Fredrikke. Kathrine Sørland om egen fødselsdepresjon. Kvinnehelsedagene 2011: Krimsjekk på kroner. N.K.S. en viktig forskningsaktør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Kathrine Sørland om egen fødselsdepresjon. Kvinnehelsedagene 2011: Krimsjekk på 500 000 kroner. N.K.S. en viktig forskningsaktør"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 2 I april 2011 I 96. årgang Flerkulturell markering av kvinnedagen Krimsjekk på kroner N.K.S. en viktig forskningsaktør Kvinnehelsedagene 2011: Kathrine Sørland om egen fødselsdepresjon

2 Velkommen som medlem Jeg velger å benytte denne anledningen til å ønske deg hjertelig velkommen som medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening. Sanitetskvinnene skal gjennom en nasjonal dugnad, under mottoet «hver tar sin», verve nye medlemmer. Det må til for å sikre at vi fortsatt skal være Norges største kvinneorganisasjon. Vi trenger mange som vil engasjere seg i våre saker slik at vi kan «gjøre en forskjell». Velkommen som leser av Fredrikke. Medlemsbladet har snart vært utgitt i 100 år. Sanitetskvinnene erkjente tidlig at man på denne måten kan nå ut med kunnskap informasjon til alle medlemmer. Slik så i dag i denne utgaven av Fredrikke vil du blant annet kunne bli oppdatert på våre nasjonale saker. Jeg håper du finner områder som ditt hjerte brenner for, som du kan engasjere deg i. Velkommen som medlem i din lokalforening. Alle som er nye medlemmer får tilknytning til den lokalforening som er nærmest der du bor. Om det ikke er en lokal sanitetsforening i din kommune, så kan du gjerne ta initiativ til at det blir etablert. Du får hjelp til dette fra fylkesorganisasjonen fra det sentrale ledd i organisasjonen. Når jeg kan bruke generalsekretærens hjørne på denne måten, så er det fordi mange sanitetskvinner allerede har vervet nye medlemmer. En stor takk til dere. Jeg håper dette kan være til inspirasjon for dere som ennå ikke har deltatt i vervedugnaden. At det jevnlig kommer inn nye medlemmer viser at det nytter at mange får ja når de spør. Og jeg tror flere vil ønske å være med i vårt fellesskap når de får vite om alle de gode sakene organisasjonen arbeider med, nasjonalt lokalt. Lykke til. Og til alle medlemmer håper dere finner sammen dere med lang fartstid de helt nye medlemmer. Denne våren har vi en kampanje som heter «Gå med meg!». Den er spesielt tenkt brukt i forbindelse med Jentebølgen, men kan anvendes som en invitasjon til å være sammen på mange arenaer året rundt. Så min oppfordring til dere alle er GÅ SAMMEN! Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR 2 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 4. april Redaktør Mona Johansen Materiellfrist nr mai Design presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge hele trykkprosessen. 6 Frivillighet i fokus Temaet for årets feiring av 8. mars var «Fra frivillighet til arbeid», om hvordan kvinner med minoritetsbakgrunn lettere kan få jobb. 12 Viktig forskning Takket være midler fra sanitetskvinnen har forskere fått «fødselshjelp» til mange viktige prosjekter. 14 Vi har ikke mannekropp Kvinnehelse på prrammet. Fødselsdepresjon Modell tv-kjendis Kathrine Sørland var med på å sette fødselsdepresjon på dagsordenen på Kvinnehelsedagene INNHOLD 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt 06 Flerkulturell 8. mars 09 Forskning: Mirjam Lukasse 12 Kvinnehelsedagene 30 Min dag i dag 32 Maiblomsten 34 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Jeg blir så hoppende glad Ny kunnskap om overspising i svangerskap Gravide kvinner som sliter på en rekke områder, for eksempel med angst, depresjon er redde for å legge på seg under svangerskapet, er mest sårbare for å utvikle overspisingslidelse under svangerskapet, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Overspisingslidelse kjennetegnes ved at man spiser langt mer enn hva andre ville gjort, samtidig som man mister kontrollen mens man spiser, opplever at man ikke klarer å slutte. Kilde: Folkehelseinstituttet Kvinneforskning, kvinnehelse, kvinnehelsedagene, Fredrikkeprisen Jentebølgen. Tenk at alt dette er ord som beskriver oss. Kvinnehelse må tas på alvor, det gjør vi sanitetskvinner. Tenk for eksempel på alle millioner av kroner vi sanitetsforeninger samlet inn i fjor. Pengene ble blant annet utdelt til forskningsprosjekter på kvinnehelse. Bare de ti siste årene har vi bidratt på forskningsfonten innen kvinnehelse med cirka 100 millioner kroner. Mine barnebarn synger sangen «Jeg blir så hoppende glad!», det gjør jeg av dette arbeidet. Ny viten kan gi oss bedre behandling bedre helse. Regjeringen satser ikke nok på kvinnehelse. Derfor synes jeg N.K.S. er viktigere enn noen gang på grunn av forskningsfondene våre. Dette må vi fortelle til neste generasjon våre medsøstre! Det betyr at vi må verve, for mye står på spill hvis vi ikke får nye medlemmer. Er vi i dagens samfunn kun opptatt av hva jeg får igjen av goder til meg selv, for å være medlem? Du får enormt mye igjen for medlemskapet. Takket være forskning på kvinnehelse får vi ny kunnskap nye behandlingsmetoder. Lokalt får du mye igjen ved at din sanitetsforening bidrar med økonomiske midler i lokalmiljøet. Detter er midler som brukere ikke hadde fått av det offentlige, men som vi ser som kan gjøre hverdagen bedre i nærmiljøet. For meg har N.K.S. vært ballasten i mitt voksne liv. Jeg har lært enormt mye gjennom å være engasjert, ikke minst nysgjerrig på alt av kurs/seminarer, som er blitt arrangert både lokalt, av fylket nasjonalt. Nylig var jeg på temamøte om «vold i nære relasjoner» her i fylket. Det var veldig lærerikt. Det er et alvorlig tema, men vi må våge å bry oss! La deg inspirere av alt det flotte vi driver med, enten det er temamøter, Kvinnehelsedagene, eller Jentebølgen. Jeg ønsker alle en flott vår! Ellen-Sofie Egeland 1. nestleder Kvinner kan minst om pensjon Kvinner vet mindre enn menn om egne pensjonsrettigheter, viser en undersøkelse Norstat har utført på oppdrag for Storebrand. Undersøkelsen viser at kvinner har dårligst oversikt over folketrygd, tjenestepensjon, privat pensjonssparing pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold. I tillegg til at kvinner har mindre kunnskap om pensjonsrettigheter, får de så utbetalt mindre i pensjon enn det motsatte kjønn. Mannlige pensjonister får i snitt utbetalt nesten kroner mer enn kvinnene, årlig. Kilde: Arbeidsmiljøsenteret Færre kvinner dør av hjerteinfarkt Nordmenn opplever sjeldnere hjerteinfarkt, færre dør av lidelsen, viser en ny studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Dødeligheten som følge av hjerteinfarkt viste en svak økning i årene, inntil Deretter har det vært en vedvarende reduksjon fra 1987 til Reduksjonen var på hele 47 prosent for kvinner i denne perioden. Kilde: dagens medisin medlemsbladet for 50 år siden Barneforening: I beretningen fra Rossebø sanitetsforening for 1960, som ble lest på årsmøte i februar, la man med glede merke til Barneforeningens regnskap. Her pleier det å møte piker til arbeidsmøtene! Slå den! Barneforeningens ledere fikk da så stor anerkjennelse for sin innsats, barna for sin trofasthet interesse for sanitetsarbeidet. På arbeidsmøtene har vi litt underholdning. Barna opptrer selv, syr broderer små duker, servietter de minste trekker ut trådene til frynsene, noen strikker klesbøyler. Barnas forskjellige arbeider blir loddet ut. Skjult arbeidskraftreserve En av tre gifte eller samboende kvinner som sto utenfor arbeidsmarkedet i årene 1988 til 2008, lot være å søke jobb fordi de ikke trodde de kunne finne en akseptabel jobb, viser en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå. De har undersøkt betydningen av motløshet for deltakelse i yrkeslivet. Resultatene tyder på at det finnes en betydelig skjult arbeidskraftsreserve blant gifte samboende norske kvinner. Kilde: Forskning.no Kilde: «Folkehelsen», april Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 5

4 kvinnedagen 8. mars Frivillighet i fokus Markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars i regi av IMDi, ble tidenes største. Dermed ble det travelt, men moro på stand for N.K.S. Her informerer Tanja Buan om SESAM-gruppa i Oslo sanitetsforening mennesker var benket til flerkulturell feiring i Folketeatret da kvinnedagen fylte 100 år. Som Norges største kvinneorganisasjon var N.K.S. medarrangør i markeringen, hvor frivillighet var tema. Tekst foto: åse toril holten Temaet for årets feiring var «Fra frivillighet til arbeid», om hvordan kvinner med minoritetsbakgrunn styrker sine muligheter til å få jobb ved å delta i frivillig arbeid. Gjennom frivillig organisasjonsarbeid får man nettverk, kompetanse, språkferdigheter selvtillit. Her ble Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) trukket fram som eksempel på en slik organisasjon, N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård talte til en fullsatt sal med kvinner, noen få menn. Vi har alltid sett nye behov i samfunnet. I dag ser vi at mange innvandrerkvinner har behov for et sosialt nettverk. Derfor har sanitetskvinnene opprettet ulike møtesteder, der kvinner med minoritetsbakgrunn møter andre kvinner, sa Nygård. Kom bind ris! N.K.S. generalsekretær trakk fram organisasjonens integreringssamarbeid med Integrerings- mangfoldsdirektoratet, Vålerenga fotball Norges Fotballforbund. Vi samarbeider blant annet om å arrangere jentekonferanser, kvinnehelsekvelder, om å integrere fotballmødrene, fortalte Nygård, som oppfordret kvinnene i salen til å bli med sanitetskvinnene. Integrering trenger ikke være komplisert. Kom bind fastelavnsris med oss! Populær stand Integrerings- mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i flere år hatt regien på arrangementet, som har kvinner med minoritetsbakgrunn som hovedmålgruppe. 6 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 7

5 kvinnedagen 8. mars forskning på kvinnehelse Vi er til stede der folk bor, oppfordrer kvinner med minoritetsbakgrunn til å bli med oss, sa generalsekretær i N.K.S., Anne-Karin Nygård (til venstre). Hun sto på scenen sammen med konferansier Asta Busingye Lydersen Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge. illustrasjonsfoto / shutterstock N.K.S. var medarrangør for femte år på rad. Organisasjonen fikk dermed en gyllen anledning til å være ekstra synlig for publikum. I tillegg til generalsekretærens sceneopptreden, stilte N.K.S med stand. N.K.S.-standen ble svært godt besøkt. Mange kvinner var interessert i å høre mer om N.K.S. sitt integreringsarbeid å få informasjon om Kvinnehelsedagene. N.K.S.-ansatte fortalte så om hva organisasjonen har bidratt med gjennom 115 år, om dagens arbeidsoppgaver. Én av dem som kom innom standen ville høre mer om N.K.S. sitt engasjement i Etiopia, var Mercey Abraham, som selv opprinnelig kommer fra Etiopia. Jeg synes det er flott at dere er med feirer 8. mars. Det er fortsatt behov for å feire den internasjonale kvinnedagen. For meg er den et symbol på frihet. I dag kan vi kvinner stå fram si vår mening. Det er verdt å feire at kvinner har samarbeidet for å nå dette målet. Årlig Overgrep får svært mange i gravide kvinner i Norge bekkenleddsplager. Barndommen Silje Korsnes én av dem. øker angsten for å føde Kvinner som har vært utsatt for psykiske overgrep, fysisk vold eller blitt seksuelt misbrukt som barn, sliter med flere plager når de går gravide, enn andre kvinner. Overgrepene øker så risikoen for at disse kvinnene er redde for å føde, heller vil at barnet skal forløses ved keisersnitt. Tekst foto: beate framdal Publikum fikk et rikt faglig kulturelt prram. Her underholder gospelkoret Traces. Dansegruppa Frikar, sangeren Samsaya, konstituert barne-, likestillings- inkluderingsminister Tora Aasland var blant dem som sto på scenen, i tillegg til sanitetskvinnenes generalsekretær Anne-Karin Nygård. Det er fortsatt behov for å feire den internasjonale kvinnedagen. For meg er den et symbol på frihet, sa Mercey Abraham, en av mange hundre kvinner som besøkte N.K.S. sin stand. Dette fremgår av doktoravhandlingen til jordmor Mirjam Lukasse. Et stykke pionérarbeid, en meget viktig undersøkelse for alle som jobber med kvinner i helsevesenet, sa 2.opponent, overlege Per E. Bjørdahl fra Kvinneklinikken på Haukeland sykehus, da Mirjam Lukasse forsvarte sin doktorgradsavhandling i det store auditoriet på Rikshospitalet, fredag 18. mars. Avhandlingen er finansiert av midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening sitt forsknings- utviklingsfond. Lukasse er til daglig ansatt på Rikshospitalet Universitetssykehus i Oslo, men undersøkelsen har hun gjort som stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Økt kunnskap Formålet med prosjektet har vært å undersøke om traumatiske hendelser i barndommen fører til økt risiko for fødselsangst, om kvinners angst for å føde som følge av tidligere traumatiske hendelser, øker risikoen for instrumentell forløsning. Erfaringen fra undersøkelsene kan brukes til å bedre svangerskapsomsorgen for den enkelte kvinne, ved å øke hjelpernes kunnskap om fødselsangst traumer som påvirker utfallet av fødselen. I tillegg er det et mål å spre opplysning om temaet til kvinner. Traumer som sitter Å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen er ikke noe som «går over» med tanke på helsekonsekvenser. Det et barn utsettes for, kan forfølge personen langt 8 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 9

6 forskning på kvinnehelse inn i voksen alder. Hos kvinner som har vært utsatt for overgrep, er det registrert en rekke symptomer, både medisinsk mentalt. Jordmor Mirjam Lukasse har i sin doktoravhandling sett på om det er noen sammenheng mellom egenrapporterte overgrep i barndommen, hvordan disse kvinnene opplever svangerskapet, ikke minst, tanken på det å føde. I undersøkelsen har hun innhentet opplysninger fra kvinner som har vært utsatt for en eller annen form for vold eller seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder. Kvinner som rapporterte én eller flere av disse typer overgrep, har blitt sammenlignet med kvinner som ikke rapporterte overgrep. Flere plager Ulike plager i svangerskapet kan som regel forklares med at dette er en del av det å være gravid. Men plagene skyldes nødvendigvis ikke graviditeten alene. Dobbelt så mange gravide som har vært utsatt for overgrep som barn, oppga flere enn syv plager under svangerskapet, sammenlignet med kvinner som ikke har vært utsatt for overgrep i barndommen. En mulig årsak er at dette er kvinner som i utgangspunktet har et høyere stress- angstnivå enn andre kvinner, sier Lukasse. Risikoen for å ha mer enn syv plager er tredoblet hos kvinner som opp gjennom barndommen har vært utsatt for både psykisk vold, fysisk vold seksuelle overgrep. Kvinner som har vært utsatt for fysisk vold, har nesten like høy risiko for plager fødselsangst som kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Vanlige plager under graviditet er halsbrann, kvalme, oppkast, leggkramper, bekkenløsning, ryggsmerter, hodepine, vann i kroppen, forstoppelse, inkontinens, urinveisinfeksjon, soppinfeksjon, svangerskapskløe utflod. Overvekt røyking I alt prosent av de gravide i studien rapporterte en eller flere av de tre typene overgrep som barn. Ifølge Lukasse er dette et tall som verken er høyt eller lavt. Blant de spurte kvinnene som meldte at de hadde vært utsatt for vold eller overgrep i barndommen, avdekker undersøkelsen at denne gruppen har flere faktorer felles enn angst for å føde flere plager i svangerskapet. En større andel av disse kvinnene røkte mer, hadde høyere alkoholinntak, lavere utdannelse, var oftere uten arbeid hadde høyere BMI, altså overvekt, enn kvinner som ikke har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep, sier Lukasse. Omsorgsbehov I sitt videre arbeid ønsker Lukasse å se på hva slags helsekonsekvenser voldtekt har for gravide fødende kvinner. Hensikten med å finne ut hvordan voldtatte kvinner opplever svangerskap fødsel, er å finne ut om disse kvinnene trenger målrettet omsorg. Til dette ønsker Lukasse å benytte data fra Den norske mor barn-undersøkelsen. Kanskje er det ikke behov for målrettet omsorg for kvinner som har vært utsatt for voldtekt, men dette vet vi ikke før vi har gjort våre undersøkelser, sier hun. Dette vil bli utført som et postdoc-arbeid, som er et stykke vitenskapelig arbeid man gjør, etter å ha avlagt sin doktoravhandling. I postdoc-arbeidet ønsker Lukasse i tillegg å gå videre med de dataene hun samlet inn til sitt doktorgradsprosjekt. Jeg ønsker så å se på om det er forskjeller i forekomsten av fødselsangst overgrep mellom de fem byene, Tromsø, Trondheim, Ålesund, Drammen Oslo, der jeg allerede har samlet data, sier Mirjam Lukasse. illustrasjonsfoto / shutterstock EU-studie Jordmor doktorgradsstipendiat Mirjam Lukasse er opptatt av omsorg for gravide fødende kvinner. Derfor har hun undersøkt hva som kan være den utløsende årsak til fødselsangst ekstra mange plager hos en del gravide kvinner. Her sammen med sin hovedveileder, Berit Schei, professor i kvinnemedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Trondheim, sanitetskvinne. Å gå i trapper er en av de største utfordringene når man har bekkenleddsmerter, sier Silje Korsnes, her tre uker før termin. Doktorgradsarbeidet baserer seg på data fra Den norske mor barn-undersøkelsen (Folkehelseinstituttet, ) data fra et EU-prosjekt der Norge deltok. Den opprinnelige norske studien «Svangerskap fødsel glede eller angst», ble del av den EUfinansiert studie med navn Bidens. Også gravide fra Belgia, Island, Danmark, Estland Sverige deltok i undersøkelsen, besvart de samme spørsmålene som de vordende norske mammaene. I Norge er studien gjennomført ved følgende fem sykehus: Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Rikshospitalet, Ålesund sykehus Buskerud sykehus HF. I Norge var svarprosenten for Bidens undersøkelsen på 50 prosent. 10 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 11

7 kvinnehelsedagene 2011 N.K.S. er en viktig forskningsaktør Sanitetskvinnene var de første til å satse på kvinnehelse har vært pionerer på dette området, sier professor i kvinnehelse, Berit Schei, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Det medisinske fakultet i Trondheim. berit schei Født: 1950 Berit Schei er den første professoren i kvinnehelse ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim i Hun er overlege i gynekoli i en bistilling ved Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital. Schei var en av pionerene i arbeidet med å opprette krisesentre, hun har arbeidet som lege på frivillig basis ved flere sentre. Hun har så deltatt i internasjonalt krisearbeid for traumatiserte kvinner i Libanon, Bosnia Kosovo. I 2008 ble hun tildelt Karl Evang-prisen på kroner for sin innsats for å forebygge vold mot kvinner barn. Komiteen som deler ut denne prisen er oppnevnt av Statens helsetilsyn. Hun har blant annet skrevet boken «Kvinner lider menn dør». Schei har så vært hovedveileder for flere doktorsgradsstipendiater. TOPP Garanti Garantert Tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen billig strøm! Hun sier at etter hvert har så andre organisasjoner tatt opp enkelte tema innen kvinnehelse, eksempelvis Landsforeningen for hjerte- lungesyke som har tatt opp kvinnehjerter. N.K.S. har vært inspirasjonskilde for andre for fått dem til å se viktigheten av å fokusere på kvinnehelse. Sanitetskvinnene har tatt fatt i viktige helsespørsmål for kvinner på mange områder, sier professor Schei. Mens kvinnene i vårt naboland Sverige er til godesett med øremerkede midler over statsbudsjettet, som skal brukes til forskning på kvinnehelse, har ikke norske kvinner en slik «post» på budsjettet. Norsk Forskningsråd har ikke et eget forskningsprram på kvinnehelse, men Forskningsrådet gir midler til enkelte kvinnehelseprosjekter. Det at N.K.S. har en kvinneprofil på sin forskningsstrategi gjør at organisasjonen har blitt en pådriver overfor andre organisasjoner de bevilgende myndigheter, sier Berit Schei. Verdifull fødselshjelper Ifølge Schei kan man takke N.K.S. for at mange forskningsprosjekter har sett dagens lys. De midler sanitetskvinnene gir til prosjekter, utgjør en verdifull fødselshjelp, fordi dette bidrar til at forskerne kommer i gang. N.K.S. støtte har vært avgjørende for at doktorgradsprosjekter har blitt igangsatt at det har fortsatt som postdocarbeider med støtte fra Forskningsrådet. Uten N.K.S. bevilgning som fikk forskeren i gang med arbeidet sitt, hadde man ikke hatt et doktorgradsarbeid å arbeide videre med. Dette er styrken til N.K.S., poengterer professor Schei. En av Norges fremste eksperter på fødselsdepresjon, lege forsker Malin Ebhard Gran, fikk i sin tid midler fra sanitetskvinnene til sitt doktorgradsarbeide om fødselsdepresjon. Kunnskap koster Å forske koster, utvikling forebygging koster. Kunnskap nyutvikling kommer ikke av seg selv. Noen må tørre å satse. N.K.S. gir årlig rundt ti millioner kroner fra egne fond til forskning utvikling. For forskerne er dette kjærkomne tilskudd, siden det er få kilder å hente penger fra. Forskningsrådet gir av til øremerkede midler til forskning på kvinnehelse, det er man jo glad for. Helseregionene har få midler å avse til kvinnehelse, men det kommer av til noen små drypp. Universitetssykehusene har ikke egne forskningsmidler. Selv om jeg er ansatt som forsker, har jeg ikke eget budsjett. Jeg har tilgang til PC telefon, men ikke en krone til å forske for. Skal jeg eller mine kolleger forske på kvinners helse, er vi helt avhengige av bidrag fra eksempelvis sanitetskvinnene, sier Schei. Hun berømmer sanitetskvinnene for å være sultne på å få kunnskapen fra forskningsprosjektene tilbake til organisasjonen. Noe som så er meningsfullt for forskerne. N.K.S. er aktiv i å innhente kunnskap fra sine forskere for å nyttiggjøre seg denne videre i sitt arbeid for andre, sier professor i kvinnehelse, Berit Schei. Professor i Kvinnehelse, Berit Schei, berømmer sanitetskvinnene for å gi penger til forskning. Organisasjonen har vært pioner på dette området, sier hun. Spesialtilbud på strøm til medlemmer i N.K.S. - Norske Kvinners Sanitetsforening. Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/sanitetskvinnene eller ring oss på Professor i Kvinnehelse, Berit Schei, berømmer sanitetskvinnene for å gi penger til forskning. Organisasjonen har vært pioner på dette området, sier hun. 12 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 13

8 kvinnehelsedagene 2011 Samlet for kvinners helse Kvinnehelsedagene 2011 Med Kvinnehelsedagene 2011 ønsket N.K.S., i samarbeid med Tryg Forsikring, Norges Forskningsråd Norsk sykehus- helsetjenesteforening (NSH), å sette kvinnehelse på dagsordenen både faglig politisk. Kvinnehelsedagene i Oslo Kongressenter startet med en fag- forskningspolitisk dag, fredag 1. april, en åpen publikumsdag lørdag 2. april. Hvordan skal vi få satt kvinnehelse på dagsordenen? Dette var ett av spørsmålene som ble diskutert under Kvinnehelsedagene Norske Kvinners Sanitetsforening samlet 150 personer til fag- forskningspolitisk dag med tema kvinnehelse. Tekst: Alexandra Lindvik foto: Per-Åge Eriksen På historiens første kvinnehelsedager, i regi av N.K.S., hadde nær 150 forskere, fagfolk, politikere, sanitetskvinner andre møtt frem på Oslo Kongressenter for å debattere hvordan man skal få satt kvinnehelse på agendaen i Norge. Dette er første gang vi arrangerer Kvinnehelsedagene. Disse dagene er en nyskapning som skal bli et årlig arrangement, sa generalsekretær i N.K.S., Anne- Karin Nygård, da hun fredag 1. april åpnet Kvinnehelsedagene I 115 år har N.K.S. satt kvinnehelse i fokus. Allerede i 1916 opprettet sanitetskvinnene et forskningsfond for kreft. Som et ledd i arbeidet for en bedret folkehelse har N.K.S. gitt langt over 100 millioner kroner i økonomisk støtte til forsknings- utviklingsprosjekter de siste 15 årene. Hvert år samler foreningen inn mellom 8 10 millioner kroner til forskning utviklingsarbeid på kvinnehelse ulike prosjekter som dreier seg om kvinners livsvilkår. Kvinnehelsedagene er en markering av vår mangeårige satsing på kvinnehelse, fortalte møteleder forskningsansvarlig i N.K.S., Elisabeth T. Swärd. Trenger vi et kjønnsperspektiv på helse? Hvorvidt det faktisk trengs et genusperspektiv på helse, sykdom medisin var første post på prrammet. Kjønnsperspektiv på helse, behovet for dette, ble ettertrykkelig bekreftet av både Karolina Kublickiene, gynekol, fødselslege seniorforsker ved Karolinska Institutet i Stockholm, Øystein Gullvåg Holter, professor i maskulinitets- likestillingsforskning ved UiO. Også Berit Schei, Norges første professor i kvinnehelse ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, understreket at et kjønnsperspektiv på helse er helt avgjørende. Karolina Kublickiene trakk fram hjerteproblemer hos kvinner som et eksempel på hvorfor det er viktig å ha et kjønnsperspektiv på helse medisin. Hjertesykdom er nå den hyppigste dødsårsaken blant kvinner i Norge, men symptomene skiller seg fra mannens, diagnosesetting behandling er i all hovedsak tilpasset menn. Det er stor kunnskapsmangel om kvinners Det var et nesten fullt auditorium på den fag- forskningspolitiske dagen under Kvinnehelsedagene. Hvordan får vi satt kvinnehelseforskning på dagsordenen? Dette var temaet som ble tatt opp i en spennende paneldebatt. Fra venstre: møteleder Anbjørg Sætre Håtun, Sonja Sjøli (H), Kari Henriksen (Ap), seniorforsker Karolina Kublickiene, professor i kvinnehelse, Berit Schei, likestillings- diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Mari Kristine Nes. 14 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 15

9 kvinnehelsedagene 2011 hjertesykdom i dagens helsetjeneste. Øystein Gullvåg Holter påpekte at likestilling er en viktig, men oversett faktor for god helse. Med utgangspunkt i prosjektet «Likestilling livskvalitet 2007» viste han at både kvinner menn opplever at det å leve i et likestilt parforhold gir bedre livskvalitet. I sitt foredrag påpekte Berit Schei at manglende kvinneperspektiv i forskningen kan føre til at kvinners lidelser blir oversett misforstått. Dessverre er mange av kvinners lidelser «lavstatus»- sykdommer. Derfor er det nødvendig med egen satsning på kvinnehelse. Pirk i maktstrukturene Sammen med politikerne Sonja Sjøli (H) Kari Henriksen (Ap), likestillings- diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Mari Kristine Nes, fortsatte Berit Schei Karolina Kublickiene dagen i en paneldebatt om hvordan man skal få satt kvinnehelseforskning på dagsorden, hvilke rammebetingelser er nødvendige hva som må til i Norge. NRK-profil helsejournalist Anbjørg Sætre Håtun, som selv opplevde å få brystkreft i en alder av 31 år, ledet debatten mellom de seks engasjerte kvinnene salen. Flere av paneldeltagerne mente at kvinnehelsen er lavt prioritert, fordi den har lav status i samfunnet. Politikerne kan gi midler til bestemte prosjekter, men både de forskerne må være modige. De må tørre å si at det er maktpersoner som synes det er mindreverdig å forske på kvinnehelse. Man må tørre å pirke i maktstrukturene med hensyn til hva som skal ha verdi innen forskningen, oppfordret panelet. Panelet diskuterte ulike måter å heve kvinnehelsens status på. Hjerte-karfeltet er et høyprestisjeområde der man i forskningen på kvinnehjerter kan trekke veksler på feltets allerede eksisterende prestisje. På områder som oppfattes som «lavprestisje», bør man benytte seg av tverrfaglighet for å løfte statusen. Konkrete samarbeidsprosjekter er en mulig løsning, mente panelet. Øremerkede midler Ett av spørsmålene som kom opp under debatten, var hvorvidt forskning på 16 Fredrikke nr. 2 / 11 kvinnehelse skal skje i egne prram, eller om kvinnehelse skal være en del av alle forskningsprram. Meningsutvekslingen mellom de engasjerte paneldeltagerne smittet over på publikum, som bidro med en mulig løsning alltid å inkludere begge kjønn i all forskning, å begrunne det særskilt i de tilfeller man skulle velge å kun fokusere på ett kjønn. En annen mulig løsning som ble foreslått, var å fokusere på områder som bare rammer kvinner, eller som rammer kvinner oftere enn menn. Av konkrete tiltak for å heve kvinnehelsens status, ble øremerking av midler trukket fram som en mulig løsning. Også partnerskap mellom ulike aktører ble foreslått. Samarbeid fører til at organisasjoner kan utrette mer enn den enkelte klarer alene. Kvinnehelse i politikken Under debatten ble det påpekt at det er gjort en god del politisk for å styrke forskningen på kvinnehelse, herunder Kvinnehelsestrategien, som ble vedtatt i Mye av utfordringen ligger i å få dette implementert i praktisk helsepolitikk, mente panelet. Siden 2009 har N.K.S. hatt et stadfestet krav om et eget forskningsprram for kvinnehelse, påpekte en engasjert Anne- Karin Nygård, da debatten nærmet seg slutten. Generalsekretæren oppfordret panelet til å stå sammen om å kreve at kvinnehelseforskning settes på dagsorden. I den første Soria Moria-erklæringen Dessverre er mange av kvinners lidelser «lavstatus»- sykdommer. Derfor er det nødvendig med egen satsning på kvinnehelse. Berit schei stod det at regjeringen ville gå sammen om et prram for forskning på kvinnehelse. Jeg regner med at vi blir tatt godt i mot om Sanitetskvinnene dere i panelet går sammen til Stortinget til høsten for å kreve dette, avsluttet generalsekretæren til applaus fra salen panelet. Seniorforsker Karolina Kublickiene trakk fram hjerteproblemer hos kvinner som et eksempel på hvorfor det er viktig å ha et kjønnsperspektiv på helse medisin. Neste år ser dere resultatene Kvinnehelsedagenes første dag ble avsluttet med forskningsnytt på kvinnehelseområdet. Og igjen, med basis i et kjønnsperspektiv, presenterte Petter Kirkeby Risøe Line Kristin Johnson forskningsresultater fra sine doktorgradsprosjekter. De har sett på kjønnsforskjeller henholdsvis innen autoimmun sykdom inflammasjon kjønnsforskjeller i matvarevalg vitamin D-mangel hos sykelig overvektige. Doktorgradsprosjektene bekrefter at det er viktig å ha fokus på kjønnsdimensjonen for å finne resultater som gir ny kunnskap, som gagner kvinner. Kvinnehelsedagenes fag- forskningspolitiske dag resulterte i mange gode forslag til hvordan vi kan skape endringer for å fremme kvinnehelseperspektivet. Til tross for at debattantene hadde ulik oppfatning av hvordan dette skal gjøres, var enigheten stor om at det kreves økt fokus på kvinnehelse i tiden fremover. Det er sagt at kvinner har mindre vilje til å ta risiko enn menn. Dette stemmer ikke for Sanitetskvinnene. Vi tok sjansen, dette er bare første dag av vår nye satsing, Kvinnehelsedagene. Kom tilbake neste år, da skal dere få høre resultatene, avsluttet generalsekretær Anne-Karin Nygård. Prøv vår nye prisberegner Du kan raskt enkelt finne ut hvor mye det koster å forsikre det du er glad i. Medlemskapet ditt hos Norske Kvinners Sanitetsforening gir deg ekstra gode priser hos Tryg. Du finner prisberegneren på - hvis du velger å bestille forsikring, ringer vi deg bekrefter kjøpet. Finn din pris på 1-2-3! Bruk medlemsfordelene dine Tryg Norske Kvinners Sanitetsforening samarbeider om forsikringer. Gjennom medlemskapet ditt får du inntil 22 prosent rabatt på private skadeforsikringer, samt andre fordeler. Ring oss så gjerne på grønt nummer , så hjelper vi deg med å velge forsikringer som passer dine behov.

10 kvinnehelsedagene 2011 Med rett til å leve et godt liv Ingen blir i godt humør av bare å sitte stille, sa Kari Jaquesson fikk liv i salen. Dette er noe av det viktigste jeg har vært med på! Slik oppsummerer generalsekretær Anne-Karin Nygård sanitetskvinnenes nye storsatsing Kvinnehelsedagene. Både forskere, mediekjendiser, sanitetskvinner, samfunnsdebattanter publikum brukte helgen til å snakke lære om helseveien til et godt liv. Tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen 250 kvinner menn i salen under den åpne dagen 2. april viste at det er behov for at kvinners helse settes på dagsorden. Det skal ikke så mye til som man ofte tror. Med litt fysisk aktivitet, gode venner troen på at du er god nok, er du et langt stykke på veien til god helse. Det igjen gir god livskvalitet, lød ekspertenes råd. Rådene fra noen av landets mest etterspurte samfunnsaktører innen trim helse ble servert i en innpakning som ga klappsalver fra salen. Livet handler om å leve. Trimdronning Kari Jaquesson mener at livet leves gjennom armer ben. Kroppen er ikke noe du har. Den er det du er. Kroppen er fantastisk. Selv når du bare puster tilfører du kroppen noe den trenger, nemlig oksygen. Alt det du velger å gjøre virker inn på hver eneste celle, ikke bare i dag, men så for alle de årene som kommer. Mange får livsstilssykdommer i alt for ung alder, sa Kari Jaquesson. Gla hormoner Trimdronningen nøyde seg ikke med at folk satt stille hørte på, men fikk salen opp av stolene. Til musikk var publikum med på et spesialdesignet aerobicprram som kan utføres på et område på 50x50 centimeter. Mer skal det ikke til for at du skal kunne bevege deg. Å sitte stille gagner verken kroppen eller humøret. Bruker du kroppen, produserer den hormoner, hormoner er godt humør. Nøkkelen er bevegelse. Når reiste du deg sist opp etter tre timer i tv-stolen sa: Nå ble jeg energisk? lød spørsmålet til salen. 18 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 19

11 kvinnehelsedagene 2011 mener legen. Han minnet om at 95 prosent av hverdagssykdommene blir helbredet at kroppen selv. Queendom sørget for en forrykende avslutning på en god dag. Danskenes nasjonalmaleri er et bilde av mennesker rundt et dekket festbord. Vi nordmenn har Skrik, sa Jørgen Skavlan. Det skal ikke så mye til. Går du 19 trappetrinn fem ganger i uken i 48 uker, tilsvarer dette at du har gått opp Galdhøpiggen. Når ble det egentlig helt normalt å gå inn i et slags skap som frakter deg to etasjer opp, fortsatte hun. Hun understreket at kondisjon styrke gjør deg yngre enn alderen din. Rike syke Hele landets fastlege fra Puls på NRK, Jørgen Skavlan, mener at de fleste er friske nok for livet, at god helse handler om hvordan du oppfatter din egen tilstand. Jeg har pasienter på 80 år med høyt blodtrykk titanhofte, som opplever at de har god helse. Også har jeg menn på 40 år som trener på Sats tre dager i uken, men helsen er det visst dårlig stelt med, fortalte Skavlan. Han viste til undersøkelser som er gjort i flere europeiske land, der folk er spurt om helsen sin. Ingen har så mye dårlig helse som oss, ingen har så mange vondter. Vi er rike, mette gamle, har dobbelt så mange vondter som italienere, dansker engelskmenn, sa Skavlan. En stor undersøkelse viser at de som lever kortest er lykkeligst. Det er visst ikke bare for nordmenn at det er deilig å være i Danmark, det er deilig for danskene så, viser en stor undersøkelse fra Århus i Danskenes nasjonalmaleri viser voksne barn rundt et festdekket bord med mat vin i en hage. Norges nasjonalmaleri er et Skrik, sa Skavlan. Og hvis han fikk bestemme, ville hovedmedisinen for pasientene hans vært mer aktivitet sammen med andre. Italienerne bruker 90 minutter rundt middagsbordet. Irene engelskmennene har sine puber der de får tømt seg for alle dagens hendelser, fremholdt han. Da er det ikke er rart vi har mye vondt, Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, råder folk til å leve livet ikke jakte på det perfekte. Lev livet! Professor i sosialmedisin markant samfunnsdebattant, Per Fugelli, er kjent for å banne i kirken. Hans beste helsetips er rett slett å leve livet. Tittelen på hans foredrag var: «Licence to live». Min bekymring er at leger helseopplysere prøver å innbille oss at vi er bare kropp, glemmer at vi så har et åndsliv sjel. Vi har stolthet, skam trivsel som så påvirker helsen vår, sa Fugelli. Han advarte mot det han kaller for helsisme. Helsisme er jakten på det perfekte, behovet for å beskytte oss. Begge disse temaene er mediene flinke til å fokusere på. En sommer jeg var på Røst var det nydelig sol i flere dager. Første dagen var det bildet av sola på førstesiden av avisen med tittelen «Drømmesommer». Tredjedagen var oppslaget «Kreftsommer». Da jeg kom hjem til Jæren tok meg en fin tur langs hvite strender, kunne Dagbladet opplyse at et stoff i jgeskoene mine kunne eksplodere, sa Fugelli. En viktig «medisin» til god helse, etter Fugelli sin mening, er selvrespekt å bli sett på med respekt av andre. Tre konfirmanter på Røst ble spurt om hva som var viktigst for dem for å ha det godt i livet. De svarte: «Å bli sett godtatt som meg». Derfor er det viktig å bekjempe rasisme når man jobber for at folk skal få en bedre helse. Ikke å bli godtatt er spesielt Et nei er et nei. Det er kvinnen som bestemmer over egen kropp, ikke partner, kultur, fordommer, myter eller religion, sa Kari-Janne Lid, leder av sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt. Min bekymring er at leger helseopplysere prøver å innbille oss at vi er bare kropp, glemmer at vi så har et åndsliv sjel. per fugelli farlig for unge mennesker. De tenker at de ikke kan være med fordi det er en feil med dem, sa Fugelli. Han operer så med et «helsegrunnstoff» som heter «god nok». Noen prøver å innbille oss at vi skal ligne et glansbilde uten flekker, dette er en farlig norm. Lar vi oss forføre av den, blir vi alle misfornøyde med oss selv. Hvert menneske må lete etter sitt eget «nokpunkt», sette noen modige grenser med Det er viktig for oss kvinner å vite hvordan vi kan ivareta vår egen sikkerhet. Det gir oss trygghet selvtillit, noe som er viktig for helsen vår, sa Mery Jakubowicz, som her lærer av Inger Sigfus fra Aikido hva du kan gjøre når noen angriper deg bakfra. utgangspunkt i det, sa Fugelli. Et annet helsegrunnstoff er, i følge Fugelli, tilhørighet. Vi må være trygge i flokkene våre, sa han, siterte fra boken «Den fremmede» av Albert Camus, fransk forfatter filosof, som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i Vi går sammen utfor stupet (fødselen), vi faller (livet) mot avgrunnen (døden). Vi har bare en ting å gjøre det er å rekke hverandre hendene bry oss om hverandre, avsluttet Fugelli. Nettvett er viktig når du «goler» for å finne ut mer om helsen din. Sjekk alltid kildene, rådet redaktør Øystein Eiring fra Helsebiblioteket.no. Dette var et fint arrangement, mye å lære. Neste år skal jeg få med meg mange flere som så vil ha glede av Kvinnehelsedagene, sa Benter Adiambo Ombsway fra Paw. Her sammen med Anne-Karin Nygård, generalsekretær i N.K.S. Regine Adhade, president i PAW, som står for Pan African Women Association. Hos Tryg kunne du få sjekket blodtrykket BMI (kroppsmasseindeks) av sykepleiere. Det er en stund siden jeg sjekket blodtrykket, men det var bra. Det samme var min BMI, konstaterte Grete Simonsen. 20 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 21

12 kvinnehelsedagene 2011 Du må tørre å leve De små eventyrene er samlet i glass ramme, er her i trygge hender hos organisasjonsleder Sølvi Lundgaard i N.K.S. Vær observant på egen kropp, men ikke få helseangst, lød rådet fra fastlege Marte Walstad til publikum på Kvinnehelsedagene. Det er viktig at kvinner er observante på egen kropp, men vi må tørre å leve, råder Marte Walstad, fastlege spesialist i allmennmedisin. Walstad er så medlem av N.K.S. sitt kvinnehelseutvalg. Tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen Hun advarer kvinner mot å utvikle helseangst. Det er en balansegang mellom det å være observant å bli bekymret, sier Walstad. Én ting er å følge med på kroppen sin, men en annen sak er å gå rundt bekymre seg for at en kan bli syk. Ved å følge litt med, kjenne sin egen kropp så kan du unngå å komme i den situasjonen at du skulle ha oppsøkt fastlegen din lenge før. Det er pasienter som kommer for sent til lege, da de har gått litt for lenge. I begynnelsen kan tilstanden ha vært ufarlig, men så har den fått utvikle seg til en alvorlig sykdom, sier Walstad. Livskvalitet Hun understreker viktigheten av å leve livet med livskvalitet. Vi må tørre å leve stole på at vi er friske når vi føler oss friske. Føler du deg frisk holder du deg friskere lenger dette gir styrket livsløp, helsefølelse velvære, sier Walstad. Når noe uvanlig skjer, skal du gå til fastlegen din. Et eksempel kan være blod i avføringen. Dette er ikke normalt, men trenger heller ikke å være farlig. Det er en uvanlig ting som gjør at du bør oppsøke fastlegen din, for å få det sjekket. Blod i avføringen kan være en sprukket hemoroide, noe som er ufarlig men det kan så være et symptom på noe som er alvorlig. En person som pleier å være plaget med hemoroider, vil ikke se på blod i avføringen som noe uvanlig. Hun har hatt det før, sier Walstad. Gode råd Som fastlege har ikke Walstad noe inntrykk av at alderen bestemmer om kvinner er flinke til å oppsøke lege. Dette går heller på utdanningsnivå, sosial klasse om man har orden på livet sitt. Pasienter som strever med livet sitt, er i en gruppe som har høyere risiko for å komme for sent til fastlegen er blant dem som kommer når det kan være for sent. Hos noen har det å gå til lege å gjøre med innlært adferd hjemmefra, sier Walstad. Mye er gjort for helsen på livskvalitetens konto hvis du bare er våken oppmerksom på det selv. Du trenger ikke å avsette én dag i måneden til egen helsesjekk. Vi vasker oss hver dag vi dusjer, da kjenner vi jo etter hva som er unormalt, for eksempel med tanke på klumper i brystet. Daglig tar vi så en titt i speilet, slik at vi følger med på hva som ser vanlig ut. Er du i fysisk aktivitet et par ganger i uken, vil du jo oppdage om du plutselig en dag blir fortere tungpustet eller får smerter i brystet. Raske vekttap merker en på klærne, sier Walstad. Fastlegens helseavtale Søk lege: Hvis du er trett slapp over flere uker. Ved uventet ufrivillig vekttap. Dersom depresjon eller angst hemmer deg i daglige aktiviteter eller vedvarer over tid. Ved uventet tungpustethet slapphet. Plager som bør diskuteres med legen: Uforklarlig slapphet/tretthet Uforklarlig vekttap Uforklarlig feber Uforklarlig tungpustethet Blod i oppkast, i hoste eller urin Uventet blødning fra skjede eller endetarm Endrede føflekker sår som ikke gror 22 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 23

13 Når livets opptur kvinnehelsedagene 2011 blir en nedtur Negative tanker knyttet til det å få barn er kanskje et av våre siste tabuer. Modell mamma, Kathrine Sørland, valgte likevel å stå fram. Det var tøft deprimerende, jeg trodde ikke det ville gå over. Det er jo nettopp det som gjør det depressivt, det at en ikke ser at ting går over. Kathrine sørland Tekst: åse toril holten foto: per-åge eriksen Åpenhjertig delte modell tv-kjendis, Kathrine Sørland, hvordan det var da verden raste sammen i en tid hun skulle gløde av babylykke. Jeg følte ikke morskjærligheten. Alle sa at «den kommer når du holder ham i armene dine». Men den kom ikke. Jeg følte meg ensom maktesløs, at jeg mistet kontrollen. Jeg vil ikke kalle det ordinær fødselsdepresjon, men jeg hadde mange av de samme tankene, sier Kathrine Sørland. I 2008 ble hun mamma for første gang, men de gode følelsene uteble. Jeg husker jeg var ute gikk, etter at jeg var blitt i litt bedre fysisk form etter fødselen. Bestevenninna mi ringte meg spurte hvordan det gikk. Jeg sa «jo, jo, det går bra». Men det gjorde jo ikke det. Hun hadde to barn selv. Jeg var litt skamfull over å si at jeg følte meg trist. Ikke en gang mannen min visste om tankene mine i begynnelsen, forteller 31-åringen. Blant verdens vakreste N.K.S. delfinansierer et unikt prosjekt for å forebygge fødselsdepresjoner via en nettbasert løsning (se egen sak). I den forbindelse var fødselsdepresjoner tema da N.K.S. arrangerte Kvinnehelsedagene i april. Kathrine Sørland fortalte om hvordan hun opplevde tiden etter fødselen. Hele Norge har nemlig fått vite at prramlederen, den tidligere missedeltakeren, ikke var så lykkelig som det kunne se ut til fra utsiden. Dette kommer vi tilbake til. Men først skrur vi tiden litt tilbake. London, Verdens vakreste kvinne skal kåres i skjønnhetskonkurransen «Miss World». På scenen står en 22 år ung kvinne fra Sola. Kathrine Sørland når ikke helt til topps, men får fjerdeplassen i konkurransen, som blir TV-overført i 142 land. Året etter blir hun TV-vertinne for Hallvard Flatland i Casino. To år etter «Miss World» 24 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 25

14 kvinnehelsedagene 2011 merende, jeg trodde ikke at det ville gå over. Det er jo nettopp det som gjør det depressivt, det at en ikke ser at ting går over. Jobbet seg ut av det Men alt går over, så for Kathrine Sørland. Vendepunktet kom seks uker etter fødselen, da hun kom i gang med en TV-innspilling. Jeg grudde meg. Jeg slet med å få til ammingen, men følte jeg ikke hadde noe annet valg enn å ta jobben, om jeg fortsatt skulle være attraktiv på jobbmarkedet. TV3 var verdens snilleste tilrettela jobben for meg. Men jeg ville nok ikke ha gjort det samme i dag. I ettertid innser jeg jo at det er en grunn til at mødre er hjemme med barna det første leveåret, sier Sørland. Samtidig ble jobben det som gjorde at hun etter hvert begynte å tenke mer positivt. Jeg så at jeg fortsatt kunne gjøre en jobb, så med barn. For meg var det viktig å få den erkjennelsen. En forferdelig krasjlanding Slik betegner forsker Kari Slinning det å få en fødselsdepresjon. Men det finnes tegn du kan se etter, det finnes hjelp å få. Psykol forsker Kari Slinning har fødselsdepresjon som fagfelt. Modell Kathrine Sørland slik vi er vant til å se henne. Men så mennesker som er født med et pent ytre, kan ha tunge tanker på innsiden. Pressefoto får hun ellevteplassen i «Miss Universe». Senere går det slag i slag. Hun blir prramleder for TV3, tar flere modelloppdrag, åpner driver sin egen brudesalong i Oslo blir redaktør for et bryllupsmagasin. Hun er en offentlig person. På vei til sitt eget bryllup i Stavanger domkirke trodde hun det hadde skjedd en ulykke, da hun så hvor mange folk som hadde samlet seg i sentrum. Det var ingen ulykke. Hundrevis av mennesker hadde møtt fram for å få et glimt av bruden på hennes lykkelige dag. Avkall på frihet Folk forventet nok at hun skulle være svært lykkelig da hun ektemannen Andreas Holck ble foreldre til lille Leon. Men missen følte seg miserabel etter fødselen. Hun tenkte at det går over, siden de første dagene etter en fødsel pleier å være veldig følelsesladde for mange mødre. Men de triste tankene forsvant ikke. Jeg hadde vært selvstendig næringsdrivende hele mitt voksne liv, hadde følt meg veldig fri som min egen herre. Da jeg fikk Leon, var jeg redd for at jeg ikke ville få noen jobber de neste 18 årene. Jeg følte meg gammel utdatert, trodde ingen ville ha med lenger, sier Sørland, legger til: Jeg var vant til å ha kontroll, men nå hadde jeg en baby som bestemte alt, til med når jeg kunne dusje. Jeg følte at jeg hadde gitt avkall på all frihet, at han ville styre livet mitt. Det var tøft depri- Stor respons Livet med Leon ble bedre etter hvert. Det er en stor forandring for alle å bli mor. Noen takler det bedre enn andre. Samtidig må jeg understreke at jeg hadde fantastisk støtte i mannen min, som tok ansvar da jeg ikke turte. Flere tusen kvinner blir hvert år deprimerte eller nedstemte etter å ha født. Kathrine Sørland ble en av dem, i et intervju i 2009 nevnte hun for første gang at hun følte det litt trist å bli mor. Rett etter jeg hadde sagt det, tenkte jeg «hva sa jeg nå»? Men hvorfor skulle jeg ikke si det? sier Sørland, som senere ble kontaktet av flere medier. Jeg fikk stor respons følte meg ikke lenger alene om å ha hatt slike tanker, sier Sørland, som ønsker at alle vordende mødre får en samtale om være nedstemt i forbindelse med fødsel. Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg allerede før fødselen, at det er helt normalt at man kan føle seg både ensom, maktesløs uten kontroll etter fødselen. Dessuten at noen hadde fortalt meg at det går over. For det gjør jo det. Man må lære å bli tre, i stedet for to, i en familie, man må lære seg å bli glad i et lite menneske. Det er jeg nå. Tekst: åse toril holten foto: per-åge eriksen Den gledesløsheten man føler etter fødselen, sett i forhold til de forventningene en gjerne har i svangerskapet, oppleves for mange som en forferdelig krasjlanding, sier forsker psykol Kari Slinning. Hun har blant annet fødselsdepresjoner som spesialområde, hun er fagkonsulent for internettprosjektet som N.K.S. Changetech samarbeider om (se egen sak). Slinning beskriver de vanligste symptomene på fødselsdepresjon slik: Moren opplever ofte tristhet håpløshet. Hun føler en uro, hun gråter mye. Hun mister interesse for det meste rundt seg, så babyen. Slinning mener at dette kan få fatale konsekvenser, om depresjonen vedvarer: Flere studier dokumenterer hvor viktig det er at spedbarnet får følelsesmessig omsorg. Et barn trenger følelsesmessig næring like mye som mat. Skyld skam Mellom norske kvinner, eller flere enn én av ti nybakte mødre, får fødselsdepresjon årlig. Symptomene er gjerne de samme som ved en vanlig depresjon, ved at moren for eksempel overspiser, ikke har matlyst, sover veldig mye eller veldig lite. Det som skiller en fødselsdepresjon fra en vanlig depresjon, er at den er knyttet til barnet. Derfor er så fødselsdepresjon forbundet med mye skyld skam. Moren føler hun er forpliktet til å ha positive følelser overfor sitt eget barn, sier Slinning. I de første dagene etter en fødsel blir mange mødre lett beveget. På folkemunne blir dette kalt barseltårer, som mellom fem åtte av ti nybakte mødre opplever. Mye tyder på at dette er en hormonell situasjon, som går fort over. Vedvarer derimot gråtingen følelsen av å være nedfor, kan det være en fødselsdepresjon, forklarer Slinning. Mellom norske kvinner, eller flere enn én av ti nybakte mødre, får fødselsdepresjon årlig. Ikke vent Hva skal en ektemann, en mamma eller en venn si til en mor dersom man tror hun sliter? Kari Slinning mener det er best å trå varsomt: Kanskje kan man si noe sånt som at «det ser ut som om du ikke har det så bra. Jeg ser endring hos deg. Stemmer det?». Sier du det på en omsorgsfull måte, har du ikke sagt at vedkommende er sånn, men at det er du som oppfatter det slik, forteller Slinning. Hun oppfordrer mødrene til selv å ta grep dersom de ser symptomene. Grip fatt i problemene, slik at de ikke får utvikle seg. Ikke vent til de stikker dypere, råder hun. I de nye retningslinjene for svangerskapsomsorg står det eksplisitt at jordmor, eller fastlege, skal spørre om du har hatt en depresjon tidligere. I så fall skal det iverksettes forebyggende tiltak. Det er så helsesøsters plikt å finne ut hvordan det er med den som har født. Er det ikke så bra, kan fagpersoner støtte eller henvise videre. Illustrasjonsfoto / shutterstock 26 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 27

15 kvinnehelsedagene 2011 Norske Kvinners Sanitetsforening har gitt penger til et unikt, internettbasert prram som skal forebygge fødselsdepresjoner. Unikt forebyggende Fødselsdepresjonsprosjekt Tekst: åse toril holten foto: per-åge eriksen Prosjektet, som så har mottatt økonomisk støtte fra Stiftelsen Scheibler, er i følge Elin Olsen helt unikt. Det har så tidligere vært utviklet nettbaserte løsninger som skal forebygge depresjon, men ikke fødselsdepresjon, forteller Olsen i Changetech. De har spesialisert seg på å kombinere vitenskapelig dokumentert psykoli digitale medier, for å utvikle selge produkter tjenester som kan bidra til at mange får et bedre liv. Forsker psykol Kari Slinning er en av dem som har vært med på å gi prrammet faglig innhold, sammen med flere andre fagfolk på området. Det er ganske mange kvinner som er rammet av fødselsdepresjon. I tillegg vet vi at kvinner i dag er aktive på nettet. Der finnes det utrolig mye informasjon på området, men langt fra alt er kvalitetssikret. Informasjonen kan være direkte misvisende, det er skremmende. Derfor er det viktig med et nettbasert prram som er faglig forankret, sier Slinning. Prrammet er ment for alle gravide barselkvinner. Kvinner kan bruke prrammet på lik linje med selvhjelpsbøker. Det finnes enorme mengder med informasjonstilbud til nybakte mødre. Forskjellen her er at all informasjon er faglig forankret, skrapt ned til essensen av hva du trenger å vite, forklarer Olsen, som understreker at prrammet ikke er ment som behandling. De som har alvorlig fødselsdepresjon, blir gjerne fanget opp på helsestasjonen, som gjennomfører screening. Dersom prrammet oppdager svar som tyder på at vedkommende er i faresonen for å få fødselsdepresjon, kommer informasjon om at vedkommende bør søke profesjonell hjelp. Prrammet er lagt opp slik at kvinnene kan bruke det jevnlig fra cirka uke 20 i svangerskapet, til cirka tre måneder etter fødsel. Planen er at det skal tilbys alle kvinner som får barn i Norge, hvert år. Vi er helt i sluttføringen av selve prrammet. Deretter skal det testes ut av kvinner i målgruppen, som rekrutteres via helsestasjoner. I 2012 vil det være ferdig utviklet tas i bruk, forteller Olsen. Det vil da være tilgjengelig via nettsidene til N.K.S. En forferdelig krasjlanding. Slik beskriver forsker psykol Kari Slinning det å få fødselsdepresjon. Hun var glad for at det var mange voksne damer i salen under Kvinnehelsedagene, da nybakte mødre har godt av å ha erfarne kvinner rundt seg. Det har så tidligere vært utviklet nettbaserte løsninger som skal forebygge depresjon, men ikke fødselsdepresjon. Elin olsen, changetech Se hva våre mange fornøyde kunder sier om Jeg har brukt denne salven mot det meste i alle fall i 5 år, det er den beste salven jeg noensinne har vært borte i. Den dufter godt, det beste er at den er helt naturlig. Jeg er topp fornøyd:-) Jeg har vært plaget med slitasjeeksem i håndflatene i flere år. Huden er meget tørr, jeg får dype sprekker som svir. En kollega kom tilfeldigvis over siden deres bestilte en krukke til meg. Jeg må si at jeg ble UTROLIG imponert. Etter kun en dag med Utrolig så jeg stor virkning. Jeg har fortsatt utbrudd men de er sjeldnere ikke så kraftige. Utrolig lindrer den intense kløen mykner opp huden på en fantastisk måte. Den er bare helt UTROLIG. Jeg har prøvd alt mellom himmel jord av salver på føttene. Den ene vidunderkuren etter den andre har ramlet inn med posten, så så Utrolig. Men den sa PANG med en gang. Nå kan jeg ta av meg sokkene ute blant folk igjen. Takk for hjelpen. Meget god salve. For oss er den uunværlig. Vi bruker den til alt, så et vanskelig eksem som bedres betraktelig. Turid Moen, daglig leder t 4 måter å bestille Utrolig på: Telefon: (Mandag-fredag ) SMS: Send: utrolig - navn - adresse til Eksempel: utrolig - ola nordmann - sommerveien Oslo EllEr SEnd kupongen ved SidEn av: UTROLIG universalsalve anbefales av Turids klinikk! Vi er strålende fornøyd med effekten av UTROLIG i våre behandlinger, derfor anbefaler vi den til alle våre kunder. Turids Klinikk Torvgaten 1, 3110 Tønsberg. universalsalven utrolig ble opprinnelig laget for å hjelpe brukere av tannproteser, til behandling av sår trykksteder i munnen. Siden utvikling/fremstilling av salven i 1985 har listen over bruksområder blitt betydelig større. utrolig universalsalve er fremstilt av 15 forskjellige naturlige planteoljer er helt uten skadelige kjemikalier. produktet inneholder ingen konserveringsmidler. les mer på KLINIKK Klipp ut kupongen send inn. PORTO er betalt! Ja, takk Vi fotterapeuter på Leknes fotklinikk Flakstad Go`Fot anbefaler Utrolig-salven til våre kunder nettopp fordi den er utrolig. Vi bruker den i daglig behandling forebyggende behandling. Som hjelpepleier/fotterapeut kan jeg anbefale den ikke bare til føtter, men så for hele kroppen. Leknes Fotklinikk/Flakstad Fotpleie elin Abelsen, daglig leder 8370 Leknes Send meg pr. post til flg. adresse: q Utroligsalven (50 ml) til kr 198,- Antall... Navn:... Adresse:... Tlf.:... Postnr./sted:... (SKRIV TydeLIG OG bruk blokkbokstaver) Vi sender direkte til din postkasse. Ingen abonnementforpliktelse. Forsendelse kr 39,-. Fredrikke Denne salven er bare helt utrolig. Bruker den på tørr hud på helene, etter et par dager er huden myk fin. Bruker den så på tørre lepper på hendene som ofte blir tørre etter mye vask i mitt yrke som helsearbeider. UTROLIG UNIVERSALSALVE er akkurat hva navnet tilsier, UTROLIG. Salven er et lite eller heller et \ stort apotek\ på boks. På grunn av den helt spesielle sammensetningen av oljene bruker jeg hele familien Utrolig til alt, såsom konas såre tørre lepper, kløe, svie, ømme muskler som sårbehandling. UTROLIG bruker vi til ALT MULIG. Før hadde jeg mye smerter i munnen om natta. Smerte som nå er en sagablott, takket være Utrolig. Nå smører jeg Utrolig på gommene om kvelden med meget rask lindrende effekt. Jeg anbefaler derfor alle som har innsatte tenner om å prøve Utrolig. Etter 1 til 2 minutters massering på de aktuelle såre musklene er smertene så godt som borte. Og smertene er borte mye lengre nå enn når jeg bruker andre muskelsalver. Nå kan jeg legge meg om kvelden uten at jeg har muskelverk. Jeg anbefaler Utrolig universalsalve på det varmeste til alle som har forskjellige typer muskelverk. NB: Utrolig universalsalve bruker jeg i dag til nesten alle små plager, så som rifter, sprekker på fingrene ikke minst mine tørre lepper. Uttalelsene er hentet fra vår gjestebok på vår nettside! Nesco avd. Utroligsalven Svarsending Oslo Reklamelåven as - Tønsberg 28 Fredrikke nr. 2 / 11 Utrolig helside Fredrikke indd :00:41 Fredrikke nr. 2 / 11 29

16 N.K.S. min dag i dag En halv million til Min dag i dag En varmende isfiskedag En 11-åring fikk dra på isfiske gjennom Min dag i dag. Han er anonym. Gutten på bildet er derfor ikke identisk med elleveåringen. En suksessforfatter med brennende hjerte for barn en frivillig organisasjon med et prosjekt som et stort forlag faller for, er en god kombinasjon. Tekst foto: åse toril holten I mars mottok Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) kroner til Min dag i dag fra salget av Camilla Läckbergs kortroman. Läckberg bestemte seg for å gi ti kroner fra hver solgte bok til Min dag i dag, salget har gått strålende. Boka «Snøstorm mandelduft» har toppet bestselgerlistene, det gjør at Gyldendal norsk forlag Bokklubben kunne gi henholdsvis kroner hver fra salget. Fyller gap Sjekken på til sammen kroner ble overrakt N.K.S. generalsekretær Anne- Karin Nygård under en høytidelig markering i Gyldendals lokaler i mars. Det er mange hull gap som det offentlige ikke fyller, som frivillige organisasjoner tar seg av. Det å se barn som har det vanskelig over tid, å oppfylle drømmene deres ved å gi dem gode opplevelser i form av en drømmedag, det er å fylle et slikt hull, sa Nygård da hun mottok sjekken på vegne av N.K.S. Rørt forfatter Redaksjonssjef i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin, fortalte at forfatteren selv satt med gråten i halsen med tanke på hvor mye boka har innbrakt til en organisasjon hun vet gjør så mye godt, der behovet er som størst. Bakke Bolin siterte Läckbergs kommentar til Gyldendal i forbindelse med boksalget: «Da jeg skrev Snøstorm mandelduft en sommer for fire-fem år siden, hadde jeg ingen anelse om alt det vidunderlige den skulle føre med seg. At en så liten fortelling, som jeg hadde det veldig gøy med å skrive, skulle få et så langt liv et så givende liv. Den har bidratt til å hjelpe syke barn i Sverige, nå bidrar den til å hjelpe barn i Norge. Takk». En vekker Gyldendal er veldig fornøyd med å ha valgt Norske Kvinners Sanitetsforening Min dag i dag som samarbeidspartner i forbindelse med bokutgivelsen. Min dag i dag Fra venstre: Marius Aronsen i Bokklubben Cathrine Bakke Bolin i Gyldendal kunne i mars overrekke en sjekk på til Min dag i dag. Ingrid Stange, stifter, leder for Min dag i dag-komiteen, Cecilia Skavlan, fagansvarlig i N.K.S. sekretariat Anne-Karin Nygård, generalsekretær i N.K.S. var stolte på vegne av N.K.S. Å møte dere var sterkt viktig for oss for å forstå det arbeidet dere gjør. Fagansvarlig for Min dag i dag, Cecilia Skavlan, fortalte mye om ønskene til barna dere er i kontakt med. Det å høre at barna ofte ikke har de store drømmene, men små, beskjedne hverdagslige ønsker, selvfølgeligheter for de fleste av oss som feiringen av en bursdag det ble en vekker for oss alle, forteller Bakke Bolin. Takket være bokpengene kan nå enda flere barn som har det vanskelig, få sine små store ønskedrømmer oppfylt. Min dag i dag oppfyller drømmer til barn som trenger en ekstra oppmuntring i en vanskelig hverdag. De selv eller familiemedlemmer kan for eksempel være syke, eller befinne seg i en vanskelig livssituasjon. Det dreier seg om gode opplevelser, ikke materielle goder. I 2010 ble det arrangert 55 store dager, det blir enda flere i En stor dag kan være alt fra å dra til en dyrepark til å møte landslaget i fotball. En forutsetning for å komme i betraktning er at man blir anbefalt via en fagperson som arbeider profesjonelt med barn. Min dag i dag har en egen konto sanitetsforeninger privatpersoner kan gi pengegaver til. I tillegg søkes det om økonomisk støtte fra diverse stiftelser legater. Mange stiller opp gratis for å gi barna deres drømmedager, slik at de koster lite. Selv små ønsker kan utgjøre en stor dag. En 11-årings største drøm var å få fiske sammen med faren sin. Tekst: åse toril holten Foto: illustrasjonsfoto / shutterstock En stor dag kan være alt fra å feire fødselsdagsselskap sammen med venner, til å møte våre største kjendiser, forteller Cecilia Skavlan, som er fagansvarlig for Min dag i dag. Nylig la hun til rette for at en gutt på Østlandet fikk være med faren sin på isfisketur. Det begynte, som det så ofte gjør når de store dagene skal arrangeres, med en telefon fra en fagperson som jobber profesjonelt med barn. En helsesøster ringte meg fortalte om en gutt som har en veldig vanskelig livssituasjon, både hjemme på skolen. Han hadde stort behov for alenetid sammen med faren, hans store interesse var havfiske isfiske, forteller Skavlan. Siden en fagperson alt hadde gått god for at gutten hadde det vanskelig over tid, derfor trengte en ekstra oppmuntring, var disse opplysningene alt hun trengte å vite for å gå i gang med planleggingen av dagen. Da var det bare å begynne å gole på havfiske isfiske for å finne personer som driver med dette. Via søkemotoren Gole kom hun til nettstedet Isfisker n, der hun kom i kontakt med en ildsjel innen isfisking. Han syntes det var fantastisk at noen hadde akkurat isfiske som ønskedrøm, stilte opp i sin fritid for 13-åringen, sammen med en annen isfisker. Når vi ringer spør om folk kan stille opp, er det nesten aldri nei å få, forteller Skavlan. Dermed møtte to isfiskende menn opp en kald februardag. De tilbød henting utstyr, ba gutten faren ta med varme klær. En strålende solskinnsdag i februar ble det både bålkos, varm drikke, selvsagt fisking, på et stort, islagt vann. Det ble en flott dag, forteller Skavlan, legger til: Gutten fikk bare en bitteliten fisk. Men ifølge helsesøster hadde han syntes dagen var en stor opplevelse. Vårt team: Revmatol/leger Sykepleiere Hjelpepleiere Vernepleier Fysioterapeuter Ergoterapeuter Idrettspedager Sosionomer Loped Stort treningsbasseng 34 o C Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, Vikersund Kurbad har avtale med Helse Sør-Øst regionhelseforetak t For revmatiske sykdommer t For muskel-/skjelett- utmattelsestilstander t Etter hofte- eller kneoperasjoner t For nevroliske nevromuskulære sykdommer t Arbeidsrettet rehabilitering Raskere tilbake t For komplekse sammensatte sykdommer med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap t Ferieopphold Hjemmeside: E-post: Adresse: 3370 Vikersund Tlf Egenandel kr 123,- pr døgn 30 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 31

17 N.K.S. min dag i dag Slik kan du din lokalforening bidra Tekst: åse toril holten Finne fagfolk: Blomsten som aldri visner Min dag i dag trenger et nettverk av fagfolk over hele landet, her kan din lokalforening bidra med å finne helsesøstre, lærere, sosiallærere, sykehuspersonell, barnevernsansatte eller prester som kan anbefale barn. For å kunne gjøre drømmer virkelige trenger N.K.S. fagfolk som kontaktpersoner. Det betyr: Personer som ser barn deres familiesituasjon dermed kan se barn som har behov for å bli sett få en stor dag. Personer som lytter finner ut hva barnet selv, ikke de voksne rundt barnet, drømmer om å få oppleve. Personer som kan bedømme om det barnet ønsker å gjøre er riktig for barnet i den situasjonen barnet befinner seg i. Personer som kan ivareta taushetsplikten. Arrangere informasjonsmøte: Arranger et åpent informasjonsmøte, der fagfolk er spesielt invitert. Arranger gjerne møtet i samarbeid med andre sanitetsforeninger i nærheten. Så langt det er praktisk mulig, stiller fagansvarlig Cecilia Skavlan gjerne opp for å informere. Dette er så en måte å verve medlemmer! Kanskje det finnes småbarnsmødre eller andre som er interessert i å bidra med praktisk bistand når det skal arrangeres store dager? Bistå med, eller arrangere, en stor dag: Fagansvarlig Cecilia Skavlan i sekretariatet arrangerer koordinerer store dager. Hun har kapasitet til å arrangere flere dager, men vil at lokalforeninger engasjerer seg. De lokale sanitetsforeningene kjenner sitt nærmiljø. Nylig arrangerte for eksempel Trondheim sanitetsforening en stor dag for ei ung jente venninnene hennes. Hun ønsket seg en drømmedag på spa. Sanitetsforeningen har tidligere rekruttert en helsesøster som fagperson, det var hun som kontaktet meg om denne jenta. Jeg kjenner ikke Trondheim så godt, men det gjorde sanitetskvinnene. De fikk avtale med et lokalt spasted, fikk både gratis inngang, mat ekstra service. Sanitetsforeningen ordnet så med transport. Sanitetsforeningen velger selv om de vil bidra med praktisk bistand i hvor stor grad. Men lokalkjente får ofte gode avtaler når de møter opp personlig, sier Skavlan. Foreningen kan få penger fra «Min dag i dag» på forskudd, eller i etterkant mot å legge fram kvitteringer. Gi støtte til «Min dag i dag»: I fjor fikk «Min dag i dag» nærmere kroner i støtte fra lokale foreninger, i tillegg til penger fra Reidar Gunnar Holsts legat et forskudd fra Gyldendal forlag. Dette betyr at det kan arrangeres store dager over hele landet, det er ikke avhengig av den enkelte sanitetsforenings økonomi, sier Skavlan. Min dag i dag har kontonummer: Vite mer? Cecilia Skavlan jobber i sekretariatet i Oslo, som fagkonsulent for Min dag i dag. Hun treffes på telefon eller e-post: * UNGARN * ET RIMELIG OG AVSLAPPENDE FERIEMÅL Terapi- veits Helsereiser Fire varmebasseng med termalkildevann, fra grader. Daglige massasjer daglig vanntrening ledet av fysioterapeut. Trygghet, trivsel sosialt fellesskap er høyt prioritert, norsk reiseleder er med tilgjengelig under hele oppholdet. I løpet av oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter. Ta kontakt i dag for uforpliktende informasjon: / Hvert år siden 1909 har maiblomsten blomstret helt uavhengig av været. Salget av den lille, store blomsten har skaffet over 150 millioner kroner til inntekt for folks helse. Først var det tuberkulosen, deretter måtte folkehelsen gjenreises etter 2. verdens krig. tekst foto: beate framdal Maiblomsten vil alltid være et symbol på solidaritet. Det var så Beda Hallbergs tanke da hun fikk ideen til denne blomsten. Hun ville at folk skulle gi av menneskelighet, ikke av veldedighet. Hallberg arbeidet blant fattige i Göteborg på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet. Det var barn unge som sto hennes hjerte nærmest. I 1907 grunnla Hallberg Förstamajblommans riksforbund i Göteborg. «Sådd» i Norge Hennes gode gjerninger vakte oppsikt utover Sveriges grenser. Blant de mange hedersbevisninger hun mottok fra inn utland, var æresmedlemskap i Norske Kvinners Sanitetsforening, tildelt fru Hallberg i Blomsten vokste så godt i Norge. Allerede etter to års salg i Norge begynte man å se resultater av hva den lille blomsten kunne utrette. I 1911 opprettet Oslo sanitetsforening sin første friluftsskole på Rønningen, i Maridalen, for underernærte, helsesvake piker fra Oslos folkeskoler. I dag går inntektene fra salget av maiblomsten til N.K.S. arbeidsområder, både lokalt nasjonalt, blant annet til forskning på kvinnehelse til barn unge. Fire millioner i var et kronår for maiblomsten. Årets blomst var av papp kom blant annet i fargene rosa lyse blå. Forretningskontoret for Nasjonalforeningen Sanitetsforeningen sendte ut seks millioner av den lille blomsten. Dette store opplaget skyldtes at foreningene var utsolgt for det foregående årets maiblomst. Under krigen kunne den lille blomsten fort ha ertet på seg tyskerne. Den ble nemlig solgt i tre farger: rødt, hvitt blått. På en stasjon i Oslo kunne du kjøpe alle tre fargene. Det gikk ikke lang tid før et snartenkt hode fant ut at kjøpte en tre maiblomster, så vips hadde man en bukett av det norske flagget på jakkeslaget. Mange fulgte etter, kjøpte alle årets farger satte dem sammen til en «nasjonalblomst». Da dette ble oppdaget, ble blomstene straks skiftet ut, man sørget for at fargene ble solgt med stor gerafisk spredning. Eget dikt Herman Wildenvey har skrevet et dikt dedikert maiblomsten. Dette sendte Fredriksvern sanitetsforening til maiblomstens mor, fru Beda Hallberg, i anledning hennes 60-årsdag i Hallberg døde 9. mai Et frø som falt i hjertenes jord er blitt til blomster som villig gror vokser i millioner av blanke blomsterkroner: Maiblomsten! Og se dens spor blomstrer for folkehelsen 32 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 33

18 organisasjonsnytt En svært god start på vervedugnaden Generalsekretær Anne-Karin Nygård trekker fra bunken med nye, vervede medlemmer. Vervet med SMS Wenche Kleveland Leiros fra Lyngseidet er årets første uttrukne vinner i vervekampanjen. Hun tok i bruk en original, men effektiv metode for å verve nye medlemmer. Tekst: åse toril holten Siden den nasjonale vervekampanjen startet 1. februar er det blitt vervet nesten 600 medlemmer. Nylig trakk generalsekretær Anne-Karin Nygård ut en heldig vinner fra den store bunken med vervekuponger, innmeldingsskjema fra nettet, andre registrerte vervinger som fant sted i februar måned. Wenche Kleveland Leiros i Lyngen sanitetsforening ble den heldige vervevinneren. Hun har tatt i bruk en ny metode for å rekruttere nye medlemmer. Da jeg mottok informasjon om vervekampanjen, sendte jeg masse SMS til venner kjente som jeg hadde lagret på mobilen. I løpet av to dager hadde jeg fått ti positive svar, forteller Kleveland Leiros. Hun legger til at det ikke trengtes store overtalelsene. Mange sier at de ikke har tid til å være medlem. Men jeg understreket at de ikke behøver å være aktive for stå som medlemmer. De støtter oss N:K.S. så ved å betale kontingenten på 375 kroner, sier Kleveland Leiros, som flyttet nordover til Troms fra Østlandet for åtte år siden. Med en mor som har vært sanitetskvinne i alle år så var det bare en ting å gjøre å melde seg inn, Som medlemmer får en jo Fredrikke, dermed kan en få et inntrykk av hva organisasjonen står for Jeg tror ikke alle vet om alt det som sanitetskvinnene gjør, avslutter Kleveland Leiros. Vervekampanjen fungerer slik at både den som verver, den som er blitt vervet, vinner premie. Gry Hege Kviteberg fra Svensby ble trukket ut som heldig vinner blant dem Kleveland Leiros vervet. Wenche Kleveland Leiros fra Lyngen sanitetsforening vant årets første trekning i vervekampanjen. Her er hun i Oslo i forbindelse med årets Fredrikkepris-utdeling. Foto: Privat Tekst foto: åse toril holten Dette er en svært god start, som sier noe om at det nytter å spørre folk. Blir en bare spurt, viser det seg at mange gjerne vil bidra ved å betale for et medlemskap i N.K.S., sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. 564 nye medlemmer er blitt vervet innmeldt fra 1. februar til midten av mars. Vervekuponger, telefoner skjema har strømmet inn. I tillegg kommer de som har meldt seg inn selv, dermed ikke er en del av vervekampanjen. Om man regner med disse, sammen med de som er vervet, har N.K.S. fått over 1100 nye medlemmer fra årsskiftet til midten av mars. Dette betyr at organisasjonen i skrivende stund vokser i medlemstall, for første gang på svært lang tid. Generalsekretæren gleder seg over tallene, men advarer folk mot å hvile på laurbærene. Jeg håper at alle de som har tatt oppfordringen om å verve ett nytt medlem, inspirerer alle dem som fortsatt ikke har deltatt på dugnaden. Jeg håper de så tar sin skjerv. Kanskje de nyvervede medlemmene så rekrutterer nye?, foreslår Nygård, som understreker at det er viktig å verve i en tid da N.K.S. mister mange medlemmer som følge av naturlig avgang. Flere medlemmer betyr at flere engasjerer seg, men så at det blir mer penger til å realisere N.K.S. sine mål. Dessuten får vi økt tyngde som organisasjon. Gjennom ditt medlemskap støtter du N.K.S. sin innsats for å bedre kvinners helse livsvilkår. Mange medlemmer har allerede benyttet vervekupongen de fikk i posten i februar. Velkommen til dugnad! Alle trenger ikke å gjøre alt, det holder at alle gjør litt. I år trenger du egentlig bare å verve ett nytt medlem for å vinne hovedgevinsten i årets vervekampanje. I februar fikk alle sanitetsmedlemmer en konvolutt med alt du trenger for å verve. Trenger du flere verveblokker er det bare å bestille i Kløverbutikken. Nye medlemmer kan så meldes inn via nettsidene, ringe medlemsservice på telefon eller sende en e-post til sanitetskvinnene.no. Når du har vervet ett hovedmedlem, blir du med i et lotteri. Lotteriet, som trekkes hver måned. Sommermånedene juni, juli august slås sammen til én trekning. Vinner du som verver, får både du, den du verver, hver deres premie. Heldige vinnere kan velge mellom et eksklusivt ullpledd fra Røros-Tweed, armlenke fra Huldresølv, eller 2 i 1-støvsuger fra Electrolux. Gyldige «lodd» i månedstrekningen betinger at det nye medlemmet har innbetalt kontingenten innen fjorten dager. Til slutt vil alle så ververne vervede være med i én stor hovedtrekning, som omfatter billetter, reise opphold til Fredrikkeprisen 2012 i Oslo. Som i fjor blir det så premiering etter hvor mange man verver, men det holder altså å verve én person for å bli med i lotteriet. Hegg Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Str. 140 x 220 cm Design: Karen Staver Rød/Red/Rot Grønn/Green/Grün Blå/Blue/Blau Grå/Grey/Grau Brun/Brown/Braun Myrull Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Natur/Natural/Natur Str. 140 x 220 cm Lys grå/light grey/hellgrau Design: Karen Staver Beige/Beige/Beige An Magritt Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Str. 140 x 220 cm Rød/Red/Rot Design: Bitten Brandt Sklund Blå/Blue/Blau Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 35

19 organisasjonsnytt tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen Verdig prisvinner på 115 års dagen til N.K.S. Her er årets prisvinner, Laila Lanes, flankert av generalsekretær Anne-Karin Nygård (th) organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Gamle Len dannet en flott ramme om årets utdeling av Fredrikkeprisen på selveste 115-årsdagen til N.K.S. En fullsatt sal, der 400 sanitetskvinner, forskere andre inviterte gjester, ventet i spenning da organisasjonsleder Sølvi Lundgaard offentliggjorde årets prisvinner: Laila Lanes. Spontanreaksjonen var ikke til å ta feil av. Juryen hadde hele salen med seg da Fredrikkeprisvinneren inntok scenen for å motta sin Fredrikke Qvam-skulptur, diplomet kroner. Lanes hadde valgt å dele prisen i to kroner skal gå til demensforeningen i Troms, kroner til en institusjon for AIDS-syke mødre barn, Nkosis haven i Johannesburg, i Sør-Afrika. Sammen med sin mann, Jan Henry T. Olsen, brøt hun barrierer ga Alzheimer et ansikt, da den tidligere fiskeriministeren fikk denne diagnosen. Laila Lanes har vist mot ved å stå frem, i tillegg til engasjement vilje til å hjelpe utover seg selv. Hun har så fokusert på den balansegangen som pårørende må mestre. Åpenhet Selv i 2011 er det fortsatt tabubelagt å snakke om Alzheimer. Hun opplevde at legene rådet til å utvise diskresjon. Hun mannen følte likevel at det var riktig å være åpne. Deres åpenhet viste seg så å være viktig for mange andre mennesker. Sammen ble ekteparet invitert til å holde foredrag, både i Oslo Paris. Årets prisvinner valgte å gjøre noe for andre, da hun fikk sitt eget liv snudd opp ned. Laila Lanes er med andre ord en verdig vinner av hedersprisen til Norske Kvinners Sanitetsforening, sa organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. På sykehjem Prisen bekrefter at det var riktig å gå offentlig ut fortelle at Jan Henry hadde Alzheimer, sa Laila Lanes. Ektemannen kunne ikke stå ved hennes side da hun mottok prisen foran 400 gjester i Gamle Len i Oslo. Han har vært på sykehjem siden i fjor sommer. Jeg vil fortsette å være ute blant folk holde foredrag om sykdommen, selv om jeg nå må stå alene, sa Lanes. Hun fortalte at hun hadde mange kvaler før hun søkte om plass til ektemannen på sykehjem. Det føltes som om jeg tok fra ham livet, sa Lanes, som forsikret at ektemannen raskt slo seg til ro på sykehjemmet. I sin tale sendte Lanes sine tanker til alle andre pårørende der Det var mange i salen som var unge da Buddy Holly herjet hitlistene. Her er han i Heine Totlands skikkelse. Psykol Helene Flood Aakvaag takket på vegne av forskerne for midler Norske Kvinners Sanitetsforening har gitt i støtte til forsknings utviklingsprosjekter. 4 måter å bestille salpipen på: Telefon (Mandag-fredag ) Den originale Saltpipen kan gi deg lettere pust! SMS: Send: saltpipe - navn - adresse til Eksempel: saltpipe - ola nordmann - sommerveien Oslo LUFTVEISPROBLEMER? Din bærbare saltgruve kan hjelpe til mot: 4 Lett hoste 4 Lett slimløsning 4 Lette allergier 4 Snorking 4 Lett astma 4 Lett høysnue Den originale Saltpipen! Eller send kupongen t under! t Saltpipen er et CE godkjent medisinsk teknisk produkt! den kan brukes av alle varer ca. 5 år ved rett daglig bruk i minutter. (ikke nødvendigvis sammenhengende). Saltpipen inneholder nøye utvalgte sammensatte saltkrystaller fra mineralsaltgrotter i Europa. kliniske studier bekrefter den positive virkningen av denne naturlige terapimetoden som har vært kjent i flere hundre år. Produktet har ingen kjente risikoer eller kjente bivirkninger er tilpasset hjemmesituasjonen. Saltpipen erstatter midlertidig ikke medisinsk behandling bør bare brukes til å oppnå et bedre liv. 4 Kan skape en lettere hverdag for røykere! 4 Kan hjelpe med å rense opp i åndedrettssystemet Klipp ut kupongen send inn. PORTO ER BETaLT! Les mer på Jeg bestiller... stk. Saltpipe á kr 349,- Send meg Saltpipen pr. post til flg. adresse: Navn:... Unique Natur Ltd. Adresse:... Tlf.:... Svarsending Oslo Postnr./sted:... (Skriv TydElig Og bruk blokkbokstaver) vi sender direkte til din postkasse. ingen abonnementforpliktelse. Forsendelse kr 39,-. Fredrikke SaLTPIPEN har vært til stor hjelp for meg! For meg har saltet i Saltpipen vært en fullverdig erstatning for de berømte helsebringende saltgrottene. Saltpipen er alltid tilgjengelig når luftveisproblemene melder seg, ved flittig bruk har den så forebyggende effekt. alle som sliter med luftveisproblemer bør prøve Saltpipen! birger myrvold - Tlf Reklamelåven as - Tønsberg 36 Fredrikke nr. 2 / 11

20 organisasjonsnytt organisasjonsnytt ute, de som velger å påta seg omsorgsoppgaven uten hjelp fra det offentlige. Takket fra forskerne Under utdelingen av Fredrikkeprisen presenterte N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård de forsknings- utviklingsprosjektene som har fått økonomisk støtte fra sanitetskvinnenes forsknings- utviklingsfond. Psykol Helene Flood Aakvaag takket på vegne av forskerne. Aakvaag sitt doktorgradsarbeid er en del av et større prosjekt. Dette er ett av de 50 tiltakene som inngår i «Vendepunkt handlingsplan mot vold i nære relasjoner », framlagt av regjeringen for drøyt tre år siden. I tillegg til de kvinnene som inngår i Aakvaags prosjekt, skal så menn ungdommer spørres om egne erfaringer med vold. Sanitetskvinnene inviterer ikke til en festdag uten kulturinnslag underholdning. Harpespiller Runa Wold Kristiansen fra Kongsberg sto for den kunstneriske delen av prrammet. Hennes harpespill utgjorde en vakker musikalsk ramme om arrangementet, mens Buddy Holly, alias Heine Totland, serverte et knippe låter fra den tiden rocken tok verden med storm. 3 på Gamle Len ble fylt med vakre toner levert av harpespiller Runa Wold Kristiansen. utdeling av fredrikkeprisen: Ragnhild Sæbøe Dette er tredje Fredrikkeprisutdelingen jeg er med på. Det er et flott arrangement, det gjør meg stolt over å være medlem i en organisasjon som gjør så mye godt for andre sa Ragnhild Sæbøe, Molde sanitetsforening i Møre Romsdal. N.K.S. har etter hvert fått god erfaring i å arrangere jentekonferanser. Klar for jentekonferanse av for jenter Tidligere vinnere av Fredrikkeprisen: 2000: Kriseteamet ved Sanderud sykehus (i forbindelse med Åsta-ulykken) 2001: Stine Sofie-stiftelsen Arnhild Larsen Med unntak av det året Frederic Hauge mottok prisen i 2005, har jeg vært på samtlige Fredrikkeprisarrangement. Alle prisvinnerne har vært sin pris verdig sa Arnhild Larsen fra Langesund sanitetsforening i Bamble i Telemark. I september er det duket for å fylle Valhall i Oslo med engasjerte jenter. Syv skoler har allerede sagt ja til å komme. Målet er å samle 500 jenter på niendeklassetrinnet. 2002: Dissimilis 2003: Åsne Seierstad 2004: Gro Harlem Brundtland 2005: Frederic Hauge 2006: Arne Skarpsno 2008: Kronprinsesse Mette-Marit 2009: Marit Breivik 2010: Shabana Rehman Gaarder Ingerid Sunde Jeg er her tredje året på rad, jeg er her sammen med min venninne Ragnhild. Jeg er imponert over det arbeidet som Norske Kvinners Sanitetsforening gjør, sa Ingerid Sunde. Konferansen er støttet av Extrastiftelsen Helse Rehabilitering med kroner er et samarbeid mellom Vålerenga mot rasisme N.K.S. Foreløpig dato er satt til 15. september. «Girlpower» Det er viktig å begynne en bevisstgjøringsprosess hos unge jenter for at de selv skal velge. Unge jenter trenger å få styrket sitt eget selvbilde, sier prosjektleder Afshan Rehman i Norske Kvinners Sanitetsforening. Fokus på fysisk aktivitet er viktig, fordi forskning viser at jenter med minoritetsbakgrunn i større grad er fysisk inaktive enn resten av befolkningen. Minoritetskvinner sliter så med kostholds relaterte sykdommer, som diabetes 2 fedme. Nettverk Å utvide nettverket mellom Vålerenga fotball jenter med minoritetsbak- grunn for å rekruttere dem inn i klubbens aktivitetstilbud /eller gratistilbud er så et av målene vi har for konferansen. Klubbtilbudet til Vålerenga omfatter flere typer idretter for både gutter jenter, sier Rehman. Tidligere jentekonferanser har vært veldig vellykkede. Syv skoler har foreløpig sagt ja til å delta på konferansen: Groruddalen, Holmlia, Jordal, Rommen, Frydenberg, Tokerud Fyrstikkalleen. Årets utdeling skjedde på 115-årsdagen til N.K.S., festkledde mennesker i Gamle Len ga dagen en stilfull verdig ramme. Landsmøte i Oslo Årets landsmøte skal avholdes i Oslo, helga september. Landsmøtet går av stabelen på Radisson Blu Hotel Scandinavia, som ligger sentralt plassert i nærheten av Slottet øvre del av Karl Johansgate. Landsmøtet i år er et såkalt delegatmøte, eller lite landsmøte. Det vil si at landsmøtet i år vil bestå av landsstyret fylkesforeningenes valgte delegater. Registreringsskjema vil bli sendt ut. Inspirerende seminar om integrering Da er det klart for et nytt integreringsseminar, så hold av lørdag 7. mai søndag 8. mai hvis du driver med et integreringsprosjekt eller ønsker å starte opp. Prrammet for helgen er delt opp i mange spennende temaer innenfor integrering, med kjente dyktige foredragsholdere. Til seminaret kommer blant annet Sarita Skagen som har skrevet boken «Bare en datter». Seminaret byr på ny informasjon, ikke minst blir det viktig erfaringsutveksling som kan benyttes i lokalmiljøet. Temaer som er satt opp på prrammet spenner seg over et vidt felt fra innvandring i media, til mental helse blant etniske minoriteter, til vold i nære relasjoner menneskerett. Seminaret avholdes på Rica Oslo Høres dette spennende ut, så ta kontakt med Afshan Rehman, prosjektleder integrering på telefon: eller mobil: Eller på mail: 38 Fredrikke nr. 2 / 11 Fredrikke nr. 2 / 11 39

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer