Gudmund Hernes. Med på laget Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gudmund Hernes. Med på laget Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen"

Transkript

1 Gudmund Hernes Med på laget Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen

2

3 Gudmund Hernes Med på laget Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen Fafo-rapport 2007:09

4 Fafo 2007 ISBN ISSN Omslagsfoto: Jann Lipka / Mira / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Skandinavisk modell «De skandinaviske landene har vist at det finnes en annen vei. Det offentlige må strebe etter effektivitet, slik den private sektor er tvunget til. Investeringer i utdannelse og forskning samt et sterkt sosialt sikkerhetsnett kan likevel lede til en mer produktiv og konkurransekraftig økonomi som også gir økt sikkerhet og høyere levestandard for alle. Et sterkt sikkerhetsnett og en økonomi som er nær full sysselsetting, skaper konstruktive omgivelser for alle aktører yrkesaktive, investorer og entreprenører slik at de kan ta risikoen som følger med nye investeringer og virksomheter. Problemet er at den økonomiske globaliseringen har foregått så raskt at den tilsvarende globaliseringen av politikk og holdninger er blitt akterutseilt. Vi er blitt stadig mer avhengig av hverandre, og det øker behovet for å handle samstemt. Men vi mangler det institusjonelle rammeverket for å gjøre dette effektivt og demokratisk.» Nobelprisvinner og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz i Aftenposten

6

7 Innhold Forord 7 Omstillingene av den offentlige sektor 9 Småkrangel eller den store debatten? 11 Debatt og politisk strid 13 Målet for rapporten og gangen i analysen 15 Stat og marked 17 Markedet en statlig konstruksjon 17 Operere, initiere, blokkere 21 Kritikken av den offentlige sektor 23 New Public Management en tankeretning med gjennomslag 29 Skill roller! 30 Styrk partene! 31 Organiser konsekvenser! 32 Spesifiser mål, roller og ansvar! 33 Meld tilbake! 34 Kritikken av New Public Management3 9 Skill roller! 40 Styrk partene! 43 Organiser konsekvenser! 46 Spesifiser mål, roller og ansvar! 48 Meld tilbake! 49 Hvor effektiv er den offentlige sektor for næringslivet i Norge? 51 Når kommunalt blir digitalt utfordringer og muligheter 4 En karikatur 54 Mulighetene vokser raskere enn de gripes 54 Truslene vokser raskere enn de møtes 55 Svakheter ved det norske system 56

8 Den norske makromodellen5 8 Norge: På topp i velstand og velferd 60 På produktivitetstoppen 62 Lav ledighet 64 Fra skyggenes dal til en plass i solen 65 Hvorfor går det nå mye bedre? 66 Organisasjonsevne og konfliktorganisering 69 Den nordiske modell som politisk kultur 75 Fra makromodell til mikromodell 85 Klassesamfunn og radikalisering 86 Hva vinnes gjennom langvarig nærkontakt på bedriftsnivå? 89 Hva kan partene hente fra hverandre? 92 Hva kan endre relasjonen mellom partene i bedriftene? 93 Den sosiale kapital i den norske mikromodellen 95 Den norske mikromodellen i bedriftenes hverdag 99 Hvorfor alt går galt? 100 Hva kan undergrave den norske mikromodell? 101 Sammenfatning 107 Sosial kapital: Det teoretiske grunnlag for en alternativ praksis 111 Vedlegg 1 Sosial kapital en teoretisk diskusjon 125 Vedlegg 2: Modellkommunemetodikken satsing på egne ansatte 145 Referanser 149

9 Forord De senere år har Fafo gjennomført en rekke prosjekter om endringer av det norske samfunnet om alt fra arbeidsinnvandring til levekår, fra reorganisering av staten til utbredelsen av fattigdom, fra tariffavtaledekning til pensjonsordninger. Denne rapporten trekker veksler på disse studiene i en analyse av den nordiske modellen i dens norske utgave. Utgangspunktet er den sterke innvirkning som en bestemt tankeretning New Public Management har hatt på omorganisering av den offentlige sektor. Det leder over i en diskusjon av «den norske modellen»: Hva er dens hovedkjennetegn, hvordan har den virket, og hva er dens status? Den norske makromodellen er en velfungerende og demokratisk styrt velferdsstat med sterk innvirkning for godt organiserte parter i arbeidslivet, som har bundet hverandre og forpliktet staten gjennom et inntektspolitisk samarbeid og som tar sikte på å kombinere høy og trygg sysselsetting med evne til rask omstilling og innovasjon. I denne boken argumenteres for at kjernen i den norske modellen er at den er utviklet på to plan, makro og mikro, som spiller sammen og forsterker hverandre gjensidig. Partene i arbeidslivet er sammenvevd i de lokale enhetene gjennom forhandlinger, medbestemmelse og representasjon for de ansatte, der man drøfter ikke bare fordelingen av resultater og inntjening, men også samarbeider om produksjonsenhetenes utvikling. Mikromodellen har gjort det mulig å håndtere omstillinger for en stor del ved konsensus. Inntaket for analysen er «sosial kapital» verdien av andres bidrag for egen innsats. Denne sosiale kapitalen svekkes hvis man handler ut fra en økonomisk teori som ignorerer at de ansatte er mer enn arbeidskraft, mer enn sosiale atomer. Disposisjoner som tærer på de sosiale relasjoner vil hemme omformingen av et arbeidsliv som stadig må mestre ny teknologi. Evnen til omstilling avhenger av den sosiale kapitalen som utvikles og investeres. Det strategiske søkelyset må derfor rettes mot mikromodellen altså teorien og praksisen for hvordan den sosiale kapital kan opparbeides i de små enheter. Derfor gjelder det ikke å svekke motpartene, men tvert imot å styrke dem ikke å isolere dem, men å mobilisere dem. Eller sagt på en annen måte: I moderne økonomier der forandring er det normale og innovasjon må være en del av rutinene, vil etter dette alternative syn det kritiske ikke være om du kan spille ut dine motparter, men tvert imot: å få dem med på laget ved å gjøre dem til partnere og skape oppslutning om omstilling. 7

10 Prosjektet ble initiert og finansiert av Fagforbundet og Norsk Investorforum og har trukket veksler på Fafos Rådsprogram. Rapporten er forbedret gjennom innspill, bidrag og kommentarer fra Jon Erik Dølvik, Asbjørn Eikeland, Eivind Falkum, Bjørne Grimsrud, Else-Britt Hauge,+ Fredrik Hellstrøm, Jon Hippe, Knud Knudsen, Espen Løken, Ingrid Steen Malt og Per Morten Vigtel. Oslo mars 2007 Gudmund Hernes 8

11 Omstillingene av den offentlige sektor I løpet av de siste ti-femten årene har det skjedd en omfattende modernisering av den offentlige sektor både organisatorisk og teknologisk. I Norge er antallet statsansatte redusert med en tredjedel, fra i 1990 til i 2004; en rekke statlige monopolbedrifter, som Televerket og Statskraftverkene, omdannet til statlige selskaper; nedgangen i antall enheter i den statlige forvaltningen er på 31 prosent 1 en økende andel av kommunale tjenester er organisert i egne selskaper (IKS, AS, stiftelser og kommunale foretak); andre kommunale virksomheter er fristilt eller konkurranseutsatt (f.eks. besluttet Stortinget 9. desember 2003 at den kommunale revisjonen kan konkurranseutsettes fra og med 1. juli 2004; et annet eksempel er at Ullevål sykehus ble foreslått omorganisert som kommunalt foretak i 2000 det ble senere omdannet til et statlig helseforetak fra 1. januar 2002); en rekke ulike kommunale tjenester, som for eksempel kommunal renovasjon og brøyting, er satt ut på anbud; i en del kommuner er tidligere kommunal næringsvirksomhet solgt. Ikke bare har det skjedd svære organisatoriske endringer i den offentlige sektor det har også skjedd omfattende teknologiske endringer. Disse spenner fra «døgnåpne kommuner», der innbyggerne kan få informasjon, fylle ut kommunale skjemaer og sende dem når som helst om alt fra klage på parkeringsbot til søknad om barnehageplass og endring av fastlege. Andre eksempler er elektronisk kjøp av billetter til kommunale kinoer eller offentlige arrangementer. Informasjon om kommunale tjenester gjøres lett tilgjengelig, som oppdaterte kart om preparerte skiløyper, åpningstider på biblioteket eller hos fastlegen, informasjon om ulike typer av plikter (som regler om arbeidsgiveravgift eller om brøyting og strøing). Offentlige dokumenter kan hentes fra nettet, 1 Se Sissel Trygstad og Espen Løken, Den nye staten (Kortversjon. Fafo, 2006). Se også flere funn fra denne rapporten nedenfor. 9

12 debatter i Stortinget kan lastes ned og trykkes i egen stue. Den offentlige sektor har for borgerne langt på vei blitt virtuell: at alle opplysninger myndighetene trenger (f.eks. for utstedelse av pass), kan sjekkes på forhånd, og ofte slipper man personlig oppmøte. Reiseregninger kan utfylles og rapporter overføres elektronisk. Det er blitt lettere både å holde seg informert om mange tjenester og å få dem uten tap av mye tid. Motsvarigheten er at den offentlige forvaltning selv også har spart utgifter til staber, kostnader ved å sjekke skjemaer eller å overføre opplysninger fra én skriftlig form til en annen, utgifter ved lagerplass til arkiver osv. Kort sagt, via nett har man kunnet kombinere mer brukervennlige og nyttige tjenester for borgerne med kosteffektive og tidsbesparende løsninger for den offentlige forvaltning. Både kommunale og statlige etater kan lære mye av hverandre, og det skjer en rask spredning av «den beste praksis». Det samme gjelder internasjonalt, der det eksisterer et utstrakt samarbeid (f.eks. om «egovernment»). 2 Motivene bak disse endringene har altså vært flere. Blant de viktigste har vært å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for borgerne; å heve effektiviteten i tjenestetilbudet; å kutte duplisering av arbeid for eksempel der borgerne før måtte fylle ut et skjema, så sende det i posten til et kontor der en funksjonær så måtte skrive av opplysningene og føre dem inn i et register for så å arkivere begge deler som selvsagt alt tar tid; å redusere kostnader ved å kunne få frem ulike alternativer og så velge det billigste; å sørge for at borgerne lettere kan holde seg informert eller kjapt få opplysninger som før gjerne krevde personlige henvendelser eller søk i trykte kilder. Uten tvil har mange av endringene vært høyt verdsatt av borgerne både de organisatoriske og de teknologiske endringene kanskje først og fremst de som er knyttet til mer utstrakt bruk av informasjonsteknologi: Mye er blitt enklere, mer oversiktlig og mer tilgjengelig raskere. 2 KS etablerte f.eks. i 2006 en faggruppe for å gjennomgå og fremme forslag om kommunale tjenester på nett, se «Tjenester på nett» er et Høykom-støttet prosjekt der KS i samarbeid med Norge.no/MinSide og kommersielle aktører skal medvirke til at mer enn 40 kommuner setter i produksjon et høyt antall selvbetjente, digitale tjenester på Internett for sine innbyggere, organisasjoner og næringsliv innen utløpet av Strategiplanene ekommune 2009 og enorge 2009 har sammenfallende målsettinger innen mange områder. Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv er et av områdene hvor dette er mest tydelig. Prosjektet omfatter et tverrsnitt av landets kommuner 40 i tallet, små/store, modne/umodne. Prosjektet vil gå over to år 2006 og KS har derfor bevisst rekruttert både blant kommuner som kan starte opp umiddelbart og har egen prosjektorganisasjon klar og blant dem som trenger 2006 for å få beslutningsprosesser, budsjett og organisering på plass. 10

13 Samtidig har drivkreftene bak disse endringene i organiseringen av offentlige tjenester ikke bare vært slike spesifikke målsettinger. De har også sitt utspring i mer omfattende teorier og lærebygninger om økonomi og organisasjon og politiske ideologier. Fremst blant dem er oppfatningen at tradisjonell forvaltning er tungrodd, treg og byråkratisk, og at markedet er en alternativ organisasjonsform som via konkurranse på kostnad og kvalitet fremmer effektivitet, og som samtidig gir mer innvirkning for kunder eller brukere: liker de ikke det de får, velger de noe annet. Med andre ord, at overføring av funksjoner fra offentlig administrasjon til foretak eller foretaksliknende institusjoner vil gi bedre service for borgerne. At dette er et perspektiv med gjennomslag, kan man få en viss indikasjon på ved et internettsøk på setningen «Fra forvaltning til forretning», som gir 292 treff, mens «Fra forretning til forvaltning» bare gir tre altså en hundredel. Stikkordet «Privatisering» gir 1,7 millioner treff på Google men det må legges til at mange av dem er til sider som uttrykker kritikk av privatisering som strategi for offentlig forvaltning. Dette kan man si representerer et historisk skift. Mens man i begynnelsen av det 20. århundre ofte hadde nasjonalisering, kollektivisering og sosialisering (senere også «deprivatisering») høyt på den politiske agendaen, skiftet altså fortegnet mot slutten av århundret. Denne strømretningen fikk også et eget navn: «høyrebølgen». Det betyr altså ikke at den nye, mer ideologiske retningen for organiseringen av tjenester overfor borgerne har gått fri for kritikk. Og kritikken har mange sider, for eksempel at privatisering kan gi gode virkninger for kunder, men slå negativt og skjevt ut for arbeidstakerne som omorganiseres; kan redusere muligheten for politisk innsyn, styring og kontroll; kan øke mulighetene for «kickbacks» og korrupsjon; kan redusere kvaliteten på tjenestene; kan føre til økt lønn for ledersjiktet og dårligere arbeidsvilkår for ansatte. Småkrangel eller den store debatten? En slik diskusjon kan man se på som politisk småkrangel: om hvilken tilknytning er best for en etat om offentlig ansatte er late og dorske 11

14 om hvem som skal ta søppeldunkene om snøbrøytingen har vært tilfredsstillende. Man kan også krangle om hvorvidt alt dette egentlig er en strid mellom partipamper og fagforeningspamper og noen kan sitere Deng Xiaopings berømte utsagn om at det spiller da ingen rolle om en katt er svart eller hvit, bare den fanger mus. Men det er en annen inngang både til debatten om den politikken som er ført, og om den som bør føres. Det er å se den som et eksempel på en mye større og mer prinsipiell diskusjon med lange røtter: diskusjonen om hvordan samfunnet bør organiseres særlig forholdet mellom offentlige styring og offentlige etater i forhold til markeder og bedrifter. Hvilken organisasjonsform er mest effektiv? Hvilken av dem krever mest regulering bedrifter i konkurranse eller byråkrati under sentral ledelse? Hva gir best koordinering den usynlige hånd eller den synlige hånd? Hva virker best pisk eller gulrot? Hva ansporer til den største innsats trygghet eller konkurranse? Om slike spørsmål finnes det ikke bare en omfattende samfunnsvitenskapelig litteratur det finnes også ulike tankebygninger og motstridende skoleretninger. Og samfunnsforskningen gir to ting. For det første modeller av hvordan ulike organisasjonsformer faktisk fungerer altså hva som hemmer eller fremmer effektivitet rent konkret, eller hvor tilfredse borgere og kunder er med ulike konkrete ordninger. Mange slike spørsmål kan avgjøres ved empiriske undersøkelser. Men når det gjelder politisk bruk av de funn og perspektiver som forskningen gir, blir det også ofte et spørsmål om verdier og grunnsyn og den vekt man vil tillegge ulike argumenter. For eksempel, hvis man finner at privatisering både gir større effektivitet og større rom for korrupsjon, hva skal tillegges størst vekt? Og skal disse forhold tillegges samme vekt på ulike politikkområder for eksempel innen byggebransjen og innen helsevesenet? For det andre gir samfunnsforskningen ikke bare modeller av hvordan ulike organisasjonsformer virker de gir også modeller for hvordan samfunnet bør organiseres. Disse anbefalingene er ofte basert på stiliserte forutseninger både om hvordan mennesker er («aktørforutsetninger») og opererer, og stiliserte bilder for de rammene de bør virke innenfor («strukturforutsetninger»). For eksempel modeller for markedsorganisering typisk basert på forutsetninger om at individer er «rasjonelle aktører», at de handler uavhengig av hverandre og treffer valg for å maksimere nytte eller profitt under konkurranse. Modeller for politisk organisering kan legge til grunn at politikere er aktører som prøver å maksimere popularitet eller velgeroppslutning, og at deres rammevilkår er konkurranse om velgernes gunst i periodiske valg. Modeller for byråkrati kan legge til grunn det byråkratene maksimerer er karriereutsikter og opprykksmuligheter innen et system av hierarkisk plasserte posisjoner. Det er en omfattende faglig debatt både om hvordan slike systemer vil fungere, og hvor realistiske forutsetningene om aktører og strukturer er (f.eks.: Hvilken rolle 12

15 spiller irrasjonelle følelser sammenliknet med rasjonelle overveininger på markedet?). Hvordan vil aktører og strukturer spille sammen, og hvilke utilsiktede virkninger som kan opptre. 3 Debatt og politisk strid Og i alle land sto det politisk strid om ønskeligheten av å legge den ene eller annen modell til grunn for den kontinuerlige ombyggingen av de fellesskapene folk virker innenfor (f.eks. når det gjelder organiseringen av boligmarkedet eller av kommuneforvaltningen), ikke bare på ulike felter, men også som hovedmodell for samfunnsorganiseringen og samfunnsutviklingen i stort (f.eks. om «mer bør overlates til markedet» eller «mer bør underlegges offentlig styring»). Det mest dramatiske eksempel fra den siste generasjon er trolig Sovjetunionens kollaps og spørsmålet om i hvilke former og på hvilken måte en markedsøkonomi skulle erstatte det gamle regimet som mer og mindre brøt sammen både økonomisk, administrativt og politisk. På den annen side har man hatt en rekke kritikere av at markedsmodeller har fått for stor vekt i utviklingen av fattige land. Verdensbanken og Pengefondet bygde sin hjelp fra 1990-tallet på det som er blitt kalt «The Washington Consensus», som betonte privatisering, liberalisering av handelen, budsjettdisiplin, redusert inntektsskatt osv. Om effektene av denne politikken skriver en kritiker: The years following the Washington Consensus were dominated by reforms based on the idea that less government is better, when the correct idea would have been that better government is better. Privatization, deregulation, decentralization, and simple cessation and abandonment of entire sectors of activity because of insufficient resources, marked the reform agenda. [ ] In more than a few cases, the result was a rickety, disjointed government, defenceless in the face of problems for which it nevertheless remains responsible to society, and whose credibility has been undermined by the ideological devaluation that accompanied reform. 4 Et eksempel på kritikk av å legge markedsøkonomiske prinsipper til grunn for offentlig politikk selv i markedsøkonomiens høyborg, finner man for eksempel hos den 3 Se Gudmund Hernes, «Makt, blandingsøkonomi og blandingsadministrasjon», i Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon (Oslo: Universitetsforlaget, 1978), pp Echebarría, Koldo, Government Modernization and Civil Service Reform: Democratic Strengthening, Consolidation of the Rule of Law, and Public Policy Effectiveness. (Washington, DC: International Development Bank, Regional Policy Dialogue, Public Management and Transparency Network, 2001) 13

16 verdenskjente Princeton-økonomen og spaltisten Paul Krugman, som 6. desember 2006 skrev i The New York Times: It s now clear that there s a fundamental error in the antigovernment ideology embraced by today s conservative movement. Conservatives look at the virtues of market competition and leap to the conclusion that private ownership, in itself, is some kind of magic elixir. But there s no reason to assume that a private company hired to perform a public service will do better than people employed directly by the government. In fact, the private company will almost surely do a worse job if its political connections insulate it from accountability which has, of course, consistently been the case under Mr. Bush. [ ] Underlying this lack of accountability are the real motives for turning government functions over to private companies, which have little to do with efficiency. To say the obvious: when you see a story about failed outsourcing, you can be sure that the company in question is a major contributor to the Republican Party, is run by people with strong G.O.P. connections, or both. So what happens now? The failure of privatization under the Bush administration offers a target-rich environment to newly empowered Congressional Democrats and I say, let the subpoenas fly. Bear in mind that we re not talking just about wasted money: contracting failures in Iraq helped us lose one war, similar failures in Afghanistan may help us lose another, and FEMA s failures helped us lose a great American city [New Orleans]. And maybe, just maybe, the abject failure of this administration s efforts to outsource essential functions to the private sector will diminish the antigovernment prejudice created by decades of right-wing propaganda. That s important, because the presumption that the private sector can do no wrong and the government can do nothing right prevents us from coming to grips with some of America s biggest problems in particular, our wildly dysfunctional health care system. 5 Kort sagt, det har vært mange kritikere både av planøkonomi og en svær offentlig sektor og det har vært mange kritikere av privatisering og markedsorganisering. 5 Paul Krugman, «Outsourcer in Chief», The New York Times, 11. desember

17 Målet for rapporten og gangen i analysen De store omstillingene i den offentlige sektor, den debatt disse har avfødt både om prinsippene som legges til grunn, gevinstene som kan høstes og belastningene som må fordeles, er bakgrunnen for denne rapporten. I juni 2006 ble det avtalt et analyseoppdrag mellom Fagforbundet og Norsk Investorforum med Forskningsstiftelsen Fafo med tittel «Når kommunalt blir digitalt». Når det gjelder oppdragets art, heter det: Målet for prosjektet er å utarbeide et teoretisk grunnlag for det praktiske arbeidet med omstilling i offentlig sektor. I dette arbeidet vil vi vurdere problemstillinger av teknologisk, organisatorisk og kompetansemessig karakter. Videre legges det vekt på å få frem materiale som kan gi grunnlag for å skape et faglig og politisk alternativ til «New Public Management» (NPM). NPM er en samlebetegnelse på en fagretning som siden 1970-tallet har vært lagt til grunn for de fleste OECD-landenes arbeid med å effektivisere og modernisere offentlig sektor. Videre heter det at denne fagretningen (New Public Management ) imidlertid har vist seg å være politisk kontroversiell og at den ikke har forløst alle de forespeilte resultater innen offentlig sektor. I stedet for de hierarkiske modellene ønskes det drøfting av en desentralisert modell der de ansatte spiller en sentral rolle i omstillingsprosesser. Gangen i analysen som følger, er derfor denne. For å drøfte New Public Management er det nødvendig først å gå inn i de teoretiske begrunnelsene for styring ved stat og marked og for de relative fortrinn som ulike styringsmodeller kan ha. Skal man diskutere hva som eventuelt bør «overlates til markedet», må man først klarlegge hva som er forutsetningen for at et marked i det hele tatt kan eksistere. Og man må drøfte i hvilken grad stat og marked er alternative eller komplementære styringsformer, hva som krever mest regler og byråkrati osv. Den neste oppgaven er så å se på hva begrunnelsene er for overføringer av oppgaver fra «forvaltning til forretning» eller til New Public Management. Hva har man tatt sikte på å oppnå, hvilke argumenter er brukt, og hvilke konklusjoner er trukket? Men de virkninger som opptrer, blir ofte andre enn dem som er tilsiktet menneskets evne til på forhånd å overskue hvordan komplekse sosiale systemer vil virke i praksis, er ofte svak. Og de faktiske effekter fremtrer gjerne først i ettertid. Først når ånden er ute av flasken, ser man hva den kan gjøre. Derfor drøftes også kritikken av New Public Management som er fremkommet de senere år. Spørsmålet er med andre ord: Hva har skjedd, hvilke erfaringer er gjort, og hva har man lært? Hvor godt næringslivet fungerer, avhenger av hvordan den offentlige sektor er organisert. Det neste spørsmål er derfor hvordan Norge faktisk ligger an sammenliknet med andre land. Foreligger det komparative studier man kan trekke veksler på og gjengi konklusjoner fra? Dette er også et spørsmål om hva den norske modell består i, og hvordan den fungerer i dag. 15

18 Analyseoppgaven som ble gitt, skulle favne videre enn gjennomgangen av New Public Management. Oppgaven var også «å utarbeide et teoretisk grunnlag for det praktiske arbeidet med omstilling i offentlig sektor». Det leder over i en diskusjon av «den norske modellen»: Hva er dens hovedkjennetegn, hvordan har den virket, og hva er dens status? På bakgrunn av erfaringene med den norske modell trekkes det derfor opp et teoretisk rammeverk som kan tjene som et slikt arbeidsgrunnlag, knyttet til den retning innen samfunnsforskningen som går under navn av «sosial kapital». Dels gis det en kortfattet fremstilling av hva den går ut på, mens det i Vedlegg 1 gis en mer inngående diskusjon av teorigrunnlaget for denne retningen. Men oppgaven som ble gitt, var ikke bare å se på en alternativ teoretisk plattform, men også hvordan det så kan tjene teorigrunnlag for det praktiske arbeidet med omstilling av den offentlige sektor. Her foreligger det allerede en rekke initiativ til konkrete opplegg og endringer. I rapporten her vil det derfor trekkes noen lærdommer og formuleres forslag til hvordan erfaringene kan systematiseres og videre arbeid struktureres. 16

19 Stat og marked Markedet en statlig konstruksjon Moderne stater kjennetegnes av to trekk: Et sterkt utbygd offentlig apparat med mange oppgaver og mange ansatte og omfattende markeder. Begge deler er stadig utvidet til nye felter og har sprengt gamle grenser de senere år for eksempel ved omsetning av nye varer, som programvare eller musikk fra nettet, eller ved elektronisk handel mellom land (eg. Amazon) og tiltakende offentlig regulering av slik handel. Men hva er forholdet mellom stat og marked? Ofte fremstilles det som motsetningsfylt at staten så å si kan stikke kjepper i hjulene for utviklingen av transaksjoner på markeder, og at jo mindre staten gjør, desto lettere blir det å operere på markedet. Her presenteres et annet syn. Et marked defineres vanligvis som et offentlig rom der goder og tjenester kan bli kjøpt og solgt. Men i denne definisjonen er det bygd inn noen skjulte forutsetninger: For det første at det er et offentlig rom. For det andre at det er noen som eier varer eller tjenester som kan utveksles. Men ingen kan eie noe som ikke er garantert i et lands lover noe som enkelt illustreres for eksempel ved tinglysing av fast eiendom. For det tredje er det ikke ett marked ulike markeder er organisert på ulike måter, og for visse typer av tjenester er markeder enten forbudt eller sterkt begrenset. For eksempel er menneskehandel (human trafficking) forbudt man kan ikke omsette naboen. Man kan heller ikke kidnappe folk for å få løsepenger tilbake selv om nigerianske sjørøvere den senere tid har lykkes et stykke på vei. Det betyr at for ethvert marked må man stille noen grunnleggende spørsmål: Hvem kan ta del på markedet (alkohol kan f.eks. ikke kjøpes av noen under 18 år; bare leger med autorisasjon kan operere på pasienter; etter noen av de gamle konsesjonslovene måtte eierne av fossefall være norske statsborgere). 17

20 Hva kan omsettes (dommere kan ikke selge sine avgjørelser; stortingsrepresentanter kan ikke selge sine stemmer; 6 man kan ikke fritt selge andres låter via Internett; man kan ikke bruke patentbeskyttet kunnskap uten avtalt vederlag). Hvor kan omsetning finne sted (reseptbelagte medikamenter kan bare selges fra apotek; Vinmonopolet har enerett på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl; gatesalg er begrenset; bosatte på Svalbard er unntatt fra moms). Når kan transaksjonene finne sted (det er bestemmelser om åpningstider og helgedagsfred; noen goder kan bare omsettes med angrefrist; alkoholkvoten kan bare tas over grensen dersom man har vært i utlandet minst 24 timer; matvarer kan ikke omsettes etter at datostemplet er utløpt). Hvordan varer og tjenester omsettes (kjøledisken må holde en viss temperatur; lokkepriser for boliger er ikke tillatt; visse typer eiendommer kan man bare erverve dersom man godtar boplikt). Sagt på en annen måte: Det finnes ikke noe egenlig «fritt marked». Tvert imot: Skal noe kunne omsettes, må staten garantere eiendomsrett privat eiendomsrett i seg selv er en offentlig ordning. Med andre ord: Du kan bare omsette det staten fastsetter som ditt. Og siden ulike markeder har ulike regler for hvem som kan delta, hva som kan omsettes, hvor og når og hvordan det kan skje, finnes det heller ikke noe som kan kalles «markedet» i bestemt form det finnes bare en stor mengde delmarkeder som er regulert på ulike måter reglene for omsetning av valuta er andre enn reglene for kjøp og salg av arbeidskraft, momsen er ulik for ulike goder og tjenester (bøker er unntatt fra moms, og Borgarting lagmannsrett avsa i desember 2006 dom mot staten som fastslo at inngangsbilletter til strippeshow ikke er momspliktig). Det vil derfor alltid være en etterspørsel etter regler. Og alle parter i transaksjoner vil ha interesser knyttet til disse reglene noen ganger sammenfallende, noen ganger motstridende, noen ganger begge deler. Oppfinnere vil etterspørre patentregler. Forfattere og forlag, komponister, artister og plateselskaper vil etterspørre regler for copyright. Arbeidstakere vil etterspørre regler mot asbest. Bønder vil etterspørre regler for odel. 6 Kongressrepresentanten Robert W. Ney (R, Ohio) vedgikk i september 2006 at han hadde solgt sin stemme til lobbyister. Ney, «once one of the most powerful members of the House, admitted to offering legislation at the behest of Abramoff and his team of lobbyists, which included former Ney chief of staff Neil G. Volz. In exchange, Ney accepted a stream of things of value, such as luxury vacations to Scotland, Lake George, N.Y, and New Orleans; tens of thousands of dollars in campaign contributions; restaurant meals; and tickets to sporting events, including the use of exclusive stadium suites. Prosecutors valued the trips alone at more than $170,000. [ ] The chief of the Justice Department s criminal division, Alice S. Fisher, said Ney had breached the public trust. Congressman Ney and his co-conspirators engaged in a long-term pattern to deprive the public of his honest, unbiased services as an elected official, Fisher said.» 18

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten En alternativ visjon for offentlig sektor Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Status og metoder Nyliberalismen dominerer politikken Markedskreftene er på offensiven Alternativer ikke luftig ønsketenkning

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Hva skal til for at FM-industrien skal lykkes bedre med offentlig sektor

Hva skal til for at FM-industrien skal lykkes bedre med offentlig sektor 1 Hva skal til for at FM-industrien skal lykkes bedre med offentlig sektor Bransjedagen 2014, Facility Management Bjarne T. Haugen 2 Målet og drømmen Offentlig sektor- et mulighetenes marked på 50 MRD

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway ZA5208 Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 267 INNOBAROMETER 2009 Company Information La meg begynne med noen spørsmål om din bedrift. D1. HVOR PRODUSERER

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 29.03.2016 ETISKE RETNINGSLINJER For ansatte og folkevalgte i Modum kommune Virksomhetskulturen i Modum kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Forelesning 1 Joachim Thøgersen Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»?

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Tor Nygaard Altinndagene 2013 Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Det vi skal snakke om: Offentlig databehov

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Roar Smelhus Markedsdirektør, MRIF 16.11.2016 2 «Long live the planet. Long live Humanity. Long live life itself P a r i s C l i m a t e A g r e e m e n

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Smidig innhold Hvordan smidige metoder hjelper oss å lage kvalitetsinnhold. Ove Dalen

Smidig innhold Hvordan smidige metoder hjelper oss å lage kvalitetsinnhold. Ove Dalen Smidig innhold Hvordan smidige metoder hjelper oss å lage kvalitetsinnhold Ove Dalen There is a lack of discipline in many web publishing processes because managers in charge of websites often don't respect

Detaljer

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby Would you tell me, please, which way I ought to go from here?" "That depends a good deal on where you want to get to." "I don't much care where"

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Digitalisering og brukerfokus

Digitalisering og brukerfokus Digitalisering og brukerfokus Digitaliseringskonferansen 2012 Terje Kili Fagdirektør Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg Forbrukerrettigheter: Retten til informasjon

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Managing Culture av Kirsti Christie

Managing Culture av Kirsti Christie Managing Culture av Kirsti Christie HR & adm sjef, Norsk Folkehjelp Konserndirektør, r, Organisasjon & HR, Avishuset Dagbladet Sosialantropolog, UiO & Australia Personaldirektør r i Nycomed/Amersham/GE

Detaljer

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Innledning Samplan Lillehammer 13. september 2016 Professor

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand 17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand Godtfolk! Gratulerer med grunnlovsdagen! Hvorfor har vi en grunnlov? Hva er hensikten med den? Det korte svaret er at den skal gi oss et grunnlag

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer