DET NORSKE VERITAS. Rapport Alternativ fremdriftsteknologi for miljøvennlige ferjer. Hordaland Fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Rapport Alternativ fremdriftsteknologi for miljøvennlige ferjer. Hordaland Fylkeskommune"

Transkript

1 Rapport Alternativ fremdriftsteknologi for miljøvennlige ferjer Hordaland Fylkeskommune Rapportnr./DNV Referansenr.: / 13FB1SB-7 Rev.,

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING ALTERNATIVE TEKNOLOGISKE LØSNINGER Energibærere Energiomformere Hybridsystemer Energioverføringer NO X -reduksjonsteknologier AKTUELLE FERJERUTER I HORDALAND Beskrivelse av eksisterende ferjemateriell Beskrivelse av samband FREMDRIFTSSYSTEMER FOR FERJER I HORDALAND Tilgjengelighet og ferjeapplikasjon Pris og kostnadsbilde Miljøpåvirkning Sambandsegnethet Lokalt næringsliv utviklingspotensial og ringvirkninger OPPSUMMERING GRUNNLAG FOR HOVEDPROSJEKT/PILOTPROSJEKT Anbefalt organisering av hovedprosjekt (pilotprosjekt) Anbefalte faser og aktiviteter Roller og ansvarsområder i hovedprosjekt (pilotprosjekt) Potensielle samarbeidspartnere og finansieringsmuligheter Kritiske suksess faktorer Skisse til budsjett for hovedprosjekt (pilotprosjekt) REFERANSER UTVIDET INFORMASJON OM TEKNOLOGISKE LØSNINGER... II 8.1 Energibærere... II 8.2 Energiomformere... VIII 8.3 Hybridsystemer... XXIII 2

4 FIGURLISTE Figur 2-1 Eksisterende prosjekter hvor batteridrift er aktuelt Figur 3-1 Kapasitet og installert effekt for dagens flåte Figur 3-2 Alder på dagens flåte Figur 3-3 Oversikt over kartlagte ferjesamband Figur 3-4 Oversikt over sambandsdistanser Figur 3-5 Oversikt over tidsfordeling for ferjesambandene Figur 3-6 Oversikt over antall PBE fraktet i 2009 og 2010 for hvert samband Figur 4-1 Historiske priser ulike energibærere Figur 4-2 Energipriser og virkningsgrader for ulike teknologier Figur 4-3 Investeringskostnad assosiert med ulike energiomformere Figur 4-4 NO X -utslipp fra typiske diesel- og gassmotorer på markedet i dag Figur 4-5 Klimagassutslipp [%] for de ulike energibærerne Figur 4-6 Sambandsdistanser plottet mot installert effekt på dagens flåte Figur 6-1 Organisasjonskart Figur 8-1 Historiske strømpriser for industrikunder og husholdninger... VIII Figur 8-2 Drivstofforbruk som funksjon av last for en typisk dieselmotor... XII Figur 8-3 Variasjoner i motorlast under dynamisk posisjonering... XIII Figur 8-4 Prinsippskisse av et batteri... XVII 3

5 TABELLISTE Tabell 2-1 Systemgrenser og sentrale begreper for et fremdriftssystem... 8 Tabell 2-2 Evalueringsparametere for energibærere Tabell 2-3 Marin gassolje (MGO) evaluert på ulike parametere Tabell 2-4 LNG evaluert på ulike parametere Tabell 2-5 Biogass evaluert på ulike parametere Tabell 2-6 Hydrogen evaluert på ulike parametere Tabell 2-7 Elektrisitet evaluert på ulike parametere Tabell 2-8 Ikke-prioriterte energibærere Tabell 2-9 Evalueringsparametere for energiomformere Tabell 2-10 Dieselmotoren evaluert på ulike parametere Tabell 2-11 Gassmotoren evaluert på ulike parametere Tabell 2-12 Litium-ion batterier evaluert på ulike parametere Tabell 2-13 Brenselceller evaluert på ulike parametere Tabell 2-14 Ikke-prioriterte energiomformere Tabell 2-15 NO X -reduksjon som følge av tiltak støttet av NO X -fondet Tabell 4-1 Utviklingspotensial for lokalt næringsliv Tabell 5-1 Vurderingsmatrise på teknologikombinasjoner for ferjedrift i Hordaland Tabell 6-1 Ansvars- og rolletildelingsmatrise Tabell 6-2 Budsjettskisse for hovedprosjekt Tabell 8-1 Eksempler på gassmotorer for bruk i skip... X Tabell 8-2 Blybatterier evaluert på ulike parametere... XVIII Tabell 8-3 Nikkelbatterier evaluert på ulike parametere... XIX Tabell 8-4 Litium-ion batterier evaluert på ulike parametere... XX Tabell 8-5 Oversikt over batteriteknogier... XXI Tabell 8-6 LNG-drevne fartøy i operasjon... II Tabell 8-7 LNG-drevne fartøy under bygging/kontrakt er signert.... III 4

6 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Hordaland Fylkeskommune har ansvaret for innkjøp av tjenester på 17 ferjesamband i fylket, hvorav 16 er omtalt i denne rapporten. Eksisterende kontrakter utløper i 2016 (2017) og 2018 (2019) 1 og sambandene opereres i dag av Tide Sjø, FosenNamsos Sjø, Bergen-Nordhordaland Rutelag (BNR) og Wergeland-Halsvik. Dagens ferjepark har en gjennomsnittsalder på 25 år og et betydelig potensiale for reduksjon i utslipp til luft. Sambandene skal ut på anbud fra 2015, og i denne forbindelse har DNV som et forprosjekt gjennomført en kartlegging og evaluering av alternative fremdriftsteknologier, med det formål å identifisere aktuelle miljøvennlige løsninger. Kartleggingen av teknologier har vært begrenset til energibærere og energiomformere, og disse har blitt evaluert i forhold til ulike parametere. Valg av energioverføring (mekanisk eller elektrisk), energieffektivisering og skrogutforming er viktige aspekter ved utforming av en miljøvennlig ferje, men er ikke belyst i denne rapporten. Energibærere som er prioritert og beskrevet i denne rapporten er marin gassolje (MGO), naturgass (LNG), biogass, hydrogen og elektrisitet. Energiomformere som er behandlet inkluderer dieselmotorer, gassmotorer, brenselceller og batteri. Kartleggingen har vist at biogass og hydrogen er mindre attraktive som primære energibærere for ferjer i dag ut fra et kostnads- og tilgjengelighetsperspektiv. Kostnad og teknologistatus gjør det også tvilsomt om dagens brenselceller vil være attraktiv som primær energiomformer for en ferje. Dette bildet kan imidlertid endre seg, og bruk av slike løsninger for å dekke begrensede deler av energibehovet for en ferje vil kunne stimulere til videre utvikling, økt tilgjengelighet og erfaringsinnhøsting. Basert på tilgjengelighet av energibæreren, utslipp av NO X og CO 2 -ekvivalenter og forventede kostnader for installasjon og drift har følgende løsninger utpekt seg som spesielt attraktive for drift av ferjer i Hordaland (se også Tabell 5-1): Ren batteridrift. Mest aktuelt for samband med lavt effektbehov og kort seilingsdistanse. Ren gassdrift. Aktuelt for de fleste samband. Hybrid løsning. Kombinasjonen gass-batteri for ny ferje eller diesel-batteri ved eventuell ombygging av eksisterende ferje. Aktuelt for de fleste samband med opp til medium effektbehov og seilingsdistanse. Løsningene vil innebære ulik grad av risiko og innovasjon, og valg av samband og teknologi bør sees i sammenheng med blant annet trafikkgrunnlag for å kontrollere risikoen i prosjektet. Alle identifiserte løsninger vil representere en ekstra investeringskostnad sammenlignet med en tradisjonell diesel-løsning, men med et høyt potensiale for inntjening gjennom reduserte operasjonskostnader. Det er også identifisert flere initiativer og prosjekter som vil gå parallelt med et eventuelt hovedprosjekt i Hordaland (Figur 2-1), som bør følges tett for å samle kunnskap og erfaringer. For å identifisere et eller flere samband for implementering av en eller flere av teknologiløsningene anbefales det at Hordaland Fylkeskommune gjennomfører et hovedprosjekt. Metode og tidsrom for gjennomføring av et hovedprosjekt vil avhenge av valgt konkurranseform ved utlysning og om eksisterende kontrakter kan tillate implementering av ny teknologi før disse utløper. Uavhengig av valgt gjennomføringsform anbefales det at et hovedprosjekt leder frem til 1 Dagens kontrakter har en opsjon for ett års forlengelse, og kan således utvides til henholdsvis 2017 og

7 og inkluderer implementering av miljøvennlig fremdriftsteknologi på et eller flere samband. Utforming av anbudsdokumenter vil være en kritisk aktivitet da dette vil legge føringer for kostnader og eventuell finansiell støtte til gjennomføring av hovedprosjektet. Grundigere kartlegging av driftsprofiler ansees også som svært viktig i en tidlig fase av et hovedprosjekt. Hvis man klarer å identifisere en driftsprofil som er typisk for flere av sambandene vil erfaringer fra et hovedprosjekt ha høyere verdi for Hordaland Fylkeskommune da løsning og design kan passe til flere samband. Alle de tre identifiserte løsningene vil med høy sannsynlighet stimulere verdiskapning og næringsutvikling i Hordaland. Hvilken løsning som har størst potensiale for lokal næringsutvikling er imidlertid usikkert. Batteriteknologi, alene eller i en hybridløsning, fremstår som en svært miljøeffektiv løsning i Hordaland med høyt potensiale for bruk også i de fleste andre skipstyper. Et ensidig fokus på for eksempel batteridrift kan imidlertid begrense utviklingen av LNG infrastruktur og bruk av gassmotorer i skip på kort sikt. På dette området skjer det allerede betydelig verdiskapning og utvikling i Hordaland, med aktører som har svært høyt potensiale og ambisjoner internasjonalt. Uansett hvilke valg av teknologiløsninger en lander på gjennom et hovedprosjekt, ansees det derfor som viktig å opprettholde satsningen på LNG som en miljøeffektiv løsning for fremtiden. 6

8 1 INNLEDNING Hordaland Fylkeskommune har engasjert DNV til å utarbeide et forprosjekt for utvikling av alternativ framdriftsteknologi for mer miljøvennlige ferjer, som alternativ til dagens drivstoff- og motorteknologi. Hordaland Fylkeskommune har ansvaret for innkjøp av tjenester på 17 ferjesamband i fylket og eksisterende kontrakter utløper i 2016 (2017) og 2018 (2019) 2. Sammenlignet med landbasert industri har skipsfart i langt mindre grad vært underlagt krav knyttet til utslipp til luft. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, og sammen med økende oljepriser og et generelt økende miljøfokus har strengere miljøkrav medført at den maritime næringen ser seg om etter nye miljøvennlige løsninger. Fremtidige reguleringer fra internasjonalt og nasjonalt hold vil sette begrensninger på utslipp fra skipsfart. Det er allerede på plass NO X - krav og SO X - og partikkelkrav globalt og i ECA-områder 3, og det forventes at CO 2 -utslipp også kan bli regulert i årene som kommer. Ferjer er godt egnet for uttesting av ny fremdriftsteknologi. Regelmessig fart med lavt energibehov og mulighet for hyppig bunkring av energibærer (landstrøm, gass, diesel (MGO) etc.) gir flere frihetsgrader, mens det for lange sjøreiser med store skip og stort kraftbehov er nødvendig med drivstoff med høy energitetthet. Dette har man sett for gass, man forventer å se det for batteridrift og det samme kan forventes dersom hydrogen blir et drivstoffalternativ. Rapporten gir i kapittel 2 en beskrivelse og evaluering av de ulike energibærerne og energiomformerne som kan være aktuelle for ferjedrift. I kapittel 3 listes de eksisterende sambandene før det foretas en generell beskrivelse av strekningene og dagens flåte. Utfyllende informasjon om samband og eksisterende ferjemateriell finnes i vedlagte regneark. I Kapittel 4 sammenlignes alternativene, og de mest aktuelle teknologikombinasjoner for fremtidig ferjedrift i Hordaland presenteres. Til slutt, i Kapittel 6, skisseres et grunnlag for hovedprosjekt der forslag til organisering, roller, samarbeidspartnere, suksessfaktorer og budsjett er skissert. Utfyllende informasjon om teknologiløsningene finnes i vedlegg. 2 Dagens kontrakter har en opsjon for ett års forlengelse, og kan således utvides til henholdsvis 2017 og Emission Control Areas under IMOs miljøregelverk er områder hvor det kan settes strengere utslippsgrenser enn normalt for utslipp av NO x, SO x og partikler. Hordaland ligger i et ECA hvor det foreløpig er satt begrensinger på utslipp av SO x. 7

9 2 ALTERNATIVE TEKNOLOGISKE LØSNINGER I dette kapittelet er mulige teknologier for miljøvennlig ferjefremdrift presentert og evaluert på ulike parametere. Forutsetningen som ligger til grunn for teknologibeskrivelsene og evalueringene er at løsningene skal implementeres på ferjer i Hordaland i perioden 2016 til 2019, med utlysning av samband allerede i Formålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over hvilke muligheter som er tilgjengelige, samt å beskrive de mest aktuelle teknologiene mer inngående. En annen viktig forutsetning for utredningen har vært at teknologier identifisert som mest lovende skal ha kapasitet til å dekke hoveddelen av energiproduksjonen/lagringen om bord. Det finnes flere ulike syn på hva som kan kvalifisere som miljøvennlige løsninger for ferjefremdrift. Vurderingen vil være avhengig av tidsperspektiv, hvorvidt livssyklusutslipp inkluderes og hvilket ambisjonsnivå man har for utslippsreduksjoner. Løsninger som brenselceller, elektrisk drevne skip, gassmotorer og LNG, hybridsystemer (tilsvarende hybridbiler), solceller, biodrivstoff og hydrogen er alle eksempler som gjerne nevnes i slike sammenhenger. For å kunne gjøre en systematisk gjennomgang av slike potensielt miljøvennlige løsninger har vi i denne rapporten valgt å dele opp fremdriftssystemet for en ferje i tre elementer, se Tabell 2-1. I arbeidet for Hordaland Fylkeskommune har utredningen vært begrenset til det vi omtaler som energibærere og energiomformere. Disse er beskrevet i henholdsvis Kapittel 2.1 og 2.2. Tabell 2-1 Systemgrenser og sentrale begreper for et fremdriftssystem Beskrivelse Energibærer Energiomformer Energioverfører (ikke analysert i denne rapporten) En forbruksvare med potensiell energi som tas om bord for å drive eller lade energiomformeren. Typiske eksempler: Diesel, LNG og elektrisitet Enheten hvor energibæreren omformes fra potensiell energi til elektrisk eller mekanisk energi. Er typisk en forbrenningsenhet men omfatter også lagringsfunksjonen i tilfellet for batteri. Typiske eksempler: Dieselmotor, gassmotor og batteri Systemet som overfører energien frigjort i energiomformeren og omsetter denne til fremdrift gjennom vannet. Typiske eksempler: propell, aksling og gir, generator og elektromotor De ulike teknologiske løsningene er forsøkt presentert kortfattet og med vekt på informasjon som er viktig for beslutningstagere. Eventuell utfyllende informasjon om de ulike teknologiene kan finnes i vedlegg. Som påpekt flere ganger i denne rapporten er driftsprofilen av avgjørende betydning for valg og optimalisering av fremdriftsteknologi. Med en ferjes driftsprofil mener vi en oversikt over effektbehov over tid (for eksempel en overfart eller et døgn). Det kan være utfordrende å vurdere egnetheten av ulike teknologier og teknologikombinasjoner uten at en gitt driftsprofil ligger til grunn. For eksempel er tilgjengelig tid for lading av batterier om natten samt eventuell tid for lading mellom hver overfart helt avgjørende for dimensjonering av batteribank og valg av 8

10 batteritype og ladesystem. En del generelle betraktninger er likevel forsøkt gjort. Å kartlegge driftsprofiler ansees som særdeles viktig ved gjennomføring av et eventuelt hovedprosjekt. 2.1 Energibærere Økt miljøfokus og større press på oljeressursene har gjort at verden har fått øynene opp for å ta i bruk nye energibærere i transportsektoren. Tungolje og petroleumsdestillater har vært totalt dominerende som energibærere i skip i lengre tid. De siste årene har imidlertid alternative konsepter og muligheter for bruk av nye energibærere blitt lansert, testet og videreutviklet. Bruk av LNG i gassmotorer er blant løsningene som har kommet lengst, men motorleverandører, rederier og lasteiere jobber også med energibærere som metanol, etanol, biodiesel og hydrogen for å nevne noen. Viktige drivere for denne utviklingen er kommende og eksisterende lokale og internasjonale krav til utslippsreduksjoner av CO 2, NO X og SO X, avgiftspolitikken samt generelt økte forventninger til miljøvennlig og bærekraftig virksomhet. Reduksjon av CO 2 har tradisjonelt vært oppnådd ved redusert drivstofforbruk, først og fremst drevet av behovet for å minimere drivstoffkostnader. Dette har fått enda større oppmerksomhet i senere tid med økt oljepris og klimafokus. CO 2 utslipp kan også reduseres ved bytte av energibærer. For eksempel varierer CO 2 -faktoren (forholdet mellom mengden forbrent drivstoff og resulterende utslipp av CO 2, basert på karboninnhold) fra 0 for hydrogen til rundt 3,2 for marin gassolje (MGO). Imidlertid vil det også være knyttet utslipp til produksjon og transport av energibæreren som ikke kommer med i betraktningen dersom en kun ser på karboninnholdet. Slike livssyklusutslipp bør også tas med hvis man skal få et riktig bilde av faktisk miljøbelastning fra en gitt energibærer. Livssyklusanalyser er imidlertid svært omfattende, og er ikke del av kartleggingen i denne rapporten. Viktige forhold i et livssyklusperspektiv er likevel nevnt for de ulike energibærerne. Valg av energibærer vil også i mange tilfeller ha betydning for utslipp av lokale/regionale forurensere som SO X, NO X og partikler. Utslippet av SO X og partikler er imidlertid allerede lavt fra dagens drift av ferjer på grunn av bruken av MGO med lavt svovelinnhold. Da det er lite som skiller de evaluerte løsningene på disse to utslippskomponentene har dette ikke blitt vektlagt i sammenligningen, men noen kommentarer og betraktninger er likevel gitt. I Tabell 2-2 er alle evalueringsparameterne for energibærerne listet opp og beskrevet. Merk at disse ikke er de samme som for energiomformere beskrevet senere i rapporten. 9

11 Tabell 2-2 Evalueringsparametere for energibærere Energibærer X Tilgjengelighet Hvor tilgjengelig energibæreren kan forventes å være i Hordaland fra 2016 Miljøpåvirkning i livssyklusperspektiv Utbygging av infrastruktur på land/kai Kostnad per energienhet [øre/kwh] CO 2 -faktor Annet/diverse Utslipp til luft fra andre deler av livssyklusen enn det som slippes ut fra energiomformeren. I hvilken grad infrastruktur på land må bygges ut for at energibæreren skal kunne benyttes for en ferje i Hordaland? Historisk pris for energibæreren og eventuelt kort kommentar om forventet utvikling. Tonn CO 2 /tonn drivstoff eller gram CO 2 /kwh. Andre fordeler eller ulemper som kan ha betydning for valg av energibærer Marin gassolje Marin gassolje (MGO) er et petroleumsdestillat som har lavere svovelinnhold og lavere viskositet sammenlignet med tungolje og tyngre destillater. Det er et standardisert produkt som det er god tilgang på og teknologien tilknyttet energiomformere og hjelpesystemer er veletablert. Ferjer og en rekke andre skip i nærskipsfart bruker i hovedsak MGO som drivstoff i Norge, og normalt leveres dette med tankbil til ferjekai eller tankbåt til anlegg. Svovelinnholdet i MGO solgt i Norge i dag tilfredsstiller IMOs kommende krav på 0,1 % svovel i 2015, og det er allerede stilt krav om lavere svovelinnhold enn dette for mange ferjesamband i Norge. Utslipp av NO X er i overensstemmelse med IMO Tier II-krav for nye diesel motorer. Når IMO Tier III trer i kraft i 2016 er det sannsynlig at katalysatorer (SCR) må installeres for at MGO fortsatt skal være et alternativ for nye skip som må tilfredsstille dette kravet Dette vil medføre økte drifts- og installasjonskostnader samt CO 2 -utslipp. Utslipp til luft fra forbrenning av MGO er høyere sammenliknet med energibærere som LNG, biogass eller elektrisitet. 10

12 Tabell 2-3 Marin gassolje (MGO) evaluert på ulike parametere Marin gassolje (MGO) Tilgjengeligheten ansees som svært god i Hordaland. Leverandører av MGO Tilgjengelighet og transport til brukersted er veletablert. Shell, Statoil og Uno-X er leverandører som benyttes i dag. Miljøpåvirkning i livssyklusperspektiv Utvinning, prosessering og transport medfører noe utslipp til luft (baseline). Utbygging av infrastruktur på land/kai Kostnad per energienhet [øre/kwh] Direkte bunkring fra tankbil er vanlig for ferjer i Hordaland. Bunkringsstasjoner er tilgjengelige i Bergen og på Stord. Typisk 55 øre/kwh i 2011 basert på pris i Rotterdam og påslag for transport og distribusjon. Pris forventes å stige grunnet sterk vekst i etterspørsel fra 2015 i forbindelse med de nye svovelkravene fra IMO. CO 2 -faktor 3,2 tonn CO 2 /tonn drivstoff LNG Liquified Natural Gas (LNG) er naturgass som er nedkjølt og kondensert til flytende form. LNG produseres hovedsakelig for å muliggjøre transport av gass der investering i gassrør ikke egner seg, samt for lagring og oppbevaring. Bruken av LNG som drivstoff i skip forventes av mange, å øke vesentlig verden over, og spesielt i nærskipsfarten. Sentrale drivere for denne utviklingen er utslippsreguleringer for skip i ulike farvann (MARPOL Annex VI, særlig innen ECA, samt EU og USA), lave gasspriser sammenlignet med olje og diesel, samt positiv profilering knyttet til bærekraftig og miljøvennlig drift. Skip som kan dokumentere norsk avgiftspliktig fart samt en utslippsreduksjon av NO X kan i tillegg få en støtte til investeringskostnader på inntil 80 % fra NO X -fondet. Langs norskekysten er tilgangen på LNG for bunkring i småskala forholdsvis god, og spesielt i Hordaland. Prisen for LNG og ekstrainvestering på skip vil derfor være de avgjørende faktorene for satsing på LNG-drevne ferjer i Hordaland. For ferjer vil det som regel være mest aktuelt med levering direkte fra tankbil grunnet små LNG kvantum. Det er også mulig å etablere marine bunkringsterminaler på land/kai med tanksystemer som forsynes av lastebiler eller små LNG tankskip fra nærliggende LNG eksportterminaler. Utslippsreduksjonen i energiomformeren ved bruk av LNG er betydelig både på CO 2 og NO X. Utslipp av SO X og partikler blir tilnærmet eliminert, men disse utslippene er allerede relativt lave for MGO. Ser vi på livssyklusutslippet kan CO 2 -gevinsten bli noe redusert grunnet utslipp av CO 2 og metan forbundet med produksjon, lagring og transport av LNG. Tilsetting av biogass vil være mulig tilsvarende tilsetting av biodiesel i diesel til biler. 11

13 Tabell 2-4 LNG evaluert på ulike parametere LNG Tilgjengeligheten ansees som god i Hordaland og kan forventes å bli enda bedre med generelt økt bruk av LNG i skip. Leverandører av LNG og Tilgjengelighet transport til brukersted er etablert. LNG til ferjedrift i Hordaland i dag produseres i Gasnors anlegg på Kollsnes. Utslippene avhenger av produksjonsprosess og transport til brukersted. Miljøpåvirkning i LNG er et fossilt brensel og prosessering og transport medfører noe høyere livssyklusperspektiv utslipp enn for MGO (Bengtsson, Andersson, & Fridell, 2011) og (TNO, 2011). Utbygging av infrastruktur på land/kai Kostnad per energienhet [øre/kwh] Direkte levering fra tankbiler er mest aktuelt på de fleste samband. Alternativt er det mulig å etablere lagertanker for flytende LNG på land/kai. Typisk 35 øre/kwh i 2011 basert på samtale med LNG leverandører og forbrukere i Hordaland og Rogaland. Fremtidige utvikling i prisen på gass og LNG er usikker. Forfatterne av denne rapporten er av den oppfatning at nye kontraktsformer, flere leverandører og nye LNG kilder i nær fremtid vil minske prisdifferansen mellom gass i Europa og LNG levert i Hordaland, og resultere i en lavere pris på LNG levert til ferjer enn i dag. CO 2 -faktor 2,75 tonn CO 2 /tonn drivstoff Biogass Biogass er en fornybar energibærer som utvinnes fra biogent materiale og fremstilles ved naturlig, anaerob nedbryting av organiske materialer som slam, trevirke og kompost. Fra 1 tonn biomasse har Klif 4 estimert at det kan utvinnes ca. 240 kwh biogass, tilsvarende energiinnholdet i ca. 17 kg LNG (Klif, 2011). Ved forbrenning har biogass de samme egenskapene som naturgass og tilsvarende dannelse av forbrenningsprodukter. Imidlertid tilskrives biogass et langt lavere CO 2 -utslipp siden CO 2 fra forbrenning av gass fra biologisk materiale i utgangspunktet ikke medfører en økning av CO 2 mengden i atmosfæren; det regnes som del av det CO 2 som ellers ville vært i omløp, i motsetning til CO 2 fra fossile energikilder. Inkludering av utslipp i forbindelse med produksjon og transport gjør at biogass ikke kan tilskrives null CO 2 -utslipp. For biogass er altså begrepet kortreist energi viktig for å holde assosierte utslipp av CO 2 nede. For å kunne anvende biogassen som drivstoff må ubehandlet biogass oppgraderes i større prosessanlegg for å øke gassens energitetthet. Videre vil biogass som energibærer for maritim sektor kreve transport og lagring i flytende form da komprimert gass ansees som lite egnet for de aktuelle volumene. Biogassen må da gjennom en kryogenisk oppgradering hvor gassen tørkes, renses, kjøles og kondenseres. Oppgradert flytende biogass (LBG) kan fullstendig erstatte eller 4 Klima- og forurensningsdirektoratet 12

14 blandes ut med LNG for bruk i marine gassmotorer uten behov for modifikasjoner. Det er svært usikkert hva den faktiske prisen på LBG levert til ferjer i Hordaland vil være, men Klif har estimert 125 øre/kwh for LBG til ferjefremdrift (Klif, 2011). Ved et slikt prisnivå, som er i størrelsesorden 3-4 ganger så høyt som for LNG, vil de høye operasjonskostnadene for LBG gjøre dette til en lite attraktiv energibærer. Prisen vil imidlertid være sterkt avhengig av forhold slik som kapasitet på produksjonsanlegg og tilgang på biomasse. Biogass som energibærer for ferjedrift vil sannsynligvis være mest aktuelt som et produkt hvor en mindre andel LBG blandes i LNG. Denne blandingen vil være dyrere enn LNG, men samtidig bedre klimaregnskapet. Per i dag finnes det ingen kryogeniske oppgraderingsanlegg i Norge. Høye kostnader for den totale verdikjeden ved småskala produksjon, gjør at biogass per i dag er mindre aktuell som primær energibærer for ferjer i Hordaland. Tabell 2-5 Biogass evaluert på ulike parametere Biogass Flytende biogass er ikke tilgjengelig i dag. Utbygging av lokal produksjon og opprettelse av kryogeniske oppgraderingsanlegg vil være en forutsetning Tilgjengelighet for fremtidig bruk. Et produksjonsanlegg i Rådalen basert på kloakkslam fra Bergen er under bygging, men produksjonen er først og fremst tiltenkt lokal busstransport og kun komprimert biogass vil være tilgjengelig. Generelt sett er biogass en fornybar energibærer som reduserer NO X, SO X og partikkelutslipp på lik linje med LNG, men med et vesentlig bedre CO2 Miljøpåvirkning i regnskap. Additivt CO livssyklusperspektiv 2 -utslipp avhenger av produksjonsmetode og transport til brukersted. Ved bruk til utblanding av LNG vil CO 2 -utslippet ligge mellom disse. Utbygging av infrastruktur på land/kai For flytende biogass vil bunkring foregå direkte fra tankbil eller via lagertanker på kai på samme måte som for LNG. Kostnad per energienhet [øre/kwh] Finnes ingen reelle priser på flytende biogass i dag, men Klif estimerer 125 øre/kwh. CO 2 -faktor 55 g/kwh (StatensVegvesen, 2011) Hydrogen Hydrogen er en ren energibærer som muliggjør reelle nullutslippsløsninger under selve energiomformingen. Hydrogen kan produseres fra en rekke forskjellige energikilder. Dersom hydrogen produseres fra fornybar energi (f.eks. basert på vind eller vannkraft), er det mulig å oppnå nullutslipp for hele prosessen fra energiproduksjon til bruk. Ved bruk av hydrogen i brenselceller kan både utslipp av klimagasser og lokal forurensning elimineres samtidig som en har mulighet til å oppnå høyere virkningsgrad enn for andre løsninger. 13

15 Eksisterende regelverk og sikkerhetsutfordringer gjør at godkjenning av løsninger som innebærer lagring av større volum hydrogen i skip er krevende 5. Sikkerhetsmessig vil det være ønskelig å lagre trykksatt hydrogengass i friluft (på dekk). Oppbevaring av hydrogen i lukkede rom medfører brann og eksplosjonsfare i områder med mulige antenningskilder. Det vil ta lang tid, også utover 2016, å løse disse utfordringene. I dette tidsperspektivet kan hydrogen muligens lagres i et stabilt metallhydrid, eller i form av en annen energibærer som metanol eller LNG. Tabell 2-6 Hydrogen evaluert på ulike parametere Hydrogen Tilgjengelighet Miljøpåvirkning i livssyklusperspektiv Utbygging av infrastruktur på land/kai Kostnad per energienhet [øre/kwh] CO 2 -faktor Annet/diverse Avhengig av etterspørsel, levering av tilkjørt hydrogen gjennomførbart. Lokal produksjon ved elektrolyse kan vise seg kostnadseffektivt grunnet transportavstander. Lokal produksjon ved elektrolyse fra fornybare kilder (eks. vannkraft eller vind) muliggjør en reell nullutslippsløsning i livssyklusperspektiv. I aktuelt tidsperspektiv er imidlertid produksjon av hydrogen fra naturgass eller strøm mest sannsynlig, med tilhørende miljøutslipp. Behov for lagring av hydrogen. Lokal produksjon ved elektrolyse og fornybar kraft mulig. Tilkjørt hydrogen vil kreve etablering av større hydrogenlager enten i form av flaskebatterier med trykksatt hydrogen eller en større, sylinderformet vertikal tank med flytende (nedkjølt) hydrogen. En tysk studie (GermanyHy, 2008) har beregnet følgende hydrogenpriser: 110 øre/kwh i 2020 og 90 øre/kwh i Kostnadene vil variere kraftig avhengig av produksjonsmetode og transport, og vil kunne være både vesentlig høyere og lavere enn dette i dag. Mulig nullutslippsløsning. Reelt utslipp avhenger av energikilde. Hydrogen kan bli en viktig løsning på sikt for å redusere utslippene fra skipsfart i henhold til internasjonale forventninger og målsetninger. Utfordringer knyttet til tilgjengelighet og lagring må imidlertid løses først Elektrisitet Bruk av elektrisitet som energibærer til ferjedrift krever robuste batteriløsninger og utbygging av infrastruktur på land. Kapasiteten på dagens batteriløsninger er allerede god, og det forventes ytterligere forbedringer i årene som kommer. Ladeprosessen er effektkrevende og i de fleste tilfeller vil det lavspente forsyningsnettet på kai måtte bygges ut for å levere tilstrekkelig effekt til lading av ferjen. Miljømessig er elektrisitet et meget godt alternativ sammenlignet med andre energibærere, med ingen direkte utslipp. Utslipp fra produksjon av elektrisiteten bør imidlertid også tas hensyn til. Selv om norskprodusert strøm er svært grønn, gjør internasjonal krafthandel at strømmen som brukes i Norge generelt sett ikke kan tilskrives null utslipp. CO 2 -bidraget fra norskkonsumert kraft er omdiskutert, men i denne rapporten har vi valgt å legge til grunn en CO 2 -faktor på 75 5 Det er for eksempel ikke utviklet klasseregler for dette i dag. 14

16 g/kwh basert på den nordiske elmiksen (StatensVegvesen, 2011). Utslipp av lokale forurensere fra produksjonen av norskkonsumert strøm ansees som neglisjerbare. Kilowattimeprisen på strøm, alle avgifter inkludert, ligger noe over andre aktuelle drivstoffløsninger. Imidlertid er virkningsgraden for et slikt system vesentlig høyere slik at innkjøp av antall kilowattimer vil være lavere (Kapittel 4.2). Utviklingen i fremtidig strømpris er en kompleks parameter som vanskelig kan estimeres her. Det er likevel viktig å presisere viktigheten av dette aspektet ved valg av teknologi. Tabell 2-7 Elektrisitet evaluert på ulike parametere Elektrisitet Tilgjengelighet Miljøpåvirkning i livssyklusperspektiv Utbygging av infrastruktur på land/kai Kostnad per energienhet [øre/kwh] Meget god. Hordaland har landets største produksjon av elektrisk kraft og et årlig kraftoverskudd på GWh i 2008 (SSB, 2009). Internasjonal krafthandel gjør at den norske strømmen vil være assosiert med et visst CO 2 utslipp. Andre utslipp til luft som følge av storskala elproduksjon av norskkonsumert strøm regnes som neglisjerbare. Krever ladestasjoner på kai som er koblet opp mot det lokale fordelingsnettet. Industrielle kunder betalte ca. 60 øre/kwh første halvår 2011 (Eurostat, 2011). CO 2 -faktor 75 g/kwh basert på den nordiske el-miksen (StatensVegvesen, 2011) Annet/diverse Wow-faktor. Strømdrevne ferjer vil gi oppmerksomhet både innenlands og internasjonalt Andre ikke-prioriterte energibærere Tidlig i prosjektet ble det avholdt en workshop med utvalgte fageksperter fra DNV og representanter fra Hordaland Fylkeskommune. Her ble det valgt å ikke prioritere utredning av de følgende energibærere for ferjesambandene: LPG (Liquefied petroleum gas), metanol, biodiesel, vind, sol, kjernekraft, tungolje, CNG (Compressed natural gas), GTL (Gas to liquid) og DME (Dimetyleter). De to sistnevnte er forskjellige typer syntetiske drivstoff som kan fremstilles blant annet fra naturgass. Det understrekes at denne prioriteringen ble gjort basert på argumenter fra nevnte workshop. Videre forskning og prøveprosjekter kan imidlertid øke relevansen for enkelte av energibærerne innenfor den aktuelle tidshorisonten. Tabell 2-8 gir en kort begrunnelse for hvorfor de ikke ble prioritert i den videre analysen. Videre forskning og prøveprosjekter kan imidlertid øke relevansen for enkelte av energibærerne innenfor den aktuelle tidshorisonten. 15

17 Tabell 2-8 Ikke-prioriterte energibærere Ikke-prioriterte energibærere Tungolje LPG Begrunnelse Tilfredsstiller ikke kommende krav til utslipp uten bruk av renseteknologi. Er et skritt tilbake miljømessig sammenlignet med energibærere i bruk allerede. LNG vil gi mindre utslipp til luft og vil generelt sett foretrekkes fremfor LPG for det relevante formålet. Gas To Liquids (GTL) Dyrt og begrenset tilgjengelighet. Miljøfordelene sannsynligvis større eller like store ved bruk av andre fossile brensler som LNG. Dimetyleter (DME) Begrenset tilgjengelighet. Miljøfordelene sannsynligvis større eller like store ved bruk av andre LNG. Komprimert gass (CNG) Plasskrevende og økte sikkerhetsutfordringer. Samme miljøfordeler som LNG men mindre hensiktsmessig så lenge infrastruktur ikke eksisterer. Vind Uaktuell som primær energikilde for en ferje med denne typen driftsprofil og generelt sett høye krav til punktlighet. Sol Solforhold og Hordalands geografiske plassering (breddegrad) gjør solenergi uegnet til fremdrift av ferjer. Metanol Kan brukes som hydrogenbærer i brenselceller (se hydrogen), men ansees ikke å gi tilstrekkelige miljøfordeler ved bruk i forbrenningsmotor. Etanol Biodiesel Kan brukes som hydrogenbærer i brenselceller (se hydrogen), men ansees ikke å gi tilstrekkelige miljøfordeler ved bruk i forbrenningsmotor. Begrenset tilgjengelighet og dagens produksjonsmetoder gir utfordringer knyttet opp mot matforsyning. Totalregnskapet for klimagasser er svært avhengig av hvordan biodieselen blir produsert. Kjernekraft Politisk umulig og økonomisk ugunstig med denne tidshorisonten. 16

18 2.2 Energiomformere Energiomformeren er enheten hvor energien som er lagret i energibæreren blir omgjort til elektrisk eller mekanisk energi, som igjen kan brukes til å drive ferjen fremover. Den vanligste energiomformeren i ferjer i dag er en dieselmotor, som har vært totalt dominerende for bruk i skip siden midten av forrige århundre. Slik som for energibærere, er flere nye energiomformere tatt i bruk de siste årene, og mange er under uttesting. I denne rapporten er for enkelthets skyld også batteriteknologi plassert i kategorien energiomformer, da denne helt eller delvis vil kunne erstatte en slik funksjon. I evalueringen er det ikke skilt mellom mekanisk eller elektrisk fremdrift, altså om energiomformeren driver en aksling som er koblet til propellen gjennom et reduksjonsgir, eller om energiomformeren driver en generator som produserer strøm. Et elektrisk fremdriftssystem er mer komplisert og har flere komponenter enn et mekanisk system. Det gir større frihet til å drive energiomformerne om bord på optimal last 6, men dette er på bekostning av økt tap i energioverføringen (opp mot 10 %). Kombinasjonsløsninger finnes også, noe som kan gi vesentlige drivstoffbesparelser. Et elektrisk eller hybrid energioverføringssystem er nødvendig for å kunne ta i bruk batteri eller brenselcelleløsninger. Utvikling og optimalisering av nye energiomformere er i stor grad drevet av lokale og internasjonale krav til utslippsreduksjoner for CO 2, NO X og SO X, avgiftsordninger samt generelt økte forventninger til miljøvennlig og bærekraftig virksomhet (på samme måte som for energibærere). I dag finnes det mer enn 60 gassmotorer fordelt på 22 skip som opererer i Norge. Videre er det flere initiativ og pilotinstallasjoner i Norge og globalt på andre energiomformere slik som batteri og brenselceller. Denne typen installasjoner kan forventes å øke slik dagens interesse og teknologiutvikling ser ut til å være. Hvilken teknologi som egner seg best for et gitt skip vil være avhengig av svært mange parametere og hvilke krav som stilles; for eksempel til pålitelighet, utslipp og kostnadsrammer. Av særskilt betydning for endelig valg av teknologi og optimalisering av denne, er en kartlegging av driftsprofilen til det aktuelle skipet. 6 Med optimal last menes her den motorbelastningen som gir høyest virkningsgrad. Se Kapittel for nærmere forklaring. 17

19 Tabell 2-9 Evalueringsparametere for energiomformere Energiomformer X Energieffektivitet/ virkningsgrad Andelen av energiinnholdet i energibæreren som omformes til elektrisk/mekanisk energi og kan brukes til for eksempel fremdrift. Klimapåvirkning (CO 2 og CH 4 ) Direkte utslipp av klimagasser fra energiomformeren i skipet. Lokal forurensing (NO X ) Direkte utslipp av lokale luftforurensere (NO X ) fra energiomformeren i skipet. Infrastruktur på skipet Omfanget av installasjonen om bord i skipet (komponenter og størrelse). Driftssikkerhet og risiko I hvilken grad vil energiomformeren endre det generelle risikobildet og forventet nedetid av systemet. Kostnad Estimat på kostnaden av å installere energiomformeren og tilhørende systemer om bord i skipet. Potensiale for lokalt næringsliv Etablerte relevante bedrifter i Hordaland som har spesielle forutsetninger for å utvikle teknologien videre. Ferjeapplikasjon Hvor hensiktsmessig vil det være å benytte energiomformeren til fremdrift av ferje i Hordaland i perioden 2016 til Annet/diverse Andre fordeler eller ulemper som kan ha betydning for valg av energiomformer Dieselmotor Dieselmotoren er per i dag den mest utbredte energiomformeren innen skipsfart. Dette har sin forankring i de historisk rimelige diesel- og oljeprisene, enkle installasjoner og god driftssikkerhet sammenlignet med andre motorløsninger. Dieselmotoren er fleksibel i forhold til valg av drivstoff og kan kjøres på MGO, MDO og biodiesel uten omfattende endringer på systemet. Når det gjelder utslipp til luft, er det først og fremst det høye NOx-utslippet som skiller dieselmotoren fra alternative energiomformere slik som gassmotorer og elektriske hybridløsninger. 18

20 Generelt sett opererer en dieselmotor med noe lavere virkningsgrader enn gassmotoren. Selv om verdiene varierer med modell, størrelse og fabrikant kan man regne en typisk virkningsgrad mellom % for en medium-speed dieselmotor av relevant størrelse 7. Det finnes svært mange leverandører av dieselmotorer for ferjefremdrift, og i Hordaland er Rolls Royce og Wartsila betydelige aktører. Forskning- og utviklingspotensialet for dieselmotorer ligger først og fremst i å tilfredsstille IMOs Tier III NOx-krav fra 2016 på en effektiv måte, men bør ellers ansees som en teknologi med betydelig lavere potensial for videre utvikling enn de andre energiomformerne som er beskrevet. Tabell 2-10 Dieselmotoren evaluert på ulike parametere Dieselmotor Energieffektivitet/ virkningsgrad Opp mot 42 % for dieselmotorer av relevant størrelse (mindre high speed motorer vil ha lavere virkningsgrad). Forventes å minke noe når Tier III NOx kravet skal oppfylles for nye motorer i ECA fra 2016 Klimapåvirkning (CO 2 og CH 4 ) Lokal forurensing (NO X ) Infrastruktur på skipet Utslipp av CO 2 satt til 100 % (baseline) Svært lave metanutslipp Nye dieselmotorer opererer under Tier II-kravene for NO X -utslipp. Med renseteknologi kan utslipp komme ned under Tier III. Dagens baseline. Tilgjengelig med mekanisk og elektrisk overføring Driftssikkerhet og risiko Kostnad Potensial for lokalt næringsliv Ferjeapplikasjon Annet/diverse Dagens baseline. Høy oppetid og relativt få driftsavbrudd. Varierer fra kr/kw til kr/kw avhengig av effekten på motoren. Rolls Royce og Wartsila er typiske eksempler, sammen med underleverandørene. Kjent teknologi som vil benyttes i lang tid fremover. Har sine begrensninger i forhold til utslipp til luft, men kan kombineres i hybridsystemer for å redusere dette. Fleksibel i forhold til drivstoff (MGO, MDO, Biodiesel) Gassmotor Norge har vært en forløper for utprøving av gassmotorer på skip. Verdens første gassdrevne ferje, Glutra, ble satt i drift i år 2000 og opererer i dag mellom Flakk og Rørvik utenfor Trondheim. Siden har flere fulgt etter, og i dag seiler det 22 gassdrevne skip i Norge, hvorav 14 er ferjer og passasjerskip. Per i dag kan gassmotorer levere virkningsgrader opp mot 48 %, og det forventes at denne vil øke ytterligere når gassmotorene blir mer utbredt. Virkningsgraden varierer imidlertid med leverandør og motorstørrelse, og for mindre high speed gassmotorer er denne 7 Vektet i henhold til ISO 8178 E2 test syklus 19

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef FISKERSTRAND VERFT AS TEKMAR 2015 ESS Energy Saving System Hva med Havbruksnæringen? Trondheim, 01-02.12.2015 En grønnere teknologi. Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef AGENDA Fiskerstrand

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger Basert på oppfordring fra SVV under leverandørkonferanse for ovenfor nevnte tema presenterer LMG Marin herved representative eksempler på hva en kan oppnå ved bruk av de ulike tilgjengelige teknologier

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Utredning for KLD under Grønt Kystfartsprogram Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Det er flere relevante null- og

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

MILJØTILTAK FOR MARITIM SEKTOR Teknisk vurdering av skip og av infrastruktur for forsyning av drivstoff til skip. Miljø og Klimadepartementet

MILJØTILTAK FOR MARITIM SEKTOR Teknisk vurdering av skip og av infrastruktur for forsyning av drivstoff til skip. Miljø og Klimadepartementet MILJØTILTAK FOR MARITIM SEKTOR Teknisk vurdering av skip og av infrastruktur for forsyning av drivstoff til skip Miljø og Klimadepartementet Report No.:2014-1669, Rev. 0 Document No.: Date: 22.12.2014

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Svolværkonferansen 2015. 15. og 16. september

Svolværkonferansen 2015. 15. og 16. september Svolværkonferansen 2015 15. og 16. september Utgangspunktet Statens Vegvesen, Region nord, i Bodø utlyste i november 2009 anbudskonkurranse for drift av ferjesambandene på RV 80 Bodø Værøy Røst Moskenes

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Leif-Arne Skarbø Vice President T&D Rolls-Royce Marine, Engines - Bergen NO X 92 % CO 2 23 % SO X 100 % Rolls-Royce Marine Bergen Diesel 2007, litt om

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Utviklingskontrakt. Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal

Utviklingskontrakt. Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal Utviklingskontrakt Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal Edvard sandvik Teamleder ferje Statens vegvesen Vegdirektoratet Innhold 1. Bakgrunn 2. Sambandet 3.

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Batteri og Hybridløsninger

Batteri og Hybridløsninger Innovasjon og teknologiutvikling Batteri og Hybridløsninger Nils Aadland INNOVASJON 3 Fremtiden blir elektrisk Kjent teknologi fra U-båter & El. Biler Hybrid: Batteri + Motor til nødlading eller direkte

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013 Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS Sjømatdagene 23. januar 2013 Biogass Norsk laksoppdrett Grønne konsesjoner Omdømmebygging Fornybart drivstoff Klimagasser Fiskavfall 2 Biokraft AS

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg MARITIME Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Nettoppgraderingskostnader for lading For å forenkle arbeidet for tilbyderne, samt sikre likebehandling,

Detaljer

Batteridrevet Nesoddenferje

Batteridrevet Nesoddenferje Batteridrevet Nesoddenferje Er det gjennomførbart og er det en god idé? Eirik Ovrum 01.08.2014 1 DNV GL 2014 01.08.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Batteries for energy storage can either be used in all-battery

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Fjord Line AS Et moderne rederi som tilbyr trygg og behagelig transport mellom Norge og kontinentet. Vestlandsbasert, med; 450 ansatte, hvorav

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Dialogkonferanse Skyss

Dialogkonferanse Skyss Dialogkonferanse Skyss Grete Fuglem Tennås, adm. direktør 19.11.2014 FosenNamsos Sjø AS 1 Hovedutfordring Skyss definerer som hovedutfordring at erfaringssamtaler viser at oppdragsgivere har opplevd en

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Hvilke kompetanseutfordringer gir bruk av naturgass som drivstoff?

Hvilke kompetanseutfordringer gir bruk av naturgass som drivstoff? Hvilke kompetanseutfordringer gir bruk av naturgass som drivstoff? Innhold > Bakgrunn for foredraget > Utfordringer knyttet til naturgass som drivstoff > Utviklingen i markedet > Konsekvenser for utdanningen

Detaljer

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Vakre, fartsfylte linjer Utviklet av og for seilere Byggeteknikk som gir en lett og stiv konstruksjon Sandwichlaminat Vakumbag støpeteknikk Stålramme

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

NOx gassdrift og alternative drivstoff

NOx gassdrift og alternative drivstoff NOx gassdrift og alternative drivstoff Per Magne Einang www.marintek.sintef.no Marintekniske dager 2007 1 Skipsfart og Miljø Avgassutslipp fra skipsfart Globalt regionalt Gassdrift av skip i Norske farvann

Detaljer