Håndbok Kjønnskorrigerende Behandling Rikshospitalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok Kjønnskorrigerende Behandling Rikshospitalet"

Transkript

1 Håndbok Kjønnskorrigerende Behandling Rikshospitalet 1

2 INNLEDNING Håndboken er ment for personer som søker eller er i behandling for diagnosen transseksualisme. Det er blitt større åpenhet i samfunnet for mennesker i vår gruppe men forsatt er det liten informasjon og kunnskap om diagnosen transseksualisme. Mange personer i vår gruppe har synliggjort for HBRS at de savner et hefte med informasjon om hva de trenger å gjøre for å komme seg videre i prosessen. Derfor har vi laget håndboken for vår målgruppe. Håndboken vil i årene som kommer, komme ut i nye utgaver med oppdatert informasjon. Håndboken du nå holder i din hånd er for Håndboken gir praktisk veiledning. Den forsøker også å gi svar på mange av de spørsmål vi har fått fra personer i vår gruppe. Spesielt i forhold til virkelighetserfaring, hormonbehandling, navneforandring, kirurgi, elektrolyse og laserbehandling. Vi har også kort tatt med enkelte trygderettigheter og pasientrettigheter. Noen vil sikkert oppleve at akkurat det de trenger av informasjon ikke finnes i Håndboken. Da bør du ta kontakt med HBRS slik at vi får det med i neste utgave. Vi trenger din tilbakemelding for å forbedre framtidige utgaver. Selv om ingen andre kan leve livet for deg er det noen som ønsker å støtte deg på veien. Både HBRS, Rikshospitalet og leger og psykologer som vi samarbeider med ønsker å være gode støttespillere for deg mot et bedre liv. Lykke til på din reise for å finne et godt liv! 2

3 INNEHOLD Innledning 1 Om Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) 3 Hva kan HBRS hjelpe deg med før, under og etter behandlingen 4 Historie 5 Behandling i Norge 6 Kjønnsidentitet og diagnosen transseksualisme 7 Hvordan søke hjelp 8 Om Seksjon for transseksualisme 8 Når du skal på Rikshospitalet til utredning 9 Når du starter virkelighetserfaringen 10 Når du skal skifte navn 10 Elektrolyse 13 Laserbehandling 14 Logopedbehandling 15 Trygdestønader 16 A Etat 17 Pasientrettigheter 18 Når du begynner med hormoner 19 Hormonbehandling for kvinne til mann 19 Hormonbehandling for mann til kvinne 20 Når du skal opereres 21 Kvinne til mann kirurgi 21 Mann til kvinne kirurgi 23 Når du får nytt personnummer 23 Helserisiko ved røyking. 23 Personlige historier 24 Våre samarbeidspartnere 38 Leger og psykologer med erfaring av vår tematikk 35 Lokallag og foreldre kontakt. 38 Viktige nettsider for hjelpemidler og for unge 38 Hvor finner du oss? 41 3

4 Om Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) HBRS ble stiftet i januar 2000, og har som mål å arbeide politisk og sosialt for at mennesker i vår gruppe skal kunne leve åpent, uten frykt for å bli sosialt utstøtt eller diskriminert. Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og deres familier. Foreldre- og familieforeningen er en del av organisasjonen. HBRS i Norge er en landsomfattende pasient- og brukerorganisasjon for kjønnsopererte pasienter på Rikshospitalet. De opplever fra barndom og pubertet at deres kjønnsidentitet ikke stemmer overens med deres kroppslige kjønn. Menneskene i gruppen blir ofte beskrevet som født i feil kropp. Vi i HBRS er ikke behandlere, vi er medmennesker som har ekspertkompetanse på det å leve med å være født i feil kropp. Derfor synes mange det er lettest å begynne med å oppsøke HBRS. Alle i styret i HBRS har taushetsplikt. Kvinner og menn Det er et faktum at i Norge er alle i gruppen en periode pasienter. De får hjelp fra offentlig helsevesenet for diagnosen transseksualisme. Menneskene som får hjelp på Rikshospitalet har et eksistensielt behov for å få hjelp med å kunne leve som det kjønn de er psykologisk, mann eller kvinne. For vår gruppe handler det ikke om å utfordre to- kjønns-modellen. For de fleste mennesker i vårt samfunn så oppleves det å være enten mann eller kvinne som riktig og slik er det også for oss. Vi er menn og kvinner ikke transer eller transpersoner. Alle får også nytt personnummer hvor de blir likestilt juridisk som mann eller kvinne med alle andre kvinner og menn i Norge. Selv om det handler om kjønnsidentitet, så har alle vi som tilhører gruppen også en seksuell orientering. Vi kan som ellers i samfunnet være heterofile, homofile, lesbiske og bifile. Lite kunnskap om diagnosen transseksualisme Siden den første operasjonen i 1962 har man i Norge kommet langt på det medisinske området, men på det sosiale er det fortsatt en lang vei å gå. Pasienter som får diagnosen blir stadig yngre. Det er stadig flere unge som er til utredning. Gjennomsnittsalder er i dag 20 år og pasienter under 16 år er til utredning og behandling hvert år. Det er tegn både på at behandlingstilbudet for unge har forbedret seg, og at muligheten til å få hjelp og behandling er blitt kjent blant stadig flere personer og behandlere. Takket være et formidabelt helsepolitisk arbeid fra HBRS, har denne minoriteten fortsatt en offentlig behandling på Rikshospitalet. Dette har vært livreddende for mange mennesker i denne gruppen. Landsfunksjonen for diagnosen transseksualisme er helt avgjørende for at mennesker i denne gruppen skal få en prioritet fra helsemyndighetene for å få dekket behandlingen av staten. Selv om det medisinske tilbudet er bedret, og kunnskapen om diagnosen og behandlingstilbudet er mer tilgjengelig for folk flest, er det stadig meget lang vei å gå når det gjelder det sosiale. Daglig opplever en del menn og kvinner som er født i feil kropp å bli sosialt ignorert, bli møtt med fordommer og til og med trusler. Det er meget alvorlig og er et problem politikere og samfunnet må ta på alvor å gjøre noe med. 4

5 Myter og fakta Mye av dette skyldes de mange mytene som fremdeles blir holdt i live. Vi ser jevnlig stigmatiserende og ærekrenkende beskrivelser av denne sårbare minoriteten. Vi får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer om hvor psykisk slitsomt det er å bli beskrevet som noe de ikke kjenner seg igjen i. Det er dessverre fortsatt helt vanlig at vår gruppe blir beskrevet som menn som går i kvinneklær, det handler om fetisjisme, seksualitet, seksuell orientering og transer som kommer stolprende med uvante hæler. Det er ikke noe galt i at menn tar på seg kvinneklær. Det er ikke noe i veien for at folk lever ut fetisjer, og har glede av det. Det som derimot er galt, er å så til de grader feilinformere om hva diagnosen transseksualisme faktisk handler om. HBRS og foreldreforeningen er sterkt fortvilet når vi ser slike beskrivelser av denne gruppen, siden vi vet hva det gjør med enkeltpersonene i vår gruppe. Vi trenger et kunnskapsløft Hovedgrunnen til at mennesker i denne gruppen opplever å ikke bli sett som de kvinner og menn de er og som kan påføre psykiske problemer, kan gjenspeiles i at det nesten ikke er kunnskap om kjønnsidentitets tematikk på helserelaterte utdannelser, lære utdannelser og i samfunnet generelt. For å sikre at kjønnsopererte kvinner og menn får et godt møte med tjenesteapparatet og skole mener HBRS at det er helt nødvendig å øke denne kompetansen blant helsepersonell, sosialarbeidere, lærere og studenter på helse- og utdanningsinstitusjoner. Hva kan du hjelpe oss med? Du er verdifull Alle trenger vi av og til hjelp av andre mennesker. Men det er like viktig å vite at det er noen som trenger deg. Meningen med en forening som HBRS er at alle vi som er med skal hjelpe og støtte hverandre. Det er alltid noen som trenger hjelp, en hånd å holde i. Å hjelpe hverandre handler ikke bare om å dele tårer og løse problemer, men like mye å kose seg i sammen og ha det moro. Når man hjelper andre får man ofte mer igjen enn hva man gir av seg selv. I Oslo har vi egne lokaler hvor vi kan møtes og prate sammen over en kopp kaffe. I Bergen og Trondheim har vi lokallag som også arrangerer møter. Vi arrangerer også landsdekkende sosiale sammenkomster flere ganger i året. Vi trenger også hjelp til våre forskjellige arrangementer både i Oslo og andre steder i landet. Hvis du ønsker å starte opp lokallag eller bli støttekontakt i en by tar du kontakt med HBRS sentralt. Familie Det er ikke lett å erkjenne at man tilhører gruppen som får diagnosen transseksualisme. Menneskene i vår målgruppe er spesielt sårbare overfor foreldre og søsken. Det er meget smertefullt å bli avist av sin egen familie og det kan få avgjørende følger for et ungt menneske i en slik sårbar livssituasjon. For de fleste foreldre faller det naturlig å elske å skape trygghet for sitt eget barn. De fleste foreldre vet ofte ingenting om diagnosen transseksualisme og manglende kunnskap bidrar til at foreldre føler seg hjelpeløse eller at de rett og slett tar avstand fra sitt eget barn. Dette legger sten til byrde for barn som allerede har det ille. Mangelen på støtte fra familien kan rive bort grunnen fra deres føtter og medføre store psykiske problemer, med depresjoner, rusmisbruk og i verste fall selvmord. 5

6 Hva kan HBRS hjelpe deg med før, under og etter behandlingen Vi i HBRS kan tilby deg informasjon, rådgivning, veiledning, psykososial hjelp og kontakt med andre i vår gruppe. Tjenester og funksjoner HBRS kan tilby: Støtte samtaler Mestring og læring Veiledning og informasjon Rådgiving Tilbud til helse - og sosialarbeidere Selvhjelpsgrupper Likemannsarbeid Besøkelsestjeneste på Rikshospitalet Nettside med diskusjonsforum Vi tilbyr medlemsblad og elektronisk nyhetsbrev Vi holder informasjon for skoleklasser Omsorgsarbeide Temakvelder Vi arrangerer sosiale sammenkomster Vi bistår i ulike livssituasjoner Vi arrangerer kurs, stand og konferanser Rådgivningstjeneste for mennesker i vår gruppe og andre med problem knyttet til kjønnsidentitet. Råd om trygde-, sosiale og arbeidsrettigheter Råd om pasientrettigheter Råd om hjelpeinstanser Råd om medisiner, bivirkninger og kosthold Råd og veiledning til familie og venner Rådgivning til hjelpeapparatet Støttesamtaler Mennesker i vår gruppe og familie spør først og fremst etter noen å snakke med. HBRS kan tilby samtaler, enten på tomannshånd eller i grupper. Vi kan ta samtaler over telefon, og ønskes det en samtale med daglig leder, avtales tidspunkt på forhånd. Læring og mestring Målet er at mennesker i vår gruppe kan få kunnskaper til å mestre hverdagen. For å lykkes i dette må det stimuleres til egeninnsats og selvstendighet hos den enkelte. Mestring handler om å tro at man skal klare å løse en oppgave, å ha en viss kontroll over sin egen tilværelse og kunne justere handlingene, følelsene og forestillingene i en ønsket retning. Helsetjenesten har den medisinske ekspertisen, men det er ikke det samme som å vite alt om hva som er best for den enkelte. Medarbeidere i HBRS har erfaring med det å tilhøre denne gruppen, og vi vet hvordan det er å være kvinne og mann i denne gruppen i praksis. Vi har den hverdagskunnskap og innsikt som kreves for å mestre livet. Mennesker i denne gruppen er derfor viktig samarbeidspartnere for å planlegge, gjennomføre og evaluere læringsopplegg sammen med fagmennesker. Veiledning og informasjon Mangel på informasjon er ofte en kilde til unødig engstelse. I styret i HBRS og blant våre samarbeidspartnere er det personer med store kunnskaper om diagnosen 6

7 transseksualisme og kjønnsidentitet og som kan utvikle informasjonsmateriell som kan gi svar på medisinske og andre spørsmål som knytter seg til vår gruppe og psykisk helse. Vi kan tilby opplysningsmateriell, som brosjyrer, medlemsbladet og hefter. Bibliotek Av økonomisk årsaker har vi i dag relativt lite litteratur om diagnosen transseksualisme. Vi arbeider for å bygge opp og oppdatere dette slik at det kan være til nytte for mennesker i vår gruppe, frivillige, ansatte, familie, helsepersonell og media. Vi kan i dag tilby et lite utvalg av bøker og DVD til utlån. Selvutviklingsgrupper og kurs Vi arrangerer selvutviklingsgrupper med faglig veileding. Med hjelp av samarbeidspartnere vil vi finne en best mulig løsning på sammensettingen av gruppene. Ønsker du mer informasjon om selvutviklingsgruppene tar du kontakt med HBRS. Selvutviklingsgruppene er gratis. Historie Diagnosen transseksualisme som begrep er et relativt nytt fenomen, og finnes derfor ikke direkte gjennom granskning av historiske kilder. Derimot er mennesker som har hatt denne problemstillingen ikke et nytt fenomen verken for vår kultur eller tid, det har eksistert til alle tider. Humanvitenskapelige studier tyder på at fenomenet har funnet sted lenge før det fikk sitt navn. Evidens for diagnosen kan man finne i greske myter, klassiske historier, i renessansen og i kulturell antropologi. Transseksualisme forekommer ikke bare i den vestlige kulturen, men også i de fleste kulturer vi kjenner til. Det er gode grunner til å tro at mennesker som i dag får denne diagnosen er et globalt menneskelig fenomen men meget sjeldent. Magnus Hirschfeld ble født i1868 og var en sexolog fra Berlin. Han var i sin tid den mest kjente sexologen i verden. Han var den første som brukte ordet sjelens transseksualism. i I 1918 rapporterte Magnus Hirschfeld at den første kjønnskorrigerende operasjonen ble utført i Berlin i Det var en kvinne til mann og det var en mislykket operasjon. Det var også en klient av Hirschfeld som ble den første mann til kvinne som ble operert i Den ble også mislykket. Den første kjønnskorrigerende operasjonen som ble litt kjent var også en klient av Hirschfeld, det var en dansk mann til kvinne som het Lille Elbe og det var i Dessverre oppsto det komplikasjoner og hun døde. Den første vellykkete mann til kvinne operasjonen var også klient hos Hirschfeld og den ble utført i Hun het Dorschen og arbeidet som hushjelp for Hirschfeld i mer en 10 år. Harry Benjamin som var lege, endokrinolog er den som har betydd mest for forståelsen og behandlingen for vår gruppe. Han var født i 1885 og vokste opp i Berlin. I løpet av sin karriere behandlet Harry Benjamin godt over 1000 klienter med kjønnsidentitetsproblem. En av de han bisto var Christine Jorgensen som ble operert i Hun er den mest kjente fra vår gruppe i historien. Harry Benjamin var opptatt av fenomenet aldring og av menneskelig seksualitet. Han forsøkte gjennom livet å hjelpe de som hadde kjønnsidentitets problem. Han beskrev diagnosen transseksualisme i en artikkel i Harry Benjamin ga ut den første bok om transseksualisme i 1966 som regnes som det viktigste bidraget til forståelse for behandling av kvinner og menn i denne gruppen. 7

8 Behandling i Norge Behandling av mennesker som får diagnosen transseksualisme i Norge består av psykologisk utredning, hormonell behandling og kjønnskorrigerende kirurgi. Totalt er omtrent med diagnosen operert på Rikshospitalet i Norge siden I Norge må man være ca år for og eventuelt kunne begynne på pubertetsutsettende behandling og 16 år for å begynne på hormoner. For kirurgi 18 år. I Norge er det ingen lov som gir rett til kjønnskorrigerende behandling. Behandlingen gis på medisinsk grunnlag. Menneskene i denne gruppen må oppsøke allmennlege som igjen skal henvise til 2-linjetjenesten for å få hjelp. Den ønskede prosedyren i Norge er at mennesker som opplever at de trenger hjelp i forhold til diagnosen transseksualisme skal henvises til psykiater eller psykolog. Det er for å få foretatt en personlighets test og eventuell differensialdiagnostisk vurdering. Kontraindikasjoner for behandling av diagnosen er blant annet effeminisert homoseksualitet, transvestittisme, psykoser, psykisk utviklingsforstyrrelse og alvorlig rusmisbruk. Psykiater eller psykolog skal henvise klienten til seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet. Dersom psykiater og psykolog på Rikshospitalet bekrefter diagnosen og det ikke foreligger kontraindikasjoner, blir klienten henvist til endokrinolog på Rikshospitalet for indremedisinsk undersøkelse. Dernest institueres ev. hormonbehandling. Klienten må da følges jevnlig opp for å vurdere både somatiske og sosialpsykologiske effekter. Klienten forventes under hormonbehandlingen å gjennomgå "virkelighets erfaring" som innebærer at personen må leve åpent som det kjønn man er psykologisk og ønsker å få hjelp med. Man bør også søke om skifte av fornavn. For mann-til-kvinne er det viktig å få fjernet hårvekst i ansiktet med elektrolyse og laser. Etter ett til to år med hormonbehandling kan man settes opp til kirurgisk behandling. For kvinne-til-mann innebærer det mastektomi (fjerning av bryster) og fjerning av livmor og ovarier(eggstokker). I seanse 2 konstrueres en penis. Det finnes flere teknikker, men ingen som fungerer 100 % tilfredsstillende. Kvinne til mann som har veldig markerte hofter kan trenge hjelp med fettsugning av hofter. Rikshospitalet bør kunne tilby en slik hjelp til de som ønsker det. For mann-tilkvinne konstrueres en vagina hvor penishuden blir brukt som innvendig bekledning. Det lages klitoris av glans penis med nervetrådene intakt. Det medfører at personen kan ha et normalt seksualliv etter operasjonen. De som ønsker det kan få hjelp med implantat i brystene. Kvinner i gruppen som har behov for kirurgi for å redusere nese og adamseple, må selv ta det opp med kirurg. Det er ikke en del av den offentlige behandlingen, men kan vurderes i det enkelte tilfelle om pasienten kan få en slik type operasjon dekket. I Norge tar kjønnskorrigerende prosessen minimum 4-5 år fra klienten kommer til seksjon for transseksualisme ved Rikshospitalet. Kjønnsidentitet og diagnosen transseksualisme En person som får diagnosen er en som føler seg som jente men har en gutts kropp, eller føler seg som en gutt i en jentes kropp. De opplever at deres psykologiske kjønnsidentitet ikke stemmer overens med den kroppen de er født med. 8

9 Diagnosen transseksualisme Transseksualisme er et spørsmål om kjønnsidentitet og ikke et spørsmål om seksualitet, til forskjell fra lesbiske, homofile og bifile. De defineres ut fra sin seksuelle identitet. Mennesker med denne diagnosen forekommer ikke bare i den vestlige kulturen, men også i de fleste andre kulturer vi kjenner til. Hva vil det si å være et menneske som får diagnosen transseksualisme På Rikshospitalet kan man stille denne diagnosen når mennesker opplever fra tidlig barndom eller pubertet at de har en kjønnsidentitet som ikke stemmer med kroppen. Det medfører at de ikke klarer å tilpasse seg sitt kroppslige kjønn og med de forventninger det fører med seg fra samfunnet. For mange blir tenårene en vanskelig tid. Det å oppleve at man ikke passer inn, kan medføre en enorm smerte. Den ensomhetsfølelse og smerte som det fører til, kan utvikle angst, depresjon og selvmordstanker. Hvis mennesker i denne gruppen ikke tas i mot slik de selv føler det, men blir avist, kan det få store konsekvenser for den psykiske helsen. Hva er årsaken til diagnosen transseksualisme? Hva er årsaken til diagnosen transseksualisme? Er det noe som oppstår i tidlige barneår eller i puberteten? Er diagnosen transseksualisme et biologisk eller et sosialt fenomen? Det er blitt foreslått mange forklaringer på diagnosen transseksualisme, men forsatt har man ikke funnet noen entydig årsak. De fleste som arbeider med denne gruppen mener at biologiske faktorer må ha en betydning for diagnosen. Det er et faktum at det er umulig å forandre mennesker i denne gruppen gjennom psykoterapi. Uansett hva årsakene til diagnosen er, må samfunnet tilrettelegges slik at mennesker i denne gruppen kan føle seg akseptert og inkludert. Hvordan søke hjelp! Skaff deg henvisning til Rikshospitalet: Rikshospitalet krever nå at du har henvisning fra 2-linjetjenesten. Det betyr at din fastlege må henvise deg til psykolog eller psykiater. Du kan også ta direkte kontakt med en av de psykologene som du finner adresse til i Håndboken på side 35. Det er leger og psykologer som vi vet har erfaring med klienter fra vår målgruppe. Hvis du ikke finner en lege eller psykolog i nærheten av der du bor kan du eventuelt kontakte HBRS eller folk du kjenner om navn på en faglig ansvarlig person. Om seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet Arbeidsgruppen for diagnosen transseksualisme ved Rikshospitalet består av spesialister med høy faglig kompetanse innenfor sine spesialfelt. Rikshospitalet har landsfunksjonen for utredning og behandling av diagnosen transseksualisme. Det gjelder utreding og diagnostisering, hormonell behandling, kirurgisk kjønnskorrigerende operasjon og postoperativ oppfølging. HBRS har et nært samarbeid med arbeidsgruppen. Adresse: Rikshospitalet Seksjon for transseksualisme Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin Sognsvannsvn Oslo 9

10 Telefon til sekretær: Alle henvendelser rettes hit. De forskjellige behandlere ønsker ikke å bli kontaktet direkte. Når du skal på Rikshospitalet til utredning: Pasientreiser Høsten 2009 overtok helseforetakene de siste oppgavene som NAV tidligere utførte innen pasientreiser. Dette er reiseplanlegging, informasjon om pasientreiser og saksbehandling av reiseoppgjør. Når helseforetakene nå har overtatt disse oppgavene vil det bety noen praktiske endringer. Den viktigste endringen er at du selv skal fylle ut reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser i en ferdigadressert konvolutt. Endring for pasientene For pasientene blir den største endringen at de ikke lenger skal oppsøke NAV for å få tilbakebetalt reiseutgifter. Pasienter får et reiseregningsskjema når de er til behandling. Når de kommer hjem skal de fylle ut skjemaet. Reiseregningen sendes så i en ferdigadressert konvolutt, og pasientene får utbetalt det beløpet de har krav på. Trenger du hjelp kan du ringe Pasientreiser 05515, som er ett felles nasjonalt telefonnummer. Her får du svar på alle spørsmål om pasientreiser. Pasientene skal også ringe for å bestille pasientreiser med rekvisisjon, og for å få rekvisisjon til annen transport når det ikke finnes rutegående tilbud. Dersom du har vært borte fra hjemmet mer enn 12 timer i forbindelse med reisen kan du be om kostpenger. Du får kr. 148,- og trenger ikke å legge fram kvitteringer. Det er mulig å få støtte til overnatting dersom det er nødvendig, men satsene er så lave at det skal svært godt gjøres å finne innkvartering til den prisen, dersom det i det hele tatt er mulig (godt under kr. 300,- pr. natt). Når du starter virkelighetserfaringen: Å starte og skulle leve som ønsket kjønn kan virke litt skremmende. Start prosessen i eget tempo og sjekk f.eks. ulike internettsteder for tips om hvordan du kan finne klær i riktig størrelse. For kvinne-til-mann kan det være et behov skjule brystene med vest. Ta kontakt med sykepleier på Seksjon for transseksualisme som har et søknadsskjema du må fylle ut for å få dekket vest uten at du selv bør betale. HBRS har vester i sitt lokale som man kan prøve før man bestiller fra Seksjon for transseksualisme. Vi anbefaler ikke å binde opp brystene da det kan føre til sår og infeksjon. Vi vil anbefaler at dette problemet tas opp med sykepleier helt fra begynnelsen av prosessen. Slik at sår og infeksjoner kan avverges. Ta gjerne kontakt med HBRS for mer informasjon. Når det gjelder kvinne-til-mann kan det være litt vanskelig å finne klær i små nok størrelser. Prøv å se på klær for ungdom i tillegg. De passer ofte bedre i størrelsen, med for eksempel ikke så lange skjorteermer. Hvis man ikke er helt ung lenger kan det likevel gå greit å kjøpe klær for ungdom, men man er kanskje litt forsiktig med å kjøpe utpregede moteklær for tenåringer. Noen butikker tilbyr også at bukser blir lagt opp, mot et lite tillegg i prisen. Det kan kanskje være aktuelt hvis du skal kjøpe deg en dress, men er litt kortbeint. 10

11 Når du skifter navn Man anbefales ofte å skifte navn forholdsvis tidlig i prosessen. Et av kravene som stilles til virkelighetserfaringen er nettopp at man skaffer seg et nytt legalt navn, dvs. at man har et offisielt fornavn som stemmer overens med kjønnsidentiteten sin. Tidligere var det problematisk å få lov til å skifte navn før man hadde gjennomgått kjønnskorrigerende operasjon og man måtte eventuelt velge et såkalt kjønnsnøytralt fornavn i mellomtiden. For å skifte navn skaffer man seg et skjema hos Skattedirektoratet som forvalter folkeregistersystemet - melding om endring av navn. Skjemaet kan også skrives ut fra vår nettside under behandlingen og navneforandring. I feltet for tilknytning til navnet skriver man for eksempel at man har fått diagnosen transseksualisme, hvilket kjønn man oppfatter seg selv som og at man ønsker at også omgivelsene skal oppfatte deg som tilhørende dette kjønnet. Det kan være en fordel å legge ved en bekreftelse fra psykolog/psykiater som bekrefter at du har fått diagnosen og at navnet ikke vil være til vesentlig byrde for deg. Dersom du ikke har kommet inn i behandling, skal det heller ikke være vanskelig å få skiftet navn. Vis til at du er i utredning for diagnosen transseksualisme og legg gjerne ved et brev fra seksjon for transseksualisme som bekrefter det. Skjemaet kan leveres/sendes til Skattedirektoratet som forvalter folkeregistersystemet der du bor. Etter en stund vil du motta en navnebevilling fra Skattedirektoratet. Navnebevillingen er ikke offentlig. Folkeregisteret sender kopi av bevillingen til Fylkesmannen og politiet. Alle folkeregistre skal være orientert om regelendringene som gjør det mulig å skifte til ønsket fornavn, men dersom du likevel skulle få problemer med dette bør du kontakte HBRS. Det kan være litt kjedelig å måtte gi en hel mengde personer beskjed om at man har skiftet navn (og er i behandling på Rikshospitalet), men det er på et eller annet tidspunkt nødvendig å gjøre det. Out deg selv - det går ofte bedre enn du tror. Mange registrerer det nye navnet ditt uten å blunke og de fleste tar det fint. Etterpå kan du glede deg over at du nå kan leve med det navnet du ønsker. Når du har fått vedtak om nytt fornavn kan det være en fordel å få forandret eventuelle vitnemål og attester slik at de inneholder det nye navnet ditt - og bare det. Noen vil ha stor bruk for attester og vitnemål fordi de søker utdanning eller arbeid. Skriv et standardbrev hvor du ber om ny attest/nytt vitnemål på grunn av navneendring. Dersom du har mange attester og vitnemål som skal forandres kan det være arbeidsbesparende å bruke utskriftsfletting - da slipper du å skrive så mange brev. I brevet viser du til at du har fått nytt navn og at du derfor ønsker å få utskrevet ny attest/nytt vitnemål. Be om å få tilsendt maken attest/vitnemål, men med navneendring og eventuelt endret kjønnsbetegnelse (han i stedet for hun eller hun i stedet for han). Legg ved kopi av vedtak om nytt fornavn og den opprinnelige attesten/vitnemålet. I de fleste tilfeller vil dette gå greit og du får tilsendt en ny attest/nytt vitnemål. Man kan oppleve at noen vil kreve penger for å skrive ut nye papirer. Ikke godta dette i første omgang, men argumenter med at du ikke ønsker nye papirer fordi du har rotet bort de gamle. Du har skiftet legalt navn, og det er ikke vanlig å kreve betaling for å skrive ut nye papirer i forbindelse med navneendring. De nye attestene/det nye vitnemålet skal bare 11

12 inneholde det nye navnet ditt. Noen kan insistere på at de vil føre opp både nytt og tidligere navn. Ikke godta dette, men argumenter med at det i praksis vil innebære at de røper taushetsbelagte helseopplysninger. Dette er et argument som virker. Dersom en tidligere arbeidsgiver nekter å skrive ut ny attest kan du argumentere med at alle arbeidstakere i følge arbeidsmiljølovens 68 har rett på attest, og at man ikke kan miste denne retten selv om man skifter navn, uansett hva grunnen til navneendringen skulle være. Man har dessverre ikke juridisk krav på at den nye attesten inneholder personlige vurderinger (kjekk og grei, flittig og lignende) dersom den som skrev ut den opprinnelige attesten motsetter seg å skrive dette på den nye attesten. Dersom noen ber om å få tilsendt det originale vitnemålet/attesten (i tillegg til kopien) må du sende dem det. Dersom noen motsetter seg å skrive det nye navnet ditt i attesten kan det være en løsning at attesten adresseres til deg (med det nye navnet), men at det står De eller bare etternavnet ditt i selve attesten. (for eksempel De var ansatt fra januar til november, Olsen arbeidet som sjåfør). Dessverre har man ikke juridisk krav på nye attester fra for eksempel organisasjoner man har hatt tillitsverv i. Det er likevel verd et forsøk å prøve, mange er greie og skriver ut ny attest. Dersom du ikke har bruk for passet ditt før etter at du har fått operasjonen som gir deg et nytt personnummer, kan det være lurt å vente med å få nytt pass. Passet inneholder både kjønnsbetegnelse og fødselsnummer i tillegg til navn, og du får ikke nytt fødselsnummer og ny offisiell kjønnsbetegnelse før du er operert. Dersom det ikke er stor forskjell mellom utseendet ditt før og etter oppstart av virkelighetserfaring kan du bruke det gamle passet ditt, men få det nye navnet ditt skrevet inn i passet. Det bør jo være samsvar mellom navnet i passet og navnet på billetten. Dersom du har bruk for passet ditt i forbindelse med reise til land hvor de vil skjønne at navneendringen innebærer kjønnskorrigende behandling kan det være greit å ha med seg en oversettelse av vedtak om nytt fornavn (Anne - Andreas, Jon - Jeanette osv.). Den oversatte vedtaket kan du så vise fram i passkontrollen hvis det blir spørsmål. Det kan være viktig å skaffe seg gyldig legitimasjon med det nye navnet. Har du førerkort bør dette forandres. Ta med deg en kopi av vedtaket og evt. et nytt foto. Det skal ikke koste noe å få forandret førerkortet. Du bør også skaffe deg et nytt bankkort, dersom du har det. Banker krever at du gir dem beskjed dersom du skifter navn. Ta også her med deg kopi av vedtaket og evt. et nytt foto. Banken må også registrere navnetrekket ditt på nytt. Det bør ikke være noe problem å få forandret bankkort og navnetrekk. En rekke andre instanser bør informeres om navneendringen. Det kan for eksempel være strømleverandøren din, NRK - lisenskontoret, telefonselskapet, forsikringsselskapet, avisen du abonnerer på, statens lånekasse for utdanning og postbudet/postomdelingen (du vil få post både adressert til gammelt og nytt navn og hvis du gir postbudet/postomdelingen beskjed unngår du at det kommer lapp på postkassen om hjelp til å finne fram til deg med det nye navnet ditt). Andre som bør få beskjed er for eksempel legen din, tannlegen, evt. NAV osv. Det kan også være greit å gi beskjed til organisasjoner du er medlem av og å få forandret for eksempel lånekortet på biblioteket. Det er ikke alltid nødvendig å sende en kopi av vedtaket for å få forandret navnet sitt alle disse stedene. I mange tilfeller kan det lønne seg å bruke posten sitt kort for melding om 12

13 ny adresse. Dette er gratis å bruke og du finner det på postkontoret. Fyll ut kortet med det nye navnet ditt og skriv adressen din i feltet for ny adresse. I feltet for referanse for mottakeren skriver du kundenummeret/medlemsnummeret ditt og at meldingen gjelder nytt legalt navn. Dersom du etter hvert merker at de du har sendt beskjed til likevel ikke har fått med seg navneendringen kan du prøve å sende en ny beskjed, eventuelt kontakte dem direkte. Dersom du har kontakter i utlandet som bør ha beskjed har posten rosa kort som brukes til å gi melding om adresseforandring til utlandet (disse må du spørre etter på postkontoret). Dersom du har tatt høyere utdanning er du trolig registrert i en stor nasjonal database med informasjon om alle som for eksempel har avlagt embetseksamen. Ta kontakt med studentkontoret ved universitetet eller høyskolen du fikk graden din fra, og be dem om å endre registreringen slik at du står oppført med det nye navnet ditt. Studentkontoret må også ha beskjed når du får nytt personnummer. Hvis du har skrevet hovedoppgave i forbindelse med utdanningen din er denne offentlig tilgjengelig og katalogisert på universitetets/høyskolens bibliotek og i BIBSYS - databasen. På i hvert fall en del vitnemål står tittelen på hovedoppgaven nevnt. Ta kontakt med de som skrev ut vitnemålet ditt og be om å få endret navn både i bibliotekets katalog og i BIBSYS. Be også om å få endret navnet ditt fysisk i oppgaven, dvs. ny forside, nytt navn i evt. forord osv. Argumenter med at du har behov for personvern i forbindelse med kjønnskorrigerende behandling og at universitetet/høyskolen i praksis offentliggjør en medisinsk diagnose dersom navnet ditt på hovedoppgaven din ikke blir forandret. Offentlige institusjoner har stor respekt for personvern og taushetsplikt med hensyn til diagnoser, så du bør få gjennomslag. Selv om du har fått forandret alle papirene er du dessverre ikke helt ferdig for det. Noen papirer, så som vitnemål, må forandres enda en gang når du får nytt personnummer. Dersom en jobbattest inneholder personnummeret ditt kan du be dem om å utelate det og for eksempel bare skrive fødselsdatoen din når de skriver ut ny attest til deg, så slipper du å komme tilbake enda en gang. Men på vitnemål skal personnummer være oppført, så da må du gå en runde til med dem senere. I enkelte sammenhenger er registreringer avhengig av legalt kjønn og personnummeret ditt. Dersom du er meddommer i by- herreds- eller lagmannsretten eller jurymedlem i lagmannsretten kan det bli litt problematisk. Meddommere og jurymedlemmer i lagmannsretten velges i to utvalg, et for kvinner og et for menn. Mennesker i vår gruppe skifter som oftest navn og senere fødselsnummer på andre tidspunkt enn når valget foretas (hvert fjerde år). Gi domstolen og kommunen beskjed om navneendringen og be om å bli overført til ønsket kjønnsspesifikt utvalg. Det er ikke sikkert de lar deg få gå over fra det ene utvalget til det andre før du har fått nytt fødselsnummer. Be om å bli registrert med det nye navnet ditt. Dette må de godta siden det er det navnet du er registrert med i folkeregisteret og hos politiet. Det finnes ingen saklige grunner til å stryke deg fra utvalget bare fordi du har skiftet navn og er i en kjønnskorrigerende behandling. Du vil kanskje bli tilbudt å kunne be om fritak fram til du har fått nytt fødselsnummer. Hvis du ikke ønsker det vil du fortsatt kunne bli trukket ut som meddommer/jurymedlem. Idet du har fått nytt fødselsnummer vil du bli overført til utvalget med riktig kjønnskategori. Ta kontakt med retten og kommunen igjen når du får nytt fødselsnummer. 13

14 Elektrolyse Det er kun elektrolyse som er godkjent som permanent hårfjerning for refusjon av behandlingen fra Folketrygden. I løpet av et år kan du kun få refundert 100 timer a 15 minutter a kr 60 per behandling. Det vil si totalt 25 hele timer. Trygdekontoret trekker også fra en egenandel på kr Du vil få refundert omtrent kr 4.100,- per år. Det er også mulighet for å trekke fra på ligningen. Du må legge ved brev fra den som utfører elektrolyse og fra din lege. Elektrolyse er smertefullt, men dog effektivt. Hvor lang tid behandlingen vil ta er avhengig av hvor mye hår som må fjernes og hvor ofte man tar behandling. Du må regne med 2 til 5 år før du begynner å se slutten på behandlingen. Prisene varierer fra sted til sted, men ligger som oftest rundt kr pr halvtime. Elektrolyse kan gi bivirkninger i huden, spesielt dersom hårveksten er tett og kraftig. Du bør undersøke dette før du starter på en eventuell behandling. Noen opplever elektrolyse så smertefullt at de ber sin lege skrive ut resept på Emla, som er en smertestilende krem. Den må smøres på en time før behandling og vedlagt plaster eller husholdnings plast skal dekke kremen så det blir lufttett. Elektrolyse er den behandling som har vært lengst benyttet for å fjerne uønsket hårvekst. Det ble brukt første gang, med stor suksess av øyelege Dr. Charles Michel, i St.Louis, USA i Ved hjelp av elektrolyseteknikken, fjernet han øyevippehår på en pasient, så effektivt at håret aldri vokste ut igjen. Kraftig behåring både på ansikt og kropp er i dagens samfunn ikke akseptert. Mange mennesker ønsker å få dette behandlet og fjernet på en rask, effektiv og permanent måte. Det norske Rikstrygdeverk har bare godkjent elektrolyse som permanent hårfjerning og gir således refusjon for behandling i helt spesielle tilfeller hvor det er en patologisk grunn for ansiktsbehåring. Spesialist i vedkommendes sykdom må kontaktes for henvisning til refusjon etter gjeldende regler. Refusjon gis både til kvinner i vår gruppe og andre kvinner. Dessverre er det slik at det er først når man har fått nytt personnummer som man blir akseptert juridisk som kvinne av Rikstrygdeverket. Det betyr at man ikke får refusjon før man er operert på Rikshospitalet. For å være sikker på at du får profesjonell elektrolysebehandling skal den utføres av en NEF godkjent terapeut. Behandlingstiden kan variere fra 15 minutter til 2 timer. Du betaler for den tid som er benyttet. Laserbehandling Hårfjerning med laser er meget effektivt på mørke hår i bikinlinje, under armer og i ansiktet. Det er vanskeligere på lår, rygg og underarmer, men virker som regel der også. På armene er det minst effektivt. Det er kun hår i vekstfase som lar seg behandle(fjerne) effektivt og dette innebærer en maksimal varig hårreduksjon i et område på maksimum 30% per behandling. Derfor kreves flere behandlinger med 6-8 ukers intervall. Du kan regne med at maksimal effekt er oppnådd etter behandlinger. Senere oppfølgingsbehandling er nødvendig minst en gang årlig. Soling og solarium må unngås de siste ukene før behandling. Så lenge du tar hensyn til dette, kan behandling foretas hele året. Bivirkninger ved behandling: Forbrenning med mørke evt. lyse pigmentforandringer. Disse flekkene vil som oftest forsvinne etter en tid, men vil bli en tålmodighetsprøve for deg. Forandringene kan også bli varige. 14

15 Vi anbefaler at du kontakter et firma som behandler sine kunder med den siste diodelaseren. Denne behandlingsformen fjerner uønsket hårvekst raskere og mer behagelig enn tradisjonelle hårfjerningsmetoder. I tillegg er LightSheer diodelaser i stand til å behandle flere hudtyper enn andre hårfjerningslasere. Ta kontakt med HBRS for mer informasjon. Logopedbehandling Noen i vår gruppe trenger hjelp med stemmen og har rett til logopedbehandling som blir dekket av NAV. Personer som får diagnosen transseksualisme kan få (og får) logopedisk stemmebehandling/stemmeterapi ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo og ved Eikelund kompetansesenter i Bergen. Innenfor feltet stemme og stemmevansker dekker Bredtvet kompetansesenter fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Østfold, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Eikelund kompetansesenter dekker Vestlandsfylkene, dvs. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Du som mener logopedbehandling kan være en god løsning kan be din allmennlege om å sende en henvisning til et kompetansesenter i ditt fylke. Dersom du er under behandling ved Rikshospitalet kan du be de om en henvisning til et kompetansesenter. Logopedbehandlingen blir i sin helhet dekket av NAV. Bredtvet kompetansesenter, Eikelund og Vestlandet Fagsjef Anne Berit Andreassen kompetansesenter Bredtvetveien 4 Postboks 6039 Postterminalen 0950 OSLO 5892 Bergen Stemmens forskjellige egenskaper. Kilde: Logopeden hører og bedømmer tre hovedegenskaper i stemmen, nemlig stemmeleie, lydstyrke og stemmekvalitet. Grunntone er det stemmeleie som man normalt anvender når man snakker. Lydstyrke innebærer helt enkelt hvor sterk stemmen høres ut. Kvalitet (stemmeklang eller klangfarge) innebærer variasjoner i stemmen som ikke har å gjøre med lydstyrken og toneleie, f.eks. vid heshet. Når det gjelder forskjeller i stemmen mellom kjønnene, har menn ett betydelig lavere stemmetoneleie enn kvinner. Generelt bruker man si att menns grunntone ligger rundt 110 Hz mens kvinners grunntone ligger rundt 200 Hz. Forskning har peket på ett kritisk leie rundt Hz, der stemmer over dette stemmegrunnleie oppfattes som kvinnelige. Man kan også vise til at det ikke er bare grunntoneleie som avgjør om en stemme oppfattes som tilhørende en mann eller kvinne. Videre betraktes kvinner ha mer myk stemme en menn. Man har også vist gjennom stemmestudier att menn generelt snakker med en noe høyere stemmestyrke en kvinner. Stemmen Stemmen varierer hos alle mennesker når det gjelder melodi, rytme og artikulasjon. Kvinner sies å ha en mer varierende intonasjon (melodi og rytme) enn menn, dvs de opplever ofte å ha ett mindre monotont stemme. Det finns også skiller mellom menns og kvinners artikulasjon (uttale). Kvinners artikulasjon anses være mer presis og nøye. Språk Studier har vist at menn og kvinner anvender sig av ulike ord og utrykk. Generelt betraktes det at menn bruker et mer grovt språk en det kvinner gjør. Videre har man vist att kvinner bruker flere varierende adjektiv. 15

16 Trygdestønader Syketransport Dekning av utgifter Pasientreiser dekker nødvendige reiseutgifter til og fra behandling ved sykehus (Rikshospitalet) og behandling som går inn under kap. 5 i folketrygdloven, blant annet reise til lege, fysioterapeut og psykolog. Høsten 2009 overtok helseforetakene de siste oppgavene som NAV tidligere utførte innen pasientreiser. Dette er reiseplanlegging, informasjon om pasientreiser og saksbehandling av reiseoppgjør. Når helseforetakene nå har overtatt disse oppgavene vil det bety noen praktiske endringer. Den viktigste endringen er at du selv skal fylle ut reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser i en ferdigadressert konvolutt. Trenger du hjelp kan du ringe Pasientreiser 05515, som er ett felles nasjonalt telefonnummer. Her får du svar på alle spørsmål om pasientreiser. Reiseutgiftene blir vanligvis dekket etter takst for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, for eksempel buss eller tog. Reisebillettene må en som regel legge ved. Trygdestøtten dekker bare reiseutgiftene mellom oppholdsstedet og nærmeste by der en kan gjøre undersøkningen/behandlingen. Brystproteser og parykker NAV dekker utgifter for brystproteser og parykker for personer som har fått diagnosen transseksualisme. Du kan kontakte ditt lokale NAV kontor og legge ved et brev fra GID - klinikken. Du kan også kontakte Marion Arntzen på Kapp som selger brystproteser og har avtale med NAV. Du kan avtale time for prøving av brystproteser og Marion Arntzen hjelper deg med rett størrelse og søknad. Du får med deg protesene samme dag. Telefon til Marion Arntzen: Penisproteser Menn i vår gruppe som har fått diagnosen transseksualisme på Rikshospitalet, kan søke seksjon for transseksualisme om å få dekket utgifter til penis protese Ta kontakt med spesial sykepleier Kjersti Gulbrandsen på GID- klinikken for søknad. Tlf: Til deg som ønsker å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt Er du uførepensjonist og ønsker å prøve deg i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen din? NAV ønsker å legge til rette for at du som har uførepensjon kan kombinere pensjonen med arbeidsinntekt. Ønsker du å forsøke deg i arbeid eller vil du vite mer om mulighetene for å kombinere arbeid og pensjon, kan du ta kontakt med NAV. Friinntekt Hovedregel Når det er gått et år siden du fikk uførepensjonen, eller ett år siden uføregraden i pensjonen ble endret, kan du ha en årlig arbeidsinntekt på opp til et grunnbeløp i tillegg til 100 prosent uførepensjon. Denne inntekten kalles friinntekt. Hvis du har uførepensjon etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, kan du ha friinntekten på opp til ett grunnbeløp i tillegg til den arbeidsinntekten som trygdekontoret har fastsatt i vedtaket om uførepensjon. Før du kan ha friinntekt må det ha gått et år siden du fikk uførepensjonen, eller ett år siden uføregraden ble endret. 16

17 Unntak Bestemmelsen om ventetid i ett år gjelder ikke hvis du får godtgjørelse for politiske verv eller andre tillitsverv i frivillige organisasjoner. Bestemmelsen om ventetid gjelder heller ikke hvis du er i tidsbegrenset eller varig skjermet attføringstiltak. Når uføregraden settes ned eller pensjonen stanses på grunn av arbeidsforsøk, har du rett til å få den tidligere pensjonen tilbake hvis arbeidsforsøket avbrytes innen fem år. Du får pensjonen tilbake uten at det er nødvendig med ny søknad. Dette kalles hvilende pensjonsrett. For å få den hvilende pensjonsretten må du melde fra til NAV når du øker arbeidsinntekten til mer enn det du har lov til å tjene ved siden av den pensjonen du har. NAV og jobbsøking Et av hovedmålene for NAV er å bidra til å kvalifisere arbeidssøkere for arbeidslivet. Arbeidssøkere som har behov for bistand for å komme i jobb, kan få tilbud om arbeidstrening og kvalifisering i arbeidslivet gjennom organisert opplæring. Du får en oversikt over de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene NAV tilbyr i brosjyren "Kvalifiserte arbeidssøkere - en ressurs for arbeidsgivere". NAV sitt kvalifiseringstilbud gir stor fleksibilitet og muligheter for tilpasning til den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening. Individuell vurdering, tiltakskjeding og helhetstenkning skal ligge til grunn for tilbudet av arbeidsmarkedstiltak til den enkelte. Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse gjennom å kvalifisere arbeidsledige og yrkeshemmede arbeidssøkere til ledige jobber. I tillegg skal arbeidsmarkedstiltakene gi tilbud om varig skjermet sysselsetting til personer som ikke har muligheter til å få ordinært arbeid. Jobbklubber åpner arbeidsmarkedet for deg som er arbeidssøker. Å søke jobb er en jobb i seg selv. Hvorfor ikke søke jobb i et fellesskap med andre? NAV sine jobbklubber viser til gode resultater for de som deltar. Å søke jobb er hardt arbeid i seg selv nå når arbeidsmarkedet blir trangere. Les mer på NAV sin hjemmeside: Pasientrettigheter Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Rett til vurdering Pasient som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. 17

18 2-3. Rett til fornyet vurdering Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand Rett til individuell plan Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. Når du begynner med hormoner Årlige hormonkontroller Det er viktig at du i utredningsfasen ved Rikshospitalet benytter deg av de 3 faste månedlige blodbildkontroller som tilbys om å kontrollere hvordan kroppen din takler hormonkuren. Senere i livet ditt anbefales hvert år kontroller av lever og nyreprøver og diverse andre prøver, som Rikshospitalet og du blir enige om og om de skal tas ved Rikshospitalet eller av din fastlege. Hormonbehandling for kvinne til mann Når Rikshospitalet skriver ut resepten på hormonbehandlingen, skal du ha medisinen på blå resept. Rikshospitalet skal hjelpe deg med kommunikasjonsproblemer rundt dette med fastlegen din. Det anbefales å bruke samme apotek hele tiden. Da kjenner personalet deg bedre og du får trolig bedre behandling. Langtidsbivirkninger av testosteronbehandling må en ta alvorlig, derfor er det meget viktig at du regelmessig følges opp av fastlegen din i samarbeid med Rikshospitalet. 18

19 Om Testosteronbehandling Mange kvinne til mann ser fram til den dagen de kan begynne hormonbehandlingen med testosteron. Flere forhold må være avklart før behandlingen starter. For det første må man ha en sikker diagnose, stilt av psykiater og psykolog på seksjon for transseksualisme som har erfaring med å utrede personer som får diagnosen transseksualisme. Man må ikke starte hormonbehandling før diagnosen er sikker og man har tenkt nøye gjennom konsekvensene. Hormonbehandling med testosteron har langt større effekt enn hormonbehandling for mann til kvinne og flere av virkningene blir ikke borte dersom man ombestemmer seg og avslutter behandlingen. Dette gjelder spesielt utviklingen av en forstørret klitoris og at man kommer i stemmeskiftet og får mørkere stemme. En lege må foreta en grundig undersøkelse av deg før du starter behandlingen. I tillegg til blodprøver kan det innebære EKG og undersøkelse av indre organer som lever og nyrer, evt. ultralyd av mageregionen. I tillegg vurderer legen den generelle helsetilstanden din. Det er veldig viktig at du ikke skaffer deg testosteron på annen måte enn fra lege som foreskriver medisinen på blå resept. For det første er det ikke lov å bruke dopingmidler, dvs. anabole steroider. Disse preparatene er også mindre rene enn testosteronet man får på resept. I tillegg er det viktig at en lege har ansvar for den medisinske oppfølgingen og kontrollen av deg. Du skal til grundig legekontroll en gang i året resten av livet. Testosteron kan ha alvorlige bivirkninger, og det er viktig at disse oppdages i tide. Dersom du bruker testosteron som du ikke har fått på blå resept, eller bruker mer enn legen har foreskrevet, kan legen og evt. også Rikshospitalet med de internasjonale behandlingsstandardene i hånden nekte deg videre hormonbehandling. I begynnelsen vil helsepersonell hjelpe deg og sette hormonsprøytene for deg. Etter hvert bør du bli i stand til å sette de intramuskulære sprøytene selv. Be om å få tid og ro nok til opplæringen. Spør hva som gjøres, å overta gradvis arbeidsoppgavene. Det er viktig at du blir forklart hvorfor de ulike prosedyrene gjøres, slik at du for eksempel unngår å treffe blodårer. Du bør sette sprøytene selv mens det er helsepersonell til stede, før du overlates til deg selv. Det kan være lurt å bruke samme apotek hver gang du henter medisinen og eventuelt leverer brukte sprøyter med medisinrester. Kroppen reagerer relativt raskt og du vil etter noen uker merke virkningene av hormonbehandlingen. Klitoris vil vokse og du får økt seksuell lyst. Stemmen vil forandre seg, og etter noen måneder kommer du i stemmeskiftet. Menstruasjonen vil etter hvert bli borte. Fordelingen av fett på kroppen forandrer seg og det blir mindre på hoftene og mer på magen. Etter hvert merker du en økning i kroppsbehåringen og du utvikler over noen år skjeggvekst. Det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvor sterk skjeggveksten blir. Hormonbehandling for mann til kvinne Når Rikshospitalet skriver ut resepten på hormonbehandlingen, skal du ha medisinen på blå resept. Rikshospitalet skal hjelpe deg med kommunikasjonsproblemer rundt dette med fastlegen din. Det anbefales å bruke samme apotek hele tiden. Da kjenner personalet deg bedre og du får trolig bedre behandling. Langtidsbivirkninger av østrogenbehandling må en ta alvorlig, derfor er det meget viktig at du regelmessig følges opp av fastlegen din i samarbeid med Rikshospitalet. Når du har fått diagnosen transseksualisme, og arbeidsgruppen ved Rikshospitalet anbefaler kjønnskorrigerende behandling, vil du bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil du begynne den hormonelle behandlingen. Desto lengre tid det går etter puberteten før du begynner 19

20 med hormonbehandling desto dårligere effekt oppnås, men ikke på en lineær skala. For eksempel er resultatet betydelig mer dramatisk på en 18-åring enn på en 28-åring, mens mellom en 38-åring og en 48-åring er resultatene ikke så dramatisk forskjellige. Følgende effekter har blitt observert i ulike utstrekninger, alt fra lite til nokså mye med langvarig behandling. Med en effektiv og kontinuerlig dosering vil den kroppslige forandringen begynne å merkes etter 2-4 mnd, og begynner å bli vanskelig å reversere etter mnd. Feminiseringen planer ikke ut på samme tid for alle i denne gruppen og det er ikke uvanlig med at både bryst og hofter kan vokse langt opp i års alderen avhengig av hvilke østrogenpreparater du bruker. Utplaningen kan ta lengre tid om testiklene ikke fjernes. Høye doser av østrogen kan føre til en raskere utvikling frem til et visst punkt, men ikke noe bedre resultat på lengre sikt enn med normale mengder østrogen. Det er viktig at man kun tar den mengde østrogen som legen har foreskrevet. For høye doser kan være skadelig for immunforsvaret. Seksuallysten avtar, spermamengden minsker fort. Noen ganger kan det gå tilbake til normalt nivå om hormonbehandlingen avbrytes innen det første året. Permanent sterilitet kan oppstå i noen tilfeller innenfor så lite som seks måneder. Østrogen og progesteron hemmer testosteronproduksjonen og kan hemme spermieproduksjonen. Den mannlige kjønnsdriften avtar. Direkte stimulert ereksjon blir uregelmessig og kan bli vanskelig å opprettholde, men der kan det være individuelle forskjeller. Brystene begynner å vokse. Typisk tilvekst er en til to koppstørrelser under nære familiemedlemmer (mor, søster). De vokser ikke alltid symmetrisk, men det gjør de heller ikke for biologisk fødte kvinner. Fettet omfordeles. Ansiktet blir mer typisk kvinnelig i formen. Fettet forflytter seg gjerne fra midjen og ned mot hoftene og baken. Kroppshårets tilvekst avtar, blir mindre tykt og kan lysne i fargen Kvinnelige hormoner forårsaker ikke en høyning av stemmeleiet, ikke noe dramatisk minsket hårvekst i ansiktet hos de fleste mennesker. Det finnes noen unntak hos mennesker som har den rette genetiske predisposisjonen eller er mindre enn et desennium fra puberteten. Det er viktig å være klar over at hår i ansiktet vil etter hvert bli lysere på grunn av hormonbehandling noe som medfører at bare elektrolyse er effektiv til å fjerne hår. Derfor er det viktig å begynne med laserbehandling før eller samtidig som du begynner med hormonbehandling. Når du skal opereres For kvinne til mann er det to typer nedre kirurgi å velge mellom i Norge; neopenis eller mikropenis. Men det er også mulig å få penis operasjon i Belgia som den norske stat dekker. Denne operasjonen heter radial forearm phalloplasty og lager penis med hud tatt fra armen. Det vil også være mulig med denne operasjonen og kunne stå og tisse. Det er opptil ansvarlige på Rikshospitalet om de mener at det vil være riktig og det må søkes utenlandskontoret for om det er mulig å få dekket operasjonen fra staten. Du må selv ta det opp med kirurg og be om å få utført phalloplasty i Gent i Belgia av kirurg Stan Monstrey. Ta først kontakt med seksjon for transseksualisme ved sykepleier Kjersti Gulbrandsen. Nettadresse med informasjon: De første operasjoner er fjerning av bryster, eggstokker og livmor. 20

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling?

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Folketrygden Bokmål 2004 Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Dekning av utgifter Du kan få dekket nødvendige reiseutgifter til og fra behandling ved sykehus og behandling som omfattes

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter Dette må du vite om pasientreiser for fysioterapeuter Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Styrets årsberetning 2010

Styrets årsberetning 2010 Styrets årsberetning 2010 1. Opplysning og informasjon 1.1. Konferanser, kurs og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosiale sammenkomster 2.2 Omsorg

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for helsepersonell

Dette må du vite om pasientreiser. for helsepersonell Dette må du vite om pasientreiser for helsepersonell Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåten med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter Dette må du vite om pasientreiser for fysioterapeuter Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

NASJONALT TOLKEREGISTER

NASJONALT TOLKEREGISTER Søknad om oppføring i NASJONALT TOLKEREGISTER Søknaden sendes til: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Nasjonalt tolkeregister, Postboks 859 Dep., 31 Oslo Se veiledningen side 4 og 5. 1. Samtykkeerklæring

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010 Kunnskapsparken Helgeland Mo 21.01.2010 Leder for pasientreiser: Arve Smedseng Hva er prosjekt pasientreiser? Helse Nord har fått i oppdrag å overta oppgavene NAV gjør innen pasientreiser før utgangen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Pasientrettigheter t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Rett til pasientansvarlig lege t Samtykke

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Styrets årsberetning 2009

Styrets årsberetning 2009 Styrets årsberetning 2009 1. Opplysning og informasjon 1.1. Konferanser, kurs og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosiale sammenkomster 2.2 Omsorg

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Styrets Årsberetning 2002

Styrets Årsberetning 2002 Styrets Årsberetning 2002 1. Opplysning og informasjon 1.1. Seminarer, konferanser og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosialesammenkomster 2.2

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011 Click to edit Master title style Pasientreiser ANS Rikshospitalet, 13. oktober 2011 2 440 000 000 Mål Når har pasient rett til dekning av utgifter til og fra behandling? Når skal det rekvireres transport

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Fylkesmannen og samhandlingsreformen Fylkesmannen skal i tråd med samhandlingsreformen legge til grunn

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Styrets Årsberetning 2003

Styrets Årsberetning 2003 Styrets Årsberetning 2003 1. Opplysning og informasjon 1.1. Konferanser, kurs og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosialesammenkomster 2.2 Omsorg

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

En praktisk veileder for tillitsvalgte. Arbeidstakere med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk

En praktisk veileder for tillitsvalgte. Arbeidstakere med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk En praktisk veileder for tillitsvalgte Arbeidstakere med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk 1 Innholdsfortegnelse Innledning s 3 Hva menes med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk?

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer