Elektronisk registrering av måleravlesning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektronisk registrering av måleravlesning"

Transkript

1

2 1 Forord Denne rapporten er først og fremst skrevet for sensor, men kan også være aktuell for andre som har interesse for hvordan nye ideer og innovasjoner blir tatt i bruk. Rapporten beskriver en kvalitativ undersøkelse som belyser noen av de faktorer som kan være årsak til at nettbasert rapportering av måleravlesning ikke blir benyttet i så stor grad som strømleverandøren Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ønsker. Prosjektgruppen har bestått av Trygve Pløhn, Silje Vangstad, Ståle Nygård og Svein Arne Haug. Vi ønsker å rette en stor takk til intervjuobjektene som ved sin deltakelse har gjort denne undersøkelsen mulig. Steinkjer 22. november 2002 Trygve Pløhn Silje Vangstad Ståle Nygård Svein Arne Haug Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 1

3 2 Sammendrag Ved hjelp av en kvalitativ undersøkelse setter denne rapporten fokus på årsaker til at en spesifikk tjeneste på Internett ikke er tatt i bruk i så stor grad som ønskelig. Den aktuelle tjenesten består av å registrere tellerstanden på strømmålerne blant forbrukere i Nord- Trøndelag. Dette kan gjøres ved å sende inn målerstanden via Internett, eller ved å sende inn målerstanden på den tradisjonelle måten via postvesenet. Det ble gjennomført intervju av tre personer, som ikke hadde tatt tjenesten i bruk, men som hadde tilgang til Internett. Rapporten starter med å si noe om bakgrunnen for undersøkelsen. Her nevnes litt historikk og hva som er grunnlaget for dagens løsninger i Nord-Trøndelags Elektrisitetsverk. Med utgangspunkt i bakgrunnen utledes en klart avgrenset problemstilling som gir en retningslinje for hva som skal undersøkes. For å belyse den valgte problemstilling tar vi i undersøkelsen utgangspunkt i Everett Rogers teori Diffusion of Innovations. Denne teorien ser på ulike aspekter ved beslutningsprosessen fra det tidspunktet et individ får en innovasjon presentert, til den tas i bruk. Teorien underbygges av Mihaly Csikszentmihalyis beskrivelser av oppmerksomhetsflyt, og av Anthony Giddens drøftinger omkring begrepet tillit. På bakgrunn av undersøkelsen konkluderes det med at den største årsaken til at intervjuobjektene ikke har adoptert innovasjonen er en mangel på relative fordeler. Det å koble seg til Internett oppleves for tungvint i forhold til å benytte den eksisterende papirbaserte løsningen. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 2

4 Innholdsfortegnelse 1 Forord Sammendrag Bakgrunn Problemformulering Begrepsavklaring Metode Målgruppeavgrensning Utvalg Datainnsamlingsmetode Kommunikasjonsteori Diffusion of innovation Oppmerksomhetsflyt Tillit Presentasjon av datamateriale Analyse og drøfting av data Konklusjon Kritiske betraktninger Litteraturliste Vedlegg Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 3

5 3 Bakgrunn Et av gruppens medlemmer er ansatt i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og i den forbindelse var det naturlig å utføre en målgruppeanalyse rundt en problemstilling fra NTE. Abonnementsleder Ragnar Skjellegrind i NTE, er svært interessert i å finne ut hvilke muligheter NTE har for å få flere abonnenter til å registrere måleravlesningen elektronisk i stedet for å sende avlesningen inn på papir via postvesenet. Tidligere ble det av NTE stipulert et strømforbruk på kunden hver 3.måned (kvartalsvis) som kunden betalte forskuddsvis. Ved årets slutt (31.12) leste kunden av sin strømmåler og sendte måleravlesningen inn på et skjema via postvesenet til NTE. På grunnlag av den innsendte måleravlesningen ble det foretatt et sluttoppgjør mot kunden. Da staten vedtok et forbud mot at virksomheter kunne ta seg forskuddsbetalt av sine kunder, ble det nødvendig å innføre en ny måte å håndtere avlesning og fakturering på. Dette førte til at kundene i dag må registrere sitt strømforbruk annen hver måned, for så å betale for det faktiske strømforbruket for disse månedene. På grunn av teknologiutviklingen og behovet for å effektivisere håndteringen av måleravlesningene, har det blitt utviklet nye måter å levere måleravlesningen på. Abonnentene har i dag mulighet til å registrere måleravlesningen sin via telefon, SMS, Internett (via NTE sine Internettsider), e-post eller på papir sendt via postverket som tidligere. NTE eier hele distribusjonsnettet og alle strømmålerne i Nord-Trøndelag fylke, og har ca abonnenter i alt. Omtrent av disse abonnentene skal lese av sitt strømforbruk og rapportere inn til NTE annenhver måned. Hvilket medium de abonnentene benytter til registrering er fordelt omtrent slik: 14 % registrerer via NTEs nettsider 29 % benytter telefonregistrering 38 % benytter papirregistrering innsendt via postverket 19 % lar være å registrere mindre enn 1 % benytter e-post og SMS-registrering Figur 1 viser en grafisk oversikt over dette. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 4

6 Figur 1 - Fordeling av registreringsmedier For NTE ligger det en betydelig økonomisk gevinst i å få de fleste av kundene til å benytte elektronisk registrering. Dette for at utgifter til porto, skanning av måleravlesningskort og bemanning for manuelt arbeid i den forbindelse skal bli så minimale som mulig. NTE vil spare ca. 2 millioner NOK pr. år bare i portoutgifter på at de 38 % av abonnentene som benytter papirregistrering går over til elektronisk registrering. NTE mener det bør være et potensiale for at flere abonnenter benytter elektronisk registrering, og da spesielt webregistrering, enn det som er tilfellet i dag. Begrunnelsen for dette er at de fleste husstander i dag har tilgang til Internett 1 i følge Statistisk sentralbyrå (URL 1). NTE ønsker derfor å vite mer om hvorfor elektronisk registrering ikke blir benyttet i større omfang. 1 Med tilgang til Internett mener vi personer som har datamaskin og internettabonnement enten på arbeid eller hjemme. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 5

7 4 Problemformulering For å imøtekomme NTEs ønske om å finne ut av hvorfor elektronisk registrering ikke benyttes i større omfang mener vi det ligger en interessant utfordring i å finne ut om det er mulig å endre bruksmønster hos de mennesker som fortsatt holder på den gamle tradisjonelle metoden for registrering. På grunnlag av det vil den overordnede problemstillingen for denne oppgaven være : Hvordan få abonnenter, som i dag sender inn måleravlesning på papir via postvesenet, til å benytte elektronisk registrering? NTEs ønske er at de fleste måleravlesninger blir registrert via NTEs Internettsider (eller med tiden via SMS 2 ), siden dette er den mest kostnadseffektive måten å håndtere målerregistreringen på. På grunn av den begrensede tiden prosjektgruppen har til rådighet, har vi valgt å begrense oss til kun å fokusere på registrering av måleravlesningen via NTEs nettsider, og vi ser derfor i denne oppgaven bort fra andre muligheter som finnes for å registrere måleravlesningene elektronisk. Som den overordnede problemstillingen sier, så er problemet at for få abonnenter benytter elektronisk registrering. For å kunne gjøre noe med dette problemet er det viktig å vite noe om årsakene til at abonnentene unnlater å bruke denne tjenesten. Vi ønsker derfor å belyse årsakene til at elektronisk registrering ikke blir brukt i større grad. Etter litteraturstudier og samtaler innad i prosjektgruppen, kom vi fram til følgende problemstilling: Hva er årsakene til at webregistrering av måleravlesning ikke brukes av flere abonnenter? 4.1 Begrepsavklaring I forhold til problemformuleringen er det viktig å definere/konkretisere hva som i denne sammenhengen menes med følgende ord og uttrykk: årsakene webregistrering måleravlesning abonnenter Med årsakene mener vi noe som er nødvendig for at noe annet skal inntreffe. Det kan være grunner, forutsetninger eller foranledninger. Med webregistrering mener vi registrering av måleravlesning via NTEs hjemmesider. Måleravlesning er avlesning av statusen på en strømmåler. En strømmåler er et apparat til å måle forbruk av elektrisk strøm med. Måleravlesningen brukes til å beregne hvor mye strøm (målt i kwh kilowatt timer) som er brukt siden forrige avlesning. Med abonnenter menes de husstander som benytter NTEs strømnett, og som skal rapportere inn sitt strømforbruk. 2 SMS-registrering er på dette tidspunktet i en testfase hos NTE, og er i så måte ikke markedsført og offisielt satt i drift Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 6

8 5 Metode Begrepet metode kan defineres på følgende måte: En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. (Hellevik, 1999:12) I samfunnsforskningen snakkes det om kvantitativ og kvalitativ metode. Disse to begrepene sier noe om egenskapene ved dataene som samles inn og analyseres. Kvantitativ metode er en fremgangsmåte hvor forskeren systematisk skaffer seg sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter. Deretter blir disse opplysningene uttrykt i form av tallkoder, som man kan foreta en analyse av. I en kvalitativ undersøkelse vil man ha færre undersøkelsesenheter. Verdiene blir ikke presentert i form av tallkoder, men i form av tekster (Hellevik, 1999). Et viktig mål med kvalitativ forskning er å øke forståelsen av den komplekse verden vi som mennesker lever i med utgangspunkt i virkeligheten slik den fremstår for den enkelte. Metodene som blir brukt, for eksempel åpne intervjuer, fokusgrupper, dokumentanalyser og observasjoner, tar alle utgangspunkt i individets egne opplevelser og kategorier. Når vi skal bestemme oss for metodevalg, er det viktig å ta utgangspunkt i problemstillingen, noe følgende sitat illustrerer: Før jeg ved hvad jeg skal undersøge, kan jeg ikke vide, hvordan jeg skal gjøre det. (Fog, 1978) I vår problemformulering har vi lagt fokus på å finne årsaker til at webregistrering av måleravlesning ikke blir brukt i større grad. Vi er usikre på hva målgruppen opplever som barrierer for adopsjon og bruk av webregistrering. Målgruppen består av mennesker, og kvalitative metoder er godt egnet for å oppnå forståelse av hvorfor mennesker gjør som de gjør. Det vil derfor være et fornuftig valg å benytte kvalitativ metode for å belyse problemstillingen. Hvis man gerne vil vide, hvordan folk forstår deres verden og deres liv, hvorfor ikke tale med dem? (Kvale, 2002:15) Dette gir at vi vil benytte kvalitativt forskningsintervju som metode for å skaffe innsikt i problemstillingen. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 7

9 5.1 Målgruppeavgrensning En undersøgelses populasjon udgøres av alle de elementer (enkeltpersoner, grupper av personer, organisationer, hændelser eller noget helt andet), som har en eller flere på forhånd definerte egenskaper fælles (Hansen & Andersen, 2000:75) Vår populasjon har det til felles at alle er abonnenter hos NTE. Denne populasjon er for omfattende i forhold til vår problemstilling, den inneholder bl.a. mange elementer som overhodet ikke er interessante i ut fra de faktorer vi ønsker å undersøke. Vi er derfor nødt til å foreta en avgrensning slik at vi får en populasjon som er hensiktsmessig i forhold til problemstillingen. Hensigten med at afgrænse populationen til enheder med bestemte, fælles egenskaper er at sikre sig at man kun indhenter oplysninger om enheder, der omfattes av undersøgelsens problemstilling (Hansen & Andersen, 2000:75) Den populasjon som vi sitter igjen med etter avgrensningen kaller vi for Det teoretiske univers. Det teoretiske univers består av alle de undersøkelsesenhetene (abonnenter) som vi ønsker å si noe om, og dette samsvarer med det vi definerer som vår målgruppe. Problemstillingen tilsier at vi i avgrensningen av populasjonen må ta hensyn til om abonnenten har tilgang til Internett og om måleravlesningen sendes på papir via posten. Dette fordi disse to faktorer avgrenser populasjonen til kun å omhandle de abonnenter vi ønsker å vite mer om. Med utgangspunkt i ovenstående har vi avgrenset den opprinnelige populasjonen ned til følgende målgruppe: Abonnenter som har tilgang til Internett, og som sender måleravlesning på papir. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 8

10 5.2 Utvalg Siden dette ikke er en undersøkelse hvor vi skal generalisere, vil vi i dette kapittel kun beskrive hvordan vi har valgt ut intervjuobjektene, og tankegangen som ligger bak. I kapittel 5.1 definerte vi målgruppen, og knyttet dette opp til begrepet teoretisk univers. Det teoretiske univers består som sagt av alle abonnenter som har tilgang til Internett, men som fortsatt leverer måleravlesning på papir. Figur 2 - Sammenhengen mellom teoretisk univers, empirisk univers og utvalg Figur 2 viser sammenhengen i en tenkt situasjon, mellom det teoretiske univers, og det empiriske univers. Det empiriske univers er de konkrete opptegnelser (navnelister, o.l.) vi har om enheter som vi mener inngår i det teoretiske univers (Halvorsen, 2000). Vårt empiriske univers består av navnelister på alle abonnenter som leverer måleravlesning på papir. Vi kan ikke ut fra denne listen si om abonnenten har tilgang til Internett eller ikke. Det empiriske univers trenger derfor ikke samsvare med det teoretiske univers. I figuren framstår det teoretiske univers som mye større enn det empiriske univers, noe som ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten. I vår undersøkelse vil det empiriske univers være større enn det teoretiske univers. Det er eksempelvis ikke alle NTEs kunder som har tilgang til Internett. Utvalget (intervjuobjektene) i undersøkelsen blir plukket fra det empiriske univers (navnelisten over abonnenter som leverer måleravlesningen på papir). Som figuren over viser kan vi risikere at intervjuobjektet ikke tilhører det teoretiske univers, altså et intervjuobjekt som ikke har internettilgang. Vi må derfor før intervjuet stille følgende kontrollspørsmål for å forsikre oss om intervjuobjektet er i målgruppen: Har du tilgang til Internett? Hvis svaret er nei, er ikke dette intervjuobjektet en del av det teoretiske univers. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 9

11 5.3 Datainnsamlingsmetode Vi har valgt å benytte forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Denne intervjuformen er hovedsakelig et halvstrukturert intervju hvor en intervjuguide brukes veiledende. Med utgangspunkt i teori, og de tema vi ønsker å undersøke har vi utviklet en intervjuguide (vedlegg 1) som vi benytter under intervjuet. I en intervjuundersøkelse gjelder ikke alene den vitenskapelige dimensjonen men også dens moralske dimensjon (Kvale, 2002). Vi vil informere intervjuobjektene om undersøkelsens generelle formål, at opplysningene vil bli behandlet fortrolig og at de kan la være og svare på spørsmål hvis de ikke ønsker det. Vi vil også informere om at opptakene vil bli slettet etter at rapporten er ferdig evaluert av sensor. På dette grunnlag vil vi be om intervjupersonenes informerende samtykke til å delta i undersøkelsen. Vi vil hele tiden under intervjuet være åpen for nye tema som måtte dukke opp. Intervjuet vil bli tatt opp på lydbånd, for senere å transkriberes ordrett. For å kunne etterprøve våre resultater, vil vi oppbevare lydopptakene til etter sensuren på oppgaven. De vil deretter bli slettet. Resultatene fra intervjuene skal så kategoriseres etter emnene fra intervjuet, eventuelt kortes ned. Dette gjøres for at intervjuene lettere skal kunne kryssammenlignes. Datamaterialet dette resulterer i blir presentert i kapittel 7. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 10

12 6 Kommunikasjonsteori Ut fra problemstillingen vi kom fram til i kapittel 4, kan vi bruke Everett Rogers teori om Diffusion of Innovation (1995) for å belyse problematikken rundt adopsjon og diffusjon av innovasjoner. Vi definerer webregistrering av måleravlesning som en innovasjon, siden det vil innebære en ny praksis for NTEs abonnenter. Teorien underbygges videre på noen punkter av andre teoretikere. Disse punktene er beskrevet nærmere i egne kapitler. Den første er Oppmerksomhetsflyt, som opprinnelig stammer fra psykologen Mihaly Csikszentmihalyis. Denne teorien sier at når en person har en målrettet oppgave, så bør brukergrensesnittet være så enkelt som mulig. Registrering av en måleravlesning kommer i denne kategorien. Tillit er et viktig begrep når det gjelder å finne årsaker til at en person ikke tar i bruk en tjeneste på Internett. Kapittel 6.3 ser på noen betraktninger Anthony Giddens (1994) har kommet fram til i denne sammenhengen. 6.1 Diffusion of innovation Rogers (1995) definerer innovasjon som en idé, praksis, eller objekt som oppfattes som ny for individet eller enheten som adopterer 3 innovasjonen.. Rogers (1995) definerer diffusjon av innovasjon som prosessen som kommuniserer innovasjonen gjennom gitte kanaler over tid blant medlemmer av et sosialt system 4. Rogers (1995) sier at diffusjon 5 er en spesiell type kommunikasjon hvor budskapet inneholder nye ideer. Ut fra definisjonen ovenfor består diffusjonsprosessen dermed av fire elementer: 1. Innovasjon 2. Kommunikasjonskanaler 3. Tid 4. Sosialt system Det er ulike karakteristikker ved en innovasjon som sier noe om hvor vellykket en diffusjonsprosess er. Disse karakteristikkene er med å forklare de forskjellige individers adopsjonshyppighet. Rogers (1995) deler disse karakteristikker inn i følgende kategorier: 1. Relativ fordel er graden en innovasjon mottas som bedre enn ideen den erstatter. Dette kan måles i økonomiske fordeler, men også i sosial prestisje, anvendelighet og tilfredshet. 2. Kompatibilitet er graden en innovasjon er i samsvar med eksisterende verdier, tidligere erfaring og behov hos potensielle adoptanter. 3. Kompleksitet er graden en innovasjon er vanskelig å forstå og bruke. 4. Utprøvbarhet er graden en innovasjon kan prøves ut i et begrenset omfang. 5. Observerbarhet er graden resultatene av en innovasjon er synlig for andre. 3 Å adoptere defineres i leksikalske oppslagsverk som ta opp, godkjenne (URL 3) 4 Et sosialt system er i følge Rogers (1995) en gruppe, som gjennom problemløsning, jobber mot et felles mål 5 Selve begrepet diffusjon oversettes med spredning eller utbredelse (URL 3) Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 11

13 Med kommunikasjonskanaler menes de medier (kanaler) som benyttes av personer som allerede har adoptert en innovasjon for å gjøre innovasjonen kjent for potensielle adoptanter. Dette kan innebære bruk av massemedier (radio, TV, aviser osv.), eller ved interpersonlige samtaler (ansikt-til-ansikt). Massemedier er bra egnet dersom budskapet oppfattes som enkelt av mottakeren. Dersom mottaker oppfatter budskapet som komplekst, vil ansikt-til-ansikt interaksjon øke sjansene for adopsjon (Rogers 1995). Tidsdimensjonen gjør seg gjeldende på tre områder. Det første området er i beslutningsprosessen, dvs. fra personen har fått kjennskap til innovasjonen, til den er adoptert/avvist. Rogers (1995) viser til at det på individnivå er ulike stadier i beslutningsprosessen som kan lede fram mot adopsjon av en innovasjon. Stegene i prosessen er vist i Figur 3. Figur 3 - Stadier i innovasjonsbeslutningsprosessen (oversatt fra Rogers, 1995: 163) Figuren viser at en potensiell adoptant i utgangspunktet vil ha sitt ståsted, med et sett med forutgående betingelser. Selve beslutningsprosessen fra en potensiell adoptant får kjennskap (I.) til innovasjonen, til han via overtalelse (II.) treffer en beslutning (III.) om å enten adoptere eller avvise innovasjonen. Dersom den nye ideen implementeres, (IV.) vil adoptanten opparbeide seg erfaringer som vil føre til at han endelig bekrefter (V.) innovasjonen eller avbryter bruken av den. Figuren viser videre at kommunikasjonskanalene har innflytelse i alle stegene i prosessen, og at innovasjonens karakteristiske egenskaper er påvirkningsfaktorer i overtalelsesfasen. Det andre området hvor tidsdimensjonen er til stede ifølge Rogers, er når man kategoriserer adoptantene i et system for å avgjøre hvorvidt de er tidlige eller sene adoptanter. De ulike kategoriene er følgende: 1. innovatører 2. tidlige adoptanter 3. tidlig majoritet 4. sen majoritet 5. etternølere Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 12

14 Det siste området hvor tidsdimensjonen er viktig, er under målingen av adopsjonshyppigheten, dvs. antall medlemmer av et sosialt system som adopterer en innovasjon i en gitt periode. 6.2 Oppmerksomhetsflyt Om et nettsted samsvarer med brukerens kunnskapsnivå, vil man kunne holde hans eller hennes oppmerksomhet lenger. Støtte til denne påstanden har Tepfers og Davidsen funnet i en teori av psykologen Mihaly Csikszentmihalyis (URL 2). Csikszentmihalyis teori beskriver en tilstand mennesket kommer i når det opplever balanse mellom sine ferdigheter og utfordringer. Tilstanden kaller han «flow»; eller på norsk «oppmerksomhetsflyt». Figur 4 - Firekanals flytmodell Har nettstedet et for vanskelig brukergrensesnitt vil den mindre erfarne bruker føle uro eller miste interessen, for dermed å klikke seg ut. Men er nettstedet bygget opp «for enkelt» og med for lite informasjon og lenker, vil den avanserte bruker kjede seg og forlate det. Hvis brukeren skal utføre en målrettet oppgave, som et søk eller en konkret bestilling, kan brukergrensesnittet aldri bli for enkelt. Men for utforskende aktiviteter, der nettstedet skal gripe interessen til brukerne, så de blir værende en stund, er effekten stor av å få brukerne oppslukende interessert. På web vil de som opplever oppmerksomhetsflyt, føle kontroll over sin interaksjon med mediet. De vil ha en fokusert oppmerksomhet på denne aktiviteten, og de vil finne det kognitivt underholdende. I denne flyttilstanden vil man heller ikke la seg affisere av ytre forstyrrelser. Man er rett og slett i en slags svak transe. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 13

15 6.3 Tillit Giddens gir i Modernitens konsekvenser (1994) en beskrivelse av hva han legger i begrepet tillit. Han skriver at Luhmann hevder at begrepet tillit skal forstås spesifikt i forhold til begrepet risiko. Tilliten en person føler kan med andre ord måles i hvor stor risiko personen føler han må ta. I Rogers (1995) kategorisering av adoptanter av en innovasjon, beskrives nettopp kategorien innovatører (adoptanter som først adopterer innovasjonen) som en gruppe mennesker som har den egenskapen at de tør å ta risikoer. Giddens sier om risiko og tillit: Risiko og tillid griber ind i hinanden. Tillid tjener normalt til at reducere eller minimere farerne forbundet med bestemte typer af aktivitet. (Giddens, 1994: 37) Giddens (1994) stiller opp en rekke punkter som samlet skal gi en forståelse av tillitsbegrepet. Hans definisjon av tillit er blant annet som følger: Tillid kan defineres som tiltro til pålideligheden hos en person eller et system hvad angår et givet sæt af resultater eller begivenheder, hvor tiltroen udtrykker en tro på en andens redelighed eller kærlighed eller på korrektheden af abstrakte principper (teknisk viden). (Giddens, 1994: 36) Giddens (1994) poengterer at behovet for etablering av tillit vil forsterkes i situasjoner hvor kommunikasjonsdeltakerne er atskilt i tid og rom. Nettsider på web er et typisk eksempel på en slik type kommunikasjon. Ifølge Rasmussens forelesningsnotater om Giddens ble tillitsrelasjoner tidligere skapt ved face-to-face interaksjon, mens det nå i dag i økende grad må skapes gjennom ansiktsløse typer interaksjon (som for eksempel gjennom Internett). For å kunne fungere i det moderne samfunn, er det derfor i mer eller mindre grad nødvendig å være i stand til å kunne etablere tillit til relativt abstrakte fenomener. I en tid med mye usikkerhet og mange valgmuligheter tilstede, er tillit avgjørende for de valg som må gjøres. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 14

16 7 Presentasjon av datamateriale Tabell 1 - Oversikt over intervjuobjekter Intervjuobjekt 1 (IO1) Mann 54 år Pensjonist, tidligere offiser i forsvaret. ISDN tilknytning til Internett Intervjuobjekt 2 (IO2) Kvinne 29 år Sykepleier ISDN tilknytning til Internett Intervjuobjekt 3 (IO3) Mann 41 år Prosjektleder i stort IT-prosjekt ISDN hjemme, bredbånd på jobb Tabellen ovenfor viser at vi har intervjuet 2 menn og 1 kvinne, og at disse representerer ulike alders- og yrkesgrupper. Tabell 2 - Kommunikasjonskanaler Hvordan har NTE kommunisert tilbudet om webregistrering av måleravlesning? IO1 Jeg har fått kjennskap til måleravlesningstjenesten gjennom det som står skrevet på måleravlesningskortet IO2 Jeg har ikke kjennskap til det IO3 Det står vel både på regninger og målerkort det da. tror jeg Så kommer det noen skriv i posten om det. Det står jo oppskrift på hvordan du gjør det også... tror jeg Tabell 2 viser via hvilke kommunikasjonskanaler NTE har nådd intervjuobjektene. 1 av 3 hadde ikke lagt merke til at det eksisterte en slik tjeneste hos NTE. De to andre hadde sett det på måleravlesningskortet. En av de mener i tillegg å ha sett det på regningene fra NTE, og på egne brev som kommer i posten. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 15

17 Tabell 3 - Relative fordeler Finnes det motivasjonsfaktorer/fordeler for abonnenten å ta i bruk den nye teknologien? IO1 Det er så greit å gjøre det på den gamle måten, har best kontroll når jeg skriver på tallene og legger lappen i postkassen. IO2 Hvis jeg hadde visst om muligheten tror jeg fortsatt jeg ville brukt posten. Da fyller du bare ut tallene og poster det. Da slipper man å logge seg inn på Internett for det tar litt tid. Det er lettere å bruke posten, synes jeg. Det er likedan som brevgiro og sånt, det er enklere det enn å sette seg ved datamaskinen og bruke Internett (nettbank) syns jeg. Om jeg hadde hatt muligheten til å vinne noe (f.eks. sydentur), hadde jeg da gjort det? Ja, det hadde vært en bra motivasjon. Jeg bruker nettbank selv om jeg syns det er tungvindt med disse KIDnumrene. Jeg syns det er enklere med brevgiro, men jeg bruker nettbank likevel da det er billigere (priser på en tjeneste har betydning). Om jeg oppfatter posten som billigere? Nei, det er jo gratis å sende med posten, men tellerskrittene til Internett regner jeg ikke som noe (ubetydelig). De kunne sendt ut et brev, det er mulig at de har gjort det å men... det må være et brev, for hadde det bare stått inne i et sånt blad, da hadde jeg ikke lest det. Jeg gidder ikke lese gjennom de bladene som kommer. IO3 Jeg har 3 målere som skal leses av, så jeg må jo gå rundt å skrive opp det noen plass likevel. Og da er det jo veldig lurt å skrive på de måleravlesningskortene som har kommet. Når jeg først har dem der, så er det jo radig å slippe dem ned i en postkasse. Da trenger jeg ikke å starte opp Internett heller. Det spørs hvis det hadde blitt porto på måleravlesningskortene da. At du måtte betale for det. Man må ivareta postvesenet litt også. Det går jo dårlig med dem nå. Må støtte dem litt også. Det som kunne vært en fordel med å bruke internettregistreringen, det jeg har ikke sjekket det heller, men det finnes sikkert en skikkelig oversikt over eget forbruk, prognoser og sånn, mer sånn regnskapssystem innbygd i. Det kan jo hende det blir fristende å begynne å se på det etter hvert da. Å kunne gå inn på nettet å se på forbruk fra år til år, sammenligne med hvordan pris utvikler seg i forhold til året før. Hvilke sesonger det er størst forbruk osv. 1 av 3 syns det er best å følge gamle vaner. 2 av 3 syns det er mest lettvint å levere gjennom postverket. En person antyder også at det er ønskelig å støtte postvesenet, mens en annen sier at lokkemiddel som f.eks. en trekning av sydentur ville være en motivasjonsfaktor. En person mente at aktuelle motivasjonsfaktorer til å ta i bruk tjenesten var dersom portoen på postleveringen måtte betales selv, eller at webløsningen hadde ekstra opplysninger om strømforbruket. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 16

18 Tabell 4 - Kompatibilitet Eksisterer det kompatibilitet mellom innovasjonen og abonnenten når det gjelder verdier (tillit), tidligere erfaring og behov? IO1 Jeg er ikke redd for å sende slike opplysninger over Internett, det er ikke pga det at jeg ikke benytter internettregistrering. Jeg har ikke nettbank, skulle få et brev fra banken om kurs i bruken av det, men det har ikke blitt enda. Jeg bruker stort sett Internett til å skaffe informasjon om ting jeg er interessert i å vite mer om der og da, som for eksempel opplysninger om reisemål, togtider, annonser om biler og campingvogner osv.. NTE virker seriøse i det de driver med. IO2 Jeg synes det er lettere å bruke posten ja. Det er likedan som brevgiro og sånt, det er enklere det enn å sette seg ved datamaskinen og bruke Internett (nettbank) syns jeg. Sikkerhet på Internett? Jeg er ikke redd for at opplysninger skal komme på avveie eller bli misbrukt. Jeg oppfatter levering via Internett og via posten som like sikkert. NTE er sikkert like seriøse som andre aktører. Jeg ville sikkert ha tiltro til NTEs nettsider. Jeg bruker ikke Internett så mye. Til å betale regninger. Jeg surfer for å finne oppskrifter uten melk (melkeallergi), praktisk bruk. Jeg sitter ikke noe mye og surfer på nettet bare for å surfe og sånt nei. Jeg bruker Internett en gang per 14. dag kanskje. IO3 Jeg tror jeg har god innsikt i hva som er sikkert og usikkert på Internett. Noe mye betalingstjenester over nett bruker jeg ikke nei. Varekjøp med Visa og Eurocard o.l., der begrenser jeg meg i det lengste ja. Det hadde det ikke vært noen betenkeligheter med webregistrering på NTEs sider. Jeg regner med at jeg får regningen i posten uansett. Hvordan jeg kunne tenke meg grensesnittet? Ja, jeg skulle tenkt meg det hadde vært noe likt som nettbanken. På en måte at du kunne ha gått inn og valgt en del rapporter selv, og funnet noe statistikk Nå har ikke jeg sett på hvordan det ser ut da Det kan godt hende det er midt i blinken også, for all del. Alle mener at sikkerheten rundt det å bruke webregistrering er god, et av intervjuobjektene sier bl.a. at hun oppfatter Internett og posten som like sikkert. Alle intervjuobjektene har tro på at NTE er en seriøs bedrift, og at webregistreringen dermed trolig fungerer som den skal. 2 av 3 intervjuobjekter benytter nettbanken, mens det tredje intervjuobjektet venter på mer informasjon fra banken om bruk av denne tjenesten. En av intervjuobjektene har forventninger om at grensesnittet til måleravlesningssidene skal være likt grensesnittet til nettbanken. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 17

19 Tabell 5 - Kompleksitet Hvilke ferdigheter har intervjuobjektet? Nok til å utføre en webregistrering? Oppfattes webregistreringen som vanskelig /tungvindt? IO1 Jeg bruker stort sett Internett til å skaffe informasjon om ting jeg er interessert i å vite mer om der og da, som for eksempel opplysninger om reisemål, togtider, annonser om biler og campingvogner osv. Det er litt vanskelig å si hvor ofte jeg benytter Internett da jeg stort sett bruker det som et oppslagsverk, men ca. en gang i uka i snitt. Mine datakunnskaper er ikke stort å skryte av, har hatt noen datakurs gjennom jobben. Internett har jeg selv sittet å rotet med hjemme og lært meg litt om etter hvert. IO2 Jeg bruker ikke Internett så mye. Til å betale regninger. Jeg surfer for å finne oppskrifter uten melk (melkeallergi), praktisk bruk. Jeg sitter ikke noe mye og surfer på nettet bare for å surfe og sånt nei. Jeg bruker Internett en gang per 14. dag kanskje. Datakunnskapene mine er ganske laber. Jeg kan lete på nettet og finne fram adresser og sånt. Jeg får til å bruke nettbank, det syns jeg ikke er vanskelig. Hvis jeg skulle ha funnet NTE sine sider, ville jeg prøvd med søkeordet NTE på en søkemotor, eller så kunne jeg kanskje prøvd å skrive adressen direkte, men jeg tror det er mest sannsynlig at jeg ville brukt søkemotoren. Da slipper man å logge seg inn på Internett for det tar litt tid. IO3 Jeg bruker Internett som vanlig jeg, e-post, nettsøk og nettbank Jeg bruker Internett mest på arbeid ja! Jeg har det hjemme også, men det er jo så tregt. Jeg kvier meg for å starte opp Internett på hjemme-pc-en. For å finne NTE sine nettsider hadde jeg tatt en råsjanse, og satset på at de heter nte.no. Intervjuobjektene har ulik erfaring med datateknologi. 2 av 3 har en noe begrenset kunnskap, mens en person jobber med det. Det er ingen som har besøkt Internett-sidene til NTE. 2 av 3 bruker ikke Internett så ofte (henholdsvis en gang i uken og en gang per 14. dag), mens 1 av 3 bruker Internett daglig i jobbsammenheng. 2 av 3 kvier seg for å starte opp Internett hjemme, siden hastigheten er for lav (en av dem har tilgang til Internett med bredbåndshastighet på jobb). Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 18

20 8 Analyse og drøfting av data Vi vurderer det slik at alle våre intervjuobjekter er i et tidlig stadium i Rogers beslutningsprosess (se Figur 3). Vår målgruppe for undersøkelsen er abonnenter som leverer måleravlesningen på papir via postvesenet, med andre ord: potensielle adoptanter som ikke har adoptert innovasjonen (webregistrering). IO2 hadde enda ikke fått kjennskap til innovasjonen (steg I.), mens IO1 og IO3 må sies å være i overtalelsesstadiet (steg II.). For abonnenter i overtalelsesstadiet er det viktig at de igjennom kommunikasjonskanaler blir påvirket slik at følte karakteristikker ved innovasjonen bygges på med plussfaktorer. Intervjuobjektet som i utgangspunktet ikke hadde kjennskap til innovasjonen, ble under intervjuet presentert for den, og ble tvunget til å vurdere karakteristikker ved innovasjonen. Vi kan derfor si at intervjuobjektet ved den videre samtalen i praksis befinner seg på det samme stadiet som de andre. Ut i fra intervjuene fant vi indikasjoner på at abonnentene mangler motivasjonsfaktorer (relative fordeler) for å prøve webregistrering. Dette skyldes nok hovedsakelig at den eksisterende papirbaserte formen for måleravlesning er såpass enkel og grei. Faktorer som kan påvirke dette i en annen retning kan være: bedre rapporter/statistikker som kun kan fås på NTE sine nettsider, og økonomiske lokkemidler i form av for eksempel trekning av sydenturer blant abonnenter som benytter webregistrering. Det kom dessuten fram av intervjuene at det å koble seg opp til Internett føles tungvint, både tiden det tar å starte opp datamaskinen, og hastigheten Internett-oppkoblingen inngår her som faktorer. Ved å skape ulempe ved den papirbaserte leveringsformen, antydes det at dette kunne være utslagsgivende for at webregistreringen adopteres. Når det gjelder kompatibilitet, så vil tidsperspektivet naturlig komme inn her. Internett må forventes å bli et mer og mer akseptert medium å benytte ved interaksjon mellom kunde og forbruker. Her kan vi trekke inn nettbankene (hovedsakelig betaling av regninger på Internett) som en sammenlignbar innovasjon som ligger et hestehode foran NTE sin innovasjon når det gjelder adopsjonsgrad. Dette skyldes kanskje i første rekke at bankene bevisst har priset denne webtjenesten lavt, samtidig som gebyrene ved bruk av den konkurrerende betalingsmåten over skranke har blitt skrudd i været. I vår undersøkelse ser vi blant annet at to av intervjuobjektene helt eller delvis har adoptert denne innovasjonen, mens den tredje er i overtalelsesstadiet ( venter på tilbud om kurs fra banken ). Nettbankene har på en måte vært banebrytende når det gjelder å tilby webbaserte tjenester til den store populasjonen. En av våre intervjuobjekter trekker for eksempel fram nettbanken når han beskrives sine forventninger til hvordan måleravlesningssidene skal se ut. I følge Rogers er innovasjonens samsvar med en persons eksisterende verdier et viktig element i overtalelsesfasen (steg II). Våre funn tilsier at NTE oppfattes som seriøs, og at sikkerheten rundt webregistrering betraktes som tilfredsstillende. Våre intervjuobjekter har dermed tillit både til teknologien og til innovatøren. Selv om vi har en ansiktsløs kommunikasjon, er det i dette tilfellet opparbeidet et tillitsforhold mellom kommunikasjonsdeltakerne. I følge Giddens vil tillit normalt redusere usikkerhet omkring en bestemt aktivitet. Målgruppeanalyse : Nettbasert undervisning efterår 2002 : IT-højskolen i København 19

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Kjøpsatferd - det individuelle marked. Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

Kjøpsatferd - det individuelle marked. Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Kjøpsatferd - det individuelle marked Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Mål for kapitlet Få bedre innsikt i forbrukeres atferd ved kjøp av varer og tjenester Bli kjent med

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

Bedriftsundersøkelse 2013

Bedriftsundersøkelse 2013 Bedriftsundersøkelse 2013 Gjennomført for Skatteetaten Juni 2013 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en telefonundersøkelse med et tilfeldig utvalg av norske bedrifter (inkludert bedrifter

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Høgskolen i Gjøvik Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Hvordan motivere Ahlsells ansatte til økt kvalitet på leveranser? Joachim Adrian Tande Valstad Kai Asle Trøhaugen Chris André Lehre Moen 27/1-2014 Innhold:

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

Nett-Nytt nr. 3 2009. Nyhetsbrev fra Fortum Distribution

Nett-Nytt nr. 3 2009. Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Q Nett-Nytt nr. 3 2009 Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Dere har talt - årets kundeundersøkelse er gjennomført! Årets kundeundersøkelse er omfangsrik og gjelder hele nettvirksomheten til Fortum. Vi bruker

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Innhold i rapporten 1. Kort om brukertesten 2. Resultater fra testen 3. Punkter til oppfølging Gjennomført i testlab

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015 Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015 Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Definisjon: Gruppemedlemmer: Supplerende Kommunikasjon Assistent (SKA) Bachelorprosjektet går

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Master of Media Science. Interaksjonsdesigner. Av Pål Eirik Paulsen. pp@mto-lab.no. www.blest.no. oktober 2005. webanalyse

Master of Media Science. Interaksjonsdesigner. Av Pål Eirik Paulsen. pp@mto-lab.no. www.blest.no. oktober 2005. webanalyse www.blest.no webanalyse oktober 2005 Av Pål Eirik Paulsen pp@mto-lab.no Interaksjonsdesigner Master of Media Science Formål Det overordnede formål og utgangspunkt for vår gjennomgang av Blest.no er å bruke

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer