Hvorfor rammet tragedien oss?

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Hvorfor rammet tragedien oss? Side 15 17

2 Bohus har løsningene for kontorer og offentlige rom Et mangeårig samarbeid som leverandør til sykehusene og institusjonene i fylket, har gitt oss kompetanse på helhetlige løsninger tilpasset brukerens ønsker og krav. Fra sittegrupper og pasientmøbler til fleksible interiør- og kontorløsninger. At Bohus Hustad har mange leverandører av ulike løsninger gjør det lettere når innkjøp foretas. Vi kan i tillegg gjennom våre møbelhus tilby alt hva hjertet måtte begjære for hus og hytte for alle som bor og lever i fylket. Dette gjør Bohus til en komplett møbelpartner både privat og i arbeidssammenheng. Spør oss for å få gode løsninger! Namsos Steinkjer Verdal Tlf Tlf Tlf Kontoravdeling Namsos: Tlf (Geir) Verdal: Tlf (Arnfinn) 2 FRESKMELDINGA

3 Ikke som planlagt Hvordan håndterer vi på sykehusene situasjoner hvor pasientbehandlingen ikke går som planlagt? Det skjer fordi vi ikke er ufeilbarlige. Helsearbeidere er heldigvis ikke roboter som utfører et arbeidsstykke maskinelt. Helsearbeidere er mennesker med følelser og frihet til å tenke selv. Det påvirker måten vi jobber på og opptrer på. Derfor blir både klinikere, som yter helsetjenester på høyt faglig nivå, og de som mottar slike tjenester, så sterkt berørt når det ikke går som planlagt. I verste fall kan det ende med at pasienten dør. Kjersti-saken er satt i fokus i denne FreskMeldinga, sannsynligvis til manges forskrekkelse. Hva i all verden har den å gjøre i vårt internmagasin? Svaret er enkelt: Kjersti-saken er viktig for oss og bør bli en spire til forbedring. Vi må være åpen om de vanskelige situasjonene hvor det av en eller annen grunn ikke går helt som planlagt. Hvordan håndteres dette av sykehusledelsen? Hva gjøres på avdelingsnivå, hvor medarbeidere står i det vanskelige spennet mellom muligheten til å gi mennesker et bedre liv og begrensende faktorer som tid, liten erfaringskompetanse og knapphet på utstyr? Og hvordan kommuniserer vi risiko med pasienter og pårørende? For å lære av situasjoner hvor det ikke går som planlagt, er åpenhet helt avgjørende. Det er også betydningsfullt å ha en kultur hvor det er aksept for at man ikke kan lykkes bestandig. Kvalitetssystemet med avviksmeldingene er ikke opprettet for å åpenbare menneskelige feil, men for tidligst mulig å avdekke systemfeil som kan føre til at pasienter blir skadelidende. Derfor er det viktig å melde både små og store avvik. Folk har skyhøye forventinger til sykehusbehandling. Medisinsk og teknologisk utvikling skal ha gjort det umulige mulig. Et sykehusopphold har i folks hoder en positiv utgang. Alt annet er skjøvet til side. Dette er en farlig situasjon for oss i Helse Nord-Trøndelag, fordi så mange venter så mye av oss. Alle må bli flinkere til å skape realistiske bilder, og informere om mulige behandlingsresultater. Slik gir vi pasienten en mulighet til medvirkning og til selv å føle ansvar for de valg han eller hun tar sammen med medisinsk ekspertise. FRESKMELDINGA Nr. 2 oktober 2002 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: hilde.pettersen@hnt.no tlf.: Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf.: Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. Det koster foreldrene til Kjersti å stå frem med sin historie i FreskMeldinga, fordi den er så vond å fortelle. Men Oddbjørg og Kjell Henry Slapgaard vil at sykehusene skal lære av det som skjedde med Kjersti. De måtte anmelde Sykehuset Levanger til politiet for å få ut viktig informasjon om hendelsesforløpet. Det var en stor ekstrabelastning i en vanskelig tid. De opplevde også at medarbeidere nærmest ga hverandre skylden for det som skjedde, noe som i hvert fall ikke øker tilliten. Og de erfarte at sykehusansatte grov seg ned i skyttergravene, noe som ikke inviterer til fortrolighet i fremtiden. Vi mener Kjersti-saken avdekker et behov for intern debatt om hvordan vi håndterer slike saker for ettertiden. Det bør foretaksledelsen ta tak i. INNHOLD: Leder Direktørspalten DPS i Kolvereid Henter inn hundretusener Den siste allrounder Kom med innspill Kokke-NM PC-tipset Datteren vår døde hvorfor? Nettpasienter klikker inn Røykfritt sykehus Duellen De glemte barna Smånytt Livsfarlig lek Service det er psyk, det! Kunsten Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN Hva ville du si? Helse Nord-Trøndelag skal bety høyere kvalitet, kortere ventetid og bedre service. Grunnen er enkel: Pasientene ønsker og krever et tilbud som er i kontinuerlig forbedring. Og ikke minst: De har fått, og bruker, retten til å velge hvilket sykehus de skal få behandling ved. Makten som er flyttet over fra sykehus til pasient, gjør at vi må arbeide hardt med brukerstyrte endringer. Sett deg i pasientens sted: Vil du finne deg i å vente i årevis på behandling, slik tilfellet er på enkelte områder i Helse Nord-Trøndelag? Vi nærmer oss heller en sannhet om at pasienter ikke er villige til å vente på behandling i det hele tatt. Vil du finne deg i at Helse Nord- Trøndelag ikke holder avtaler vi gjør med deg, slik som ofte skjer ved strykninger i operasjonsprogrammet og tidspunkt for konsultasjoner som kan ligge timer unna tidspunktet når konsultasjonen finner sted? Ville du som kommunelege finne deg i å bli behandlet som sekunda vare i forhold til spesialisthelsetjenesten? Kanskje du og andre kommuneleger heller ville anbefalt pasientene en annen leverandør hvis ikke Helse Nord-Trøndelag skjerpet seg? Dessuten: Private tilbydere tjener mer penger jo mindre fornøyd pasienter og førstelinja er med de offentlige sykehusene. Jo mer penger som kan tjenes i det private markedet, jo sterkere vekst vil finne sted i det private behandlingstilbudet. Mye skjer samtidig i omgivelsene til Helse Nord-Trøndelag, og vi har dårlig tid på å omstille oss til de kraftige endringene. Vi er nå i avslutningsfasen på forprosjektet som ser på forbedringer innenfor foretaket totalt. Allerede er klare mål formulert: Nyhenviste skal ikke vente mer enn tre måneder Flest mulig skal gis direkte behandling ut fra primærhenvisningen, uten først å gå gjennom undersøkelse på poliklinikk Strykninger på grunn av dårlig planlegging og logistikk skal bort Alle epikriser og henvisninger skal være fullstendige Antall infeksjoner skal ned en prosent Ingen pasientklager på grunn av reell dårlig service og oppførsel skal forekomme Ventetider skal være så lave at pasienter fra andre fylker velger oss Vi skal komme så godt ut av sammenlignbare kvalitetsindikatorer at pasientene prioriterer oss Ingen pasienter skal klage på grunn av dårlig samarbeid med førstelinjetjenesten Basisavtalen skal oppfylles Sykefraværet skal være under seks prosent Pasienter skal ikke ligge på korridor Kontinuerlig effektivisering og økonomisk kontroll Disse målene skal vi nå fordi alle vil tjene på det, og Helse Nord-Trøndelag vil bli foretrukket av pasienter, primærleger og eier. Vi i toppledelsen krever tempo i fasen med utredning og gjennomføring. Du og dine 2300 kolleger kan være aktive i å skape framtida for Helse Nord-Trøndelag, slik at vi får sjansen til å legge brikkene selv. På intranett finner du ei forslagskasse. Vi skal ta dine innspill på alvor. 4 FRESKMELDINGA

5 DPS reiser seg i Kolvereid Nøyaktig ett år skal de bruke på å reise Distriktspsykiatrisk Senter i Kolvereid. Nå er de i gang. 10. juni satte de i gang, og bygget begynner allerede å ta form. Byggeleder Per Pedersen skal påse at DPS Kolvereid er klart til innflytting innen ett år er gått. 10. juni i år gikk startskuddet, etter flere år med planlegging og påvirkning for å få på plass det psykiatriske tilbudet i Ytre Namdal. 10. juli 2003 skal bygget stå klart til innflytting. Vi kan regne med at vi bruker juni og juli på å flytte inn, slik at det blir klart til å ta i mot pasienter i august neste år, forteller prosjektleder Trond Hustad. Hele prosjektet skal gjennomføres for 34 millioner kroner, hvorav staten dekker 60 prosent gjennom Opptrappingsplanen for psykiatri. Nært tilbud Grunnlaget for satsingen er todelt. Først og fremst handler det om å skape en distriktstilvekst med kompetent behandling nært brukerne, særlig pasienter fra Nærøy, Vikna, Leka og Bindal. I tillegg vil DPS Kolvereid fungere som et supplement for psykiatrivirksomheten i Namsos. En del pasienter ønsker nemlig et behandlingstilbud borte fra sitt eget nærområde. Døgnplasser og poliklinikk DPS Kolvereid skal tilby et bredt tilbud av tjenester. Det opprettes et døgntilbud med 10 plasser. Fire plasser for dagbehandling skal i tillegg integreres i denne driften. Slik skal senteret stå neste sommer. (Tegning: Espen Aursand Arkitektkontor as) Senteret skal også ha poliklinisk virksomhet med et allmennpsykiatrisk tilbud. Gjennom rom til undersøkelse, behandling, lek og rom til familieterapi skal senteret også gi polikliniske tjenester innen barne- og ungdomspsykiatri. Senteret er underlagt psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Namsos. Av Trond G. Skillingstad GEIR THY SENTERLEDER Han startet i Aurland i Sogn og Fjordane, og har hittil endt opp i Kolvereid. Geir Thy er tilsatt som senterleder for DPS Kolvereid. Geir Thy (43) har bakgrunn både i hjemmesykepleien i Nærøy kommune og som pleieog omsorgsleder i samme kommune. Han ble utdannet sykepleier i 1984, og var ferdig med videreutdanning i psykiatrisk sykepleie i Nå er han i innspurten på lederutdanningen LINT. Målene for DPS er i grunnen greie: Det skal være bredt og godt. Befolkningen i Ytre Namdal skal få et godt allmennpsykiatrisk behandlingstilbud, med døgnenhet, dagenhet og poliklinikk som gir tilbud om utredning, behandling og rehabilitering. I tillegg har vi lagt til rette for at vi også kan gi et tilbud innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, sier Thy. FRESKMELDINGA

6 Henter inn hundretusener for samme jobben Ortosene lages som før, men nå med flere hundre tusen kroner i refusjon. Ergoterapeutene har finlest takstsystemet. Hvis du ikke vet det: Ortose brukes for eksempel for å avlaste ledd ved brudd og slitasjeskader. De kan brukes som treningsredskap, ledd i behandling eller som ren behandling. Kirkenes visste Ortoser er slett ikke nytt. Takstsystemet er heller ikke nytt. Likevel kommer flere hundre tusen nye kroner på banen. Vi snakket om refusjon og kontaktet sykehuset i Kirkenes. Dermed ble vi oppmerksomme på at vi kunne ta oss betalt for dette, sier Thomas Guldvik ved Sykehuset Namsos. Trenger legens underskrift Guldvik kan ikke oppnå refusjoner på egen hånd, fordi det er legens underskrift som utløser taksten. Enten vurderer Guldvik ortose sammen med pasient og lege på poliklinikk, eller pasienten kommer inn til ham og får den laget. Samme system er på trappene ved Sykehuset Levanger. Guldvik har vært på Sykehuset Levanger og fortalt om takstsystemet til sin kollega Marianne Gilbo. Flere takster Fast ordning med refusjon startet først i år ved Sykehuset Namsos. Taksten varierer imidlertid mye mellom ulike ortoser, og det er derfor vanskelig å anslå inntektspotensialet. Samlet i Helse Nord-Trøndelag vil det imidlertid handle om flere hundre tusen kroner. Hver ortose utløser en takst. Men også i selve undersøkelsen kan det være et inntektspotensial. Hvis legen og ergoterapeuten opptrer sammen på poliklinikken, handler det nemlig om en tverrfaglig takst som er langt høyere enn den legen får alene. Han sjekket med sykehuset i Kirkenes. Da innså ergoterapeut Thomas Guldvik at flere hundre tusen refusjonskroner kunne hentes inn for den samme gamle jobben. 6 FRESKMELDINGA

7 Skal du selge eller informere? Riktig budskap og medievalg er særdeles viktig for vellykket kommunikasjon. Vi kan hjelpe deg Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan du kan legge opp dine markedsaktiviteter i Byrå for markedsføring og informasjon 7800 Namsos - Tlf Fax firmapost@triomedia.no Samarbeider godt Samarbeidet mellom kirurgene og Guldvik glir godt. Hvis jeg lurer på noe, får jeg tak i dem eller de kommer hit. Vi fungerer godt sammen, sier Guldvik. Rundt halve stillingen hans går med til å arbeide med ortoser. Rundt ortoser blir årlig rekvirert av legene bare ved Sykehuset Namsos. Det er artig, og du må være kreativ for å finne gode løsninger på skader med flere komponenter, sier Guldvik. Av Trond G. Skillingstad Marianne Gilbo samarbeider med sin kollega i Namsos. -et annet sted Gode kombinasjoner skaper større trivsel og utbytte Når personlig service, gode opplevelser og faglig utbytte betyr mest, er Vertshuset stedet Kurs/seminarer, Kick-off, Teambygging og skreddersydde pakker. Hos oss får du prøve: Body-rafting Skyting Øksekasting Laksecamp - og mye, mye mer E-post: info@vertshuset.com - www. vertshuset.com FRESKMELDINGA

8 DEN SISTE ALLROUNDER Han behersker alle typer gastrokirurgi som en av landets fremste. Gårdssønnen fra Nordmøre har også godt håndlag med thoraxkirurgi og karkirurgi. Tormod Bjerkeset (70) har gjort Innherred sykehus kjent i kirurgiske miljø over hele landet, og har vist kolleger i inn- og utland vegen gjennom fremragende kirurgisk metode og teknikk. Etter å ha nådd 70 år (14. september 2002), er det den siste kirurgiske allrounder i Nord-Trøndelag som forlater sin post. Tormod Bjerkesets etterfølgere får ha oss unnskyldt; dagens kirurger er i langt større grad subspesialister, og har ikke tilegnet seg samme faglige bredde som han. Betydningen denne allroundkompetansen har hatt for pasienter i Trøndelag, og for lokalsykehuset, er neppe målbar. Vegen fra senga hjemme i Alosaveien til operasjonsstua i Kirkegata i Levanger, var kort. Det var trygt for assistentlegen når Bjerkeset hadde bakvakt. Forsvaret først Unggutten som trådte sine barnesko i den vesle bygda Batnfjord satset i andre retninger først. ET FORBILDE Tormod Bjerkeset har vist de yngre at det går an å være en meget kompetent fagspesialist og utøvende kirurg. Utøvelsen av vårt fag er betinget av tillit og trygghet gjennom god forvaltning av fagkompetansen overfor de som trenger oss. Han har stått for, og vil bli husket for dette. Mitt håp er at han har plantet noen av egenskapene i dem som kommer etter. (Kåre Harald Almåsbakk, tidligere klinikkleder kirurgisk klinikk) Jeg kommer fra små kår på Nordmøre, hvor foreldrene mine drev gårdsbruk. De hadde ikke råd til å spandere en kostbar utdannelse på meg. Derfor brukte jeg noen år i Forsvaret på realskole og gymnas for å få grunnutdanningen, forteller han. Jeg forpliktet meg også til å søke krigsskolen, men la kortene på bordet. Det var medisinerstudiet jeg ønsket meg. Bjerkeset har et sterkt minne fra denne tiden, etter et møte med helsedirektøren. Jeg oppsøkte Karl Evang like før jeg reiste til Tyskland. Han mente det ville være overflod av leger i Norge innen jeg var ferdigutdannet, så jeg kunne ikke regne med å få jobb hjemme. Dette var i 1957, minnes han. Og smiler. Idrettslaget Sverre En januardag i 1980 kom den nye avdelingsoverlegen til Levanger sammen med kona Anne-Lise og fire barn. Daværende overlege Fredrik Hesselberg kunne ikke si seg fornøyd med søkergrunnlaget til stillingen ved kirurgisk avdeling, og tok en telefon til ekskollega Bjerkeset på Haukeland sykehus. Det var håpløst å rekruttere spesialister til små sykehus. Derfor ble bekjentskapskanalen ofte brukt. Anne-Lise og jeg vurderte Levanger som et trygt sted for barnas oppvekst. Vi pakket. Med fire etterkommere i alderen åtte til tretten år, var det ikke bare et nytt arbeidsmiljø som skulle etableres. Idrettslaget Sverre ble redningen for barna, fastslår kirurgen. Han har tilbrakt like mange timer bak bilrattet til og fra trening og kamper, som de fleste andre foreldre av aktive barn. Det er 24 timer i døgnet. Middagshvil var et fremmedord før barna flyttet ut. Forbilde FreskMeldinga har en times samtale med den beskjedne kirurgen, og har spurt oss litt rundt om denne mannen. Bjerkeset gjør det medieskapte bildet av leger som STOR TAKK SKYLDIG Vi er mange som retter en hjertelig takk til Tormod Bjerkeset for hans bidrag til vår kirurgiske utdannelse, for klartenkt rådgivning, for det å holde standard, for vitenskapelig veiledning og for lun humor og godt selskap. Håper det blir en god rypehøst! (Arne Wibe, overlege kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital) kravstore, arrogante og likegyldige fullstendig til skamme. I sykehuset, og blant kolleger over hele landet får han beskrivelser som grundig i alt han gjør, stor omsorg for pasientene, ildsjel i kirurgiske miljø, forbilde for unge kirurger, idealist som aldri har krevd penger for sine ekstra ytelser og en av få gjenværende kirurger med allmenn kirurgisk spisskompetanse. Innførte ny metode Etter doktorgradsdisputasen i 1988 (Colorectal cancer. Aspects on histopathology, immunology, treatment and prognosis) gjorde Tormod Bjerkeset et grep som skaffet Innherred sykehus anerkjennelse i kirurgiske miljø nasjonalt og internasjonalt. Vi innførte en ny operasjonsmetode for endetarmskreft som sykehus i resten av landet senere har kopiert. Metoden har gitt et langt bedre resultat for pasientene, blant annet gjennom høyere overlevelsesprosent, forteller han og legger beskjedent til: Under en internasjonal kreftkongress i San Francisco ble Innherred sykehus trukket frem som ett av de første sykehus 8 FRESKMELDINGA

9 PERFEKSJONIST Én egenskap hos Tormod Bjerkeset imponerte meg allerede da vi jobbet sammen som assistentleger ved Fylkessykehuset i Molde for 30 år siden. Alt han gjør skal han gjøre perfekt. Han setter aldri i gang med noe før han vet at han kan gjøre det skikkelig. Det er ikke tilfeldig at Tormod Bjerkeset har de beste resultater på behandling av endetarmskreft i Norge. Han stiller meget strenge krav til seg selv i all behandling av pasienter. Han har virkelig bidratt til at kirurgien har gått fremover i Norge de siste 20 årene. (Øivind Moen, overlege kirurgisk avdeling, Sykehuset Namsos) i verden som tok i bruk denne operasjonsmetoden. Det er jo artig, medgir han men toner raskt ned sin egen betydning. Sykehuset ikke hans person skal fremheves i denne sammenhengen. Jeg har mye å takke dyktige medarbeidere på alle plan. Som fagperson har jeg fått utvikle meg gjennom støtte fra arbeidsgivers side. Jobbet mye gratis Sykehusets avdelingsoverlege innen kirurgi på hele 80- og 90-tallet, har også standardisert og systematisert en operasjonsmetode for refluks og spiserørsbrokk som senere er blitt standard i resten av landet. Katastrofemedisin er ytterligere et område som har fanget hans interesse. Som katastrofesjef har han hatt ansvar for at beredskapen er på topp, blant annet gjennom regelmessige katastrofeøvelser. Historiene om Tormod Bjerkesets innsats for sykehuset på frivillig basis, er mange. Det er ingen velholden mann med svulmende lommebok som i en alder av 70 år ser tilbake på et yrkesliv i det offentlige helsevesenet. Den siste allrounder er nok også blant de siste idealister innenfor sin yrkesgruppe. Avdelingsoverlegen ved kirurgisk avdeling, Maria Gaard, beskriver Bjerkesets utrettelige arbeidsglede og sterke ansvarsfølelse ut fra en egenopplevd situasjon: Som fersk kirurg på vakt fikk jeg inn en pasient som det var nødvendig å foreta gastroskopi på. Jeg hadde aldri gjort dette alene før og var usikker. Da traff jeg en sivilkledd Bjerkeset i korridoren som uten å nøle skiftet tøy og hjalp meg med pasienten. Friluftsmann Bjerkesets avkoblingsarena har vært fjell og natur. Sammen med hunden Anna tilbringer han ei uke på jakt og fiske hver høst i selskap med sønnene, eller andre kjente. Og til rypa hører selvsagt god vin. Jeg har tilegnet meg en viss kompetanse i vinlegging. Plommevin, stikkelsbærvin og eplevin har det blitt noen årganger av, røper han. For øvrig er forskning et område han har brukt mye fritid på i jobbsammenheng. Tormod Bjerkesets navn er å finne på en rekke vitenskapelige artikler, hovedsakelig vedrørende gastrointestinale emner, som er publisert både nasjonalt og internasjonalt. Rundt regnet har det vel blitt et sted mellom 60 og 70 publikasjoner, antyder han. Den rutinerte kirurgen har søkt helseforetaket om å få fullføre enda noen forskningsoppgaver. I tillegg skal jeg fortsette som studentveileder ut året. Det er vel ikke bra å slutte for brått heller, smiler Tormod Bjerkeset. Han vet så inderlig godt at det ikke er aktuelt å gå på jakt 365 dager i året. Av Hilde Pettersen >>> HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Utvikling... Nye utfordringer... Velg blant nesten 70 forskjellige studietilbud Heltid, deltid eller nettbasert velg studietypen som passer for deg. Ta kontakt, vi har ennå >>> studium Heltidsstudium ETTER- OG VIDERE UTDANNING LEDIGE STUDIEPLASSER Deltids Høgskolen i Nord-Trøndelag Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer Vi er på veien hver dag! EKSPRESSBUSSEN NAMSOS TRONDHEIM NAMSOS via VÆRNES EKSPRESSLINJEN NAMSOS STEINKJER - LEVANGER Nordgående: DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 Trondheim Værnes Levanger Verdal Steinkjer Namsos Sørgående: DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 DX67 Namsos Steinkjer Verdal Levanger Værnes Trondheim NB: kjøres også i helgene, ring for info: Ruteopplysning: 177 DX67=mandag fredag FRESKMELDINGA

10 Kom med DINE innspill I 1840 ble det bestemt. Nordre Trondhjems amt skulle ha to sykehus. Fire år senere sto sykehuset på Innherred ferdig, etter fire nye år var sykehusbygget reist i Namdalen. Mest av alt var sykehusene et sted hvor syke mennesker kunne oppbevares, blant annet de med arvelig tuberkulose og den like arvelige spedalskheten. Gangkonene sprang rett gjennom operasjonssalene for å levere mat til de smittede. Pasientene var temmelig utrygt oppbevart i til dels mørke og trekkfulle rom. Mange pasienter fikk sykehusopphold på fattigkassa sin nåde. Andre var langt mindre heldige. Helt trygt å komme inn på sykehuset var det imidlertid heller ikke. I årsmeldingen fra Innherred sykehus i 1859 står det at åtte pasienter ble skrevet ut som uhelbredelige: en sort stær, to ryggradskrumning, en spedalsk, en sinnssvak, en gikt, en tæring og en hysteri. De virkelig store operasjonene handler blant annet om stæroperasjoner, nesepolypp og amputasjoner av fingre og tær. Du måtte regne med å være på sykehus minst et par måneder. Sykehusene ble drevet etter beste evne, etter den nyeste tilgjengelige kunnskap, med det mest moderne utstyret som gikk å få til rett og slett var dette sykehus i takt med tiden og sine omgivelser. Kontrastene fra den gang til nå er enorme. Den viktigste drivkraften har hele vegen vært enkeltmennesker som stadig søkte å gjøre ting bedre, skape et bedre tilbud til de syke i Nord-Trøndelag. Til sammen har sykehusene gang på gang skapt behandlingsrevolusjoner gjennom sine første 150 år. Det har heldigvis alltid vært utvikling i fylkets sykehus. Endringstakten er sannsynligvis langt høyere nå enn før. Du og alle dine 2300 kolleger i Helse Nord-Trøndelag er fortsatt den viktigste drivkraften til å få forbedringer til å bli virkelighet for de pasientene som trenger det. Hver eneste ansatt har nå muligheten til å komme med sine små og store forslag til forbedringer i Helse Nord-Trøndelag, både i det enkelte sykehus og mellom sykehusene. På intranett finner du en forslagskasse, merket med OU Du kan skrive navnet ditt, eller gi et innspill anonymt. Poenget er uansett at gode forslag kommer opp og frem. Grip muligheten! 10 FRESKMELDINGA

11 Fristende? FRESKMELDINGA

12 Slitne og spente etter å ha laget 12 frokoster, 12 luncher, 12 middager og 12 desserter på noen timer. Men Bjørn Sandnesmo (til venstre) og Arild Frydenlund synes NM-deltakelsen ga mersmak. SMS klokka 23:00: Vi går og legger oss nå SMS klokka 07:00: Har sovet to timer i natt En hard natts ferd mot kokke-nm og historie. De første trønderne som noen gang har nådd NM-finalen i institusjonskokkefaget for lag, Bjørn Sandnesmo og Arild Frydenlund ved Sykehuset Namsos, fikk fjerdeplass i Ålesund. Oppgaven var å lage frokost, lunch og middag til 12 personer. Alt skulle være eksemplarisk gjort i løpet av seks timer, under intenst påsyn av pressefolk, konferansier, jurymedlemmer og et par hundre tilskuere. Før konkurransen skulle råvarene plukkes ut, og kokkene kunne i noen minutter gjøre seg kjent med kjøkkenet de fikk tildelt. For å gjøre oppgaven vanskeligere, fikk deltakerne beskjed om å endre menyen idet de tok bussen til Sunnmørshallen og NM-konkurransen: To av porsjonene skulle være fri for fisk og gluten. Kokkekamp under oppsikt En jury på fem satte sine øyne på skjelvende kokkehender. Alle ble målt i forhold til hygiene, orden på kjøkkenet og samarbeid innen laget. Ikke minst måtte dommerne spise seg gjennom seks porsjoner med frokost, lunch og middag for å kunne gi en gastronomisk bedømmelse. Smak, lukt, utseende, kreativitet og presentasjon var kriteriene. NMs beste middag Sandnesmo og Frydenlund nådde ikke toppen av pallen. Ifølge juryen var årsaken grei: Det var litt lite mat i frokosten og lunchen. Det vet vi til neste gang, sier Sandnesmo, og mener det var vanskelig å avgjøre fordi det ikke var definert hvem som skulle ha maten. På den annen side ble middagen en slager. Flertallet i juryen hadde sykehusets middag som favoritt. Litt skuffet 90 ulidelig spennende minutter etter at matlagingen kom dommen, og håpet om en medalje forsvant fortere enn svint. Vi er nok litt skuffet, for vi håpet på medalje. Samtidig ser vi at det var erfaringen som vant frem i denne runden. Vi har aldri tidligere deltatt i slike konkurranser, men det var virkelig en erfaring som vi setter pris på, sier sykehuskokkene. NM-meny til pasientene Kjøkkensjef Stig Tangstad ved Sykehuset Namsos tar det hele med et bredt smil. Bare å komme hit er en anerkjennelse, må vi huske på, så jeg er godt fornøyd. Dessuten har vi nå fått erfaring fra NM, understreker Tangstad. Av Trond G. Skillingstad 12 FRESKMELDINGA

13 NM-menyen Slik var NM-menyen til Bjørn Sandnesmo og Arild Frydenlund fra Sykehuset Namsos. Til under 48 kroner! FROKOST Hjemmebakt frokostbrød Røkt kalkun og Ridderost Rødbetsalat og jordbærsyltetøy Appelsinjuice eller melk, og kaffe LUNCH Basilikumristet høstmakrell med pasta og tomatconcasse Kuvertbrød Fruktfat Isvann, og kaffe eller te MIDDAG Lam med hvitløksfarse og Jarlsbergost Råstekte poteter Grønnsakswok Kremet fennikel Husholdningssaft DESSERT Limefromasj og marinerte jordbær Kaffe eller te Fikk smake NM-menyen Ikke bare dommerne i NM fikk gleden av å meske seg med menyen fra Namsoskokkene. Forleden dag ble nemlig den lekre og velsmakende maten tilbudt brukerne av kantina i Namsos. De måtte lukte, se og spise seg gjennom et høyt antall gastronomiske opplevelser, juryen som til slutt måtte avsi en vinner. Forsvaret stakk av med den gjeveste plassen. FRESKMELDINGA

14 PC-TIPSET Avstand mellom linjene Menyvalget Format/Avsnitt lar deg endre linjeavstanden i Word, men du kan gjøre dette atskillig enklere og raskere fra tastaturet. Markøren plasseres ganske enkelt i avsnittet du ønsker å endre, bruk deretter en av de følgende tastekombinasjonene: Ctrl-1: enkel linjeavstand. Ctrl-5: halvannen linjeavstand. Ctrl-2: dobbel linjeavstand. Skift side Jo større dokumentet blir, jo mer forskyver det seg når du retter og justerer. Et par tips kan være greie å ha med seg i Word. Du kan for eksempel sette inn et sideskift på et sted, når du vil at neste avsnitt skal starte på ei ny side. Trykk Ctrl og Enter samtidig, og vips havner du på neste side. Forvirret? E-post blir en stadig mer brukt kommunikasjonsmåte, også internt i foretaket. Problemet kan bli at det er vanskelig å holde ting fra hverandre. Hovedtipset er å slette alt du ikke trenger så fort du kan. Dernest kan du dele inn i mapper, både posten du sender og det du mottar. Du kan gjøre det vanskelig eller enkelt. Her er den enkle måten: Trykk Ctrl + Shift + E på samme tid, og du får opp et skjema. Marker for eksempel Innboks slik at den får blå farge og gi mappa et navn i det øverste feltet. Trykk OK, og du har begynt å lage et arkiv for E-posten din. Skift fort Vi har ofte oppe mange programmer på en gang, men har behov for å veksle. For eksempel skal vi kopiere tekst fra en e-post over til et word-dokument. For å hoppe enkelt frem og tilbake, trykker du Alt og holder den nede. Samtidig trykker du Tab for å gå mellom programmer du har åpnet. Når du slipper Tab-tasten, ender du opp i det programmet som har firkanten rundt seg. www-tipset Din side er en portal for det meste. Her finner du tester av alt fra biler til mobiltelefoner, råd når du skal leie ut bolig og så videre. Enkelt sagt er det så mye forbrukerinformasjon at du må ta deg en tur innom selv for å se mulighetene. Siden har søkefunksjon som hjelper deg med å finne fram til det du vil. NTE er strømleverandør til Helse Nord-Trøndelags sykehus og institusjoner Ditt lokale energiselskap I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring med installasjon og oppbygging av elektriske anlegg. NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag som kan tilby det meste av elektriske produkter til konkurransedyktige priser. Kommunikasjon NTE kan også tilby komplette løsninger innen tele/data.våre fagfolk prosjekterer slik at du får riktig utstyr og programvare tilpasset ditt behov for nettverk. Automasjon NTE har en dyktig stab av fagfolk innen flere fagfelt. Automatisk styring og regulering av maskiner, varme- og ventilasjonsanlegg er bare noe av det vi kan tilby. Lokal fagkompetanse der du bor Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3,Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: nte@nte.no Internett: Telefon: Telefaks: FRESKMELDINGA

15 Det skulle være en enkel operasjon. Et lite inngrep på 10 minutter. Det går 15, det går 20 og det går 25 minutter. Mamma Oddbjørg sitter og venter i rommet ved siden av operasjonsstua. De må få den tida de trenger, tenker hun. Det føles som timer siden hun overlot datteren i legenes hender. Minuttene går langsomt og det er dørgende stilt. Så går døra opp. Medisinsk ekspertise beveger seg inn og ut av operasjonsstua. Det er hektisk aktivitet. Oddbjørg Vatn Slapgaard ser det på legenes ansikt. Noe har skjedd. Men hun sitter fortsatt der ute alene. FRESKMELDINGA

16 Datteren vår døde Det gikk ikke helt som planlagt, sier en sykepleier. Du bør kanskje ringe din mann. Be han komme hit med en gang. Hvorfor hun skulle ringe mannen sin, Kjell Henry, fattet hun ingenting av. Det eneste jeg hadde i tankene var å komme meg snarest mulig til Kjersti, sukker Oddbjørg. Unormal utvikling 19. mai 1995 ble Oddbjørg og Kjell Henry Slapgaard fra Inderøy foreldre til ei lita jente. Et vanskelig og psykisk tøft svangerskap endte med forløsning ved keisersnitt på Regionsykehuset i Trondheim. Under ultralyd i tredje svangerskapsmåned ble det oppdaget at fosteret ikke utviklet seg normalt. Vi ble sendt til Trondheim for nærmere undersøkelser. Der trodde legene at fosteret hadde vannhode. Etter hvert kom de til at det ikke var hodet som var for stort, men kroppen var usedvanlig liten, forteller Oddbjørg og Kjell Henry. Dermed ble det kontroll hver tredje uke i Trondheim. Leger og kandidater kunne undrende studere det vesle fosteret i magen til Oddbjørg. Jeg følte meg som et forskningsobjekt, og skjønner ikke at jeg holdt ut. Jeg bygde meg opp psykisk de ukene jeg var hjemme, og opplevde å bli revet i stykker innvendig hver gang jeg var til kontroll. Alt var usikkert. Det var grusomt, minnes hun. Silver-Russel syndrom Etter at Kjersti var født, fikk hun raskt diagnosen Silver-Russel syndrom. Hun veide bare 1300 gram, men viste seg å være ei sterk lita jente. Hun pustet bra og trengte ikke lang tid i kuvøse. Etter noen uker i Trondheim fikk vi komme til Levanger. Det var ei fin tid Kort om Silver-Russel syndrom Karakteristisk ved syndromet er trekantet ansiktsform, ofte asymmetrisk ansikt og kropp, veksthemming før og etter fødsel, samt lav vekt. Psykomotorisk utviklingshemning kan forekomme i lettere grad. Diagnosen kan være vanskelig å stille grunnet stor variasjon i symptomene. Levealderen er normal og de fleste vil oppnå en selvstendig tilværelse som voksne. Silver-Russel syndrom ble beskrevet i 1953 og 1954 av legene H. K. Silver og A. Russel, uavhengig av hverandre. Problemer med å stille diagnosen gjør med god oppfølging og pleie, minnes foreldrene. Lav vekt og veksthemming er typisk for de få barna som fødes med Silver-Russel syndrom. For Oddbjørg og Kjell Henry ble etter hvert mating gjennom sonde den største utfordringen. Kjersti ble født med lav vekt og kunne ikke spise på vanlig måte. Hele døgnet var strukturert etter dette. Matbordet ble familiens store samlingspunkt, hvor det meste av aktivitet foregikk både for Kjersti og storebror Edvard. Kamp om rettigheter Kjersti ble fulgt tett opp av sykehuset, og var jevnlig til kontroll og undersøkelser ved barneavdelingen og habiliteringstjenesten for barn. Syndromet er sjeldent, og det var betryggende å få så god oppfølging. Men et stort apparat ble aktivert, og ikke rent få instanser å forholde seg til. Jeg skulle virkelig ønske at vi som foreldre kunne bruke mer energi til barnet, og heller mindre tid til utfylling av skjemaer og til kampen om rettigheter vi har krav på, sier Oddbjørg. Måneder på vent Da Kjersti nærmet seg fire år, ble det oppdaget at noe ikke var som det skulle i ganen hennes. Familien ble sendt til Bergen og Haukeland sykehus, men måtte returnere med uforrettet sak. Legespesialisten fastslo: Pasienten er ikke utredet og kan ikke behandles nå. Noe var galt, men hva? Kjersti måtte vente noen måneder for å få en ny vurdering. Stolte på fagfolkene I mellomtiden økte bekymringen for Kjerstis vekstkurve. Hun var bare 6,5 kilo og fagfolkene ved Innherred sykehus det vanskelig å fastslå hyppigheten av syndromet. Man regner med at det fødes ca. ett barn med dette syndrom pr. år i Norge, og disse barna er registrert siden midten av 80-tallet. I Danmark lever ca 80 barn og voksne med syndromet. Syndromet skyldes sannsynligvis en genetisk feil, det vil si feil i et arveanlegg. Ny forskning tyder på at dette genet finnes på kromosom 17. Man mener at syndromet ofte skyldes en nymutasjon, det vil si syndromet opptrer for første gang i slekten hos det nyfødte barn. Kilde: Internett: sjældne handicap, Center for små handicapgrupper i Danmark. Ei glad og aktiv jente Glad, omsorgsfull, aktiv og litt av ei pyntedokke. Slik karakteriserer mamma Oddbjørg jenta med det store smilet og en mengde fargerike bånd, strikk og spenner i et kraftig, lyseblondt hår. Hun svinset rundt i fine kjoler pyntet med smykker og armbånd; ei lita prinsesse som sang og danset etter DDEs rytmer. Kjersti var usedvanlig hensynsfull og snill. Hun var glad i mat i gode perioder, men i dårlige perioder trosset hun den dårlige matlysten og spiste for å gjøre oss glade. Når vi var slitne, så hun det. Hun kom kjærlig med den lille hånda si, strøk oss over hode og kinn og sa fortrøstningsfullt; Æ ska kos me dæ, æ. Hun brydde seg om hvordan andre hadde det, forteller Oddbjørg. Her er Kjersti i sin fineste kjole sammen med pappa på fest. begynte å vurdere tiltak. Hva kunne gjøres for å øke vekten? Det ble vurdert å gi henne veksthormoner, men Kjersti var for lita og bivirkningene kunne være alvorlige for henne. Dermed ble ideen om å operere inn en knapp i magen, hvor hun kunne få tilført mat direkte i magesekken, lansert. Foreldrene ble ikke umiddelbart begeistret for tanken, men konkluderte med at fagfolkenes vurderinger nok var til beste for Kjersti. Fryktet operasjonen Oddbjørg har det vondt når hun forteller historien. Kjersti selv hadde ikke lyst til å gjennomgå operasjonen som stod for døra. Til tross for at hun alltid syntes sykehusbesøkene var artig og lystbetont, var hun merkelig nedstemt kvelden før operasjonen. Hun spekulerte mye på hvordan hullet i magen ville bli, om de skulle skjære med kniv og om hun ville 16 FRESKMELDINGA

17 hvorfor? blø i magen. Hun forsto ikke helt hvorfor dette var nødvendig, forteller Oddbjørg. Ikke etter planen 26. august 1999 ble Kjell Henry Slapgaard oppringt på jobb med beskjed om å komme til sykehuset. Sammen fikk foreldrene til Kjersti beskjed om at det ikke hadde gått helt som planlagt under operasjonen. Legen hadde fått uventede problemer med å intubere, det tilkom komplikasjoner i form av blødning, oksygenmangel og hjertestans. Kjersti lå i koma tilkoblet respirator. Etter seks dager ble hun koblet fra maskinen som hadde gitt foreldrene en liten mulighet til å forberede seg og samle krefter. Reisen hjem uten veslejenta var ufattelig og tung. Systemfeil og slurv? De klandrer ikke enkeltpersoner i sykehuset. Menneskelige feil er noe mennesker gjør. Men grove systemfeil og slurv er etter vår mening utilgivelig når det handler om menneskers liv og helse, sier de. De vet at viktig informasjon om Kjersti ikke ble overlevert fra en avdeling til en annen da den planlagte operasjonen ble satt i gang. Det får dem til å tenke. Hvilke rutiner har sykehuset når de forbereder planlagte operasjoner? Hva var viktig å vite før inngrepet på Kjersti ble gjort? Hvor kunne eventuelle farer ligge og hva skulle det tas hensyn til? Ble det gjort forberedende tiltak med tanke på nødvendig utstyr? Mindre tillit Spørsmålene etter den skjebnesvangre operasjonen har vært mange og vanskelige. Samtidig underslår ikke Kjerstis pappa, Kjell Henry, at Silver-Russel syndrom representerte en økt komplikasjonsrisiko. Men det blir ikke enklere for dem, når de opplever at sykehuspersonell fremstiller hendelsen på ulike måter i etterkant. Det skjærer direkte i tilliten til sykehuset. På den annen side er vi svært takknemlig for omsorgen og varmen vi ble vist mens Kjersti lå i respirator, sier de to. Understreker ansvaret De har fått spørsmål fra mange medier om å fortelle sin historie, men har sagt nei til de fleste. Vi ønsker ikke en populistisk fremstilling av saken i kulørte medier. Det har ingen hensikt, sier de. FreskMeldinga fikk likevel et umiddelbart ja. Av helt klare grunner. Vi tror at åpenhet om det som skjedde med Kjersti kan føre til at rutiner og systemer i sykehuset forbedres. Vi håper iallfall det. Når vi forteller historien på denne måten, tror vi sykehusets medarbeidere og ledere kan føle at dette angår dem profesjonelt. Hvis historien skulle ut, måtte det være for å understreke helsepersonellets ansvar for at deres vurderinger til enhver tid har konsekvenser. Dårlig samvittighet Tiden etter at Kjersti døde har vært hard å gå gjennom. Kjerstis mamma plages fortsatt av dårlig samvittighet. Skyldfølelsen er til tider stor fordi jeg overleverte Kjersti i hendene til helsepersonell som ikke hadde samme kunnskap om henne som meg. Jeg tok som en selvfølge at de hadde det. Pasienter og pårørende må kunne kreve at viktig og riktig informasjon om pasienter ligger lett tilgjengelig, sier hun. For dårlige journaler? Mennesker med behov for tett oppfølging av helsevesenet, er ofte gjengangere i sykehus. Journalen kan være tykk og uoversiktlig. Kunnskap om pasientens medisinske tilstand kan være vanskelig å få tak i. Dette var situasjonen for Kjersti. Vi kan imidlertid ikke akseptere det som unnskyldninger for at riktige data ikke lå lett tilgjengelig i journalen. Spørsmålet er heller om journalsystemet skulle være bedre, sier Kjerstis foreldre. Den lille jentungen var ikke alvorlig syk. Hun var alvorlig liten. Det å ha et syndrom er ikke ensbetydende med å være syk, men det må tas visse forholdsregler. Det som skjedde med Kjersti skulle ikke ha skjedd. Måtte anmelde selv Kjell Henry og Oddbjørg synes også saken burde vært meldt til politiet. Det har de fremholdt overfor sykehusets ledelse og også i det offentlige rom gjennom media. Det står vi fast ved. Sykehuset burde fått en uhildet instans til å granske saken. Totalsituasjonen med det uventede sluttresultat med hjerneskade og dødsfall er alvorlig. Vi mener bestemt at sykehuset ville tjent på å la politiet vurdere om de skulle sett nærmere på dette. De måtte selv anmelde sykehuset. De ville samarbeide seg fram til å vite hva som hadde skjedd, men måtte bli motparter for å få det til. Saken ble henlagt, men vi fikk mange svar og er fornøyd med det. Kritikkverdige Opprettet minnefond etter Kjersti Etter at Kjersti døde besluttet foreldrene å opprette et minnefond, hvor midlene skulle brukes til å beplantning i Muustrøparken på Straumen. Kjersti var så glad i blomster. Ideen om å etablere Kjerstikroken i Muustrøparken ble realisert. Dette er i dag et fint, beplantet område som ligger skjermet til nede ved elva. Her kan man sortere tanker i fred og nyte roen i naturen. Det er satt opp et bord i skiferstein og en benk hvor man kan sitte og filosofere, eller ta en kopp kaffe. Barnehagen, som Kjersti var i, bruker Muustrøparken til tursted og er ofte innom Kjerstikroken. Der får barna spise nistepakken når det er godvær og løpe fritt omkring i det flotte parkanlegget. Det har kommet inn kroner til Kjerstis minnefond. KJERSTI til minne LITA KJERSTI Vi gret en skvett Da ho kom til verda; ville livet bli vanskelig? Men der kroppen var liten og lett, var augå sterke og klåre. så små fota, men så nette steg. så små fingra, men så mange blomsterbuketta og så fine bokstava så liten en kropp, men ballets dronning i fine kjola, perler, glitter og stas. Mange sterke hender var om hennes små. Åra vart få, Men minna mange og sterke. Lyset brinn ved bildet av Kjersti. Farmor forhold er dokumentert, noe Norsk Pasientskadeerstatning vektla ved å tilkjenne erstatning. Ekteparet Slapgaard mener at større grad av åpenhet, og litt mer ydmykhet overfor pasienter og pårørende, vil gjøre det lettere for alle parter når ting ikke går helt som planlagt i pasientbehandlingen. Forhåpentligvis har noen lært noe av Kjersti-saken, avslutter de. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

18 NETTPASIENTER KLIKKER INN Hva kan få pasienter til å reise over hundre mil for å komme på sykehus? Internett og kort ventetid, for eksempel. Innen 2003 skal departementet etablere en internettbasert tjeneste som gir oversikt over valgmuligheter, ventetider og sykehusets karakter ut fra kvalitetskriterier. Men alt ligger ikke i fremtida. Allerede åtte prosent av pasientene benytter seg av retten til å velge sykehus. 200 mil 400 kroner Nevrologisk avdeling ved Sykehuset Namsos har merket at ting er i forandring. Pasienter har lagt bak seg et høyt antall mil for å komme til utredning, mot en egenandel på 400 kroner for hele reisen. Vi har hatt pasienter både fra Alta, Harstad, Vesterålen, Molde og Trondheim, sier avdelingsoverlege Ole-Petter Dahl. Hvorfor kommer de hit? Noen har fortalt meg at de har søkt på internett og funnet fram til oss. Enten har de funnet det selv eller andre har funnet det for dem. Begrunnelsen er den samme: Kort ventetid, sier Dahl. Viktig førstevurdering Alt fra 30-åringer til pasienter som har passert 70 har funnet vegen til Namsos. Ennå er det ikke så mange, men tendensen er viktig. Ventetid betyr mye, det er bare å tenke på seg selv. Og dårlig helse betyr plager, og da er selvfølgelig tiden fram til behandling sentral, sier Dahl. En stor del av de nevrologiske pasientene er kronikere, med behov for mange gjentatte konsultasjoner. Dahl innser at nærheten til behandlingstilbudet er viktig for disse gruppene. Førstegangs vurdering er imidlertid sentralt for pasientene. Det er ikke naturlig for kronikere å reise langt for kontroller, men de kan gjøre det ved førstegangsvurdering. Når en pasient får en diagnose, oppnår han eller hun også en annen prioritet i behandlingssystemet, sier Dahl. Reell fare Ifølge en undersøkelse av MMI utført for Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), vet 74 prosent at de fritt kan velge hvilket sykehus de vil ha behandling ved. Åtte prosent benytter seg aktivt av ordningen. Helseminister Dagfinn Høybråten er fornøyd med prosentene. Poenget er at tilstrekkelig mange må velge et annet sykehus enn det de sogner til. Da vil sykehusene føle at det er en reell fare for å bli valgt bort, og strekke seg slik at de blir foretrukket. Det kommer også de pasientene som ikke reiser bort til gode, sier Høybråten til Aftenposten. Av Trond G. Skillingstad Ventetid blir bare viktigere, sier avdelingsoverlege Ole-Petter Dahl. 18 FRESKMELDINGA

19 Kjemper videre mot sykehusrøyk Kampanjen for et røykfritt sykehusmiljø er i full gang i Namsos, og Levanger har opplegget klart. Røyk er ute, og knapt der heller. Trykket utenfra har sjelden vært sterkere. Helseminister Dagfinn Høybråten har gjort røykekutt til en av sine fanesaker. Helse Midt-Norge krever røykfrihet på sykehusene de eier. Beslutningen i Nord-Trøndelag er krystallklar: Helse Nord-Trøndelag skal være røykfritt! Stopper ikke I Namsos har en rekke tiltak allerede fått tid til å virke. Det handler om alt fra skilt om røykeforbud, fjerning av møbler på tradisjonelle røykeplasser, til visittkort som deles ut til de som røyker i sykehusbyggenes mange hjørner. Og dette skal bare fortsette og fortsette, sier kampanjeleder ved Sykehuset Namsos, blokkleder Sven Arne Stafto. Og skulle det være vanskelig å kutte røyken, er det hjelp å få gjennom røykeavvenningskurs. Mange tiltak Levanger har ennå ikke satt i gang, men akter å komme med i anti-røykarbeidet for fullt. En gruppe under ledelse av avdelingssykepleier Ingrid Hallan har laget tiltaksliste, og snart er kampanjen i gang. Det blir skilt om røykeforbud, visittkort med påskrift om røykfritt sykehus, røykeplaster og nikotintyggegummi på sengepostene og mye mer. Vent i spenning. Du kommer til å merke det. Av Trond G. Skillingstad Er det vanskelig å avholde seg fra røyken mens du er på arbeid? Det lureste kan, først som sist, være å kaste seg på kursene for røykeavvenning i regi av Helse Nord- Trøndelag. Da kan du gå enklere tider i møte. FRESKMELDINGA

20 DUELLEN Underskuddsbombene i norske sykehus er like forutsigbare som store. Er det mulig å få bukt med milliardsmellene, eller bunner det hele i bevisst underfinansiering? Tillitsvalgt Jørgen Selmer går i duell med Volvat-direktør Jon Norseth. Det er nok en kombinasjon av mangelfull organisering, dårlig pasientflyt og for trange rammer. Situasjonen vi har akkurat nå ved norske sykehus, hvor det ligger an til store underskudd, er i stor grad skapt av ytre faktorer som det enkelte helseforetak ikke rår over. Med ekstremt få unntak går norsk sykehusvesen med dundrende underskudd. Hvorfor? Tillitsvalgt Jørgen Selmer Helse Nord-Trøndelag Når den tid kommer at sykehusene er optimalt organisert, kan økte bevilgninger og større økonomisk handlefrihet gi et bedre og bredere tilbud. Vil mer penger til norske sykehus gi et bedre tilbud til befolkningen? Vi kan og skal hente inn gevinster gjennom bedre organisering og funksjonsfordeling. Det er vanskelig å forholde seg til beløp i denne størrelsen, men jeg tror det blir vanskelig å opprettholde et tilbud på samme nivå som i dag. Effektiviteten er ikke så dårlig at vi ikke vil merke 80 millioner kroner. Helse Nord-Trøndelag skal spare inn 80 millioner i løpet av 2003, uten at pasientene rammes. Mulig? Ja, antakeligvis vil det bli slik dersom vi ønsker å ha et godt offentlig helsevesen også i fremtiden, der tilbudet er likt til alle. Nye behandlingstilbud og metoder som følge av medisinsk utvikling, vil gi økt etterspørsel. Befolkningen vil øke kravene sine til hva helsevesenet kan utrette for dem. Vil vår rike stat bruke stadig mer penger til sykehus? Er bedre det samme som å drive billigere? Eller snakker vi om kvalitet? Sannsynligvis handler det vel om en kombinasjon, men svaret blir nei uansett. Man må huske at offenlige sykehus ikke drives av profitthensyn. Det skal være et tilbud til hele befolkningen, uavhengig hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Vil private gjøre jobben bedre enn offentlige sykehus? 20 FRESKMELDINGA