På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region nord Januar 2013 THEMA Rapport

2 Side ii

3 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS Rapportnavn: På nett med framtida Region nord Prosjektnavn: Verdiskaping på vent Rapportnummer: Oppdragsgiver: Mulitklient ISBN-nummer Prosjektleder: Håkon Taule Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Kristine Fiksen Guro Gravdehaug Roger Grøndahl Silje Harsem Åsmund Jenssen Eivind Magnus Christoffer Noreng Ferdigstilt: Januar 2013 Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side iii

4 Side iv

5 FORORD Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i nettet. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, som all økonomisk aktivitet i er avhengig av. Hvorfor og hvordan vi bygger ut kraftnettet, er derfor viktig for velstands- og velferdsutviklingen i det norske samfunnet. har på initiativ fra Energi Norge og Statnett analysert sammenhengen mellom utbyggingen av kraftnettet og ulike samfunnsmål, som verdiskaping, kutt i utslippene av klimagasser og en sikker energiforsyning. Resultatene av analysene er dokumentert i én nasjonal rapport og 5 regionale delrapporter. Delrapportene er utført for Region nord (Finnmark, Troms og Nordland), Region midt (Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Region øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og Region sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Vi vil takke følgende selskaper og organisasjoner som har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgrupper og arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå: Nasjonalt: Energi Norge, Statnett, NHO, Statkraft, Norsk Industri, Norsk Hydro, Statoil, The Norwegian Smartgrid Centre, BKK og Gassco Region nord: Troms Kraft, Lofotkraft, SKS og Vesterålskraft Nett Region midt: Trønderenergi, Tafjord Kraft, Istad Kraft Region vest: Sogn og Fjordane Energi, SKL, Sunnfjord Energi og Sognekraft Region sør: Lyse, Agder Energi, Skagerrak Nett Region øst: Hafslund Nett, Eidsiva Nett Sammen med Norsk Industri har også Finnfjord, Elkem, Alcoa og Fesil deltatt i arbeidsmøter. I tillegg har enkelte regionskontorer i NHO deltatt i arbeidsmøter. Vi har også hatt gleden av en referansegruppe hvor WWF, Bellona, Norwea og Småkraftforeninga har gitt gode innspill gjennom prosessen. s prosjektteam har bestått av Eivind Magnus, Kristine Fiksen, Åsmund Jenssen, Guro Gravdehaug, Roger Grøndahl, Silje Harsem, Christoffer Noreng og Magnus Solli Haukaas. Håkon Taule Prosjektleder for Oslo, januar 2013 Side v

6 Side vi

7 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING OG BAKGRUNN Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer KII, petroleum, kraftproduksjon og primærnæringer er viktig for regionen HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET? Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover Nordland er kraftfylket i Nord Økt kraftfobruk forventes i petroleumsindustrien Svak forsyningssikkerhet nord for Ofoten Nettilgang for ny kraft i regionen DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER Prosjekter for å øke forsyningssikkerheten nord for Ofoten Prosjekter for å utløse ny kraftproduksjon i Nordland Tettere integrasjon med Finland og Russland? Oppsummering av sentralnettprosjekter Planlagte tiltak i regional- og distribusjonsnettet NETTINVESTERINGENE SKAPER VERDIER Innledning Kostnader og nytte av planlagte nettinvesteringer i Region nord Kan man risikere ubalanse mellom behov og nettutbygging? Investeringer i kraftsystemet gir ringvirkninger REFERANSER Side vii

8

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det sterke begrensninger på mulighetene og næringsutviklingen i Region nord. De kvantifiserte kostnads- og nyttevirkningen som er gjennomført gir samlet sett et positivt resultat når en tar hensyn til verdien av ledig kapasitet til å møte fremtidig produksjons- og forbruksvekst etter Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne delrapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord som omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Behovene for nettutbygging i Region nord er i hovedsak knyttet til tre områder: Forsyningssikkerhet, utbygging av ny fornybar kraft og utviklingen av industri og petroleumsvirksomhet. De nordligste områdene, Lofoten og Vesterålen, Troms og Finnmark, har redusert forsyningssikkerhet på vinterstid med dagens forbruk. Samtidig kan kraftetterspørselen øke betydelig i Finnmark som følge av økt petroleumsvirksomhet, men det er usikkerhet knyttet til omfanget. Det er lav kraftproduksjon i disse områdene, særlig på vinteren. Området er derfor sårbart for feil i sentralnettet til tross for utstrakt bruk av systemvern 1. Vindkraftprosjektene i Finnmark kan ikke realiseres uten økt nettkapasitet nord for Ofoten. På grunn av utfordringene i kraftsystemet, er det planlagt flere nettinvesteringer i de to nordligste fylkene. Varangerbotn-Skogfoss skal øke forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest vil bedre forsyningssikkerheten, og legge til rette for økt forbruk og kraftproduksjon nord for Ofoten. Dette ledningsprosjektet blir det lengste i Europa i sin sort. Etter at Ofoten-Balsfjord-Hammerfest er på plass, kan også ledningen gjennom hele Øst-Finnmark, Skaidi-Varangerbotn, realiseres. Denne ledningen vil legge til rette for nye produksjonsøkninger i Finnmark etter På lengre sikt kan det bli aktuelt å vurdere flere prosjekter som kan øke utvekslingskapasiteten mot Finland, Sverige og Russland, noe som vil bidra til et mer effektivt kraftsystem og en bedre forsyningssikkerhet i nordområdene. I Nordland er det kraftoverskudd hele året, til tross for høy kraftetterspørsel fra industrien. På grunn av dagens kraftoverskudd, er nettkapasiteten begrensende for hvor mye ny kraft som kan bygges ut i fylket. Eventuelle reduksjoner i industriens forbruk vil begrense mulighetene for utbygging av ny kraft i Nordland ytterligere. Statnett utreder derfor en spenningsoppgradering av dagens ledning Nedre Røssåga-Tunnsjødal-Namsos som vil øke kapasiteten for å frakte kraft sørover fra Nordland. Vårt anslag er at 1,6 TWh ny kraftproduksjon kan realiseres innen 2020 med de nettprosjektene som er planlagt i regionen, men de fleste prosjektene i Finnmark må utsettes til etter Dersom det er lønnsomt med videre kraftutbygging etter utløpet av ordningen med elsertifikater, eller vindkraft blir lønnsomt uten subsidier, vil det være mulighet for ytterligere utbygging av kraft også etter 2020 med de nettinvesteringene som er planlagt. Vi har analysert den samfunnsmessige nytten av de samlede nettinvesteringne i Region nord opp mot de samlede kostnadene. Gjennomgangen viser at nettutbyggingsplanene i de to nordligste fylkene legger til rette for økt forsyningssikkerhet og økt forbruk, mens nettuviklingsprosjektene for Nordland i hovedsak øker mulighetene for å realisere ny kraftproduksjon. Den samlede kvantifiserte nytteverdien av nettinvesteringene i nord er negativ (-4,1 milliarder kroner) dersom 1 Store forbrukere med systemvern blir automatisk koblet ut ved feil i kraftsystemet slik at sikker forsyning til øvrig næringsliv, offentlig thenesteyting og husholdninger kan opprettholdes Side 1

10 man bare legger til grunn relativt sikre forbruksøkninger og ny produksjon fram mot Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det imidlertid sterke begrensninger på mulighetene for næringsutvikling i Nord-Norge. Avhengig av resultatet av fremtidig letevirksomhet i Norskehavet og Barentshavet kan den framtidige etterspørselen etter kraft fra petroleumssektoren bli svært høy. Økt betalingsvillighet for dette potensielle forbruket og reduserte klimagassutslipp sammenlignet med gasskraftverk har en beregnet nytteverdi på opptil 9 milliarder kroner. Dersom halvparten av dette forbruket blir realisert, vil den samlede nettinvesteringsplanen i regionen har en positiv nettoverdi i våre beregninger. Inkludert større utbygginger av vann- og vindkraft i Region etter 2020 og redusert klimagassutslipp også i alminnelig forsyning er verdien av ledig kapasitet i nettet etter 2020 anslått til 14 milliarder kroner. En realisering av rundt en tredjedel av vårt estimerte potensial vil gi en positiv samlet (kvantifisert) nytteverdien av nettinvesteringene i Region nord. Samlede investeringer i kraftsystemet, nett og produksjon, for Region nord er estimert til 35 milliarder kroner i perioden 2012 til Investeringsplanene bidrar til økt verdiskaping og nesten 3000 årlige arbeidsplasser i investeringsfasen og ca arbeidsplasser i slutten av perioden når de nye anleggene er satt i drift. Både ringvirkningene og sysselsettingseffektene vil fordeles på regionale og nasjonale aktører. Side 2

11 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Behovet for investeringer i nettet er et resultat av mange forhold. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Dette fordi elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn og alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne delrapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord som omfatter Nordland, Troms og Finnmark. 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Norge står overfor en periode med store investeringer i kraftsystemet. Viktige årsaker til investeringsøkningen er målene om å redusere klimagassutslipp og unngå en global temperaturøkning over 2 grader. EUs fornybarmål tar utgangspunkt i dette globale klimamålet, og Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i landet fra ca. 58 til 67,5 prosent innen En slik økning innebærer en betydelig økning i ny kraftproduksjon i Norge. Det er forventet at det svensk-norske elsertifikatsystemet utløser investeringer i fornybar kraftproduksjon i størrelsesorden milliarder kroner i Norge. For å knytte denne kraftproduksjonen til nettet, oppstår det behov for å bygge ut nettet, både på sentralnetts- og regionalnettsnivå. Kapasitetsutnyttelsen i sentralnettet har økt kraftig de siste årene, og det er behov for å forsterke og øke kapasiteten i nettet før tilknytting av nytt forbruk og ny produksjon flere steder i landet. I enkelte regioner er forsyningssikkerheten i dagens situasjon for svak. Forsterkninger i sentralnettet vil fjerne flaskehalser og redusere omfanget av prisforskjeller mellom de ulike regionenes områdepriser. Store deler av nettet ble bygget på 60-tallet slik at det nå er et stort behov for å modernisere og oppgradere eksisterende infrastruktur for å opprettholde dagens kapasitet. Også i regional- og distribusjonsnettet er det et omfattende investeringsbehov, både som følge av økte krav til leveringspålitelighet og fornybarsatsingen, men også som følge av et aldrende nett med økende behov for fornyelse og reinvesteringer. I tillegg til investeringer i selve nettet, er det vedtatt en utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS) innen En god nettpolitikk er dermed nødvendig for å realisere viktige samfunnsmål. Hvis vi gjør de gale valgene, risikerer vi redusert forsyningssikkerhet, redusert verdiskaping og unødvendig kostbare utslippskutt. Vi kan få svekket velferdsvekst og økte prisforskjeller mellom landsdeler. Samtidig er det viktig at nettinvesteringene og naturinngrepene ikke blir unødvendige høye. 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Det er derfor en betydelig utfordring å finne de riktige prosjektene og riktig investeringstidspunkt. Skal vi kunne fatte de riktige valgene, må vi utvikle mer kunnskap om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål. Formålet med prosjektet er å utvikle økt kunnskap om den samfunnsmessige betydningen av investeringer i elnettet på regionalt og nasjonalt nivå frem mot 2020 og Denne kunnskapen er beskrevet i rapporten med et allment publikum som målgruppe. Prosjektet er delt i to hovedløp: 2 Det er mulig at fristen for utrulling vil bli utsatt Side 3

12 Nasjonalt løp: Her går vi gjennom den historiske utviklingen av det norske kraftsystemet med vekt på nettet og sammenhengen mellom kraft og verdiskaping. På det grunnlaget beskriver vi investeringsplanene for nettet de neste tiårene og drøfter de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å gjennomføre planene herunder kostnadene ved ikke å investere i henhold til planene. Avslutningsvis drøfter vi hvordan en nasjonal strategi for nettutviklingen kan utformes. Regionalt løp: En gjennomgang av hva som er de bakenforliggende årsakene til økt behov for nett i de ulike regionene og hvilke nettprosjekter som er planlagt. Den samfunnsøkonomiske verdien av de samlede nettinvesteringene er beskrevet, og de viktigste faktorene er kvantifisert. Ikke-kvantifiserte nyttevirkninger er også diskutert. Risikoen og overordnet om konsekvensene ved en ubalansert utvikling, det vil si der det ikke er samsvar mellom faktiske nettbehov og realiserte nettinvesteringer, er inkludert i analysen. Det er utarbeidet en overordnet rapport som omhandler utviklingen av det norske kraftsystemet og sammenhengen mellom nettutbygging og verdiskaping i samfunnet på et overordnet nivå. I tillegg er det utarbeidet en rapport for hver av regionene nord, midt, vest, sør og øst. Denne rapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord. Region nord omfatter Finnmark, Troms og Nordland KII, petroleum, kraftproduksjon og primærnæringer er viktig for regionen I 2009 hadde Nord-Norge et samlet bruttoprodukt på 133 milliarder kroner og sysselsatte. Figur 1.1 viser bruttoproduktet i de tre fylkene fordelt på et utvalg næringer fremstilt som andel av samlet verdiskaping. Samlet bruttoprodukt i de tre fylkene er henholdsvis 20, 67 og 45 milliarder kroner for Finnmark, Troms og Nordland. Industri og primærnæringer er viktige næringer i regionen. Verdiskaping fra primærnæringer utgjør over dobbel så høy andel av verdiskapingen enn det som er tilfelle på landsbasis. Stor andel av industrien i Nordland er kraftintensiv og Finnmark har store landanlegg for petroleumsvirksomheter. Næringsstrukturen reflekteres også i kraftforbruket, og som beskrevet nærmere i kapittel 0 står industri- og petroleumsvirksomheter for nesten halvparten av kraftforbruket i Region nord. De tre fylkene utgjør samlet i underkant av 10 prosent av befolkningen og hele 35 prosent av arealet i Fastlands-Norge. Næringsstrukturen er direkte koblet til naturressursene som finnes i de nordligste fylkene. Tradisjonelt har det alltid vært mye fiske og bergverk, mens det i det siste tiåret også har kommet en del petroleumsrelatert virksomhet. Nord-Norge står for over 40 prosent av all verdiskaping og sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur i Norge. Innad i regionen utgjør det mellom 4 og 5 prosent av all verdiskapingen som også medfølger at en relativt stor andel av industrien er næringsmiddelindustri. Utover dette finnes det en del metallurgisk industri i Nordland, samtidig som det i de siste årene er kommet virksomhet knyttet til olje og gass i Finnmark. Tjenestevirksomhet skjer for det meste i landsdelens største by og sentrum, Tromsø, samt i Bodø. 3 Vi har valgt å avgrense regionene i dette prosjektet etter fylkesgrenser. I Statnetts Nettuviklingsplan og ulike analyser av kraftsystemet er inndelingene oftest gjort på basis av flaskehalser i nettet. Side 4

13 Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Andel av samlet bruttoprodukt Andel av samlet sysselsetting THEMA-Rapport På nett med framtida Region nord Figur 1.1: Næringers andel av samlet bruttoprodukt Figur 1.2: Næringers andel av samlet sysselsetting 12% 10% 8% 12 % 10 % 8 % Landsgjennomsnitt Finnmark Troms Nordland 6% 4% 2% 0% 6 % 4 % 2 % 0 % Kilde: SSB, Per 2012 bor det omtrent mennesker i Finnmark, noe som gjør det til det minst befolkede fylket i landet. Primærnæringene, spesielt fiske, står sterkt i fylket med 6 prosent av bruttoproduktet og 5 prosent av de sysselsatte. Til sammen er Troms fylke bosted for rundt personer. Troms har i likhet med Finnmark mye av næringsvirksomheten tilknyttet havet. Fiske og spesielt havbruk er viktig for både økonomi og bosetting, men ikke like viktig som i de to nabofylkene. Industrien utgjør under 5 prosent av bruttoproduktet, og over halvparten av dette er næringsmiddelindustri. Tradisjonell kraftintensiv industri har begrenset aktivitet her i forhold til resten av landet. Derimot har fag- og forskningsmiljøene rundt Universitetet i Tromsø bidratt til mer høyteknologiske og forskningsbaserte næringer i og rundt byen. Forsvaret har også en del virksomhet i Troms, spesielt i området rundt Bardufoss. Over 40 prosent av bruttoproduktet i Troms kommer fra offentlig administrasjon og forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester, mot en fjerdedel på landsbasis. Nordland er det fylket i nord med høyest næringslivsaktivitet og størst antall innbyggere. Nordlands befolkning er omtrent personer. Primærnæringene, hovedsakelig fiske og havbruk, utgjør godt over 6 prosent av fylkets bruttoprodukt og nesten like stor andel av sysselsettingen. Nordlands fiskeri og havbruk produserte i 2009 et bruttoprodukt på 3,5 milliarder kroner, eller like under en fjerdedel av all fiske og havbruk i landet. Industrien utgjør like over 9 prosent av fylkets bruttoprodukt, mesteparten innen fiskeforedling og metallvarer. Sistnevnte industri er for det meste plassert i regionene Salten og på Helgeland. Side 5

14 2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET? Behovene for nettutbygging i Region nord er i hovedsak knyttet til tre områder: Forsyningssikkerhet, utbygging av ny fornybar kraft og utviklingen av industri og petroleumsvirksomhet. De nordligste områdene, Lofoten og Vesterålen, Troms og Finnmark, har redusert forsyningssikkerhet på vinterstid. Det er lav kraftproduksjon og høy last i disse områdene, særlig på vinteren, området er derfor sårbart for feil i sentralnettet til tross for utstrakt bruk av systemvern 4. Vindkraftprosjektene i Finnmark kan ikke realiseres uten økt nettkapasitet nord for Ofoten. Samtidig kan kraftetterspørselen øke betydelig i Finnmark som følge av økt petroleumsvirksomhet. I Nordland er det kraftoverskudd hele året, til tross for høy kraftetterspørsel fra industrien. På grunn av dagens kraftoverskudd, er kapasiteten i nettet begrensende for hvor mye ny kraft som kan bygges ut i fylket. Eventuelle reduksjoner i industriens forbruk vil begrense mulighetene for utbygging av ny kraft i Nordland ytterligere. THEMA anslår at elsertifikatberettigede kraftprosjekter tilsvarende 1,6 TWh i Region nord kan bygges med de planlagte nettinvesteringene. I dette kapitlet vil vi beskrive de overordnede og viktigste driverne og behovene for nettutvikling i regionen. Kraftsystemet er komplekst, og skal håndtere alle driftssituasjoner som oppstår og kan oppstå i en region. Vi har derfor ikke beskrevet alle behov knyttet til nettutvikling, men fokuserer på behov vi mener er de viktigste på et overordnet nivå. 2.1 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover Politiske føringer gitt i Nettmeldingen Myndighetene har gitt føringer for nettutbyggingen i Stortingsmelding 14 ( ) den såkalte Nettmeldingen. Formålet med meldingen er å få best mulige beslutninger og god framdrift i nettprosjektene på sentralnettsnivå. Følgende overordnede føringer ble gitt i Nettmeldingen: Overordnet er målet at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Høy fornybar elektrisitetsproduksjon. Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder. Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn Krav om innføring av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) Det er besluttet at alle sluttbrukere skal ha fått installert AMS innen 1. januar I følge NVE (2011), vil AMS ha følgende nyttevirkninger i det norske kraftsystemet: Endringer i arbeidsprosessene innenfor nettvirksomheten 4 Store forbrukere med systemvern blir automatisk koblet ut ved feil i kraftsystemet slik at sikker forsyning til øvrig næringsliv, offentlig thenesteyting og husholdninger kan opprettholdes Side 6

15 Øke effektiviteten i kraftmarkedet, gjennom en mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og en bedre styring og bruk av nettet Bedre data i beredskapssituasjoner Nettselskaper og andre kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn med dagens utstyr Bidra til å nå energilovens hovedmål gjennom å legge til rette for en riktig og mer effektiv avregning av kundene. Prosessen med bytte av strømleverandør blir enklere for sluttbruker, det vil bli mer effektiv styring av overføringsnettet, kunden får økt informasjon om priser og eget forbruk, samt økt konkurranse mellom kraftleverandører vil gi lavere priser og nye produkter. Videre kan AMS være viktig for etablering av noen funksjoner relatert til intelligent nettstyring (smart grid) Nettselskapene har ansvar for å installere AMS utstyr hos alle sine kunder, etablere en egnet kommunikasjonskanal for overføring av målerdata og håndtere alle målerdata. Innføringen betyr å erstatte gamle, mekaniske strømmålere med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder som ikke allerede har slikt utstyr Fornybarpolitikk har stor betydning for utvikling av kraftsystemet På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet frem til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner. EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen Til tross for økt energieffektivisering, er det forventet at kraftforbruket øker mot 2050 på grunn av konvertering fra fossilt brensel til strøm fra fornybare kilder. EUs klimapolitikk er viktig for Norge, særlig fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Fornybardirektivet legger føringer for at EU skal ha 20 prosent fornybar energi innen Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i Norge fra ca. 60 til 67,5 prosent. På grunn av avtalen med EU om en betydelig økt fornybarandel i energibalansen, har svenske og norske myndigheter etablert et felles marked for elsertifikater. Formålet med elsertifikatmarkedet er å realisere tilstrekkelig mengder ny fornybar kraft til at begge land kan nå sine fornybarforpliktelser. Myndighetene har satt et mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. I det norsk-svenske kraftsystemet er det lite fossil 5 kraftproduksjon per i dag. Dermed vil ny kraftproduksjon komme på toppen av dagens kraftproduksjon, og ikke erstatte fossil kraft slik situasjonen er de fleste andre land i Europa. En økning i kraftproduksjonen på 26,4 TWh uten at forbruket øker tilsvarende, vil føre til et samlet kraftoverskudd i Norden de neste årene. Et kraftoverskudd i Norden kan delvis benyttes til å bistå land på Kontinentet med å redusere klimagassutslipp og samtidig skape verdier for norsk kraftproduksjon og deres offentlige eiere. Kraftoverskuddet kan også være en mulighet for økt forbruk både innen petroleum, transport og kraftintensiv industri. Reduserte kraftpriser som følge av et kraftoverskudd vil ha stor betydning for industriens konkurranseevne. 5 Med unntak av gasskraftverk på oljeplattformer på den norske sokkelen og enkeltanlegg som som Kårstø, Mongstad og Snøhvit Side 7

16 Den høye fornybarandelen i det norske kraftsystemet, kan bli en konkurransefordel i et framtidig marked dersom det blir etablert globale klimaavtaler eller annet rammeverk som premierer produksjon med lavt klimafotavtrykk. I et slikt framtidsbilde er det sannsynlig at Norge kan tilby priser på fornybar kraft som er internasjonalt konkurransedyktige. 2.2 Nordland er kraftfylket i Nord Det meste av kraftproduksjonen i nord skjer i Nordland Som Figur 2.1 under viser, skjer det aller meste av kraftproduksjonen i Region nord i Nordland. Her ligger store kraftverk med betydelig magasinkapasitet, som for eksempel Svartisen og Rana kraftverk. Nordland er det fylket med størst magasinkapasitet i landet i absolutte tall, og kapasiteten i magasinene er større enn normalårsproduksjonen. I Finnmark er mye av produksjonen uregulerbar elvekraft, noe som gir store sesongmessige variasjoner og som er i motfase med største delen av forbruket. Magasinkapasiteten sammenlignet med middelproduksjonen er derimot spesielt lav i Finnmark, produksjonen vil derfor variere mye mellom tørre og våte år. Kraftproduksjonen i Troms er også begrenset, men består hovedsakelig av vannkraft med magasiner. Figuren under viser middelproduksjon og magasinkapasitet per fylke, samt middelproduksjon per produksjonstype. Store deler av produksjonen er storskala vannkraft, her definert som kraftverk større enn 10 MW. Det er også etablert noe vindkraft i Finnmark og Nordland. Figur 2.1: Oversikt over kraftproduksjonen i Region nord TWh 25 Vindkraft Småskala vannkraft Storskala vannkraft Magasinkapasitet Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: NVEs kraftverksdatabase og THEMAs vindkraftdatabase I tillegg til kraftproduksjonen vist i figuren over er det et kraftvarmeverk på Melkøya i Hammerfest, med installert kapasitet på 229 MW. Kraftvarmeverket produserer i størrelsesorden 2,5 TWh i året som går til egenforsyning av elektrisitet og prosessvarme på Melkøya. Det er ikke kapasitet i dagens regional- og sentralnett til dette forbruket Industrien er en stor kraftforbruker i Nordland Nord-Norge har hatt et gjennomsnittlig årlig sluttforbruk av kraft på 15,6 TWh i perioden 2008 til Figur 2.2 viser en fordeling på ulike forbruksgrupper av fylkenes energibruk i de tre årene, samt summerer dem for hele landsdelen. Alminnelig forsyning er her en samlebetegnelse for alt sluttforbruk som ikke inngår i de tre øverste kategoriene, men hovedsakelig er det husholdninger og tjenesteytende sektor. De større forbruksuttakene kommer fra kraftintensiv industrivirksomhet i Nordland, gruvedrift i Finnmark, fiskeforedling langs kysten, samt alminnelig forsyning i Tromsø og Bodø. Forbruket i industrien er naturlig mer konjunktursensitivt og ikke like temperatursensitivt som alminnelig forbruk. Side 8

17 Snittforbruk [TWh] THEMA-Rapport På nett med framtida Region nord Figur 2.2: Kraftforbruket i fylkene fordelt på ulike forbruksgrupper KII industri Bergverk og utvinning Annen industri Alminnelig forsyning Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: SSB, I Finnmark er gruvedrift og petroleumsvirksomheter de største kraftforbrukere utenom alminnelig forsyning. I Sør-Varanger er det gjenoppstartet gruvedrift for utvinning av jernmalm. Den er fylkets største enkeltforbruker med 200 GWh årlig ved full produksjon. Landbasert kraft for petroleumssektoren i Finnmark er en betydelig driver for økt kraftforbruk, selv om mesteparten av kraftforbruket der dekkes av egne gasskraftverk og derfor ikke er inkludert i tallene over. Statoil har gassmottak og LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, der de tar imot og prosesserer gass fra Snøhvitfeltet. LNG-anlegget ble idriftsatt høsten 2007 og er tilkoblet regionalnettet slik at ledningsnettet kan fungere som kraftkilde ved utfall av gassturbiner og vedlikehold ved kraftvarmeverket 6. Som følge av regelmessige revisjoner på gassturbinene har anlegget brukt rundt 70 GWh årlig fra kraftnettet 7. Samlet kraftforbruk i Troms er i underkant av 3 TWh. Den eneste kraftintensive industribedriften i fylket er Finnfjord Smelteverk som driver med produksjon av ferrosilisium i Lenvik. Smelteverket bruker 1 TWh i et år med normal produksjon. Gjennomsnittlig kraftforbruk i Nordland har de siste årene vært 9,8 TWh, godt over halvparten av forbruket i Region nord. I forhold til Finnmark og Troms så ser man av Figur 2.2 tydelig hvordan Nordland skiller seg ut med vesentlig mer industriforbruk, både absolutt og relativt. Alminnelig forsyning er her også høyest i landsdelen med 3,8 TWh. Alcoas aluminiumsverk på Mosjøen er største enkeltforbruker med rundt 3,1 TWh årlig. Deretter følger silisium- og ferrosilisium produksjonen til Elkem Salten og Fesil Rana med henholdsvis 1 TWh 8 og 0,8 TWh ved normal produksjon. I Mo i Rana ligger også Celsa Armeringsstål AS og brasilianskeide Vale Manganese som forbruker henholdsvis 0,6 og 0,5 TWh, mens Yara i Glomfjord ligger på rundt 0,25 TWh i et år med normal produksjon Kraftunderskudd på vinteren i Troms og Finnmark, stort kraftoverskudd i Nordland Figur 2.3 viser kraftbalansen over året for de nordligste fylkene. Kraftbalansen er beregnet som differansen mellom middelproduksjon 9 og gjennomsnittlig kraftforbruk i perioden , 6 Regionalnettet på 132 kv til Hammerfest Energi kan kun fungere som maksimal reserve på 100 MW 7 Prissammenhengen mellom naturgass, karbonkvoter og kraft vil også påvirke bruken av gass eller kraft som kilde til energiforbruk av Snøhvitanlegget 8 Kraftsystemutredning for midtre Nordland Forbruket hos Elkem Salten kan variere mye fra år til år, i takt med konjunkturene for bedriftens produkter 9 Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon i vannkraftverk basert på tilsigsserien Side 9

18 justert for nettap 10. Merk at året 2010 var preget av en kald vinter. Nordland har et betydelig kraftoverskudd på over 5 TWh i året. Dette gir Region nord et samlet kraftoverskudd av størrelsesorden 3,4 TWh i et normalår, eller rundt en femtedel av regionens forbruk. Kraftbalansen varierer imidlertid betydelig over året. Finnmark og Troms har lite regulerbar produksjon og som er størst på sommerstid når det er mest vann i elvene. Størstedelen av forbruket kommer fra alminnelig forsyning, som bruker betydelig mer kraft på vinterstid enn på sommerstid. Dermed har regionen kraftoverskudd i sommerhalvåret og kraftunderskudd på vinterstid. En gjennomsnittsbetraktning for kraftbalansen i de to nordligste fylkene forteller derfor ikke hele bildet. Kraftbalansen for Nordland er derimot positiv hele året. Figur 2.3: Kraftbalansen for de tre nordligste fylkene TWh Middelproduksjon Snittforbruk Balanse Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: RKSU for Finnmark, Troms, Helgeland, Hålogaland, midtre Nordland og SSB Kraftflyten i Nord-Norge varierer over året Figuren under viser sentralnettet i Region Nord. Helt overordnet skal sentralnettet frakte kraft fra områder der den blir produsert til områder der den forbrukes til enhver tid. På grunn av variasjoner av kraftbalanser i regionen over året, vil kraftflyten i hovedsak gå sørover fra alle fylkene i Region nord i sommerhalvåret når produksjonen er størst og forbruket. På vinterstid vil noe av overskuddsproduksjonen i Nordland gå nordover til Troms og Finnmark for å dekke underskuddet der. Det meste av kraftproduksjonen i Nordland er plassert i midtre og sørlige områder. Mye av industrien ligger sør for Ofoten, og kraften flyter sørover gjennom Nordland hele året til underskuddsområder lenger sør. 10 Forbrukstallene er hentet fra SSB s elektrisitetsstatistikk. Nettapet er snittet fra årene i henhold til NVEs årlig utgitte «Energi i Norge». Side 10

19 Figur 2.4: Sentralnettet i region Nord -Norge Kilde: Statnetts Nettutviklingsplan 2011 Sentralnettet i Finnmark består av hovedsakelig av 132 kv-ledninger. Behovet for import til fylket avhenger av forbruks- og produksjonsforhold, samt handel med Finland og Russland. Fra Kirkenes går det en 150 kv-ledning til Russland (kraftverket Boris Gleb). Det er ikke forbruksområder langs ledningen på russisk side, så dette er en ren importledning. Normalt ligger det et aggregat mot Norge på 28 MW. Fra Varangerbotn til Finland går det en 220 kv-ledning hvor det er satt en import/eksportkapasitet på ca. 100 MW. Området har tosidig forsyning bortsett fra mellom Adamselv og Lakselv (Statnett, 2011a). I Troms og Nordland består nettet av både 132 kv og 420 kv ledninger. Fra Balsfjord og nordover går det to 132 kv ledninger. Fra Balsfjord, sørover til Ofoten og videre til Røssåga går det en 420 kv-ledning. Fra Ofoten går det videre en 420 kv ledning til Sverige. Fra Røssåga og sørover går to parallelle 300 kv-ledninger til Midt-Norge, samt en 220 kv forbindelse til Sverige (Statnett, 2011a) Regional- og distribusjonsnettet er omfattende Regionalnettet består av ledninger med spenningsnivå på 66 og 132 kv. Sentralnettet og regionalnettet som er på 132 kv spenningsnivå er i stor grad sammenvevd. I Finnmark fungerer regionalnettet nesten som et kraftig distribusjonsnett (Varangerkraft, 2012). En del kraftproduksjon og større forbrukere er koblet på regionalnettet. Det største antall abonnenter er imidlertid knyttet til distribusjonsnettet som er på lavere spenningsnivå enn dette. Regional- og distribusjonsnettet i Region nord eies av mange mindre nettselskaper. De største netteierne er Varanger Kraft, Troms Kraft, Ymber, Hålogaland Kraft, Nordlandsnett, Narvik Energinett, Lofotkraft og Helgelandskraft. Side 11

20 Tabell 2.1: Oversikt over regional- og distribusjonsnettet i Region nord Ledninger Kabler Regionalnettet Transformatorer Bokført verdi (2010) Distribusjonsnettet Antall målepunkt Bokført verdi (2010) (km) (km) (antall) (mrd. kr) (antall) (mrd. kr) Finnmark , ,7 Troms , ,7 Nordland , ,2 Region nord , ,6 Kilde: NVEs Nettdata, RKSU for Finnmark, Troms, Nordre Nordland, midtre Nordland, Sør-Troms, Helgeland, alle fra Økt kraftfobruk forventes i petroleumsindustrien I de nordligste fylkene er det knyttet stor usikkerhet til omfanget av nytt forbruk i årene som kommer. Figur 3.2 viser forventet kraftforbruk i Nord-Norge i Utviklingen i industrien, bergverk og utvinning (petroleum) er basert på konkrete og offentlig kjente prosjekter i regionen av en viss størrelse som er forventet fullført innen Utover de relativt sikre endringene i kraftetterspørselen fra industrien, har vi antatt ingen endringer fram til Mye avhenger av aktivitetsnivået på Melkøya (økt trykkstøtte), full elektrifisering av Goliat og potensiell økt gruveaktivitet. Totalt er det forventet en brutto vekst på omtrent 0,9 TWh i landsdelen, hvor en stor andel av veksten er fra petroleumsprosjekter og gruvedrift i Finnmark (bergverk og utvinning). En del av veksten kan bli utjevnet med energieffektivisering i industrien, som blir behandlet i kapittel Med dette blir det en netto økning i energiforbruket estimert til 0,3 TWh. Estimatet er basert på kjente planer frem til 2020, men det er en mulighet for en betydelig forbruksvekst, da spesielt i industri- og petroleumsvirksomheter. Figur 2.5: Forventet endring i kraftforbruk til 2020 GWh KII industri Bergverk og utvinning Alminnelig forsyning Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: SSB, Økt kraftforbruk til oljeutvinning og landanlegg Etter 2020 vil aktivitetsnivået i Barentshavet og oljefunn langs norskekysten være en stor potensiell driver for kraftforbruket i regionen. Vi har lagt til grunn økt kraftetterspørsel fra Goliat og Snøhvitanlegget. Kraftforbruket til den ENI-opererte Goliat-plattformen vil delvis dekkes med en sjøkabel fra Hammerfest når driften starter opp i siste kvartal Elektrifiseringen vil medføre ytterligere energiforbruk på rundt 250 GWh i året og et effektuttak på opptil 50 til 60 MW. Side 12

21 Energibehovet til LNG-anlegget på Melkøya dekkes i dag (Tog I) hovedsakelig fra et eget kraftvarmeverk med gass som brensel. Ved problemer og/eller vedlikehold tar anlegget strøm fra nettet. Statoil har utredet muligheten for å drifte hele eller deler av LNG-anlegget på Melkøya (tog I) med kraft fra nettet. Konklusjonen er å drifte anlegget fra kraftnettet er et billigere tiltak for reduksjon av klimagasser enn CO 2 -lagring, men dagens energiløsning med kraftvarmeverk er en effektiv økonomisk løsning. Kraftvarmeverket som driver anlegget i dag, produserer til sammen 2,5 TWh kraft og varme hvert år. I tillegg kommer et behov for trykkstøtte som vil øke kraftforbruket på Melkøya for Tog I med et tidlig anslag på omtrent 50 til 60 MW rundt 2020 til Et nytt LNG-anlegg (Tog II), eventuelt duggpunktsanlegg 11, er under planlegging, men planene er lagt på is inntil videre. Det forventes tidligst å starte produksjon etter Statoil har anslått behovet for kraftvarmebehovet for et tog II LNG anlegg til 430 MW. Et alternativt duggpunktsanlegg har et anslått kraftbehovet tilnærmet 240 MW. Et alternativ til LNG-anlegg er å transportere gassen via et rørsystem, og det er ikke fattet noen endelig beslutning på valg av løsning. Et rørsystem vil imidlertid også trenge betydelige mengder energi for å drifte kompressorer. Det eksisterende kraftvarmeverket på Melkøya dekker bare Tog Is energibehov, så et økt energibehov må løses enten ved å utvide dagens kraftvarmeverk eller å hente strøm fra kraftnettet. Import fra nettet er hovedalternativ for Statoil per 2011, men det knytter seg bekymring rundt ferdigstillelse av nye linjer og regularitet Mulig økt kraftforbruk til gassutvinning etter 2020 Kraftetterspørselen fra petroleumsvirksomhet i Region nord etter 2020 er svært usikker, og vil avhenge av hva som faktisk blir aktivitetsnivået og hva som er teknisk/ økonomisk mulige løsninger for kraftforsyningen. Det er knyttet stor usikkerhet til muligheten for å elektrifisere oljeinstallasjoner langt fra land, da spesielt i Barentshavet. Det er imidlertid utarbeidet en studie som kartlegger utfallsrommet for kraftetterspørselen til gass og landanlegg for gass i regionen NSC2020. Rene oljeinstallasjoner er ikke inkludert her. Basiscase i denne studien for antall funn og mengde gass er utgangspunkt for å estimere kraftbehovet. Det er ikke vurdert hvorvidt det er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å elektrifisere utbyggingen av hele eller deler av ressursgrunnlaget. Anslaget gir kun en størrelse på mulighetene. Oppstartsår er vurdert ut fra ODs antakelser om tidligst mulige åpning av nye områder. Effektbehovet til ny petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet etter 2020 er anslått til om lag 700 MW for Barentshavet og 600 MW for Norskehavet (NCS2020). Det er forventet at kraftbehovet vil nå en topp rundt Mulig økt kraftforbruk i gruvedrift Sydvaranger gruve har signalisert økt kraftbehov til økt gruveaktivitet. Det er også planer om gruvedrift for utvinning av kobber fra feltet Nussir i Kvalsund i Finnmark. Nussir-prosjektet forventes å ha en oppstart i 2015 eller 2016 hvis det får tillatelse for drift og håndtering av avfall. Nordland er det fylke i Norge som har størst potensial for mineralutvinning. Økt aktivitet i mineralutvinning kan bety økt kraftforbruk, men dette avhenger av hvilke type anlegg som brukes i utvinningen. Det gjennomføres en geologisk kartlegging i nord (NUG), og resultatene herfra kan ha stor betydning for ny gruvedrift. Økt aktivitet i Sydvaranger gruve (60 GWh) og oppstart av Nussir (150 GWh) innen 2020 er med i vekstestimatet oppgitt i Figur 2.5. Alcoa har nevnt muligheten for å etablere et nytt aluminiumsverk i Finnmark. Dette er ikke inkludert i vårt estimat for økninger i kraftbehovet. I følge Alcoa er det ikke sannsynlig at planene blir realisert før 2020, i så fall blir verket selvforsynt med gasskraft. 11 Utskillingsprosessanlegg for å skille ut tung komponenter (etan, propan, butan) i ubehandlet naturgass Side 13

22 2.3.4 Energieffektivisering i industrien vil redusere kraftforbruket Planer for å gjennomføre større energieffektiviseringstiltak i industribedrifter i regionen vil påvirke den framtidige kraftbalansen. Finnfjord og Elkem har igangsatt to prosjekter som tilsammen vil redusere kraftetterspørselen med 0,6 TWh. Finnfjord smelteverk satte i drift en dampturbin høsten 2012 som skal produsere kraft fra spillvarmen i anlegget. Investeringen er på totalt 800 millioner kroner og anlegget vil da produsere opp til 340 GWh elektrisk kraft. Det betyr at Finnfjord smelteverk vil redusere sitt kraftuttak fra nettet med 40 prosent. Enova har gitt Elkem 350 millioner kroner i støtte til bygging av et energigjenvinningsanlegg ved Elkem Salten, som vil produsere 300 GWh kraft årlig. Produksjonen fra det nye anlegget tilsvarer 30 prosent av Elkem Saltens årlige kraftforbruk på 1 TWh og planen er å bygge anlegget i perioden (Enova.no) Det er ikke forventet stor etterspørselsøkning i alminnelig forsyning Forbruket i husholdning og tjenesteyting er basert på SSBs prognose middelscenario for befolkningsvekst frem til SSB estimerer en vekst i Finnmark på 5 prosent fra 2012 til I SSBs prognose for befolkningsveksten mellom 2010 og 2030 øker innbyggertallet med 1000 personer i middelalternativet. En stor økning i kraftforbruket i husholdningene er derfor ikke sannsynlig. I Troms forutses det en noe høyere rate med en vekst på 6 prosent, mens Nordland vil vokse relativt sett minst med under 4 prosent befolkningsvekst. Med befolkningsvekst som grunnlag vil Troms øke sitt absolutt forbruk høyere enn Nordland. Til sammen er det estimert en økning av det totale energiforbruket i regionen på 356 GWh til alminnelig forbruk. I basisscenarioet er det antatt at botetthet, energiintensitet og brukstid holdes konstant. Kraft til mobile formål er forventet å øke i transportsektoren, men dette energibehovet er uansett relativt lite ettersom elmotorer er betydelig mer energieffektive enn forbrenningsmotorer. Dette er nærmere beskrevet i den nasjonale rapporten. 2.4 Svak forsyningssikkerhet nord for Ofoten Som tidligere beskrevet er det kraftunderskudd i de ulike områdene nord for Ofoten på vinterstid. En betydelig feil på sentralnettsledningen nord for Ofoten kan føre til strømbrudd i kalde perioder med høyt forbruk. Det er noen begrensninger i statistikkgrunnlaget for målt redusert driftssikkerhet (definert som antall timer der utfall av en ledning gir strømbrudd i området), men det som foreligger for Region nord i sentralnettet er vist i Figur 2.6. Side 14

23 Timer med redusert driftssikkerhet Timer med redusert driftssikkerhet Lofoten/Vesterålen THEMA-Rapport På nett med framtida Region nord Figur 2.6: Timer med redusert driftssikkerhet i nord, Lofoten/Vesterålen plottet på høyre akse Nord-Norge Nord-Norge (m/ systemvern) Finnmark Lofoten/Vesterålen Kilde: Statnett 2011, NVE 2012a I nettet nord for Ofoten er det er som nevnt utfall av 420 kv-ledningen som er mest kritisk hvis det samtidig er stort underskudd i regionen. Statnett har installert systemvern som automatisk frakobler inntil 105 MW ved Finnfjord smelteverk dersom 420 kv-ledningen skulle falle ut. Systemvern reduserer antall timer alminnelig forsyning blir utsatt for risiko for strømbrudd (NVE, 2012b). Lofoten/Vesterålen er det området i nord med flest timer med redusert driftssikkerhet. 132 kv nettet nord i Nordland forsyner Vesterålen og Lofoten, deriblant Harstad by. Det er i tillegg svært lite lokal produksjon i området, noe som gjør at området er sårbart for brudd på sentralnettsledningen. Finnmark har erfart timer med redusert driftssikkerhet og området har hatt en betydelig økning i antall timer med redusert sikkerhet fra 2008 til 2010 før ny nedgang i 2011, hvorav mye kan forklares av et ekstremt kaldt år i Nettilgang for ny kraft i regionen Svært stort potensiale for ny vann- og vindkraft Som beskrevet tidligere, er det forventet at elsertifikatordningen vil utløse 26,4 TWh ny kraftproduksjon i Norge og Sverige til sammen. Det vil være usikkerhet knyttet til hvor stor andel av denne produksjonen som kommer i Norge, og hvordan den vil fordele seg mellom de ulike regionene. Utbyggingen vil trolig skje der utbygging er økonomisk mest gunstig. Region nord er en av de regionene i Norge med størst potensial for ny kraftproduksjon. Figur 2.7 viser konsesjonsgitt og -søkt vannkraft og vindkraft per fylke, samt offentlig kjente oppgraderingsog utvidelsesprosjekter i eksisterende vannkraft 12. Samlet sett utgjør prosjekter som er gitt konsesjon eller konsesjonssøkt og O/U-prosjekter i overkant av 9 TWh. Inkludert de forhåndsmeldte prosjektene (inklusive offshore vindkraft) er det samlede potensialet i regionen om lag 28 TWh, noe som er over dobbelt så mye som vi forventer skal bygges ut i hele Norge innen Store deler av potensialet er uregulerbar kraft; småskala vannkraft og vindkraft. I hvor stor grad ny produksjon bidrar til ny tilgjengelig vintereffekt er dermed usikkert. Smibelg og Storåvatn kraftverk i Nordland er med 216 GWh et av de største konsesjonsgitte prosjektene, hvorav ca. 80 prosent av produksjonen er forventet å kunne kjøres om vinteren som følge av anleggets magasinkapasitet. Statkrafts vedtatte ombygging av Nedre Røssåga innebærer 100 MW økt effektinstallasjon og ca 200 GWh økt produksjon. 12 Potensialet for O/U-prosjekter er trolig større, fordi ikke alle prosjekter må konsesjonssøke. Side 15

24 Figur 2.7: Oversikt over potensialet for ny kraftproduksjon i Nord-Norge TWh Vind - Konsesjonssøkt Vind - Gitt konsesjon/under bygging Vann - Konsesjonssøkt Vann - Gitt konsesjon/under bygging Vann - O/U Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: NVE konsesjonsdatabase (2012) Utløsing av produksjon og realiserbart potensial innen 2020 Som beskrevet, er det potensiale for mer ny kraftproduksjon i Region vest enn det vi forventer skal bygges ut i hele landet innen For å kunne gi et realistisk bilde av hva vi tror blir realisert av ny kraftproduksjon i hver region, har vi gjort en fordeling av de 13,2 TWh med ny kraftproduksjon som vi forventer på landsbasis. Vi har deretter antatt at en lik andel av dette potensialet realiseres i hver region. For Region nord sin del anslår vi at 2,4 TWh ny vann- og vindkraft blir realisert som en del av de nasjonale 13,2 TWh. Den største andelen er knyttet til vannkraft i Nordland, noe vannkraft i Troms og vindkraft i Finnmark. Av dette anslår vi at 1,6 TWh er avhengig av sentrale nettforbedringer for å kunne realiseres som en del av elsertifikatordningen. VANNKRAFTPROSJEKTER PÅ VENT Fjellkraft har til sammen fem prosjekter med konsesjon som er satt på vent på grunn av manglende nettløsning. Det er også tatt med prosjekter som ikke får produsere ved full effekt før endelig nettløsning er på plass. Prosjektene representerer ca. 72 GWh. Navn Kommune Årsproduksjon (GWh) Vikelva Kåfjord 15, Bessedør Hemnes 12, Vassdalselva Storfjord 7, Gjervalåga Rødøy 18, Elsneselva Storfjord 19, Kilde: Fjellkraft (2012) Klar for nettilknytning (Antatt) I og med at Nordland er et overskuddsområde hele året, vil eventuelle reduksjoner i etterspørselen etter kraft fra kraftintensiv industri i fylket ytterligere begrense kapasiteten som er tilgjengelig for ny produksjon. Særlig gjelder dette industri som også har full produksjon om sommeren når kraftoverskuddet er størst. Store energieffektiviseringsprosjekter vil dermed øke behovet for nettforsterkninger ut av Nordland for å unngå flaskehalser på sommerstid Kraftoverskudd og mellomlandsforbindelser øker belastningen i det nordiske nettet Det skal som tidligere beskrevet bygges ut mye ny fornybar kraft i Norge og Sverige, og samtidig forventer NVE en økt produksjon i eksisterende vannkraftanlegg som følge av økt tilsig. Bortsett fra noe biokraft i Sverige, er det lite trolig at kraftproduksjon fases ut i noen av landene. Dersom ikke forbruket i Norden økes vesentlig, får vi et betydelig overskudd av kraft i Norden etter Et stort kraftoverskudd i Norden vil gi grunnlag eksport av kraft i flere timer pr. år enn i dag. Utviklingen i den løpende kraftbalansen og prisforskjeller mellom Norge og Kontinentet vil imidlertid avgjøre dette. Side 16

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-27-5 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region sør Januar 2013 THEMA Rapport 2012-32 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-25-1 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region vest Januar 2013 THEMA Rapport 2012-30 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-26-8 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region midt Januar 2013 THEMA Rapport 2012-31 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-28-2 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region øst Januar 2013 THEMA Rapport 2012-33 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Vurdering av kraftforsyning for Lofoten og Vesterålen

Vurdering av kraftforsyning for Lofoten og Vesterålen Vurdering av kraftforsyning for Lofoten og Vesterålen Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Statnetts hovedmål er å legge til rette for en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet Gjennomføre

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen. Nettmeldingen Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging 19. september 2012 Helga Stenseth Nettmeldingen fastlegger politiske føringer for nettinvesteringer 1. Klargjøring av behovet for økte investeringer

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

ENKEL MODELL AV VERDEN

ENKEL MODELL AV VERDEN 2011 ENKEL MODELL AV VERDEN Sola driver systemet. Balansert vekselvirkning mellom dyreverden og planteverden. O 2 E CO 2 O 2 /CO 2 CO 2 /O 2 E O 2 E Organisk materiale omformes til fossilt brensel i løpet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Prosjektet Ofoten - Hammerfest Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Investor Konsernpresentasjon Presentation 01/12/2012 bygger neste generasjon sentralnett Dette er Statnett Konsernpresentasjon

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, 26.10.2010 Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping. Multiklientstudie Februar 2013. THEMA Rapport 2012-34

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping. Multiklientstudie Februar 2013. THEMA Rapport 2012-34 Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-30-5 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Multiklientstudie Februar 2013 THEMA Rapport 2012-34 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer:

Detaljer