Arbeidsgruppe 3: Kulturhistorisk viktige landbruksbygninger
|
|
- Alexander Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidsgruppe 3: Kulturhistorisk viktige landbruksbygninger Arbeidsgruppe 3 har arbeidet med å utvikle metode og retningslinjer for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygninger. Organisering og sammensetning av arbeidsgruppa - Tore Bjørkli (leder), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Sebastian Eiter (sekretær), Norsk institutt for skog og landskap - Sverre Steinnes, Riksantikvaren - Jon Gunnar Weng, Landbrukskontoret for Hobøl, Spydeberg og Askim - Aadne G. Sollid, Aust-Agder fylkeskommune Tidligere medlemmer i gruppen: - Espen Sveen, Fylkesmannen i Sør Trøndelag ( ) - Kari Stensgaard (sekretær), Norsk institutt for skog og landskap (2009) - Randi B. Sjølie, Sametinget (høringsuttalelse 2011) Arbeidsgruppas tolking av mandatet og gjennomføring av arbeidet Tolking av mandatet Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå finnes det ca. 1 million bygninger fordelt på vel landbrukseiendommer i Norge. Ca av disse bygningene, dvs. ca. 22 %, er registrert i SEFRAK, dvs. at de hovedsakelig stammer fra perioden mellom årene 1537 og Bygninger på landbrukseiendommer utgjør ca. 61 % av alle bygninger som ligger i denne databasen. Videre ligger vel 40 % av alle fredete bygninger i Norge på landbrukseiendommer. Det er imidlertid registrert kun bruksenheter i drift per 31. juli 2011 (antall søknader om produksjonstilskudd). Det samlede antallet bygninger på landbrukseiendommer tatt i betraktning ser arbeidsgruppen det som viktig å jobbe ut fra en antakelse at det kan være nødvendig med en utvalgs- istedenfor en heldekkende registrering av bygninger. Forholdet mellom antallet aktive gårdsbruk og antallet bebygde landbrukseiendommer tilsier at registreringssystemet ikke bør begrenses til aktive bruk. Samtidig anser gruppen det som viktig heller ikke å begrense registreringene verken til allerede fredete bygninger eller til en tidsperiode som f.eks. i SEFRAK-registeret. Med bakgrunn i programmets tema «Landbruksbygninger og kulturlandskap» skal registreringen fokusere på bygningenes ytre fremfor interiøret.
2 Bilde 1: Gårdsanlegg i ulike kulturlandskaper Røros sentrum og Jostedalen i Luster (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap). Strukturering av arbeidet Gruppens arbeid kan deles inn i seks hovedtemaer: 1. Orienteringsfase (litteraturgjennomgang, gjesteforedrag): tidligere prosjekter for registreringsopplegg, kulturhistorisk verdisetting av bygninger, aktuelle prosjekter. 2. Metode: Utarbeide registreringsveileder. 3. Datainnsamling: Pilotregistreringer i fire kommuner. 4. Datalagring og forvaltning. 5. Praktiske og jordbrukspolitiske anbefalinger. 6. Befaringer i alle landsdeler. Arbeidsgruppen har hatt 15 samlinger fordelt på 4 år: Januar: Oppstartsmøte for programmet (Stjørdal). - Mars: Møte om bl.a. SEFRAK (Riksantikvaren, Oslo). - Mai: Møte om bl.a. Gårdskart (Skog og landskap, Ås). - August-september: Befaring (Telemark og Setesdal). - November: Møte om bl.a. Kulturminner i kommunen v/niku og Overhallaprosjektet (OSL) Mars: Møte om bl.a. Kulturminneatlas i Møre og Romsdal, og SEFRAK-evalueringer (TRD). - Juni: Møte og befaring (Askim kommune). - Oktober: Møte og befaring (Trondheim og Melhus kommune) Januar: Møte for å forberede kursdag (OSL). - Mars: Møte / kursdag for kommunerepresentanter (OSL). - Juni: Møte og befaring (Luster kommune). - Oktober: Møte og programkonferanse (OSL) Mars: Møte med bl.a. Norsk kulturminnefond og befaring (Røros, Os). - Juni: Møte og befaring (Hemnes kommune).
3 - Oktober: Møte og befaring (Arendal og omegn). Eksisterende registreringssystemer Arbeidsgruppen begynte med å skaffe seg en oversikt over tidligere prosjekter på feltet, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Prosjektene som virket særlig interessante ble lagt frem for arbeidsgruppen, mest mulig av eksterne foredragsholdere som selv hadde jobbet med disse prosjektene, i mindre grad av arbeidsgruppens egne medlemmer. For eksempler se oversikten over gruppens samlinger i forrige avsnitt. Det var to registreringssystemer som utpekte seg til å gå videre med. Det ene systemet er SEFRAK-registeret (SEkretariat For Registrering Av faste Kulturminner), det andre er Kulturminner i kommunen. SEFRAK-registeret etterkommer behovet for grundig og kvantitativ informasjon og krever en god del fagkunnskap for å kunne håndteres. Kulturminner i kommunen er et utpreget lavterskelsystem. Dette systemet skal altså kunne brukes med få forkunnskaper og etterkommer dermed mandatets ønske om dette, men det inneholder til gjengjeld en større del kvalitative data som er noe mer krevende å forvalte i databaser. Kulturhistorisk betydning Arbeidsgruppen har sett på en del ulike verdsettingssystemer for bygninger og kulturminner generelt, og foretatt drøftinger iht. mandatet. Gruppen har vurdert det som mest hensiktsmessig å bruke Riksantikvarens vernestrategi «Alle tiders kulturminner» (2001) 1 som grunnlaget. Kulturminners verdi deles her i kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Kulturhistorisk verdi faller inn i kategorien kunnskapsverdi. Denne evalueres etter de fire kriteriene: representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand. Registreringsskjemaet skulle derfor utvikles slik at informasjon om alle disse kriterier blir samlet inn. Bilde 2: Ulik grad av autentisitet: Eldre våningshus med nyere påbygg i sveitserstil (Askim) vs. hus i tilsynelatende original tilstand (Luster) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap). Mht. det antatte behovet for en utvalgsregistrering samt den planlagte pilotregistreringen er det imidlertid slik at lokale prosjektledere vil måtte treffe utvalg før registreringer (og evt. etterfølgende verdivurderinger) har funnet sted. Arbeidsgruppen har da valgt å prioritere på følgende måte: 1. Hele gårdsanlegg skal registreres, ikke bare enkeltbygninger. Dette inkluderer alle bygninger også enkeltstående utenom tun, som f.eks. løer og bygninger i utmarken (setrer m.m.). 1 Riksantikvarens «Kulturminner i kommunen: Håndbok for lokal registrering» (2012, revidert utgave) bygger på denne vernestrategien.
4 2. Utvalg skal være representative, først og fremst kvalitativt, dvs. vise frem bredden av landbruksbygningers kulturhistorie i kommunen, så dersom mulig kvantitativt i den forstand at antallene av visse typer anlegg og bygninger i utvalget gjenspeiler deres andel av kommunens totale landbruksbebyggelse. 3. Bygninger i sammenhengende miljøer (tun) skal gi større utslag for registrering enn enkeltbygninger. Arbeidsgruppen legger også vekt på at lokal prosjektledelse aktivt oppsøker aktuelle eiere som muligens ikke ville ta kontakt dersom deltakelse i registreringsprosjektet var basert på en åpen utlysning. Gruppen ønsker også å påpeke at når innsamlede registerdata senere benyttes f.eks. til prioriteringer for innvilgning av finansiell støtte, vil en verdivurdering ikke utelukkende være begrunnet i selve objektet, men også i konteksten. For eksempel vil da representativitetsverdien avhenge av om og evt. hvor mange slike bygninger eller anlegg allerede har fått støtte. Dessuten kan det være hensiktsmessig å ta eiers interesse og engasjement i saken med som et kriterium for praktisk gjennomførbarhet av evt. bevarings- eller restaureringstiltak. Bilde 3: Istandsetting av gamle og store bygninger er ofte veldig ressurskrevende. Lokale eieres engasjement og tilgang på både godt materiale og gode håndverkskunnskaper er derfor uunnværlige (eksempler fra Melhus) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap). Kartlegging Registreringsveileder I forkant av pilotregistreringene i kommunen har arbeidsgruppen utarbeidet et veiledningshefte (Vedlegg). Dette ble lagt frem for styringsgruppen og sendt på høring til Sametingets kulturminneforvaltning som opprinnelig var tenkt å være representert i arbeidsgruppen, høsten Utvalg av pilotkommuner og kursing av lokale prosjektledere Ifølge mandatet var det viktig for arbeidsgruppen at registreringsmetoden tok hensyn til landets store geografiske variasjoner. For å finne ut om vi lyktes med dette ønsket vi å prøve ut metoden i ulike landsdeler. Mht. økonomi og kapasitet bestemte vi oss for fire kommuner i fire ulike landsdeler. Det var også viktig for arbeidsgruppen at bygningsmassen i kommunene ikke bare var forskjellig fra de andre kommunene i pilotregistreringen, men også var typisk for et større område. Videre skulle det helst være en viss interesse eller entusiasme og ikke minst kapasitet i den lokale landbruksforvaltningen til å lede registreringsarbeidet og støtte evt. registratorer under feltarbeidet.
5 Det føltes naturlig å be den kommunale landbrukssjefen i arbeidsgruppen om et forslag blant de tre kommunene som hans kontor har ansvaret for (Østlandet). Likeså ble landbruksdirektøren i gruppa bedt om et forslag i fylket som hans etat er ansvarlig for (Midt-Norge). Sekretæren i arbeidsgruppa ble så bedt om å ta kontakt med to landbruksdirektører (Vestlandet og Nord-Norge), og be dem om å komme med anbefalinger for kommuner i de respektive fylkene. Landbrukskontorene i de foreslåtte kommunene ble forespurt og takket ja til å være med i pilotregistreringen. Pilotkommuner for registreringsarbeidet ble Askim i Østfold, Hemnes i Nordland, Luster i Sogn og Fjordane og Melhus i Sør-Trøndelag. Arbeidsgruppen innvilget hver kommune et tilskudd på NOK til å få gjennomført og innrapportert registreringsarbeidet. Arbeidet skulle omfatte alle bygninger på minst 20 gårdsanlegg per kommune. Før oppstart av registreringene arrangerte arbeidsgruppen et dagskurs i bruken av veilederhefte og registreringsskjemaer for to representanter fra hver kommune. Resultater og erfaringer De fire pilotkommunene leverte hvert sitt sett med utfylte registreringsskjemaer og hver sin erfaringsrapport til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ønsker i det følgende å trekke frem sentrale punkter fra disse. Kommuners valg av anlegg, registrator(er), antall registreringer og tidsbruk De fire kommunene valgte ulike fremgangsmåter for utvalg av anlegg for registrering. I Askim og Melhus ble det avholdt møter med representanter for ulike fagområder i kommunen, historielag og bondelag. I Melhus ble man enig om en liste med åtte såkalte hovedtyper av gårdsanlegg som skulle være representert i materialet. I Hemnes var det først og fremst landbrukssjefen selv som laget en liste over anlegg han mente burde bli registrert. Han viste til relativt dyptgående kunnskap om bygningsmassen gjennom flerårig erfaring med tildeling av SMIL-midler, til en egen kommunal landskapsområdeinndeling, og til drøftinger rundt både tidsepoker og funksjonelle sammenhenger mellom anlegg, som f.eks. tundeling. Den endelige beslutningen skjedde så i samråd med fylkeskommunens kulturvernavdeling. I Luster igjen la man vekt på at ulike funksjoner på anlegg var representert så vel som ulik grad av aktuell bosetting. Melhus har dessuten brukt lokalavisen til å gjøre registreringsprosjektet kjent i kommunen på en veldig god måte. Kommunene valgte også ulike løsninger mht. registratorer dvs. hvem som utførte feltarbeidet. I Askim var det historielaget som samarbeidet med en erfaren fylkesagronom i bygningsteknikk, i Hemnes var det den kommunale landbrukssjefen som selv sto for registreringene, i Luster ble det leid inn to prosjektmedarbeidere i kommunen med faglig bakgrunn i bl.a. etnologi og som samarbeidet med historielag, og i Melhus ble registreringsoppdraget tildelt en håndverksbedrift. Data fra til sammen 90 gårdsanlegg (19 29 per kommune) med 730 bygninger ( per kommune) har blitt innlevert til analyse. De 730 bygningene var fordelt på 642 stående bygninger og 88 tufter, derav 83 i Luster og 5 i Hemnes. Gjennomsnittlig antall enkeltbygninger per gårdsanlegg varierte mellom 5,0 og 6,4 i Askim, Melhus og Hemnes, mens tallet var hele 15,9 i Luster. I Hemnes har også samisk bygningsmasse vært del av registreringene. Gjennomsnittlig arbeidstid som ble brukt på registrering av et anlegg inkl. samtlige bygninger varierte mellom ca. 12 og 20 timer (tall fra Hemnes, Askim og Luster, i siste tilfelle tilkommer noe administrasjon i kommunen).
6 Registrerte bygningers egenskaper og drøftinger rundt dataene Alder: En tendens til det gamle? Av alle registrerte stående bygninger ble 48 % oppført på 1900-tallet (Figur 1). 36 % av bygningene var eldre, og 3 % yngre, dvs. fra 2000-tallet. Alderen på 13 % av bygningene ble ikke nærmere spesifisert enn at de er yngre enn fra Det faktum at så vidt over halvparten (51 %) av bygningene på gårdsanlegg som oppfattes for å være kulturhistorisk viktige er fra tiden etter år 1900, illustrerer betydningen av å utvide registreringstidsrommet sammenliknet med SEFRAK-registeret Middelalder 1500 tallet 1600 tallet 1700 tallet 1800 tallet 1900 tallet 2000 tallet Etterreformatorisk tid Figur 1: Fordeling av de 642 stående bygningene på aldersklasser (Ill.: K. Stuberg). Andelen av SEFRAK-bygninger i materialet var 31 %. Dette er langt høyere enn gjennomsnittet av antallet SEFRAK-bygninger på landbrukseiendommer skulle tilsi (22 %, jf. Tolking av mandatet). Det er imidlertid en relativt stor spredning, fra 23 % i Askim til 43 % i Melhus. Denne spredningen kan igjen skyldes ulike forhold som ikke kan bedømmes uten videre, men som vi ønsker å nevne noen av. For det første må en ta forbehold om at arbeidet ifm. etablering av SEFRAK-registeret etter all erfaring ble utført med ulik grundighet i ulike deler av landet. Registrert alder på bygninger skulle nemlig tilsi at mellom 36 % og 49 % av de registrerte bygningene skulle vært i SEFRAK. Utover det vet vi ikke hvorvidt andelen registrerte SEFRAK-bygninger i kommunene faktisk er representative for kommunene. Dersom de ikke er det, kan det virke som om det er en tendens til å inkludere anlegg med eldre bygninger i registreringene fremfor nyere. Arbeidsgruppen vil derfor påpeke at det er viktig ikke å la «museumsanlegg» ta overhånd i utvalgsmaterialet, med mindre de faktisk er overrepresentert blant alle anleggene i en kommune. Nåværende funksjon: Relativt lite! Den hyppigste «bruken» som ble registrert blant de stående bygningene i vårt materiale var «Ubrukt» (25 % av alle stående bygninger), etterfulgt av «Lager» (19 %) som nok i mange tilfeller må antas å være en mer passiv enn aktiv bruk (Figur 2). Dermed må vi gå ut fra at nærmere halvparten av alle stående bygninger på gårdsanlegg som oppfattes å være kulturhistorisk viktige, ikke lenger innehar har noen (nevneverdig) funksjon.
7 Figur 2: Stående bygningers nåværende funksjon (Ill.: K. Stuberg). Tilstand: Avhengig av registrator? Bygningers tilstand ble delt inn i fem kategorier: 1. God: Vanlig vedlikeholdsbehov; 2. Begynnende forfall: Moderate tiltak nødvendig; 3. Fremskredet forfall: Omfattende tiltak nødvendig; 4. Ruin: Istandsetting umulig; 5. Usikker/uavklart. Her er det relativt tydelige forskjeller mellom de ulike kommunene (Figur 3). 7,1 7,1 Askim 4,0 0,0 4,5 1,9 111,0 2 Hemnes , ,1 66, ,5 Luster Melhus 9,4 1,5 5,0 0, ,4 69, ,7 60, Figur 3: Prosentvis fordeling av tilstandsgrad på registrerte bygninger i de fire pilotkommunene (Ill.: K. Stuberg).
8 Det er imidlertid viktig å være klar over at disse forskjellene ikke nødvendigvis skyldes faktisk ulik tilstand på den utvalgte bygningsmassen, men at registratorers bakgrunn også kan spille inn. F.eks. skiller Melhus seg ut med en relativt lav andel bygninger i god stand, en relativt høy andel i begynnende forfall og ingen bygninger der istandsetting vurderes for å være umulig. Samtidig har Melhus vært den kommunen der en håndverker har stått for registreringene. Da kan det tenkes at vedkommende har vært spesielt flink til å oppdage «skjulte» feil, eller har vært mer kritisk med å sette grensen mellom behovet for kun vanlig vedlikehold og moderate tiltak, eller at han på grunn av sin egen kompetanse og evne ikke så grunn til å erklære en bygning for å være umulig til å settes i stand. Poenget her må imidlertid være at vi ikke kjenner til dette nøyaktig, og at det derfor vil være feil å sammenfatte tall for dette kriteriet utover kommunegrenser. Innenfor kommunene kan det derimot være viktig å ha sammenlignbare vurderinger. Derfor anbefaler vi at kommunale registreringer enten gjennomføres av en og samme person, eller at det utvikles en felles forståelse for befaring av bygninger samt bruken av tilstandskategoriene i begynnelsen av arbeidet. Dessuten gir både Askim og Melhus i sine respektive rapporter uttrykk for hvor god nytte prosjektene har hatt av å involvere spesielt bygningskyndige personer, og fremhever behovet for i hvert fall noe basiskunnskap. Når en f.eks. ikke har mulighet til å tidfeste en bygning vha. dendrologisk (treringbasert) analyse, er det detaljer som f.eks. lafteteknikk som kan gi verdifulle indikasjoner til en registrator med noe kunnskap om dette. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale å bruke fagkompetanse i den grad den måtte være tilgjengelig lokalt, og dermed ta en viss avstand fra mandatets noe radikale krav om et registreringsopplegg som kan gjennomføres helt uten fagkunnskap. Bilde 4: «Detektivarbeid» for registratorer: Skifertaket er ikke original (Melhus), og Findalslaft ble kun bygd før svartedauden (Setesdal) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap). Funksjon koblet til tilstand: Alarmerende! En kobling av nåværende funksjon og tilstand på bygninger kan gi informasjon om hvorvidt bevaringen av den kulturhistoriske bygningsarven i landbruket faktisk må sies å være i fare. Mens 95 % av de registrerte våningshusene ble sett på som i god stand, gjelder dette så vidt over to tredjedeler av lagerbygninger og enhetslåver men bare 39 % av de ubrukte bygningene (Tabell 1). Dette faremomentet mht. bevaring av bygningsmasse ble også trukket frem i flere erfaringsrapporter: I Luster er det generelt bygninger uten funksjon og da særlig enkeltstående (utenom tun, f.eks. løer) som virker i spesielt dårlig forfatning ved siden av vår- og høststøler. I Hemnes er stort sett all registrert bygningsmasse med samisk tilhørighet i dårlig stand, og i Askim nevnes det å finne nye bruksmåter for ledige bygninger som en sentral utfordring mht. vedlikehold.
9 Tabell 1: Andel bygninger i god stand, etter nåværende funksjon (kun funksjoner som gjelder minst 20 bygninger i materialet er tatt med). Funksjon I god stand Våningshus 95 % Annen landbruksbygning 87 % Garasje/vognskjul 83 % Bolighus for andre formål 72 % Lager 69 % Enhetslåve 68 % Ubrukt 39 % Kommunenes erfaringer med registreringsarbeid iht. skjema og veileder: Kunnskap skaper interesse! Kommunen har gjort ulike erfaringer med bruken av skjema og veileder. Tilbakemeldinger av teknisk art ang. den valgte filtypen for skjemaer og denne typens egenskaper velger vi å se bort fra, i og med at det ikke har vært meningen å bruke denne typen filer i en større skala. Innholdsmessig roser Melhus omfanget av skjemaene ut fra en bygningskyndigs ståsted, men påpeker noen mangler mht. både ytre detaljer og interiør av bygningene som ville være relativt lite ekstraarbeid å få registrert når man først var på feltarbeid. Arbeidsgruppen valgte imidlertid helt bevisst å la ytre detaljer som f.eks. vinduer og ikke minst interiører stå utenfor, fordi hele utviklingsprogrammet fokuserer på bygninger og landskap, og dermed legger opp både til et litt grovere detaljnivå og til et fokus på det ytre fremfor det indre av bygningene. Luster foreslår en liste over tilhørende bygninger på anleggsskjemaet som for så vidt virker meget nyttig, ikke minst i lys av at det favoriserte instrumentet for dataforvaltning for øyeblikket krever at registreringer av anlegg og bygninger vil ligge på ett og samme nivå (se nedenfor). Dessuten etterlyses det en kategori for andre funksjoner, som kan dekke f.eks. skoler og hoteller lokalisert på gårdsanlegg. Bilde 5: Litt uvanlig bygningstype på gårdsanlegg lysthus i hotellhage (Luster), og vanlig bygningstype med særegen historie bilgarasje, bygd på 1920-tallet og utelukkende for bemidlede laksefisketurister (Hemnes) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap). Når det gjelder annet datamateriale enn selve skjemaer og veileder som ble brukt under registreringene, nevnes det avvik ift. eksisterende SEFRAK-data i noen erfaringsrapporter. For prosjektet i Luster blir det dessuten fremhevet en stor nytte av lokalhistorisk litteratur og eldre kart (muligens Økonomisk kartverk) for en fullstendig registrering. Dialogen med eierne av de registrerte
10 anleggene ser ut til å ha vært varierende mht. deres kunnskaper og interesse. Det har ikke alltid vært like lett å finne ut noe om eiers evt. fremtidsplaner for bygningsmassen, selv om akkurat det nok kan ha avgjørende betydning for fremtidig forfall eller vedlikehold og rehabilitering. En grunn til dette kan være en generell skepsis overfor mulig fredning av bygninger ved lov. På den annen side rapporterer Melhus om at dialog mellom registrator (håndverker) og eier har ført til at eier har fått en mye bedre forståelse for hva som faktisk bør gjøres for å holde en bygning vedlike, at det var mye mindre enn hva eieren hadde fryktet, at det ennå var veldig god tid til å gjøre det og at registreringen således kan ha bidratt til at en bygning bevares som ellers kanskje hadde blitt stående til forfall. Med andre ord kan bedre kunnskap øke både interessen og viljen til å gjøre en innsats! I erfaringsrapportene blir det videre nevnt planer for oppfølgingsarbeid lokalt, f.eks. mht. hvilke anlegg i Hemnes som også med fordel kunne vært inkludert i registreringer, og lokalt veiledningsmateriell for f.eks. typiske trøndertun i Melhus. Refleksjon og «kritiske» faktorer Ut fra erfaringsrapportene samt personlig dialog med sentrale personer i de fire ulike pilotkommunene virker det som om utvalgsregistreringen iht. veilederen har fungert såpass godt at den kan være realistisk å få gjennomført nasjonalt. I lys av både resultatene fra pilotregistreringene og kommunenes erfaringer ønsker arbeidsgruppen å påpeke tre faktorer som ser ut til å være kritiske mht. en vellykket registrering av kulturhistorisk viktige landbruksbygninger: 1. Lokal forankring: kommunal landbruksforvaltning styrende, lokalt engasjement og entusiasme 2. Fagkompetanse 3. Ikke bare museumsbruk Dataforvaltning Arbeidsgruppen har gitt en prosjektmedarbeider hos Riksantikvaren oppdraget å teste registerdataene fra pilotkartleggingen i ulike eksisterende databaseløsninger, og komme med en anbefaling for langsiktig lagring og forvaltning av nasjonale registerdata om kulturhistorisk viktige landbruksbygninger. Rapporten ble lagt frem for arbeidsgruppen i juni Den omhandler Matrikkelen/SEFRAK, Askeladden og Kulturminnesøk. Etter en avveiing av fordeler og ulemper med de nevnte systemene er det Kulturminnesøk som blir utpekt som det mest egnete og fremtidsrettede alternativet. Også ved dette systemet blir det imidlertid nevnt en del egenskaper som representerer essensielle svakheter for bruken i kulturhistorisk viktige landbruksbygningers sammenheng. Følgende punkter som fremkommer i respektiv fagrapport ønsker vi å trekke spesielt frem: - Etablere «Kulturhistorisk viktige landbruksbygninger» som nasjonalt enhetlig prosjektnavn for alle innlegginger iht. prosjektets spesifikke krav. - Legge inn anlegg som elementer på lik linje med bygningene for å kompensere for mangel på ulike registreringsnivåer. - Sørge for innleggingsmulighet av mer bygningsteknisk informasjon. - Opprette felter skjult for vanlige brukere av systemet, f.eks. angående bygningers tilstand, vekting og verdivurdering. Skille klart fra det som vil vises offentlig allerede under innlegging. - Skape muligheten til import/eksport av data, og søk.
11 Som konsekvens av Kulturminnesøk som tilstrebet system for datalagring- og forvaltning anbefaler vi også å bruke tilhørende «Kulturminner i kommunen: Håndbok for lokal registrering» til innsamling av data. Her vil det imidlertid kreves et kortfattet tillegg som er spesielt myntet på registrering av kulturhistorisk viktige landbruksbygninger. Dette tillegget bør lages med utgangspunkt i veilederen brukt under pilotregistreringene (vedlegg) samt punktene som har blitt nevnt under «Resultater og erfaringer». For å få et optimalt tilpasset og mest mulig oppdatert resultat vil utarbeidelsen måtte skje parallelt med tilpasningene i Kulturminnesøk, dvs. etter at beslutningen om å iverksette nasjonal registrering er tatt. Medlemmer i arbeidsgruppen er villige til å fungere som støttespillere under dette arbeidet. Videre bør innholdet i Kulturminnesøk kobles til, dvs. kunne synliggjøres i Skog og landskaps nettbaserte kart- og innsynsverktøy «Gårdskart» og/eller «Kilden til arealinformasjon». En egnet WMS-tjeneste er under arbeid ifølge redaktøren for Kulturminnesøk. Dette vil sørge for en automatisk rapportering uten tillegg i byråkrati for de fleste aktive gårdbrukere som benytter nettopp ett av de to nevnte verktøyene til å skaffe frem påkrevd kartvedlegg til Bondens miljøplan trinn 1. Samtidig fungerer verktøyene for samtlige eiendommer i hele Norge, uavhengig av om de er tilknyttet landbruksaktivitet eller ikke. Landbrukspolitisk implementering Arbeidsgruppen har gitt fagpersoner ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk institutt for skog og landskap (Overvåkingsprogrammet 3Q/TReKu, Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap) oppdraget til å foreta en gjennomgang av eksisterende og diskusjon av evt. nye støtteordninger for å få registrert og tatt vare på kulturhistorisk viktige landbruksbygninger nasjonalt. Rapporten ble overlevert til arbeidsgruppen i oktober Den inneholder en gjennomgang av nasjonale, regionale og lokale støtteordninger: Areal- og kulturlandskapstilskuddet, Husdyrtilskuddet, Bygdeutviklingsmidlene og investeringsstøtte, Landbrukets utviklingsfond (UNESCO-verdensarvområder, spesielt utvalgte kulturlandskap), Riksantikvarens støtte til bevaring av freda bygninger, Norsk kulturminnefond, Bondens miljøplan, Regionale miljøprogram (RMP), og midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Av de ovennevnte ordningene er det kun Riksantikvarens støtte, Norsk kulturminnefond, kulturminnevernmidler i fylkeskommunene (f.eks. tilskuddsordning til freda og verneverdige bygninger i Aust-Agder) og SMIL-midlene som favner bygninger som ikke er tilknyttet aktive gårdsbruk. Mht. en oversiktlig struktur nasjonalt vil vi derfor argumentere for at det er disse ordningene som bør sikres tilstrekkelige midler til å nå nasjonale mål mht. bevaring og evt. restaurering av kulturhistorisk verdifulle landbruksbygninger. Ikke minst belyser rapporten hva som skal til for å opprette en nasjonal database over kulturhistorisk viktige landbruksbygninger og holde den oppdatert. Her vurderes det engangsutbetalinger, kontinuerlige utbetalinger og «naturalytelser» i form av f.eks. konsulenttjenester eller rabatterte kurstilbud som mulige alternativer. Oppsummering og forslag til videre arbeid i regi av Landbruks- og matdepartementet Basert på egne drøftinger, pilotkommunenes erfaringer og innhentede fagrapporter anbefaler arbeidsgruppen følgende fremgangsmåte mht. nasjonal iverksetting av et registreringssystem for kulturhistorisk viktige landbruksbygninger:
12 1. Gi Riksantikvaren, evt. i samarbeid med f.eks. Skog og landskap, oppdrag å videreutvikle Kulturminnesøk til et egnet dataforvaltningsverktøy, både innholdsmessig og teknisk. Ta hensyn til punktene nevnt under «Dataforvaltning» samt grunnlagsrapport. 2. Få utarbeidet en kortfattet veiledning for kulturhistorisk viktige landbruksbygninger som et tillegg til Riksantikvarens Håndbok for lokal registrering av kulturminner i kommunen. Ta utgangspunkt i veileder og skjema for pilotkartlegginger (vedlegg) samt punktene nevnt underveis i «Resultater og erfaringer». Bruk gjerne kompetanse fra vår arbeidsgruppe. 3. Gjennomføre registreringer nasjonalt i regi av kommunal landbruksforvaltning. Tilby engangspremier per anlegg og bygning til kommunene for å foreta og databehandle registreringene. 4. Prioritere eiere av registrerte bygninger og anlegg med rådgivning av etablerte kunnskapsnettverk, f.eks. regionale bygningsvernsentre. Evt. støtte tilsvarende utdanningstilbud regionalt (politisk og/eller økonomisk). 5. Bruke registerdata ifm. prioritering av tilskudd via SMIL, Riksantikvaren/fylkeskommunen og Kulturminnefondet (Jf. NILF/S+L-rapport mht. anbefalinger for finansiering). 6. Etablere en rutine for vedlikehold av registerdata, f.eks. revidere og evt. ajourføre registreringene, og oppdatere databasen hvert 5. år. Følge opp og rapportere tilgang og avgang på bygninger, dessuten utvikling i tilstand (per kommune/fylke/nasjonalt). Takksigelse Arbeidsgruppen ønsker å rette en stor takk til Landbruks- og matdepartementet v/styringsgruppen for programmet for et veldig interessant og lærerikt oppdrag, til landbrukssjefene og alle andre som var involvert i pilotregistreringene for et utmerket samarbeid og, ikke minst, til alle eierne av kulturhistorisk viktige bygninger, museumsansatte m.m. som på våre befaringer velvillig har sluppet oss inn til sine eiendommer og har delt sine tanker og erfaringer med oss uten dere alle hadde ikke dette prosjektet vært like vellykket! «Arbeidsgruppe 3» (f.v.): Steinnes, Weng, Sollid, Bjørkli, Eiter (Foto: Håkon M. Bjerkan). Vedlegg Bjørkli, T., Eiter, S., Sollid, A.G., Steinnes, S. & Weng, J.G Registrering av kulturhistorisk verdifulle landbruksbygninger: veileder til bruk i pilotstudien. Nasjonalt program landbruksbygninger og kulturlandskap. Referanser Riksantikvaren Alle tiders kulturminner: hvorfor og hvordan verner vi viktige kulturminner og kulturmiljøer? Riksantikvaren, Oslo.
13 Riksantikvaren Kulturminner i kommunen: Håndbok for lokal registrering. Revidert utgave. Riksantikvaren, Oslo. ( ). Stensgaard, K Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap: rapport for prosjektårene Rapport fra Skog og landskap 24/2011. Norsk institutt for skog og landskap, Ås. dbrukets_kulturlandskap.pdf ( ). Upublisert grunnlagsmateriale 2 Nordberg, Ø Rapport: registrering av kulturhistorisk verdifulle bygninger i landbruket 21 gårdstun i Askim kommune i Østfold. Askim kommune. Dyrlie, Ø., Tverå, K. & Fagerbakk, B Rapport fra registreringsarbeid i Hemnes kommune: registrering av kulturhistorisk verdifulle bygninger i landbruket. Hemnes kommune. Skjerdal, S. & Bjørnetun, E Pilotprosjekt for registrering av kulturhistorisk verdifulle landbruksbygningar i Luster oppsummering, evaluering. Luster kommune. Vik, G. & Riaunet, K. 2011/2012. Erfaringsrapport, del 1 og 2. Melhus kommune. Stokstad, G., Hval, J.N. & Milford, A.B Insentiver til registrering i databasen over kulturhistorisk viktige landbruksbygg. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) & Norsk institutt for skog og landskap. Stuberg, K. 2012a. Kulturhistorisk verdifulle landbruksbygninger: erfaringer fra pilotkartleggingene med fokus på registreringsskjemaet og databaseløsninger. Riksantikvaren. Stuberg, K. 2012b. Kulturhistorisk verdifulle landbruksbygninger: nøkkeltall fra pilotkartleggingen i Hemnes, Melhus, Askim og Luster. Riksantikvaren. 2 Arkivert hos Statens landbruksforvaltning.
Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger?
Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger? Sebastian Eiter Programseminar «Ny bruk av ledige landbruksbygg», Hurdalsjøen, 19.03.2013 JA! (det skulle bare mangle ) Men hva er? «Arbeidsgruppe
DetaljerLandbruksbygg og kulturlandskap mandat for arbeidsgrupper
Landbruksbygg og kulturlandskap mandat for arbeidsgrupper Mandatet for arbeidsgruppene bygger på overordnet mandat for utviklingsprogrammet Landbruksbygg og kulturlandskap. Her er roller og arbeidsfordeling
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerKulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel
Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus
DetaljerKulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner
Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en
DetaljerNord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM
Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM Innhold 1: Innledning:... 2 2: Bakgrunn og formål:... 3 3: Status og behov... 4 4: Kommunedelplanens hovedstruktur... 5 5: Organisering og medvirkning:...
DetaljerPlanprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer
Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerResultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09
DetaljerVarsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune
1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av
DetaljerKunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012
Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012 Bakgrunn: Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av kulturminneområdet (2008-2009)
DetaljerNotat Kulturminnevurdering av fem bygninger på og ved Jørpeland ungdomsskole og Fjelltun skole Gnr/bnr: 44/12, 28 og 90 Strand kommune Rogaland 2015
ODEL Notat Kulturminnevurdering av fem bygninger på og ved Jørpeland ungdomsskole og Fjelltun skole Gnr/bnr: 44/12, 28 og 90 Strand kommune Rogaland 2015 Gnr/bnr: 44/12. Gnr/bnr: 44/28. Gnr/bnr: 44/90.
DetaljerRiksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.
Fra: Ihler, Tove Elise Sendt: 5. desember 2016 13:49 Til: Postmottak KLD Kopi: Ekeberg Beate Berglund; Carlstrøm, Sissel; Geiran, Hanna Kosonen; Stang, Kaare; Fjell, Sindre; Bakken,
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune
Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hole kommune 1 Innhold Innledning:... 2 Planprogram... 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer... 3 Organisering av arbeidet... 4
DetaljerHva er en verdifull museumsbygning?
Hva er en verdifull museumsbygning? Pilotprosjekt skolehus i Hedmark fylkesmuseums «Prioritering i bygningssamlingen» Jorunn E. Gunnestad Er dette en verdifull museumsbygning, og hvorfor eller evt hvorfor
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2016/4579-7 Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Kulturminneplan, planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerTil kommunene i Nordland
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Åsa Hellem, 75 54 78 83 11.01.2013 2013/24 fmnoahe@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Til kommunene i Nordland Fordeling
DetaljerEt godt varp 2014-2017
Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske
DetaljerFalch gamle handelssted, Stiftelsen. Her kommer det en lengre utredning om MUSEUMSUTVALGETS arbeid og konklusjon osv.
1 Falch gamle handelssted, Stiftelsen. Her kommer det en lengre utredning om MUSEUMSUTVALGETS arbeid og konklusjon osv. Museumsutvalget Hagevikhuset i Kila. Var med i vurdering til museumsutvalget. Rla.
DetaljerPlanprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune
Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog
DetaljerIstandsetting og bruk av verneverdige og freda bygninger og anlegg
Istandsetting og bruk av verneverdige og freda bygninger og anlegg 1 Det finnes flere muligheter for å søke midler til å sette i stand gamle hus og anlegg. Her finner du oversikt over flere tilskuddsordninger,
DetaljerKULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk
KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk Vi har alle en historie Samfunnet og omgivelsene våre har en lang og spennende historie. Vi ser den i form av bygninger, anlegg og andre fysiske spor som vi kan finne
DetaljerPlanprogram
Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.
DetaljerTilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1
Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00
Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
DetaljerSAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning
DetaljerKulturminner for alle
Kulturminner for alle Søknadsskjema: 1. Søknaden gjelder: - Gi prosjektet et kort og beskrivende navn. Fyll deretter ut opplysninger om beliggenhet. - Søker skal være den ansvarlige for prosjektet. Her
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerSett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel
Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet
DetaljerKulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013
Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerAVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009
AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerNY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE
Arkivsak-dok. 14/05609-1 Saksbehandler Baard Gonsholt Saksgang Møtedato Utvalg for plan og kommunalteknikk 18.11.14 Utvalg for barn unge og kultur 18.11.14 Bystyret 06.11.14 NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN
DetaljerSøknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter
Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet
Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...
DetaljerForvaltningsarkivet VÅR DATO hot Hordaland fylkeskommune- Kultur- og idrettsavd. Postboks BERGEN
SAKSBEHANDLER Iver Schonhowd VÅR REF. 15/00064-2 DERESREF. INNVALGSTELEFON DERESDATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. 333.3 Forvaltningsarkivet VÅR DATO 20.02.2015 hot
DetaljerOrientering om automatisk freda samiske bygninger
Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerProgrammet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009
Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009 Bakgrunn Husdyrkonsesjonsloven 2004 Hold av husdyr 2003 Arealkrav, krav til innredninger
DetaljerPraktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud
Praktisering av kulturminneplaner Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud Status Ole Christian Tollersrud 30. oktober 2017 Side 2 Hva slags plantype velger kommunene? 1 % 5 % 22 % Kommunedelplan Temaplan
DetaljerPLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE
PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE Minnelunden/ Sortland kommunes tusenårssted Kulturfabrikken Sortland KF 2017 Vedtatt av Sortland formannskap 26.01.17, sak 16 Politisk forankring og begrunnelse
DetaljerTILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER
Saknr. 12/2736-2 Ark.nr. Saksbehandler: Elisabeth Seip TILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER Fylkesrådets innstilling
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no
DetaljerFRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE. Plan for perioden
FRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE Plan for perioden 2013-2020 1 16.09.2013 1. Rammer 1.1 Innledning Ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner, sluttet Stortinget
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerBERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Planprogram Høringsfrist 15. april Foto: Dieter Salathe og Fred Larsen.
BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Planprogram Høringsfrist 15. april 2019 Foto: Dieter Salathe og Fred Larsen. 1 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Planprogram
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/1188-2 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid
DetaljerVedlegg: Tilskuddsordninger
Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 12/11849-1 Ark.nr. 123 C52 Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Fylkesrådets innstilling til vedtak:
DetaljerMøtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark
Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer
DetaljerSentralstyret Sakspapir
Sentralstyret Sakspapir Møtedato 05.12.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 06.11-15/16 Gjelder Utredning av NSOs faglige komiteer 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Mandat for adhockomite for utredning
DetaljerSigdal kommune. Matrikkelanalyse. Oktober 2013. Nina Britt Stensås
Sigdal kommune Matrikkelanalyse Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - Innledning Denne analysen er bestilt av SIGDAL kommune og skal gi oversikt over eiendommer, bruksenheter og bygninger i kommunen. Utgangspunktet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 19/590 SAKEN AVGJØRES AV: HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 19/590 SAKEN AVGJØRES AV: HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR SØKNAD OM FRADELING AV LANDBRUKSEIENDOM - LANDBRUKSBYGNING/VOGNSKJUL SOM TILLEGGSAREAL
DetaljerStatlig politikk for bygningsvernet - to uttalelser fra Østfold fylkeskommune om nasjonale mål for bygningsvernet innen 2020
[HORDALAND FYLKESKOMMUNE Østfolåjylkeskommune jøverndepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saknr c3ouog585dok.nr./ 0 7 JUL 2011 Arkivnr.^'5
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Fastsetting av planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nes kommune
Arkivsak: 2014/263-37 Arkiv: C50 Saksbehandler: Camilla Smedsrud SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 07.06.2016 Formannskapet 14.06.2016 Fastsetting av planprogram
DetaljerHva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP
Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig
DetaljerVeiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema
Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema 1. Prosjektnavn Legg inn et prosjektnavn. Her utfylles navn på objektet/anlegget/området. Bruk et kort beskrivende navn. F.eks: Naustet i Naustfjoren.
DetaljerNy forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon
Ny forskrift fra 1.1.2017 Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerFlerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG
Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene
DetaljerOrientering om automatisk freda samiske bygninger
Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av automatisk freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest
DetaljerKulturminner for alle
Kulturminner for alle Søknadsskjema: (se veiledning for hjelp til utfylling) 1. Søknaden gjelder: - Gi prosjektet et kort og beskrivende navn. Fyll deretter ut opplysninger om beliggenhet. - Søker skal
DetaljerKURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008
KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,
DetaljerOrd og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.
Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter
DetaljerErfaringer og oppsummering av arbeidet i K1
Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)
Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga
DetaljerRapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015
Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
DetaljerKompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:
Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober
DetaljerTrøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner
KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Vår dato: 01.02.2019 Vår referanse: 201872996-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Silje S. Holiløkk - innspill til ny stortingsmelding
DetaljerSør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?
Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer
DetaljerLandskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune
Landskap Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune 22.02.2012 Tromsøseminaret 2012 Landskap er gitt mer oppmerksomhet i den nye plan- og bygningsloven betyr et område, slik mennesker oppfatter
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
DetaljerVeiledning for registrering av tilskudd i Askeladden
INNHOLDSFORTEGNELSE Grensesnittet «Tilskuddsbehandling og rapportering».... Startsiden for tilskudd.... Status.... Aktive Tilskudd... 5 Registrering av en søknad... 5. Ny søknad/nytt tiltak... 6. Egenskapssøk...
DetaljerBygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014
Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerPrioritering i bygningssamlingene. Delprosjekt om kulturhistoriske vurderingskriterier
Prioritering i bygningssamlingene Delprosjekt om kulturhistoriske vurderingskriterier Utgangspunktet Behov i bygningssamlingene og midler fra Norsk Kulturråd til å utarbeide verktøy VÅR SØKNAD - Etablere
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerLandbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet Notat Til: Fra: Hans Asbjørn Sørlie Dato: 18.11.2014 Vår referanse: 14/25823 Kopi til: Tørkeskader på skog vinteren 2014 Innrapportert avgang i plantefelt vurdering av tilskuddsbehov
DetaljerPROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE
PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så
DetaljerNNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon
NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerAdresse: Postnummer/sted: Fylke: Kommune: Gårdsnr/Bruksnr: Søkers navn: Søkers postadresse: e-post: Telefon: Bankkontonummer:
Søknad Kulturminner for alle Fortidsminneforeningen har elektronisk levering av søknader om tilskudd fra Kulturminner for alle. Vennligst fyll ut og søk elektronisk på: www.fortidsminneforeningen.no/kulturminner-for-alle
DetaljerTeknisk planlegging. Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09
Teknisk planlegging Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09 Skriv inn tema Bakgrunn Endret system da fylkeslandbrukskontorene ble til landbruksavdeling
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerMålformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!
Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis
DetaljerJaktprøveregler løshund og felles Nordisk database
Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database Nordisk samarbeid Arbeid i Forbundsstyret (FS) og Nordisk Elghundunion (NEU) - Det avholdes 2 møter pr år i det Nordiske samarbeidet. På møtet i januar
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerIverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten
Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,
DetaljerKulturminneplan for verneverdige bygningar og bygningsmiljø i Nordherad - sluttbehandling og godkjenning
Vågå kommune Arkivsak: 2013/663-23 Arkiv: C51 Saksbehandlar: Ingunn Moen Helland Utv.saksnr Utval Møtedato 49/18 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 31.08.2018 19/18 Hovudutval for oppvekst,
DetaljerMILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no
MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT
DetaljerKartlegging av kulturminner i Navitdalen- og Kvænangsbotn landskapsvernområde
Prosjektbeskrivelse Kartlegging av kulturminner i Navitdalen- og Kvænangsbotn landskapsvernområde Foto: Morten W. Melby Storslett, 14.2.2019. Innhold Innledning... 2 Eksisterende kartlegging... 3 Mål...
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
Detaljer