Avslag på søknad om felling av bjørn i Jostedalen i Indre Sogn

Transkript

1 Adresseliste Dykkar ref.: Vår ref. (oppgje ved svar): Dato: 2011/2392 ART-VI-LBA Arkivkode: Avslag på søknad om felling av bjørn i Jostedalen i Indre Sogn Direktoratet synar til søknad av 21. februar 2010 frå Sogn og Fjordane Bondelag og Sankelaga i Luster der det søkjast om fellingsløyve på bjørn som eit førebyggjande tiltak før neste beitesesong. Med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår direktoratet søknaden om fellingsløyve på bjørn. Uttak av bjørn før beiteslipp vil ha ein svært usikker effekt med omsyn på å redusere tap i området kommande beitesesong. Bakgrunn Søknaden vert fremma med grunnlag i at skadar frå bjørn har vorte meir vanleg, og at Sogn og Fjordane tilhøyrer ein region der beitedyra skal ha prioritet. Ein meiner der er viktig at potensielle skadegjerande bjørn vert tekne ut kjapt og effektivt. Direktoratets vurdering Lovgrunnlaget: Det rettslige grunnlaget for avgjera er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, kor det kjem fram: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ) Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Sakshandsamar: Lars Bendik Austmo Telefon:

2 Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskrifta skal sikre ei forvaltning som legg vekt på å vere føreseieleg og sikre lokal medverknad. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn.( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Det visast og til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets handsaming av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipp for offentleg avgjerdstaking: Naturmangfoldloven sin formålsføresegn ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det eit mål at artane og deira genetiske mangfald vert ivaretatt på lang sikt og at artane førekjem i levedyktige bestandar i sin naturlige utbreiing. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avvegast mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. Ei slik avveging skal ikkje medføre at målet i 5 fråvikes, men at tiltaket vil kunne medføra at målet i 5 nås 2

3 på ein annan måte eller i eit anna tempo enn viss naturmangfaldet hadde vore det einaste omsynet å ta, jf. prinsippet om ei geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippa i lovens 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndigheit. Direktoratet legg til grunn at dette vedtaket blant anna bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Utgangspunktet for ei avgjerd som kan påverke naturmangfaldet er at grunnlaget avgjera vert tatt på skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivinga av bestandssituasjonen for bjørn i Noreg i dette vedtaket, samt til beskrivinga av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarane til rovviltforskriften 3. Føre-varprinsippet kommer til anvending i situasjonar kor ein ikkje har slik tilstrekkeleg kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter handsaminga av St.meld. nr. 15 ( ) fastsett til 15 årlige ynglingar, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Det nasjonale bestandsmålet er vidare fordelt på fire av åtte forvaltningsregionar for rovvilt, jf. rovviltforskriften 4. I region 1er det ikkje fastsett mål om ynglingar av bjørn. Om bestandssituasjonen for bjørn: Rovdata rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe, jerv, ulv og bjørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rapporteringsfristen er 1. april kvart år, og følgjelig ffinst det ikkje vurderingar av bestandssituasjonen for Bestanden av brunbjørn i Noreg vert primært overvaka ved å analysere DNA frå innsamla ekskrement og hår. Dei analyserte prøvene med DNA gjer det mogleg å slå fast kor mange brunbjørn som minimum har vore innom Noreg i løpet av eit år, kor dei har opphaldt seg og fordelinga mellom hannar og hoer. Bestandsmålet er gitt i talet på årlige ynglingar. Overvakinga har derfor tatt i bruk ein ny metode, som er utvikla av Det skandinaviske bjørneprosjektet, til å berekne kor mange kull som sannsynligvis er født i Noreg kvart år. Metoden tar utgangspunkt i det innsamla DNA-materialet og byggjer blant anna på kunnskap om fordeling mellom kjønn og alder i den svenske bjørnebestanden. Den baserer seg og på kunnskap om kor ofte binnene føder og kor gamle dei er fyrste gong dei føder, samt størrelsen på leveområda og dødelegheit i bestanden. Resultata av berekningane viser at det i 2009 sannsynligvis vart født to kull i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark), to i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag), og eitt i region 5 (Hedmark). Modellen gjer ei berekning av kor mange kull det vart født på landsbasis i 2009, og anslår at det vart født mellom to og ti bjørnekull, men at det høgst sannsynleg vart født 6 kull. Resultata frå DNA-analysene identifiserte 164 ulike individ av bjørn i 2009, 49 hobjørn og 115 hannbjørn. Det vart observert ein nedgang i talet på påviste individ i Finnmark og Hedmark i forhold til tidligare samanliknbare innsamlingar, mens fylka Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- 3

4 Trøndelag og Oppland alle hadde ei auke i talet pål påviste individ. Hobjørner vart i samsvar med tidligare års DNA undersøkingar, påvist berre i avgrensa og spesifikke geografiske områder i Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. Talet på 164 ulike individ er eit minimumtal, da ein ikkje kan gå ut frå at ein har lykkast i å samle materiale etter alle individ i områda. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområda i hovudsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøvar i grenseområda kan såleis stamme frå svenske bjørner på vandring i Noreg. Bestandssituasjonen for bjørn i Noreg er sterkt påverka av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnestammen i Sverige er vurdert til å bestå av ca 3200 individ. På svensk side er det opna for skydds- og lisensjakt. De siste årene har kvotens størrelse auka betydelig grunna ny kunnskap om tilvekst og storleik på populasjonen. I 2010 vart det i Sverige registrert ein avgang på totalt 330 bjørn, korav 280 er felt på lisensjakt. Kjent avgang av bjørn i Noreg i 2010 var på totalt 10 bjørner. Ingen av disse er felt i region 1. Direktoratets vurdering Bjørn er freda etter lov om jakt og fangst av vilt og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at bjørn volder skade på næringa, primært bufe- og tamreinnæring. For blant anna å forhindre skade på bufe og tamrein kan rovvilt fellast med heimel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Søknaden frå gjeld felling av bjørn for å hindre at bjørn gjer skade på sau kommande beitesesong. Skadefelling er eit virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjonar som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10 og 11. I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til ei auka vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige former for felling av rovvilt. Innanfor ramma av norsk lovverk og omsynet til Bern-konvensjonens føresegner vil dette innebere at felling av bjørn kan skje som lisensfelling. Grunnen for dette er eit ynskje om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrar auka allmenngjering av rovviltartene og brei deltaking av lokale jegerar. Lisensfellingsperioden for bjørn er fastsett i rovviltforskriften til perioden frå 1. september til og med 15. oktober. I kommentarane til rovviltforskriften 13, femte ledd, første avsnitt, står det fylgjande: " Når det gjelder prinsipper og metoder for felling, sier viltloven 12 at tillatelse til felling kan gis uten hensyn til de regler som ellers gjelder. Dette innebærer at de restriksjoner viltloven setter når det gjelder jaktbarhet, jakttid og bruken av jakt- og fellingsmetoder i kapittel VI kan settes til side av Direktoratet for naturforvaltning eller Miljøverndepartementet. Det følger av forarbeidene til viltloven 12, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ), kapittel 4.1 (s. 10) og 4.4 (s. 15), at det uansett vil være et avveiningsspørsmål hva som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og Bernkonvensjonens regler om dette". Ein hannbjørn forlèt normalt hiet i mars/april, med 4. april som gjennomsnittsdato for bjørn i Sør- Skandinavia. I nord forlèt bjørnen hiet noe seinare, noe som høgst truleg skuldast lengre vinter. Sjølv om det statistisk er ein skilnad mellom når hannane og binnene forlèt hiet (binnene forlèt seinare) går noen binner med ungar ut like tidlig som hannbjørnene. Gjennomsnittsdato for når binner med årsgamle ungar forlèt hiet er 12. april. Binner som er drektige, og føder under vinteren, er likevel i 4

5 snitt vesentlig seinare ut frå hi, og kan ligge til langt ut i juni. Jo nærmare beitesesong ein kjem, dess større er sjansen for at den bjørnen som kommer ut av hiet er ei binne med årsgamle ungar eller binne med nyfødde ungar. Studiar har synt at hiliggende bjørn, etter å ha gjenvunne normal kroppstemperatur og kome ut av hiet, kan ha ein redusert metabolsk rate i opp til 3 veker. Dette igjen kan gjøre dei sårbare for uroing som jaging like etter at de er ute av hiet. En hannbjørn vil på våren/tidlig sommar kunne utvandre fleire titals mil i løpet av ein månad. Bjørner kan vandre over svært store områder i løpet av relativt kort tid. Særlig gjelder dette hannbjørner som leiter etter egna leveområde med binner i paringstida om våren og tidlig på sommaren. I løpet av mai juni er det for hannbjørner i Hedmark registrert ein gjennomsnittlig vandring på to mil i luftlinje pr. døgn. Den lengste vandringa i løpet av eit døgn er registrert til over 40 km. Det vil normalt være over ein månad mellom at bjørn går ut av hi og sau vert sleppt på beite. I mange tilfelle vil det væra enda lengre. Av 807 sau og lam påvist tatt av bjørn i Noreg 2010, vart 7 tatt i mai, 146 i juni, 232 i juli, 283 i august 125 i september og 14 i oktober. Sammenstilling av kadaverfunn dei 10 siste åra syner at bjørneskadene i all hovedsak er konsentrert til juli-september. Liten del av tapet skjer i mai og juni. I Sogn og Fjordane er det dei siste 3 åra påvist 19 skadar på sau årsaka av bjørn. Dei er registrert i tidsrommet frå 30. mai til 22. juni. I kommunane Sogndal, Luster, Lom og Skjåk er det dei siste 3 åra påvist 2 skadar årsaka av bjørn. Hiliggande bjørn og bjørn som nylig har forlate overvintringsplassen representerer ikkje ein akutt fare for skade. Bjørn som skadevoldar på sau må forventas i alle områder kor det er bjørn og sau på same tid utan fysisk skilje mellom artane, og særskilt innanfor områder kor den geografiske differensieringa som fylgjer av regionale forvaltningsplanar inneber at det nasjonale mål om ynglingar av bjørn skal nås. Utanfor disse områda må og bjørneskader forventes, men kan i mindre grad føreseiast og førebyggjast ettersom det er ein betydelig dynamikk i bestanden i disse områda. Med grunnlag i den kunnskap som føreligg om bjørnens åtferd og vandringskapasitet, meiner direktoratet at ein felling av bjørn på våren ofte vil ha svært usikker effekt med omsyn på å redusere tap i beitesesongen innanfor det aktuelle området. Slik felling av bjørn vil ha meir karakter av bestandsregulering, og det er lagt til grunn at regulering av bestandstorleiken av bjørn skal skje gjennom lisensfelling, jf. rovviltforskriften 10. 5

6 Konklusjon Ut frå vurderingane ovanfor, og med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår direktoratet søknaden om fellingsløyve på bjørn. Felling av bjørn før beiteslipp vil ha ein svært usikker effekt med omsyn på å redusera tap i området kommande beitesesong. Vedtaket kan påklagast til Miljøverndepartementet innan 3 veker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Ein eventuell klage skal framsettast for direktoratet, jf. forvaltningsloven 32. Med helsing Direktoratet for naturforvaltning Terje Bø e.f. seksjonssjef Lars Bendik Austmo Adresseliste: Sogn og Fjordane Bondelag Hafstadv FØRDE Sankelaga i Luster v/arne Øverås 6876 SKJOLDEN Kopi til: Rovviltnemnda i region 1 v/fylkesmannen i Rogaland Postboks Stavanger Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger Luster kommune Rådhuset 6868 Gaupne Sogndal kommune Postboks Sogndal Skjåk kommune 2690 Skjåk Lom kommune Midtgard 2686 Lom Sogn og Fjordane Sau og Geit v/halvar Espeseth Askrova 6919 TANSØY Stortingsrepresentantene frå Sogn og Fjordane 6