Bruk av storkapasitetsbatterier for å hindre strømbrudd under ekstremvær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av storkapasitetsbatterier for å hindre strømbrudd under ekstremvær"

Transkript

1 Bruk av storkapasitetsbatterier for å hindre strømbrudd under ekstremvær Crazy Creative Consultants: Andreas Øyehaug Karl Oskar Bjørgen Paal Kristian Minne Tobias Rønneberg Anja Eide Onstad Rebecca Lundqvist Oktober 2014 Pitch in 140 characters: Det er storm, strømnettet bryter sammen og strømmen går. Hadde det ikke vært deilig om alt som trenger strøm fremedels fungerte? Video: Dette er en løsning til oppgaven gitt av Kongsberg s Your Extreme konkurranse høsten Den er fokusert på å finne en måte å holde strømnettet oppe på, under og etter stormen. Power is power -Cercei Lannister 1

2 Innhold 1 Team Bio 3 2 Innledning og problemstilling 4 3 Strømnettet i dag; et sårbart nett 5 4 Fremtidens strømnett: smart grid 6 5 Storkapasitetsbatterier Teknologi Krav til batterier Installasjon av batterier Hvilke problemer løses? 10 7 Markedspotensiale 11 8 Konklusjon 12 2

3 1 Team Bio Crazy Creative Consultants består av 6 studenter fra 5 forskjellige studieretninger ved NTNU. De er en god miks av røde, blå og grønne personligheter og har sammen mange år med organisasjons- og teamarbeid bak seg. Laget har kreative drivkrefter som kan tenke utenfor boksen så vel som ambisiøse krefter som tenker stort. Samtidig er de opptatt av at oppgaven treffer tema, er fornuftig, gjennomførbar og ferdigstillbar på 48 timer. Likevel står alltid det medmenneskelige i fokus og de er flinke til å passe på hverandre. Vi trosser ekstremværet og er klare for en ekstrem utfordring! Figur 1: Lagbilde Crazy Creative Consultants 3

4 2 Innledning og problemstilling Ekstremvær er umulig å stoppe. I kamp mot vær og vind vil vi mennesker alltid komme til kort. Det som kan gjøres er å begrense omfanget av konsekvensene etter ekstremvær. Fremtiden er usikker, men man vet at det blir stadig mer ekstremvær. Derfor vurderes her en løsning som minimerer skader hver gang ekstremvær inntreffer, ikke bare under Olav Tryggvason. Tilgang til mat, vann, kommunikasjon og klargjøring av sykehus ses på som essensielle faktorer for å takle ekstremvær. Alle disse faktorene kan i større eller mindre grad løses ved at man har tilgang til elektrisitet under ekstremværet. Derfor vil det i denne oppgaven fokuseres på nettoppe dette; å forsyne innbyggerne med elektrisitet under ekstremvær. Figur 2: Photo: Dakine Kane (flickr) Det antas at ekstremværet vil vare rundt en uke fra tidspunktet første innbygger mister elektrisiteten til siste innbygger får den tilbake. Likevel vil de ikke være uten elektrisitet ettersom hvert hus innen 2050 skal ha et storkapasitetsbatteri installert i kjelleren. Disse batteriene skal inneholde nok elektrisitet til at husstanden kan klare seg en uke frem i tid. I tillegg til husstandene vil St Olavs Hospital være utstyrt med et eget batteri dimensjonert for sitt bruk. Det samme gjelder for nødetatene og basestasjoner for kommunikasjon. 4

5 3 Strømnettet i dag; et sårbart nett I Norge i dag produseres ofte kraften langt fra der den forbrukes, og den må fraktes lange distanser i luftlinjer. Linjene som transporterer strøm går over fjell og gjennom skog, noe som gjør dem svært utsatte.[6] Ved ekstreme vindkast kan for eksempel trær falle over og kutte disse linjene. I tillegg er situasjonen slik at når en forbruker skrur på en bryter for å bruke strøm, må strømmen produseres med en gang. Strømmen lagres ikke noe sted mellom produsent og forbruker. Alt dette betyr at strømnetter er sårbart for ekstremvær. Det skal ikke mer til enn at èn kraftlinje mellom kraftverk og forbuker kuttes for at mange forbruker havner uten elektrisitet. I 2014 forskes det mye på hvordan man kan lagre store mengder energi i et storkapasitetsbatteri. Den største drivkraften for denne forskningen er for å kunne utnytte kilder til fornybar energi bedre, da f.eks sol- og vindenergi er væravhengige og kan ikke alltid skrus på når den er etterspurt. Ved å kunne lagre store mengder energi i et batteri kan man bruke væravhengig energiproduksjon til å lade disse batteriene når været tillater det, og energien kan bli transformert til strøm når den trengs mest. Dette har en spesiell fordel; man kan øke størmnettets kapasitet betraktelig. Strømnettet i dag er dimensjonert slik at man kan dekke etterspørsel når man har maksimalt forbruk ( Peak Load ). Dette innebærer at store deler av kraftproduksjonen ikke er i drift mye av tiden. Ved å kunne lagre strøm i storkapasitetbatterier kan man øke mengden strøm tilgjengelig ved Peak Load uten å øke antall kraftverk. Dette er en av de største grunnene til at slik forskning blir prioritert mange steder i verden, spesielt der Peak Load -kraftverkene er dyre i drift. Det er amerikanske universiteter og bedrifter som er i spydspissen av denne teknologiske utviklingen. Figur 3: Dagens strømnett. Om et tre skulle falle over linjen vil alle hus bak dette punktet miste sin strøm. Om dette skjer tidlig i transportfasen vil konsekvensene være veldig store. (figur fra Statnett.no) 5

6 4 Fremtidens strømnett: smart grid Varmtvannsberedere er en integrert del av alle norske husholdninger i dag. De lagrer vann lokalt slik at man har vartmvann akkurat når man trenger det, uavhengig av om det er problem med tilførselen akkurat da. Med inspirasjon fra varmtvannsberederen ønskes det at alle forbrukere av strøm skal ha lagere av energi slik at man har tilgang på strøm selv om forbindelsen til kraftprodusenten detter ut. Dette skal altså løses ved hjelp av storkapasitetsbatterier. Det tok 40 år fra den første prototypen varmtvannsbreder ble laget til varmtvannsberedere ble allemannseige. Det tok også 40 år for kjøleskap og internett. Man begynte å lage prototyper til storkapasitetsbatterier rundt 2005, og det håpes derfor at storkapasitetsbatteriene vil være allemannseige innen Figur 4: Smart grid. Om et tre skulle falle over en av linjene i dette tilfellet, blir ikke konsekvensene så store ettersom det går flere linjer til hver forbruker og leverandør.(figur fra powergenasia.com) Smart grid er en samlebetegnelse på neste generasjons strømnett som tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte energiinfrastruktur mer effektivt (1). Det antas at smart grid er utbredt i mye større grad i 2050 enn det er i dag og storkapasitetbatteriene skal integreres i dette. I smart grid kan mindre aktører selge inn overskuddenergi fra fornybare energikilder og den samme teknologien ønskes det å utnytte om et strømbrudd fra strømleverandøren skulle inntreffe. (figur som viser strømbrudd fra leverandør der en del noder er isolert).storkapasitetsbatteriene er ladet opp før strømbruddet og skal etter strømbruddet fungere som strømkilder i nettet ved å selge inn lagret energi. Dette er nyttig når et område blir separert fra resten av strømnettet. Her vil storkapasitetsbatteriene fortsatt kunne levere strøm til samfunnskritisk infrastruktur som basestasjoner for at folk fortsatt skal kunne kommunisere via telenettet. De vil også kunne samarbeide om å levere strøm til annen viktig infrastruktur, som for eksempel sykehus. 6

7 5 Storkapasitetsbatterier 5.1 Teknologi Ambri[2] er kanskje det mest velkjente firmaet innen utvikling av storkapasitetsbatterier ettersom teknologiens oppfinner, Professor Donald Sadoway fra MIT[13], holdt et foredrag på TED-konferansen i San Fransisco i mars Produktet til Ambri er basert på en teknologi vi i Norge er verdensledende på; produksjon av rent aluminium fra aluminium oksid ved hjelp av elektrolyse. Men der aluminiumsproduksjon bruker store mengder strøm for å få en kjemisk reaksjon til å skje, bruker Ambri den kjemiske reaksjonen som en buffer; når strøm tilføres (batteriet lades ), går den kjemiske reaksjonen en vei. Når strøm blir sendt ut (batteriet utlades ) går den kjemiske reaksjonen den andre veien. Utlading av batteri: A + B AB 0 < G Lading av batteri: AB A + B 0 > G Figur 5: Prinsippiell tegning av Amibris batterier[13] Det finnes mange selskaper som Aquion Energy[15], Urban Electric Power[1] og Ergomix[4] som alle produserer lignende batterier som Ambri, men med andre elektroder. Ambri bruker to metaller (Mg og Sn), mens de andre bruker andre elektroder av karbon, sink, nikkel og diverse metall-hybrider. De forskjellige elektrodene har forskjellige egenskaper; maksimal strømtetthet, levetid og operasjonstemperatur er blant de viktigste parameterene for å vurdere hva slags batteri som bør brukes for lagring av store mengder energi. 7

8 5.2 Krav til batterier For å vurdere om denne løsningen kan fungere i praksis må man sammenligne egenskaper ved batteriene med hva som kan kreves ved storm. Lagringskapasitet blir satt i fokus da dette anses som den viktigste kapasiteten. For at løsningen skal ha praktisk betydning må storkapasitetsbatteriene kunne forsyne husholdninger og andre offentlige bygg til avkuttede strømkilder kan kobles tilbake på nettet. Energibruk i hus Ifølge Statistisk Sentralbyrå[14] er elektrisitetsforbruket til en gjennomsnittlig norsk husstand på cirka kwh for hele kalenderåret Dette tallet vil variere fra år til år pga klima, måten husene er bygd på, anvendelse av ny teknologi og strømpriser samt en rekke andre faktorer. En prognose på hvor mye elektrisitet en husstand kommer til å forbruke i 2050 er svært vanskelig. Klimaet blir varmere, husene blir mer energieffektive og ny teknologi som erstatter elektrisitetskonsumerende artikler vil redusere forbruket. Her antas det at det gjennomsnittlige forbruket per husstand i 2050 vil være 60% av forbruket i 2012, dvs 9600 kwh per år. Energibruk i sykehus Sykehus er blant de offentlige bygg som forbruker mest elektrisitet per år. St Olavs alene bruker totalt GWh per år[5], og dette tallet inkluderer oppvarming og nedkjøling ved hjelp av fjernvarme. Hva dette tallet blir i fremtiden er vanskelig å estimere, men det kan antas at viktige faktorer å ta i betraktning inkluderer mer energieffektive bygg, bedre teknologi, økt befolkning og økt andel personer som er eldre enn 70 år. Det må igjen gjøres et grovt estimat, og forbuket antas å være på lik størrelse med sykehusets nåværende energiforbruk; 14 GWh per år. Kapasitet I denne oppgaven antas det at stormen vil kutte tilgang på strøm en uke. Utifra det og tallene over kan det anslås et minimumskrav for lagringskapasitet på storkapasitetsbatteriene for en husstand og sykehus: Batterikapasitet for et sykehus: Batterikapasitet for en husstand: 14 GWh per år = 270 MWh 52 uker 9600 kwh per år = 185 kwh 52 uker Ambri Energy Storage System (AESS)[2] er eksempel på et firma som allerede har laget et storkapasitetsbatteri som kan lagre 2 MWh med strøm. Et slikt system er dimensjonert til å få plass i en standard container ( 65 m 3 ). Altså skal en husstand kunne klare seg en uke uten tilgang på strøm fra eksterne leverandører med et batteri med fysisk størrelse 6 m 3. Det må antas at fremtidige generasjoner av storkapasitetsbatteriet vil kunne lagre enda mer strøm på et mindre volum, samt at husholdninger vil være mer energieffektive. Med dagens teknologi er man altså ikke langt unna en praktisk løsning, der hver husstand kan ha et batteri på størrelse med dagens frysebokser som kan forsyne husholdningen i en uke. Sykehuset vil derimot kreve et virkelig stort lager av batterier. Selv med optimistike prognoser kan de trenge plass på samme størrelsesorden som 20 containere. En løsning kan da være å huse mange batterier i egne energilagerbygg i nærheten av sykehuset. For at disse byggene ikke skal være stygge og skjemme omgivelsene, kan man ansette arkitekter som gjør byggene praktiske og snille for øyet. Dette blir allerede gjort når man bygger nye transformatorstasjoner. En analyse lik denne bør gjøres for andre viktige egenskaper ved storkapasitetsbatteriene for å vurdere videre om løsningen kan fungere i praksis. Andre krav bør være at batteriet bør kunne operere nær romtemperatur, være brannsikkert og at det ikke lager mye støy. Utifra nettsidene til flere av produsentene av storkapasitetsbatterier ([2],[15],[13],[1] og [4]) og med noen ekstrapoleringer om fremtiden, har vi følgend fysiske egenskaper til batteriet: Strømlagringskapasitet: 75 kwh / m 3 Tetthet (vekt): 1000 kg / m 3 Operasjonstemperatur: C Levetid: > inn- og utladninger 8

9 5.3 Installasjon av batterier Å omgjøre strømnettet til et smartgrid og å innstallere storkapasitetsbatterier gjøres først og fremst for gevinster for økonomien og klima. Det at strømnettet blir mer robust mot ekstremvær er altså et positivt resultat, men ikke hovedmålet. En fare er at man installerer storkapasitetsbatteriene slik at de fungerer godt til vanlig, men blir slått ut av ekstremværet. Her er noen punkter for å unngå dette: Plassering: Noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå at batteriet kortslutter under stormen er å tenke på plasseringen i eller nært huset. I likhet med varmtvannsbrederen, er batteriene både tunge og ikke veldig fine, så en god antagelse er at de vil bli plassert samme sted; enten i kjelleren på bygg eller i et uthus. Hvor batteriet blir plassert vil være avhengig av hvordan teknologien utvikler seg da størrelse, vekt og operasjonstemperatur til batteriene fortsatt er veldig usikkert. Plasseringen er også avhengig av huset (f.eks om det har en kjeller eller ikke) og hvor mange som bor der (hvor stor kapasitet trengs). Plassering i kjeller eller i uthus gjør batteriene mer usynlige i hverdagen og de vil skjermes mot vær. Beskyttelse/skall: Batteriet må pakkes inn og beskyttes mot storm og flyvende gjenstander dersom det står utenfor huset, eller mot vann om det står i en kjeller som kan bli oversvømt ved en flom/storm. Et forslag til en type beskyttelsesskall er å bruke rustfritt stål. Dette er motstandsdyktig mot korrosjon, som vil hjelpe både om det er plassert utenfor huset, og om kjelleren blir oversvømt. For sjekk/vedlikehold er det nødvendig å kunne komme seg inn til der batteriet er og undersøke tilstanden. Ved å ha en luke som er tett slipper ikke vann inn. Her kan teknologi fra dagens ubåter brukes, ellers foreslås det bruk av nitrilgummi ettersom dette er et stoff som holder temperaturen ute og er svært korrosjonsbestandig. Isolasjon: Dersom man ser på storkapasitetsbatteri av typen Ambris[2], som opererer på svært høye temperaturer ( 650 C), må man ta hensyn til isolasjon av batteriet samt brannsikkerhet. For å minimere varmetap fra batteriet kan det dekkes til med et godt isolerende materiale, kanskje noe av typen mineralull. Strømkabler: For at batteriet skal kunne levere strøm er man avhengig av at kabelen fra batteriet til sikringsskapet i huset (via en transformator) fungerer. Den må være motstandsdyktig mot vann og fukttilgang må forhindres. Slike kabler finnes allerede, og norske bedrifter som Nexans[8] og Subsea 7 er verdensledende på produksjon av submarine kabler som frakter elektrisitet flere kilometer under vann. Bruk av slike kabler blir å overdimensjonere, men det viser at nødvendig teknologi allerede eksisterer. Dersom kabler graves under bakken fra batteri til hus på steder utsatt for jordras må man også passe på at kablene vil tåle dette. 9

10 6 Hvilke problemer løses? Den største fordelen med denne løsningen er at innbyggerne ikke vil miste strømmen selv om strømnettet går ned under ekstremvær. Dette har mange positive ringvirkninger som gjør at samfunnet vil klare seg bedre både under en storm og i etterkant. En del kritiske konsekvenser av stormen kan også bli unngått. En av de største samfunnsnyttige ringvirkningene er at tilgang på strøm gjør at kommunikasjon via mobil og internett under og etter stormen kan være mulig. Dette er forutsatt at strømforsyningene kommer fra rør i bakken[10]. Under ekstremværet Dagmar i 2011 var hovedårsaken til utfallene i fastnettet bortfall av strøm i sentrale noder. Hovedårsaken til utfall i mobilnettet var også strømbrudd i tillegg til manglende reservestrømløsninger på basestasjonene[10]. Ved at kommunikasjon er mulig vil innbyggerne lettere få informasjon underveis noe som gir positiv effekt og følelse av trygghet samtidig som det minsker sannsynligheten for panikk og apati[9]. Gjennom å unngå panikk, og å kommunisere hvor innbyggerne bør oppholde seg under ekstremværet, vil man kunne minske antall flyktninger. Ellers vil en annen viktig konsekvens være at redningsarbeidet vil gjøres enklere ettersom sykehus, brannvesen og politi vil kunne kommunisere med hverandre og lettere kan kartlegge hvilke tiltak som må igangsettes. Videre vil tilgang på strøm gjøre at sykehus fungerer bedre under krisetilstander. Svikt i kjøleanlegget unngås slik at hverken blodprodukter, medikamenter eller forskningsmateriale går tapt. Ettersom 20% av befolkningen vil være over 70 år i 2050 er det ekstra viktig at sykehuset er oppe og går. I forhold til opprydningsarbeidet er det viktig å få infrastrukturen til å fungere igjen. Om man ønsker å pumpe vann ut av byen vil dette arbeidet kunne igangsettes direkte etter ekstremværet hvis elektrisiteten allerede på plass. En annen viktig positiv konsekvens av tilgang på strøm er at menneskene kan få tilfredsstilt sine viktigste og mest grunnleggende behov. I følge Marslows behovspyramide[11] er de viktigte behovene blant annet mat, drikke og ly for vær og vind. Tilgangen på strøm gjør at kjøleskap og frysere fortsatt vil fungere, og dette gjør at maten ikke vil forderves. I tillegg er det med tilgang på strøm også mulig å tilberede mat ved hjelp av elektriske apparater. Det vil også tilrettelegges for at mangelen på drikkevann kan bli minsket ved at forsyningsanlegg med drikkevann som er drevet av strøm fortsatt vil kunne forsyne innbyggerene med vann[12]. Byen vil også ved tilgang på mat og vann klare seg bedre dersom den er avstengt fra omverdenen i en periode. Dagens samfunn er helt avhengig av elektrisitet, en trend som ser øke i framtiden ettersom befolkningen øker. Dette innebærer at elektrisitet på en eller annen måte inngår i de fleste av samfunnets områder[7]. Ved at elektrisitet er på plass under ekstremvær, og ved at det er på plass rett etter at ekstermværet er over, vil derfor samfunn og næringslivsaktiviterer fortere komme tilbake til normalt. Dette vil igjen føre til mindre økonomiske tap for samfunnet. 10

11 7 Markedspotensiale Storkapasitetbatteriene har et stort markedspotensiale i fremtiden, grunnet det brede spekteret av problemer de kan løse. Det sterkeste økonomiske argumentet for å sette et batteri i hver husstand er at man kan kjøpe strøm når det er lite forbruk og dermed er prisen lav. Andre vil kanskje si at klimagevinstene er enda viktigere i det lange løp. Hvis man i tillegg legger til at strømnettet blir mer robust mot ekstremvær, terrorangrep og andre katastrofer, ser man at storkapasitetsbatteriene og smart grid har høye forventninger fra mange interessergrupper. Det er tilfredstillende å vite at storkapasitetsbatteriet løser flere problemer. Ved å løse ett problem vil de bidra til å løse mange andre. Når smartgrid kan effektivisere hvor mye kraft som blir produsert billig og miljøvennlig (når det blåser mest eller sola skinner på sitt sterkeste), vil nemlig dette medføre en økonomsik gevinst globalt. I tillegg blir klimaendringene minsket, som igjen vil bidra til mindre ekstremvær. Storkapasitetbatteriene vil også være økonomisk besparende for husholdninger som har dette installert. Strømpriser varier i løpet av et døgn, og når gjerne en topp på ettermiddagen og en bunn midt på natten. Med et storkapasitetbatteri vil en kunne kjøpe inn strøm på natten når det er billig, og forbruke dette midt på dagen i stedenfor å kjøpe strøm dyrt. Dersom en ikke trenger strømmen vil en kunne sende strømmen ut igjen på nettet dyrere enn en kjøpte den, og dermed tjene penger. Dette vil gagne alle brukere av nettet. Forbrukere vil også kunne spare penger på et slikt produkt ved at det holder en mer stabil frekvens på strømmen som sendes inn i huset. Dette gjør at en del husholdningsprodukter får lengre levetid. I en verden hvor befolkningstallet øker kraftig for hvert år, og tilgangen på ressurser som olje og vann er en stor kilde til konflikter kan batteriet ha en positiv innvirkning. Samtidig har fossilt brennstoff veldig høyt energipotensiale, men det varer ikke evig. Ifølge en studie fra Ian Chapman 2013[3], mener verdens oljeselskap at man vil gå tom for fossilt drivstoff i slutten av 2060-årene. Innen da må man allerede ha investert i alternative aggregatløsninger. På samme måte som elektriske biler nå begynner å ta igjen sine fossile konkurrenter i mange deler av transportmarkedet, kan man tenke seg at en tilsvarende utvikling vil skje på storkapasitetsbatteri-fronten i sammenligning med aggregat drevet av fossilt brensel. 11

12 8 Konklusjon Oppsummert er denne løsningen svært realiserbar og anvendbar. Det jobbes allerede med teknologien, og den vil gjøres enda bedre og mer tilgjengelig i årene som kommer. Noe av det fine med denne løsningen er at den ikke bare løser problemer som kommer under stormen, men den er med på å løse store globale energiproblemer. Når teknologien har kommet enda lengre og batteriene blir allemannseige, vil det være et stort marked for disse. Dette spesielt med tanke på at dagens strømnett går mot en smart grid-løsning hvor det legges til rette for at alle deler av strømnettet er koblet i lag. Med hensyn til stormen Olav Tryggvason spesifikt, vil sannsynligheten for at folk får panikk minimeres, mangel på mat og drikkevann vil ikke lenger være et problem og sykehuset vil kunne ta seg av de som har blitt skadet. Med andre ord vil storkapasitetsbatteriene ha stor effekt på konsekvenser av stormen, spesielt de økonomiske. Det fantastiske med denne løsningen er at den vil kunne anvendes ikke bare for Trondheim, men for alle byer og tettsteder. Og den kan anvendes ikke bare for stormen Olav Tryggvason, men også andre stormer, eller til og med andre krisesituasjoner som terrorangrep. Løsningen bruker radikal, ny og innovativ teknologi som er utviklet av professorer og studenter ved noen av verdens ledende universiteter. Alt i alt vil ikke storkapasitetsbatteriene bare hjelpe Trondheims innbyggere å overleve fremtidens mange stormer, batteriene vil også la dem ta del i fremtidens energirevolusjon. 12

13 Referanser [1] Urban electric power, [2] Ambri. Storing electricity for our future [3] Ian Chapman. The end of peak oil? why this topic is still relevant despite recent denials. Science Direct, 64:93 101, [4] Ergonix. Battery energy storage system (bess), [5] Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU, Desember [6] Hafslund. Fakta om strømnettet i norge. [7] Store Norske Leksikon. Elektrisitet samfunnsmessig betydning. [8] Nexans. Submarine medium voltage cables, [9] Oak Ridge Institute of Science and Education. The psychology of a crisis. [10] Post og teletilsynet. Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet dagmar, Januar [11] Pearson Custom Publishing. TiØ4258 teknologiledelse, [12] Regelhjelp.no. Vannforsyning - oppsamling, distribusjon og rensing av vann. [13] Donald Sadoway. Liquid metal batteries: Past, present, and future. American Chemical Society, pages , [14] Statistisk sentralbyrå. Energibruk i husholdningene, [15] J.F. Whitacre. Large format aqueous electrolyte polyionic devices for low cost multihour stationary energy storage

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg! Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord

Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord Det sentrale nettet vil ikke nå alle på lang tid og kostandene ville blitt høye. Så hva med husholds løsninger og isolerte

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Team BEST I BLEST. «A reaching band»

Team BEST I BLEST. «A reaching band» Team BEST I BLEST «A reaching band» Vi vil hjelpe redningsarbeidet, optimalisere evakuering og minimere kaos ved å gi oversikt med et spesialarmbånd som har posisjoneringsteknologi og pulsmåler. Medlemmenes

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Forleng batteritiden. Bevissthet om batteribruk

Forleng batteritiden. Bevissthet om batteribruk Forleng batteritiden Bevissthet om batteribruk Fem måter å forlenge batterilevetiden på En avslått motor er den største utfordringen for et batteri. Apparater og systemer krever strøm, og hvis for mye

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG Innføring i jernbaneteknikk Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

STAY IN charge FULLADE VER GANG

STAY IN charge FULLADE VER GANG Stay in charge FULLADET HVER GANG EN NY GENERASJON LADERE FRA EXIDE Stell pent med batteriene dine så varer de lenger. Exide Technologies er en verdensledende batteriprodusent og har all den nødvendige

Detaljer

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi

Detaljer

Gründercamp med Energi for framtida

Gründercamp med Energi for framtida Gründercamp med Energi for framtida Innhold: Innledning Forberedelser til Gründercamp m/energifokus Eksempler på forretningsideer 1. Innledning I skoleåret 2008/09 samarbeider Enova SF og Ungt Entreprenørskap

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

EVAKUERINGSSYTEM. Olav Tryggvason. Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad TEAM: EP!C UNICORNS [09.10.2014]

EVAKUERINGSSYTEM. Olav Tryggvason. Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad TEAM: EP!C UNICORNS [09.10.2014] EVAKUERINGSSYTEM Olav Tryggvason [09.10.2014] Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad 0 [Dato] INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORSIDE... 0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 3 INGRESS... 2 4 TEAMINTRODUKSJON...

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og Presentasjon av produkter og resultater innen industrien. Presentasjon av Pentex Rens og bilder tatt under våre siste renseoperasjoner for industrien i Norge og Sverige. Pentex rens Pentex rens Pentex(r)

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer