Bruk av storkapasitetsbatterier for å hindre strømbrudd under ekstremvær
|
|
- Fredrik Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av storkapasitetsbatterier for å hindre strømbrudd under ekstremvær Crazy Creative Consultants: Andreas Øyehaug Karl Oskar Bjørgen Paal Kristian Minne Tobias Rønneberg Anja Eide Onstad Rebecca Lundqvist Oktober 2014 Pitch in 140 characters: Det er storm, strømnettet bryter sammen og strømmen går. Hadde det ikke vært deilig om alt som trenger strøm fremedels fungerte? Video: Dette er en løsning til oppgaven gitt av Kongsberg s Your Extreme konkurranse høsten Den er fokusert på å finne en måte å holde strømnettet oppe på, under og etter stormen. Power is power -Cercei Lannister 1
2 Innhold 1 Team Bio 3 2 Innledning og problemstilling 4 3 Strømnettet i dag; et sårbart nett 5 4 Fremtidens strømnett: smart grid 6 5 Storkapasitetsbatterier Teknologi Krav til batterier Installasjon av batterier Hvilke problemer løses? 10 7 Markedspotensiale 11 8 Konklusjon 12 2
3 1 Team Bio Crazy Creative Consultants består av 6 studenter fra 5 forskjellige studieretninger ved NTNU. De er en god miks av røde, blå og grønne personligheter og har sammen mange år med organisasjons- og teamarbeid bak seg. Laget har kreative drivkrefter som kan tenke utenfor boksen så vel som ambisiøse krefter som tenker stort. Samtidig er de opptatt av at oppgaven treffer tema, er fornuftig, gjennomførbar og ferdigstillbar på 48 timer. Likevel står alltid det medmenneskelige i fokus og de er flinke til å passe på hverandre. Vi trosser ekstremværet og er klare for en ekstrem utfordring! Figur 1: Lagbilde Crazy Creative Consultants 3
4 2 Innledning og problemstilling Ekstremvær er umulig å stoppe. I kamp mot vær og vind vil vi mennesker alltid komme til kort. Det som kan gjøres er å begrense omfanget av konsekvensene etter ekstremvær. Fremtiden er usikker, men man vet at det blir stadig mer ekstremvær. Derfor vurderes her en løsning som minimerer skader hver gang ekstremvær inntreffer, ikke bare under Olav Tryggvason. Tilgang til mat, vann, kommunikasjon og klargjøring av sykehus ses på som essensielle faktorer for å takle ekstremvær. Alle disse faktorene kan i større eller mindre grad løses ved at man har tilgang til elektrisitet under ekstremværet. Derfor vil det i denne oppgaven fokuseres på nettoppe dette; å forsyne innbyggerne med elektrisitet under ekstremvær. Figur 2: Photo: Dakine Kane (flickr) Det antas at ekstremværet vil vare rundt en uke fra tidspunktet første innbygger mister elektrisiteten til siste innbygger får den tilbake. Likevel vil de ikke være uten elektrisitet ettersom hvert hus innen 2050 skal ha et storkapasitetsbatteri installert i kjelleren. Disse batteriene skal inneholde nok elektrisitet til at husstanden kan klare seg en uke frem i tid. I tillegg til husstandene vil St Olavs Hospital være utstyrt med et eget batteri dimensjonert for sitt bruk. Det samme gjelder for nødetatene og basestasjoner for kommunikasjon. 4
5 3 Strømnettet i dag; et sårbart nett I Norge i dag produseres ofte kraften langt fra der den forbrukes, og den må fraktes lange distanser i luftlinjer. Linjene som transporterer strøm går over fjell og gjennom skog, noe som gjør dem svært utsatte.[6] Ved ekstreme vindkast kan for eksempel trær falle over og kutte disse linjene. I tillegg er situasjonen slik at når en forbruker skrur på en bryter for å bruke strøm, må strømmen produseres med en gang. Strømmen lagres ikke noe sted mellom produsent og forbruker. Alt dette betyr at strømnetter er sårbart for ekstremvær. Det skal ikke mer til enn at èn kraftlinje mellom kraftverk og forbuker kuttes for at mange forbruker havner uten elektrisitet. I 2014 forskes det mye på hvordan man kan lagre store mengder energi i et storkapasitetsbatteri. Den største drivkraften for denne forskningen er for å kunne utnytte kilder til fornybar energi bedre, da f.eks sol- og vindenergi er væravhengige og kan ikke alltid skrus på når den er etterspurt. Ved å kunne lagre store mengder energi i et batteri kan man bruke væravhengig energiproduksjon til å lade disse batteriene når været tillater det, og energien kan bli transformert til strøm når den trengs mest. Dette har en spesiell fordel; man kan øke størmnettets kapasitet betraktelig. Strømnettet i dag er dimensjonert slik at man kan dekke etterspørsel når man har maksimalt forbruk ( Peak Load ). Dette innebærer at store deler av kraftproduksjonen ikke er i drift mye av tiden. Ved å kunne lagre strøm i storkapasitetbatterier kan man øke mengden strøm tilgjengelig ved Peak Load uten å øke antall kraftverk. Dette er en av de største grunnene til at slik forskning blir prioritert mange steder i verden, spesielt der Peak Load -kraftverkene er dyre i drift. Det er amerikanske universiteter og bedrifter som er i spydspissen av denne teknologiske utviklingen. Figur 3: Dagens strømnett. Om et tre skulle falle over linjen vil alle hus bak dette punktet miste sin strøm. Om dette skjer tidlig i transportfasen vil konsekvensene være veldig store. (figur fra Statnett.no) 5
6 4 Fremtidens strømnett: smart grid Varmtvannsberedere er en integrert del av alle norske husholdninger i dag. De lagrer vann lokalt slik at man har vartmvann akkurat når man trenger det, uavhengig av om det er problem med tilførselen akkurat da. Med inspirasjon fra varmtvannsberederen ønskes det at alle forbrukere av strøm skal ha lagere av energi slik at man har tilgang på strøm selv om forbindelsen til kraftprodusenten detter ut. Dette skal altså løses ved hjelp av storkapasitetsbatterier. Det tok 40 år fra den første prototypen varmtvannsbreder ble laget til varmtvannsberedere ble allemannseige. Det tok også 40 år for kjøleskap og internett. Man begynte å lage prototyper til storkapasitetsbatterier rundt 2005, og det håpes derfor at storkapasitetsbatteriene vil være allemannseige innen Figur 4: Smart grid. Om et tre skulle falle over en av linjene i dette tilfellet, blir ikke konsekvensene så store ettersom det går flere linjer til hver forbruker og leverandør.(figur fra powergenasia.com) Smart grid er en samlebetegnelse på neste generasjons strømnett som tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte energiinfrastruktur mer effektivt (1). Det antas at smart grid er utbredt i mye større grad i 2050 enn det er i dag og storkapasitetbatteriene skal integreres i dette. I smart grid kan mindre aktører selge inn overskuddenergi fra fornybare energikilder og den samme teknologien ønskes det å utnytte om et strømbrudd fra strømleverandøren skulle inntreffe. (figur som viser strømbrudd fra leverandør der en del noder er isolert).storkapasitetsbatteriene er ladet opp før strømbruddet og skal etter strømbruddet fungere som strømkilder i nettet ved å selge inn lagret energi. Dette er nyttig når et område blir separert fra resten av strømnettet. Her vil storkapasitetsbatteriene fortsatt kunne levere strøm til samfunnskritisk infrastruktur som basestasjoner for at folk fortsatt skal kunne kommunisere via telenettet. De vil også kunne samarbeide om å levere strøm til annen viktig infrastruktur, som for eksempel sykehus. 6
7 5 Storkapasitetsbatterier 5.1 Teknologi Ambri[2] er kanskje det mest velkjente firmaet innen utvikling av storkapasitetsbatterier ettersom teknologiens oppfinner, Professor Donald Sadoway fra MIT[13], holdt et foredrag på TED-konferansen i San Fransisco i mars Produktet til Ambri er basert på en teknologi vi i Norge er verdensledende på; produksjon av rent aluminium fra aluminium oksid ved hjelp av elektrolyse. Men der aluminiumsproduksjon bruker store mengder strøm for å få en kjemisk reaksjon til å skje, bruker Ambri den kjemiske reaksjonen som en buffer; når strøm tilføres (batteriet lades ), går den kjemiske reaksjonen en vei. Når strøm blir sendt ut (batteriet utlades ) går den kjemiske reaksjonen den andre veien. Utlading av batteri: A + B AB 0 < G Lading av batteri: AB A + B 0 > G Figur 5: Prinsippiell tegning av Amibris batterier[13] Det finnes mange selskaper som Aquion Energy[15], Urban Electric Power[1] og Ergomix[4] som alle produserer lignende batterier som Ambri, men med andre elektroder. Ambri bruker to metaller (Mg og Sn), mens de andre bruker andre elektroder av karbon, sink, nikkel og diverse metall-hybrider. De forskjellige elektrodene har forskjellige egenskaper; maksimal strømtetthet, levetid og operasjonstemperatur er blant de viktigste parameterene for å vurdere hva slags batteri som bør brukes for lagring av store mengder energi. 7
8 5.2 Krav til batterier For å vurdere om denne løsningen kan fungere i praksis må man sammenligne egenskaper ved batteriene med hva som kan kreves ved storm. Lagringskapasitet blir satt i fokus da dette anses som den viktigste kapasiteten. For at løsningen skal ha praktisk betydning må storkapasitetsbatteriene kunne forsyne husholdninger og andre offentlige bygg til avkuttede strømkilder kan kobles tilbake på nettet. Energibruk i hus Ifølge Statistisk Sentralbyrå[14] er elektrisitetsforbruket til en gjennomsnittlig norsk husstand på cirka kwh for hele kalenderåret Dette tallet vil variere fra år til år pga klima, måten husene er bygd på, anvendelse av ny teknologi og strømpriser samt en rekke andre faktorer. En prognose på hvor mye elektrisitet en husstand kommer til å forbruke i 2050 er svært vanskelig. Klimaet blir varmere, husene blir mer energieffektive og ny teknologi som erstatter elektrisitetskonsumerende artikler vil redusere forbruket. Her antas det at det gjennomsnittlige forbruket per husstand i 2050 vil være 60% av forbruket i 2012, dvs 9600 kwh per år. Energibruk i sykehus Sykehus er blant de offentlige bygg som forbruker mest elektrisitet per år. St Olavs alene bruker totalt GWh per år[5], og dette tallet inkluderer oppvarming og nedkjøling ved hjelp av fjernvarme. Hva dette tallet blir i fremtiden er vanskelig å estimere, men det kan antas at viktige faktorer å ta i betraktning inkluderer mer energieffektive bygg, bedre teknologi, økt befolkning og økt andel personer som er eldre enn 70 år. Det må igjen gjøres et grovt estimat, og forbuket antas å være på lik størrelse med sykehusets nåværende energiforbruk; 14 GWh per år. Kapasitet I denne oppgaven antas det at stormen vil kutte tilgang på strøm en uke. Utifra det og tallene over kan det anslås et minimumskrav for lagringskapasitet på storkapasitetsbatteriene for en husstand og sykehus: Batterikapasitet for et sykehus: Batterikapasitet for en husstand: 14 GWh per år = 270 MWh 52 uker 9600 kwh per år = 185 kwh 52 uker Ambri Energy Storage System (AESS)[2] er eksempel på et firma som allerede har laget et storkapasitetsbatteri som kan lagre 2 MWh med strøm. Et slikt system er dimensjonert til å få plass i en standard container ( 65 m 3 ). Altså skal en husstand kunne klare seg en uke uten tilgang på strøm fra eksterne leverandører med et batteri med fysisk størrelse 6 m 3. Det må antas at fremtidige generasjoner av storkapasitetsbatteriet vil kunne lagre enda mer strøm på et mindre volum, samt at husholdninger vil være mer energieffektive. Med dagens teknologi er man altså ikke langt unna en praktisk løsning, der hver husstand kan ha et batteri på størrelse med dagens frysebokser som kan forsyne husholdningen i en uke. Sykehuset vil derimot kreve et virkelig stort lager av batterier. Selv med optimistike prognoser kan de trenge plass på samme størrelsesorden som 20 containere. En løsning kan da være å huse mange batterier i egne energilagerbygg i nærheten av sykehuset. For at disse byggene ikke skal være stygge og skjemme omgivelsene, kan man ansette arkitekter som gjør byggene praktiske og snille for øyet. Dette blir allerede gjort når man bygger nye transformatorstasjoner. En analyse lik denne bør gjøres for andre viktige egenskaper ved storkapasitetsbatteriene for å vurdere videre om løsningen kan fungere i praksis. Andre krav bør være at batteriet bør kunne operere nær romtemperatur, være brannsikkert og at det ikke lager mye støy. Utifra nettsidene til flere av produsentene av storkapasitetsbatterier ([2],[15],[13],[1] og [4]) og med noen ekstrapoleringer om fremtiden, har vi følgend fysiske egenskaper til batteriet: Strømlagringskapasitet: 75 kwh / m 3 Tetthet (vekt): 1000 kg / m 3 Operasjonstemperatur: C Levetid: > inn- og utladninger 8
9 5.3 Installasjon av batterier Å omgjøre strømnettet til et smartgrid og å innstallere storkapasitetsbatterier gjøres først og fremst for gevinster for økonomien og klima. Det at strømnettet blir mer robust mot ekstremvær er altså et positivt resultat, men ikke hovedmålet. En fare er at man installerer storkapasitetsbatteriene slik at de fungerer godt til vanlig, men blir slått ut av ekstremværet. Her er noen punkter for å unngå dette: Plassering: Noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå at batteriet kortslutter under stormen er å tenke på plasseringen i eller nært huset. I likhet med varmtvannsbrederen, er batteriene både tunge og ikke veldig fine, så en god antagelse er at de vil bli plassert samme sted; enten i kjelleren på bygg eller i et uthus. Hvor batteriet blir plassert vil være avhengig av hvordan teknologien utvikler seg da størrelse, vekt og operasjonstemperatur til batteriene fortsatt er veldig usikkert. Plasseringen er også avhengig av huset (f.eks om det har en kjeller eller ikke) og hvor mange som bor der (hvor stor kapasitet trengs). Plassering i kjeller eller i uthus gjør batteriene mer usynlige i hverdagen og de vil skjermes mot vær. Beskyttelse/skall: Batteriet må pakkes inn og beskyttes mot storm og flyvende gjenstander dersom det står utenfor huset, eller mot vann om det står i en kjeller som kan bli oversvømt ved en flom/storm. Et forslag til en type beskyttelsesskall er å bruke rustfritt stål. Dette er motstandsdyktig mot korrosjon, som vil hjelpe både om det er plassert utenfor huset, og om kjelleren blir oversvømt. For sjekk/vedlikehold er det nødvendig å kunne komme seg inn til der batteriet er og undersøke tilstanden. Ved å ha en luke som er tett slipper ikke vann inn. Her kan teknologi fra dagens ubåter brukes, ellers foreslås det bruk av nitrilgummi ettersom dette er et stoff som holder temperaturen ute og er svært korrosjonsbestandig. Isolasjon: Dersom man ser på storkapasitetsbatteri av typen Ambris[2], som opererer på svært høye temperaturer ( 650 C), må man ta hensyn til isolasjon av batteriet samt brannsikkerhet. For å minimere varmetap fra batteriet kan det dekkes til med et godt isolerende materiale, kanskje noe av typen mineralull. Strømkabler: For at batteriet skal kunne levere strøm er man avhengig av at kabelen fra batteriet til sikringsskapet i huset (via en transformator) fungerer. Den må være motstandsdyktig mot vann og fukttilgang må forhindres. Slike kabler finnes allerede, og norske bedrifter som Nexans[8] og Subsea 7 er verdensledende på produksjon av submarine kabler som frakter elektrisitet flere kilometer under vann. Bruk av slike kabler blir å overdimensjonere, men det viser at nødvendig teknologi allerede eksisterer. Dersom kabler graves under bakken fra batteri til hus på steder utsatt for jordras må man også passe på at kablene vil tåle dette. 9
10 6 Hvilke problemer løses? Den største fordelen med denne løsningen er at innbyggerne ikke vil miste strømmen selv om strømnettet går ned under ekstremvær. Dette har mange positive ringvirkninger som gjør at samfunnet vil klare seg bedre både under en storm og i etterkant. En del kritiske konsekvenser av stormen kan også bli unngått. En av de største samfunnsnyttige ringvirkningene er at tilgang på strøm gjør at kommunikasjon via mobil og internett under og etter stormen kan være mulig. Dette er forutsatt at strømforsyningene kommer fra rør i bakken[10]. Under ekstremværet Dagmar i 2011 var hovedårsaken til utfallene i fastnettet bortfall av strøm i sentrale noder. Hovedårsaken til utfall i mobilnettet var også strømbrudd i tillegg til manglende reservestrømløsninger på basestasjonene[10]. Ved at kommunikasjon er mulig vil innbyggerne lettere få informasjon underveis noe som gir positiv effekt og følelse av trygghet samtidig som det minsker sannsynligheten for panikk og apati[9]. Gjennom å unngå panikk, og å kommunisere hvor innbyggerne bør oppholde seg under ekstremværet, vil man kunne minske antall flyktninger. Ellers vil en annen viktig konsekvens være at redningsarbeidet vil gjøres enklere ettersom sykehus, brannvesen og politi vil kunne kommunisere med hverandre og lettere kan kartlegge hvilke tiltak som må igangsettes. Videre vil tilgang på strøm gjøre at sykehus fungerer bedre under krisetilstander. Svikt i kjøleanlegget unngås slik at hverken blodprodukter, medikamenter eller forskningsmateriale går tapt. Ettersom 20% av befolkningen vil være over 70 år i 2050 er det ekstra viktig at sykehuset er oppe og går. I forhold til opprydningsarbeidet er det viktig å få infrastrukturen til å fungere igjen. Om man ønsker å pumpe vann ut av byen vil dette arbeidet kunne igangsettes direkte etter ekstremværet hvis elektrisiteten allerede på plass. En annen viktig positiv konsekvens av tilgang på strøm er at menneskene kan få tilfredsstilt sine viktigste og mest grunnleggende behov. I følge Marslows behovspyramide[11] er de viktigte behovene blant annet mat, drikke og ly for vær og vind. Tilgangen på strøm gjør at kjøleskap og frysere fortsatt vil fungere, og dette gjør at maten ikke vil forderves. I tillegg er det med tilgang på strøm også mulig å tilberede mat ved hjelp av elektriske apparater. Det vil også tilrettelegges for at mangelen på drikkevann kan bli minsket ved at forsyningsanlegg med drikkevann som er drevet av strøm fortsatt vil kunne forsyne innbyggerene med vann[12]. Byen vil også ved tilgang på mat og vann klare seg bedre dersom den er avstengt fra omverdenen i en periode. Dagens samfunn er helt avhengig av elektrisitet, en trend som ser øke i framtiden ettersom befolkningen øker. Dette innebærer at elektrisitet på en eller annen måte inngår i de fleste av samfunnets områder[7]. Ved at elektrisitet er på plass under ekstremvær, og ved at det er på plass rett etter at ekstermværet er over, vil derfor samfunn og næringslivsaktiviterer fortere komme tilbake til normalt. Dette vil igjen føre til mindre økonomiske tap for samfunnet. 10
11 7 Markedspotensiale Storkapasitetbatteriene har et stort markedspotensiale i fremtiden, grunnet det brede spekteret av problemer de kan løse. Det sterkeste økonomiske argumentet for å sette et batteri i hver husstand er at man kan kjøpe strøm når det er lite forbruk og dermed er prisen lav. Andre vil kanskje si at klimagevinstene er enda viktigere i det lange løp. Hvis man i tillegg legger til at strømnettet blir mer robust mot ekstremvær, terrorangrep og andre katastrofer, ser man at storkapasitetsbatteriene og smart grid har høye forventninger fra mange interessergrupper. Det er tilfredstillende å vite at storkapasitetsbatteriet løser flere problemer. Ved å løse ett problem vil de bidra til å løse mange andre. Når smartgrid kan effektivisere hvor mye kraft som blir produsert billig og miljøvennlig (når det blåser mest eller sola skinner på sitt sterkeste), vil nemlig dette medføre en økonomsik gevinst globalt. I tillegg blir klimaendringene minsket, som igjen vil bidra til mindre ekstremvær. Storkapasitetbatteriene vil også være økonomisk besparende for husholdninger som har dette installert. Strømpriser varier i løpet av et døgn, og når gjerne en topp på ettermiddagen og en bunn midt på natten. Med et storkapasitetbatteri vil en kunne kjøpe inn strøm på natten når det er billig, og forbruke dette midt på dagen i stedenfor å kjøpe strøm dyrt. Dersom en ikke trenger strømmen vil en kunne sende strømmen ut igjen på nettet dyrere enn en kjøpte den, og dermed tjene penger. Dette vil gagne alle brukere av nettet. Forbrukere vil også kunne spare penger på et slikt produkt ved at det holder en mer stabil frekvens på strømmen som sendes inn i huset. Dette gjør at en del husholdningsprodukter får lengre levetid. I en verden hvor befolkningstallet øker kraftig for hvert år, og tilgangen på ressurser som olje og vann er en stor kilde til konflikter kan batteriet ha en positiv innvirkning. Samtidig har fossilt brennstoff veldig høyt energipotensiale, men det varer ikke evig. Ifølge en studie fra Ian Chapman 2013[3], mener verdens oljeselskap at man vil gå tom for fossilt drivstoff i slutten av 2060-årene. Innen da må man allerede ha investert i alternative aggregatløsninger. På samme måte som elektriske biler nå begynner å ta igjen sine fossile konkurrenter i mange deler av transportmarkedet, kan man tenke seg at en tilsvarende utvikling vil skje på storkapasitetsbatteri-fronten i sammenligning med aggregat drevet av fossilt brensel. 11
12 8 Konklusjon Oppsummert er denne løsningen svært realiserbar og anvendbar. Det jobbes allerede med teknologien, og den vil gjøres enda bedre og mer tilgjengelig i årene som kommer. Noe av det fine med denne løsningen er at den ikke bare løser problemer som kommer under stormen, men den er med på å løse store globale energiproblemer. Når teknologien har kommet enda lengre og batteriene blir allemannseige, vil det være et stort marked for disse. Dette spesielt med tanke på at dagens strømnett går mot en smart grid-løsning hvor det legges til rette for at alle deler av strømnettet er koblet i lag. Med hensyn til stormen Olav Tryggvason spesifikt, vil sannsynligheten for at folk får panikk minimeres, mangel på mat og drikkevann vil ikke lenger være et problem og sykehuset vil kunne ta seg av de som har blitt skadet. Med andre ord vil storkapasitetsbatteriene ha stor effekt på konsekvenser av stormen, spesielt de økonomiske. Det fantastiske med denne løsningen er at den vil kunne anvendes ikke bare for Trondheim, men for alle byer og tettsteder. Og den kan anvendes ikke bare for stormen Olav Tryggvason, men også andre stormer, eller til og med andre krisesituasjoner som terrorangrep. Løsningen bruker radikal, ny og innovativ teknologi som er utviklet av professorer og studenter ved noen av verdens ledende universiteter. Alt i alt vil ikke storkapasitetsbatteriene bare hjelpe Trondheims innbyggere å overleve fremtidens mange stormer, batteriene vil også la dem ta del i fremtidens energirevolusjon. 12
13 Referanser [1] Urban electric power, [2] Ambri. Storing electricity for our future [3] Ian Chapman. The end of peak oil? why this topic is still relevant despite recent denials. Science Direct, 64:93 101, [4] Ergonix. Battery energy storage system (bess), [5] Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU, Desember [6] Hafslund. Fakta om strømnettet i norge. [7] Store Norske Leksikon. Elektrisitet samfunnsmessig betydning. [8] Nexans. Submarine medium voltage cables, [9] Oak Ridge Institute of Science and Education. The psychology of a crisis. [10] Post og teletilsynet. Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet dagmar, Januar [11] Pearson Custom Publishing. TiØ4258 teknologiledelse, [12] Regelhjelp.no. Vannforsyning - oppsamling, distribusjon og rensing av vann. [13] Donald Sadoway. Liquid metal batteries: Past, present, and future. American Chemical Society, pages , [14] Statistisk sentralbyrå. Energibruk i husholdningene, [15] J.F. Whitacre. Large format aqueous electrolyte polyionic devices for low cost multihour stationary energy storage
Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy
Gruppen Gruppens største styrke anses å være det brede spekteret i kunnskap fra ulik fagbakgrunn, både fra Gløshaugen og Dragvoll. Vi har den kreative produktutvikleren, forsoveren, den kritisk-analytiske
Detaljertrenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel
Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerThe new electricity age
The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerPresentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket
Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket av Ola Johansson, Solcellespesialisten Campus Evenstad - ( med i bl.a. FME ZEN + integer) Juni 2018 Skisse installasjon Campus Evenstad Solceller -
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA
ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA Tilgang til 230 og 12 Volt strøm hvor som helst Lades automatisk fra solcelle eller aggregat LPS 230V 12V LITHIUM POWER SUPPLY 1500W 100Ah LPS ALL IN ONE + 12V 100Ah Lithium
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerNettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo
Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer
DetaljerFinnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?
Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken,
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerHydrogen som reduksjonsmiddel
Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
Detaljervelkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no
velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn
DetaljerPålitelighet i kraftforsyningen
NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger
DetaljerPå vei mot Utslippsfrie byggeplasser. on Søland Juridisk direktør Omsorgsbygg Oslo KF
På vei mot Utslippsfrie byggeplasser on Søland Juridisk direktør Omsorgsbygg Oslo KF Utslippsfrie byggeplasser Tema: Bakgrunn / behov Regelverket og innovasjonsmuligheter Det offentlige som bjellesau Samarbeid
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerAfumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!
Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre
DetaljerASKO er en del av NorgesGruppen
ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerHva skal jeg si noe om?
Hva skal jeg si noe om? Litt om NorgesGruppen og ASKO Våre ambisjoner og mål Energieffektivisering Fornybar energi vind / sol Fornybart drivstoff el / hydrogen Medarbeiderne må være med! Oppsummering NorgesGruppen
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerNasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen
Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerSnart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerSolenergi for landbruk
Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet. Med solceller
DetaljerJon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter
DetaljerElbiler tekniske løsninger og ladesystemer
Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerSnart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet
Snart Din nye får automatiske du automatisk strømmåler! - Enklere, Fordeler smartere for både deg sikrere samfunnet Hva er Hva er smart strøm? smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen
DetaljerEndring av ny energimelding
Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få
DetaljerNÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!
NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! 1 HVORFOR BYTTES EL-MÅLEREN? Vi bytter el-måleren for å gjøre det enklere og bedre for våre kunder. Etter pålagte myndighetskrav vil alle landets strømkunder få installert
DetaljerBRATTØRA Mikronett GRØNN UNIK MULIGHET. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR
BRATTØRA Mikronett GRØNN UNIK MULIGHET Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Bakgrunn Entra ønsker å utnytte overskuddskraft fra solcelleproduksjonen på sine bygg på Brattørkaia. Å utveksle energi mellom bygg,
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerSolenergi for landbruk
Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! SINTEF Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet.
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerMIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN
MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN MIDTFJORDSBATTERIET Utnyttelse av trykk til å lagre fornybar energi under vann, som sørger for et jevnt tilskudd i et system basert på ustabile
DetaljerBehov for (elektrisk) energilagring
Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerSTATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS
Storskala hydrogenløsninger fra fornybar kraft STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS 1 Klimastreiker over hele verden Tre klimaløsninger Globale klimagassutslipp Klimaløsninger
DetaljerEnergiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål
Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål Fremtidens bærekraftige energiløsninger er avhengige av at bygg og teknologier kommuniserer med hverandre. Hvordan kan internett, elbiler, energilager
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
DetaljerTilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.
Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerLangsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014
Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904
DetaljerSI Energi og Miljø
SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerSnart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha
DetaljerOverordnet strømforsyning til Fornebu
Overordnet strømforsyning til Fornebu Fokus på regionalnettet Status på dagens strømforsyning på Fornebu Hvordan HN har tenkt å løse utfordringene Strømbehovet kan øke fra 62 MW til 110 MW Strømnettet
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerHMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere
Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider
DetaljerHYDROGEN SOM ENERGIBÆRER
SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt
DetaljerSAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ
SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ Monica Havskjold Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning Fjernvarmen
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerNeste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett
Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerLys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken
Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerBRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT
BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT Av Tonje Kroglund Rian, masterstudent NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS og Trond Toftevaag, NTNU Sammendrag Store deler av det norske
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerKjøkkenbelysning KJØPEHJELP
KJØPEHJELP Kjøkkenbelysning Det er tryggere, lettere og morsommere å jobbe og lage mat på kjøkkenet når du har godt og jevnt lys på benkeplaten. Skapbelysning på toppen av veggskapene lyser dem opp og
DetaljerEkom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett
Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerEnergi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT
Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske
DetaljerNå kommer vi og bytter din el-måler!
Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for
DetaljerEVAKUERINGSSYTEM. Olav Tryggvason. Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad TEAM: EP!C UNICORNS [09.10.2014]
EVAKUERINGSSYTEM Olav Tryggvason [09.10.2014] Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad 0 [Dato] INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORSIDE... 0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 3 INGRESS... 2 4 TEAMINTRODUKSJON...
DetaljerEnergiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE
Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen
DetaljerSnart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha fått ny
DetaljerEidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016
Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling
DetaljerFra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?
Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?
DetaljerJan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014
Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerEt rendyrket energikonsern
Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur
DetaljerKjøkkenbelysning KJØPEHJELP
KJØPEHJELP Kjøkkenbelysning Det er tryggere, lettere og morsommere å jobbe og lage mat på kjøkkenet når du har godt og jevnt lys på benkeplaten. Skapbelysning på toppen av veggskapene lyser dem opp og
Detaljer