Slik påvirker klimaendringer jobbene våre. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ aktuelt. Reportasje. student / 5 / 20 / 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik påvirker klimaendringer jobbene våre. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ 2014. aktuelt. Reportasje. student / 5 / 20 / 24"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ 2014 aktuelt Lønn som motivasjon Reportasje Siste frist for forhandling student Oppskrift på en god CV / 5 / 20 / 24 Tema: Slik påvirker klimaendringer jobbene våre

2 / Nr INnHOLD 6 3 leder 4 aktuelt 6 tema: Klimaet endrer seg og vi må tilpasse oss. Hva betyr dette i praksis? 18 meninger forsidefoto: christine kristoffersen foto: colourbox.com 24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax post@naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri stig@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se 19 DUELLEn Er elbiler mer miljøvennlige? 20 reportasje Brudd i forhandlingene! Vi følger spesialrådgiver Roger Matberg på jobb siste forhandlingsdag i tariffoppg jøret. 22 Juristen «Kan bedriften endre på arbeidsstedet mitt?» «Har jeg rett til å få kjøregodtg jørelse?» 24 student Slik lager du en god cv. Flere vil studere naturvitenskap. 26 ny i jobben 27 på arbeidsplassen Generalsekretæren: «Unngå å bli utbrent». 28 medlemssider 32 mitt bilde REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edith Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Trykk: Flisa trykkeri as tlf produksjon@flisatrykkeri.no 2 naturviteren

3 leder / Bruk oss! hva er naturviternes største utfordring? Det er å få medlemmene til å bruke fagforeningen sin! I spørsmål om tariff, pensjon, konflikter, omorganiseringer eller samfunnsspørsmål; Naturviterne stiller med nøkkelkompetanse ingen andre har maken til. Vi kan medlemmenes bransjer, vi kan forhandlinger, vi kan samfunnspolitikk. Vi har en nøkkelposisjon som part i arbeidslivet. Vi er en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, myndigheter og fagforeninger. Ingen advokater kan gi deg tilsvarende støtte og påvirkningsmulighet i din situasjon. Naturviterne har en tydelig kommunikasjon utad. Vi har et arbeidslivsperspektiv innen tariff- og samfunnspolitikk. Det er gjennom vår rolle som fagforening at vi har en plass i offentlig debatt. Det gir oss troverdighet når vi formidler standpunkter basert på arbeidslivet og våre fag. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for utforming av samfunnet vårt. Arbeidet utgjør en tredjedel av livet i yrkesaktiv alder, halvparten hvis vi ikke regner med tiden vi sover. At vi som arbeidstakerorganisasjon har en mening om våre fag og våre bransjer er derfor relevant. Vi blir lyttet til i større grad en før. Jordvernsaken viser hvor sterkt gjennomslag vi kan ha hvis vi baserer vår synspunkter på saklig og god argumentasjon. Vi har flere andre saksområder der vi har en høyst relevant stemme; Matproduksjon på land og i havet, klima og klimatilpasning, naturmangfold, forvaltning av naturressurser og arealpolitikk. Alle disse er grunnleggende tema for et moderne samfunn. Våre medlemmer sitter på nøkkelkompetanse om dette, og Naturviterne er eneste fagforening med bærekraft som hjertesak! Tariffpolitikken har stått fast siden vi gikk inn i Akademikerne: Lønn skal baseres på utdanning, ansvar, innsats og resultater. Vi jobber for en lokal lønnsfordeling. Det er også normalen i norsk arbeidsliv. I privat og kommunal sektor er lokale forhandlinger regelen. I kommunal sektor ble dette innført i Våre kommunale medlemmer har hatt en sterkere lønnsvekst enn de i statlig sektor etter dette. Nå ønsker vi en omlegging av statens lønnspolitikk. Vi krever at de sentrale forhandlingene bare skal sette en ramme for lønnsveksten og at denne rammen så skal fordeles med lokale kollektive forhandlinger. Det gjør det mulig å tilgodese den enkelte virksomhets behov og den enkelte ansatte. Vi mener at lønn er et så viktig personalpolitisk virkemiddel at din nærmeste sjef bør kunne påvirke den. Det er han eller hun som ser din innsats og som bør la lønn inngå som en naturlig del av sin ledelse av deg. Denne muligheten går statlige ledere og mellomledere i dag glipp av. En endring vil bidra til en bedre styrt og enklere offentlig sektor. Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no naturviteren 3 Foto: Kimm Saatvedt

4 / aktuelt ved torbjørn hundere Medlemsfordeler Billig strøm til medlemmer Naturviterne har inngått en avtale med Fjordkraft som skal gi medlemmene billigere strøm. Velger du strømavtalen «Topp 5 Garanti», sparer du kr. 300,- på din første regning. Avtalen garanterer at dette skal være en av de fem billigste strømavtalene av typen standard variabel, målt mot en referanseliste over et utvalg av Norges største strømleverandører. Du kan lese mer om avtalen på Naturviternes nettside. DISKUSJON: Alf Støle sier saken har skapt diskusjon og stor uenighet. Landskapsarkitektene sa nei til Norske Arkitekter Forslaget om fusjon med Norske Arkitekter fikk ikke flertall på årsmøtet til Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Alf Støle, tillitsvalgt landskapsarkitekt i Naturviterne, er fornøyd med resultatet. Saken har skapt diskusjon og stor uenighet. Arkitektenes fagforbund (AFAG) vil være en del av den nye organisasjonen og ved en fusjon vil medlemmene i NLA da automatisk bli innlemmet i AFAG. Dette strider mot prinsippet om organisasjonsfrihet, sier Støle. Det betyr at vi mister muligheten til fritt fagforeningsvalg og å være med i den fagforeningen som passer vår egen arbeidssituasjon best. SLUTTER: Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt i Naturviterne blir pensjonist. Hans Jørgen blir pensjonist og slår opp med NSB Det er egentlig ikke Naturviterne jeg «slår opp» med, men med NSB, sier Hans Jørgen Sommerfelt når han nå blir pensjonist. Barnebarna skal få i sin del av de 3,5 timer pr. dag i arbeidsreise mellom Fredrikstad og Oslo jeg nå vil spare inn. Ellers er det nok å henge fingrene i når man bor i et Naturviterne tilfreds med jordvernstrategi Stortingets næringskomité avga i mars sin innstilling om et forslag fra Venstre om styrking av jordvernet. Komiteen samlet seg enstemmig om Aps forslag om å be om en strategi for jordvern og ikke en plan. I Naturviterne er vi veldig tilfreds med den plassen jordvern har fått på den politiske agendaen, sier leder Finn Roar Bruun. Matjord er en viktig samfunnsressurs. Stortinget må ta ansvar for jordvern og å bevare nasjonens evne til å produsere mat i de enkelte kommuner. Vi forventer også at det legges vekt på kunnskap og kompetanse som en del av de positive insitamenter som skal være med å stimulere kommunene til å prioritere jordvern, sier Bruun. 100 år gammelt hus som er regulert til bevaring. For en seiler er det dessuten alltid fristende å kunne kaste loss og dra rett ut i verdens fineste skjærgård. Så jeg tror jeg skal få tiden til å gå. Som utdannet forstkandidat har Hans Jørgen fått med seg mye. Lengst tid er det blitt i offentlig forvaltning, særlig som herredsskogmester/skogbrukssjef (Skjeberg, Tune og Varteig i Østfold) og fylkesskogmester (Østfold). Han har vært innom Akershus fylkeskommune, vært MIKer i Kråkerøy kommune, jobbet i Miljøverndepartementet med Gro som statsråd, Landbruksdepartementet, vært lektor på Troms landbruksskole og Statens skogskole på Brandbu. De siste 10 yrkesårene ble som seniorrådgiver i Naturviterne. Her i Naturviterne syns jeg at jeg har fått brukt veldig mye av det jeg har lært og erfart tidligere i yrkeslivet. En fylkesskogmester må selvfølgelig kunne mye om trær, men veien går også i den jobben via folk. Og folk har jeg fått jobbet mye med her. Jeg hadde ikke blitt så lenge (og tålt den daglige pendlinga) hvis det ikke hadde vært så inspirerende og givende, sier Hans Jørgen. Jeg har trivdes med medlemmene, og jeg har trivdes i sekretariatet. Jeg kommer til å savne alle! 4 naturviteren

5 aktuelt / MOTIVASJON: Lønn som motivasjonsfaktor ble diskutert på Naturviterne sin årlige tariffkonferanse i mars. I panelet deltok (fra venstre) Kjell Arne Brekke, professor ved UiO, Anders Dysvik, professor ved BI, Even Bolstad, daglig leder i HR Norge og Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. (Foto: Torbjørn Hundere) lønn som motivasjon Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte Anders Dysvik, professor ved BI. Han var en av fire som deltok i paneldiskusjonen om lønn under Naturviternes tariffkonferanse i vår. I det daglige tenker vi kanskje ikke på lønn som en motivasjonsfaktor, men vi vet at om lønna ikke ligger på et godt nok nivå så kan det få store konsekvenser. For du kommer til et punkt der misnøyen setter inn. Og da er det vanskelig å g jøre noe, sa Naturviternes leder Finn Roar Bruun i sin innledning. Den indre og den ytre motivasjon Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte professor ved BI, Anders Dysvik. Ytre motivasjon er når du er mer opptatt av resultatet enn av selve aktiviteten. Du tenker ikke på aktiviteten når du jobber med den, men på hva du får ut av å g jøre jobben. Når du vasker badet glemmer du neppe tid og sted, men i det du er ferdig, kan du kose deg med god samvittighet, sa Dysvik. En stor internasjonal undersøkelse viser at om du ønsker innsats i enkle oppgaver så fungerer ytre motivasjon bedre enn indre motivasjon. Arbeidsoppgavene er enkle å måle, og det er lett å se hva den enkelte har bidratt med. Den indre motivasjonen spiller en rolle der arbeidets iboende glede, mening, interesse og engasjement er sterke drivere for arbeidskvalitet. Du opplever å være involvert i beslutninger som angår deg selv. Du har en følelse av mestring. Du har gode sosiale relasjoner til kolleger og leder. Jo mer ytre variabel prestasjonsbasert belønning medarbeideren mottar, jo høyere ytre motivasjon rapporteres det. Plutselig er penger noe man blir opptatt av. Fastlønn viser seg positivt for indre motivasjon. Du vet hva beløpet er og det er et uttrykk på hva man har levert over tid. Dysvik forklarte at jo mer folk blir satt i lønnsmodus, at de snakker om lønn og tenker på lønn, så skaper det en avhengighet. Lønn er viktig for å rekruttere Lønn handler lite om motivasjon. Derimot er lønn viktig for å rekruttere og beholde medarbeidere, sa Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. For når det g jelder å motivere så er det andre ting som betyr mye. Bolstad hevdet at statistikk er noe av det farligste vi driver med når det g jelder lønn, fordi det kan være en skikkelig trigger for demotivasjon. Noen må tjene under snittet, hvis ikke så har snittet en iboende tendens til å stige, sa Bolstad. naturviteren 5

6 / Nr foto: colourbox.com 6 naturviteren

7 tema / Klimaet endrer seg Vi må tilpasse oss FNs klimapanel (IPCC) forteller i sin femte hovedrapport at klimaendringene er i gang. Vi må tilpasse oss nye værtyper. Hva betyr dette i praksis? naturviteren 7

8 / reportasje FN advarer mot klimaendringer Klimaendringer kan føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser, ifølge FNs klimapanel. tekst christine kristoffersen En ny omfattende rapport om konsekvensene av klimaendringene er lagt frem av FNs klimapanel (IPCC). Del 2 av klimapanelets femte hoveddrapport er basert på de samme prognosene som tidligere om en temperaturøkning på mellom 0,3 og 4,8 grader og en havnivåstigning på mellom 26 og 82 centimeter. Endringene i klimaet er allerede i gang, og de blir sterkere for hver grad varmere som klimaet blir. Det kan føre til store problemer for jordbruket og matproduksjonen i mange land. Tiltak for å tilpasse seg de nye værforholdene vil bli avg jørende ting man kan g jøre for å forebygge skader og ulykker og for å beskytte matproduksjonen. Ny forskning har gitt oss et mer nyansert bilde av klimaendringene, likevel er det mye vi fortsatt ikke vet om hvordan klimaendringene vil arte seg. Ingen kan forutsi nøyaktig hvor kraftig den globale oppvarmingen blir, og ingen kan forutsi det som vil skje. Men håndtering av risiko og usikkerhet er vektlagt i den nye rapporten fra IPCC, som peker på flere områder hvor risikoen kan bli høy. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen. Det krever utslippskutt i alle sektorer. Klimaendringene vi har sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. For eksempel har endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is påvirket både vannkvalitet og vanntilgang i mange regioner. Permafrosten varmes og tines på høyere breddegrader og høyder. Både på land og i vann har mange dyr og planter flyttet på seg eller endret atferdsmønster. Endringer i klima g jør at det finstilte og komplekse samspillet mellom artene påvirkes. Dette kan ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Avlinger er blitt redusert på globalt nivå. Klimaendringene rammer ulikt avhengig av hvor robust natur og mennesker er i utgangspunktet. Spesielt for fattige mennesker vil klimarelaterte hendelser kunne ha negativ påvirkning på levebrødet. Delrapport 2 fra klimapanelets femte hovedrapport beskriver nøkkelrisikoer som omfatter død, sykdom og annen skade, mangel på mat, tap av levebrød eller infrastruktur og tap av økosystemer på land og i hav. Jo større temperaturøkning, jo større risiko. Grønn fremtid Planlegg riktig! Utslippene fra energiproduksjon er størst. For å endre dette må vi tenke nytt. De som skal investere i infrastruktur og produkter med lang levetid, må sikre seg at disse er «grønne». Låser man seg til høye fremtidige utslipp vil det bli dyrt å bygge om og endre til teknologier og løsninger med lavere utslipp. To grader Verdens ledere er tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene. Matsikkerheten kan bli truet i mange områder hvis temperaturen blir mer enn to grader høyere enn i dag. Blir den mer enn fire grader varmere kan det bli katastrofalt. må legge om: Skog og jordbruk I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslippene kan reduseres. De mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, restaurering av dyrket myr, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og mindre matsvinn og forbruk av kjøtt. 8 naturviteren

9 TEma / SIKRING: I Norge fører økt nedbør til økt skredfare. Rasfarlige områder nær veier, by og bygd må sikres godt. Vann som fryser til is sprenger løs biter fra fjellet. (Foto: Øyvind Ødegård) Rapportens hovedfunn: Økte skadevirkninger fra mer nedbør og flom. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utg jøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. Skjerpet konkurranse om fisken. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utg jøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. Naturmangfold kan gå tapt på land og i ferskvann. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Mangel på mat og vann. Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Helsen påvirkes. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter Økonomiske konsekvenser og økte forskjeller. Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Flere på flukt og økt fare for konflikter. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. (Kilder: Miljødirektoratet, VG og nrk.no) naturviteren 9

10 / Nr ØDELAGT: Slik så vegen til Otterdalen i Hornindal kommune ut etter stormen «Dagmar», romjulshelgen (Foto: Heidi Ravnestad, Statens vegvesen) Jobber aktivt med klimatilpasning Vann kan g jøre mye skade. Det vet de i Statens vegvesen. Plutselige flommer og kraftige flommer er blant de største utfordringene. Derfor har Statens vegvesen innført klimatilpasning i alle sine nye prosjekter. K lima har alltid vært direkte eller indirekte med i planlegging av vegene våre, sier sjefingeniør Gordana Petkovic i Statens vegvesen, Seksjon for Geoteknikk og skred. Men tidligere var ikke kravene gode nok for Sjefingeniør Gordana Petkovic å ivareta dagens eller fremtidens klima. På noen punkter var de lite konkrete, på noen var de for slakke. Endringene som er g jort i kravene våre de siste årene tilsvarer bedre de utfordringene klimaendringene kommer med, sier Petkovic. Fra 2007 til 2013 ledet hun forsknings- og utviklingsprosjektet «Klima og transport» i Statens vegvesen. Prosjektet hadde som mål å utrede effekten av klimaendringer på planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet, og å foreslå tilpasningstiltak. For det meste vil det dreie seg om å håndtere vann det vil si å føre vannet bort fra veien. «Vann» kan være den langsomt oppbyggende storflommen eller det kan være en plutselig kjempeoversvømmelse lokalt. Eller det kan være et tynt lag av vann på veien som truer trafikksikkerheten, forteller Petkovic. I tillegg vil tilpasningstiltakene dreie seg om å opprettholde og forsterke fokuset på skredsikring. Det er stor oppmerksomhet på skredsikring allerede, og den må utvides. Klimaet kan både forhøye risikoen og endre den for eksempel føre til hyppigere jordskred etter kraftig regn, sier Petkovic. Prosjektet som Petkovic ledet hadde to hovedmål: Det første målet var å g jennomgå regelverket og endre det der det var nødvendig av hensynet til klimaendringer. Det andre hovedmålet var å påpeke behovet for å endre 10 naturviteren

11 TEma / NYE LØP: Gudbrandsdalen, ved Rosten, flommen juni E6 ved avkjøringen til Høvringen. En sideelv til Lågen flommer over vegen og finner nye løp. (Foto: Niklas Eriksson, Statens vegvesen) en del rutiner, det vil si å g jøre «alle» som har med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet oppmerksomme på viktigheten av å g jøre justeringer i sine vanlige arbeidsoppgaver. Justeringene gikk på å tenke fremtidig klima, ikke historikk slik som før. Det vil si å skape rutiner for alltid å oppsøke nye data og ny statistikk og skaffe bedre informasjon om påkjenningene konkstruksjonene de er med å lage vil bli utsatt for resten av sin levetid. Det første hovedmålet vårt er g jennomført. Men man kan jo aldri si seg helt ferdig. Vi har i alle fall g jennomgått g jeldende regelverk og g jort de viktigste endringene slik at hensynet til klimaendringer er ivaretatt. Et eksempel på det er at det nå stilles formelle krav til å inkludere klimahensyn ved planlegging av veiens linje blant annet hensynet til forventet flomnivå. Det stilles også krav til å lage en plan for vannhåndtering på utbyggingsprosjekter. Man har også lagt inn større sikkerhetsmargin ved beregning av nødvendig kapasitet for drenering, forteller Petkovic. Når det gjelder mål to, endring av arbeidsrutiner, er det en evig prosess. Det g jelder å sette «klimabriller» på seg når man utfører sine vanlige oppgaver. Man kan aldri få for mye informasjon på dette området, og man får dessverre ofte nok påminnelser på hvor viktig det er å tenke på robusthet, sier Petkovic. Konklusjonene i sluttrapporten som kom ut i fjor oppsummerer tre viktige lærdommer: Hensynet til klimaendring må tas inn så tidlig som mulig i prosjektet, allerede på planleggingsstadiet. Hensynet til klimaendringer skal integreres i alle arbeidsprosesser. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er en betingelse for klimatilpasning. Det har vært med på å motivere for et samarbeidsprosjekt som pågår nå. Prosjektet heter «Naturfare infrastruktur, flom og skred (NIFS)». For mer info om temaet se: naturviteren 11

12 / Nr Merker klimaendringene «Regionkontorene til NVE får mer og mer å gjøre med forebygging og opprydding etter flommer og skred. Det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene er begrenset.» Jeg jobber primært med vannforvaltning. NVE, som er min arbeidsplass, har en stor rolle i arbeidet med klimatilpasning. Så jeg merker klimaendringene godt. Vannkraft er jo en av de største påvirkerne i vannets tilstand, sier Inger Staubo. Hun er seniorrådgiver i Skred- og vassdragsavdelingen i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er den avdelingen som styrer NVEs regionkontorer. Min jobb er å koordinere NVEs arbeid med oppfølgingen av vannforskriften (EUs vanndirektiv), og å være kontaktperson for NVE mot de andre direktoratene som arbeider mot dette. Jeg deltar også i arbeidsgrupper i EU knyttet til vanndirektivoppfølgingen. Hvilke klimaendringer har du personlig observert i jobben din? Jeg observerer at regionkontorene får mer og mer å g jøre med forebygging av og opprydding etter flommer og skred. Disse tiltakene skal g jennomføres på en miljøvennlig måte, og det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene og kompetansen om miljøtiltak i vassdragene er begrenset. Presset på utbygging av ny miljøvennlig vannkraft og vindkraft er også stort. Våre saksbehandlere på konsesjonsavdelingen blir målt på mengden energi de gir tillatelser til. Her er det ofte verdikonflikter mellom EUs vanndirektiv og EUs fornybardirektiv. Men saksbehandlerne våre har mye kunnskap om andre miljøutfordringer, og ivaretar disse og kravene i vannforskriften godt i utredningene før tillatelser gis eller avslås. Stadig flere situasjoner med styrtflommer etter sterkt regnfall er også en utfordring. Jeg ser med spenning fram til hva det nyoppnevnte utvalget som skal utrede konsekvensene av mer Hva vil skje? Når FNs klimapanel presenterer sine klimafremskrivninger tar de utgangspunkt i flere samfunnsscenarioer. Hvordan samfunnet ser ut legger viktige føringer for hvor og hvordan vi er såbare. Samfunnsutviklingen lokalt og globalt vil også legge viktige føringer for hvor store utslippene av klimagasser vil bli i tiden som kommer. Klimavennlig lokalpolitikk Fortetting av bebyggelse langs kollektivtilbud er i dag uttalt politikk. Slik ønsker myndighetene å kutte utslipp av klimagasser ved å g jøre det lettere for brukerne å velge kollektivtransport. Samtidig kan fortetting av bebyggelse føre til flere tette flater der avrenning av overflatevannn ved ekstremnedbør tar nye veier og skader omkringliggende bebyggelse eller infrastruktur. Forebygging og tiltak for å håndtere store vannmengder må derfor integreres i den løpende planleggingen når områder bygges ut. I oppføring av nye bygg bør kommunen påse at det tas hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning. (Kilde: Klimatilpasning.no) 12 naturviteren

13 TEma / SOLID: Legg merke til hvordan de har bygd ting rundt elva her i Sandvika. Både trappa jeg sitter i og benkene på høyden tåler å komme under vann hvis det blir flom. Det er god klimatilpasning, sier Inger Staubo. (Foto: Christine Kristoffersen) overvann i byene kommer fram til. Jeg er også nyvalgt leder av Norsk vannforening, og vi har nettopp feiret vårt 50-årsjubileum med et seminar om «Det blå gullet Vann i by en utfordrende verdi». Norsk vannforening tar opp dagsaktuelle saker i sine fagtreff og seminarer, og i tidsskriftet VANN. Ulike utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasninger er ofte tema, forteller Staubo. NVE skriver i sin årsmelding for 2013 at klimaendringene er her. De dokumenterer og forsker på klimaendringene, blant annet g jennom sitt arbeid innen hydrologi, kryosfære og bremålinger. De har overvåket utviklingen over lang tid, og i 2013 trakk 26 av 33 isbreer i Norge seg tilbake. For å forebygge skade på liv, helse og NVE JOBBER MED KLIMAFOREBYGGING verdier arbeider NVE med å oppdatere faresonekart og flomsonekart slik at det tas høyde for et fremtidig klima. Kartene er et viktig grunnlag for kommunenes arealplanarbeid og bidrar til at ny utbygging skjer i trygge områder. Sikring av eksisterende bebyggelse og kritisk infrastruktur er også sentralt i NVEs arbeid med klimatilpasning. Om mitt arbeid spesielt: Vi har gitt innspill om klimaendringer til vannforvaltningsplanene som nå utarbeides i 11 vannregioner. Dette er noe vi kommer til å følge opp. Nevn tre ting som du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? Kildesortere søppel. Begrense bilbruken. Redusere forbruket. Selv så kildesorterer jeg. I Hurum der jeg bor er det lagt godt til rette for dette, så det er enkelt. Men jeg kjører for mye bil, for jeg bor ganske usentralt. Ellers prøver jeg å redusere det personlige forbruket mitt. Jeg har blant annet pålagt meg selv kjøpestopp i Det går sånn tålelig bra. Jeg har i alle fall merket at det er mer ig jen på lønningskontoen enn det var tidligere! naturviteren 13

14 / Nr SYKDOMMER: Det er grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, og som vi har vært forskånet for, vil bli problematiske her hos oss. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Jon Arne Dieseth ved Graminor. (Foto: Hans Jakob Lund) Varsling av jordskredfare Intens eller langvarig regn, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting, forårsaker hvert år flom- og skredskader for millionbeløp i Norge. Jord-, sørpe- og flomskred kan skape store problemer for fremkommelighet og beredskap på veg og bane, og truer tidvis også en betydelig del av Norges bosetning. Klimaendringer med mer intense ned- børepisoder forventes å skape enda større problemer. Jordskredvarsling er en del av en politisk satsing for å bedre nasjonalt forebyggende tiltak mot flom og skred. Ønsket effekt av tjenesten er å redde liv og redusere skredproblemene for veg, jernbane og bosetning. For å følge med på varsling: Større pollenplager Økt temperatur og lengre vekstsesong vil påvirke lengden på pollensesongen, og trolig forverre pollenplagene til en rekke allergikere. Det anslås at vekstsesongen vil bli 2-4 uker lengre i store deler av Norge innen år Mye tyder på at utviklingen mot en lengre pollensesong allerede har startet. (Kilde: klimatilpasning.no) 14 naturviteren

15 TEMA / Klimaproblemer ved dyrking av hvete «Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset, noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling.» Jon Arne Dieseth er ansatt i det norske planteforedlingsselskapet Graminor og jobber med foredling av nye hvetesorter. I sommerhalvåret arbeider jeg for det meste ute i forsøksfeltene. Jeg tror alle som arbeider med plantedyrking på friland legger godt merke til været og vekstforholdene. Vi ser hvordan vintrene blir kortere, hvordan våren kommer tidligere enn før, og hvordan veksten hos enkelte planter kan fortsette til langt ut i november. Selv om veksttiden teoretisk sett er blitt lengre ut fra vår- og høsttemperaturene, har det imidlertid ikke vært mulig å utnytte dette til å ta større kornavlinger. Tendensen har vært mye fuktig vær både vår og høst. Våronna har derfor ikke kommet i gang tidligere enn før. Og på grunn av mye regn om høsten har det har vært vanskelig å få høstet korn som er blitt sent modent, forteller Dieseth. Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset (aksfusariose), noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling. Soppen kan også danne soppgifter (mycotoxiner) som i visse tilfeller kan g jøre at kornet ikke kan brukes til mat. Kombinasjonen av redusert jordarbeiding, slik det blir anbefalt av hensyn til miljøet, og fuktige og milde vårmåneder foto: colourbox.com ser ut til å føre til stor smitteproduksjon hos soppen. Hvis det også er fuktig vær ved aksskyting, da kornet blomstrer og er mottakelig for smitte, blir sykdomsproblemene ofte store. Å få frem nye hvetesorter som er sterkere mot aksfusarios har derfor første prioritet i foredlingsarbeidet her i landet, sier Dieseth. Fuktig vær kombinert med relativt høye temperaturer om høsten, slik det er spådd at det vil bli vanligere i fremtiden, gir også større problemer med å produsere brødhvete av en slik kvalitet norske møllere og bakere vil ha. Tradisjonelt har norsk hvete vært beskyttet mot aksgroing av nedarvet spiretreghet. Dette har vært et foredlingsmål i norsk hveteforedling så lenge det har vært drevet slikt arbeid her i landet. Men denne spiretregheten blir bare initiert i kjølig vær. Enkelte høster i det siste har det vært heller lummert, og ingen spiretreghet er blitt initiert. Kornet har derfor begynt å gro i akset, enzymer har brutt ned stivelsen, og store deler av den norske hveteavlingen har ikke vært brukbar til brødbaking. I foredlingsarbeidet er vi derfor på jakt etter nye mekanismer for spiretreghet som vi kan forvente virker også når temperaturen om høsten er relativt høy, forteller Dieseth. Kornforedling er langsiktig arbeid. Fra man g jør en krysning til den nye sorten kommer på markedet tar det g jerne 15 år. Vi må derfor allerede nå tenke på de problemene korndyrkerne vil møte om år. Jeg har nevnt problemene med aksfusariose og aksgroing i hvete. Dette er problemer som ikke vil forsvinne og som vi må forsøke å løse. I tillegg er det grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, men som vi stort sett har vært forskånet fra, vil bli problematiske også her hos oss. Når det g jelder hvete er det først og fremst rustsoppene det er grunn til å frykte. Vi skal ikke lenger enn til Skåne og Danmark før gulrust er et alvorlig problem. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Dieseth. Han er likevel positivt innstilt til fremtiden. Det skjer mye på forskningsfronten når det g jelder bioteknologi og bioteknologiske metoder i planteforedlingen. Vi forsker på å tilpasse oss det nye klimaet! naturviteren 15

16 / Nr Vi trenger infrastruktur som tåler mye vann! Før var det sjelden vi hadde uvær som hadde navn. Dette ekstremværet har gitt oss mye nedbør på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelegge infrastruktur, sier Tomm Kristiansen, produksjonsplanlegger i Viken Skog. Sammen med ekstreme nedbørsmengder har vi også fått mye kraftig vind som kan velte overende veldig mange trær på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelgge infrastruktur. Særlig veier risikerer å bli helt borte, forteller Tomm Kristiansen. Som produksjonsplanlegger i Viken Skog jobber han i en tradisjonell skogbrukslederstilling og ser resultatet av klimaendringene i Norge på nært hold. Mye av skogsterrenget er dårlig egnet for kjøring med tunge skogsmaskiner. Vi prøver å ta en del skogsdrifter i de tradisjonelle vintermånedene for å unngå sporskader. Men det er ikke lenger uvanlig med mildt vær og regn i desember, og når våren kommer midt i februar, slik den g jorde i år, da blir vintersesongen VELDIG kort, sier Kristiansen. DYRT: Bildet over viser stedet der en skogsbilvei en gang var. Det kostet cirka kroner å få reparert veien, forteller Tomm Kristiansen (til venstre). opptak av CO2. FNs klimarapport gir på mange måter et litt skremmende bilde av hvordan vår nære fremtid blir. Den viser at vi må utvikle oss både med teknologi og planverk for å redusere ulemper menneskelig aktivitet skaper. Han oppsummerer klimaendringene han har sett på arbeidsplassen sin slik: Mer vindfall Mer sporskader på grunn av økt nedbør Korte vintre Vi må kontinuerlig tilpasse oss det konkrete været ved g jennomføring av drifter. Mange driftsområder som ble regnet som vinterdriftsområder, må nås ved at det bygges mer vei, både driftsveier og bilveier. Vi anbefaler ved opprusting og nyanlegg av veier at stikkrennedimensjonen økes. Dette gir ig jen økte kostnader ved å g jennomføre skogsdrifter og det gir større belastning på miljøet, sier Kristiansen. Hans råd til skogeiere fremover er å investere i infrastruktur som tåler mye vann, og å få skog i vekst for å sikre Nevn tiltak du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? Jeg tror vi må ta inn over oss den kunnskap som omhandler bærekraftig utvikling, og at alle ser sin rolle i den store sammenhengen. Vi må slutte å kjøpe ting som er av dårlig kvalitet. Jeg har ikke sansen for bruk og kast-prinsippet. Vi bør også velge ting som er bærekraftig lagd, sier Tomm Kristiansen. Og ta i bruk ny miljøvennlig teknologi og materialer! GRØNNE TAK GIR FLOMDEMPING Fortetting av byer og utbygging av tettsteder øker andelen av tette flater i nedbørfeltene. Vannet får liten mulighet til å renne vekk i jord og vegetasjon. Bruk av vegetasjon på takene vil kunne erstatte noe av dette, og dempe avrenning fra tak etter styrtregn. Grønne tak er en eldgammel teknologi i Norge. Grønne tak kan i prinsippet anlegges på alle takvinkler, men blir dyrere når takvinkelen overstiger 30 grader. Jo flatere tak, desto lettere skjøtsel. De letteste versjonene veier ikke mer enn takstein. Når taket skal fornyes kan man velge grønt tak og samtidig være med og bidra til økt klimatilpasning. (Kilde: Bioforsk) Forsker på klima Drøyt 170 millioner kroner til forskning på klimaomstilling er nå fordelt den største tildelingen av midler til klimaforskning fra Forskningsrådet noensinne. Forskningen skal g jøres i løpet av de neste fire årene, og skal blant annet fokusere på hvilke tiltak vi må g jøre for å tilpasse oss klimaendringer. (Kilde: forskningsrådet.no) 16 naturviteren

17 TEma / I fjor hadde vi en varm sommer i nord Anne Fløgstad Smeland er miljørådgiver i Tana kommune. Hun ser flere indikasjoner på klimaendringer i nord. Klimatiltak er en sentral del av kommunens miljøvernarbeid. Gjennom kommunens klimaplan arbeider vi for at den kommunale organisasjonen og lokalsamfunnet forøvrig skal sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser, sier Anne Fløgstad Smeland. Hun jobber som miljørådgiver i Tana kommune. Klimaendringene er av en kompleks karakter slik at de må dokumenteres g jennom vitenskapelig arbeid snarere enn tilfeldige observasjoner. Observasjoner er ikke nok for å mobilisere til mottiltak. Når det er sagt, så ser jeg jo en del indikasjoner på klimaendringer her hvor jeg bor. I fjor hadde vi en unormalt varm sommer i nord. Videre så har det vært svært mye skogsdød her i Øst-Finnmark de senere år på grunn av store bjørkemålerangrep noe forskere knytter til varmere klima. Videre får reindrifta store problemer ved ustabile vintre med milde perioder. Slike år har det sikkert alltid vært, men det er fare for at dette kan bli oftere enn før. I år har vært et slikt år her i Tana, hvor reineiere har måttet fore dyra g jennom vinteren på grunn av et islag på beitene. Videre tror jeg at klimaendringer vil kunne få konsekvenser for tidspunktene på sommeren når de ulike laksebestandene går opp i Tanaelva, sier Smeland. MILDE VINTRE: Reindrifta får store problemer ved milde vintre. Da legger det seg et islag på beitene, sier Smeland. Hvilke klimatilpasninger har dere g jort i jobben din? Tana kommune vurderer virkninger av klimaendringer generelt i sin planlegging, men vi har hatt lite fokus på tilpasninger til klimaendringer g jennom det øvrige miljøvernarbeidet. Her er det utslippsreduksjon g jennom blant annet energi og transporttiltak som har hatt og har hovedfokus. Hva blir viktig i jobben din fremover med hensyn til klimatilpasning? Viktige tiltak framover vil være å styrke enøk-arbeidet, samt miljøsertifisering. I løpet av 2015 skal hele den kommunale organisasjonen sertifiseres som Miljøfyrtårn. Hva syns du om FNs klimarapport som nylig ble lagt frem? Det er på mange måter skremmende lesning. Det er nesten slik at man ikke klarer å ta det innover seg, selv om man tror på rapportene. Det må imidlertid ikke føre til maktesløshet. Jeg tror at vi alle kan bidra til en bedre verden. Klimaendringene er, sammen med den urettferdige fordelingen i verden, vår tids store utfordring. Utfordringen er ikke minst av etisk karakter. Vi må ta det på alvor, som enkeltpersoner og som samfunn. Ikke minst må vi huske at det dessverre er verdens fattige som vil lide mest. Derfor må vi ikke gi opp troen på at et annet samfunn er mulig. Tre ting alle kan g jøre for å bedre miljøet er: 1) redusere kjøttforbruket, 2) gå, sykle og reise kollektivt og 3) kjøpe færre og mer holdbare produkter. Samlet sett handler det for meg om å leve enklere, både når det g jelder penger og tid, sier Anne Fløgstad Smeland. Jeg jobber aktivt med problemstillingen, men det er ikke alltid så enkelt. KLIMATILPASNING I KOMMUNER Klimaforskning har vist at store og ressurssterke kommuner har kapasitet og kunnskap til å analysere egen klimasårbarhet og til å utvikle tilpasningsstrategier. Enkelte av disse foregangskommunene har gått foran staten, og slik bidratt til å sette klimatilpasning også på den nasjonale dagsorden. Men det generelle bildet er at små og mellomstore kommuner har mindre kapasitet til å stable på beina planer og tiltak for klimatilpasning. Dessverre er det ofte disse kommunene som har de virkelig store klimatilpasningsutfordringene. Småkommuner og utmarkspregede kommuner har for eksempel ofte de største flom- og rasutfordringene. (Kilde: Noradapt) Lokal kunnskap I lokalt arbeid med klimatilpasning tar man utgangspunkt i kunnskap om klima og klimautvikling i eget geografisk område. Norske kommuner kjenner til rådende flom- og skredmønster i eget geografisk område, og tar ansvar for risikoen. Men i planlegging er det viktig også å ta hensyn til fremtidig klima. (Kilde: klimatilpasning.no) naturviteren 17

18 / Nr. meninger ?? Ida viddal vartdal leder i naturviterstudentene studerer naturforvaltning ved nmbu? Når kunnskap ikke er nok? «Kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. Vi må formidle på et språk som Ola Nordmann forstår. Kunnskapen vår må ut til de som tar beslutninger.» «Mastersyken» har kommet til Norge. Årlig fullfører personer en mastergrad. Dette er flere enn noen gang før. Det er enorme mengder livsviktig kunnskap som er låst fast oppe i hodene til akademikere. Men hva skal vi med denne kunnskapen når ingen får vite om den? 29. april i år hadde jeg gleden av å lese blogginnlegget til Line Merete Karlsøen om at vi utdanner feil type biologer i Norge (giftigblogg.wordpress.com). Endelig noen som setter spørsmålstegn ved innholdet i naturvitenskaplig undervisning i Norge. Er det ikke på tide med litt endring? Formidlingen av kunnskap er mer verdifull enn kunnskapen i seg selv. Beklager alle akademikere, men folk flest leser ikke forskningartikler til frokost. Det er desto viktigere at vi, som sitter inne med slik verdifull kunnskap, klarer å formidle essensen i våre fagfelt. Jeg mener at kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. For at dette skal fungere må kunnskapen ut til de som tar beslutninger og bestemmer i Norge og resten av verden. I Norge er dette først og fremst folket. Det er folket som velger politikere ut fra sine personlige meninger. Følgene blir at Ola Nordmann velger bort klimapolitikk til fordel for annet som oppfattes som mer viktig. Dermed er den onde sirkel dannet. Det er her vi naturvitere har et ansvar: Det er vårt ansvar å få Ola Normann til å forstå sammenhengen mellom samfunn og klima. Å forstå viktigheten av naturvitenskaplig kompetanse i forvaltningen, og hvorfor det er folk med denne kompetansen som bør ta de store og langsiktige avg jørelsene. Ikke de som må sanke stemmer til neste valg. For å ta riktige langsiktige avg jørelser må vi se sammenhenger i lengre perspektiv enn de fire årene før neste valg. Jeg syns formidling er vanskelig. Spesielt vanskelig er det fordi jeg syns dette er veldig spennende og morsomt. I tillegg til det har jeg også studert fagfeltet i fem år. Det er så lenge at jeg ikke husker hvordan det var å ikke kunne det, det er altså blitt allmennkunnskap for meg. Da blir det spesielt vanskelig å formidle min kunnskap, siden jeg tar utgangspunkt i at de jeg snakker med forstår hva som ligger i terminologien jeg bruker. Vi må formidle på et språk Ola Nordmann forstår. Jeg mener at vi ikke må være redde for å g jøre formidlingen mer populærvitenskapelig. Vi må klare å relatere til folk flest. For at vi akademikere skal klare dette må vi ha inn forskningsformidling i studieplanen. Formidling er en kunst og det kan læres! God formidling! Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: th@naturviterne.no 18 naturviteren

19 duellen / Er Elbiler mer miljøvennlige? Staten gir mange fordeler til kjøpere som velger elbil. Elbiler slipper avgift og moms, de får kjøre i kollektivfeltet, lade gratis på offentlige ladestasjoner og de passerer gratis i alle landets bomstasjoner. Men er de så mye mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin? Ja KÅrE GUNNAR FLØYSTAD Rådgiver i Transportavdelingen Miljøstiftelsen Zero Ja, elbiler g jør det mulig å kjøre på ren fornybar strøm. Fossil energi må byttes ut med fornybar energi. Elbiler er bedre enn fossilbiler over livsløpet, både på CO2-utslipp og en rekke andre parametere. Slik man regner i livssyklusanalyser vil den skitne og fossile strømmen fra kullkraftverk i Japan eller Korea bli assosiert med produksjonen av batteriet. Det er litt urettferdig, fordi det kan skape et inntrykk av at det er elbilen som er problemet og ikke kullkraftverket. Hadde batteriproduksjonen vært i Norge ville man kunnet bruke mer fornybar strøm i produksjonen. Vi må fjerne det fossile drivstoffet både i transportsektoren og i kraftsektoren hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Da kan vi ikke vente med å g jøre noe med fossilbilen fram til verdens siste fossile kraftverk er stengt ned. Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Det er fullt mulig at det kan stemme for enkelte produksjonslinjer, men de undersøkelsene vi kjenner til viser at når man sammenligner bilenes livsløp, så vil elbilen komme bedre ut. Dette skyldes at bensinbiler slipper ut mye forurensning g jennom bruk. Elbilen er bare miljøvennlig i den forstand at den erstatter fossil kjøring. Vi vet at det vil være behov for transport, både persontransport og varetransport, i framtiden. Vi trenger å elektrifisere dette. Men det vil selvfølgelig alltid være mer miljøvennlig å sykle enn å kjøpe seg en elbil. Dog har jeg litt vanskelig å se for meg et Norge der alle vil sykle over alt alltid Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne må sørge for at det alltid skal lønne seg å velge en bil uten utslipp også etter Det betyr ikke nødvendigvis at alle virkemidler trenger å være de samme. Nei Steffen møller-holst Markedsdirektør Hydrogen- og brenselcelle-teknologi SINTEF Nei, elbiler er ikke nødvendigvis mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin. Den rene elbilen må sammenliknes med siste generasjons bensindrevne biler, der forbrenningsmotoren er hybridisert, hvilket allerede i dag (Toyota Prius) gir et utslipp på under 90 g CO2 per km for den såkalte nye europeiske kjøresyklus (NEDC). Hvis strømmen som en elbil lades med er produsert fra kullkraft, har elbilen et g jennomsnittlig utslipp på rundt 120 g CO2 per km. Hvis strømmen er produsert fra fornybare kilder, er utslippet under drift derimot tilnærmet null. For et naturgass-drevet kraftverk, er utslippet for elbilen rundt 60 g CO2 per km. I Europa, der man har satt seg høye ambisjoner for innfasing av fornybar energi, er utslippet for el-bilen i dag rundt 50 g CO2 per km. En elbil i Polen slipper ut 20 prosent mer CO2 enn en bensinhybrid, da over 90 prosent av kraftproduksjonen her er basert på kull. Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Eksperter på livsløpsanalyser har kommet fram til at energiforbruket og utslippene fra produksjon av elbiler er noe høyere enn for bensinbiler. Jeg har tro på at elbilenes miljømessige fotavtrykk vil reduseres når produksjonsvolumet øker, og g jennom de restriksjoner som legges på bilindustrien. Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne bør i størst mulig grad beholde incentivene for nullutslippskjøretøyer, så lenge dette ikke skaper betydelige samfunnsmessige ulemper. Dette fordi man ved innfasing av elbiler bidrar til å flytte utslipp fra eksosrøret til hver enkelt bil til sentrale kraftverk der man kan håndtere eventuelle utslipp av klimagasser. Hydrogenbilene bør få beholde fordelene lengre enn elbilene, for dermed å sikre et tidligmarked også for dem. naturviteren 19

20 / REPORTASJE tekst og foto: christine Kristoffersen Brudd i staten, kommune og Oslo Det er brudd i årets lønnforhandlinger i offentlig sektor. Oppg jørene i stat, kommune og Oslo kommune vil gå til mekling. Når denne utgaven av Naturviteren går i trykken er det fortsatt noen dager til fristen for mekling går ut den 25. mai. Siste dag med forh 30. april ble Naturviteren med spesialrådgiver Roger Matberg på jobb. For Matberg var det en spesiell dag. Han skulle representere Naturviterne i hovedtariffoppg jøret med staten. Dette oppg jøret hadde han jobbet frem mot siden 2009 under tittelen Prosjekt Mange arbeidstimer og strategimøter var gått med til å planlegge. Nå ventet han spent på statens tilsvar. AVVISENDE: Nei, sa staten, og ville ikke forhandle mer. MORGENKAFFE: Når Matberg kommer på jobb sitter leder i Naturviterne, Finn Roar Bruun, i resepsjonen og leser dagens aviser. Vi har et ansvarlig krav. Dette har vi jobbet lenge for å få til. Argumentene våre er gode, sier Matberg. Naturviterne ønsker en endring i lønnssystemet. Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte statlige virksomhet, jo mer målrettet kan lønnsmidlene brukes, mener Matberg. I tariffoppg jøret denne våren har Naturviterne, sammen med Akademikerne, krevd en endring av hele lønnsog forhandlingssystemet i staten. Vi ønsker en helt ny avtale der lønnsfordelingen bestemmes lokalt i den enkelte virksomhet. Slik det i større grad g jøres for våre medlemmer i andre tariffområder, både kommunalt og privat, sier spesialrådgiver Roger Matberg. Naturviterne mener et nytt lønnssystem er viktig for at staten skal kunne rekruttere og beholde den arbeidskraften som er nødvendig for å kunne gi innbyggerne gode velferdstjenester. Vi mener at de sentrale partene i tariffoppg jøret bør fremforhandle en total ramme og sosiale bestemmelser, men at lønnsforhandlingene skal skje lokalt. Da kan i større grad kompetanse, innsats, resultater og ansvar være retningsgivende for lønnsutviklingen, forklarer Matberg. Så langt står Akademikerne alene om sitt krav. Både LO Stat, YS Stat og Unio Stat vil beholde dagens system. Nå er jeg spent Klokken 14.00: Etter å ha informert hovedstyret til Naturviterne om tariff-forhandlingene, dro spesialrådgiver Roger Matberg i møte med Akademikerne. Der skulle han, sammen med de andre fagforeningene tilsluttet Akademikerne, få tilbakemelding fra staten på Akademikernes krav. For Akademikerne i staten omfatter forhandlingene arbeidstakere. 20 naturviteren

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Klimaendringer og «sense of urgency»

Klimaendringer og «sense of urgency» Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Statlig tariffområde:

Statlig tariffområde: Tariff 2012: Omfang Statlig tariffområde: Antall årsverk (1.10.11): 135.146 Antall ansatte (1.10.11): 146.128 Høyere akademisk utdanning 58.392 (40 %) 3-årig utdanning mv 31.436 (21,5 %) Øvrige 56.300

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere

Detaljer

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer