Slik påvirker klimaendringer jobbene våre. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ aktuelt. Reportasje. student / 5 / 20 / 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik påvirker klimaendringer jobbene våre. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ 2014. aktuelt. Reportasje. student / 5 / 20 / 24"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 2/ 2014 aktuelt Lønn som motivasjon Reportasje Siste frist for forhandling student Oppskrift på en god CV / 5 / 20 / 24 Tema: Slik påvirker klimaendringer jobbene våre

2 / Nr INnHOLD 6 3 leder 4 aktuelt 6 tema: Klimaet endrer seg og vi må tilpasse oss. Hva betyr dette i praksis? 18 meninger forsidefoto: christine kristoffersen foto: colourbox.com 24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri Produksjonsplan Se 19 DUELLEn Er elbiler mer miljøvennlige? 20 reportasje Brudd i forhandlingene! Vi følger spesialrådgiver Roger Matberg på jobb siste forhandlingsdag i tariffoppg jøret. 22 Juristen «Kan bedriften endre på arbeidsstedet mitt?» «Har jeg rett til å få kjøregodtg jørelse?» 24 student Slik lager du en god cv. Flere vil studere naturvitenskap. 26 ny i jobben 27 på arbeidsplassen Generalsekretæren: «Unngå å bli utbrent». 28 medlemssider 32 mitt bilde REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edith Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Trykk: Flisa trykkeri as tlf naturviteren

3 leder / Bruk oss! hva er naturviternes største utfordring? Det er å få medlemmene til å bruke fagforeningen sin! I spørsmål om tariff, pensjon, konflikter, omorganiseringer eller samfunnsspørsmål; Naturviterne stiller med nøkkelkompetanse ingen andre har maken til. Vi kan medlemmenes bransjer, vi kan forhandlinger, vi kan samfunnspolitikk. Vi har en nøkkelposisjon som part i arbeidslivet. Vi er en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, myndigheter og fagforeninger. Ingen advokater kan gi deg tilsvarende støtte og påvirkningsmulighet i din situasjon. Naturviterne har en tydelig kommunikasjon utad. Vi har et arbeidslivsperspektiv innen tariff- og samfunnspolitikk. Det er gjennom vår rolle som fagforening at vi har en plass i offentlig debatt. Det gir oss troverdighet når vi formidler standpunkter basert på arbeidslivet og våre fag. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for utforming av samfunnet vårt. Arbeidet utgjør en tredjedel av livet i yrkesaktiv alder, halvparten hvis vi ikke regner med tiden vi sover. At vi som arbeidstakerorganisasjon har en mening om våre fag og våre bransjer er derfor relevant. Vi blir lyttet til i større grad en før. Jordvernsaken viser hvor sterkt gjennomslag vi kan ha hvis vi baserer vår synspunkter på saklig og god argumentasjon. Vi har flere andre saksområder der vi har en høyst relevant stemme; Matproduksjon på land og i havet, klima og klimatilpasning, naturmangfold, forvaltning av naturressurser og arealpolitikk. Alle disse er grunnleggende tema for et moderne samfunn. Våre medlemmer sitter på nøkkelkompetanse om dette, og Naturviterne er eneste fagforening med bærekraft som hjertesak! Tariffpolitikken har stått fast siden vi gikk inn i Akademikerne: Lønn skal baseres på utdanning, ansvar, innsats og resultater. Vi jobber for en lokal lønnsfordeling. Det er også normalen i norsk arbeidsliv. I privat og kommunal sektor er lokale forhandlinger regelen. I kommunal sektor ble dette innført i Våre kommunale medlemmer har hatt en sterkere lønnsvekst enn de i statlig sektor etter dette. Nå ønsker vi en omlegging av statens lønnspolitikk. Vi krever at de sentrale forhandlingene bare skal sette en ramme for lønnsveksten og at denne rammen så skal fordeles med lokale kollektive forhandlinger. Det gjør det mulig å tilgodese den enkelte virksomhets behov og den enkelte ansatte. Vi mener at lønn er et så viktig personalpolitisk virkemiddel at din nærmeste sjef bør kunne påvirke den. Det er han eller hun som ser din innsats og som bør la lønn inngå som en naturlig del av sin ledelse av deg. Denne muligheten går statlige ledere og mellomledere i dag glipp av. En endring vil bidra til en bedre styrt og enklere offentlig sektor. Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: naturviteren 3 Foto: Kimm Saatvedt

4 / aktuelt ved torbjørn hundere Medlemsfordeler Billig strøm til medlemmer Naturviterne har inngått en avtale med Fjordkraft som skal gi medlemmene billigere strøm. Velger du strømavtalen «Topp 5 Garanti», sparer du kr. 300,- på din første regning. Avtalen garanterer at dette skal være en av de fem billigste strømavtalene av typen standard variabel, målt mot en referanseliste over et utvalg av Norges største strømleverandører. Du kan lese mer om avtalen på Naturviternes nettside. DISKUSJON: Alf Støle sier saken har skapt diskusjon og stor uenighet. Landskapsarkitektene sa nei til Norske Arkitekter Forslaget om fusjon med Norske Arkitekter fikk ikke flertall på årsmøtet til Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Alf Støle, tillitsvalgt landskapsarkitekt i Naturviterne, er fornøyd med resultatet. Saken har skapt diskusjon og stor uenighet. Arkitektenes fagforbund (AFAG) vil være en del av den nye organisasjonen og ved en fusjon vil medlemmene i NLA da automatisk bli innlemmet i AFAG. Dette strider mot prinsippet om organisasjonsfrihet, sier Støle. Det betyr at vi mister muligheten til fritt fagforeningsvalg og å være med i den fagforeningen som passer vår egen arbeidssituasjon best. SLUTTER: Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt i Naturviterne blir pensjonist. Hans Jørgen blir pensjonist og slår opp med NSB Det er egentlig ikke Naturviterne jeg «slår opp» med, men med NSB, sier Hans Jørgen Sommerfelt når han nå blir pensjonist. Barnebarna skal få i sin del av de 3,5 timer pr. dag i arbeidsreise mellom Fredrikstad og Oslo jeg nå vil spare inn. Ellers er det nok å henge fingrene i når man bor i et Naturviterne tilfreds med jordvernstrategi Stortingets næringskomité avga i mars sin innstilling om et forslag fra Venstre om styrking av jordvernet. Komiteen samlet seg enstemmig om Aps forslag om å be om en strategi for jordvern og ikke en plan. I Naturviterne er vi veldig tilfreds med den plassen jordvern har fått på den politiske agendaen, sier leder Finn Roar Bruun. Matjord er en viktig samfunnsressurs. Stortinget må ta ansvar for jordvern og å bevare nasjonens evne til å produsere mat i de enkelte kommuner. Vi forventer også at det legges vekt på kunnskap og kompetanse som en del av de positive insitamenter som skal være med å stimulere kommunene til å prioritere jordvern, sier Bruun. 100 år gammelt hus som er regulert til bevaring. For en seiler er det dessuten alltid fristende å kunne kaste loss og dra rett ut i verdens fineste skjærgård. Så jeg tror jeg skal få tiden til å gå. Som utdannet forstkandidat har Hans Jørgen fått med seg mye. Lengst tid er det blitt i offentlig forvaltning, særlig som herredsskogmester/skogbrukssjef (Skjeberg, Tune og Varteig i Østfold) og fylkesskogmester (Østfold). Han har vært innom Akershus fylkeskommune, vært MIKer i Kråkerøy kommune, jobbet i Miljøverndepartementet med Gro som statsråd, Landbruksdepartementet, vært lektor på Troms landbruksskole og Statens skogskole på Brandbu. De siste 10 yrkesårene ble som seniorrådgiver i Naturviterne. Her i Naturviterne syns jeg at jeg har fått brukt veldig mye av det jeg har lært og erfart tidligere i yrkeslivet. En fylkesskogmester må selvfølgelig kunne mye om trær, men veien går også i den jobben via folk. Og folk har jeg fått jobbet mye med her. Jeg hadde ikke blitt så lenge (og tålt den daglige pendlinga) hvis det ikke hadde vært så inspirerende og givende, sier Hans Jørgen. Jeg har trivdes med medlemmene, og jeg har trivdes i sekretariatet. Jeg kommer til å savne alle! 4 naturviteren

5 aktuelt / MOTIVASJON: Lønn som motivasjonsfaktor ble diskutert på Naturviterne sin årlige tariffkonferanse i mars. I panelet deltok (fra venstre) Kjell Arne Brekke, professor ved UiO, Anders Dysvik, professor ved BI, Even Bolstad, daglig leder i HR Norge og Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. (Foto: Torbjørn Hundere) lønn som motivasjon Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte Anders Dysvik, professor ved BI. Han var en av fire som deltok i paneldiskusjonen om lønn under Naturviternes tariffkonferanse i vår. I det daglige tenker vi kanskje ikke på lønn som en motivasjonsfaktor, men vi vet at om lønna ikke ligger på et godt nok nivå så kan det få store konsekvenser. For du kommer til et punkt der misnøyen setter inn. Og da er det vanskelig å g jøre noe, sa Naturviternes leder Finn Roar Bruun i sin innledning. Den indre og den ytre motivasjon Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte professor ved BI, Anders Dysvik. Ytre motivasjon er når du er mer opptatt av resultatet enn av selve aktiviteten. Du tenker ikke på aktiviteten når du jobber med den, men på hva du får ut av å g jøre jobben. Når du vasker badet glemmer du neppe tid og sted, men i det du er ferdig, kan du kose deg med god samvittighet, sa Dysvik. En stor internasjonal undersøkelse viser at om du ønsker innsats i enkle oppgaver så fungerer ytre motivasjon bedre enn indre motivasjon. Arbeidsoppgavene er enkle å måle, og det er lett å se hva den enkelte har bidratt med. Den indre motivasjonen spiller en rolle der arbeidets iboende glede, mening, interesse og engasjement er sterke drivere for arbeidskvalitet. Du opplever å være involvert i beslutninger som angår deg selv. Du har en følelse av mestring. Du har gode sosiale relasjoner til kolleger og leder. Jo mer ytre variabel prestasjonsbasert belønning medarbeideren mottar, jo høyere ytre motivasjon rapporteres det. Plutselig er penger noe man blir opptatt av. Fastlønn viser seg positivt for indre motivasjon. Du vet hva beløpet er og det er et uttrykk på hva man har levert over tid. Dysvik forklarte at jo mer folk blir satt i lønnsmodus, at de snakker om lønn og tenker på lønn, så skaper det en avhengighet. Lønn er viktig for å rekruttere Lønn handler lite om motivasjon. Derimot er lønn viktig for å rekruttere og beholde medarbeidere, sa Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. For når det g jelder å motivere så er det andre ting som betyr mye. Bolstad hevdet at statistikk er noe av det farligste vi driver med når det g jelder lønn, fordi det kan være en skikkelig trigger for demotivasjon. Noen må tjene under snittet, hvis ikke så har snittet en iboende tendens til å stige, sa Bolstad. naturviteren 5

6 / Nr foto: colourbox.com 6 naturviteren

7 tema / Klimaet endrer seg Vi må tilpasse oss FNs klimapanel (IPCC) forteller i sin femte hovedrapport at klimaendringene er i gang. Vi må tilpasse oss nye værtyper. Hva betyr dette i praksis? naturviteren 7

8 / reportasje FN advarer mot klimaendringer Klimaendringer kan føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser, ifølge FNs klimapanel. tekst christine kristoffersen En ny omfattende rapport om konsekvensene av klimaendringene er lagt frem av FNs klimapanel (IPCC). Del 2 av klimapanelets femte hoveddrapport er basert på de samme prognosene som tidligere om en temperaturøkning på mellom 0,3 og 4,8 grader og en havnivåstigning på mellom 26 og 82 centimeter. Endringene i klimaet er allerede i gang, og de blir sterkere for hver grad varmere som klimaet blir. Det kan føre til store problemer for jordbruket og matproduksjonen i mange land. Tiltak for å tilpasse seg de nye værforholdene vil bli avg jørende ting man kan g jøre for å forebygge skader og ulykker og for å beskytte matproduksjonen. Ny forskning har gitt oss et mer nyansert bilde av klimaendringene, likevel er det mye vi fortsatt ikke vet om hvordan klimaendringene vil arte seg. Ingen kan forutsi nøyaktig hvor kraftig den globale oppvarmingen blir, og ingen kan forutsi det som vil skje. Men håndtering av risiko og usikkerhet er vektlagt i den nye rapporten fra IPCC, som peker på flere områder hvor risikoen kan bli høy. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen. Det krever utslippskutt i alle sektorer. Klimaendringene vi har sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. For eksempel har endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is påvirket både vannkvalitet og vanntilgang i mange regioner. Permafrosten varmes og tines på høyere breddegrader og høyder. Både på land og i vann har mange dyr og planter flyttet på seg eller endret atferdsmønster. Endringer i klima g jør at det finstilte og komplekse samspillet mellom artene påvirkes. Dette kan ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Avlinger er blitt redusert på globalt nivå. Klimaendringene rammer ulikt avhengig av hvor robust natur og mennesker er i utgangspunktet. Spesielt for fattige mennesker vil klimarelaterte hendelser kunne ha negativ påvirkning på levebrødet. Delrapport 2 fra klimapanelets femte hovedrapport beskriver nøkkelrisikoer som omfatter død, sykdom og annen skade, mangel på mat, tap av levebrød eller infrastruktur og tap av økosystemer på land og i hav. Jo større temperaturøkning, jo større risiko. Grønn fremtid Planlegg riktig! Utslippene fra energiproduksjon er størst. For å endre dette må vi tenke nytt. De som skal investere i infrastruktur og produkter med lang levetid, må sikre seg at disse er «grønne». Låser man seg til høye fremtidige utslipp vil det bli dyrt å bygge om og endre til teknologier og løsninger med lavere utslipp. To grader Verdens ledere er tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene. Matsikkerheten kan bli truet i mange områder hvis temperaturen blir mer enn to grader høyere enn i dag. Blir den mer enn fire grader varmere kan det bli katastrofalt. må legge om: Skog og jordbruk I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslippene kan reduseres. De mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, restaurering av dyrket myr, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og mindre matsvinn og forbruk av kjøtt. 8 naturviteren

9 TEma / SIKRING: I Norge fører økt nedbør til økt skredfare. Rasfarlige områder nær veier, by og bygd må sikres godt. Vann som fryser til is sprenger løs biter fra fjellet. (Foto: Øyvind Ødegård) Rapportens hovedfunn: Økte skadevirkninger fra mer nedbør og flom. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utg jøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. Skjerpet konkurranse om fisken. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utg jøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. Naturmangfold kan gå tapt på land og i ferskvann. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Mangel på mat og vann. Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Helsen påvirkes. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter Økonomiske konsekvenser og økte forskjeller. Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Flere på flukt og økt fare for konflikter. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. (Kilder: Miljødirektoratet, VG og nrk.no) naturviteren 9

10 / Nr ØDELAGT: Slik så vegen til Otterdalen i Hornindal kommune ut etter stormen «Dagmar», romjulshelgen (Foto: Heidi Ravnestad, Statens vegvesen) Jobber aktivt med klimatilpasning Vann kan g jøre mye skade. Det vet de i Statens vegvesen. Plutselige flommer og kraftige flommer er blant de største utfordringene. Derfor har Statens vegvesen innført klimatilpasning i alle sine nye prosjekter. K lima har alltid vært direkte eller indirekte med i planlegging av vegene våre, sier sjefingeniør Gordana Petkovic i Statens vegvesen, Seksjon for Geoteknikk og skred. Men tidligere var ikke kravene gode nok for Sjefingeniør Gordana Petkovic å ivareta dagens eller fremtidens klima. På noen punkter var de lite konkrete, på noen var de for slakke. Endringene som er g jort i kravene våre de siste årene tilsvarer bedre de utfordringene klimaendringene kommer med, sier Petkovic. Fra 2007 til 2013 ledet hun forsknings- og utviklingsprosjektet «Klima og transport» i Statens vegvesen. Prosjektet hadde som mål å utrede effekten av klimaendringer på planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet, og å foreslå tilpasningstiltak. For det meste vil det dreie seg om å håndtere vann det vil si å føre vannet bort fra veien. «Vann» kan være den langsomt oppbyggende storflommen eller det kan være en plutselig kjempeoversvømmelse lokalt. Eller det kan være et tynt lag av vann på veien som truer trafikksikkerheten, forteller Petkovic. I tillegg vil tilpasningstiltakene dreie seg om å opprettholde og forsterke fokuset på skredsikring. Det er stor oppmerksomhet på skredsikring allerede, og den må utvides. Klimaet kan både forhøye risikoen og endre den for eksempel føre til hyppigere jordskred etter kraftig regn, sier Petkovic. Prosjektet som Petkovic ledet hadde to hovedmål: Det første målet var å g jennomgå regelverket og endre det der det var nødvendig av hensynet til klimaendringer. Det andre hovedmålet var å påpeke behovet for å endre 10 naturviteren

11 TEma / NYE LØP: Gudbrandsdalen, ved Rosten, flommen juni E6 ved avkjøringen til Høvringen. En sideelv til Lågen flommer over vegen og finner nye løp. (Foto: Niklas Eriksson, Statens vegvesen) en del rutiner, det vil si å g jøre «alle» som har med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet oppmerksomme på viktigheten av å g jøre justeringer i sine vanlige arbeidsoppgaver. Justeringene gikk på å tenke fremtidig klima, ikke historikk slik som før. Det vil si å skape rutiner for alltid å oppsøke nye data og ny statistikk og skaffe bedre informasjon om påkjenningene konkstruksjonene de er med å lage vil bli utsatt for resten av sin levetid. Det første hovedmålet vårt er g jennomført. Men man kan jo aldri si seg helt ferdig. Vi har i alle fall g jennomgått g jeldende regelverk og g jort de viktigste endringene slik at hensynet til klimaendringer er ivaretatt. Et eksempel på det er at det nå stilles formelle krav til å inkludere klimahensyn ved planlegging av veiens linje blant annet hensynet til forventet flomnivå. Det stilles også krav til å lage en plan for vannhåndtering på utbyggingsprosjekter. Man har også lagt inn større sikkerhetsmargin ved beregning av nødvendig kapasitet for drenering, forteller Petkovic. Når det gjelder mål to, endring av arbeidsrutiner, er det en evig prosess. Det g jelder å sette «klimabriller» på seg når man utfører sine vanlige oppgaver. Man kan aldri få for mye informasjon på dette området, og man får dessverre ofte nok påminnelser på hvor viktig det er å tenke på robusthet, sier Petkovic. Konklusjonene i sluttrapporten som kom ut i fjor oppsummerer tre viktige lærdommer: Hensynet til klimaendring må tas inn så tidlig som mulig i prosjektet, allerede på planleggingsstadiet. Hensynet til klimaendringer skal integreres i alle arbeidsprosesser. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er en betingelse for klimatilpasning. Det har vært med på å motivere for et samarbeidsprosjekt som pågår nå. Prosjektet heter «Naturfare infrastruktur, flom og skred (NIFS)». For mer info om temaet se: naturviteren 11

12 / Nr Merker klimaendringene «Regionkontorene til NVE får mer og mer å gjøre med forebygging og opprydding etter flommer og skred. Det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene er begrenset.» Jeg jobber primært med vannforvaltning. NVE, som er min arbeidsplass, har en stor rolle i arbeidet med klimatilpasning. Så jeg merker klimaendringene godt. Vannkraft er jo en av de største påvirkerne i vannets tilstand, sier Inger Staubo. Hun er seniorrådgiver i Skred- og vassdragsavdelingen i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er den avdelingen som styrer NVEs regionkontorer. Min jobb er å koordinere NVEs arbeid med oppfølgingen av vannforskriften (EUs vanndirektiv), og å være kontaktperson for NVE mot de andre direktoratene som arbeider mot dette. Jeg deltar også i arbeidsgrupper i EU knyttet til vanndirektivoppfølgingen. Hvilke klimaendringer har du personlig observert i jobben din? Jeg observerer at regionkontorene får mer og mer å g jøre med forebygging av og opprydding etter flommer og skred. Disse tiltakene skal g jennomføres på en miljøvennlig måte, og det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene og kompetansen om miljøtiltak i vassdragene er begrenset. Presset på utbygging av ny miljøvennlig vannkraft og vindkraft er også stort. Våre saksbehandlere på konsesjonsavdelingen blir målt på mengden energi de gir tillatelser til. Her er det ofte verdikonflikter mellom EUs vanndirektiv og EUs fornybardirektiv. Men saksbehandlerne våre har mye kunnskap om andre miljøutfordringer, og ivaretar disse og kravene i vannforskriften godt i utredningene før tillatelser gis eller avslås. Stadig flere situasjoner med styrtflommer etter sterkt regnfall er også en utfordring. Jeg ser med spenning fram til hva det nyoppnevnte utvalget som skal utrede konsekvensene av mer Hva vil skje? Når FNs klimapanel presenterer sine klimafremskrivninger tar de utgangspunkt i flere samfunnsscenarioer. Hvordan samfunnet ser ut legger viktige føringer for hvor og hvordan vi er såbare. Samfunnsutviklingen lokalt og globalt vil også legge viktige føringer for hvor store utslippene av klimagasser vil bli i tiden som kommer. Klimavennlig lokalpolitikk Fortetting av bebyggelse langs kollektivtilbud er i dag uttalt politikk. Slik ønsker myndighetene å kutte utslipp av klimagasser ved å g jøre det lettere for brukerne å velge kollektivtransport. Samtidig kan fortetting av bebyggelse føre til flere tette flater der avrenning av overflatevannn ved ekstremnedbør tar nye veier og skader omkringliggende bebyggelse eller infrastruktur. Forebygging og tiltak for å håndtere store vannmengder må derfor integreres i den løpende planleggingen når områder bygges ut. I oppføring av nye bygg bør kommunen påse at det tas hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning. (Kilde: Klimatilpasning.no) 12 naturviteren

13 TEma / SOLID: Legg merke til hvordan de har bygd ting rundt elva her i Sandvika. Både trappa jeg sitter i og benkene på høyden tåler å komme under vann hvis det blir flom. Det er god klimatilpasning, sier Inger Staubo. (Foto: Christine Kristoffersen) overvann i byene kommer fram til. Jeg er også nyvalgt leder av Norsk vannforening, og vi har nettopp feiret vårt 50-årsjubileum med et seminar om «Det blå gullet Vann i by en utfordrende verdi». Norsk vannforening tar opp dagsaktuelle saker i sine fagtreff og seminarer, og i tidsskriftet VANN. Ulike utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasninger er ofte tema, forteller Staubo. NVE skriver i sin årsmelding for 2013 at klimaendringene er her. De dokumenterer og forsker på klimaendringene, blant annet g jennom sitt arbeid innen hydrologi, kryosfære og bremålinger. De har overvåket utviklingen over lang tid, og i 2013 trakk 26 av 33 isbreer i Norge seg tilbake. For å forebygge skade på liv, helse og NVE JOBBER MED KLIMAFOREBYGGING verdier arbeider NVE med å oppdatere faresonekart og flomsonekart slik at det tas høyde for et fremtidig klima. Kartene er et viktig grunnlag for kommunenes arealplanarbeid og bidrar til at ny utbygging skjer i trygge områder. Sikring av eksisterende bebyggelse og kritisk infrastruktur er også sentralt i NVEs arbeid med klimatilpasning. Om mitt arbeid spesielt: Vi har gitt innspill om klimaendringer til vannforvaltningsplanene som nå utarbeides i 11 vannregioner. Dette er noe vi kommer til å følge opp. Nevn tre ting som du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? Kildesortere søppel. Begrense bilbruken. Redusere forbruket. Selv så kildesorterer jeg. I Hurum der jeg bor er det lagt godt til rette for dette, så det er enkelt. Men jeg kjører for mye bil, for jeg bor ganske usentralt. Ellers prøver jeg å redusere det personlige forbruket mitt. Jeg har blant annet pålagt meg selv kjøpestopp i Det går sånn tålelig bra. Jeg har i alle fall merket at det er mer ig jen på lønningskontoen enn det var tidligere! naturviteren 13

14 / Nr SYKDOMMER: Det er grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, og som vi har vært forskånet for, vil bli problematiske her hos oss. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Jon Arne Dieseth ved Graminor. (Foto: Hans Jakob Lund) Varsling av jordskredfare Intens eller langvarig regn, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting, forårsaker hvert år flom- og skredskader for millionbeløp i Norge. Jord-, sørpe- og flomskred kan skape store problemer for fremkommelighet og beredskap på veg og bane, og truer tidvis også en betydelig del av Norges bosetning. Klimaendringer med mer intense ned- børepisoder forventes å skape enda større problemer. Jordskredvarsling er en del av en politisk satsing for å bedre nasjonalt forebyggende tiltak mot flom og skred. Ønsket effekt av tjenesten er å redde liv og redusere skredproblemene for veg, jernbane og bosetning. For å følge med på varsling: Større pollenplager Økt temperatur og lengre vekstsesong vil påvirke lengden på pollensesongen, og trolig forverre pollenplagene til en rekke allergikere. Det anslås at vekstsesongen vil bli 2-4 uker lengre i store deler av Norge innen år Mye tyder på at utviklingen mot en lengre pollensesong allerede har startet. (Kilde: klimatilpasning.no) 14 naturviteren

15 TEMA / Klimaproblemer ved dyrking av hvete «Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset, noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling.» Jon Arne Dieseth er ansatt i det norske planteforedlingsselskapet Graminor og jobber med foredling av nye hvetesorter. I sommerhalvåret arbeider jeg for det meste ute i forsøksfeltene. Jeg tror alle som arbeider med plantedyrking på friland legger godt merke til været og vekstforholdene. Vi ser hvordan vintrene blir kortere, hvordan våren kommer tidligere enn før, og hvordan veksten hos enkelte planter kan fortsette til langt ut i november. Selv om veksttiden teoretisk sett er blitt lengre ut fra vår- og høsttemperaturene, har det imidlertid ikke vært mulig å utnytte dette til å ta større kornavlinger. Tendensen har vært mye fuktig vær både vår og høst. Våronna har derfor ikke kommet i gang tidligere enn før. Og på grunn av mye regn om høsten har det har vært vanskelig å få høstet korn som er blitt sent modent, forteller Dieseth. Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset (aksfusariose), noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling. Soppen kan også danne soppgifter (mycotoxiner) som i visse tilfeller kan g jøre at kornet ikke kan brukes til mat. Kombinasjonen av redusert jordarbeiding, slik det blir anbefalt av hensyn til miljøet, og fuktige og milde vårmåneder foto: colourbox.com ser ut til å føre til stor smitteproduksjon hos soppen. Hvis det også er fuktig vær ved aksskyting, da kornet blomstrer og er mottakelig for smitte, blir sykdomsproblemene ofte store. Å få frem nye hvetesorter som er sterkere mot aksfusarios har derfor første prioritet i foredlingsarbeidet her i landet, sier Dieseth. Fuktig vær kombinert med relativt høye temperaturer om høsten, slik det er spådd at det vil bli vanligere i fremtiden, gir også større problemer med å produsere brødhvete av en slik kvalitet norske møllere og bakere vil ha. Tradisjonelt har norsk hvete vært beskyttet mot aksgroing av nedarvet spiretreghet. Dette har vært et foredlingsmål i norsk hveteforedling så lenge det har vært drevet slikt arbeid her i landet. Men denne spiretregheten blir bare initiert i kjølig vær. Enkelte høster i det siste har det vært heller lummert, og ingen spiretreghet er blitt initiert. Kornet har derfor begynt å gro i akset, enzymer har brutt ned stivelsen, og store deler av den norske hveteavlingen har ikke vært brukbar til brødbaking. I foredlingsarbeidet er vi derfor på jakt etter nye mekanismer for spiretreghet som vi kan forvente virker også når temperaturen om høsten er relativt høy, forteller Dieseth. Kornforedling er langsiktig arbeid. Fra man g jør en krysning til den nye sorten kommer på markedet tar det g jerne 15 år. Vi må derfor allerede nå tenke på de problemene korndyrkerne vil møte om år. Jeg har nevnt problemene med aksfusariose og aksgroing i hvete. Dette er problemer som ikke vil forsvinne og som vi må forsøke å løse. I tillegg er det grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, men som vi stort sett har vært forskånet fra, vil bli problematiske også her hos oss. Når det g jelder hvete er det først og fremst rustsoppene det er grunn til å frykte. Vi skal ikke lenger enn til Skåne og Danmark før gulrust er et alvorlig problem. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Dieseth. Han er likevel positivt innstilt til fremtiden. Det skjer mye på forskningsfronten når det g jelder bioteknologi og bioteknologiske metoder i planteforedlingen. Vi forsker på å tilpasse oss det nye klimaet! naturviteren 15

16 / Nr Vi trenger infrastruktur som tåler mye vann! Før var det sjelden vi hadde uvær som hadde navn. Dette ekstremværet har gitt oss mye nedbør på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelegge infrastruktur, sier Tomm Kristiansen, produksjonsplanlegger i Viken Skog. Sammen med ekstreme nedbørsmengder har vi også fått mye kraftig vind som kan velte overende veldig mange trær på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelgge infrastruktur. Særlig veier risikerer å bli helt borte, forteller Tomm Kristiansen. Som produksjonsplanlegger i Viken Skog jobber han i en tradisjonell skogbrukslederstilling og ser resultatet av klimaendringene i Norge på nært hold. Mye av skogsterrenget er dårlig egnet for kjøring med tunge skogsmaskiner. Vi prøver å ta en del skogsdrifter i de tradisjonelle vintermånedene for å unngå sporskader. Men det er ikke lenger uvanlig med mildt vær og regn i desember, og når våren kommer midt i februar, slik den g jorde i år, da blir vintersesongen VELDIG kort, sier Kristiansen. DYRT: Bildet over viser stedet der en skogsbilvei en gang var. Det kostet cirka kroner å få reparert veien, forteller Tomm Kristiansen (til venstre). opptak av CO2. FNs klimarapport gir på mange måter et litt skremmende bilde av hvordan vår nære fremtid blir. Den viser at vi må utvikle oss både med teknologi og planverk for å redusere ulemper menneskelig aktivitet skaper. Han oppsummerer klimaendringene han har sett på arbeidsplassen sin slik: Mer vindfall Mer sporskader på grunn av økt nedbør Korte vintre Vi må kontinuerlig tilpasse oss det konkrete været ved g jennomføring av drifter. Mange driftsområder som ble regnet som vinterdriftsområder, må nås ved at det bygges mer vei, både driftsveier og bilveier. Vi anbefaler ved opprusting og nyanlegg av veier at stikkrennedimensjonen økes. Dette gir ig jen økte kostnader ved å g jennomføre skogsdrifter og det gir større belastning på miljøet, sier Kristiansen. Hans råd til skogeiere fremover er å investere i infrastruktur som tåler mye vann, og å få skog i vekst for å sikre Nevn tiltak du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? Jeg tror vi må ta inn over oss den kunnskap som omhandler bærekraftig utvikling, og at alle ser sin rolle i den store sammenhengen. Vi må slutte å kjøpe ting som er av dårlig kvalitet. Jeg har ikke sansen for bruk og kast-prinsippet. Vi bør også velge ting som er bærekraftig lagd, sier Tomm Kristiansen. Og ta i bruk ny miljøvennlig teknologi og materialer! GRØNNE TAK GIR FLOMDEMPING Fortetting av byer og utbygging av tettsteder øker andelen av tette flater i nedbørfeltene. Vannet får liten mulighet til å renne vekk i jord og vegetasjon. Bruk av vegetasjon på takene vil kunne erstatte noe av dette, og dempe avrenning fra tak etter styrtregn. Grønne tak er en eldgammel teknologi i Norge. Grønne tak kan i prinsippet anlegges på alle takvinkler, men blir dyrere når takvinkelen overstiger 30 grader. Jo flatere tak, desto lettere skjøtsel. De letteste versjonene veier ikke mer enn takstein. Når taket skal fornyes kan man velge grønt tak og samtidig være med og bidra til økt klimatilpasning. (Kilde: Bioforsk) Forsker på klima Drøyt 170 millioner kroner til forskning på klimaomstilling er nå fordelt den største tildelingen av midler til klimaforskning fra Forskningsrådet noensinne. Forskningen skal g jøres i løpet av de neste fire årene, og skal blant annet fokusere på hvilke tiltak vi må g jøre for å tilpasse oss klimaendringer. (Kilde: forskningsrådet.no) 16 naturviteren

17 TEma / I fjor hadde vi en varm sommer i nord Anne Fløgstad Smeland er miljørådgiver i Tana kommune. Hun ser flere indikasjoner på klimaendringer i nord. Klimatiltak er en sentral del av kommunens miljøvernarbeid. Gjennom kommunens klimaplan arbeider vi for at den kommunale organisasjonen og lokalsamfunnet forøvrig skal sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser, sier Anne Fløgstad Smeland. Hun jobber som miljørådgiver i Tana kommune. Klimaendringene er av en kompleks karakter slik at de må dokumenteres g jennom vitenskapelig arbeid snarere enn tilfeldige observasjoner. Observasjoner er ikke nok for å mobilisere til mottiltak. Når det er sagt, så ser jeg jo en del indikasjoner på klimaendringer her hvor jeg bor. I fjor hadde vi en unormalt varm sommer i nord. Videre så har det vært svært mye skogsdød her i Øst-Finnmark de senere år på grunn av store bjørkemålerangrep noe forskere knytter til varmere klima. Videre får reindrifta store problemer ved ustabile vintre med milde perioder. Slike år har det sikkert alltid vært, men det er fare for at dette kan bli oftere enn før. I år har vært et slikt år her i Tana, hvor reineiere har måttet fore dyra g jennom vinteren på grunn av et islag på beitene. Videre tror jeg at klimaendringer vil kunne få konsekvenser for tidspunktene på sommeren når de ulike laksebestandene går opp i Tanaelva, sier Smeland. MILDE VINTRE: Reindrifta får store problemer ved milde vintre. Da legger det seg et islag på beitene, sier Smeland. Hvilke klimatilpasninger har dere g jort i jobben din? Tana kommune vurderer virkninger av klimaendringer generelt i sin planlegging, men vi har hatt lite fokus på tilpasninger til klimaendringer g jennom det øvrige miljøvernarbeidet. Her er det utslippsreduksjon g jennom blant annet energi og transporttiltak som har hatt og har hovedfokus. Hva blir viktig i jobben din fremover med hensyn til klimatilpasning? Viktige tiltak framover vil være å styrke enøk-arbeidet, samt miljøsertifisering. I løpet av 2015 skal hele den kommunale organisasjonen sertifiseres som Miljøfyrtårn. Hva syns du om FNs klimarapport som nylig ble lagt frem? Det er på mange måter skremmende lesning. Det er nesten slik at man ikke klarer å ta det innover seg, selv om man tror på rapportene. Det må imidlertid ikke føre til maktesløshet. Jeg tror at vi alle kan bidra til en bedre verden. Klimaendringene er, sammen med den urettferdige fordelingen i verden, vår tids store utfordring. Utfordringen er ikke minst av etisk karakter. Vi må ta det på alvor, som enkeltpersoner og som samfunn. Ikke minst må vi huske at det dessverre er verdens fattige som vil lide mest. Derfor må vi ikke gi opp troen på at et annet samfunn er mulig. Tre ting alle kan g jøre for å bedre miljøet er: 1) redusere kjøttforbruket, 2) gå, sykle og reise kollektivt og 3) kjøpe færre og mer holdbare produkter. Samlet sett handler det for meg om å leve enklere, både når det g jelder penger og tid, sier Anne Fløgstad Smeland. Jeg jobber aktivt med problemstillingen, men det er ikke alltid så enkelt. KLIMATILPASNING I KOMMUNER Klimaforskning har vist at store og ressurssterke kommuner har kapasitet og kunnskap til å analysere egen klimasårbarhet og til å utvikle tilpasningsstrategier. Enkelte av disse foregangskommunene har gått foran staten, og slik bidratt til å sette klimatilpasning også på den nasjonale dagsorden. Men det generelle bildet er at små og mellomstore kommuner har mindre kapasitet til å stable på beina planer og tiltak for klimatilpasning. Dessverre er det ofte disse kommunene som har de virkelig store klimatilpasningsutfordringene. Småkommuner og utmarkspregede kommuner har for eksempel ofte de største flom- og rasutfordringene. (Kilde: Noradapt) Lokal kunnskap I lokalt arbeid med klimatilpasning tar man utgangspunkt i kunnskap om klima og klimautvikling i eget geografisk område. Norske kommuner kjenner til rådende flom- og skredmønster i eget geografisk område, og tar ansvar for risikoen. Men i planlegging er det viktig også å ta hensyn til fremtidig klima. (Kilde: klimatilpasning.no) naturviteren 17

18 / Nr. meninger ?? Ida viddal vartdal leder i naturviterstudentene studerer naturforvaltning ved nmbu? Når kunnskap ikke er nok? «Kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. Vi må formidle på et språk som Ola Nordmann forstår. Kunnskapen vår må ut til de som tar beslutninger.» «Mastersyken» har kommet til Norge. Årlig fullfører personer en mastergrad. Dette er flere enn noen gang før. Det er enorme mengder livsviktig kunnskap som er låst fast oppe i hodene til akademikere. Men hva skal vi med denne kunnskapen når ingen får vite om den? 29. april i år hadde jeg gleden av å lese blogginnlegget til Line Merete Karlsøen om at vi utdanner feil type biologer i Norge (giftigblogg.wordpress.com). Endelig noen som setter spørsmålstegn ved innholdet i naturvitenskaplig undervisning i Norge. Er det ikke på tide med litt endring? Formidlingen av kunnskap er mer verdifull enn kunnskapen i seg selv. Beklager alle akademikere, men folk flest leser ikke forskningartikler til frokost. Det er desto viktigere at vi, som sitter inne med slik verdifull kunnskap, klarer å formidle essensen i våre fagfelt. Jeg mener at kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. For at dette skal fungere må kunnskapen ut til de som tar beslutninger og bestemmer i Norge og resten av verden. I Norge er dette først og fremst folket. Det er folket som velger politikere ut fra sine personlige meninger. Følgene blir at Ola Nordmann velger bort klimapolitikk til fordel for annet som oppfattes som mer viktig. Dermed er den onde sirkel dannet. Det er her vi naturvitere har et ansvar: Det er vårt ansvar å få Ola Normann til å forstå sammenhengen mellom samfunn og klima. Å forstå viktigheten av naturvitenskaplig kompetanse i forvaltningen, og hvorfor det er folk med denne kompetansen som bør ta de store og langsiktige avg jørelsene. Ikke de som må sanke stemmer til neste valg. For å ta riktige langsiktige avg jørelser må vi se sammenhenger i lengre perspektiv enn de fire årene før neste valg. Jeg syns formidling er vanskelig. Spesielt vanskelig er det fordi jeg syns dette er veldig spennende og morsomt. I tillegg til det har jeg også studert fagfeltet i fem år. Det er så lenge at jeg ikke husker hvordan det var å ikke kunne det, det er altså blitt allmennkunnskap for meg. Da blir det spesielt vanskelig å formidle min kunnskap, siden jeg tar utgangspunkt i at de jeg snakker med forstår hva som ligger i terminologien jeg bruker. Vi må formidle på et språk Ola Nordmann forstår. Jeg mener at vi ikke må være redde for å g jøre formidlingen mer populærvitenskapelig. Vi må klare å relatere til folk flest. For at vi akademikere skal klare dette må vi ha inn forskningsformidling i studieplanen. Formidling er en kunst og det kan læres! God formidling! Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: 18 naturviteren

19 duellen / Er Elbiler mer miljøvennlige? Staten gir mange fordeler til kjøpere som velger elbil. Elbiler slipper avgift og moms, de får kjøre i kollektivfeltet, lade gratis på offentlige ladestasjoner og de passerer gratis i alle landets bomstasjoner. Men er de så mye mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin? Ja KÅrE GUNNAR FLØYSTAD Rådgiver i Transportavdelingen Miljøstiftelsen Zero Ja, elbiler g jør det mulig å kjøre på ren fornybar strøm. Fossil energi må byttes ut med fornybar energi. Elbiler er bedre enn fossilbiler over livsløpet, både på CO2-utslipp og en rekke andre parametere. Slik man regner i livssyklusanalyser vil den skitne og fossile strømmen fra kullkraftverk i Japan eller Korea bli assosiert med produksjonen av batteriet. Det er litt urettferdig, fordi det kan skape et inntrykk av at det er elbilen som er problemet og ikke kullkraftverket. Hadde batteriproduksjonen vært i Norge ville man kunnet bruke mer fornybar strøm i produksjonen. Vi må fjerne det fossile drivstoffet både i transportsektoren og i kraftsektoren hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Da kan vi ikke vente med å g jøre noe med fossilbilen fram til verdens siste fossile kraftverk er stengt ned. Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Det er fullt mulig at det kan stemme for enkelte produksjonslinjer, men de undersøkelsene vi kjenner til viser at når man sammenligner bilenes livsløp, så vil elbilen komme bedre ut. Dette skyldes at bensinbiler slipper ut mye forurensning g jennom bruk. Elbilen er bare miljøvennlig i den forstand at den erstatter fossil kjøring. Vi vet at det vil være behov for transport, både persontransport og varetransport, i framtiden. Vi trenger å elektrifisere dette. Men det vil selvfølgelig alltid være mer miljøvennlig å sykle enn å kjøpe seg en elbil. Dog har jeg litt vanskelig å se for meg et Norge der alle vil sykle over alt alltid Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne må sørge for at det alltid skal lønne seg å velge en bil uten utslipp også etter Det betyr ikke nødvendigvis at alle virkemidler trenger å være de samme. Nei Steffen møller-holst Markedsdirektør Hydrogen- og brenselcelle-teknologi SINTEF Nei, elbiler er ikke nødvendigvis mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin. Den rene elbilen må sammenliknes med siste generasjons bensindrevne biler, der forbrenningsmotoren er hybridisert, hvilket allerede i dag (Toyota Prius) gir et utslipp på under 90 g CO2 per km for den såkalte nye europeiske kjøresyklus (NEDC). Hvis strømmen som en elbil lades med er produsert fra kullkraft, har elbilen et g jennomsnittlig utslipp på rundt 120 g CO2 per km. Hvis strømmen er produsert fra fornybare kilder, er utslippet under drift derimot tilnærmet null. For et naturgass-drevet kraftverk, er utslippet for elbilen rundt 60 g CO2 per km. I Europa, der man har satt seg høye ambisjoner for innfasing av fornybar energi, er utslippet for el-bilen i dag rundt 50 g CO2 per km. En elbil i Polen slipper ut 20 prosent mer CO2 enn en bensinhybrid, da over 90 prosent av kraftproduksjonen her er basert på kull. Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Eksperter på livsløpsanalyser har kommet fram til at energiforbruket og utslippene fra produksjon av elbiler er noe høyere enn for bensinbiler. Jeg har tro på at elbilenes miljømessige fotavtrykk vil reduseres når produksjonsvolumet øker, og g jennom de restriksjoner som legges på bilindustrien. Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne bør i størst mulig grad beholde incentivene for nullutslippskjøretøyer, så lenge dette ikke skaper betydelige samfunnsmessige ulemper. Dette fordi man ved innfasing av elbiler bidrar til å flytte utslipp fra eksosrøret til hver enkelt bil til sentrale kraftverk der man kan håndtere eventuelle utslipp av klimagasser. Hydrogenbilene bør få beholde fordelene lengre enn elbilene, for dermed å sikre et tidligmarked også for dem. naturviteren 19

20 / REPORTASJE tekst og foto: christine Kristoffersen Brudd i staten, kommune og Oslo Det er brudd i årets lønnforhandlinger i offentlig sektor. Oppg jørene i stat, kommune og Oslo kommune vil gå til mekling. Når denne utgaven av Naturviteren går i trykken er det fortsatt noen dager til fristen for mekling går ut den 25. mai. Siste dag med forh 30. april ble Naturviteren med spesialrådgiver Roger Matberg på jobb. For Matberg var det en spesiell dag. Han skulle representere Naturviterne i hovedtariffoppg jøret med staten. Dette oppg jøret hadde han jobbet frem mot siden 2009 under tittelen Prosjekt Mange arbeidstimer og strategimøter var gått med til å planlegge. Nå ventet han spent på statens tilsvar. AVVISENDE: Nei, sa staten, og ville ikke forhandle mer. MORGENKAFFE: Når Matberg kommer på jobb sitter leder i Naturviterne, Finn Roar Bruun, i resepsjonen og leser dagens aviser. Vi har et ansvarlig krav. Dette har vi jobbet lenge for å få til. Argumentene våre er gode, sier Matberg. Naturviterne ønsker en endring i lønnssystemet. Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte statlige virksomhet, jo mer målrettet kan lønnsmidlene brukes, mener Matberg. I tariffoppg jøret denne våren har Naturviterne, sammen med Akademikerne, krevd en endring av hele lønnsog forhandlingssystemet i staten. Vi ønsker en helt ny avtale der lønnsfordelingen bestemmes lokalt i den enkelte virksomhet. Slik det i større grad g jøres for våre medlemmer i andre tariffområder, både kommunalt og privat, sier spesialrådgiver Roger Matberg. Naturviterne mener et nytt lønnssystem er viktig for at staten skal kunne rekruttere og beholde den arbeidskraften som er nødvendig for å kunne gi innbyggerne gode velferdstjenester. Vi mener at de sentrale partene i tariffoppg jøret bør fremforhandle en total ramme og sosiale bestemmelser, men at lønnsforhandlingene skal skje lokalt. Da kan i større grad kompetanse, innsats, resultater og ansvar være retningsgivende for lønnsutviklingen, forklarer Matberg. Så langt står Akademikerne alene om sitt krav. Både LO Stat, YS Stat og Unio Stat vil beholde dagens system. Nå er jeg spent Klokken 14.00: Etter å ha informert hovedstyret til Naturviterne om tariff-forhandlingene, dro spesialrådgiver Roger Matberg i møte med Akademikerne. Der skulle han, sammen med de andre fagforeningene tilsluttet Akademikerne, få tilbakemelding fra staten på Akademikernes krav. For Akademikerne i staten omfatter forhandlingene arbeidstakere. 20 naturviteren

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Klimautfordringer for primærnæringsfylket Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer