Operatørene kommer Med verdens raskeste nettleser for pc og mobil er opera software rigget for fremtiden.

Transkript

1 NHO11 NHO-magasiNet for samfunnsengasjerte mennesker nummer tema Velferdsfellen stadig flere står utenfor arbeidslivet. hvem skal finansiere velferden i fremtiden? PLUss! norges nest beste rørlegger HVa er det med sola kommune? bent stiansens lærlinger Operatørene kommer Med verdens raskeste nettleser for pc og mobil er opera software rigget for fremtiden. I annonsebilag fra nho I

2 I intro I Velferdsfellen Av NHOs adm. direktør John G. Bernander norge er unntakslandet ieuropa. Mens mange europeiske land kjemper med ettervirkningene av finanskrisen, så har vi penger på bok. Velferdsstatene er under forandring. Til dels dramatisk. Det store spørsmålet er hvordan dette påvirker oss. Lever den norske velferdsmodellen på lånt tid? inorge har vi gode velferdsordninger,samtidig har vi vekst og staten går med overskudd. Men situasjonen vil raskt kunne snu på grunn av de tre bølgene som ligger foran oss: eldrebølgen med behov for økte ressurser til pensjoner og ikke minst til pleie og omsorg, trygdebølgen hvor en stadig større del av befolkningen er utenfor arbeidslivet og migrasjonsbølgen som kan skape press mot velferdsordningene dersom ikke flere kommer i jobb. russiske elena Horne snakker norsk og har topp utdannelse, men sendte 280 jobbsøknader uten å bli innkalt til intervju. Løsningen ble NHOprogrammet global future. i dag har hun drømmejobben i uldal as, og fabrikksjef atle uldal er strålende fornøyd med regnskapssjefen sin. Les mer om Global Future på side 30. Velferdsordningene vi har idag lar seg ikke finansiere i fremtiden. Det viser tall fra Finansdepartementet. Strategien kan ikke være å sitte stille. Da havner Norge i velferdsfellen. Vi er helt nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Flere i jobb gir verdiskaping og skatteinntekter,færre på trygd frigjør midler til andre oppgaver. I dag er nesten 20 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder på ulike trygdeordninger, og står utenfor arbeidslivet. Tallet er økende. Iløpet av de siste 15 årene har nesten dobbelt så mange unge blitt uføretrygdet. Detmålønne seg foralle åjobbe. Det krever at trygdesystemene reformeres, og at skattlovgivningen gir belønning for arbeidsinnsats. Alle partene i arbeidslivet må ta ansvar for åfåflere til åstå ijobb. En særlig utfordring er åhjelpe ungdom til åfå fotfeste i arbeidslivet, særlig gjelder dette de som faller ut av skolen. Nye pålegg eller kvoteringer rettet mot næringslivet vil virke mot sin hensikt. Men lærlingordningen og praksisbrev er gode eksempler på at bedriftene tar ansvar for å lære opp ungdom til et yrke. Det gir en kortsiktig kostnad, men langsiktig gevinst både for bedrift og samfunn. For det er veien inn i arbeidslivet, og ikke veien ut som kan redde velferdsstaten. innhold 04 innovasjon på norsk Quickflanging er blitt et begrep i oljebransjen. Det skyldes en norsk bedrift som fant på noe lurt. 06 til topps i nærings-nm isola kommune er det lett å være bedrift. 09 ikke bare rør linda Vestersjø Vargervik er en av norges beste rørleggere. 10 lynrask suksess i opera software gjør man ting på sin egen måte. 16 Velferdsfellen stadig færre arbeidstakere skal forsørge stadig flere utenfor arbeidslivet.hvordan skal det gå? 24 praktisk løsning en ny prøveordning er et alternativ for skoletrøtt ungdom. 26 fra Oppsigelse til ny jobb blir du oppsagt, kan veien til uføretrygd være kort. Det ville ringnes gjøre noe med. 29 kokken, lærlingene Og stjernerestauranten bent stiansen ved restaurant statholdergaarden mener at du lærer så lenge du har elever. 2 I NHO-magasiNet I

3 ansvarlig utgiver: Næringslivets 11 Hovedorganisasjon (NHO) design og produksjon: Red Kommunikasjon / Ingunn Solli art director: Christen Pedersen forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Opplag: trykk: Aller trykk annonsesalg: HS Media AS, tlf.: tekst: Ingunn Solli, Birger Baug og Esben Svendsen foto: Hans Fredrik Asbjørnsen og Billybonkers (Side 16-17) illustrasjon: ill.design (Side 20-21) NHOs redaksjon: Anniken Tømte, Kåre Verpe, Unni Skjelnes, Lars Jacob Hiim, Sverre Molandsveen, Bjarne Sørhus, Alf Åge Lønne og Unni Bøkestad Redaksjonen avsluttet kontaktperson: Unni Skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: for abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: Se også issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter INorge. NHO har idag cirka medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Treavfire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet NHO-magasiNet I 3

4 I nhoaktuelt I Quickflange har utviklet en ny metode for sammenføyning av rør og flenser. Det har vakt internasjonal oppsikt. Vi forbereder oss på å bli en global aktør, sier direktør for forretningsutvikling, Tor Arne Hauge. flensenes fremtid NHOs Nyskapingspris for 2010 gikk til Agder-bedriften Quickflange, som har utviklet teknologi for festing av flenser i rør uten sveising. Henger du ikke helt med? Du er ikke alene. 4 I NHO-magasiNet I

5 I nhoaktuelt I «Vi prøver å forberede oss på å bli en global aktør, og vi tror vi vet hva som kommer. Det innebærer også at vi begrenser oss.» direktør tor arne Hauge H ehe, det er nok et litt vanskelig pro dukt. Selv folk i rørbransjen forstår ikke alltid hva det er vi driver med. Tor Arne Hauge, direktør for forretningsutvikling i Quickflange AS, må le litt. Folk ser ikke hva greia er før de får en demon strasjon, men da går det opp et lys for dem. Kalde koblinger. Produktet går i all enkelhet ut på å tilby utstyr for å feste flenser til rørledninger av metall uten sveising. I stedet bruker Quick flange hydraulikk til å montere flensene. En flens (engelsk flange) er en slags krage, som monteres på for eksempel en oljeledning, og som kan festes sammen med en annen komponent, for eksempel et rør eller en slange. Produktet har flere fordeler i olje og gassbran sjen; man slipper brannfaren ved sveising, det går mye raskere og er i enkelte tilfeller sterkere enn fakta nyskapingsprisen Hvert år deler NHO ut Nyskapingsprisen, som har som formål å belønne og skape interesse for ny skaping, kreativitet og etablering av nye bedrifter. Kriterier for NHOs Nyskapingspris: bedriften må ha bevist sin levedyktighet og vise til positive resultater. bedriften må være fremtidsrettet og vise evne til å sette nye ideer ut i livet. Meld på kandidater til nyskapingsprisen ved å ta kontakt med nhos regionkontorer. nho.no/nhos_regionforeninger sveisede koblinger. Det har ført til at «quickflan ging» har blitt et begrep i Nordsjøen, og har vakt internasjonal oppsikt. På den store ADIPEc messen i Abu Dhabi fikk vi enorm oppmerksomhet rundt produktet vårt, det var nærmest kø på standen vår hele tiden, forteller Hauge. Ut i verden. Quickflange har jobbet seg opp siden starten i 2003, og er på full fart ut i verden. Operasjonene i Norge og Storbritannia går bra, den første ordren i Midtøsten er gjennomført og det første oppdraget i Brasil er bestilt. Samtidig er Hauge klar på at veksten skal skje i et relativt rolig tempo. Vi prøver å forberede oss på å bli en global aktør, og vi tror vi vet hva som kommer. Det inne bærer også at vi begrenser oss. For eksempel tar vi det litt rolig med USA, siden vi trenger å bygge opp muligheten til et mye større volum først. Tidligere vinnere av NHOs Nyskapingspris 2009: Kjeller vindteknikk as norgesleder innen vindmåling og analyse 2008: Janusfabrikken as en av europas ledende produsenter av undertøy 2007: Wema leverer drivstoffsensorer som kan gi kraftige kutt i nox-utslipp 2006: emgs utviklet letemetode som kan finne olje uten prøveboring 2005: Maritime Communications Partner internasjonal leverandør av telekommunikasjon til sjøs Mer informasjon på nho.no/forskning POlitikere + bedrifter = sant «speed dating» er noe norske politikere bør ta seg tid til atskillig oftere, skal vi tro små bedriftene som deltok på småtinget i alta i september. der sørget NHO for at bedrifts ledere fikk møte politikere ansikt til ansikt. Småtinget er Norges største og nhos årlige møteplass for ledere i mindre bedrifter og politikere. På småtinget i alta arrangerte nho for første gang speed dating mellom politikere og bedriftsledere. Deltakerne fikk kun fire minutter alene med hver politiker, men det var tydeligvis nok til at lederne fikk tatt opp alt fra skjemavelde til kompetanseoppbygging, samferdsel, formuesskatt, konkurranseutsetting og en rekke andre temaer. både statssekretærer og de mest sentrale politikere fra stortinget satt på den andre siden av bordet i alta. spennvidden i næringspolitiske synspunkter var stort. Uansett politisk farge oppga de politikerne jeg snakket med at det var svært nyttig å snakke direkte med småbedriftslederne, sier gullsmed Thomas heyerdahl, leder for nhos utvalg for mindre bedrifter. og bedriftslederne som deltok var like begeistret, viser evalueringen etter småtinget. i alt ble det gjennomført 144 slike småmøter i alta. suksessen gjør at speed dating vil bli en sentral del også under småtinget i Trondheim kommende høst. i og med at småtinget arrangeres bare 14 dager før kommunevalget vil nok mange småbedriftsledere benytte muligheten til å ta opp viktige saker i nærkontakt med politikerne, sier heyerdahl. få NHO-MagasiNet gratis! Bestill på sms: nho <navn og adresse> til 2440 eller ring oss på Du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år. I NHO-magasiNet 5

6 I nhoaktuelt I Konsernsjef Ståle Kyllingstad i IKM Gruppen (t.v.) skryter gjerne av kommunen og ordfører Håkon Rege. Kommunen har tatt viktige og riktige valg, sier Kyllingstad. fakta: NæringsNm måler næringsutviklingen i Norge ut fra fire forhold: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets relative størrelse årets rakett: Stryn kommune viste størst fremgang og klatret fra 91. plass i 2009 til 10. plass i på topp: 1. Sola 2. Flora 3. Bømlo 4. Stavanger 5. Førde Gir plass til næringslivet Sola kommune vant NæringsNM 2010, og kan dermed smykke seg med tittelen «Norges beste kommune på næringsutvikling». Ingen tilfeldighet, mener ordfører Håkon Rege. 5på BuNN: 426. Holtålen 427. Bø (Nordland) 428. Ibestad 429. Dyrøy 430.Aremark Hvor næringsvennlig er din kommune? Se oversikten på: Dette er vi kjempefornøyd med, vetdu, det kan ikke bli bedre! Sola ordfører Håkon Rege setter pris på at hans kommune har vunnet NæringsNM Sola kommune har nemlig lagt stor vekt på åbygge opp et sterkt og levedyktig næringsliv. Dette er en bevisst satsing, noe vi har hatt fokus på ilange tider,sier Rege. Vivil at næringene som er her skal ha mulighet til åutvide, og at de skal levelitt av hverandre og passe sammen. Fornøyd næringsliv. De næringsdrivende i Sola er naturlig nok også 6 I NHO-magasiNet I glade for kommunens satsing. Ståle Kyllingstad er konsernsjef i IKM Gruppen, og han skryter av det Sola har fått til: Kommunen har tatt viktige og riktige valg. Ikke minst er det gjort smarte grep med hensyn til omregulering av areal, slik at det er mulig å satse på næringsvirksomhet. For Kyllingstad er det aller viktigste at politikere og kommuneadministrasjon har vist fleksibilitet. Han forteller at kommunen alltid er løsningsorientert. Vifår hjelp til åløse behov som dukker opp. Det kan for eksempel være å sette opp en midlertidig hall, «Vi vil at næringene som er her skal ha mulighettil åutvide, og at de skal leve litt av hverandre ogpasse sammen.» Ordfører Håkon rege ipåvente av at man skal få bygge. En slik smidighet er bra. Suksesskommune. Dette er ikke første gang Sola vinner Nærings NM. Fire ganger tidligere har kommunen toppet listen, og hvis man ser på næringsutviklingen de siste fem årene, så er Sola best også der. Ordfører Håkon Rege tror at en viktig årsak til dette er at kommunen har vært villig til åtahensyn til næringslivets plassbehov. Vi kunne tilrettelagt for boliger på en del arealer,men vi har valgt å satse på næringslivet, sier han. Mye av næringslivet i Sola er naturlig nok knyttet opp mot oljevirksomheten. Men Rege sier at kommunen ikke ønsker å legge alle eggene sine i én kurv: Vi må ha flere bein å stå på, selv om tyngden er på oljen. Det er mye forskjellig kompetanse i vår kommune, og slik vil vi fortsette åhadet!

7 I nhoaktuelt I Norges ledende kraftleverandør til bedriftsmarkedet Profesjonell kraftforvaltning med dokumenterte resultater for kundene, gjør at stadig flere bedrifter velger LOS som sin kraftleverandør. Dette gjør LOS til landets største strømleverandør. Kontakt oss, så finner vi en kraftavtale som passer for din bedrift også. Se los.no for mer informasjon NHO-magasiNet I 7

8 I nhoaktuelt I dnbnor.no/bedrift P for Partner. Med Partner Start får du alle nødvendige økonomiske tjenester og tilleggstjenester du trenger på ett sted. Bestill Partner Start til kr. 0,-* på dnbnor.no/partnerstart eller ring (valg 2). *Kr. 100,- pr. mnd etter ett år. Prøv oss da vel. Vi vil gjerne hjelpe. 8 I NHO-magasiNet I

9 I nhoaktuelt I 96 prosent avalle som er iarbeid trives i jobben sin. Kilde: Synovate «Ialt frainstallasjon av varmepumper til eldreomsorg, er fagarbeidere helt avgjørende. Det er mange som ikkevet hvor sårbarevierpådette.» Kristin Halvorsen, kunnskapsminister på Yrkes-Nm Sølv-Linda Lekker det i heimen, kan du trygt ringe Linda Vestersjø Vargervik Norges nest beste rørlegger. Det var utrolig spesielt å være med i Yrkes NM, men samtidig ufattelig kjekt. Alle som har mulighet bør prøve seg. Det er hardt, men et minne for livet. Linda Vestersjø Vargervik er full av lovord om alt hun opplevde under kjempearrangementet på Lillehammer ioktober.itillegg kunne hun altså dra hjem med fiks ferdig svennebrev og bevis på at hun er Norges nest beste irørleggerfag. Jobber i kanonbedrift. Og til daglig jobber jeg ibryne Rør, som er en kanonbedrift. De har hjulpet meg på alle måter,svart på spørsmål og oppmuntret meg i forhold til NM deltakelsen. Som jente i en så mannsdominert bransje, tror jeg det er uvurderlig å ha kolleger som bygger en opp, ikke ned, sier Vestersjø Vargervik. Hun var på ingen måte alene om å representere Norges fremtidshåp i yrkesfagene. Under årets arrangement var det påmeldt rekordmange deltakere (240) i et rekordhøyt antall fag (28). Blant de øvrige gjestene var både kronprinsesse Mette Marit, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og NHO sjef John G. Bernander. Svært viktig for Norge. NHO støtter opp om arrangementet både som sponsor og kunnskapsbank, og avdelingsdirektør Are Turmo i NHO er ikke i tvil om at arrangementet betyr mye for rekrutteringen til yrkesfag. Og rekruttering er viktig, både for NHO og for Moder Norge. Yrkesfagene er helt uunnværlige ledd i mange og tunge bransjer. Uten murere, elektrikere, og rørleggere stopper for eksempel byggebransjen. Og mange av våre største eksportbedrifter er avhengig av dyktige fagoperatører, sier Turmo. Andrebør læreavyrkesfag. Haneropptatt av at det iyrkesfagene er bedriftene selv som tar seg av opplæringen av nye medarbeidere. Læretid og svenneprøver er en annen vei inn i yrkeslivet enn den akademiske. Jobb og læring går hånd ihånd. Du kan gå rett ijobb etter skolen, og du kan til og med starte for deg selv med en gang fagbrevet er på plass. De akademiske utdanningsinstitusjoner kan lære mye av yrkesfagene. Så mye, faktisk, at vi inho er med på åprøve ut modeller for et tettere samarbeid mellom næringsliv og høyskoler,sier Turmo. de viktige yrkesfagene: NHO ønsker å styrke yrkesfagene, og støtter blant annet den ideelle organisasjonen WorldSkills Norway, som arbeider for å høyne statusen, interessen for og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. WorldSkills står også bak Yrkes-NM, -EM og -VM. NHO er med 6000 lærebedrifter og lærlinger Norges største interesseorganisasjon for fagopplæring på arbeidsgiversiden. av hvert årskull på mer enn ungdommer, vil en tredjedel gå i lære. Mange faller imidlertid fra fordi det er for få læreplasser. NHO ønsker flere stimuleringstiltak fra lokale og nasjonale myndigheter, og jobber dessuten aktivt for å øke antall lærebedrifter blant egne medlemmer. Vil du vite mer om det å bli lærebedrift? Kontakt NHO på larebedrift@nho.no, så hjelper vi deg videre NHO-magasiNet I 9

10 I medlem i FOKus I opera software Opera ble startet i 1994 som et forskningsprosjekt i Telenor. Året etter ble det selvstendige selskapet Opera Software ASA skilt ut. Selskapet tilbyr en nettleser som opererer på tvers av plattformer, type maskiner og operativsystemer. Operas nettleser har vunnet internasjonal anerkjennelse, og regnes som verdens raskeste. Selskapet har 330 ansatte fra mer enn 50 land. Ved inngangen til 2010 hadde Opera mer enn 100 millioner brukere hver måned. Opera Software er medlem i NHO og Abelia. 10 I NHO-magasiNet I

11 I vignett I fremtidsbedriften det startet med to unge nordmenn som drømte om å utvikle en lynrask nettleser. I dag er opera software en av norges internasjonale suksesser, med 330 ansatte fra 50 land. og fremtiden ser lys ut. Esteban Manchado Velázquez (programmererer fra Spania), Zoe Zermeno (markedstrainee fra Mexico) og Katrin Jaakson (kommunikasjonsrådgiver fra Estland) representerer hvert sitt land, men samme selskap NHO-magasiNet I 11

12 I medlem i FOKus I Tove Selnes er HR-direktør for ansatte fra mer enn 50 land. Amerikanske Tammy Weiss setter pris på det unike miljøet i Opera Software. De ansatte har fått ganske frie hender til å bestemme hva slags muligheter for atspredelser de skal ha på kontoret. Bordtenninsbordet er populært. Fra venstre Marcin Antas, Van T. Nguyen, Arjun Bhatt og Zoe Zermeno. Det er et helt unikt miljø! Tammy Weiss er tydelig engasjert. Hun er en av mange utlendinger som jobber iopera Software, i en grå kontorbygning et steinkast fra Akerselva ioslo. Jeg har vært iflere bedrifter, både her inorge og iusa,og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd maken, sier amerikaneren. Mangfold. Opera Software er ikke som alle andre. Av 330 ansatte har over 200 utenlandsk opprinnelse, og de ansatte kommer fra over 50 forskjellige land. Opera er en virkelig multikulturell bedrift, og det er et ubetinget gode, forteller HR direktør Tove Selnes. Forskning viser at jo flere kulturer du har i bedriften, desto bedre er det, og multikulturelle organisasjoner lærer bedre. Hos oss er det heller ikke slik at vi henter folk fra hele verden for å være snille, det handler om at hvis vi skal lykkes i verden, så må vi vite hva verden er. Mat som kultur. Kantinen er et godt eksempel på hvordan Opera fungerer.ikke bare er den drevet av selskapet selv,den tilbyr også svært variert mat. Her får man smaker fra alle verdenshjørner, og et stort utvalg. Det måtte nesten være slik her,ler Selnes. Vi har ansatte som ikke spiser storfe, folk som ikke spiser svinekjøtt, noen som bare spiser grønnsaker. Og australierne spiser aldri grønnsaker,bare kjøtt! Kantinen er populær,ognår vi er på besøk går 12 I NHO-magasiNet I praten livlig over bordene. Tove Selnes sier at det ikke er tilfeldig at Opera har lagt stor vekt på å prøve å lage Oslos beste lunsjrom. Det er nok et helseperspektiv her,ja. Det er viktig for oss åpasse på at alle tar litt vare på seg selv.frisk luft, litt mosjon, og sunn mat. Det er ikke alltid like lett å huske i vår bransje. Liten og rask. Bransjen er altså databransjen. Opera Software ble grunnlagt av Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy i Utgangspunktet var «Hos oss er detheller ikkeslik at vi henter folk fra hele verden for åvære snille, dethandler om at hvis vi skal lykkes iverden, så må vi vitehva verden er.» Hr-direktør tove selnes ålage en nettleser for Pc. Ideen ble etter hvert utviklet til ålage en nettleser som tar svært lite plass, slik at den kunne brukes andre steder enn i den stasjonære datamaskinen, for eksempel i mobiltelefoner.i dag er Opera en kraft å regne med på nettlesermarkedet, forteller administrerende direktør Lars Boilesen. Vihar 150 millioner brukere, så vi er godt fornøyd. Siden 1999 har programmet blitt lastet ned mange hundre millioner ganger. Årsaken til utbredelsen er blant annet at Opera er et lite, men raffinert program, som kan brukes på relativt enkle mobiler og Pc er.selv på dårlige nettverk gir nettleseren likevel god hastighet på internettet. Viersærlig store iland der det er dyrt ågåpå internett. Vi har utviklet en teknologi som komprimerer nedlastingen, så det blir mye billigere for brukeren, sier Boilesen. Verden som tumleplass. Internettet er i sin natur globalt og uten grenser.derfor har det også vært viktig for Opera Software å se utenfor landets grenser.selskapet er til stede i 11 land utenfor Norge, blant annet i USA, Russland og Kina, og har ikke satt stopper for ekspansjonen. Vimåvære tett på brukerne, og vi oppretter kontorer stadig nye steder.nå åpner vi i Indonesia og Brasil, og vi ansetter i Vietnam og Filippinene, forteller Lars Boilesen. Vitenker ikke over det åvære globale, vi er globale, og slik er det bare. Flatt og vennlig. For Opera er det viktig å ha de beste hodene, og det har vært et bevisst valg å hente mennesker fra hele verden. Det åpner store muligheter for produktutvikling, men kan også bety utfordringer for de nyansatte. HR direktør Tove Selnes forteller om en rekke tiltak som skal gjøre overgangen lettere. Siden det er så mange unge og så mange utlendinger,bruker vi mye tid på å bygge nettverk for dem gjennom jobben. Alle som kommer får en

13 I vignett I «Jeg så formeg en rigid struktur,med mange lag av ledere over meg. Så de første seks månedene varjeg litt sånn «hvorfor går alle rundt og snakker med alle»?» gautam Chandna NHO-magasiNet I 13

14 I medlem i FOKus I «Jeg vil ha en flat struktur,med kort vei mellom de som kommer med ideene, de som bestemmer og de som utvikler dem.» lars boilesen Lars Boilesen er godt fornøyd med å ha over 150 millioner Opera-brukere. mentor som hjelper dem å komme inn i arbeidet, og itillegg får de en mentor som skal ta mer ansvar for det sosiale. Det kan være snakk om åtipse om ting som skjer,inkludere i sosiale aktiviteter på jobb, eller ågienkle råd om livet ioslo, som at det er bedre åhandle dagligvarer på Rema enn på 7 Eleven, smiler Selnes. Åpenhet. Jeg var forberedt på været når jeg kom hit, men jeg var virkelig ikke forberedt på selskapet. Gautam chandna ler godt av forventningene han hadde til Opera Software, da han kom til Oslo fra NewDehli. Jeg så for meg en rigid struktur,med mange lag av ledere over meg. Så de første seks månedene var jeg litt sånn «hvorfor går alle rundt og snakker med alle»? Nå synes jeg bare det er flott at jeg kan ta en kaffe med toppsjefen og småprate litt. Lars Boilesen bekrefter at det er et mål for Opera å holde strukturen flat. Mye av grunnen er at selskapet er styrt av kjernevirksomheten; teknologiutvikling. For meg er det ekstremt viktig åhakort vei mellom meg selv og utviklerne. Det er ingen tvil om at styrken vår er utvikling og innovasjon, og vi har en utrolig sterk organisasjon, om jeg får si det selv.såerdet slik at vi aldri er bedre enn vår siste oppdatering, og da må utviklingen sitte i høysetet. Jeg vil ha en flat struktur, med kort vei mellom de som kommer med ideene, de som bestemmer og de som utvikler dem. Smidighet. For de ansatte vi prater med er noe av det beste vedåjobbe iopera den friheten de får til å ta initiativ og forme sin egen arbeidsdag. Amerikanske Tammy Weiss mener at prinsippet om stadig utvikling, gjennomsyrer bedriftskulturen. Det er enkelt ågjøre noe nytt her.dufår lett gjennomslag for en idé. Det er alltid noen å snakke med som er villig til ålytte, og så kan man iverksette hvis ideen er god. Gautam chandna er helt enig. Dajeg begynte hadde jeg en spesifikk jobb å gjøre. Etter et par uker så vi at det var en annen oppgave jeg ville gjøre bedre, så da bare byttet jeg. Det høres altså ut som drømmejobben for unge dataingeniører: Høyt nivå på arbeidsoppgavene, tillit hos ledelsen og stor fleksibilitet. Det er fleksitid, lekerom for barna og gode muligheter til å jobbe hjemmefra ved behov.hr direktør Tove 14 I NHO-magasiNet I Selnes sier at det er hennes jobb åpasse på at folk ikke brenner seg ut. Vilegger til rette for smidighet, og da er det viktig at det ikke føles som et press. Det har vi hatt interessante diskusjoner om. Vi har for eksempel et veldig lavt sykefravær, på under to prosent, og det er jo ikke sikkert at det tallet er reelt. Så dette er et dilemma vi må ta på alvor. Stress. Det kan være stressende å jobbe her,det er klart, sier chandna. Når fristen nærmer seg, kan det bli litt mye. I fjor hadde vi psykologer her,som snakket om stress og hvilke effekter det kan ha. Da forsto jeg at det var meg de snakket om. Opera betalte for psykologtimer for meg, og nå klarer jeg å slappe av.det har skapt en forståelse ibedriften om at vi må passe på både oss selv og andre. Det kan være slik at arbeidet er så moro at du glemmer å gjøre noe annet, supplerer Tammy Weiss. Som åspise. Det er klart det er press, vi har frister åforholde oss til, men vi får tilføre så mye. Jeg føler meg veldig stolt over at jeg jobber her. operas suksessoppskrift tenk lokalt. Ha en global strategi i 01 bunn, men tilpass produkter, markedsføring og salg til det lokale markedet. Ha fokus på å ha det beste produktet i markedet, og tenk langsiktig. 02 invester i produktutvikling. Kundetilfredshet. lever alltid mer 03 enn kunder og partnere forventer intet mindre. Jobb hardt. er det et problem eller 04 en mulighet på andre siden av kloden i morgen, så sett deg på et fly i dag. Forsikre deg om at staben din er 05 motivert til å oppfylle disse kravene. etterstreb en flat organisasjon, med kompetanse og resultater i fokus.

15 I vignett I FJORDKRAFT BALANSERT Strømavtalen som demper prissvingningene for din bedrift! Fjordkraft Balansert: Gir mer forutsigbare strømkostnader enn spotpris Øre/kWh Spot Fjordkraft Balansert Prisen er eksklusiv påslag, offentlige avgifter og eventuelle fastbeløp Ring oss på eller se fjordkraft.no/bedrift for mer informasjon NHO-magasiNet I 15

16 NHO tema: velferdsfellen I I 16 NHO-magasiNet

17 Les mer om velferdsfellen: LIVSLøgN I OLJeLANDeT ivar FrøNes Om rikdommens Pris side 18 VeLFerD VeD OLJeNS SLUTT FaKta Om velferdsstaten side 20 FANgeT I en FeLLe KNut røed Om PusH- Og PullFaKtOrer side 22 Velferdsfellen tre store trender vil prege oss allerede i vår levetid: eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. gjør vi ikke noe med dette, risikerer vi å havne i velferdsfellen. velferdsstaten har et finansieringsproblem. I NHO-magasiNet 17

18 NHOtema: velferdsfellen Livsløgn i oljelandet Den norske rikdommen er i ferd med å gjøre noe med oss, mener sosiologiprofessor ivar frønes. Kanskje er det norske oljefondet minst like viktig kulturelt som økonomisk. Medienes stadige meldinger om størrelsen på oljefondet er kilde til en forbrukskultur,offentlig som privat, mener Ivar Frønes, seniorforsker ved Atferdssenteret og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet ioslo. Oljefondet er samtaleemne rundt kafébord og over lunsjen på norske arbeidsplasser,påbussen og idetusen hjem. Vi er veldig klar over at vi har en kjempesvær pengebinge inordsjøen. Erdet ikkebra åværerik, da? Det er kjempeflott åvære rik. Det gir et mulighetsrikt liv,ogdet gir et land muligheter til å investere i framtid; i forskning, kompetanse og infrastruktur.men det skal god rygg til for å bære gode dager,oljeformuen kan også tære på nettopp kompetanse og innovasjonskraft hvis rikdommen lærer oss at innsats ikke er nødvendig. Og det er nettopp dette som ser ut til åskje inorge, der rikdommen istor grad skyldes flaks. Vi er ikke slappe eller har dårlig arbeidsmoral, men i Norge investeres det i praksis mer i fritid og betalt yrkesfravær enn i forskning og utvikling. 18 I NHO-magasiNEt I Privilegier eller nødvendighet? Professor Ivar Frønes er opptatt av det han kaller livsløgnen i oljelandet. Det ser vi daglige eksempler på, ikke minst i mediene. Her er fortellingene konsentrert om kriser,mangler og lite ressurser.noen hevder for eksempel at norsk skole mangler ressurser, men de land som gjør det bedre ipisa undersøkelsene bruker mindre penger per elev.det samme gjelder helsevesenet; det er ikke mangel på ressurser som skaper eventuell ineffektivitet. Et favoritteksempel er avisartikkelen om han som var fortørnet fordi han ikke hadde samme strømpris på sine to hytter.i de aller fleste andre land ville det vært oppsiktsvekkende at mannen hadde tre boliger,men her var poenget det blodig urettferdige i variabel strømpris! Flere boliger og utenlandsturer,som for noen tiår siden ville vært et privilegium, forstås nå nærmest som hverdagslige og fortjente avbrekk i et liv som ofte beskrives som utsatt for «brutalisering». Vi underslår vår privilegerte situasjon. Det gode liv. Det skremmende med denne utviklingen er, ifølge Frønes, at vi blir ekstremt sårbare. Så langt har vi vært heldige med ressurstilgangen og råvareprisene, men det kan ikke vare evig. Det er mange trekk ved det norske samfunnet som bekymrer. At vi kan arbeide stadig mindre, er et privilegium. Men det gir også framtidig mangel på arbeidskraft.det gode liv,slik nordmenn forstår det, foregår et annet sted enn jobben. Det paradoksale er at vi ikke erkjenner vår privilegerte situasjon, og ofte diskuterer som om vi mangler ressurser og alle jobber intenst i altoppslukende brutale yrkeskarrierer. Det er en livsløgn vi selv må ta fra oss, den er farlig, den forhindrer oss iåse vår virkelige utfordring: Hvordan mestre rikdommens utfordringer. Mister innovasjonskraft. Statistikken støtter opp under professorens bekymring. Vi har mange i arbeid i Norge, men vi arbeider lite hver, og i en stadig kortere del av livsløpet. Og vi har som kjent verdensrekord i sykefravær og betalt yrkesfravær. Undersøkelser viser også at bare 14 prosent av alle nordmenn mener karriere er viktig. I andre europeiske land er andelen om lag 50 prosent. Norske ungdommer velger også i stor grad bort «vanskelige» fag som matematikk og teknologifag. Mens 23 prosent av unge nordmenn kunne tenke seg å bli ingeniører i 1987, er andelen nå cirka 7 prosent. Og norske, likestilte kvinner velger bort karriere, lederstillinger og gründerskap og jobber deltid. Frønes ser dette som en tilpasning til rikdom. Det kan også se ut som menn iøkende grad velger familie og fritid. Kvinner blir ikke mer like mennene, mennene blir mer som kvinner, og det er flott for både barna og mennene. Men det er også en utfordring; det sier seg velselv at grensesprengende nye produkter ikke utvikles av personer på deltid med lite forankring i arbeidet. Seniorer på cruise. Heller ikke det grå gullet ser ut til å ville redde situasjonen. Trygdeytelsenes vekst har idesenere år særlig kommet blant dem under formell pensjonsalder.i stedet for at godt voksne med mye erfaring og uten omsorgsbyrde velger å jobbe mer, velger mange å trappe ned. Er aldersgruppen 55+ i arbeid, holder man både på kompetansen og sparer pensjonsutgifter.dette kan være en innoverende og svært produktiv periode. Mendette er en aldersgruppe med god råd og mange muligheter.du finner mange backpackere, cruisegjester og entusiastiske hytteeiere i denne aldersgruppen. Og andelen utenfor arbeidslivet er selvdrivende: hvis mange er pensjonert, trekker det flere etter,påpeker Frønes. Sosiale vaner er ikke overraskende smittsomme. Vi har også et skattesystem som favoriserer fritid, og dermed ofte pensjon, framfor arbeidsinnsats. Skatt på lønnsinntekter er relativt sett høy,skatt på døde ting som bolig, er lav. Trussel fra to kanter. Professor Ivar Frønes mener at den såkalte nordiske modellen langt på vei har vært en suksess, men at den også har noen klare utfordringer. I Norge gir lav utdanning relativt høy lønn. Det gir incentiver for å erstatte enkle operasjoner med teknologi, slik at lavkvalifisert arbeidskraft frigjøres. Høy utdanning gir relativt sett lav lønn, og slik sikrer man billig kvalifisert arbeidskraft. Den nordiske modellen er truet fra to kanter, mener Frønes: De med lav kompetanse som blir overflødige overføres i stor grad ikke til annen virksomhet, men til statsfinansiert yrkesfravær. Det er ille for den det gjelder,ogentrussel mot den nordiske modellen. Den andre trusselen er at relativt lav lønn og høy skatt for høykompetansegrupper,ikke oppmuntrer til intens innsats. Det er åpenbart at vi får et problem dersom de med lav kompetanse forsvinner til NAV, og middelklassen tilpasser seg rikdommen vedå investere mindre iarbeid, konstaterer Frønes. Ikunnskapssamfunnet må en viss andel av befolkningen være involvert iinnovativ og skapende virksomhet; rikdommens største utfordring er egentlig ikke den høye andelen på uføretrygd, men at kompetanse og innovasjonskraft kan svekkes.

19 «I Norge investeres det ipraksis mer ifritid og betalt yrkesfravær enn i forskning og utvikling.» sosiologiprofessor ivar Frønes NHO-magasiNEt I 19

20 NHOtema: velferdsfellen Tyngende velferd Vi har bevilget oss stadig bedre velferdsordninger i norge, samtidig som stadig flere står utenfor arbeidslivet. hvem skal bære velferden i fremtiden? Det er spesielt tre bølger som vil utfordre velferdsstaten fremover: Eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. Eldrebølgen skyldes at vi lever lenger. Det er flott, men kostnaden blir stor iform av utgifter til pensjon, helse og pleie. Migrasjonsbølgen fører til en befolkningsvekst større enn noen gang. Beregninger viser at innvandrerbefolkningen vil øke fra til 1million innen 15 år.det øker befolkningen iyrkesaktiv alder,men setter velferdsordningene under press, ettersom innvandrerbefolkningen har lavere yrkesdeltakelse enn gjennomsnittet og istørre grad er brukere av slike ordninger. Trygdebølgen følger av at en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet. Idag er nesten 20 prosent av befolkningen iyrkesaktiv alder på ulike trygdeordninger og står varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet. Omtrent hver annen arbeidstaker uføretrygdes ut av arbeidslivet eller går av med AFP før de blir alderspensjonister. Samtidig som disse tre store bølgene slår innover oss, er andelen iarbeid synkende. Vi arbeider mindre iløpet av livet enn for bare få år siden, både målt iantall timer per år og iløpet av yrkeslivet. Statistikken viser også at vi i1990 jobbet 40 prosent av våken levetid, nå er det 20 prosent. Et annet eksempel: I1979 jobbet svenskene 50 timer mindre per år enn nordmenn. I2006 jobbet de om lag 150 timer mer per år.svenskene gjør med andre ord mer enn ågåpåparty. 30 Befolkningen eldes. Antalletpersoner over80årvil dobles i løpet av 30 år prosent av innvandrerbefolkningen i yrkesaktiv alder er i arbeid. Det samme gjelder for 70 prosent av den norske befolkningen. 0,5 kun 0,5 prosent av varig uføre går tilbake til arbeidslivet hvert år. 5Deteretsærtrekk ved detnorskearbeidsmarkedetatbarerundt 5 prosentavjobbene ikke kreverutdanning. Det er omtrent fem ganger så stor risiko for tidlig uførepensjonering for en som ikke fullfører videregående skole. Et vellykket tiltak som fører til 100 færre unge uføre tilsvarer en gevinst for samfun- 40net på 40 millioner per år. En Av tre fullfører ikke videregående skole. 20 I NHO-magasiNEt I