Fornybar boom uten Norge? // TEma BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // Grønn vekst - Fremtid på vind og vann - Energisupermarked - Politisk narrespill

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fornybar boom uten Norge? // TEma BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012. Grønn vekst - Fremtid på vind og vann - Energisupermarked - Politisk narrespill"

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012 uten Norge? // TEma Grønn vekst - Fremtid på vind og vann - Energisupermarked - Politisk narrespill

2 MARIT WARNCKE HAR ORDET The answer is blowing in the wind Foto: Audun roe Grimstad Av Ola Borten Moe, Olje- og energiminister Fornybart løft for Norge Er Norge i ferd med å skusle bort fortrinnet som vår offshorekompetanse gir oss innen offshore vind? For den som er opptatt av fornybar energi, markerer 2012 et taktskifte. Den 1. januar i år gikk Norge og Sverige sammen om et unikt prosjekt for å fremme økt produksjon av fornybar energi. Det var starten på et felles system for handel med elsertifikater. Dette er første gang to land etablerer et grenseoverskridende støttesystem, og elsertifikatordningen vil løfte produksjonen av fornybar energi i begge land. «Vi har ideene, teknologien og entreprenørene. Men trenger ressurser fra det offentlige til å utvikle dette til kommersielt bruk», sier fysikkprofessor Egil Lillestøl ved UiB i dette Samspill. Dette er ett av mange sterke utsagn fra ledere i dette magasinet. Inge Hansen, tidligere toppsjef i Statoil og nå rådgiver i Scatec, kaller norsk satsing på offshore vind for et politisk narrespill. Ny adm. dir Anne-Grete Ellingsen i Vestavind Offshore sier det klart: «Her må offentlige midler inn i en helt annen skala. Det kan ikke bygges vindparker til havs på festtaler». Michael Forland i Sway mener våre politikere rett og slett ikke forstår hva som må til: «Vi kan ikke utelukke oss selv fra et voksende verdensmarked og de potensielle inntektene det medfører». «Vi er vitne til en rivende utvikling i store deler av verden, men i Norge skjer det svært lite», sier Intpow-leder Geir Elsebutangen. Og konserndirektør Jon G. Brandsar som styrer vindkraft og teknologi i Statkraft spår at lite vil skje av vindsatsing på norsk sokkel de nærmeste årene. Kanskje aldri? Bergen Næringsråd satte klimadebatten med sine utfordringer og muligheter for ny industri- og teknologiutvikling høyt på kartet allerede i Vi valgte tidlig å ha to ressursgrupper innen energifeltet, én for olje og gass og én for fornybar energi, selv om flere av selskapene som er representert, er de samme. Vurderingen var at fagfeltene ikke ville få tilstrekkelig fokus om de skulle slåes sammen. Dette er samme utfordringen som Norge og næringslivet står overfor i dag. Vi er godt forsynt med ren energi gjennom vannkraft, og vi har den reneste olje- og gassproduksjonen i verden. Samtidig trenger vi å utvikle denne industrien videre for å kunne utnytte dagens reservoarer ytterligere, og med en mer og mer miljøvennlig teknologi. Norge må få en tydelig strategi på fornybar satsing. Få mener at Norge skal stenge alle oljekraner, og det er slett ikke der løsningen ligger. Men det er viktig at vi får en plan som klart signaliserer et sterkere trykk på framtidige løsninger. Vi har tro på at Norge bør opprette et eget selskap som har ansvar for fornybarsatsningen. Vi tror at et nytt selskap som «Statwind» vil gi mer trykk på vindprosjekter enn om satsingen skal skje gjennom Statoil. Det gir Gjesteskribent alltid bedre effekt å være dedikert på en oppgave enn å spre seg over hele energisektoren. Hvordan skal så en investering i fornybar kunne forsvares på et forretningsmessig grunnlag innad i oljeselskap og leverandørindustri samtidig som vi befinner oss midt i en ny petroleumsboom, der vekst og utvikling nå kun ser ut til å begrenses av mangel på ingeniører? Den samme kompetansen som skal ta oss inn i et fornybart samfunn? Industrien selv sier tydelig fra. Dette er overhodet ikke mulig uten en helt annen støtte fra det offentlige. Vår forrige olje- og energiminister uttalte i 2009 til Samspill at hans visjon var at Norge skulle forsyne Europa med kraft fra offshore vindparker. Vi etterlyste den gang handling i forhold til målet. Det gjør vi fortsatt. plass en testpark for offshore vind. Ingen kan forvente at vi skal forbli verdensledende i konkurransesituasjonen uten å ha et treningsfelt eller en treningsbane? Vi vet at norsk offshore- og maritim leverandørindustri er i verdensledende, og der industrien fortsatt ønsker å henge med i det internasjonale kappløpet. Spørsmålet er om Norge skal være med på løpet? Da må myndighetene i så fall snart komme seg ned fra tilskuerbenken. Vår nåværende olje- og energiminister gir oss ingen svar på dette i sitt innlegg her i Samspill. Vil vi få svar i løpet av våren på om Vestavind Offshore får nærmere en milliard kroner for å gå i gang med sitt offshoreprosjekt? Eller vil svaret komme på 7-fjellskonferansen 14. mai? Vår ressursgruppe Fornybar har som sin fremste sak å få på Til sammen dreier det seg om en utbygging av 26,4 TWh fra 2012 til Det tilsvarer om lag en femtedel av den samlede norske vannkraftproduksjonen i et normalår, og begge land må bygge ut betydelig fornybar elproduksjon for å nå det felles målet. Norge og Sverige har lenge vært nært knyttet til hverandre i kraftmarkedet og er opplagte samarbeidspartnere i denne satsingen. Det norsk-svenske samarbeidet er unikt i internasjonal sammenheng. Det er et ambisiøst mål vi har satt oss, og det er bare ni år til utgangen av Men ved å samarbeide over landegrensene øker sjansene betydelig for å lykkes med våre ambisjoner. Gjennom fornybardirektivet har Norge det høyeste mål på fornybarandel i Europa 67,5 prosent innen Til sammenligning har Europa et mål om en andel på 20 prosent innen Elsertifikatordningen er et markedsbasert system som gjør at investeringene går til de mest konkurransedyktige formene for fornybar energi. Politikerne bestemmer målene og ambisjonene, mens markedet bestemmer prisen, hva som skal bygges og hvordan. Kraftverk som inngår i ordningen får sertifikater for den mengden fornybar elektrisitet de produserer. Kraftleverandører og visse strømbrukere pålegges å kjøpe elsertifikater for en andel av strømmen de selger eller bruker. Forbrukerne i begge land bidrar ved at strømkundene betaler gjennom strømregningen. Gevinsten kommer oss alle til gode i form av mer klimavennlig energi. Kraftsektoren krever langsiktige og stabile rammebetingelser som grunnlag for sine investeringer. Elsertifikatsamarbeidet legger til rette for dette. Avtalen mellom Norge og Sverige varer helt frem til 2036 og gir kraftnæringen en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Mange aktører har en sentral rolle for at markedet skal fungere godt: Investorer, entreprenører, konsulenter, utstyrsleverandører, finansinstitusjoner, nettselskaper og strømleverandører. Myndighetene har ansvar for å sørge for en effektiv konsesjonsbehandling, slik at de beste prosjektene blir bygget ut. Enova Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 19.mars Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2012 Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: Forsidefoto: Hywind/Statoil uten Norge? // TEma Enova er et annet viktig verktøy i regjeringens arbeid. Enovas innsats bidrar til en bedre forsyningssikkerhet som følge av redusert energibruk og mindre avhengighet av vannkraft. Departementet avtaler resultatmål med Enova, men så er det en stor grad av frihet for hvordan Enova skal nå målene innenfor de rammene og pengene vi stiller til rådighet. Det betyr at Enova har mulighet til å fokusere på det som virker og man låser ikke støtteordninger til visse teknologier eller visse virkemidler. Slik får vi mest mulig igjen for pengene. I fjor fylte Enova 10 år, og vil fortsatt være et av de viktigste verktøyene i arbeidet med energiomlegging. Det fremtidige potensialet er stort, men mange av de lavthengende fruktene er nå plukket. Derfor må vi akseptere at det fremover kan bli dyrere å nå tilsvarende gode resultater som Enova har gjort i sine 10 første år. Listen over gode prosjekter er likevel lang. Enova har i dag en prosjektportefølje på over store og små prosjekter innen fornybar energi og energieffektivisering. Vi er nødt til å bruke mindre energi, vi er nødt til å bruke den mer effektivt, og mer av den energien vi bruker må være fornybar. Med elsertifikatmarkedet og et fremtidsrettet Enova er rammeverket på plass. Nå skal vi realisere prosjekter. Grønn vekst - Fremtid på vind og vann - energisupermarked - politisk narrespill 2 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

3 Se intervju på 7-fjellskonferansen Kull 28.4% Solenergi 0.1% Havenergi 0.002% En oversikt over verdens totale primære energiforsyning fordelt på kilder, fra EU skal være en tydelig drivkraft for et grønt samfunn, sier Connie Hedegaard. Grønn vekst er mulig og nødvendig for EU Klimaendringene er en av de største utfordringer vi står overfor i det 21. århundre. Det sier danske Connie Hedegaard, EU-Kommisjonens første «Climate Action Commissioner». TEKST // Finn Langeland, Norsk Industri foto // EU Vi sitter i et møterom i hennes kanselli, høyt oppe i Berlaymont-bygningen. Det er tidlig februar og bitende kaldt i Brussel, men Hedegaard er krystallklar når det gjelder hva jobben hennes egentlig går ut på. Det å håndtere klimautfordringene dreier seg ikke bare om å unngå flommer, tørke og voldsomme stormer nå og i fremtiden. Det handler også om Europas økonomiske og geostrategiske interesser, om utfordringer vi må håndtere her og nå. Det går framover med stormskritt. Den grønne sektor sysselsetter allerede 3,4 millioner mennesker i vår del av verden. Det framtiden krever av oss, er at vi fordobler våre anstrengelser, slik at målene kan nås. Pådriverrolle for bedre klima Hedegaard understreker at hun som klimakommissær har et særlig ansvar for å sørge for at EU fører en ambisiøs klimapolitikk, både på hjemmebane og utenfor Europa. Internasjonalt jobber vi for fremgang i FN-forhandlingene. Målet er et globalt og juridisk bindende avtaleverk. Så jobber vi parallelt med å omforme EU og Europa, på en slik måte at vi i 2050 har en sterk, konkurransedyktig lavkarbon-økonomi. Den tidligere ministeren trives i sin pådriverrolle for et bedre klima. I 1984 var hun som 23-åring den yngste noensinne til å ta sete i det danske Folketinget. Hun forlot politikken til fordel for journalistikken i Da var hun talsperson for Det Konservative Folkepartiet i Danmark. Som journalist og redaktør gjorde hun seg bemerket i anerkjente redaksjoner som Berlingske Tidende, Radioavisen og Politiken. Hun er gift og har to sønner. Må følge opp Men nå er det EU, Kommisjonen og klimautfordringene som gjelder. Connie Hedegaard legger ikke skjul på at hun nå er rede til å følge opp 2020-målene med et nytt 2030-mål, ikke minst for å berolige investorene. Industri og investorer trenger rett og slett forpliktende politiske vedtak for å satse de hundrevis av milliarder som er nødvendig for å nå nye klimamål. Målet for 2020 er som kjent at man på det tidspunkt skal ha kommet i den situasjon at mer enn 20 prosent av energien i EU kommer fra fornybare kilder. Den europeiske vindkraftforeningen har nylig sagt at EU ligger godt an til å nå dette målet. Det har vært antydet at målet for 2030 kan bli 45 prosent fornybar energi, men heller ikke Hedegaard er rede til å tallfeste dette målet ennå. I stedet sier hun: Kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, Finn Langeland, traff Connie Hedegaard i Brüssel i anledning 7-fjellskonferansen Fornybar Energi som arrangeres i Grieghallen i Bergen mai. Et lengre videoopptak av deres samtale vil bli vist på konferansen. Meld deg på til 7-fjellskonferansen fornybar energi. Vil skape mange nye arbeidsplasser Vårt veikart for 2050 viser hvordan vi kan nå våre mål. Vi ser at det å forvandle Europa til et lavkarbonsamfunn, vil skape nye jobber og gi ny vekst innen industrien. I 2020 vil vi ha skapt 1,5 millioner nye jobber, hvis vi øker våre klima-anstrengelser. Gjennom investeringer i rene og energieffektive teknologier kan vi redusere det årlige energiforbruket med 30 prosent og derigjennom spare Europa for svimlende 400 billioner euro når det gjelder import av olje og gass. Glem ikke det; når vi satser på fornybar energi er det også fordi vi da blir mindre avhengige av utenforstående energileverandører. Fornybar sikrer energiforsyningen. Fornybar er framtiden, sier Hedegaard. Kjernekraft 2.0% Gass 22.1% Olje 34.6% Fornybar energi 12.9% Professor Egil Lillestøl håper thoriumkraft vil spille en rolle i fremtidens energikabal, men tror løsningen her til lands vil hvile på vann og vind. Han ønsker en norsk vindsatsning på nivå med Danmark: - Vi kan bygge verdens beste vindparker til havs, sier fysikeren. TEKST // Eivind Jerve - Illustrasjon // FNs klimapanel (IPCC) / Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) - Foto // Thor Brødreskift BP beregner at verdens samlede energietterspørsel vil øke med 40 prosent de neste 20 årene. I et økonomisk perspektiv betyr dette at det må produseres energi for svimlende milliarder dollar frem mot Parallelt vil olje- og gasseventyret i overskuelig fremtid avta og til slutt være over. Dette er et regnestykke som overhodet ikke går opp. På den ene siden er det et energibehov som skal dekkes. Samtidig er det miljøspørsmål som skal løses. I tillegg skal vi også ha en næring å leve av når oljen tar slutt, forklarer professor i fysikk ved UiB, Egil Lillestøl. «Snill» atomkraft Lillestøl forklarer at en kraftig økning i fornybarenergi kun er mulig dersom vi har en solid kilde til basisenergi. Basisenergi er energi med kort responstid som kan settes inn ved variasjoner i den fornybare produksjonen. Sett bort i fra fossile energikilder, er det bare vannkraft som har tilstrekkelig kort responstid. Av fornybar energi er det bare er sol, vind og vann som monner. Man må ha energi i bakhånd for perioder når solen ikke skinner eller vinden blåser, og det er få forunt å ha det vannkraftpotensialet vi har i Norge, forteller Lillestøl. Ved å fremme atomkraft som et alternativ har Lillestøl påtatt seg rollen som en av «ulvene» i energidebatten. Han er nemlig overbevist om at thorium og det han beskriver som «snill kjernekraft» er den beste løsningen på utfordringene knyttet til basisenergi. Thoriumforekomstene er fire til seks ganger større enn uran, som er grunnstoffet man assosierer med kjernekraft i dag. Samtidig produserer det 200 ganger mer energi i en reaktor. Det er mulig å lage veldig små kraftverk som produserer energi tilsvarende 30 vindmøller. Disse kan plasseres der det trengs og har i så måte god fleksibilitet, sier han. Han argumenterer videre med at thorium i motsetning til uran knapt produserer plutonium, og derfor er ubrukelig til kjernefysiske våpen. Thorium har også egenskaper som i forhold til uran reduserer mengden radioaktivt avfall vesentlig. I det hele tatt en veldig sikker løsning, mener Lillestøl. Biomasse 10.2% Vindenergi 0.2% Vannkraft 2.3% Geotermisk energi 0.1% Sats på vind Han mener thoriumkraftverkene kan realiseres innen år hvis det satses på teknologien. Han innser imidlertid at det kan bli vanskelig å få gjennomslag i dagens miljødebatt spesielt med Fukushima friskt i minne. I Norge er han derfor klar på at det må det satses på vind om det skal satses fornybart. Vannkraft har vi allerede godt bygget ut og solenergi er av åpenbare naturlige årsaker ikke liv laga her til lands. Da er det bare vind igjen, påpeker han. Han trekker frem det Øygardenbaserte selskapet Sway og StatiolHydros Hywind-prosjekt for å konkretisere potensialet for fornybare løsninger i Norge. Dette er eksempler på glimrende prosjekter der de utvikler vindturbiner som skal gjøre offshore vindkraftproduksjon kostnadseffektivt, sier han. Norge produserer i dag 120 terrawattimer elektrisk energi per år fra vannkraft. Lillestøl mener at vi burde kunne legge til cirka 30 prosent av dette med vindenergi. Men da må det selvfølgelig satses i stor skala. Vi må opp på dansk nivå. Om dette eksempel- Egil Lillestøl En fremtid bygget på vind, vann og «vennlig» kjernekraft vis skulle fordeles på Sway sine vindturbiner, ville man trenge minst 1000 slike turbiner fordelt på tre store vindparker rundt om i landet, forklarer han. Månelandingsprosjekt I Norge hvor vi har vannkraft som basisenergi, mener Lillestøl at vindkraft er ideelt. Vi kjenner vann- og vindmønstrene. Dette vil derfor være lett å samkjøre, og sette i system. Ettersom vi da i tillegg kunne ha lagret energi til å hjelpe Europa når det trengs der, gir dette også fantastiske muligheter for eksport, argumenterer han. Han er imidlertid klar på at det er hos myndighetene ballen ligger om en slik løsning skal realiseres. Vi har ideene, vi har teknologien og vi har entreprenørene. Men slike prosjekter er avhengig av ressurser fra det offentlige for å utvikles til kommersielt bruk. Verdens beste vindparker til havs burde vært vårt månelandingsprosjekt, konkluderer fysikeren. 4 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

4 Norge har et stort potensial for å øke produksjonen av ny fornybar energi. Men skal ny produksjon gi en klimagevinst, må den erstatte fossil energibruk. Deadline for offshore vind 10. mai presenteres revidert nasjonalbudsjett for Hvor mye penger Enova får til rådighet og hvilke prioriteringer som følger med pengene, kan bety et ja eller nei til offshore vind. TEKST // Kirsten Å. Øystese, BKK - foto // Vestavind Offshore På Norges mest joviale dialekt kommer Sigbjørn Johnsen til å gå gjennom hovedtrekkene i revidert nasjonalbudsjett i midten av mai. Han kommer sannsynligvis til å snakke varmt om «pæeng på bok». Men administrerende direktør i Vestavind Offshore, Anne-Grete Ellingsen, håper han også vil si noe om muligheter innen fornybar energi, innen grønne arbeidsplasser, og Norges unike sjanse til å bli en offshore vindnasjon. Hvor mye penger Enova får og hva Enova blir bedt om å prioritere, kan bety et være eller ikke være for offshore vind i Norge. Det er viktig at Enova får tilstrekkelig med midler og føringer om at fullskala uttesting av havenergi må prioriteres, sier, Ellingsen. Hun leder selskapet som innehar den eneste konsesjonen for å bygge en offshore vindpark i Norge. Konsesjonen fikk selskapet i 2009, sammen med lovnader om at det også skulle følge støtteordninger med konsesjonen. Ennå er det uavklart hva slags støtteordninger som kommer. Festtalene har vi hørt, men det er ingen som kan bygge vindparker til havs på festtaler. Alle andre land som har satset på offshore vind, har vært avhengig av støtte utover kraftprisen. Det er vi også i Norge. Vestavind offshore kan bli et viktig kvalifiseringsprosjekt og en viktig referanse for norske leveranser til et stort havenergimarked i Europa, sier Ellingsen. Elsertifikater er ikke nok Enovas investeringsstøtte til vindkraft forsvant da elsertifikatmarkedet trådte i kraft 1. januar. For enkelte vindparker på land er elsertifikatene nok. Men offshore vindparker kan ikke realiseres med elsertifikater alene. Skal Norge konkurrere med Storbritannia, Tyskland, Kina og andre vindkraftnasjoner, må vi ha et apparat av virkemidler som fungerer gjennom hele innovasjonskjeden. Vi har hatt flere forskningsprosjekter på offshore vind, og nå er tiden kommet for å teste dette ut i fullskala anlegg, sier Ellingsen. Mellom prosent av investeringen i en offshore vindpark ligger på andre elementer enn selve turbinen. Norges muligheter til å ta en betydelig del av verdiskapingen i et globalt offshore vindmarked, ligger i vår kompetanse innen olje og gass, våre sterke leverandørmiljøer innen energi og shipping og norskekysten som er godt egnet til dypvannskaier for montering og mellomlagring. Kutter kostnader Kostnadene er den store utfordringen for offshore vind. Vestavind Offshore har derfor de siste to årene satset på konseptutvikling som skal øke lønnsomheten. Ved å ferdigstille fundament og mølle ved land, og taue alt ut i én operasjon, kan vi kutte kostnadene med prosent, sier Ellingsen. Hun håper at både revidert nasjonalbudsjett, klimameldingen og regjeringens havenergistrategi vil inneholde langsiktige mål for hvordan Norge skal utnytte offshoreressursene. Offshore vindkraft ekspanderer i et slikt tempo at jeg tror også den rød-grønne regjeringen ser mulighetene i å bygge opp nye spennende industriarbeidsplasser i Norge som kan serve et globalt marked, sier Ellingsen. Anne-Grete Ellingsen, adm.dir. i Vestavind Offshore. 6 SAMSPILL // 0212

5 Nordens største supermarked Ny fornybar energi i Norge: Et politisk narrespill Vi er i ferd med å bygge et gigantisk energisupermarked i Norden. Men hvem skal egentlig handle der? TEKST // Kirsten Å. Øystese, BKK foto // BKK Tidligere konserndirektør i Statoil Inge K. Hansen er kritisk til manglende politisk satsing på fornybar energi. - Norge har ingen klimapolitikk, og mangler fullstendig en strategi for ny fornybar energi. Siden samme tid i fjor har det ikke skjedd noen fremgang, tordner Inge K. Hansen, tidligere konserndirektør i Statoil og konsernsjef i Aker Kværner. TEKST // Marianne Bergvall foto // Martin Halvorsen Hansen er nå rådgiver i fornybarselskapet Scatec AS (Scandinavian Center for Advanced Technology), som investerer i og utvikler selskaper innenfor sol, vind og avanserte materialer. Den tidligere konserndirektøren dundret inn den samme irettesettelsen på 7-fjellskonferansen i fjor. Når landet etter Hansens mening ikke har beveget seg fremover siden sist, innebærer det i realiteten en tilbakegang. Årsaken er ifølge Hansen åpenbar: Vi er så selvforsynt med ren, fornybar energi fra vannkraft at vi ikke trenger å gjøre noe. De nye funnene i oljesektoren gir enda mindre behov for en ekstra innsats. Og med den bonanzaen vi opplever nå på oljesiden, mangler innsatsviljen til å investere i fornybar energi. Derfor trenger vi en storstilt offentlig strategi. En rekke europeiske land satser nå sterkt på utbygging av vindparker i Nordsjøen. Der glimrer de norske visjonene med sitt fravær, sier Hansen. Politisk narrespill For å bruke England som eksempel, har den britiske staten (the Crown Estate) delt opp den engelske sokkelen i områder, etter modell av tildelingen av konsesjoner til oljeboring da oljeeventyret begynte. Private utbyggere leverer inn anbud og kjemper om tildeling. Statoil og Statkraft har i fellesskap fått konsesjon på feltet Sherington Shoal, hvor det skal bygges ut 88 vindmøller (turbiner) offshore. Sammen med et tysk og et engelsk selskap har de også konsesjon på gigantprosjektet Doggerbank, som er planlagt for 2000 turbiner. Hvordan klarer England, Tyskland, Belgia og en rekke andre land som eier en flekk av Nordsjøen å bygge opp en offshore vindindustri, mens olje-nasjonen Norge står med lua i hånden og knapt nok får være med? England er nødt til å redusere forbruket av energi fra fossile kraftkilder, og å øke egen produksjon av energi fra fornybare kilder for å nå EUs klimamål. De har også behov for å erstatte sin egen gassproduksjon som faller kraftig i årene fremover. Andre land, som Tyskland, har stor arbeidsledighet og ser at dette kan gi tusener av nye arbeidsplasser innenfor leverandørindustrien. I Norge sitter vi på den grønne gren, med ren vannkraft og nesten ingen arbeidsledighet. Politikerne har ikke noe press mot seg, og vinner ikke velgere på ny fornybar energi. De driver et narrespill og snakker om hvor flinke vi er, mens de gjør ingenting, sier Hansen. Statoil brenner ikke I det bildet er det vel prisverdig at Statoil og Statkraft er til stede på engelsk sokkel? Statkraft er en åpenbar aktør her, og burde hatt en ledende rolle innenfor dette feltet. De er genuint interessert i fornybar energi. Men etter min oppfatning burde ikke Statoil drive med offshore vind. De konkurrerer med seg selv, både om ressurser og ingeniører. Det vil aldri kunne bli et seriøst satsingsområde for selskapet, da lønnsomheten i offshore vind ikke kan konkurrere med olje- og gassprosjekter. Det som trengs for å lykkes innenfor ny fornybar energi er først og fremst at en brenner for det, sier Hansen. Han mener at mer naturlige samarbeidspartnere for Statkraft er andre norske kraftprodusenter. Men en satsing på offshore vind på norsk sokkel må bli et spleiselag mellom det offentlige og det private. Store, norske kraftselskaper er naturlige aktører, men i den fasen vi er nå, må staten være lokomotivet som drar med seg hele verdikjeden. Vi er ikke engang i oppstartfasen, så det er en altfor bratt oppoverbakke og altfor høy risiko for private investorer til at Norge kan bli en stor aktør i offshore vind, sier han. Solen skinner over Norge Mens offshore vind ligger uten ryggrad overhodet, skjer det større ting på solsiden. Inge K. Hansen bruker sin glød for fornybar energi i Scatec, et selskap som virkelig brenner for solen. Heller ikke her er det et spleiselag, men norsk industri øker jevnt og sikkert, med utbygginger i utlandet. Etter vår vurdering er solen kommet for å bli. Den betyr alt for oss, sier Inge K. Hansen. Den tredje fornybarkilden som har stort potensiale utenom vind og sol i Norge er det gode, gamle vannet, som kan brukes om og om igjen. Her har Norge mulighet til å øke årlig produksjon med en tredjedel av dagens. Vannet kan magasineres, mens det kan hverken soleller vindkraft. Norge kunne vært et magasin for Europa, og levert fornybar kraft de tidene av døgnet når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Her har Norge et betydelig forretningspotensiale. Men for å kunne realisere det, må overføringskapasiteten mellom Norge og resten av Europa økes. Og for det trengs det også visjoner og politikk, sier Hansen. Etter mye prat og to forhandlinger uten resultat, ble Norge og Sverige til slutt enige om et felles marked for grønne sertifikater. Sertifikatene skal bidra til at det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige til sammen de neste ti årene. I tillegg bygger finnene kjernekraft og danskene bygger vindmøller. Til sammen bygger vi mer energi enn vi selv har bruk for. Nøyaktig hvor stort overskuddet blir, avhenger av utviklingen innenfor forbruk, befolkning, industri og utviklingen innen energieffektivisering. Analytikerne er derfor forsiktige med å tallfeste overskuddet, men at vi kommer til å ha kraft til overs, er de fleste enige om. Hele ideen bak å øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige, er et resultat av globale klimautfordringer og et historisk kraftbehov. Men skal økt produksjon av fornybar energi ha en klimagevinst, holder det ikke å øke produksjonen av fornybar energi. Den nye produksjonen må presse ut bruken av fossil energi. Vindkraft Tyskland og Storbritannia vil bruke hundretalls milliarder på vindkraft de neste ti årene, og mange av vindmøllene vil bygges i og rundt Nordsjøbassenget. Dette er deres svar på klimautfordringen. Men det vil ikke blåse konstant, og vindkraft kan ikke lagres. Derfor er det nødvendig å ha tilgang på annen energi som reserve på vindstille dager. Annerledeslandet Norge Norge er i en særstilling når det gjelder tilgang på energi som kan lagres. Vi har femti prosent av Europas samlede magasinkapasitet. Et godt samspill mellom Norge og resten av Europa kan bidra til at vindkraftlandene kan bruke norsk vannkraft som reserve når det ikke blåser, samtidig som Norge får mulighet til å eksportere det økende kraftoverskuddet. Det perfekte samspill For å få til en slik fleksibel bruk av ressursene, trengs gode nettforbindelser mellom landene og politisk vilje til å få på plass et system for produksjon og utveksling av energi. En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa kan føre til at vi blir mindre avhengig av fossil energi. Storbritannia og Tyskland vil få tilgang på strøm når vindmøllene står, og Norden får et marked for overskuddskraften. Vi er allerede godt i gang med å planlegge energisupermarkedet. Det er på tide å enes om hvem som skal ha glede av varene. Kommunikasjonsrådgiver Kirsten Å. Øystese, BKK advokatfirmaet SteenStrup Stordrange - din rådgiver En god advokat er en god rådgiver, og våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tar sikte på å bli den viktigste rådgiveren for deg og din bedrift. Fordi gode råd er verdt det. Ta kontakt: OSLO TØnSBerg Bergen ålesund TrOndHeiM TrOMSØ Bergen_Naeringsrad_91x126_april2012.indd :24:23 8 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

6 Sukker på tanken penger i banken To milliarder kroner har Jens Ulltveit Moe investert i Brasil. Av sukkerrør blir det etanol, som er fremtidens drivstoff. Etter noen tøffe år er inntektene nå i hundremillionersklassen. Investorer bør komme seg inn mens det ennå er billig, sier fornybargründeren. Drivstoff fra fornybare kilder er en viktig del av det som vil løse klodens klimautfordringer, sier Jens Ulltveit Moe, som nå utvinner 220 millioner liter etanol i året av sukkerrør i Brasil. TEKST // Marianne Bergvall foto // Martin Halvorsen Jens Ulltveit Moe startet selskapet Umoe i 1984, og har i årene siden bygget opp et gigantselskap som i dag står støtt på flere pillarer. For fem år siden gjorde selskapet en betydelig investering innenfor fornybar energi. En storsatsing tok form i Brasil, i regi av Umoe Bioenergi. Ulltveit Moe forklarer hvorfor han gjorde dette spranget ut i det nye og ukjente: Det ene var at dette med klima er veldig viktig, for mine barns liv. Den nyeste rapporten fra OECD sier at temperaturstigningen på kloden de neste hundre år vil være på 4-6 grader. Da snakker vi om en helt annen verden. Men OECD-tallene er resultater av kompromisser og politikk, så det de kommer ut med er det laveste mulige. Vi må gå ut fra at de reelle tallene er høyere, og at endringene vil skje på kortere tid. Derfor ønsket jeg å gå inn i dette. Men ingen kan leve av idealisme alene, så spørsmålet var hvor det gikk an å tjene penger på fornybar energi, på et område som konkurrerer på egen kjøl, uten subsidier. Svaret var sukkerrør, og stedet ble Brasil, forteller Ulltveit Moe. Etanol på tanken En viktig del av det som vil løse klodens klimautfordringer er en omlegging i bilparken, til drivstoff fra fornybare kilder. I Brasil er nesten 90% av alle nye biler tilpasset etanol. Det er ganske små endringer som skal til i motoren. Over 50% av den totale bilparken i Brasil i dag er flex-fuel biler, sier Ulltveit Moe og fortsetter: På pumpen kan du velge ren etanol som drivstoff, eller bensin som er blandet med etanol. Etanolbiler beholder alle kjøreegenskapene, de til og med akselererer fortere. Men de bruker en tredjedel mer på milen enn bensindrevne. Om det blir dyrere, er en politisk beslutning, utifra hvilken pris de setter på fossilt drivstoff. Men i et fremtidsperspektiv er det ingen tvil om at andelen biler som bruker etanol bare vil øke. Investerte milliarder En kan dyrke raps for å lage biodiesel, og mais for etanol. Men miljøbe-sparelsen er minimal, på grunn av store utslipp under produksjonen. Så jeg måtte finne et produkt som oppfylte de idealistiske målene om å bidra til en klimaforbedring, samtidig som det måtte være i et politisk trygt område. Dermed ble det etanol fra sukkerrør, i Brasil. Der har jeg nå en gård på mål, som produserer 2.6 millioner tonn sukkerrør i året. Det høres ganske mye ut? Det er omtrent fire tusen ganger større enn en gjennomsnittlig norsk gård, som er på hundre mål, forklarer storbonden hjelpsomt. Det må ha kostet en del dette? Ja, jeg har satt inn sånn ca. to milliarder kroner i prosjektet. Som du bare hadde liggende? Nei, jeg solgte hele tankflåten min for å investere i dette. På Umoes hjemmesider blir det forklart at selskapet blant annet lever av å investere i nye prosjekter, og at risikovilligheten er høy. To milliarder til sukkerrør høres likevel ganske friskt ut. Du beregnet vel at dette var en ganske sikker investering, da? Det er alltid en risiko, men jeg tenkte den gangen at verden trenger fornybar energi, og trodde at resten av verden ville komme til det samme. Men der tok jeg feil, ler Ulltveit Moe og fortsetter: - Da finanskrisen kom i 2009 holdt Umoe Bioenergi nesten på å gå konkurs. Men vi red stormen av, og i år går vi med ca. hundre millioner i overskudd. Neste år kommer strømproduksjonen fra tørrstoffet i gang, og da øker dette til tre hundre millioner. Så på sikt blir det jeg tenkte riktig. På rett kjøl på egen kjøl Ulltveit Moe forklarer at kostnader og fortjeneste på etanol fra sukkerrør ligger godt an i forhold til andre fornybare kilder. Vind koster ca øre pr. kilowatt-time å produsere, mens sol er oppe i en krone. Kull koster 40 øre, men den slipper ut masse CO 2. Naturgass koster mindre enn kull, men den slipper også ut masse CO 2. Jeg kan selge etanolen i ren konkurranse med gass, jeg tjener penger og trenger ingen subsidier. Og samtidig er det miljøvennlig. Når vi brenner tørrstoffet etter sukkerrørene, avgir det noe CO 2, men dette er CO 2 som plantene har bundet til seg et år tidligere mens de vokste. Så "CO 2 -regnskapet" går i null de avgir den samme mengden CO 2 som de har tatt til seg. Kull, på den annen side, gir fra seg CO 2 som det bandt til seg for flere millioner år siden. Det samme gjelder naturgassen vi henter opp fra Nordsjøen, sier Ulltveit Moe. Gratis forurensning Olje selges nå for 110 dollar fatet. Produksjonskostnadene i Midtøsten kan være nede i 5-6 dollar fatet, mens det for nye prosjekter på norsk sokkel kan være opp i dollar. Disse slipper jo også ut enormt med CO 2, sier Ulltveit Moe, og fortsetter: Problemet er at oljeprodusentene slipper å betale for forurensningen og de skadevirkningene den forårsaker. Da må resten av verden dekke den regningen. Den havner på sluttbrukeren den vanlige forbrukeren av strøm og drivstoff. Nordmenn som grytefrosk Så vi trenger mer visjonære politikere? Nei, vi trenger mer visjonære velgere. Vi trenger at det brede lag av folket begynner å skjønne hva som er i ferd med å skje. Nordmenn er som frosker flest. En frosk som havner i en gryte med varmt vann, vil prøve å hoppe ut igjen. Men blir den lagt i en gryte med kaldt vann som langsomt kokes opp, da skjønner frosken ingenting, og ser ikke faren. Klimaendringene skjer så sakte at folk ikke får det med seg, men håpet er jo at de våkner før det er for sent. Endringene må først skje blant vanlige folk ingen politikere blir valgt på å ta upopulære beslutninger, så de må ha press på seg for å gjøre noe. I år tjener du hundre millioner, og til neste år tre hundre, på et ønske om å bidra til en bedre verden for dine barn. Vi må kunne stille det spørsmålet de på sporten stiller etter målpassering: "hva føler du nå"? Det har vært og er veldig meningsfylt, og det føles veldig FAKTA // godt. Og det har vært en riktig investering fornybar kraft vil bli veldig profitabelt i årene fremover. Verden kommer til å få øynene opp for fornybar energi, før eller senere, så her er det muligheter for å tjene gode penger. Så min oppfordring til investorer er å komme seg inn i fornybar energi mens det ennå er billig! Etanol: Fremstilles av sukkerrør Brukes som drivstoff i biler Vanlige bensinmotorer kan gå på opptil 20% etanol. Over 20% må motorene tilpasses, med mindre endringer Umoes sukkerrør-farm: mål, produserer 2.6 milloner tonn sukkerrør. Dette gir 220 millioner liter etanol, som igjen avgir 2 millioner tonn tørrstoff. Når dette blir brent, produserer det en mengde strøm som tilsvarer forbruket til en by som Kragerø. 10 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

7 - Politikerne må forstå at vi trenger testparker for offshore vindkraft og et godt overføringsnett, sier ressursgruppeleder for Fornybar energi, Rune Birkeland. FAKTA // rg fornybar energi Bergen Næringsråd har en bredt sammensatt ressursgruppe som rådgir administrasjonen på fagfeltet. Norge må posisjonere seg før det tar skikkelig av Rune Birkeland, administrerende direktør Grieg Logistics (leder) Geir Anton Johansen, professor og instituttleder Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen Øystein Haaland, administrerende direktør BKK Varme Hans-Roar Sørheim, viseadministrerende direktør Christian Michelsen Research Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør Vestavind Offshore Asle Lygre, daglig leder Arena NOW Tore Engevik, direktør Vind, Aibel Gudmund Per Olsen, Research&Development, New Energy & HSE, Offshore Wind, Statoil Jostein Mælan, VP Renewables, StormGeo Group Inge Husefest, administrerende direktør BKK Energitjenester Rolf Middelthon-Moe, seniorrådgiver Innovasjon Norge Kjersti Frekhaug, kundeansvarlig fornybar energi, DNB Nelson Rojas, rådgiver, HOG Energi Hogne Haugsdal, samfunnsutvikler og næringssjef, Austrheim og Lindås kommune Anders Bjartnes, daglig leder Norsk Klimastiftelse toppsaker // rg fornybar energi - Norge må ikke skusle bort fortrinnet som tiår med oppbygging av offshorekompetanse gir innen fornybar energi. Men da må politikerne forstå hva industrien vil og trenger, sier leder av ressursgruppe Fornybar energi, Rune Birkeland. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Marit Hommedal Det har vært en utfordring å få norske politikere til å forstå at når fornybarindustrien snakker om behov for bedre rammebetingelser, så er ikke det med tanke på at Norge har behov for energien selv. Det er på de store internasjonale markedene for fornybar energi at industrien i vår region har store fortrinn. For at vi skal kunne konkurrere ute må vi ha et testsenter hjemme og et fungerende virkemiddelapparat. Vi har så mye kunnskap om offshore operasjoner fra oljeindustrien at det blir for dumt om vi ikke griper muligheten til å bruke den kunnskapen på et tilstøtende felt, slår Birkeland fast. Spisset ressursgruppe Rune Birkeland, som er administrerende direktør i Grieg Logistics, har vært leder av Bergen Næringsråds ressursgruppe Fornybar energi siden oppstarten i Han er også styreleder i Norwind, som har spesialisert seg på installasjon innen havvind, hvor Grieg Gruppen er medeier. Siden starten har ressursgruppen fått inn flere industriaktører og fokuserer på områdene produksjon, transport og effektiv bruk av energi. Havvind og et tilstrekkelig overføringsnett er våre toppsaker. Det siste er et premiss for de andre aktivitetene, slår Birkeland fast. EU fullt trøkk på fornybar Flere har hevdet at den siste tids store oljefunn har vridd oppmerksomheten bort fra fornybar energi. Birkeland er ikke enig i det. Det har kanskje snudd perspektivet til Statoil, men ellers opplever jeg ikke noen stor endring. De store spillerne som Storbritannia, Tyskland; og ikke minst EU som helhet, har fullt trøkk fremover mot sine 2020-mål, sier han. I overskuelig fremtid vil fornybar energi utgjøre en liten andel av verdens totale energileveranse. Men med økende energibehov trenger vi begge deler, og flere land har i større grad enn Norge behov for å produsere fornybar energi til eget forbruk. For Storbritannia er det ikke aktuelt å bygge nye kullkraftverk. Da står de igjen med atomkraftverk med sine tydelige sikkerhetsproblemer, gass og vind. Norge må posisjonere seg Vi ser nå en teknologiutvikling innenfor vindkraft som gjør at kostprisen for energien stadig reduseres. Den vil snart være nede på nivå med de mest forurensende energikildene som f.eks kullkraft. Min teori er at vi innen kort tid får så strenge klimareguleringer at veksten og ikke behovet for fornybar energi vil øke eksponensielt. Derfor må Norge posisjonere seg før det tar skikkelig av. Det viktigste vi i ressursgruppen kan gjøre er å bidra til å spre budskapet om dette markedet og henge på myndighetene til de forstår hva vi egentlig ønsker, avslutter Birkeland. Toppsaker for ressursgruppe Fornybar Energi - Testpark for offshore vindkraft - Synliggjøre behovet for nettutbygging - Støtte tiltak for effektiv bruk av energi - Synliggjøre Bergen som landets fornybarhovedstad Våre samarbeidspartnere // 12 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

8 Nyskaping i vest TEKST og foto // Martin larsen Hirth Sway: Teknologi i medvind Flytende fundament åpner nye områder for havvind og bedrer lønnsomheten, mener administrerende direktør i Sway Michal Forland Fullskala tåler høststormen For Sway fikk vinterstormen Berit større innvirkning enn for mange andre bedrifter. Prototypen på deres flytende vindmølle bukket under for bølgene, men administrerende direktør Michal Forland mener de kom ut av det med nyttige erfaringer. Det var 1/6 modell mot en fullskala storm. En fullskala prototype hadde uten problemer tålt bølgehøyden. Årsaken til at den sank var at det kom vann inn i en åpning ca 2 meter over vannflaten som fylte fundamentet med vann. I en fullskalamodell er tilsvarende åpning 30 meter over vannflaten, slår Forland fast. Nyttige erfaringer Til tross for uhellet fikk Sway bekreftet at ankeret for vindmøllen ikke røk, slik at den sank til bunns ved monteringspunktet. Nå er planen å sette den ut igjen på Kollsnes i april. Prototypen har gitt oss data som beviser at flytende fundament er et billig og godt produkt. Simuleringer viser at fullskalaversjonen egner seg for havdyp på mellom meter. Selv om vi i stor grad kunne regnet oss frem til dette på egenhånd, har en fysisk modell vært viktig overfor kunder og mulige investorer, forklarer Forland. Utover landegrensene Kunnskapen om Sways flytende fundament har for lengst nådd utover landegrensene. I midten av møtte Sway det amerikanske energidepartementet om deres strategi for havvind. Også markedet i Kina, Japan og Midtøsten har vist interesse, sier Forland. Sway har også utviklet et eget fundament for grunnere farvann. En bredere kropp gir mulighet for å ankre vindmøllen på dybder ned mot 55 meter. Det gjør at vi kan operere på USAs østkyst og Irskesjøen, og da grenser vi opp mot de områdene som i dag bruker bunnfestede fundament. Flytende fremtid At flytende fundament både er fremtidsrettede og kanskje også mer lønnsomme, er noe som spesielt opptar Forland. Om vi drar parallellen til oljeindustrien, så sluttet de med bunnfaste element for lenge siden. Når vi nå kan bruke flytende fundament på dyp som normalt er reservert for bunnfaste element, blir det lettere å sammenligne ulike teknologier, sier en engasjert Forland. Vårt fundament kan i tillegg bygges på land eller i havnebasseng og vippes på plass ute på feltet. En vesentlig mindre krevende operasjon enn bunnfaste som ofte krever kostbare installasjonsskip. Administredende direktør Michal Forland under åpningen av Sways skalamodell i fjor. Illustrasjon: Sway. Ønsker sterkere offentlig involvering Til tross for at Sway har fått solid støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, er ikke Forland fornøyd med hvordan myndighetene satser på teknologiutvikling innen fornybar energi. De forstår ikke hva som må til. Isolert sett trenger vi ikke energien i seg selv, men norsk industri bør ikke utelukke oss selv fra et voksende verdensmarked og de potensielle inntektene det medfører. Hvorfor kan ikke Norge ha et dedikert statlig selskap som kjøper prototyper og i retur mottar eierandeler i de selskapene som lykkes? Prototype innen to år gitt partnere Steget fra en skalamodell til en fullskalaversjon vil ta to år for Sway. Gitt at de overkommer utfordringen med å skaffe kapital og kunder/partnere. Vi estimerer kostnadene for den første fullskalamodellen til å være 250 millioner kroner. Når vi kommer i kommersiell drift, som vi kan være innen fire år, vil prisen per enhet være litt over 100 millioner kroner. En ting er prisen per enhet, en annen er «rate of return of capital». Flytende vindmøller kan plasseres lenger ute i havet hvor vinden er sterkere. Økt effekt påvirker bunnlinjen positivt. Sway har lisens på selve teknologien og leverer ingeniørløsningene, men er avhengig av å knytte til seg samarbeidspartnere langs hele verdikjeden for å realisere kommersialisering. Vi har flere konkrete kontakter som vi jobber langs, forteller Forland. I seksårsperioden mellom 2014 og 2020 budsjetterer Sway med at det vil produsere flytende fundament. Kun på lisensen og ingeniørtimer forventer vi en omsetning på mellom 20 til 50 millioner Euro, og da er markedet kun i ferd med å ta av, avslutter en optimistisk Forland. En engasjert Tom Willy Grongan forklarer heveprinsippet for Optimum Engineerings teknologi. Illustrasjon: Optimum Engineering Optimum Engineering: Søker innpass på verdensmarked Vi har klokkertro på teknologien, sier Tom Willy Grongan i Optimum Engineering om prinsippet som gir lettere tilkomst til offshore vindmøller. Rask oppstart Sammen med kompanjongen Alistair Charles Crombie forlot Grongan Bergen Group i 2010 for å satse på sitt eget tankegods. Vi kom i kontakt med de riktige personene og var plutselig på plass i Nyskapingsparken kort tid etter oppstart, forteller Grongan. Han skryter også av støtten de har fått fra Innovasjon Norge som han beskriver som svært lite byråkratisk. Forutsetningene for vår støttesøknad endret seg underveis i prosessen, men de viste en god tilpasningsdyktighet. Løfter seg opp på vindmøllen Teknologien Optimum jobber med høres nesten for godt ut til å være sant, men Grongan forsikrer om at Det Norske Veritas har gått god for at det faktisk lar seg gjøre. Vår teknologi gjør det både enklere og sikrere å gjennomføre vedlikehold på vindmøller til havs. En stor utfordring er bølgedønninger rundt vindmøllene. Vår mekanisme gjør at fartøy kobles til og rett og slett heises opp på vindmøllen. Mangler industripartner Vi har møtt mange skeptikere, men når vi setter oss ned med dem, klarer vi som regel å overbevise dem om vårt konsept, sier Grongan og smiler. Til tross for det vurderer Optimum Engineering å flytte det videre arbeidet til Storbritannia. For å komme videre må vi få et partnerskap med en bedrift som lager tilkomstbåter i dag. Det har vi ikke lykkes med i Norge, og vi ser nå over Nordsjøen for flere muligheter. Storbritannia har en bedre utviklet vindkraftindustri og er mer kjent med problemstillinger knyttet til adkomst fra egen drift. Ikke bare vindkraft Ideelt sett bør heisemekanismen og tilkomstfartøyet produseres for hverandre, men i prinsippet skal det kunne festes på alle tilkomstfartøy som tåler belastningen. Det gjenstår litt detaljert ingeniørarbeid før alt er klart. Totalt ser vi for oss at vi trenger 25 millioner for å ferdigstille utviklingsprosessen og være klar for produksjon. Teknologien kan i prinsippet benyttes for alle tilkomstsituasjoner til vanns, f.eks oljeindustri og losleider, avslutter Grongan. 14 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

9 Slik blir Fjellstrands nye miljøferge. Illustrasjon: Fjellstrand Verft Fjellstrand: Miljøferge klar til bruk Vet hjelp av avansert batteri- og skrogteknologi håper skipsverftet Fjellstrand at du snart kan bli fraktet lydløst og utslippsfritt mellom Lavik og Opedal. Vi stilte oss selv spørsmålet; er det mulig å lage et fartøy som går helt uten utslipp? Svaret på dette er ja, sier en fornøyd Nils Aadland, administrerende direktør i Fjellstrand. I nettverksklyngen Maritim Clean Tech West, gikk Fjellstrand sammen med bedriftene Wärtsilä Norway, SKL Nett, Apply Oil & Gas, Mecmar, Servogear og Tide Sjø, for å fremme miljøteknologi. Målet: å revolusjonere drift av fartøy på kortere strekninger. Løsningen: et energieffektivt skrog i kombinasjon med et batteridrevet fremdriftssystem. Må tenke nytt For å demonstrere en miljøteknologisk prototype ble Maritim Clean Tech West tildelt 18 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Sammen med gode samarbeidspartnere har vi gjennom nytenkning og ved hjelp av avansert teknologi utviklet et fikst ferdig konsept klart til produksjon, forteller Aadland. Den maritime sektor er blant miljøverstingene når det kommer til utslipp. Innenfor sektoren står ferger alene for ni prosent av de totale utslippene. Dette la Fjellstrand til grunn da de gikk i spissen for å utvikle nullutslippsfergen. I en bransje med beinhard konkurranse har markedet endret seg med miljøkrisen. Med ekstreme internasjonale krav til utslippskutt, og økende avgifter og drivstoffpriser, er vi tvunget til å tilpasse og fornye oss, forklarer Fjellstranddirektøren. Batteridrevet Aadland forteller at løsningen er basert på teknologien bak ubåter og el-biler. Selve fergen og skroget har Fjellstrand designet, mens samarbeidspartnerne i nettverksklyngen har utviklet fremdrifts- og ladesystemet. Skroget er laget av lettmetall. Dette gir en konstruksjon med lav vekt og redusert motstand som minsker kilowattbehovet, forklarer Aadland. Batteriene har på sin side en kapasitet på kilowattimer. De hurtiglades hver gang fergen klapper til kai gjennom et system som tilfører batteriene store mengder strøm på kort tid. Om natten når fergen ikke er i drift, blir det gjennomført fullt vedlikehold av batteriene. Konseptet er utviklet for ferger med kapasitet på inntil 120 biler, og med en cirka halvtimes overfartstid. Fjellstrand beregner at en miljøferge som tar cirka 75 biler over et relativt kort fergesamband vil ha et årlig strømforbruk på cirka 2300 megawattimer. En tilsvarende dieseldrevet ferge vil ha et årlig forbruk på cirka 450 tonn diesel. Definitivt miljøvennlig, men hvor lønnsomt er det? Batteriene har lang levetid og blir stadig billigere. På sikt kan dette bli like kostnadseffektivt som dieseldrevne fartøy. Det er også teknisk fullt mulig å lage større ferger for lengre strekninger. Men per i dag er ikke det lønnsomt nok, svarer Aadland. På anbud Han håper å kunne få testet fergen kommersielt innen kort tid. Fjellstrand har kommet med et tilbud på fergesambandet Lavik-Opedal som nå er ute på anbud. Vi håper at vi gjennom dette anbudet kan få vist fortreffeligheten ved denne teknologien, sier Aadland. Han presiserer at teknologien er lett anvendelig. Derfor håper han anbudet kan være begynnelsen på noe stort. Fergestrekninger er det ideelle stedet å begynne for å utvikle teknologi innenfor maritim sektor. Vi vet hvor den skal, og vi vet at den kommer tilbake. Teknologien kan på sikt tilpasses andre ting. For eksempel kan den gjøre deler av driften til et større fartøy utslippsfritt, forsetter han. Utfordringen er i følge Aadland at fergesambandene er offentlig eiendom, og at staten derfor er Fjellstrands eneste kunde. Staten er ikke en særlig krevende kunde, og har en økonomisk tilnærming til anbud som ikke tar særlig langsiktige miljøhensyn med i betraktningen til produktene de kjøper, slår han fast. Han mener eventuell suksess for miljøfergen er helt avhengig av å få det offentlige med på laget. Det er stor interesse for konseptet vårt internasjonalt. Men hvis vi ikke har et hjemmemarked der vi kan teste og utvikle ny teknologi, er det umulig å skape et eksportmarked, avslutter fergepioneren. festspill for barn og unge på dnb scene, festplassen! teater konserter opplesning aktiviteter år makspris kr 150,- grieghallen: billettservice: FoTo: ditte VALenTe rabatt i grieghallen kjøp familiepakken og spar opptil kr 860! to voksne og to barn kan gå sammen i grieghallen for kun kr 740. i tillegg får du det morsomme brettspillet «den store billlettjakten». FAmILIepAKKen KAn Kjøpes I GrIeGhALLens billettkontor, TLF ekstra barnebillett Kr. 150,- billettene er I KATeGorI 2 I GrIeGsALen Gjelder ikke XerXes 23. mai. med forbehold om ledige billetter. 16 SAMSPILL // 0212

10 Sterkt fokus på forskning og klyngesamarbeid Hordaland er et ledende fornybar- og miljøfylke. Gjennom statlige tilskuddsordninger er det investert betydelige summer i forsknings- og klyngeutvikling. TEKST // Martin larsen Hirth F.v. Hege Økland, Arena MCTW, Reidar Notland, Apply TB, Petter Martens, Servogear, Svein Hausberg, Mecmar, Ingve Sørfonn, Wärtsila og Peter Hansen, Norled. Foto: Oktan Stord Arena Maritime CleanTech West: Satser på batteriferge 18.5 friske millioner kroner fra Innovasjon Norge sikrer en gruppe medlemmer i Maritime CleanTech West muligheter for uttesting av batteridrift og lading i fullskala. Utvikler maritim miljøteknologi Maritime CleanTech West (MCTW) fikk sommeren 2011 status som Arenaprosjekt og skal jobbe for å skape fremtidsrettede, innovative og konkurransedyktige løsninger som reduserer miljøskadelige utslipp til luft og sjø i den maritime næringen. Like før jul fikk seks av medlemsbedriftene og daglig leder Hege Økland enda en gladnyhet. Hele 18.5 millioner ble gitt i støtte gjennom Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning. Fullskala testing Et av de viktigste prosjektene for klyngen har vært å få testet ut bruk av elektrisitet som energibærer til drift av fartøy i nærskipsfart med batteri og lading fra land. Med støtten fra Innovasjon Norge kan vi nå teste ut batteridrift i fullskala, forteller Økland. Det er Norled sin dieselelektriske ferge på strekningen Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes som skal bli batteridrevet. En viktig utfordring blir å se på infrastruktur for batterilading og sjø- landforbindelse. Totalt er seks av våre medlemsbedrifter involvert i prosjektet, sier Økland. Arena NOW: Testsenter viktigst - Et testsenter for fullskala teknologi er et nødvendig steg for norsk offshore vindkraft, sier daglig leder i Arena NOW, Asle Lygre. Arena NOW er i utgangspunktet finansiert av Innovasjon Norge og Siva, med matchende støtte fra industrien. Nå ønsker Lygre å utvide Arena-perioden med to år. En treårsperiode er for kort tid for den type prosesser vi ønsker å oppnå. På sikt er det også et naturlig mål å få status som et nasjonalt ekspertsenter (NCE), sier Lygre. Unge vil ha miljøprofil Vi har også brukt mye tid på profilering av klyngen og våre medlemsbedrifter. Vi ønsker å få fram kompetanse og hvilke muligheter som finnes i disse bedriftene. Vi samarbeider med flere interesseorganisasjoner og var medarrangør til arrangementet «Et HAV av muligheter», der det var rettet fokus på realfag og jobbmuligheter innen maritim næring. Her inviterte vi 100 jenter fra 10. klassetrinn på Stord og Bømlo og reiste til Bergen for å bli inspirert av kvinner som allerede er i næringen. Vi ser en tydelig tendens til at unge i dag er opptatt av miljø- og klimaspørsmål, og medlemsbedriftene i MCTW har med sin tydelige miljøprofil et ekstra fortrinn, sier Økland. Illustrasjon: Statoil Mulig samlokalisering med Havsul Vi jobber fremdeles for å få på plass et testsenter hvor leverandørene kan teste ut teknologi og vise overfor det internasjonale markedet at teknologien fungerer. Det mest aktuelle nå er en samlokalisering med Havsul, hvor vindparken og et testsenter kan dele infrastruktur og personell. Dessverre er det et tungt løp, og det er avhengig av statlig finansiering for å bli realisert, medgir Lygre. Økt samhandling Foruten arbeidet med testsenter står utvikling av vindklyngen høyt på agendaen for Lygre. Vi prøver å styrke klyngen ved å ha jevnlige møteplasser og direkte dialog med bedriftene. I noen tilfeller har vi også organisert felles aktiviteter i utlandet, som EWEA Offshore i Amsterdam. Nå planlegger vi også aktiviteter i Storbritannia sammen med INTPOW og andre bransjeorganisasjoner. Videre har vi også et tett samarbeid med NORCOWE og skal ha vårt årlige samarbeidsarrangement til høsten for å stimulere tettere kontakt mellom industri og forskning, informerer Lygre. Med under 7-Fjells-konferansen I 2011 arrangerte Arena NOW for første gang konferansen Offshore Wind Operations. I år er konferansen lagt inn i 7-Fjellskonferansen som en egen parallell. Vi har tro på konseptet, men på sikt bør den få et sterkere industrifokus og et internasjonalt tilsnitt. Til sist er vi svært fornøyd med samarbeidet med Innovasjon Norge og kjernebedriftene i Arena NOW som er avgjørende for at klyngeutviklingen lykkes, avslutter Lygre. Foto: FME Charlotte Gannfors og Arvid Nøttvedt i FME Success. FME SUCCESS: I rute FME SUCCESS skal øke kunnskapen om lagring av CO 2. - Vi er der vi skal være etter to år, sier senterleder Arvid Nøttvedt og senterkoordinator Charlotte Gannefors Krafft. Alle prosjektene i gang Målet for SUCCESS er å tilegne seg økt kunnskap om lagring, forsegling, injeksjon og overvåkning av Co 2 og konsekvenser for det marine miljø ved lagring av Co 2. SUCCESS startet ett år senere enn de andre FME-sentrene, og er nå to år inn i en prosjektperiode på åtte år. Vi har knyttet til oss alle de studentene og stipendiatene som vi skulle, og alle planlagte aktiviteter er satt i gang, forteller Krafft. Bredt spekter av partnere Senteret som er lokalisert hos Christian Michelsen Research er sammensatt av partnere fra en rekke nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, samt industripartnere. I fjor sikret vi full industrifinansiering og har oljeselskaper, oljeservicebedrifter og kullselskaper som våre industripartnere. Co 2 -utslipp er et klimaproblem, men våre partnere ser også på det som et forretningspotensiale, sier Nøttvedt. Aktiv koordinering Forskningen i SUCCESS er delt inn i fem ulike områder. Med så mange personer involvert innenfor avgrensede forskningsområder kan det være en utfordring å sikre informasjonsflyt og felles progresjon. Nøttvedt mener FME NORCOWE: Frisk bris Forskningssenter for havvind NORCOWE bidrar gjennom en stadig strøm av små forbedringer til økt kunnskap for den voksende havvindklyngen. Kartlegger optimale plasseringer Vi har ikke hatt noen store gjennombrudd som revolusjonerer måten vi tenker på, men vi opplever stadig at vi kan gjøre forbedringer som sammenlagt gjør at vi kan utnytte havvind på en best mulig måte, sier senterleder Kristin Guldbrandsen Frøysa. Et område NORCOWE har kommet lengst på er å lage en bedre ressurskartlegging. Ved hjelp av meteorologi og oseanografi ser vi hvordan vind og bølger påvirker hverandre. Bedre modeller gir mer nøyaktige ressurskart. Slik kunnskap kan fortelle oss hvor og hvordan vi skal plassere turbinene, forklarer Frøysa. Tverrfaglig samarbeid De ulike prosjektområdene i NORCOWE henter kunnskap fra en rekke naturvitenskaplige og teknologiske fagretninger. Vi har regelmessige fagmøter hvor vi har statusoppdateringer fra prosjektene. Det sikrer at alle involverte er oppdatert på hva som rører seg innenfor de ulike områdene, og det er lettere for NORCOWE å beholde helheten i det vi jobber mot. likevel at selve organiseringen av senteret motvirker dette. Partnerne bindes tematisk sammen gjennom måten vi organiserer prosjektene på, og vi har også felles møteplasser for SUCCESS. Foreløpig er det få lagringsprosjekt i gang i verden, derfor er mye oppmerksomhet nå rettet mot arbeidet vi gjør på feltpilotene på Snøhvit og på Svalbard. Foto: FME Kristin Guldbrandsen, FME Norcowe. Viktig toveis kommunikasjon Frøysa påpeker det gode samspillet NORCOWE har med næringslivet. Vi får innspill fra industripartnerne våre om hvilke problemstillinger de har i sitt daglige arbeid. Samtidig er de også rause og deler sine erfaringer, noe f.eks Statoil har gjort fra den store utbyggingen på Sheringham Shoal. En klar fordel for arbeidet ved NORCOWE er det tette samarbeidet med havvindklyngen ARENA NOW. Gjennom dette samarbeidet har vi dialog og kunnskapsutveksling med mange bedrifter innen havvind på Vestlandet, avslutter hun. 18 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

11 Fra opplysning til virkemidler og muligheter Klimaforum oppstod som en del av Bergenscenarier 2020 og har nå vært i drift i fem år. Smarte løsninger Bergen kan spare 29 prosent av byens stasjonære energiforbruk. Da trengs smarte løsninger for å komme i mål. Ivrig diskusjon under Klimaforum. TEKST // Martin larsen Hirth - foto // Bergen næringsråd Se mulighetene Bergen Næringsråd driver Klimaforum sammen med Bergen kommune og Bjerknessenteret. Administrerende direktør Marit Warncke sier at det er to hovedårsaker til at Næringsrådet har klima- og bærekraft på agendaen. For det første er klimaendringene noe vi må ta inn over oss. Men for næringslivet er det like viktig å se på endrings- og forretningsmuligheter tidlig. Vi vet med stor sikkerhet at samfunnet må endre sine vaner for å tilpasse seg en ny klimahverdag. Her er muligheter for forretningsutvikling som vi ønsker våre medlemmer skal ta del i, sier Warncke. Et barn av Bergenscenarier 2020 Klimaforum oppsto i 2007 som et resultat av det tydelige fokuset på klima og bærekraft under scenarieprosjektet Bergenscenarier Det var direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret som tok initiativ til denne møteplassen for næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Siden vi i Bjerknessenteret er finansiert for å skape kunnskap om klimaendringene, er det viktig for oss at denne kunnskapen kommer ut til de som skal omforme samfunnet, sier Jansen. Har en misjon Mens det fort kan bli for mange møteplasser har Klimaforum stort sett beholdt oppslutningen gjennom sin snart fem år lange levetid. Klimasjef i Bergen kommune Eva Britt Isager peker på noe av det som er oppnådd: Det jeg kanskje er mest fornøyd med er hvordan Klimaforum ble brukt som arena for innspill til utviklingen av kommunens energi-og klimaplan. Bjerknessenterets direktør supplerer: Jeg synes det er gledelig at vi har klart å sette fokus på en bærekraftig byutvikling, sier Jansen. Økt aktivitet fremover De siste møtene i Klimaforum har hatt et kraftig oppsving i besøkstall. Like før jul presenterte byråd Filip Rygg byrådsplattformen for byutvikling for en fullsatt sal, mens et samarbeid med Enova viste at interessen for energieffektivisering står høyt på agendaen for medlemmene i Bergen Næringsråd. Marit Warncke forteller at det skal være ytterligere to møter før sommeren. 10. mai retter vi søkelyset mot naturkatastrofer og bygningsmasse, hvor vi får høre hvilke sikringstiltak forsikringsbransjen anbefaler. I juni inviterer vi til offentlig stormøte sammen med Bergen Summer Research School om hvordan klimaendringer påvirker migrasjonsstrømmen i verden, sier Warncke. Eystein Jansen forteller at det er et mål for alle partnerne at Klimaforum på lengre sikt skal styrkes som møteplass og samhandlingsarena. Jeg ønsker at det kan gi spin-offs i form av nytt grønt næringsliv, avslutter Jansen. FAKTA // Klimaforum Arrangerer 2-3 møter i halvåret Setter fokus på klima, bærekraft og hvordan dette kan håndteres på best mulig måte Samarbeid mellom Bergen Næringsråd, Bjerknessenteret, Bergen kommune og Bergenscenarier 2020 Arbeidsgruppe bestående av Eva Britt Isager, Bergen kommune, Martin Larsen Hirth, Bergen Næringsråd og Gudrun Sylte, Bjerknessenteret. TEKST // Martin larsen Hirth - foto // Martin halvorsen Bergen en smart by SmartCity-iniativet kom som et resultat av arbeidet Siemens og Bellona gjennomførte med Energieffektiviseringsrapporten i Rapporten identifiserte en rekke barrierer på veien mot et energieffektivt Norge, og SmartCity ønsker å fjerne disse, sier Astrid Tvedt i Siemens. Første skritt på veien til å bli en SmartCity er å beregne besparingspotensiale. I januar i 2011 leverte partnerskapet bak Bergen Smart City en rapport som viser at Bergen samlet innenfor boliger, næringsbygg, industri, gatebelysning og oppgradering av strømnettet kan redusere sitt årlige energiforbruk med 1339 GWh, noe som utgjør 29 prosent av det totale energiforbruket innen de samme områdene. Klimagevinst og økonomisk gevinst hånd i hånd Etter lanseringen av rapporten var fjorårets hovedaktivitet en skolekampanje for å øke bevisstheten blant barn og unge. I 2012 satser arbeidsgruppen derimot på et mye bredere nedslagsfelt med et sterkt næringsfokus. Energieffektivisering er et enkelt klimagrep, samtidig som det er penger spart for bedriftene, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Hun får støtte fra Erik Trellevik i BKK Energitjenester. For BKK som energiselskap er det helt naturlig å involvere oss i Bergen SmartCity. Vi har opprettet BKK Energitjenester som et forretningsområde rettet direkte mot dette, og ser et klart forretningspotensial i tillegg til samfunnsnytten, sier Trellevik. Støtte fra miljøbevegelsen SmartCity er et banebrytende prosjekt for miljøbevegelsen. Vi i Bellona jobber daglig med å påvirke myndigheter, bedrifter og privatpersoner bruke energien smartere, og vi ønsker å rose Bergen kommune og Bergen Næringsråd for at de har omfavnet prosjektet og er med oss på denne mobiliserende energijakten, sier Martin Nielsen i Bellona. Vil feie for egen dør En sentral brikke i det videre arbeidet er prosjekteier Bergen kommune. Vårt hovedbidrag er at vi kan koordinere tiltak i forhold til andre satsingsområder kommunen har, sier rådgiver Elisabeth Sørheim ved byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune. Selv har hun størst forventninger til hva som kan gjøres med kommunens egne bygg. Vi har et allerede påbegynt samarbeid med fylkeskommunen og Universitetet i Bergen for å redusere energibruk i offentlige bygg og her har vi mye å hente, forteller hun. Tungt næringsfokus I tillegg til allerede å ha gjennomført et medlemsmøte i Bergen Næringsråd om energieffektivisering har prosjektgruppen brukt mye tid på å utarbeide en arbeidsplan for resten av året. Blant tiltakene i 2012 er «Energieffektiv speeddating» i oktober hvor leverandører av energieffektiviserende produkter og tjenester møter eiendomsbransjen og et økt fokus på å innarbeide grønne leieavtaler, hvor huseier og leietaker i fellesskap jobber for energieffektivisering. Erfaringer og statistikk viser at norske bygg, og spesielt yrkesbygg, bruker langt mer energi enn nødvendig. Næringsbygg er derfor en viktig gruppe å engasjere for å se resultater, sier Tvedt. FAKTA // Bergen Smart City Samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Bellona, BKK og Siemens. Skal bidra til at Bergen blir en smartere by innen energibruk Ulike prosjekt rettet mot myndigheter, næringsliv og den øvrige befolkning Les mer om prosjektet og de ulike aktivitetene på 20 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

12 Statoil + Statkraft = Statwind? StARt din KlASSiSKE SAMliNG Langsiktig investering - Statkraft er med i utbygging av vindkraft offshore, fordi vi vurderer det til å være lønnsomme investeringer, og vi har et tyve års perspektiv på dette. Offshore vind er interessant for langsiktige investorer. Det sier Jon G. Brandsar, konserndirektør for vindkraft og teknologier i Statkraft. - Statkraft er det ledende selskapet i Europa innenfor fornybar energi, og vi har ambisjoner om å bli enda større, sier konserndirektør Jon G. Brandsar. TEKST // Marianne Bergvall - foto // Statkraft Wernersholmvei 33, Hop Tlf Nå kan du starte din samling av klassiske møbler med Arne Jacobsens originale Egg -stol i stoffet FAME i mange farger. Kampanjepris ,- Egg-stolen ble designet av Arne Jacobsen i 1958 for SAS Royal Hotel i København, og er i dag anerkjent som et globalt designikon. Gå til fritzhansen.com/my-republic for å registrere din nye Egg-stol og få 10 års utvidet garanti. FRitzHANSEN.coM Sammen med Statoil gjennomfører Statkraft den første offshore vindkraftutbyggingen utført av norske aktører på et annet lands sokkel i dette tilfellet Storbritannia. Brandsar forklarer hvorfor Statkraft går i gang med et så stort løft: Statkraft er det ledende selskapet i Europa innenfor fornybar energi, og vi har ambisjoner om å vokse ytterligere på det feltet. Da er offshore vind et helt naturlig satsingsområde. Vi begynte å bygge ut vindprosjekter på land for over ti år siden, og det vil vi fortsette med. Men det er også et stort potensiale for offshore vind i Nordsjøen som vi har ambisjoner om å utnytte, sier Brandsar og fortsetter: Behovet for kraft vil øke, og veksten vil i stor grad måtte dekkes av fornybar energi. Vind er en evigvarende ressurs, og teknologien blir stadig mer utviklet. Dette gjør havvind attraktivt for investorer, og det er de store energiselskapene som leder an i utviklingen, sier Brandsar. Britene har størst behov For vindkraftdirektøren handler det imidlertid ikke bare om lønnsomme investeringer - klimaperspektivet ligger der som et grunnleggende premiss. Europa har et stort behov for å bytte ut forurensende kraft med rene energikilder i årene fremover, for å nå klimamålene som vil begrense temperaturøkningen til 2 grader. Det er jo dette det handler om. Og da må det mye fornybar kraft inn i systemet, sier Brandsar. At det er Storbritannia som nå leder an i offshore vindsatsingen skyldes at britene har svært høye klimamål for årene som kommer; utslippene skal reduseres med 80% innen 2050, og andelen fornybar energi skal økes betydelig. For å stimulere til investeringer i fornybar energi har britiske myndigheter opprettet et grønt sertifikatsystem, som innebærer at kraftprodusenter får mer betalt for kraft fra fornybare kilder. Systemet er dessuten teknologiavhengig, som betyr at produsentene får dobbelt så mange sertifikater for vindkraft offshore som fra vindkraft på land. Dette er et robust system som gjør det kommersielt interessant å investere i vindparker i Nordsjøen, sier Brandsar. Vann og vind billigere Men hvor langt unna er vi fra å få til det samme i Norge kan Statkraft bli det nye Statwind? Det kommer neppe til å skje noen større satsing på vindkraft på norsk sokkel de nærmeste årene, og i alle fall ikke før 2020 med dagens rammebetingelser, sier Brandsar, og peker på den nye sertifikatavtalen Norge har inngått med Sverige. Den vil bidra til å øke produksjonen av fornybar energi med 26,4 TWh innen Det norsk/svenske sertifikatmarkedet vil imidlertid ikke stimulere til utbygging av havvind, fordi både småskala vannkraft og vindkraft på land er billigere alternativer. I tillegg er sokkelen utenfor Norge dypere og vanskeligere å bygge ut enn den britiske, og det er derfor naturlig å vinne erfaringer herfra før man går i gang med prosjekter under mer krevende forhold. Men det betyr ikke at ikke norsk industri kan bli en stor aktør innenfor offshore vind, sier Brandsar. Kjempepotensial Offshore vind vil bli en stor næring, og det skal leveres utstyr til alle deler av utbyggingen fundament, tårn, elektroteknisk utstyr og fartøyer. Sjøfartsnasjonen Norge burde utnytte mulighetene. Vi har mye å bidra med innenfor de maritime næringene. Gjennom oljevirksomheten er norsk industri også gode på store utbygginger til havs og ikke minst drift og vedlikehold. Her er et stort marked framover. Leverandørindustrien burde ha gode muligheter til å konkurrere om leveranser og oppdrag innen havvind i tillegg til dagens aktivitet innen oljeog gassektoren, oppfordrer konserndirektøren for vindkraft og teknologier i Statkraft. SAMSPILL //

13 Statoil + Statkraft = Statwind? Kombinasjon av gammelt og nytt er løsningen parkutvikler trenger også vi å lære mer basert på erfaringene vi gjør oss i dag. Sheringham Shoal har gitt oss mye erfaring her. Hywind Demo har også levert verdifull kunnskap om hvordan vi kan forbedre teknologi og driftskunnskap med tanke på å gjøre dette lønnsomt, sier Tungesvik. Fremtidens energimiks Tungesvik forteller at Statoils fremtidige fornybarstrategi fordeler seg på flere områder. Den satsingsprofilen vi har nå, mener vi speiler oss riktig i energiprosjekter hvor offshorekompetanse styrker både prosjektet og mulighetene for verdiskapning. I tillegg til havvind, deltar vi i prosjekter om lagring av CO 2. Statoil bruker også en del forskningsmidler til å følge med på teknologier som på lengre sikt kan gi interessante kommersielle muligheter for eksempel bruk av tang og tare til produksjon av biodrivstoff. Hvordan ser fornybar-norge ut om ti-tyve år? Det vil være en felle å tro at fornybar alene kan løse alle utfordringer i verden. I grove trekk er målet todelt, å sikre tilgang på nok energi og å finne løsninger som reduserer CO 2 -utslippene med minst 80 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Politiske beslutninger som gjøres nå vil kunne legge føringer for energibransjen i flere tiår fremover. Vi mener det ikke er tvil om at fornybar energi vil øke sin andel betraktelig de neste tiårene. Men det må skje i kombinasjon med det som i dag er de store energibærerne, og som vi mener fortsatt vil være dominerende i mange tiår framover, sier Statoil-direktøren. Hywind utenfor Karmøy er verdens første flytende fullskala vindturbin, som Statoil har utviklet gjennom ti år. Statoil tester nå ut den første flytende vindmøllen, Hywind, som kan gjøre norsk vindkraft enda mer lønnsomt. I neste fase forventer vi betydelige kostnadsreduksjoner, sier Statoil-direktør Ståle Tungesvik. Det vil være en felle å tro at fornybar alene vil løse alle utfordringer. Et samspill mellom naturgass og fornybar mener vi er en god løsning, sier Statoils direktør for fornybar energi, Ståle Tungesvik. TEKST // Marianne Bergvall - foto // Øyvind Hagen, statoil Statoil er sammen med Statkraft den første norske operatøren av større offshore vindparker på et annet lands kontinentalsokkel. Men selv om offshore vind er i startgropen, slik olje var før Statoil ble skapt, tar de ikke mål av seg til å bli det store statsvindselskapet. Selv om kostnadsnivået og risiko var høye i pionertiden for oljeindustrien, var det et globalt marked som var villig å betale det oljen kostet. Og Norge er velsignet med billigere kilder for elektrisitetsproduksjon enn havvind. Det er også forholdsvis kostbart å transportere elektrisiteten til europeiske markeder. Disse markedene har støtteordninger som gir insentiver til utvikling av egen industri, sier Tungesvik. Statoil og Statkraft er operatør på de engelske feltene Sheringham Shoal og Doggerbank. Er det mulig å si noe om fortjenestemulighetene for disse? Sheringham Shoal har opplevd forsinkelser og mulige økte kostnader, hovedsakelig på grunn av ugunstige værforhold under offshore installasjonfasen. Likevel oppfyller det fortsatt våre lønnsomhetskrav. Doggerbank er på et tidlig stadium, og der er det ikke tatt beslutning om investering ennå, sier Tungesvik. Planlegger testparker Statoil utvikler ny teknologi gjennom demoprosjektet Hywind utenfor Karmøy Norges første flytende vindmølle. Med 400 millioner kroner i investeringer, kan Hywind åpne for lønnsomme prosjekter. Hywind har gjort en reise som strekker seg over ti år med konseptutvikling. Neste fase er testparker for å kommersialisere Hywindkonseptet, og da forventer vi betydelige kostnadsreduksjoner, sier Tungesvik. Høye kostnader blir ofte nevnt som selve kroken på døren for offshore vind på norsk sokkel. Det er kanskje med bakgrunn i kunnskapen fra Hywind at fornybardirektøren åpner en liten gløtt: - Vi har ikke planer om offshore vindprosjekter i Norge per i dag. Men vi vil naturligvis ikke stenge døren for det i fremtiden om rammevilkårene er riktige, og vi ser prosjekter som kan være gode muligheter for oss som selskap. Hva må i så fall til, om lønnsomheten skal økes på offshore vind? Forskning er avgjort viktig for å bringe teknologien fremover, men hele verdikjeden må bidra her, siden ingen aktører har lang erfaring med offshore vind. Leverandørindustrien må modnes betydelig for å takle store og komplekse prosjekter, og vi må se at de evner å ta ned kostnadene vesentlig i forhold til i dag. Som Last ned vår iphone app se itunes app store, eller bergentaxi.no 24 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

14 Norge trenger reelle vindprosjekter offshore Ny Nettmelding lagt frem: - Dette er positive signaler - Norske vindparkprosjekter offshore bør få midler nok til å bli reelle prosjekter, ikke bare pilotanlegg som nesten kommer i gang. Norsk industri trenger ekte referanser for å kunne bli likeverdige tilbydere i den vindutbyggingen som nå er under prosjektering offshore i land etter land. TEKST // Marianne Bergvall - foto // Intpow Det sier Geir Elsebutangen, leder for INTPOW, som er en nettverksbygger mellom fornybarindustrien og myndighetene. INTPOW er opprettet av Olje- og energidepartementet, og skal også arbeide for å promotere norsk kompetanse internasjonalt, både leverandører og innovatører. I Norge er vi spesielt dyktige på å produsere kraft under ekstreme værforhold. Vannkraftverkene ligger under snø og is deler av året. Det har gjort at vi er blitt veldig gode på planlegging, og det er en veldig langsiktig tankegang som ligger i bunn. Det at vi ikke har den ideelle naturen har tvunget oss til å bli dyktige på teknologi. Og denne kompetansen tar vi med oss over i andre bransjer, sier Elsebutangen. Fornybar er lønnsomt Pilene går i taket når det gjelder fornybar energi. Alle indikatorene vokser, og responsen fra det internasjonale markedet er entydig behovet for fornybar energi er enormt, sier Elsebutangen. INTPOW har utgitt en rapport om fornybar- og cleantech-industrien i Norge, og tall fra året 2010 viser at 1784 selskaper hadde inntekter på 195 milliarder kroner. Og likevel er vi bare i startgropen. Det er viktig å komme i gang med å få bygget offshore vindparker, sier Elsebutangen. Det er noen som argumenterer for at vi ikke trenger den kraften i Norge. Men med vindparker på norsk sokkel, ville vi fått demoparker som norsk industri trenger for å komme inn på det internasjonale markedet. Det er norske produsenter som allerede har fått kontrakter på engelsk og tysk sokkel, men det er så klart mye lettere for bedriftene å komme inn når de har referanser. Og vi har så mange produsenter innenfor så mange felt at vi kunne bygget møller i sin helhet her i Norge. Og det er kjempestore markeder vi snakker om her. Det burde i det aller minste være slik at Enova fikk midler nok til å løfte prosjektene høyt nok opp til at det blir reelle prosjekter. I dag er flere prosjekter tildelt så begrenset med midler at de ikke kommer i gang, sier Elsebutangen. Han trekker frem Vestavind-prosjektet Havsul I som unntaket fra regelen, Norges første fullskala offshore vindkraftanlegg. Vi ønsker Havsul I velkommen, og ser det som et viktig prosjekt for å fremme norsk industri og forskning internasjonalt, sier Elsebutangen. Geir Elsebutangen i INTPOW tar til orde for økt støtte til vindparkprosjekter. Tomt på miljøbarrikadene Elsebutangen ville gjerne sett flere av samme sorten, og peker på at det skjer en rivende utvikling innenfor offshore vind i land som Japan, Kina, India, England, Tyskland med flere. Fra norsk offentlig side skjer det lite. Det er underlig, for selv om det går godt for Norge akkurat nå, så har vi jo en industri som skal leve etter oljen også. Men det er ikke noe fokus på dette fra noen andre kanter enn fornybarindustrien selv, og pådrivere som INTPOW. I avisene får klimasaken sånn ca en tiendedel av de oppslag den fikk for fem år siden. Politikerne har ikke fokus på det, og selv miljøfolkene som sto på barrikadene for inntil et par år siden er borte. Vet ikke hva de driver med kanskje de har fått seg fete jobber i oljen, ler Elsebutangen. I Nettmeldingen som Olje- og energidepartementet la frem i mars, legges det vekt på behovet for raskere konsesjonsbehandling. I mars la Olje- og energidepartementet (OED) frem Nettmeldingen som omhandler utbygging av strømnettet de neste 10 til 15 år. Meldingen legger vekt på behovet for en raskere konsesjonsprosess for nettutbygging. Dette er positivt både for oss og småkraftprodusentene, sier nettdirektør i BKK, Thor André Berg. TEKST // Anne Mette Tuvin, BKK - Foto // Helge hansen De siste årene har behandlingstiden for konsesjonssøknader i større nettutbyggingssaker tatt mye lengre tid enn det utbygger forutså da prosjektplanleggingen startet. Den lange behandlingstiden har ført til at forsyningssikkerheten er redusert, og lokal verdiskaping er satt på vent. Småkraftprodusenter på Vestlandet har ventet lenge på at nettet skal rustes opp slik at de kan bygge ut småkraft. I årene som kommer skal det gjøres store investeringer i strømnettet. For å korte ned på konsesjonsbehandlingstiden, er det i Nettmeldingen foreslått at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke lenger skal fatte konsesjonsvedtak, men i stedet levere en innstilling til OED. Endelig vedtak tas av Kongen i statsråd. Behovet for fremtidig nettutbygging skal også avklares i forkant av konsesjonsprosessen. Dette er fornuftige grep. En mer smidig og rask konsesjonsprosess er viktig for å øke forsyningssikkerheten, sikre vekst og verdiskaping, og bidra til at fossil energibruk kan erstattes av fornybar energi. Vi er fortsatt opptatt av at store og viktige nettutbygginger får en god forankring i lokalmiljøet, og at berørte parter deltar og blir hørt også i fremtidige nettprosjekter, sier nettdirektør Berg. Skånsom utbygging I Nettmeldingen går det frem at selv om luftledninger medfører naturinngrep vil det i de fleste tilfeller likevel være samfunnsmessig mest rasjonelt med luftledning i sentralnettet, mens kabel oftest er det mest rasjonelle i distribusjonsnettet. Meldingen peker også på at det er positivt om nettselskapene finner løsninger som gir økt overføringskapasitet uten vesentlig nye inngrep, slik som spenningsoppgradering av eksisterende linjer. Nettforbindelser med andre land EUs mål er et integrert kraftmarked, og for å få til en fleksibel bruk av energiressursene trengs gode nettforbindelser mellom landene. En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa kan føre til at vi blir mindre avhengig av fossil energi. Nettmeldingen er tydelig på at utlandsforbindelser bør eies av Statnett og inngå i sentralnettet. Utlandsforbindelser skal etableres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Når slike forbindelser vurderes vil bidraget til å styrke forsyningssikkerheten være et viktig hensyn. 26 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

15 SPV.NO EIENDOMS- OG NÆRINGSMEGLING SKADE- OG LIVSFORSIKRING LEASING OG FINANSIERING Fornybar INVESTERING boom OG PLASSERING Langt frem til vindkraft fra norsk sokkel Foto: Knut Egil Wang TEKST // Marianne Bergvall - foto // Statnett Fra flere kanter er det reist spørsmål om nett-tilgangen fra norsk sokkel er en flaskehals for norsk utbygging av havvind. Konserndirektør for strategi og samfunnskontakt, Gunnar G. Løvås, forklarer at det ikke er netttilgangen som er hovedutfordringen. Det er vesentlig mye dyrere å bygge vindparker offshore enn på land. Hvis man skal bygge offshore, er det billigst på små havdyp. Lengre sør i Nordsjøen kan en nesten gå tørrskodd fra det ene landet til det andre. Når det er så langgrunt, kan det etableres vindparker rett utenfor kysten, på meters dybde. Vi har ikke de samme mulighetene i den norske delen av Nordsjøen, forklarer Løvås. Utenfor norskekysten er det vesentlig større havdyp. Å anlegge vindmøller på slike dyp vil bli vesentlig mye dyrere enn lengre sør i Nordsjøen. Både Tyskland og England har store utfordringer med omleggingen av sitt energisystem, og satser tungt på å få opp produksjonen av fornybar energi. Med dagens teknologiske løsninger kan de bygge vindkraft på egen sokkel mye rimeligere enn Norge kunne gjort, sier Løvås. Norge mot 2020 Havvindparker på norsk sokkel kommer ikke til å være konkurransedyktige med den teknologien vi har i dag, og andre prosjekter kommer ventelig til å bli igangsatt tidligere. Andre europeiske land planlegger å investere tusenvis av milliarder innenfor fornybar kraft før Betydelige deler vil skje offshore i Nordsjøen. Norske selskaper vil kunne utnytte den kompetansen Norge har fra offshorenæringen, som tjenesteleverandør eller som utvikler av vindkraftprosjekter i disse landene, sier Løvås. Teknologiutvikling kan endre dette bildet og øke mulighetene i norske farvann, så for Norges del er det særlig viktig hva som skjer med løsninger for flytende havvindmøller. Frem mot 2020 kommer det til å bli bygget ut mye ny fornybar kraft i Norge, men det kommer hovedsakelig til å bli i form Det er ikke et uttalt mål for Norge å produsere mest mulig elektrisk energi, for å bli leverandør til Europa. Det er de landene i Europa som trenger den rene kraften mest som nå bygger ut vindkraft i Nordsjøen. Det sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. av småkraftverk og vindparker på land, sier Løvås. Trygg strømforsyning Vil ikke en utbygging av vindparker på land, og kraftlinjer, kunne forsinkes av motstand mot slik utbygging? Lokal aksept er viktig for de som skal bygge ut for eksempel småkraftverk eller vindmøller rundt om i landet. Og når de har fått aksept lokalt for utbygging, følger det naturlig at de også må kobles på nettet. I mange tilfeller vil det innebære behov for nye kraftledninger. Statnett har planer om utbedringer og nye ledninger nærmest fra Lindesnes til Nordkapp, og vi opplever en solid backing fra de aller fleste leire. Store deler av det norske folk skjønner at vi trenger en god infrastruktur på strømforsyningen. De siste årene har vi lagt stadig større vekt på å ivareta lokale hensyn og naturhensyn ved utformingen av våre nye ledningssystemer. Der er dialogen med lokalsamfunn og lokale nettselskaper av stor betydning. Hvor er de største utfordringene? Bergensområdet er ett av de områdene som har dårlig forsyningssikkerhet for dagens forbrukere. I tillegg er dette en region med sterk vekst i både innbyggertall og industri. Vår oppgave er å bedre forsyningssikkerheten, og samtidig legge til rette for en slik vekst. Da får vi også et kraftnett med gode muligheter til å koble på ny fornybar kraft i hele regionen, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås. Men også den norske sokkelen er et område hvor Statnett regner med økt fokus i årene fremover: Særlig på nye felt er petroleumsindustrien positiv til strømdrevne plattformer. Med strømleveranse fra land kan de bygge mindre og smartere plattformer. Vårt inntrykk er at oljeindustrien ønsker strøm, sier konserndirektøren. Solid forbindelse Vi vet at eiendomsbransjen og resten av samfunns- og næringslivet på Vestlandet trenger en kraftfull pådriver, et finanshus med tilgang til kapital og dyktige rådgivere som kjenner bransjen. Sparebanken Vest er en lokalt forankret storbank som er tilgjengelig for deg der du er. Sammen med våre kunder har vi siden 1823 vært opptatt av å bygge Vestlandet. Med over 70 kontor og tilstedeværelse i by og bygd er vi tett på næringslivet og de viktige beslutningene. Hildegunn Lønningdal er bedriftsrådgiver i Sparebanken Vest. Hun er utdannet siviløkonom med lang erfaring som rådgiver for eiendomsbransjen i Bergen. Hildegunn er dyktig til å finne gode og helhetlige løsninger for sine kunder. Kontakt meg i dag, så skaper vi verdier sammen. Du når meg på eller Hildegunn Lønningdal, senior bedriftsrådgiver Vi er herfra. Det gjør en forskjell. 28 SAMSPILL // 0212

16 Neste generasjons tanker! Vi styrker kompetansen De er våre kommende partiledere og statsråder, men hva mener de egentlig om fornybar energi? 1. Nevn tre konkrete tiltak innen fornybar energi som ditt parti vil prioritere Sveinung Rotevatn, Unge Venstre Henrik Asheim, Unge Høyre I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos våre kunder bidrar vi til å sikre og øke verdiskapningen. 2. Hva skal til for at fornybar energi skal få høyere prioritet på den politiske agenda? 3. Er du og ditt parti villig til å presse på for at det fremmes lovforslag om økt offentlig subsidiering til utvikling av fornybar energi, og i tilfelle hvordan? 4. Norge er i dag svært avhengig av olje og gass. Hvordan ser du det framtidige forholdet mellom olje/gass og fornybare energikilder som vind, bølger mm. Les de fullstendige svarene på Elisabeth Løland, KrFU Eskil Pedersen, AUF Ottar Sætre (45) Senior Manager PwC Consulting Utdannet ved Politihøyskolen i Oslo, og har bl.a. vært etterforsker ved Kripos og PST. Kommer fra en stilling som senior utreder i Tryg Forsikring, og skal være tilknyttet Gransking i PwC. Håvard Martinsen (30) Manager PwC Consulting Har mastergrad i Maritime Management ved Chalmers og kommer fra stilling som forretningsrådgiver i IFS. Håvard har tidligere erfaring fra olje- & gassindustrien, samt utdannelse fra militæret. I PwC vil han jobbe primært med teknologi- og virksomhetsstyring og ERP. Sveinung Rotevatn, Unge Venstre: 1. For det første vil vi prioritere ambisiøs utbygging av overføringskapasitet i inn- og utland. For det andre ei omlegging av skattesystemet frå raud til grøn skatt, slik at det løner seg å drive miljøvenleg. «Vi bør bremse utbyggingstakten på norsk sokkel» 4. Eg meiner vi bør bremse utbyggingstakta på norsk sokkel. Det er eit problem at vi brukar dei beste hovuda våre på å produsere stadig meir av ei energiform vi veit ikkje er berekraftig, og som indirekte gjer det mindre lønsamt å byggje ut fornybar energi. Elisabeth Løland, KrFu: 2. Fornybar energi kommer alltid på dagsorden når norske vannmagasiner er i ferd med å tømmes samtidig som det er kaldt ute. Økt strømpris og kraftmangel gir økt politisk fokus. Når vi nå er på vei inn i en situasjon med permanent kraftoverskudd i Norge må vi dreie fokuset mot det ansvaret Norge har som forvalter av de beste fornybare energiressursene i Europa både for vind- og vannkraft, og hvilke muligheter dette gir oss som potensiell energieksportør. «Norge har et ansvar som forvalter av de beste fornybare energiressursene i Europa» 3. Ja, men kanskje ikke i form av lovforslag. Grønne sertifikater vil bidra til kraftig økt utbygging av fornybar energi, og er det virkemiddelet vi trenger for modne energiteknologier. KrF mener det nå må opprettes gode støtteordninger for mindre modne teknologier som havbasert vindkraft, bølgekraft, saltkraft med flere. Dette kan for eksempel være en oppgave for Enova. Henrik Asheim, Unge Høyre: 2. Det viktigste tiltaket er å sørge for høye ambisjoner for utslippskutt her hjemme. Norge har et enormt potensial for å utvikle fornybar energi, og det er kun ved å ha klare incentiver for politikere og bedrifter til å kutte utslipp selv, at også ressursene settes inn på å finne nye teknologiske løsninger. 3. Unge Høyre og Høyre er tilhengere av å øremerke 10 milliarder av oljefondet til et fornybarfond. På den måten kan vi sikre stabile rammevilkår for fornybar energi med et stort potensial, men som det tar litt tid å få lønnsomhet i. I Norge drives det forskning på og utvikling av flere slike i både offentlig og privat regi. Unge Høyre vil jobbe for økt produksjon av denne type energi, og mener derfor at alle typer satsing på fornybar energi må behandles på lik måte når det kommer til offentlige «Vi er tilhenger av å øremerke 10 mrd av oljefondet til et fornybarfond» forskningsmidler. Alle typer fornybar energi må også legges inn under en ordning med grønne sertifikater for å gjøre dem mer lønnsomme. Eskil Pedersen, AUF: 1. Tre konkrete tiltak AUF mener vil styrke satsingene på fornybar energi er: Sørge for at satsingene på forskning og utvikling av fornybar energi økes til samme nivå som petroleumsforskning. Legge til rette for mer forskning på områder som miljøvennlig energiforsyning, miljøvennlig transport og rensing, transport og lagring av CO 2. Doble investeringene på fornybar energi framfor å subsidiere fossile løsninger, og la hensynet til klimavennlig energiproduksjon komme foran lokalt naturvern dersom disse hensynene er i konflikt med hverandre. 4. AUF ønsker en grønn revolusjon innenfor tradisjonell energi- og industriproduksjon. Skal Norge være en konkurransedyktig nasjon må vi også være en bærekraftig nasjon. Dette gjør vi best ved å satse på eksempelvis vind- og bølgekraft som kan gjøre Norge til «Vi vil doble investeringene på fornybar energi framfor å subsidiere fossile løsninger» Europas grønne batteri. Får vi en real satsning på grønn industri og energi, kan landet vårt i framtida avløse for eksempel kull- og gasskraftverk i Europa. Det er viktig for meg og AUF at de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja får en varig vernestatus, slik at vi ikke borer oss inn i framtida men løfter blikket etter nye, smarte og fornybare energiløsninger som flere vindmøller og mer bølgekraft. Frank Daltveit (26) Senior Associate PwC Consulting Utdannet siviløkonom fra NHH. Han kommer fra Inventura AS hvor han de siste årene har jobbet med planlegging og gjennomføring av strategiske anskaffelser, forhandlinger, prosjektledelse og effektivisering av innkjøps prosesser både innenfor offentlig og privat sektor. Frank har også erfaring fra gjennomføring av flere større change mangement prosjekter. Hans Udland (25) Associate PwC Assurance Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 2012 med hovedprofil innen finansiell økonomi og støtteprofil innen økonomisk styring. Rune Støfring (24) Associate PwC Assurance Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 2012 med mastergrad innen finansiell økonomi, inkludert et semester ved University of Calgary. Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på 30 SAMSPILL // 0212

17 Grønn nåtid = bærekraftig fremtid Fornybar energi er del av en større helhet; det handler ikke bare om energiforbruk, men også samfunnsansvar, næringsutvikling og en bærekraftig fremtid. TEKST // Belinda Helle - foto // Martin Halvorsen Må ta større samfunnsansvar En grønn nåtid og en bærekraftig fremtid går hånd i hånd. Det er de tre unge rundt bordet enige om; leder av Studentersamfunnet i Bergen Maria Sandvik, gründeren av Bergen Sykkeltaxi Mia Havn og nestleder i Hordaland AUF Snorre Skjevrak. Verken myndigheter eller næringsliv tar samfunnsansvaret alvorlig nok, sier Maria. Snorre samtykker: Vi kan med fordel fokusere mer på bærekraftig energi. En grønn fremtid er uunngåelig; vi vet at oljen en gang tar slutt og vi må ha energi. Da er sol, vann og vind gode, bærekraftige alternativer. Mia supplerer: Vi ligger også langt etter andre land når det kommer til for eksempel gjenvinning. Her kan vi lære mye av blant annet Tyskland, sier hun. Stjeler oljen rampelyset? I realiteten er fornybar energi og en bærekraftig fremtid temaer som får lite omtale. Det hersker likevel uenighet blant de tre om hvorvidt oljen, og spesielt de nye funnene i Nordsjøen, overskygger nødvendigheten av fornybar energi. Jeg mener det hindrer innovasjon. Det er urealistisk å la de nye funnene ligge, men vi må samtidig klare å tenke nytt, sier Maria. Snorre derimot er ikke enig med sin sidekvinne. Mye av den kompetansen som finnes i oljenæringen er ikke spesifikk kun for denne sektoren, men kan også brukes til nytenkning. Det er jo ikke slik at fornybare- og fossile energikilder utelukker hverandre, oljen må ikke vike selv om vi satser mer på bærekraftige alternativer, påpeker han. Grønt er trendy på privaten Økt kunnskap og eksponering har bidratt til å øke kunnskapsnivået hos den jevne nordmann. Mer eksponering rundt temaet øker forbrukerens bevissthet og gjør at folk prioriterer den muligheten som best gagner miljøet, mener Mia. Å satse grønt er trendy, tror Maria. Så lenge det er praktisk, vil folk velge grønt. Tidligere var det gjerne bare deler av samfunnet som prioriterte miljøvennlige alternativer, slik er det ikke i dag, mener hun. Til tross for at folk velger grønt på privaten betyr ikke det nødvendigvis at de velger grønt på arbeidsmarkedet. Maria undrer seg over det: Det er jo et paradoks at de mest populære arbeidsplassene i Norge er oljeselskapene, som også er de med størst klimautfordringer, sier hun. En liten kube i den store klossen Det faktum at omlegging til et bærekraftig samfunn også innebærer næringsutvikling mener de tre har forsvunnet litt i mengden av informasjon. Med sin egen miljøvennlige bedrift, har Mia og hennes samarbeidspartnere vist at man nettopp kan satse nytt, grønt og bærekraftig. Bergen Sykkeltaxi lanserte i høst sine første sykkeltaxier, et grønt alternativ til bergensere og besøkende som vil komme seg tørrskodd rundt i sentrum. Bakteppet for Bergen Sykkeltaxi er det økende problemet med Bergens byluft, forteller Mia. Selve poenget med bedriften vår var at det skulle være et miljøvennlig alternativ. Bergen Sykkeltaxi er bare en liten klosse i en stor kube, men alt hjelper, forsetter hun. Jeg tror man må være tøff nok til å satse på noe nytt, det handler om å se mulighetene for bærekraftig innovasjon, sier sykkelgründeren. Å prioritere miljøvennlige alternativer er blitt trendy "på privaten", mener de tre ungdommene (fra venstre) Maria Sandvik, Mia Havn og Snorre Skjevrak. 32 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

18 Vendt mot Europa Norges naboland i Europa har gjort noen valg. Klimapolitikk og grønn energiomstilling er veien videre. TEKST // Anders Bjartnes, Norsk Klimastiftelse foto // Marit Hommedal Storbritannia, Tyskland og Danmark er trolig de landene i verden som tydeligst har uttrykt at overgangen til lavkarbonsamfunnet er de neste tiårenes store prosjekt. Det pågår selvsagt en løpende debatt både om hastighet og virkemidler. Uenighet eksponeres, interesser brynes. Slik er det i velfungerende demokratier. Men retningen er klar, kursen er staket ut. Storbritannia har sin klimalov som slår fast at klimautslippene skal reduseres med 80 prosent frem til 2050 og karbonbudsjetter som gir retningslinjer for hvor mye som må kuttes i hver femårs-periode underveis. Tyskland har med sin beslutning om å avvikle kjernekraften og gjennomføre sin «Energiewende» lagt noen langsiktige føringer som peker i samme retning. Det har vidtrekkende følger både for tysk politikk- og ikke minst gjennom den tyske industriens respons. Danmark har et langsiktig avkarboniseringsmål på linje med britene og den rødgrønne regjeringen under Helle Thorning-Schmidts ledelse fyller ambisiøse mål med praktisk innhold, både når det gjelder vindkraft og øvrig omstilling av energisystemet. Den nasjonale politikken kombineres med EUs ambisjoner på det europeiske nivået det er ingen tvil om retningen. Det skjer en «mental avkarbonisering» både i politikk og næringsliv. Fremtidig velferd og velstand skal bygges i en økonomi som er mindre avhengig av fossile brennstoffer og mer ressurseffektiv enn den vi kjenner nå. Det er i overgangen mot en avkarbonisert og bærekraftig økonomi at veksten skal komme, enten det handler om offshore vind, smart styring av energiforbruk i ny forbrukerteknologi, mer ressurseffektiv industriproduksjon, eller i gigantiske solparker på Middelhavets sørside. Samtidig pågår det selvsagt drakamper mellom det gamle og det nye. Den fossile energien er fortsatt en nødvendighet i mange år ennå, og sterke interesser i kull og gass gjør at det ikke er noen politisk, teknologisk eller finansiell søndagsskole å få til endringer. Det kives og knives kontinuerlig. Men retningen er klar. Det er gitt, og gis kontinuerlig, noen styringssignaler fra politisk toppnivå som ikke levner tvil om hvor kursen går. Klimautslippene skal ned, og den fossile energien skal erstattes. Begrunnelsen er flerdelt. Det overordnede er klimatrusselen. Men også hensynet til forsyningssikkerhet, redusert importavhengighet, og utvikling av nye, fremtidsrettede næringer er viktige faktorer. Redusert avhengighet av importert olje og gass til priser ingen kan forutse, men som de fleste venter vil stige, er et sterkt argument for å legge om. At importen i tillegg kommer fra Midt-Østen eller Russland er ytterligere argumenter for et skifte. Når man i tillegg kan peke på klimariktige og ressurseffektive teknologier som fremtidige vekstsektorer, er saken ganske klar. Det er bare å gyve løs på omstillingen. Den koster, men alternativet er heller ikke gratis. Den høye oljeprisen innebærer en stor byrde for de europeiske øko- - Fremtidens vekst og velstand vil komme fra en avkarbonisert og bærekraftig øknonomi, sier daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Anders Bjartnes. nomiene. Målt i euro er oljeprisen doblet de siste par årene. Importregningen øker. I dette bildet er Norge et annerledesland med diametralt motsatte interesser av våre naboland i Europa, våre viktigste handelspartnere og politiske allierte. Som stor petroleumsprodusent er ikke importavhengighet noen trussel for Norge. Høye oljepriser er en fordel snarere enn en ulempe, og et raskt skifte i retning av en grønn økonomi vil kunne true petroleumsinteressene, snarere enn å være en fordel. Så blir altså den overordnede problemstillingen for Norge den følgende: Skal vi lukke både øyne og ører og håpe at både klimatrusselen og alt snakket om overgang til en grønn økonomi glir over mens vi gir «silent support» til politiske krefter i våre naboland som vil dempe omstillingstakten, eller skal vi finne en balanse der det fornybare og fossile lever hånd i hånd i visshet om at det er i det nye og grønne at fremtiden ligger? Dette er et stort spørsmål både for Norge som nasjon og for en lang rekke virksomheter som i daglige valg står overfor en utfordring. Hvor er mulighetene? Hvor er verdiskapingen? Hvor er arbeidsplassene? Norge og norsk næringsliv kan uansett ikke ignorere de tunge strømningene som gjør seg gjeldende. Det er rundt Nordsjøbassenget, med handel og politisk og økonomisk samkvem som stikkord, at norsk, og ikke minst vestnorsk, næringsliv har utviklet seg gjennom hundreårene. Å lukke øynene for dette vil være et alvorlig feilgrep. Norge kan velge å gjøre som Kodak eller som Schibsted. Mens Kodak, det 20. århundres mest kjente merkevare innen foto, holdt fast ved filmrullene helt til konkursen var et faktum, har det norske mediekonsernet Schibsted valgt en kurs som betyr at man kombinerer det gamle og det nye i et samliv der det digitale gradvis overtar for det analoge. Papiret er fortsatt viktig, og vil være det i mange år, men strategiske posisjoner i det digitale landskapet er kanskje viktigere og bør derfor ha forkjørsrett. Hva betyr dette oversatt til energisektoren? At det fossile høstes så lenge det går, mens det fornybare hjelpes frem. Det er ingen tvil hvor fremtiden ligger. - en viktig markedsføringskanal eller en ressurstyv i de ansattes hverdag? Mange bedrifter har etablert egne strategier for sosiale medier. Andre sitter på gjerdet, usikre på om de skal satse eller ikke. Hva er riktig for din bedrift og hvordan kan du få best mulig effekt av facebook? Kontakt for en uforpliktende prat. 34 SAMSPILL // 0212

19 Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen Du Ville Vest(land) Haugesund Tøsdalskiftet (Os) Reis luksuriøst på korte turer mellom Bergen og Sandnes Føyno 22 min Dusavik 40 min Aksdal Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no Bergen Skjoldskiftet Leirvik Stavanger Sandnes fra 199,- Dersom det hadde blitt bygget en meter god vei og to meter jernbane og tre meter sykkelvei for hver gang Næringsrådet og andre sterke samferdselsaktører på Vestlandet leverte en høringsuttalelse, gir en kommentar, lager konferanser og møter og sender forslag om samferdsel på Vestlandet, ville vi hatt intercitytog til Stavanger, godt og tjenlig veinett fra Kristiansand til Ålesund, bybane fra Åsane til Flesland med spor til Sotra via Fyllingsdalen og Loddefjord. Det ville altså bli mulig å komme seg fram på Vill Vest-landet uten å bli møtt av bompenger, køavgift og andre samferdselshindrende tiltak som manglende tunneler, broer og veier og trege ferjer. Når man leser utkastet til Norsk samferdselsplan, får man lyst å gripe til pistolen. Den kompakte motviljen mot å bruke penger på samferdsel vest for Sinsenkrysset, er så tydelig at den kunne være skrevet på steintavler. Denne spaltist har bodd 40 år i Bergen og regner seg som førstegenerasjonsinnvandrer i byen med syv fjell. I alle disse årene har Staten veltet transportutgifter over på bergenserne i form av bompenger, elendig jernbanetilbud (toget Bergen-Oslo går seinere i dag enn for tretti år siden!). Hvor ble det av løftet om kortere jernbanestrekning Oslo-Bergen i kompromisset om Gardermoen-utbygging? Løftebruddene er lange som bilkøer til Åsane for tyve år siden, skal noe bli gjort må vi gjøre det selv. En feil på en sporveksel i Oslo-regionen, er en katastrofe. I Bergen får vi gamle jernbanevogner fra det kriserammede Østlandet som takk for at vi ikke er så storforlangende at vi ber om å få et effektivt jernbanenett vest for Langfjellene også kalt Skuggelandet. Det er aldri spørsmål om vilje. Alle VIL bygge bedre veinett, jernbane, bybane og sykkelstier. Men de må stemme i med statsråden som trodde at politisk vilje var nok til å gjennomføre en sak: Eg vil, Stortinget vil, Regjeringa vil, men DEPARTEMENTET vil ikkje! sukka han. Professor Frank Aarebrot mener at Vestlandet nå har mer politisk makt enn noensinne, han begrunner det med at fire partiledere kommer fra vår region: Erna Solberg (Bergen) Liv Signe Navarsete (Lærdal), Knut Arild Hareide (Bømlo ) og Audun Lysbakken ( Bergen). Analysen er noe haltende: ingen av disse partiledere har noe de skulle ha sagt i Bygdøy Ap-lag eller Oslo Ap som styrer Norge med vekslende hell og flertall. Tidligere oljeminister Kåre Kristiansen hadde i sin tid et møte med en lokal ildsjel på Stord som brukte all sin tid til å kjempe for flyplass på Stord. Kåre K. tok fram kartet og påpekte at det var kort vei til Karmøy lufthavn, Stavanger og Bergen var også innen rekkevidde for stordabuen: Hva skal dere bruke en flyplass på Stord til? var hans betimelige spørsmål. Me ska bruka han te å landa på.. var sunnhordlendingens presise svar. Det ble flyplass på Stord. Selv har vi klekket ut en lovende løsning for manglende finansiering av samferdsel på Vestlandet: Hvis vi kan få femti prosent av det årlige tapet på oljefondet pluss bonusen til statlige toppledere i fem år fremover, vil vi ha i overkant av 225 milliarder til samferdsel her i vest. Det er i alle fall en begynnelse Med stor interesse har vi fulgt diskusjonen om medieklynge eller medieby i Bergen. Her finner man en innstilling til konkurranse og samarbeid som er mønstergyldig. Norge trenger en styrke utenom Oslo, vi trenger styrke sammen i Bergen, og vi trenger å utfordre hverandre for å bli bedre, sa distriktsredaktør Unni Arnøy i NRK Hordaland. Kulturen vår i BT kan ha godt av å jobbe sammen med andre, sa nyhetsredaktør i BT, Gard Steiro. Rune Indrøy, informasjonsdirektør i TV 2, sa at han hadde stor tro på og god erfaring med å samle kreative sjeler i en felles klynge. Mer tvilsomt var bildet som Unni Arnøy brukte: Jeg driver med håndball, og liker å konkurrere. Det er mer spennende å møtes på samme bane enn å konkurrere i hver vår hall, sa hun. Som gammel håndballspiller vil undertegnede påpeke at det neppe ville blitt noen KAMP heller hvis lagene ikke møter i samme hall! Skråtass Se mer info om korte turer på bus4you.no SAMSPILL //

20 møteplassen Photo: Helge Hansen Kommende arrangementer 17. april - Aldersmix en suksessfaktor Hvordan vi mixer yngre og voksne arbeidstakere kan ha stor betydning for den enkeltes utvikling. Hvordan benytter vi aldersmangfoldet som en ressurs for arbeidsplassen? 18. april - Medlemsmøte og generalforsamling Vi inviterer til en ettermiddag der vi viser hele bredden i Bergen Næringsråds virksomhet. 14 ressursgrupper presenterer sine toppsaker og planer, og våre husstyrer og understyrer forteller om sine planer. Vi avslutter med ordinær generalforsamling i Bergen Næringsråd. Meld deg på 7-fjellskonferansen på 26. april - Lysere økonomiske utsikter Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork gir oss økonomiske analyser og betraktninger. 26. april - Arbeidere i alle land kom hit! Er økt arbeidsinnvandring nødvendig for å sikre veksten i Norge, eller vil den undergrave arbeiderrettighetene? mai - 7-fjellskonferansen 7-fjellskonferansen 2012 vil bli den beste møteplassen for beslutningstakere og premissleverandører til en næring som er i en stadig vekst fornybar energi. Utnytter du forsikringleverandørens potensial? Aon Norway kan bistå med Total risikorådgivning Prosjekt-/ byggerisiko Driftsavbrudd Ansvarsforsikringer Vellykket utvikling av gassverdikjeden ga oss en helt spesiell vane. Ta kontakt på telefon for mer informasjon, eller e-post Å gjøre det umulige. First minister of Scotland, Alex Salmond EU kommisær, Connie Hedegaard 7-fjellskonferansen Fornybar Energi «Det er umulig». Men i våre ører høres det ut som en utfordring. Gjennom arbeidet med å utvikle pålitelige naturgasskilder, har vi krysset mange grenser. I 1985 begynte vi å overføre gass fra Statfjord-feltet, via Norskerenna, for prosessering på Kårstø en tilsynelatende umulig oppgave. Vi stod bak Langeled verdens lengste gassrørledning under vann, som frakter Ormen Lange-gass km til den nordøstlige delen av Storbritannia. Og sist, men ikke minst: Vi bygde ut Snøhvitfeltet første offshoreutbygging i Barentshavet uten installasjoner på overflaten. Er noe umulig, gjør vi det mulig. Gå mer i dybden på Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2012: Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke Partileder Høyre, Erna Solberg 14. og 15. mai 2012 Grieghallen, Bergen 38 SAMSPILL // 0212 SAMSPILL //

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer