Alta handelspark AS. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for forretningsområde på Thomasbakken, Alta kommune. Forslag til Planprogram

Transkript

1 Alta handelspark AS Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for forretningsområde på Thomasbakken, Alta kommune Forslag til Planprogram Tromsø rev

2 Tittel: Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for forretningsområde på Thomasbakken forslag til planprogram Forfatter(e): Guri Ugedahl, siving. Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: 9784 Oppdragsgiver(e): Alta handelspark AS Rapportstatus: Rapport Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsansvarlig: Guri Ugedahl Kvalitetssikrer(e): Tom Langeid Antall sider: 26 sider pluss vedlegg Filreferanse: Adresser: Barlindhaug Consult AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epost: Postboks 6154, 9291 Tromsø Sjølundveien firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Bakgrunn Formål med planarbeidet Kort om tiltakshaver Avgrensing av planområdet Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av planene Planlagt utbygging Beskrivelse av alternativer Tidsplan for gjennomføring Planer og tillatelser Statlige og regionale føringer Kommunale planer Aktuelle problemstillinger Naturmiljø Landskap Kulturmiljø og kulturminner Lokalklima Utslipp Støy Reindrift Landbruk Geo-ressurser Næringsliv og sysselsetting Sentrumsutvikling og handelsstruktur Demografiske forhold Utbyggingsmønster og byggeskikk Tjenestetilbud og kommunal økonomi Teknisk infrastruktur Transport Nærmiljø Friluftsliv Barns interesser Risiko og sårbarhet Universell utforming... 19

4 7. Om plan- og utredningsarbeidet Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av plantiltaket Beskrivelse av alternativer Offentlige og private tilleggstiltak Offentlige planer og tillatelser Tilnærming og metodikk Utredningstema Sammenstilling av konsekvenser Detaljreguleringsplan Medvirkning Vedlegg 1 Referat fra oppstartmøte Vedlegg 2 Kommunens råd om oppstart planarbeid a) Kommunestyrets vedtak / protokoll b) Saksframlegg Forord Alta handelspark AS ønsker å tilrettelegge for etablering av forretningsvirksomhet på Coops eiendommer samt på Alta kommunes eiendommer på Thomasbakken i Alta kommune. Utarbeidelse av reguleringsplan for industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr. eller et bruksareal på mer enn m2, fanges opp av 2 f) i Forskrift om konsekvensutredninger, kfr vedlegg I pkt 1, og utløser således automatisk plikt til utarbeidelse av konsekvensutredning. Området vil i hht ny planlov reguleres gjennom detaljregulering. Saksgangen kan oppsummeres slik: 1. Forslagsstiller (Alta handelspark AS) utarbeider forslag til planprogram. Forslag til planprogram skal gi en beskrivelse av planen og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som vil bli vurdert. 2. Forslag til planprogram sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Samtidig varsles planoppstart på vanlig måte. Fylkesmannen kan kreve at planprogrammet forelegges Miljøverndepartementet før fastsetting. 3. På bakgrunn av forslaget og innkomne merknader fastsetter Alta kommune planprogrammet. 4. Forslagsstiller utarbeider planforslag med konsekvensutredning på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planforslaget skal være tilpasset plannivået og problemstillingene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Så langt som mulig skal vurdering av konsekvenser baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne.

5 5. Planutvalget tar stilling til om planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. 6. Evt planvedtak i Alta kommunestyre, som er ansvarlig myndighet. Alta handelspark AS legger med dette fram forslag til planprogram.

6 2. Bakgrunn Det ble gjennomført oppstartmøte med Alta kommune En av konklusjonene i oppstartmøtet var at prosjektet etter planmyndighetens vurdering strider mot overordnet arealplan, samt forskrift om RPB for kjøpesentre. Planmyndigheten oppfordret derfor forslagsstiller til å ta opp planforslaget med kommunen (i hht 12-3 i ny PBL), noe man gjorde gjennom en anmodning datert Kommunestyret i Alta fattet flg vedtak i sak 79/09: Kommunestyret er positiv til at det igangsettes planarbeid for kjøpesenter på Thomasbakken. Se vedlegg 2a og 2b. På denne bakgrunn legges forslag til planprogram fram for Alta kommune. 2.1 Formål med planarbeidet Coop Finnmark BA har etter at de kjøpte eiendommene jobbet for å realisere et forretningsområde for arealkrevende konsepter på den tidligere NNS-tomta på Thomasbakken, som er avsatt til industri i gjeldende kommunedelplan. Alta handelspark AS er stiftet for å realisere et slikt forretningsbygg på eiendommene. Alta handelspark AS er eid av Coop Eiendom AS (50%), Coop Finnmark BA (25%) og Siv.øk Inge F. Olsen AS (25%). 2.2 Kort om tiltakshaver Coop Finnmark ble stiftet i 1999 og har ansvaret for Coops forretninger i Finnmark. Coop har 25 forretninger i Finnmark, og 7 i Alta. Coop Eiendom AS er et heleid datterselskap ev Coop Norge BA. Coop Eiendom samler i hovedsak Coop Norge s eiendomsvirksomhet, og ivaretar utvikling av eiendommene. Siv.øk Inge F. Olsen AS er et selskap i Tromsø med formål utvikling og salg av egen fast eiendom.

7 2.3 Avgrensing av planområdet Planområdet er foreslått avgrenset som vist i kart under. Foreløpig planavgrensing

8 3. Beskrivelse av planområdet Det viste planområdet er på om lag 72 daa. Planområdet omfatter flg eiendommer i sin helhet: Eiendom Hjemmelshaver Areal (m2) 27/854 Coop Finnmark BA / /512 Alta kommune / / / Planavgrensingen er foreløpig, og tar høyde for at det kan være hensiktsmessig å regulere tilstøtende infrastruktur i tillegg til selve utbyggingsplanene. Selve utbyggingen vil i tillegg til eiendommene opplistet over, kun berøre deler av Alta kommunes eiendom 27/43.

9 Følgende eiendommer kan, som følge av regulering av infrastruktur, bli berørt av planarbeidet: Eiendom Hjemmelshaver 27/1352 Alta kommune 27/1177 Statens vegvesen 27/ /196 Aksel Erling Johansen 27/137 Jørgen Ingebrigt Romsdal 27/233 Stig Kjetil Heitmann På Coops eiendom ligger NNS s gamle slakteri. Virksomheten er nedlagt, og bygget er leid ut til diverse virksomheter: salg av renholdsprodukter, lager, kontor, transportfirma og bilverksted. Øvrige eiendommer innenfor planområdet er ubebygd. På motsatt side av Altahøyden ligger også et regulert industriområde med etableringer som entreprenører, trelasthandel, bilpleiefirma, salg av tilhengere og en veterinær..

10 For øvrig omkranses planområdet av boligbebyggelse. Thomasbakken boligområde ligger under 400 meter fra adkomst til planområdet. Gakori ligger på motsatt side av Rv 93. Foruten underganger i tilknytning til turstinettet i området er det ikke etablert gang- og sykkelkryssing av Rv 93 i området, heller ikke gang- og sykkelveg langs riksvegen.

11 4. Beskrivelse av planene 4.1 Planlagt utbygging Handelsparken planlegges med inntil m2 forretningsareal for store, arealkrevende konsepter. Man ser ikke for seg et tradisjonelt kjøpesenter. Coop-konsepter som mat og byggevare vil bli lokalisert her. I tillegg vil man leie ut arealer til virksomheter som passer inn i forretningskonseptet og styrker dette, eksempelvis hagesenter, møbler, bildeler / bilrekvisita. Det er utarbeidet et foreløpig skisseprosjekt av Asplan Viak, der bygget forelås etablert i 2 etasjer, en underetasje og en 1. etasje. Handelsparken vil få adkomst via ny rundkjøring med Rv 93, Kautokeinovegen. Området grenser i nord mot planlagt ny avlastningsveg. Prosjektet omfatter ca 820 parkeringsplasser, dvs i underkant av 1 p-plass / 35 m2 BRA. Fra skisseprosjekt, 1. etasje (Asplan Viak)

12 Illustrasjoner fra skisseprosjekt (Asplan Viak) 4.2 Beskrivelse av alternativer alternativet Dersom man ikke får tillatelse til å utvikle området i tråd med planlagte utbygging, vil ikke området endre status fra i dag. Dvs at man må tilpasse seg en situasjon innenfor definisjonen av gjeldende planer. I dette tilfelle kommunedelplan for Alta by, som avsetter området til industri. Kommunedelplanen er for tiden under revisjon. Coop Finnmark vil i et slikt tilfelle vurdere å benytte eiendommene til andre formål, i tråd med dagens bruk / fastsatt formål i revidert kommunedelplan Alternativ lokalisering Alta kommune har oppsummert spørsmålet om alternativ lokalisering slik i referatet fra oppstartmøtet: Det skal også inngå en vurdering av hvilke relevante og realistiske lokaliserings-alternativer som finnes. Planmyndigheten ber om at bl.a. følgende alternativer inngår: Bossekop sentrum Alta sentrum Det forutsettes at det er tilstrekkelig å vurdere disse to alternative lokaliseringene Alternativer som vurderes i planarbeidet Følgende alternativer vil bli vurdert i reguleringsplan med konsekvensutredning: 1) Planlagt utbygging. 2) Et 0-alternativ, som tilsvarer en videreføring av dagens situasjon. 3) Alternativ lokalisering i Bossekop sentrum. 4) Alternativ lokalisering i Alta sentrum.

13 4.3 Tidsplan for gjennomføring Man har ambisjoner om å sende inn forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning til Alta kommune i løpet av Bygging vil starte så snart detaljreguleringsplanen er godkjent. Man planlegger åpning av bygget i Foreløpig framdriftsplan for planfasen

14 5. Planer og tillatelser 5.1 Statlige og regionale føringer Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Bestemmelsen trådte i kraft Regler for etablering av kjøpesentre Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m2. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre, dersom dette etter en konkret vurdering anses å være forenlig med formålet i 1. Formålet i 1 handler om å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Bestemmelsen gjelder foran eldre planer, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Fylkesmannen har myndighet til å forvalte bestemmelsen. Søknad om samtykke til å fravike bestemmelsen sendes kommunen. Kommunen skal vurdere saken og oversende den til Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal høres før det tas en avgjørelse Fylkes(del)planer Fylkesplan for Finnmark ble godkjent i Kongelig resolusjon 13. april I hht Finnmark fylkeskommunes hjemmeside, legger man opp til at planens varighet skal forlenges til Fylket har ikke utarbeidet fylkesdelplan for handel eller gitt retningslinjer om handelsetableringer på annet vis. Under retningslinjer for stedsutvikling i fylkesplanen står at fylkeskommunen forventer bl.a. følgende: At kommunene forsøker å unngå etableringer og utbygginger som truer tydelig senterstruktur og som øker avstander i forhold til daglige gjøremål.

15 5.2 Kommunale planer Kommunedelplan med konsekvensutredning for avlastningsveg i Alta tettsted Statens vegvesen la fram forslag om en avlastningsveg gjennom Alta. Denne ble vedtatt i mars Traséen går like nord for planlagt handelspark. Det er ikke tatt stilling til hvor det skal etableres kryss med eksisterende vegnett. Det er imidlertid sannsynlig at det vil bli etablert et kryss med Rv 93, Kautokeinovegen. Thomasbakken har gang- og sykkelveg på hele strekningen ned til Bossekop. Detaljer vedrørende avlastningsvegen skal avklares i etterfølgende reguleringsplanarbeid. Fra kommunens presentasjon om samferdselsutfordringer i Alta ( Kommuneplanen og kommunedelplan for Alta by Kommuneplanens samfunnsdel for perioden ble vedtatt i Kommuneplanens arealdel for Alta kommune ble sist vedtatt i Planen gjelder for hele kommunen, med unntak av Alta by. Det er igangsatt revisjon av planen. Også for kommunedelplan for Alta by er det igangsatt revisjon. Planen ble sist vedtatt i For disse to planene gjennomføres nå en samlet planprosess i regi av Alta kommune. Planene skal konsekvensutredes, og det er utarbeidet et planprogram for hver av dem, fastsatt i mars Kommunen har en vedtatt struktur med tre sentra; Bossekop sentrum, Alta sentrum og Elvebakken sentrum. Dette er sist nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel (2004): Alta vil ha et levende bysentrum med varierte handels- og servicetilbud - der vi også kan bo, møtes, oppleve og skape. (Delmål 3.6). Videreutvikle Alta sentrum som hovedsenter for Alta by, med Bossekop og Elvebakken som viktige bydelssentra. (Delmål 3.6.1)

16 Utnytte potensialet som Alta by og Alta sentrum har for å vokse innover. Arealutnyttelsen skal øke dess nærmere sentrum utbygging skjer. (Delmål 2.1.7) Coop Finnmarks eiendommer på Thomasbakken omfattes av kommunedelplan for Alta by, og er i planen avsatt til industri. I eksisterende områder har man også tillatt etablert servicebedrifter. I rulleringen av kommunedelplan Alta by er mangel på industriarealer omtalt som en utfordring. Utsnitt av kommunedelplan for Alta by (Alta kommune) Planer under arbeid Status Plan Forslagsstiller Rulleres nå KDP Alta by Alta kommune Ikke igangsatt Reg.plan avlastningsveg E 6 Statens vegvesen / Alta kommune Oversikt over planer under utarbeidelse som kan ha betydning for planområdet. (Alta kommune)

17 5.2.4 Offentlige og private tiltak Området er dels i privat eie, dels eid av kommunen / vegvesenet. Det vil være behov for å vurdere følgende offentlige og private tiltak i tilknytning til utbyggingen: Tilstrekkelig vann- og avløpssystem i området. Evt etablering av strømforsyning til næringsområdet. Utbygger vil bidra til etablering av nødvendige adkomster og kryss med offentlig veg, etter nærmere avtale med Statens vegvesen og Alta kommune. Etableringer som krever tillatelse etter sektorlover må avklares ved søknad om etablering.

18 6. Aktuelle problemstillinger I det følgende beskrives aktuelle problemstillinger tilknyttet de foreliggende planer i området, som grunnlag for Utredningstema i avsnitt 7.7. Det redegjøres for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan, hvilke vurderinger / utredninger som foreslås å inngå i planforslaget og hvilke metoder som vil bli benyttet. Vurderingene tar utgangspunkt i referat fra oppstartmøte med Alta kommune Ved vurdering av hvilke tema som er aktuelle i forbindelse med planarbeidet, er i tillegg følgende dokumenter benyttet: Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Naturbase, Askeladden, Arealis, Granada, Skrednett, Grus- og pukkdatabasen, digitalt markslagskart, data fra reindriftsforvaltningen. Digitale kartdata: FKB (1:1000), N50 (1:50.000). Forskrift om konsekvensutredninger, herunder vedlegg Naturmiljø I Direktoratet for naturforvaltning sin database Naturbase er det hverken registrert verneområder, forslag til verneområder, naturminner, viktige kulturlandskap eller statlig sikra friluftsområder, i eller i nærheten av planområdet. Planområdet inngår i et større område (Apanesmyra) som er påvist som yngleområde for vade-, måke- og alkefugler. Planområdet, som ligger relativt inneklemt mellom byggeområder og vegarealer, antas ikke å være av stor betydning i så måte. 6.2 Landskap I bestemmelser til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) heter det i pkt 2.1.3: Tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at det ikke bryter horisontlinjer (åsprofiler, bakkekanter) eller kommer i konflikt/konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Ut fra dette redegjøres i planarbeidet for nær-/fjernvirkninger av planlagte utbygging. 6.3 Kulturmiljø og kulturminner I Riksantikvarens database Askeladden er det verken registrert freda kulturminner, freda bygninger eller freda kulturmiljøer innenfor planområdet, eller i nærheten av dette. Der er heller ikke registrert bygninger i nærheten av området som inngår i SEFRAK-registeret. 6.4 Lokalklima Planlagte utbygging kan komme til å endre sol- og skyggeforhold for omkringliggende bebyggelse. Dette avklares ved utarbeidelse av sol/ skyggediagrammer for hhv høst- / vårjevndøgn og midtsommer. Aktuelle tidspunkt vurderes etter behov.

19 6.5 Utslipp Det forutsettes at planlagte virksomheter oppfyller gjeldende krav i forurensingsloven, både mht utslipp til luft, vann / sjø og grunn. 6.6 Støy Bakgrunnsstøyen i området vurderes som relativt lav, og antas i hovedsak å komme fra vegtrafikk langs RV93. Eksisterende eller framtidig næringsbebyggelse i planområdet antas ikke å være utsatt for vegstøy utover gjeldende grenseverdier. I utgangspunktet legges til grunn at planlagte virksomheter innenfor planområdet vil tilfredsstille gjeldende støykrav i forhold til omgivelsene, både når det gjelder aktivitet og transport. I hvilken grad planlagte virksomheter vil belaste omliggende boliger og evt arbeidsplasser på en slik måte at det er behov for tiltak, forutsettes avklart. 6.7 Reindrift I følge arealbrukskartet mottatt fra Reindriftsforvaltningen (2008), er det ikke registrert reindriftsinteresser knyttet til planområdet. 6.8 Landbruk I følge arealressurskart AR50 er planområdet klassifisert som skog med innslag av myr. Området omfatter verken jordbruks- eller skogbruksarealer. 6.9 Geo-ressurser Grunnvann I følge NGU sin nasjonale grunnvannsdatabase Granada, er det ikke registrert grunnvannsressurser i planområdet. Grus og pukk I følge NGU sin database, er det ikke registrert grus- og pukkressurser i planområdet. Mineralressurser I følge NGU sin database, er det verken registrert industrimineraler, naturstein eller metaller i NGU i planområdet Næringsliv og sysselsetting Handelsparken planlegges med inntil m2 forretningsareal for store, arealkrevende konsepter. Leietakerne vil i hovedsak bestå av bedrifter som til nå ikke er etablert i Alta. Etableringen vil medføre arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. Forholdet til næringsliv og sysselsetting skal redegjøres for.

20 6.11 Sentrumsutvikling og handelsstruktur Senterstruktur i Alta Kommunen har en vedtatt struktur med tre sentra; Bossekop, Alta sentrum og Elvebakken. Dette er sist nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel (2004), kfr avsnitt Arealkrevende handelskonsepter på Thomasbakken Alta handelspark ønsker å videreutvikle eksisterende senterstruktur, ut fra følgende argumentasjon: Man mener Alta som regionssenter har behov for et større handelstilbud innenfor arealkrevende konsepter, eksempelvis innenfor varegruppene byggevarer, hagesenter, møbler, bildeler og bilrekvisita. Det er i dag et utbyggingspress i sentrumsnære områder. Alta handelspark stiller spørsmål ved om det er egnede / store nok arealer tilgjengelig i Bossekop eller sentrum for denne typen virksomhet. En utbygging på Thomasbakken vil kunne bidra til et forbedret gang- og sykkelvegsystem for beboere på Thomasbakken og Gakori, og vil gi mange beboere tilgang på nærbutikk i gangavstand. I kommunestyret ble følgende vedtak fattet i sak 79/09: Kommunestyret er positiv til at det igangsettes planarbeid for kjøpesenter på Thomasbakken Vurdering i planarbeidet - lokalisering En etablering på Thomasbakken skal vurderes i fht etablering i Bossekop og sentrum. Alta handelspark vil vurdere de forhold Alta kommune påpekte i oppstartmøtet angående dette tema: Tiltakets konsekvenser sett i lys av Vedtatt tresenterstruktur (KPS, retningslinje 3.6.1) Retningslinje om å Bygge byen innover (KPS, 2.1.7) Gjeldende planstatus i KDP for Alta by, jf også planprogram for rullering (mangel på industriarealer) RPB om kjøpesenteretablering Samordnet areal- og transportplanlegging Man vil dermed belyse de viktige sidene ved ulik lokalisering i planprosessen. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesenteretablering forutsetter også en godkjenning av en evt lokalisering på Thomasbakken fra Fylkesmannen i Finnmark Demografiske forhold I hht kommuneplanens samfunnsdel (2004), har kommunen opplevd befolkningsvekst med noen få års unntak siden Befolkningen var pr registrert til Befolkningsveksten i Alta fra 2000 til 2009 på 9,8 % er betydelig sterkere enn i de øvrige regionale sentra i Finnmark. I samme tidsperiode falt befolkningstallet i Finnmark med drøyt 2 %, mens befolkningen på landsbasis økte med 7,2 %. Hammerfest har hatt sterke vekstimpulser som senter for Snøhvitutbyggingen i samme tidsperiode, med en befolkningsvekst på 3 %. Siste års befolkningsendring viser at Altas befolkning har økt med 1,2 % fra Dette er høyest vekst blant Finnmarks regionssentra, høyere vekst enn fylkesgjennomsnittet, men noe lavere enn landsgjennomsnittet på +1,3 %.

21 Forventet befolkning i Alta i 2030 er (SSB). Alta handelspark mener Alta som regionssenter har behov for et større handelstilbud innenfor arealkrevende konsepter, eksempelvis innenfor varegruppene byggevarer, hagesenter, møbler, bildeler og bilrekvisita. Alta handelspark vil vurdere de forhold Alta kommune påpekte i oppstartmøtet angående dette tema: Kjøpesenterets kundegrunnlag/omland Tema vurderes i sammenheng med deltema Sentrumsutvikling og Handelsstruktur Utbyggingsmønster og byggeskikk I bestemmelser til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) heter det i pkt 2.1.5: Nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur når det gjelder a) Formspråk (herunder takform, takvinkel fasadeutforming, vindustype, kledningstype, detaljering mm). b) Materialvalg (herunder taktekke, fasadematerialer, mm). Tilbygg/påbygg skal ha samme materialbruk som eksisterende bygg. c) Volum (herunder proporsjoner/dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne-/raftehøyde, mm). d) Lokalisering (herunder møneretning, byggelinjer mm). Kfr. også punkt Videre heter det i pkt 2.1.6: I plan- og byggesaker skal all skilting og reklame beskrives og vurderes. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i byggesøknad. Ut fra dette redegjøres i planarbeidet for forholdet til naboeiendommer og tilliggende områder, både mht utbyggingsprinsipper og utforming av framtidig bebyggelse Tjenestetilbud og kommunal økonomi Etablering av næring utløser ikke behov for vurdering av skolekapasitet eller barnehage. Vurdering av kollektivtilbud kan være aktuelt. Dette gjøres i sammenheng med deltema Transport. Gjennomføring av tiltaket vil medføre inntekter til kommunen i form av inntekts- og eiendomsskatt. Tilrettelegging for handelsparken vil på den annen side kunne komme til å kreve investeringer i infrastruktur, eksempelvis vanntilførsel, avløpssystemer og kraftforsyning. Forholdet til tjenestetilbud og kommunal økonomi skal vurderes.

22 6.15 Teknisk infrastruktur En omregulering til forretningsvirksomhet vil kunne utløse andre behov til infrastruktur i området. Vann og avløp Dagens bygg har vært benyttet til bl.a. slakteri, og forutsettes å ha relativt god kapasitet på både vannforsyning og avløp. Behov som følge av nytt bygg vurderes, inkludert behovet for slokkevann. Kraftforsyning Nytt byggs behov for strøm vurderes i fht eksisterende kapasitet. Energibruk / oppvarming Bygget vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk. Det vil være krav om at minimum 40 % av energibehovet må dekkes av fornybare energikilder, eksempelvis fjernvarme, biobrenselsentral eller varmepumpe. Alternative energikilder skal vurderes Transport Det er en målsetting at det skal tilrettelegges for både busstransport og fotgjengere / syklister i tillegg til biltransport ved etablering av Alta handelspark. Planområdet ligger nær boligområder ved Thomasbakken samt Gakori på motsatt side av Kautokeinovegen, og vil dermed kunne nås av mange til fots eller på sykkel. Alta kommune jobber også med utvikling av et større boligomårde på Skoddevarre (inntil 3000 boliger). Vurdering av gang- og sykkelveg fra Gakori vil inngå i planarbeidet. Gang- og sykkelveg til Gakori vil også gi beboere på Thomasbakken en bedre tilknytning til bl.a. fritidsaktiviteter på Gakori skole. Det skal tilrettelegges for busstransport til handelsparken gjennom etablering av gode holdeplasser for buss. En etablering på Thomasbakken skal vurderes i fht etablering i Bossekop og sentrum. Statens vegvesen og Alta kommune forutsetter at det gjennomføres en transportanalyse, som vil få fram trafikkmengder knyttet til de tre lokaliseringsalternativene. Alta handelspark vil vurdere de forhold Alta kommune og Statens vegvesen påpekte i oppstartmøtet angående dette tema: Trafikksikkerhetsvurderinger knyttet til Kunde- og varetransport Adkomst for gående/syklende Anlegg/tilgang for kollektivtrafikk Konsekvenser for hoved- og sekundærvegnett skal også inngå; Transportanalyse. Avgrensing av analyse skjer i samråd med Statens vegvesen og Alta kommune 6.17 Nærmiljø Problemstillinger som vil kunne ha betydning for nærmiljøet, særlig relatert til trafikk og støy i fht til boligområder, friområder og gangforbindelser, vurderes under deltemaene Landskap, Støy, Friluftsliv, Transport og Barns interesser.

23 6.18 Friluftsliv Planområdet framstår som delvis ubebygd. Foruten at det går turveier nord for området, gir foreliggende registreringer ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre rekreasjonsverdier Barns interesser Forholdet til barn og unges interesser er først og fremst en relevant problemstilling knyttet til boligutbygging, og i mindre grad aktuelt når det gjelder næringsbebyggelse. I bestemmelser til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) heter det i pkt 2.1.7: Ved planlegging og tiltak skal det påsees at etablerte snarveger og tråkk ikke forsvinner/blokkeres, med mindre det skaffes fullgod erstatning. Ut fra dette redegjøres i planarbeidet for evt snarveger og kryssing av RV Risiko og sårbarhet I retningslinjer til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) heter det i pkt 1.1: Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, herunder fare for ras, flom med mer. Viktige høringsinstanser er blant andre NVE (flom) og NGI (ras). Skredkart utarbeidet av NGI vil være retningsgivende ved søknads- og meldepliktige tiltak. Foreliggende registreringer gir hverken indikasjoner om risiko som berører planområdet eller at planlagte utbygging vil påvirke omgivelsene. Gjennomgang av ROS-skjema vil avklare dette nærmere Universell utforming I retningslinjene til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) framgår i pkt 1.1: Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det gjøres en vurdering av tilgjengeligheten for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Det legges til grunn at dette ivaretas i planen.

24 7. Om plan- og utredningsarbeidet Formålet med utredningen er å kartlegge konsekvenser av planlagte forretningsområde på Thomasbakken. Resultatet av konsekvensvurderingene vil danne grunnlag for utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Plan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastlagt planprogram, og i nødvendig utstrekning omfatte følgende: 7.1 Beskrivelse av dagens situasjon Planen skal omfatte en beskrivelse av dagens situasjon innenfor planområdet. 7.2 Beskrivelse av plantiltaket Beskrivelsen skal omfatte: Begrunnelse for plantiltaket Beskrivelse av det fysiske tiltaket, herunder redegjørelse for/konkretisering av hvilke varegrupper som inngår/ikke inngår i konseptet. Tidsplaner for gjennomføring 7.3 Beskrivelse av alternativer Beskrivelse av utbyggingsalternativet Beskrivelse av 0-alternativet Beskrivelse av lokaliseringsalternativer (Bossekop og Alta sentrum) Alternative lokaliteter skal vurderes på lik linje med utbyggingsalternativet. 7.4 Offentlige og private tilleggstiltak Oversikt over offentlige og private tilleggstiltak som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket skal beskrives. 7.5 Offentlige planer og tillatelser Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer. Det skal også gis en oversikt over tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. 7.6 Tilnærming og metodikk For hvert deltema skal det i utgangspunktet gis en kort beskrivelse av dagens situasjon, samt en vurdering av tiltakets konsekvenser knyttet til alternativer, både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av influensområdet, som vil variere etter hvilket tema det dreier seg om. Videre tas med en omtale av datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene. I tråd med forskriften skal vurdering av konsekvenser så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. I tillegg skal det fokuseres på miljøoppfølging, ved at det redegjøres for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper (avbøtende tiltak). Videre gis en vurdering av behovet for, og evt. forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket.

25 Metodikk som lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140, der man legger vekt på områdets verdi samt tiltakets omfang for å beskrive konsekvenser, skal benyttes for de tema det er relevant. Der andre metoder benyttes, skal disse redegjøres for. 7.7 Utredningstema Ved vurdering av hvordan aktuelle temaer skal behandles i forbindelse med planarbeidet, er følgende dokumenter benyttet: Ny plan- og bygningslov Forskrift om konsekvensutredninger, herunder vedlegg 3 Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. I hht forskriftene skal problemstillingene være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. I tabellen under foreslås hvilke tema som skal konsekvensutredes eller redegjøres for i forbindelse med planarbeidet. Planbeskrivelsen vil suppleres ytterligere med problemstillinger som er drøftet i kommunens mal, men som det ikke er behov for å konsekvensvurdere. Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre naturverdier. Utredes ikke. I og med at planområdet er delvis ubebygd i dag, vil planlagt utbygging komme til å medføre endringer. Det skal gjennomføres synlighetsvurderinger. Miljøtema: Naturmiljø Landskap Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen. Som en del av dette utarbeides fotomontasjer (før-/etteranalyse) fra representative ståsteder. Det skal redegjøres for både nærvirkninger og fjernvirkninger. Kulturmiljø og kulturminner Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre automatisk freda kulturminner. Utredes ikke. Lokalklima Planlagte utbygging kan komme til å endre sol- og skyggeforhold for omkringliggende bebyggelse. Det skal redegjøres for framtidige sol- / skyggeforhold. Utslipp Det forutsettes at virksomhetene oppfyller gjeldende krav i forurensingsloven. Det gis en enkel beskrivelse av utbyggingsplanenes betydning i forhold til hhv utslipp i til luft, grunn og vann. Støy I utgangspunket antas vegstøy fra RV93 å være den dominerende støykilden i området. Støyforholdene i dagens situasjon og ved framtidig utbygging av området avklares. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen.

26

27 Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre reindriftsinteresser. Utredes ikke. Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre landbruksinteresser. Utredes ikke. Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre geo-ressurser. Utredes ikke. Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Næringsliv og sysselsetting Utviklingsplanene medfører etablering av arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. Forretningskonseptet beskrives. Sentrumsutvikling og handelsstruktur Kommunen har en vedtatt struktur med tre sentra; Bossekop, sentrum og Elvebakken. Kartlegging av dagens situasjon: Naturressurs-tema: Reindrift Landbruk Geo-ressurser Tema Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen. Samfunnmessige tema: Arbeidsplasser i anleggs- og driftsfasen vurderes. Dagens handelsstruktur i Alta beskrives. Aktuelle plandokumenter beskrives. Influensområde: Alta handelspark ønsker å videreutvikle eksisterende senterstruktur, og har fått støtte fra kommunestyret til å igangsette planarbeidet. Hvilke virkninger vil kjøpesentret ha på eksisterende sentrumsog handelsstruktur? Influensområdet avgrenses i tråd med innarbeidet metodikk. Beskrivelse av virkninger: Handelsparkens kundegrunnlag / omland beskrives. Handels-analyse skal gjennomføres. Følgende er det også viktig å utrede nærmere: Tiltakets virkninger sett i lys av Vedtatt tresenterstruktur (KPS, retningslinje 3.6.1) Retningslinje om å Bygge byen innover (KPS, 2.1.7) Gjeldende planstatus i KDP for Alta by, jf også planprogram for rullering (mangel på ind. arealer) RPB om kjøpesenteretablering Samordnet areal- og transportplanlegging

28

29 Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Demografiske forhold Alta handelspark mener Alta som regionssenter har behov for et større handelstilbud innenfor arealkrevende konsepter, for hele regionen. Kjøpesenterets kundegrunnlag / omland skal beskrives under deltema Sentrumsutvikling og handelsstruktur. Utbyggingsmønster og byggeskikk I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur. Forholdet til naboeiendommer og tilliggende områder beskrives, både mht utbyggingsprinsipper og utforming av framtidig bebyggelse. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Behovet for kommunale investeringer som følge av forretningsetablering på Thomasbakken avklares. Kommunale inntekter som følge av etableringen avklares. Kommunale utgifter til infrastruktur, samt inntekter i form av inntekts- og eiendomsskatt vurderes. En omregulering til forretningsvirksomhet vil kunne utløse andre behov til infrastruktur i området. Dagens situasjon ifht teknisk infrastruktur beskrives basert på kartdata og offentlig informasjon. Teknisk infrastruktur I dette tema inngår vurderinger knyttet til framtidige løsninger for vannforsyning inkl. slokkevann, avløpsanlegg, kraftforsyning og energibruk. Busstilbud vurderes under deltema Transport. For de fire tema skal følgende vurderes: Vann: Framtidige løsninger for vannforsyning beskrives. Brannvannsdekning til tiltaket skal vurderes. Avløp: Framtidige løsninger for avløpsanlegg beskrives. Kraftforsyning: Strømbehovet vurderes. Energibruk: Bygget vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk. Alternative energikilder skal vurderes.

30 Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Transport De tre lokaliseringsalternativene antas å gi ulike konsekvenser for vegnettet. Kartlegging av dagens situasjon: Trafikksikkerhet skal ivaretas ved etablering av løsninger på området. Eksisterende trafikktellinger og ulykkesregistreringer legges til grunn. Dagens vegnett beskrives. Busstilbudet beskrives. Metode: Trafikk som skapes av ulike typer bedrifter beregnes ut fra genereringsfaktorer i Statens vegvesens håndbok 146 Trafikkberegninger. Det gjennomføres en transportanalyse, med fokus på trafikkmengder knyttet til de tre lokaliseringsalternativene. Avgrensing av analyse og valg av metodikk gjøres i samråd med Statens vegvesen og Alta kommune. Vedtatt plan for avlastningsveg i Alta by legges til grunn. Influensområde: Influensområdet avgrenses i samråd med Statens vegvesen og Alta kommune. Beskrivelse av virkninger: Framtidig trafikk til / fra tiltaket beregnes. Virkninger på vegnettet beskrives. Behov for tiltak som adkomster og annet vegnett beskrives. Busstilbud vurderes. Kunde- og varetransport, adkomst for gående og syklende samt anlegg for kollektivtrafikk beskrives mht trafikksikkerhet. Nærmiljø Planlagte utbygging kan komme til å påvirke nærliggende boligområder. Problemstillinger som vil kunne ha betydning for nærmiljøet, vurderes under deltemaene Landskap, Støy, Friluftsliv, Transport og Barns interesser.

31 Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Friluftsliv Planområdet framstår som delvis ubebygd. Foruten at det går turveier nord for området, gir foreliggende registreringer ingen indikasjoner om at planlagte utbygging vil berøre rekreasjonsinteresser. Forholdet til nærliggende rekreasjonsarealer, turveier og skiløyper beskrives. Barns interesser I tillegg til at barns interesser i stor grad knyttes til lekearealer, hvilket ikke er aktuelt i denne saken, ansees forholdet til snarveger og krysningspunkter som relevante. Det redegjøres i planarbeidet for evt snarveger og kryssing av RV93. Risiko og sårbarhet Foreliggende registreringer gir hverken indikasjoner om risiko som berører planområdet eller at planlagte utbygging vil påvirke omgivelsene. ROS-skjema fylles ut. Vurderinger inntas i planbeskrivelsen. 7.8 Sammenstilling av konsekvenser Konsekvensene for alle tema sammenstilles. Den samlede effekten av tiltaket drøftes. Basert på en sammenligning og vurdering av alternativene, anbefales et alternativ. 7.9 Detaljreguleringsplan Planforslaget skal inneholde: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse basert på konsekvensutredningen I planforslaget skal det bl.a. redegjøres for gjennomføring av prosjektet, herunder beskrivelse av evt byggetrinn. Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes. Alta kommunes mal for planbeskrivelse skal benyttes.

32 7.10 Medvirkning Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer: Forslag til planprogram legges ut på høring i 6 uker samtidig med varsel om oppstart av planarbeid. Plan med konsekvensutredning legges ut på høring i minimum 6 uker. I høringsperioden arrangeres et offentlig informasjonsmøte. I tillegg vil man gjennom planprosessen ivareta nødvendig medvirkning og informasjon som følger: Det vil bli tatt kontakt med aktuelle offentlige myndigheter i forbindelse med utarbeidelse av ulike deltema til planen. Videre vil evt. andre interessenter som gir innspill til planprogrammet bli kontaktet i nødvendig grad. For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med Alta kommune for å sikre en god behandling og en sikker framdrift på arbeidet med planen. Tromsø, / TL_GU. Rev

33 Vedlegg 1 Referat fra oppstartmøte Sak: Privat planforslag for etablering av kjøpesenter på Thomasbakken REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE, revidert etter møtet Saksnr./Arkiv Dato 09/ PLNID Om planinitiativet og forslagsstiller Arbeidstittel Initiativet gjelder Alta handelspark Plan med krav om KU Områdeplan Detaljplan Mindre vesentlig endring av:. Tiltakets adresse Thomasbakkveien 56 Berørte eiendommer I planområdet inngår ca 50 da, hvorav ca 10 da er kommunalt eid. I planinitiativet datert står det at Alta Handelspark har ervervet 27/854 og 855. Dette opplyser planfaglig konsulent (jf telefonsamtale med Ugedahl ) ikke er korrekt, og det stemmer med vår kartbase. Hjemmelsforhold: 27/854, 855: Coop Finnmark BA 27/43, 511, 512, 513, 514: Alta kommune 27/1177: Statens vegvesen, Region Nord

34 Planens formål/hensikt Selskapet Alta Handelspark as ønsker å etablere et nytt handelsområde på avsatt industriområde på Thomasbakken i Alta. Forslagsstiller opplyser at handelssentret vil bestå av ca m 2 forretningsareal for store, plasskrevende konsepter, herunder dagligvarer, møbler, bilrekvisita med mer. Hagesenter kan også bli aktuelt å lokalisere her (i eget bygg). I oppstartsmøtet ble det presisert at det er mer forretningenes størrelse, og ikke vareutvalget, som definerer konseptet. Eksempelvis kan sportsbutikker inngå, bare forretningsarealet er stort nok. Det planlegges 1 p-plass pr 35 m2 BRA. Forslagsstiller Alta Handelspark AS. Selskapets eierandeler: 50 % Coop Eiendom AS 25 % Coop Finnmark BA 25 % Siv.Øk. Inge F. Olsen AS Planfaglig ansvar Firma: Barlindhaug Consult AS Prosjektansvarlig: Guri Ugedahl, guri.ugedahl@bc.barlindhaug.no /

35 2. Om oppstartsmøtet Møtested Alta rådhus Møtetidspunkt/ramme kl Deltakere Fra kommunen: Plan og byggesak: Hallgeir Strideldt Kommunalteknikk: Frank Lund ASU: Ulla Sennesvik ASU: Reidar Olsen Fra Forslagsstiller: Alta Handelspark: Jan Arne Kristiansen Planfaglig konsulent: Tom Langeid og Guri Ugedahl Andre: Jan Ivar Alsèn (COOP Finnmark BA) Anders Henriksen (COOP Finnmark BA) Statens vegvesen: Edvard Einarsen Statens vegvesen: Oddbjørg Mikkelsen Formål Møtet skal bidra til informasjonsutveksling mellom forslagsstiller, kommunen og andre relevanter parter i tidlig fase, samt i størst mulig grad avklare viktige rammebetingelser, forutsetninger og hensyn som skal legges til grunn i arbeidet med planprogrammet. Møtet forholder seg først og fremst til de overordnede avklaringene som det er naturlig å drøfte på dette stadiet i planprosessen, og det vil derfor være nødvendig å avholde et nytt oppstartsmøte når evt forslag til planprogram er fastsatt. Referent US

36 3. Saksopplysninger Arkivsaksnr 09/1611 Planident Plannavn Reguleringsplan for kjøpesenter i Thomasbakkveien 56 Saksbehandler Navn: Ulla Sennesvik E-post: ulla.sennesvik@alta.kommune.no Telefon: / Adresse: PB 1403, 9506 Alta Reg spm behandlet etter pbl 30 Positiv anbefaling Negativ anbefaling Tidligere kontakt i saken Ikke behandlet Alta Handelspark as ba om et møte med Alta kommune for å presentere sine planer for handelspark på Thomasbakken. På møtet deltok Jan-Ivar Alsèn, Inge Falck Olsen og Åge Fossum. 4. Gjeldende planer Planstatus Gjelder Plan Formål Vedtaksdato Fylkesplan for Finnmark Retningslinjer om stedsutvikling under delmål 4.6 Kommuneplanens arealdel KDP for Alta by Industriformål KDP Avlastn.veg for EV 6 Kjøreveg m tilh anlegg Reguleringsplan Bebyggelsesplan Planer, mve, dispensasjonssøknader under utarbeidelse i og inntil planområdet Status Plan Rulleres nå KDP Alta by Kommer Reg.plan Avlastn. Ev 6 Reg pågår Reg.plan for 27/110,583 Formål Forslagsstiller Alta komm. SVV/AK Boligformål (leiligheter) Jørn Hansen

37 Andre kommunale planer, vedtekter, utredninger mm som er relevant Aktuell Dokument KP samfunnsdel Planprogram rullering AB Merknader Biologisk mangfold Parkeringsvedtekter Kdp boligsosial politikk Kdp Vann og avløp Byggeskikkveileder Skiltvedtekter Raskart Flomsonekart Geotekniske rapporter Kommunale enkeltvedtak Energi- og miljøplan Andre Rikspolitiske retningslinjer, bestemmelser mm som er relevant for planarbeidet Aktuell RPR Samordn. areal/transport Barn og planlegging Merknad Verna vassdrag Riks- og fylkesveier Arealbruk i flystøysoner RPB for kjøpesentre Jf Fylkesplan

38 5. Viktige tema i plan- og utredningsarbeidet Tabellen under angir viktige, planfaglige tema som må vurderes i det videre arbeidet. Disse skal utdypes og kommenteres nærmere i planprogrammet, og deretter ligge til grunn for konsekvensutredning og planforslag/planbeskrivelse. Temaene i listen under er sammenfallende med underkapitlene i mal for planbeskrivelse, kap 5. Se dette for nærmere eksemplifisering av hvilke forhold som kan være relevant å vurdere innenfor dette temaet, i tillegg til det som er tatt med i merknadskolonnen under. Forslagsstiller må selv på bakgrunn av egne vurderinger, innspill i høring/varsling med mer vurdere om det er flere forhold som er relevant å vurdere i saken. Relevant Tema Merknad. Se for øvrig mal for planbeskrivelse. 1. Planprogram og KU Gjeldende forskrift om KU m/veiledning legges til grunn, men utredningen skal også forholde seg til høringsutkast til revidert forskrift (pr ). Punktene som er avkrysset under skal som minimum inngå i konsekvensutredningen. 2. By- og stedsutvikling Se planbeskrivelsens mal (5.2) for relevante forhold som skal vurderes her. Momentene under skal imidlertid vektlegges spesielt i denne saken: Sentrumsutvikling og handelsstruktur Tiltakets konsekvenser sett i lys av Vedtatt tresenterstruktur (KPS, retningslinje 3.6.1) Retningslinje om å Bygge byen innover (KPS, 2.1.7) Gjeldende planstatus i KDP for Alta by, jf også planprogram for rullering (mangel på ind. arealer) RPB om kjøpesenteretablering Samordnet areal- og transportplanl Evt andre relevante forhold Bomiljø Trafikkforhold Støy Med mer Lokaliseringsalternativer Det skal også inngå en vurdering av hvilke relevante og realistiske lokaliseringsalternativer som finnes. Planmyndigheten ber om at bla følgende alternativer inngår: Bossekop sentrum Alta sentrum

39 Snarveger Trafikksikker kryssing av RV93 5. Demografiske forhold Kjøpesenterets kundegrunnlag/omland 6. Folkehelse Miljø og forurensning, bla støyproblematikk. Jf mal for ROSanalyse. 3. Barns interesser 4. Byggeskikk og estetikk 7. Friluftsliv 8. Landskap Nær-/fjernvirkning 9. Lokalklima Sol- og skyggeanalyser 10. Miljøvennlig/alt. Energiforsyning Utrede energibehov Utrede hvilke miljøvennlige alternativer som finnes/kan etableres i området Jf nye TEK 11. Naturressurser 12. Risiko- og sårbarhet Se egen tabell i mal for planbeskrivelse. 13. Samiske interesser ved endret bruk av utmark 14. Sosial infrastruktur 15. Teknisk infrastruktur (unntatt veg) 16. Trafikkforhold Utrede eget behov vs eksisterende kapasitet (herunder bla brannvann, overvannshåndtering, snødeponi mm) Behov for omlegging av VA-ledninger over tomta. Parkeringsdekning. Trafikksikkerhetsvurderinger knyttet til Kunde- og varetransport Adkomst for gående/syklende Anlegg/tilgang for kollektivtrafikk Konsekvenser for hoved- og sekundærvegnett skal også inngå; Transportanalyse. Avgrensing av analyse skjer i samråd med Statens vegvesen og Alta kommune 17. Universell utforming 18. Verneverdier Ikke registrert pr dato. Avklares gj høring.

40 19. Økonomi/gjennomføring Kontakt med grunneier Framdriftsplan, herunder evt planer om ulike utbyggingstrinn Finansiering av tiltak Rekkefølge Behov for utbyggingsavtale For oppbygging/kapittelinndeling av planprogram; Se forskrift om KU med veiledning. Forslagsstiller lager utkast til planprogram. Videre utforming skjer i dialog med Alta kommune og Statens vegvesen. 6. Varsel om oppstart/høring planprogram - krav til materiale: Forslagsstiller er gjort kjent med maler, standardtekster og adresseliste. Merknad Annonse i lokal presse FD/AP, Alta kommune har egen mal, men egen kan benyttes. Brev til berørte parter som inneholder: Hvorvidt dette innarbeides i samme dokument kan forslagsstiller avgjøre, men det skal framgå av materialet at saken gjelder både - oversiktskart kart med planavgrensning redegjørelse for planens hensikt dagens planstatus ønsket planstatus forslag til planprogram referat fra oppstartsmøtet Evt informasjonsmøte/andre info-tiltak? Planavgrensning ble drøftet i møtet. Dette avklares nærmere med Alta kommune og Statens vegvesen. Varsel om oppstart av regulering Høring av forslag til planprogram Behov for evt informasjonsmøte vurderes senere i prosessen (etter høring/varsling av pp). Papirkopi av høringsdokumentene sendes Alta bibliotek og rådhusets kundetorg Kunngjøring gjennom elektroniske medier

41 7. Innlevering av planforslag m/ku krav til materiale Ny plan- og bygningslov (plandelen) legges til grunn for planer som legges ut til offentlig ettersyn etter Merknad 1. Plankart Leveres på SOSI-format 2. Bestemmelser/retningslinjer Alta kommunes mal benyttes. 3. Planbeskrivelse m/ku Alta kommunes mal for planbeskrivelse brukes som utgangspunkt. 4. Kopi av innspill under varslingen/høring Skal sendes til Alta kommune. 5. Kopi av annonser Skal sendes til Alta kommune Forslagsstiller er gjort kjent med krav til innhold og utforming av planforslaget. Planforslaget blir ikke behandlet før materialet er komplett og i hht maler og avtale med kommunen på oppstartsmøtet. 8. Foreløpig oppsummering/konklusjon fra kommunen Planstatus Planinitiativet SAMSVARER med overordnet/gjeldende plan Planinitiativet STRIDER med overordnet/gjeldende plan og forskrift om RPB for kjøpesentre Kreves KU Jf forskrift om KU og ny PBL 12.3 og 4.2 Nei Områdeplanplan Plankrav Detaljplan Mindre vesentlig endring av plan Anbefaler oppstart av planarbeid Anbefaling Anbefaler ikke oppstart av planarbeid Anbefaler at reguleringsspørsmålet fremmes som 30-forespørsel Annet Alta kommune v/planadministrasjonen er meget positiv til at COOP ønsker å utvide sin virksomhet i Alta, og ønsker å legge til rette for dette! Alta by er organisert i forhold til en tresenterstruktur, med Alta sentrum som hovedsenter og Bossekop og Elvebakken som bydelssentra i hhv vest og øst. Dette har kommunestyret vedtatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Ut fra forslagsstillers beskrivelse av omfang og vareutvalg er tiltaket å anse som en ordinær kjøpesenterutbygging, jf også RPB. Tiltaket bryter med etablert og vedtatt sentrumsstruktur, og planadministrasjonen har derfor foreslått en alternativ lokalitet som vil være mer i tråd med de overordnede byutviklingsstrategiene. For å bidra aktivt og konstruktivt i prosessen har