Nyhetsbrev Norge. Håper på Fræna. powernews. montel

Transkript

1 Nyhetsbrev Norge nr. 24, uke 51, 2005 montel powernews I DETTE NUMMER: Agder-sjefene gir seg Fredag 16. desember offentliggjorde konsernsjef i Agder Energi, Eivind Krokmo, at han ville fratre sin stilling med umiddelbar virkning. Mandagen etter trakk styreleder Hans Fredrik Grøvan seg også fordi han ikke lenger hadde tillit hos ordførerne i eierkommunene.» s.2 Kraftprisene stuper Det nordiske kraftmarkedet har falt kraftig den seneste uken. Prisen for første kvartal 2006 har stupt med nesten fem euro på en uke, og hovedforklaringen er en svak systempris og fravær av stabilt og kaldt vintervær.» s.3 Ja til samfakturering NVE går likevel ikke inn for å pålegge separat faktura av kraft- og nettjenester nå. Men nettselskapene blir pålagt å gi kundene kompensasjon for lange strømbrudd.» s.5 Kraftfusjon i Innlandet Styrene i Vannkraft Øst, Oppland Energi, Eidsiva Vannkraft og E-CO har besluttet å utrede en ny organisering av vannkraftproduksjonen i Innlandet, med sentrum på Lillehammer.» s.8 Håper på Fræna Industrien i Møre og Romsdal roper desperat etter hjelp for å unngå forsyningskrise på kraft de nærmeste årene. Gasskraftverk på Fræna seiler opp som en aktuell løsning på krisen. Ifølge Statnett ligger Møre og Romsdal an til å få et kraftunderskudd på syv TWh i 2010, hvis ingen ny kapasitet kommer til. Statnett-sjef Odd Håkon Holsæter la ingen demper på sin bekymring på en pressekonferanse sist uke. Vi kan få alvorlig trøbbel i 2010 om det ikke blir tilgang på mer kraft i dette området, og da er ikke vind tilstrekkelig. Vi trenger mer stabil tilgang på kraft i form av gasskraft, sa Holsæter. Tre gasskraftprosjekter kan bedre situasjonen. Industrikraft Midt Norge har fortsatt ikke forhandlet frem god nok gasspris til å gjøre noen investeringsbeslutning på Skogn mens krav om CO2-rensing truer Statoils planer på Tjeldbergodden. Dermed seiler Fræna opp som kanskje det mest nærliggende alternativet. Vil bruke CO2 i industriproduksjon Industrikraft Møre, som eies av Tafjord Kraft og Istad, sender i disse dager en forhåndsmelding på et 430 MW gasskraftverk på Fræna, der klimagassen CO2 skal skilles ut og brukes i Hustadmarmors industriproduksjon. Går alt som utbyggerne håper kan kraftverket være på plass i Statnett-sjef Holsæter mener gasskraft på Fræna vil være det beste alternativet, siden dets plassering like ved mottaksanlegget for gass fra Ormen Lange-feltet vil spare store utbygginger i kraftnettet. Hvis det bygges et 800 MW gasskraftverk på Fræna kan vi spare én milliard kroner i nettinvesteringer, sa Holsæter. Til sammenligning vil et gasskraftverk på Tjeldbergodden spare nettinvesteringer til en verdi av 550 millioner kroner mens et verk på Skogn vil spare nettutbyggerne for 70 millioner, ifølge Statnetts beregninger. Utelukker ikke ekstraordinære tiltak Statnett har nettopp startet planlegging av en ny 420 kv-ledning fra Sunnmøre til Sogn for å avhjelpe situasjonen. En linje fra Nordmøre til Namsos blir også vurdert. Men ingen av disse prosjektene vil kunne være på plass så tidlig som Derfor utelukker ikke Holsæter ekstraordinære tiltak, hvor utskillelse av Møre og Romsdal som eget prisområde er det mest aktuelle. Blir situasjonen riktig ille kan det til og med bli snakk om rasjonering, bekrefter han. (OV) (mer om gass på s.7) 1

2 Agder-sjefene gir seg Fredag 16. desember offentliggjorde konsernsjef i Agder Energi, Eivind Krokmo, at han ville fratre sin stilling med umiddelbar virkning. Mandagen etter trekte styreleder Hans Fredrik Grøvan seg også fordi han ikke lenger hadde tillit hos ordførerne i eierkommunene. Kaoset i Agder Energi startet etter at Bjørn Erik Sinkaberg i august sluttet som visekonsernsjef med umiddelbar virkning. Med seg fikk han imidlertid en sluttpakke på fem millioner kroner. Denne sluttpakken var styret ikke informert om og etter at de ble informert var de trege med å orientere eierne om saken. I ettertid har både konsernsjefen og styret måtte tåle skarp kritikk fra eierkommunene. Statkraft, som sitter på 45,5 prosent av aksjene i konsernet, har ikke ønsket å kommentere konsernsjefens og styrets behandling av saken. Krokmo valgte å gå før tiden Krokmo ga allerede i november beskjed om at han ville benytte muligheten til å tre over i pensjonistenes rekke etter at han nå er fylt 60 år. Arbeidet med å finne hans etterfølger ble straks igangsatt, men det var planlagt at Krokmo først ville forlate selskapet ut på våren Etter mye støy rundt konsernet og konsernledelsen, valgte Krokmo imidlertid å si opp sin stilling umiddelbart for å få ro i selskapet. I tillegg til sluttpakken til Sinkaberg, er det også kommet frem en del andre ting om sluttpakker og sviktende informasjonsstrøm mellom ledelse og styret og mellom styret og eierne. Dette førte til at mistilliten til styreleder Hans Fredrik Grøvan økte de siste ukene. Mandag denne uken stilte han derfor sin plass til disposisjon. For å kunne fortsette som styreleder, trenger jeg et klart tillitsvotum, sa styrelederen før eiermøtet hadde tatt sin beslutning. Lyngdal-ordføreren ønsket i utgangspunktet å beholde vervet, men forlangte da et tilnærmet samlet ordførerkorps bak seg. Ikke tillit hos eierkommunene Eiermøtet i begynnelsen av denne uken kunne imidlertid ikke gi Grøvan den ønskede tilliten. Sammen med de øvrige tre styrerepresentantene fra eierkommunene valgte Grøvan derfor å trekke seg fra styret i Agder Energi. Politikerne som trakk seg fra styret vil bli erstattet av sine respektive vararepresentanter, opplyser leder av bedriftsforsamlingen Svein Harberg til Montel Powernews. Det er foreleløpig uklart hvem som vil overta som styreleder, men Flekkefjord-ordfører Sigmund Krosli som var personlig vararepresentant for Grøvan, trer midlertidig inn i oppgaven. Eiermøtet besluttet å kalle inn til ny bedriftsforsamling i februar, der det vil bli valg av nye styremedlemmer fra kommunene. Harberg sier han har forståelse for politikernes beslutning om å trekke seg ettersom misnøyen blant eierne var betydelig. Jeg synes styret hadde gode svar på spørsmålene som ble stilt. Det de gikk på var manglende tillit fra eierne til det videre arbeidet, med blant annet ansettelse av ny konsernsjef, sier Harberg. Sæther fungerende konsernsjef Fred Sæther, som for kun en drøy uke siden kom inn som visekonsernsjef i Agder Energi, vil fungere som konsernsjef i selskapet frem til ny konsernsjef er ansatt. Det vil trolig ikke skje før i månedsskiftet februar-mars. Samtidig er Erik Boysen ansatt som midlertidig visekonsernsjef etter Sæther. Krokmo får 5,7 mill. i etterlønn Eivind Krokmo går ikke tomhendt fra stillingen som konsernsjef i Agder Energi. I sin avtale fra 2000 har han krav på etterlønn tilsvarende 80 prosent av lønnen fra fylte 60 år og frem til han fyller 67 år. Dette utgjør til sammen 5,7 millioner kroner. Det bekrefter Realf Ottesen, mediekontakt i Agder Energi. I tillegg gir avtalen rett på en pensjon tilsvarende 66 prosent av lønn ved fratredelse etter fylte 67 år. Det fremgår i konsernets årsrapporter. (MA) Styrket Statkraft Avtroppende styreleder Hans Fredrik Grøvan i Agder Energi tror Statkraft har styrket sin rolle i selskapet etter at han og tre andre styremedlemmer forlot sine verv. Ny konsernsjef skal etter planen ansettes i begynnelsen av mars og i styret sitter fire vararepresentanter som ikke har deltatt i noen ting. Alt ligger nå i Statkrafts hender, sier avtroppende styreleder Hans Fredrik Grøvan til Fædrelandsvennen. Lyngdal-ordføreren, som har vært en forkjemper for lokal kontroll over selskapet, gikk ut av styret sammen med de tre andre politikerrepresentantene, etter at eierne gikk inn for å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling snarest for å vurdere tilliten til styret. Det forslaget ble tolket som ren mistillit fra politikerne i styret, som derfor valgte å trekke seg. På kort tid har konsernet mistet konsernsjef, visekonsernsjef og fire styrerepresentanter. Jeg stiller meg spørsmålet om dette er et forsøk fra kommunen på Agder om å kvitte seg med eierskapet i Agder Energi, sier Grøvan videre. Oluf Ulseth til Statkraft Tidligere statssekretær Oluf Ulseth er ansatt som direktør i Statkraft med ansvar for europeiske spørsmål. Ulseth var statssekretær i Olje- og energidepartementet frem til valget i september, og var før det statssekretær i Næringsog handelsdepartementet Det som nå skjer i det europeiske kraftmarkedet er både viktig og spennende. Med utgangspunkt i Statkrafts posisjon som miljøvennlig energiprodusent foreligger det interessante muligheter som jeg ser frem til å ta fatt på, sier Ulseth i en kommentar. Ulseth tiltrer i sin nye stilling 18. april 2006, når hans karantenetid fra tiden i Olje- og energidepartementet går ut. Statkrafts tidligere europadirektør, Morten Wetland, ble tidligere i høst utnevnt som statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg. 2

3 MARKED Kraftprisene stuper Det nordiske kraftmarkedet har falt kraftig den seneste uken. Prisen for første kvartal 2006 har stupt med nesten fem euro på en uke. Hovedforklaringen er en svak systempris og fravær av stabilt og kaldt vintervær. Den mest omsatte finansielle kontrakten på Nord Pool, Q1-06, ble handlet på over 41 EUR/MWh i forrige uke, men er onsdag omsatt så lavt som 36,65 EUR/MWh. Kontrakten for helåret 2006 ble omsatt på 37,70 EUR/MWh i forrige uke, før den snudde nedover. Siste omsetning er på 35,35 EUR/MWh Svak systempris Systemprisen fortsetter å havne lavere enn markedets forventninger. Uke 49 ble levert på 275,27 NOK/MWh i gjennomsnitt, mens den finansielle kontrakten stengte på 287 uken før. Kontrakten for uke 50 fikk en sluttpris på 280,29, mens den gjennomsnittlige systemprisen endte på 272,78. Denne uken ser trenden til å fortsette. Uke 52 sluttet på over 303 NOK/MWh forrige fredag, men så langt har spotprisene blitt levert langt lavere. Systemprisen for torsdag falt 4,22 kroner til 274,22 NOK/MWh. Hovedårsaken til den svake systemprisen er svært høy vannkraftproduksjon i Norge. Onsdag ble det registrert ny produksjonsrekord i en time i Norge med MWh, og eksporten går for fullt selv om den totale ressurssituasjonen anslås som marginalt dårligere enn normalt, på grunn av lite snø. Nå har det vært ganske tørt en måned, men produksjonen er fortsatt veldig høy jan Nord Pool systempris (NOK/MWh) febmar apr mai jun jul aug sep okt nov dec og det renner ut om lag en halv TWh i uka. Det må tilsi høyere priser snart, hvis ikke vi blir reddet av mer nedbør. I løpet av noen måneder kan alt vann være drenert ut, og får vi vannmangel og må importere i alle timer, kan det bli veldig dyrt, sier en aktør. Han legger likevel til at selv om fundamentale prisprognoser viser kjøpssignaler nå, er det nedsiden som gjelder. Så lenge spoten fortsetter å skuffe markedet og det ikke blir skikkelig kaldt, vil markedet fortsette å være svakt, tror han. Kan komme ned En annen trader er spent på norske vannkraftprodusenters strategi etter nyttår. Produksjonen har vært enormt høy og vil være det ut året, men spørsmålet er hvordan de er posisjonert i Q1-06. Det skal være mulig å løfte prisene, men dersom spoten ikke drar seg til de første 2-3 ukene, kan longtraderne miste tålmodigheten, og markedet kan komme ned, tror han. De norske vannmagasinene hadde ved utgangen av uke 50 en fyllingsgrad på 82,7 prosent. Det er en nedgang på 2,0 prosentpoeng fra foregående uke, men 6,9 prosentpoeng over medianen for I Sverige falt fyllingsgraden 2,9 poeng til 73,7 prosent, mot en median på 73,0. (SAT) Magasinfylling Norge (prosent) 20 uke Median Høye priser Prisen på olje og gass har svingt frem og tilbake denne uken, men holder seg fortsatt på et høyt nivå. CO2-markedet beveger seg sidelengs, og er upåvirket av det skyhøye nivået i det tyske kraftmarkedet. Gassprisene falt mandag, men steg igjen tirsdag. Oljeprisen pekte også oppover tirsdag, etter at varmere værutsikter sendte prisen ned i forrige uke. Februarkontrakten på New York-børsen stengte på 58,09 dollar fatet, mens på ICE-børsen i London prises Brent-olje for februar til drøyt 56 dollar. Prisen på utslippskvoter holder seg innenfor en range mellom 21 og 22 euro per tonn. Kontrakten for desember 2006 handles i skrivende stund på 21,45 EUR/tonn, som er svakt ned fra tirsdag. Det tyske kraftmarkedet setter stadig nye prisrekorder, men onsdag faller prisene noe tilbake. Årskontrakten for 2006 ble omsatt over 53 EUR/MWh denne uken, men er sist handlet på 51,65 EUR på den tyske kraftbørsen EEX. (SAT) Rekordproduksjon mandag Mellom klokka 8 og 9 i mandag morgen ble det produsert MWh elektrisk kraft i Norge. Det er den høyeste registrerte produksjonen fra norske kraftverk noensinne i løpet av en time, melder Statnett. Rekorden er nesten 700 MWh høyere enn den forrige produksjonstoppen, som var i januar Det meste av formiddagen mandag lå kraftproduksjonen oppunder MWh pr time. I og med at det innenlandske forbruket lå på rundt MWh pr time, var det stor eksport av kraft til nabolandene mandag. De siste 12 månedene har det blitt produsert ca. 135 TWh i norske kraftverk, mens forbruket har vært i overkant av 124 TWh. Dette er den nest høyeste årsproduksjonen og det nest høyeste årsforbruket Statnett har registrert. Rekordproduksjonen var i 2000 med nesten 143 TWh mens høyeste forbruk var i 2001 med over 125 TWh. 3

4 De dyre blir dyrere De dyreste leverandørene av standard variabel pris blir enda dyrere. Dyrest inn i det nye året er Røyken Kraft og Hafslund Strøm som har priser opp mot 43 øre/kwh. Av de landsdekkende leverandør er nykommeren Lærdal Energi dyrest i første uke av Syv av de ti dyreste leverandørene på standard variabel pris har varslet prisøkning i løpet av de neste to ukene. Mange av de store leverandørene vil ved inngangen til det nye året ha en standard variabel pris over 40 øre/kwh. 15 leverandører har pris over 40 øre/kwh og dyrest er Røyken Kraft og Hafslund Strøm med henholdsvis 42,85 og 42,84 øre/kwh i uke 1. Også blant de landsdekkende leverandørene stiger prisene, men foreløpig er ingen kommet over 40 øre/kwh. Dyrest er nykommeren på listen, Lærdal Energi, som fra 2. januar vil ha en standard variabel pris på 39,95 øre/kwh. Dette er mer enn to øre/kwh høyere enn nest dyreste landsdekkende leverandør, Forbrukerkraft, som siden uke 45 har hatt en pris på 37,90 øre/ kwh. I tillegg til Lærdal Energi, har åtte andre leverandører varslet prisøkning. Trenden er klar, prisene er i ferd med å jevne seg ut. I alt 12 landsdekkende leverandører har en pris der variasjonen er innen ett øre. Fortsatt små marginer Fortsatt er det SEA Norge som holder laveste pris, selv om de ved inngangen til det nye året må opp i en pris på 33,42 øre/kwh. Også NorgesEnergi fortsetter å holde den variable prisen under 35 øre/kwh. De nærmeste ukekontraktene handles nå til mellom 275 NOK/MWh og 300 NOK/MWh. Januar-kontrakten handles til rundt 295 NOK/MWh. Inklusive moms tilsvarer dette en pris på i underkant av 37 øre/kwh. Det ser med andre ord ikke ut til at det er så mange av leverandørene som har marginer over ett øre/kwh på sin standard variable pris. Billigleverandøren SEA Norge selger strøm til variabel pris med tap med den prisen de har per i dag. Leverandøren har også laveste påslag på markedspris med 1,15 øre/kwh. SEA Norge innrømmer imidlertid selv at det foreløpig ikke er noe å tjene på strømkundene. Selskapene tjener sine penger på mobilkundene og har strøm kun som suppleringsprodukt for å få flere kunder på blant annet mobilavtaler. Hafslund-kunder kan spare på internt bytte For kunder som vil spare penger på strømmen er det imidlertid ikke alltid nødvendig å måtte gå til en av de nye, billige leverandørene. For kunder hos norges største leverandør Hafslund, er det nok å btytte fra Hafslund Strøm til Hafslund Direkte. Den 26. desember øker den variable prisen hos Hafslund Strøm til 42,84 øre/kwh. Til sammenligning endrer Hafslund Direkte den variable prisen samme dag til 37,70 øre/kwh, en prisforskjell på 5,14 øre/kwh. Med denne prisforskjellen gjennom året vil besparelsen for en husholdning med et årlig forbruk på kwh bli på over kroner ved valg av billigste Hafslund-alternativ. (MA) Fortsatt klager på B2C Salgsselskapet B2C, som selger strøm for Total Energi, har etterkommet pålegget fra Forbrukerombudet om å endre betalingsvilkårene. Klagestrømmen mot B2C fortsetter imidlertid med uforminsket styrke. B2C fikk i høst pålegg fra Forbrukerombudet om å endre betalingsvilkårene for fastavgiften knyttet til strømsalg. De har innfridd kravet og fastbeløpet innkreves nå for hvert kvartal i stedet, forteller rådgiver hos Forbrukerombudet, Frode Elton Haug. Likevel er ikke alt fryd og gammen rundt salgsselskapet. Klagestrømmen er minst like stor som tidligere, om ikke enda større, ifølge Haug. Vi får daglig inn klager både på telefon, mail og i brevform. Nå er vi kommet opp i over 200 klager. I tillegg har det kommet flere hundre klager til Forbrukerrådet, forteller Haug til Montel Powernews. Hovedproblemet hos B2C er fortsatt selgernes opptreden. Mange kunder føler seg lurt til å undertegne, eller har aldri undertegnet avtale i det hele tatt. Haug er i den forbindelse bekymret over at det virker som om ledelsen ikke er villige til å ta tak i dette, ettersom problemene bare fortsetter. (MA) Kraftleverandør Variabel pris uke 01 v/ kwh/år Variabel pris uke 51 v/20000 kwh/år Gjennomsnitt 37,06 35,93 SEA Norge* 33,42 31,43 NorgesEnergi 34,49 34,49 Gudbrandsdal Energi 35,88 34,80 Tindekraft Tussa 35,90 35,90 Luster Energiverk 36,00 36,00 Telinet Energi* 36,95 34,95 LOS Aktiv* 37,45 35,55 SKS Kraftsalg 37,50 34,88 Total Energi 37,60 35,60 Lyse 37,65 36,45 *Inkludert fastavgift 4

5 Samfakturering vil fortsatt være lov NVE går likevel ikke inn for å pålegge separat faktura av kraft- og nettjenester nå. Men nettselskapene blir pålagt å gi kundene kompensasjon for lange strømbrudd. I en melding fra NVE fremkommer det at tiden for å bytte strømleverandør skal kuttes fra tre til to uker og at nettselskapene blir pålagt å begrunne økninger i nettleien. Forslaget om å påby separat fakturering av kraft- og nettjenester har vakt kraftige protester fra flere kraftselskaper. Nå velger NVE å fryse dette forslaget fordi Olje- og energidepartementet ønsker å avvente effekten av andre endringer av energiloven som nå er på høring, som skal bidra til nøytral atferd fra nettselskapene. Erstatning ved strømbrudd Men nettselskapene vil måtte betale kundene kompensasjon hvis strømbrudd varer over 12 timer fra 1. januar Om avbruddet varer i inntil 24 timer, vil kompensasjonen være på 600 kroner. Varer avbruddet inntil to døgn, er kompensasjonen på 1400 kroner, og for varighet utover dette skal kundene ha en kompensasjon på 1300 kroner for hver påbegynte 24-timers periode. Videre skal tiden det tar å skifte strømleverandør reduseres fra tre til to uker. Det vil gjøre det lettere for kundene å skifte leverandør, mener NVE. Nettselskapene pålegges også å forhåndsvarsle kundene om nettleieendringer ved årsskiftet. I tillegg må de gi en begrunnelse for hvorfor endringene er nødvendige. Varselet skal gis minst 14 dager før endringene gjennomføres. Det blir i tillegg innført en maksimalpris på 2500 kroner for timemålingsutstyr når det er kunden selv som tar initiativ til installasjon av slikt utstyr. Dette gjelder for anlegg hvor forbruket ligger under kwh/år. Statkraft vil eie russisk vannkraft Statkraft har signert en samarbeidsavtale med russiske Hydro OGK. Målet er å komme inn på eiersiden i russiske vannkraftverk, sier konserndirektør Stein Dahle i Statkraft. Ifølge avtalen vil partene i fellesskap analysere muligheter for å utvikle vannkraftprosjekter i Russland. I første omgang er det bare snakk om å se på muligheter for prosjekter. Men målet er å komme inn på eiersiden i russiske vannkraftverk, sier Dahle til Montel Powernews. Vi har en målsetning om å være en ledende produsent av fornybar energi. Da må vi se på muligheter også utenfor Norden, sier Dahle. Hydro OGK er spunnet ut av monopolselskapet RAO, og har en produksjonskapasitet på 23 GW. Det gir en årlig produksjon på over 100 TWh. Russland er midt inne i en dereguleringsprosess. Vi har mye erfaring å bidra med fra det å operere i et deregulert marked, sier Dahle. Norsk-russiske Rosnor Energo har fungert som mellomledd i avtalen, og selskapet vil fortsette i denne rollen. Administrerende direktør Ragnar Ottosen sier avtalen gir store muligheter for både Statkraft og Hydro OGK. Russland har et enormt potensial for fornybar energi. I tillegg kan norske selskaper bidra med viktig kunnskap i den prosessen russerne nå er inne i, sier Ottosen. Ottosen har i løpet av et par år opparbeidet seg mye kunnskap om det russiske markedet. Selv om det fortsatt er langt igjen før det russiske markedet kan sammenligne seg med andre deregulerte markeder, mener han utviklingen går riktig vei og at mye mer vil skje de neste årene. Blant annet er det etablert en kraftbørs i Moskva, der omtrent 15 prosent av spotvolumet i dag handles. (OV) Hafslundstrøm til Hydro Hydro har inngått avtale med Hafslund om levering av strøm til magnesiumfabrikken i Porsgrunn. Fabrikken har et årlig forbruk på rundt 25 GWh. Kontrakten er såkalt spot med finansiell prissikring. Avtalen har også en opsjon for Hydro til å utvide avtalen med en forvaltningsløsning. Det vil si at vi fortløpende håndterer kundens strømkjøp i markedet slik at han oppnår gunstigst mulig pris uavhengig av om markedet går opp eller ned, sier energiselger Baard Nordby i Hafslund Bedrift. Hafslund inn i Nokas Hafslund Sikkerhet har inngått avtale med Norges Bank om å kjøpe 33,5 prosent av aksjene i Norsk Kontantservice AS (Nokas). Kjøpesummen er 17,5 millioner kroner. Salget er vedtatt av Norges Banks representantskap men betinget av at de øvrige eierne ikke benytter sin forkjøpsrett. Tussa valgte Lyse Energiselskapet Tussa 24 har valgt Lyse som partner i sin satsing på både fast og mobiltelefoni. Partnerskapet innebærer at Lyse skal levere telefoniløsningen, men tjenestene vil bli solgt med Tussas profil. Tussa vil stå for salg, kundeservice og fakturering. Simkortet, som Lyse leverer, vil ha Tussa sin egen logo og layout. Mer Shell-gass til Lyse Lyse Gass og Norske Shell er blitt enige om å utvide en eksisterende avtale om gassleveranser. Den nye avtalen innebærer en økning på cirka 30 prosent i forhold til det opprinnelige volumet, og gir Lyse muligheten til å selge opptil 100 millioner Sm3 i året (1000 GWh) over en tiårsperiode. Torill Berdal til E-CO Torill Berdal er tilsatt i nyopprettet stilling som direktør for HR og organisasjon i E- CO Energi. Hun tiltrer stillingen 16. januar. Tidligere har Berdal blant annet vært ansatt som informasjonsansvarlig hos Nord Pool, samt vært tilknyttet Delphi Consulting, IBM og NILA (Norsk institutt for ledelse og administrasjon). Stillingen som HR-direktør ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av E-CO i september

6 UTENRIKS Kritikk mot børsene Europeiske markedsaktører uttrykker frustrasjon over at kraftbørsene ikke gjør nok for å fremme transparens i kraftmarkedene. Den tyske kraftbørsen EEX peker seg ut som hovedmottaker for mye av kritikken. Måten EEX fungerer på, er ikke ideell. Prisene mellom meglerne og EEX varierer langt mer enn hva som er tilfelle i det nordiske markedet, sier Nicholas Martin, som er ansvarlig for kraftkjøpene til Rexam, som storforbruker mer enn 1,7 TWh strøm årlig. Han er også kritisk til at det er liten likviditet i kontraktene langt ute i priskurven på EEX. Kraftbørsen selv er ikke enig i dette bildet. Det er et naturlig fenomen i et derivatmarked at kontrakter med leveringstid langt frem i tid har mindre likviditet. Du kan se på hvilket som helst annet finansielt marked og oppdage det samme fenomenet, sier kommunikasjonssjef Stefan Niessen i EEX. Gjemmer informasjon Ifølge Martin er det også et problem at spot- og forwardmarkedene på mange måter lever sine egne liv. Mangelfull informasjon fra produsentene hjelper ikke akkurat på problemet. Fordi produsentene skjuler så mye informasjon er det svært vanskelig å forutsi spotprisen, sier han. Simon Dent, ansvarlig for krafthandel i BNP Paribas, følger opp kritikken. Mye mer informasjon som balansen mellom tilbud og etterspørsel, kraftflyten over grensene og produksjonsmengden i hvert europeisk land, burde være ganske enkelt å offentliggjøre, mener han. Dent mener også at de ulike kraftbørsene mer aktivt må arbeide for offentliggjøring av prissensitiv informasjon til sine medlemmer. EEX derimot mener debatten om markedsinformasjon er mindre klar. I dag finnes det ingen klare regler verken i Tyskland eller på EU-nivå om hvilken informasjon som skal offentliggjøres, forsvarer Niessen seg med. Vil selge mer strøm i Sverige Norsk Hydro satser på å bli en av Sveriges åtte til ti største leverandører av strøm, sier sjefen for selskapets strømsatsing i Sverige, Kenneth Johansson. Mens flere oljeselskaper velger å gå ut av sluttbrukermarkedet for strøm, går Hydro i Sverige motsatt vei. Vi har ingen planer om å forlate strømmarkedet. I stedet har vi en strategi for å vokse ganske kraftig. Vi har hatt en organisk vekst på cirka 20 prosent årlig de siste fem årene, sier Johansson til Montel Powernews. Han regner først og fremst å nå kunder som allerede kjøper bensin og fyringsolje fra Hydro. For å nå målet må Hydro øke sin kundemasse fra dagens til nærmere KLIPP: FNs klimaforhandlinger i Montreal endte i en avtale som sikrer en andre Kyoto-periode etter Dermed opprettholdes handelen med utslippskvoter utover denne datoen. EU-parlamentet har stemt ja til det såkalte energisparingsdirektivet, som pålegger medlemsstatene å spare minst en prosent av det totale energiforbruket hvert år de neste ni årene. En strømkabel mellom øst- og vest Danmark vil trolig være på plass i 2010, etter at systemoperatøren Energinet.dk nå ber energiminister Flemming Hansen gi klarsignal for bygging. E.ON planlegger å investere 18,6 milliarder euro de neste tre årene, hvorav nesten 90 prosent går til forsyningssikkerhet i form av oppgradering av nett og kraftverk. I Tyskland vil selskapet bygge et 1100 MW kullkraftverk i Datteln samt to gasskraftverk i Irsching og Bayern. Et tredje gasskraftverk vil bli bygget i Italia. Den finske energiministeren Mauri Pekkarinen krever en forklaring fra svenske myndigheter etter at eksportbegrensinger fra Sverige førte til rekordhøye spotpriser i Finland 8. desember. Fortum og bystyret i byen Espoo har blitt enig om at Fortum tar over samtlige aksjer kommunen eier i E.ON Finland. Prisen per aksje er satt til 68 euro som gir en totalsum på 364 millioenr euro for aksjeposten på 34,2 prosent. Effektbalansen i Finland er god nok til å møte etterspørselen på kalde dager denne vinteren, ifølge det finske energimarkedsdirektoratet. Direktoratet estimerer maksimal produksjon til MW og maksimalforbruk på MW. Importkapasiteten er imidlertid tilstrekkelig til å dekke forbruket på en svært kald dag. Tyske Verbundnetz Gas (VNG) har signert en avtale med Statoil om kjøp av gas i nye seks år, som gir ekstra leveranser på 12 millioner kubikkmeter frem til Klaus Rauscher vil fortsette som sjef for Vattenfall Europe til 2011, melder selskapet. Electrabels planer om å bygge et kullkraftverk i Hamburg er lagt på is. Partneren Norddeutsche Affinerie trekker i tvil Electrabels innsats for å bygge kraftverket. Kraftproduksjonen ved franske kjernekraftverk vil ikke bli påvirket av at kjølevannspumpene ved 34 kjernekraftreaktorer må skiftes ut innen mars 2006, melder EdF. Markedet tror ikke helt på EdFs forsikringer, og flere aktører Montel Powernews har snakket med mener de ventende utskiftingen har bidratt til å løfte forwardprisene både i Frankrike og Tyskland den siste tiden. Sveitsiske EGL fikk et driftsresultat på 67 millioner euro i finansåret 2004/2005, ned 49,3 prosent fra året før. Hovedårsaken til nedgangen var dårlige resultater i Italia. 6

7 Forbereder CO2-rensing Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen setter umiddelbart i gang tre prosjekter for å gjennomføre CO2- håndtering fra gasskraftverk og å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av klimagassen. Prosjektene skal gi regjeringen et solid grunnlag i den videre oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen. Jeg ser frem til at alle involverte parter bidrar konstruktivt i dette viktige arbeidet og forventer konkrete resultater i løpet av første halvår 2006, sier Odd Roger Enoksen i en pressemelding. Skape en verdikjede I delprosjekt en vil regjeringen innlede forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO2-kjede, med fangst, transport og injeksjon av CO2 i olje- og gassfelt for økt oljeutvinning. Hensikten er å kvalitetssikre inntekter og kostnader i alle leddene i CO2-kjeden. Kartlegging av den reelle betalingsviljen til aktørene vil også gi en oversikt over mulige inntekter i kjeden, og dermed også rammene for statens engasjement. Statens infrastrukturselskap Gassco får i ansvar å koordinere de innledende forhandlingene i delprosjekt en. Selskapet får også ansvar for å lede arbeidet knyttet Gassrør uten gasskraft til infrastruktur og transport. Petoro, som forvalter statens direkte økonomiske engasjement på norsk sokkel, får ansvar for å lede arbeidet med å kartlegge mulig bruk av CO2 til økt utvinning i aktuelle felt mens Gassnova, som ivaretar myndighetenes satsing på utvikling av teknologi for rensing av CO2 fra gasskraftverk, skal gi råd til Gassco og myndighetene. Ren gasskraft innen 2009 Det andre delprosjektet vil avklare tidsperspektiv og kostnader for etablering av renseanlegg på Kårstø. Regjeringens mål er å etablere et renseanlegg på Kårstø innen Det skal også etableres en juridisk ansvarlig enhet, som kan stå ansvarlig for anbud og innkjøp, bygging, drift og eierskap av anlegget. I det tredje delprosjektet skal Olje- og energidepartementet i samarbeid med relevante departementer avklare ulike forhold knyttet til organisering og juridiske rammer for statens engasjement i CO2-kjeden. Utforming av et statlig engasjement som Planene om et gassrør fra Kårstø til Østlandet og Sverige kom ett steg videre da Gassco overleverte en foreløpig rapport til Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Ifølge rapporten er det ikke nødvendig med gasskraftverk på Østlandet for å få etablert et gassrør. Vi er nå et godt stykke på vei mot etableringen av et gassrør, selv om det er en lang vei igjen. Noe av det mest interessante med denne rapporten er at den viser at etablering av et gassrør kan la seg realisere uten at det bygges gasskraftverk på Østlandet. Men bygging av gassrør vil selvsagt øke etterspørselen, og dermed få ned transportkostnadene, sa administrerende direktør Brian Bjordal i Gassco på en pressekonferanse i forrige uke. Overleveringen av Gasscos foreløpige rapport markerte slutten på fase I i planleggingsarbeidet for et gassrør fra Kårstø til Sverige, via Grenland og Østfold. Nå vil 18 industriselskaper og kommuner finansiere en videre utredning av prosjektet. Den delen av arbeidet ventes avsluttet tidlig på høsten neste år. Foreløpige beregninger viser at etterspørselen i de tre områdene i dag er på 3 milliarder kubikkmeter gass, men at potensialet er på 6-7 milliarder, blant annet hvis det bygges gasskraftverk i Grenland eller Østfold. Enhetskostnaden vil da komme ned i 20 øre. Totalkostnaden for prosjektet er beregnet til 8,9 milliarder kroner, med betydelig usikkerhet. Energiminister Odd Roger Enoksen uttrykte begeistring over prosjektet, men sa det var alt for tidlig å si noe om hvor stor andel av kostnadene staten vil kunne ta. Han avviste også at staten vil blande seg inn i de kommende forhandlingene om gasspris. Rørledningen vil tidligst stå ferdig i 2010/2011. (OV) er robust i forhold til EØS-regelverket om statstøtte står sentralt i dette arbeidet. Mot EØS Nettopp de juridiske rammene kan skape problemer, skriver Dagens Næringsliv. Stortingspolitikerne Børge Brende (H) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener planene kan stride mot statsstøttereglene i EØSavtalen. Jeg tror det til dels kan bli alvorlig problemer, sier Solvik-Olsen. Energiminister Enoksen tror derimot ikke overvåkningsorganet Esa vil ødelegge planene. Da vil jeg bli svært, svært overrasket, sier han til avisen og påpeker at prosjektet er et viktig miljøtiltak. Det er også snakk om et prosjekt som skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt, men der staten tar en viktig rolle i å bygge ut infrastruktur, sier han. Det er satt av 20 millioner kroner i statsbudsjettet for 2006 til å finansiere de tre delprosjektene. Bedre med gasskraft i Østfold Bygging av gasskraftverk i Østfold vil redusere behovet for nye investeringer i strømnettet mye mer enn et gasskraftverk i Grenland. Det viser ferske beregninger fra Statnett som konsernsjef Odd Håkon Holsæter la frem på en pressekonferanse torsdag, i forbindelse med Gasscos rapport og gassrør til Østlandet og Sverige. Beregningene viser at bygging av et gasskraftverk i Østfold vil spare nettutbygginger for 930 millioner kroner. Til sammenligning vil et gasskraftverk i Grenland spare nettutbygginger for 350 millioner. Jeg vil ikke gi noen anbefaling på hva som må gjøres. Men dette er informasjon det er viktig å ha klart for seg i den videre debatten, sa Holsæter. Statnett vil ikke ha noen videre rolle i arbeidet med å bygge gassrør fra Kårstø til Østlandet. (OV) 7

8 Kraftfusjon i Innlandet Styrene i Vannkraft Øst, Oppland Energi, Eidsiva Vannkraft og E-CO har besluttet å utrede en ny organisering av vannkraftproduksjonen i Innlandet, med sentrum på Lillehammer. En sannsynlig løsning kan være at Eidsiva Vannkraft overtar aksjene i driftsorganisasjonen Vannkraft Øst, og at alle ansatte i Oppland Energi går inn i samme enhet. Vannkraftmiljøet i Lillehammer er et av de tyngste kompetansesentra innenfor vannkraftproduksjon i Norge. Det er både i vår egen og hele regionens interesse at vi bidrar til å videreutvikle dette fagmiljøet over et langt tidsperspektiv. Våre eiere har lagt vekt på det samme. Vi har inngått avtaler som binder deres eierskap helt fram til Derfor er det stor enighet om å se nærmere på løsninger som kan gi oss en enda mer framtidsrettet og effektiv organisering av Innlandets vannkraftvirksomhet, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva i en pressemelding. Kan bli direkte eiet av E-CO og Eidsiva En måte å reorganisere selve kraftproduksjonen i Oppland Energi på er at selskapet blir direkte eiet av E-CO og Eidsiva gjennom å organisere selskapet som et andelsverk. En slik eiermodell forutsetter at Oppland fylkeskommune og de åtte kommunene i Oppland, som i dag eier aksjer i Oppland Energi, fusjonerer sine eierinteresser inn i Eidsiva. Denne prosessen er allerede godt i gang, og skal opp i besluttende organer i begynnelsen av Eidsivas virksomhet innenfor vannkraftproduksjon ivaretas i dag i stor grad av Vannkraft Øst og Oppland Energi. En eventuell overføring av ansatte på vannkraftområdet til Eidsiva vil derfor ikke medføre overtallighet. Det henger blant annet sammen med at prosessen medfører noe naturlig avgang, sier Mørkved Rinnan. Det antas at beslutning om endelige løsninger og tilhørende gjennomføringer kan være avsluttet sommeren Mot nytt Enron-forlik Det går mot forlik mellom Ringeriks-Kraft (RiK) og Enrons konkursbo. Forliksforhandlingene er nå på det nærmeste ferdige, ifølge RiKs advokat Øyvind Kraft. Ringeriks-Kraft ble i august i år dømt til å betale 37,4 millioner kroner til Enron. Tvisten handlet om uenigheter i forbindelse med heving av avtaler om kjøp og salg av kraft. RiK vant i Ringerike tingrett, men tapte i lagmannsretten etter at konkursboet til Enron hadde anket saken. RiK valgte å anke lagmannsrettens avgjørelse, men i påvente av en behandling i Høyesterett innledet partene samtaler for å avklare mulighetene for å inngå et forlik. Samtalene ser nå ut til å ha ført frem, skriver Ringerikes Blad. Forliksforhandlingene er på det nærmeste ferdige, og det går mot er forlik, sier Ringeriks-Krafts advokat Øyvind Kraft. Han regner med at felles prosess-skriv om å heve anken blir sendt fra partene til Høyesterett i løpet av de nærmeste dagene. Investerer 32 mill. i CO2 rensing Aker Kværner og flere partnerselskaper investerer 32 millioner kroner i prosjektet Just Catch, for å utvikle teknologi for CO2-håndtering fra gasskraftverk. Prosjektet er et resultat av en studie fra , som viser at det finnes et stort potensial for kostnadsreduksjoner ved å bruke nye teknologiske løsninger, skriver Aker Kværner i en pressemelding. Studien viser at investeringskostnadene for et CO2-renseanlegg kan reduseres med 50 prosent og driftskostnadene med 30 prosent med den nye teknologien. Prosjektet vil gå over to år og deretter vil man ha grunnlag for å kunne fatte investeringsbeslutninger, melder selskapet. Teknologien kan også brukes til å rense CO2 fra kullkraftverk. Kostnadene på 32 millioner kroner er finansiert av statlige Gassnova og partnerne Gassco, Hydro, Fortum, Lyse, Petoro, Shell Technology Norway, Skagerak Kraft, Statkraft, Statoil og Østfold Energi. Montel AS Holbergsgate 1, N-0166 Oslo, Norway, Tel: , Fax: , E-post: montel@montel.no Utgitt av: Montel AS Ansvarlig redaktør: Mona Adolfsen Redaksjon: Siri Anne Tokle, Olav Vilnes Innholdet i Montel Powernews nyhetsbrev Norge er opphavsrettslig beskyttet, og all kopiering eller videredistribusjon uten utgivers tillatelse er forbudt ved lov. montel powernews 8