Landbruker n. Hedmarken Nr Ringsaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruker n. Hedmarken Nr 1. 2012. Ringsaker"

Transkript

1 Landbruker n Hedmarken Nr Ringsaker

2 Hedmark Landbruksrådgiving Tlf Vurderer du BIOVARMEANLEGG? Vi hjelper deg med - muligheter og løsninger - anlegg og størrelser - økonomiske kalkyler - bistand i søknadsprosesser Telefon Kontakt Knut Erling for en uforpliktende samtale Harald Olstad Spørsmål om fôr og fôring? Ta kontakt med oss! Anita Karlsen Harald Olstad Fagkonsulent Fjørfe Tlf.: Anita Karlsen Fagkonsulent Drøvtygger Tlf.: Terje Heggelund Terje Heggelund Fagkonsulent Svin Tlf.: Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

3 Landbruker`n Nr , 10. årgang. Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken Landbrukskontor og Landbrukskontoret i Ringsaker. Opplag Redaktør Marte Friberg Myre / Johannes Ingvoldstad. Foto: Finn Sønsteby. Layout: Willy Berg Grafisk Kort og lang sikt Hans Rindal, konsernsjef i Moelven har ordet... 3 Landbrukskontorene Kontaktinformasjon... 4 Ung, positiv bonde Portrettet av Ole Anders Krogrud... 5 Informasjon fra Fylkesmannen i Hedmark... 6 Informasjon fra Skatt Øst... 7 Landbrukets HMS tjeneste... 8 Avlingssvikt og naturskader... 9 Surfôrtolken...10 Spredearealkrav for husdyrgjødsel...11 Inn på Tunet løftet...12 Ringsaker grunneierlag...12 SMIL...13 Terrengskader etter tømmerdrift...14 Aktuelt om skogbruk...15 Stavsjøen utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven...17 Innmarksbeiter...18 Oppdatering av gårdskart...19 Hva bør sjekkes ved skifte av strømleverandør?...20 Verdt å vite...21 Søknadsfrister...23 Har ordet Hans Rindal, konsernsjef i Moelven Innovasjon og framtid KORT OG LANG SIKT For ikke så lenge siden, så jeg en vurdering av om datamaskinbasert daghandel med aksjer, obligasjoner, valuta og ulike finansielle instrumenter gjorde finansmarkedene mer stabile eller mindre stabile. Det var ingen klar konklusjon og de involverte hadde til dels motstridende syn. En ting er imidlertid sikkert; Når dag-traderen kjøper noe for å eie det i mindre enn en dag, kanskje bare i noen minutter, ligger det en kortsiktig økonomisk vurdering til grunn. Det ligger en langsiktig økonomisk vurdering bak anbefalingen om 250 granplanter per dekar på bonitet G23 på Hedmarken, mens det skal være nok med 160 på en G11. Når en i tillegg vet at produktet, det utvokste treet, står der om 60 til 120 år, ville i alle fall dagtraderen sagt at både 160 og 250 er vel mange. Vi i Moelven er glade for at dagtraderen ikke bestemmer. I mer enn 100 år har vi brukt vår lokale kunnskap til å produsere varer basert på lokalt råstoff, og vi har tenkt å gjøre det en stund til. Det er dessuten flere likheter enn en skulle tro mellom hovedproduktet for 100 år siden, et oljekokt kjerrehjul, og dagens limtrebruer, moduler og grunnede kledninger. Da som nå lå fremskrittet i at færre hender fikk gjort mer med bedre hjelpemidler. Produktutvikling i Moelven i dag går ofte ut på at effektiviteten på byggeplassen skal bli høyere. Mao, færre hender skal få gjort mer med høyere grad av ferdigstillelse i fabrikk. Fremdeles snakker vi om å bruke lokal kunnskap til å lage etterspurte produkter i vår tid på basis av lokalt råstoff. Hva skal vi så bruke tre til om år? I en verden sammenvevd av kortsiktige finansmarkeder der syd-europeeres manglende evne til å vedta ansvarlige budsjetter er med på å bestemme norsk rentenivå, med eller uten Euro eller EU-medlemskap, kan en jo spørre seg om en i det hele tatt skal plante? Plante tror jeg en skal, for treet er en urrepresentant for realøkonomien, og varer og tjenester vil vi fortsette å bytte selv om finansmarkedene ikke bare holder seg til rollen som støttespiller. Fordelen med den sammenvevde verden, er at vi kan lage produkter av våre råvarer og selge dem også langt utenfor Norges grenser. Når det gjelder hva treverket som skal komme fra plantene i årets plantefelt skal brukes til om 60 til 100 år, må jeg likevel innrømme at jeg blir svar skyldig. Noen grunnleggende trekk som gir grunn til håp, mener jeg imidlertid vi kan se. Veldig mange av dagens oljebaserte produkter, enten det er til energiformål eller fra kjemisk industri, kan erstattes med cellulosebaserte produkter. Foreløpig er imidlertid oljeproduktene billigere, men siden olje er en ikke fornybar ressurs, er det rimelig å anta at dette vil endre seg. Dette gir særlig håp for massevirkedelen av treet, hvilket volummessig, direkte og indirekte, i dag er 2/3 av treet. Et første konkret eksempel i nærmiljøet, er energisentralen i Brumunddal som nå leverer varme til Tine og andre, basert på biomasse fra skogen. Den andre delen av stokken, skurtømmeret, som først og fremst brukes til bygningsformål, har også et par grunnleggende gode egenskaper som bidrar til overlevelsen. Tre oppfattes som menneskelig og er fleksibelt. Tre har imidlertid alltid hatt utfordringer med formstabilitet og holdbarhet i kontakt med vann, hvilket trolig vil føre til at andelen trebaserte byggevarer som er en kombinasjoner av tre og andre materialer, vil øke. Selv om vi i Moelven ikke helt vet hva fremtidens produkter er, ansetter vi stadig nye medarbeidere slik at de kan tenke nye tanker sammen med oss som har vært ansatt så lenge at vi mest tenker fler av de samme. Så får vi se hva det blir til, både med plantene og treproduktene men ei rå både er det og blir det selv om det er lang sikt vi snakker om. Hans Rindal Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

4 Ansatte på Hedmarken Landbrukskontor; Fv. Johannes Ingvoldstad, Arild Wennersgaard, Guro Alderslyst, Anton Tøsti, Stein Enger, Erik Holmen. Foran; Anne Holen og Anne Hval. Foto: Hedmarken Landbrukskontor Ansatte på Landbrukskontoret i Ringsaker: F.v. Marte Friberg Myre, Gerd Lodden Solberg, Ingunn Sigstad Moen, Ruth Kalberg, Finn Sønsteby, Odd Willy Sandbakken. Bak f.v. Thomas Smeby, Ole Fredrik Dæhli, Stein Inge Wien. Hedmarken Landbrukskontor (Hamar, Stange, Løten) Sentralbord tlf Postadresse: Hedmarken Landbrukskontor Stange kommune, Boks Stange Landbrukskontoret i Ringsaker Landbrukskontoret Postadresse: Ringsaker kommune, Landbrukskontoret Pb Rudshøgda. E-post: Husk å oppgi navn og postadresse ved henvendelse pr e-post. Stein Enger Karl Owren Guro T. Alderslyst (permisjon til ) (NB! Nye hjemmesider) Ruth Kalberg Stein Inge Wien Finn Sønsteby Ole Arnt Skaaraas (Engasjement fra ) Johannes Ingvoldstad Erik Holmen Arild Wennersgaard Anne Holen Anne Hval Anton Tøsti Odd Willy Sandbakken Gerd Lodden Solberg Ole Fredrik Dæhli Thomas Smeby (slutter feb. 2012) Marte Friberg Myre Ingunn Sigstad Moen Landbruksvikarordningen i Ringsaker Arnfinn Olsen landbruksvikar. Tlf: (p)/ Magne Aasdal landbruksvikar. (Sykemeldt) Tlf: (p)/ Odd Willy Sandbakken daglig leder Tlf: Arnfinn Olsen Magne Aasdal 4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

5 Ung, positiv bonde portrett av Ole Anders Krogrud Tekst og foto: Gerd Lodden Solberg Ole Anders Krogrud 27 år, overtok hjemgården Kråkerud i Gaupen i Han har stor glede av å utøve yrket sitt som bonde. Allerede som smågutt hadde han stor interesse for gardsarbeid, og hjalp gjerne foreldrene i det daglige arbeidet. Gjennom oppveksten fikk Ole Andres innsikt i, og en gryende interesse for å påvirke, skape - og utvikle sin egen arbeidsplass. Ole Anders fikk tidlig valget om å overta og videreføre drifta på gården, han la studiene til sideog tok utfordringen! Landbruker n tok turen til Kråkerud en tåkefull novemberdag for å ta en prat med Ole Anders. Hvordan driver du gården i dag, og hvilke framtidsplaner har du? Gården her er på 232 daa fulldyrka jord, og i tillegg eier jeg rundt 300 daa fulldyrka jord og 82 daa skog litt lengre ute i bygda. Totalt driver jeg rund 700 daa med eget og leid areal som også innbefatter innmarksbeiter. Drifta på gården er melkeproduksjon med fullt påsett og oppfôring av okser. Det er nå 185 tonn melkekvote på gården, hvor 20 tonn er innleid. Fjøset er i dag fullt brukbart, og for totaløkonomien er det viktig å utnytte denne bygningsmassen til melkeproduksjon. På sikt tenker jeg å bygge ut for melkeproduksjon, men dette er et prosjekt som ligger noen år fram i tid. Jeg er glad i melkeproduksjon og ønsker å satse videre på dette, det betyr også mye at flere i grenda driver melkeproduksjon. I 2009 bygde jeg nytt hus for slaktegris og har full konsesjonsdrift der. Dette var et morsomt prosjekt, og spennende å ta tak i som ny bonde. Byggeprosessen og produksjonen i det nye huset har gått bra, og denne investering angrer jeg ikke på. I 2010 inngikk Erik Røhr og jeg en avtale om å produsere potet og grønnsaker sammen. Dette ble en fin inngangsport for meg til disse produksjonene, et drømmetreff! Erik kunne tilby kompetanse, og i tillegg hadde han lang erfaring og nødvendig utstyr til disse produksjonene. Vi har et kjempegodt samarbeid i dag, og har nå etablert et DA. I denne sesongen har vi dyrket potet, blomkål og stikkløk. Elgen ble et forstyrrende element i produksjon av hodekål, og dermed ble det lite økonomisk forsvarlig å videreføre denne produksjonen. Vi satser likevel friskt videre og jeg planlegger å bygge lager for stikkløk, og etter hvert utvide lagerkapasiteten for potet. Sammen med korn- og grovfôrproduksjon blir det nokså jevnt arbeidspress gjennom sesongen. Hva med fritida da? Jeg er glad i å arbeide, og det er en forutsetning for å være bonde! Fritida er ikke noe problem, og jeg er ofte ute sammen med kamerater hvor traktor og landbruk blir diskutert. I helga fikk jeg med meg både World-cup rennet på Sjusjøen og pelsing av mink i Brumund hos svigers. Ellers står gubbetrimmen fast på programmet hver uke, det er både sosialt og et viktig treffpunkt med andre utenom landbruket. Alltid spennende og nytting med nye impulser. Mangfoldet i drifta og produksjonsomfanget gjør at jeg kan ha en ansatt i 50 % stilling på gården, noe som gir meg både overskudd og motivasjon. Det er viktig for meg å beholde denne arbeidshjelpa, og jeg prøver å legge til rette for et variert arbeid, stole på og gi ansvar. Utenlandsk arbeidshjelp er blitt veldig viktig for norsk landbruket, også for meg. Ellers er samarbeid mellom bønder i nabolaget et stor pluss, og jeg tror det vil tvinge seg fram i mye større grad framover. Hva er det beste med å være bonde? Det er utrolig moro å produsere mat! Både onner og det daglige stellet med dyra er jobber som må gjøres for å lykkes, og jeg får en veldig god drive gjennom de ulike gjøremåla som bonde. De dagene som er fulle av arbeid er aldri kjedelige. Det er også veldig motiverende å bygge opp gården, sette seg mål, nå disse for så å stake ut kursen videre. Det å være bonde er et variert yrke og det gir store muligheter for å skape noe selv! Favorittmat Med leveranser både til Tine, Nortura, Strand Unikorn AS, L.O.G AS og til Findus industrier AS i Tønsberg er det likevel Taco og Pizza som er favorittmaten til denne karen! Vi ønsker Ole Anders lykke til videre som bonde, og har tro på at han samtidig med utvikling og drift av gården får sansen for alle de andre gode smaksopplevelsene fra norsk landbruk! Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

6 Reduksjon i tilskudd - ved avvik mellom søknad om produksjonstilskudd og husdyrregisteret Av Jens Windju, Fylkesmannen i Hedmark I jordbruksoppgjøret våren 2011 ble det bestemt at Hedmark også skulle være med i prøveordningen med reduksjon av produksjonstilskudd for foretak som har avvik mellom antall dyr som er registrert i husdyrregisteret og antall dyr som er oppgitt når det søkes om produksjonstilskudd. Formålet med ordningen er blant annet at den skal bidra til at registreringene i husdyrregisteret er riktige. Produksjonstilskuddet ved den enkelte søknadsomgang vil bli redusert med 500 kroner per dyr i forskjell i antall storfe i søknaden og i husdyrregisteret basert på innrapporteringen som søkeren har ansvar for. Mattilsynet har i oktober og november sendt brev til foretakene der det er avvik mellom husdyrregisteret og søknad om produksjonstilskudd. Foretakene kan da rette opp feil via Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen eller Mattilsynet, avhengig av hvordan foretaket normalt rapporterer. Er det ført opp feil antall storfe i søknaden om produksjonstilskudd må søkeren ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen for å rette opp feilen. Vi har i høst erfart at svært mange storfeholdere har fått brev fra Mattilsynet om avvik mellom husdyrregisteret og søknad om produksjonstilskudd. På Hedmarken fikk 52 % av storfeholderne brev om avvik i oktober, og etter første runde med retting fikk 36 % brev i november! Neste runde med sammenligning av dyretall mellom husdyrregisteret og søknad om produksjonstilskudd er pr Vi håper at høstens Foto: Johannes Ingvoldstad omgang fører til at foretakene blir flinkere med sine innrapporteringer til Mattilsynet og med å oppgi rett antall storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen, Mattilsynet og Statens Landbruksforvaltning har også fått sine erfaringer som en håper kommer det videre arbeidet til nytte. Produsentnummer Trenger du produsentnummer? Da må du kontakte landbruksforvaltningen i kommunen, og ikke produsentregisteret. Av Anne Hørsand Flagstad, Fylkesmannen i Hedmark Det 10-sifrede produsentnummeret består av: kommunenummer (4 siffer), gardidnr (4 siffer) og produsentløpenummer (2 siffer). Eks , hvor 0412 er Ringsaker kommune, 1234 er gårdens identitetsnummer og 72 er løpenummeret. Det er foretakene som driver jordbruk som får tildelt produsentnummer. Produsentnummeret representerer en kobling mellom landbrukseiendom og foretak (påse at foretaket er påført riktig næringskode i Enhetsregisteret) Ved generasjonsskifte, der ny eier har etablert et foretak, skjer tildeling av nytt produsentnummer vanligvis automatisk. Landbruksforvaltningen kan da finne produsentnummeret i Landbruksregisteret eller Landbruksforvaltningens informasjonsbase. Dersom foretaket er nytt og det ikke er gårdsoverdragelse, må Fylkesmannen hente foretaket inn i Landbruksregisteret og det kan hende det må påregnes noe mere tid før det kan tildeles. 6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

7 Informasjon fra Skatt Øst: Skattekort til utenlandske sesongarbeidere Av Skatteetaten I januar 2011 ble det innført en mer omfattende ID-kontroll ved tildeling av personnummer. Det betyr at utenlandske arbeidstakere må møte personlig på skattekontoret for å få skattekort også de som har jobbet i Norge tidligere år. Fra og med sommeren 2012 kan det bli bare noen skattekontorer som skal foreta idkontroll og skrive ut skattekort. Målet med innstramningen er å sette en stopper for mulige falske identiteter. Foto: Johannes Ingvoldstad Tips til arbeidsgivere Fyll ut skjemaer på forhånd og husk de nødvendige papirene for å unngå unødvendig venting. Skattekort blir tilsendt i etterkant. Hva må man ha med seg av dokumentasjon ved personlig oppmøte? Søknad om skattekort for utenlandske arbeidstakere (RF-1209). Skjemaet kan lastes ned og er på norsk, engelsk og polsk. Fyll ut skjemaet på forhånd, og møt opp på skattekontoret. EØS-borgere Skal arbeidstaker jobbe i mindre enn 3 måneder, må de ta med seg: gyldig pass/godkjent ID- kort i tillegg anbefaler vi at arbeidstaker har med seg arbeidskontrakt eller skriftlig arbeidstilbud - dette kan være nødvendig. Skal arbeidstaker jobbe i mer enn 3 måneder, foreligger det registreringsplikt hos politiet. Arbeidstaker må søke om registreringsbevis, og søknaden ligger elektronisk i selvbetjeningsløsningen til UDI. For å få utlevert registreringsbeviset, må søker møte personlig hos lokalt politi eller på Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA). Man må ha booket time hos politiet på SUA for å få utlevert registreringsbeviset. Booke time gjør søkeren samtidig som hun eller han søker om registreringsbevis. For å få utlevert registreringsbeviset må søkeren ha med seg: gyldig pass/godkjent ID- kort i tillegg anbefaler vi at arbeidstaker har med seg arbeidskontrakt eller skriftlig arbeidstilbud dette kan være nødvendig. For å få skattekort på skattekontoret må søkeren ha med seg: gyldig pass/godkjent ID- kort registreringsbeviset i tillegg anbefaler vi at arbeidstaker har med seg arbeidskontrakt eller skriftlig arbeidstilbud dette kan være nødvendig. Nordiske borgere Søkeren må ha med seg: gyldig førerkort utskrift fra den enkeltes stats folkeregister. Utskriften må ikke være eldre enn 3 måneder. Et gyldig pass kan fremvises i stedet for gyldig førerkort og en utskrift. Borgere utenfor EØS Søkeren må ha med seg: gyldig pass oppholdstillatelse i tillegg anbefaler vi at arbeidstaker har med seg arbeidskontrakt eller skriftlig arbeidstilbud, dette kan være nødvendig. For sesongarbeidere innen landbruk kan arbeidsgiver (etter fullmakt fra søker) fremme søknad på vegne av søker, ved personlig frammøte. Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

8 LANDBRUKETS HMS-TJENESTE En bedriftshelsetjeneste for bonden Av Linn Thorud Det skjer dessverre altfor mange ulykker i landbruket og i løpet av et år er det også flere dødsulykker. I forhold til andre næringer er landbruket mer utsatt for ulykker, noe som kan ha flere årsaker. Noen av årsakene kan skyldes at bonden oftere jobber alene nå enn tidligere og at det er større krav til effektivitet for å opprettholde økonomien og dermed større arbeidspress. Dette igjen fører til lange og travle dager hvor man blir sliten og kan ta feil beslutninger og raske løsninger som av og til fører til ulykker eller yrkeslidelser. Landbrukets HMS-tjeneste er en stiftelse med Norges Bondelag og Norsk Bonde - og Småbrukarlag som oppdragsgivere. Målet til Landbrukets HMS-tjeneste er å redusere antall ulykker og yrkeslidelser i landbruket, og med det å sikre trivsel, kvalitet og økt lønnsomhet i næringa. LHMS tilbyr skreddersydd bedriftshelsetjeneste for landbruket. HMS-rådgiver landbruk og fagpersonell fra samarbeidende bedriftshelsetjeneste gir råd og veiledning i helse, miljø og sikkerhet på gården. All rådgivning er tilpasset gårdbrukere og ansatte på gårdsbruk, basert på landbruksfaglig og medisinsk kompetanse. Tilbudet er åpent for bonden selv, familien, avløseren og eventuelt andre ansatte. LHMS foretar en grundig kartlegging av gårdens arbeidsmiljø og foretar oppfølgende gårdsbesøk med risikovurdering. I tillegg til å kartlegge gården er det viktig å motivere til at det blir etablert gode HMS-rutiner på gården. En del av jobben til rådgiveren som kommer på gården vil kunne være å hjelpe bonden med å få et oversiktlig system både i forhold til HMS dokumentasjonen, men også i forhold til resten av KSL systemet. En viktig del av tilbudet er en helsekontroll. Her vil medlemmet få målt lungefunksjon, hørsel, blodsukker, kolesterol og få tatt nødvendige vaksiner i tillegg til en helsesamtale. Helseundersøkelsen er en arbeidshelseundersøkelse og skal ikke erstatte fastlegen. Ved behov kan man få inntil en konsultasjon i året inkludert i medlemsprisen og den kan for eksempel brukes hos helsepersonell som bedriftslege eller fysioterapeut. Landbrukets HMS-tjeneste tilbyr også skreddersydde HMS-kurs. Et av kurstilbudene er kurset Praktisk HMS-arbeid som de fleste bønder tar for å fylle kravene til HMS opplæring hos øverste leder. Det holdes kurs hovedsakelig i vinterhalvåret. Dette kurset er et tolv timers kurs i tre deler hvor del en er tre timer teori med lærer, del to er seks timers egenstudie ved hjelp av e-læring og del tre er tre timer ute på en gård med blant annet en vernerunde. Ta ansvar for ditt arbeidsmiljø bli medlem du også! Dersom du vil vite mer om oss kan du gå inn på vår hjemmeside 8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

9 Avlingssvikt og naturskade Flomskade på veg foto Even Sveen. Av Karl Owren I 2010 og 2011 har det på Hedmarken vært landbrukseiendommer som har vært berettiget erstatning etter naturskade og/eller erstatning for avlingssvikt etter klimabetingede tap. Her er noen stikkord om ordningene og hva de dekker: Avlingssvikt Erstatning kan gis ved betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold og som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom ordinær/privat forsikring. Klimatiske forhold er blant annet vinterskader, vanskelige vekst- og innhøstingsforhold som tørke, store nedbørsmengder og frost. Betydelig avlingssvikt betyr i denne sammenheng, svikt i avlingsmengde i forhold til gjennomsnittsavling for vekstgruppen. Avling i skadeåret må være mindre enn 70 % av tidligere års avling for at erstatning kan utløses. Det kan gis erstatning for redusert avling i mengde, mens eventuelle tap/ svikt i kvalitet erstattes ikke, bortsett fra i vekstgruppene frukt og bær. Dette betyr at tap ved at korn nedklassifiseres fra mat- til fôrkvalitet ikke dekkes. Retten til erstatning for avlingssvikt har alle foretak som har rett til produksjonstilskudd, eventuell beregnet erstatning under kr utbetales ikke og det er ei maksimumsgrense på kroner per vekstgruppe. Hvis det oppstår skader må disse meldes kommunen snarest mulig og ordningen har søknadsfrist 31. oktober, det året skaden har skjedd. Naturskade Skader som direkte skyldes naturulykker gir rett til erstatning. Skadeårsak kan være storm, flom, skred eller jordskjelv. Hvis slike skader oppstår skal de meldes til lensmann eller politistasjon i kommunen. Frist for å melde skader er senest tre måneder etter skadetidspunktet. Eksempler på skader på landbrukseiendommer som kan erstattes er; Skade på veger og bruer i privat eie Skade på skog og jordbruksareal ved flom, ras og lignende Statens naturskadefond dekker skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en alminnelig privat forsikringsordning. Det avgjørende er om objektet kunne forsikres, ikke om det faktisk var forsikret. I Ringsaker og Stange har det opp gjennom årene vært mye stormskader på skog. Dette dekkes ikke av naturskadeerstatningen, årsaken er at det er mulig å forsikre seg mot stormskader gjennom Skogbrand. Forsikringspremien kan dekkes av skogfondsmidler. Hvis du vil vite mer om disse ordningene, se nettsida til Statens landbruksforvaltning. Se under fanen erstatning og videre under naturskade. Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

10 Surfôrtolken Analyse av gode, representative fôrprøver kan gi mye god informasjon både til fôring og dyrking. Men analysebevisene er ikke alltid lette å tolke. Dette har NLR Hordaland tatt tak i og gjort noe med. Med støtte fra andre fagfolk er det utvikla et tilbakemeldingsskjema som tar for seg de viktigste resultatene. I høst og vinter vil vi i Hedmark Landbruksrådgiving benytte dette hjelpemiddelet. Når vi sender inn ei surfôrprøve, vil vi vanligvis ha den analysert for næringsinnhold for å bruke resultatet i fôrplanlegginga. Etter en sesong som i år bør/ vil flere også be om gjærings-kvalitet og tar vi i tillegg med mineraler, kan vi få vurdert både om ensileringsprosess og gjødsling har vært optimal. Det kan Surfôrtolken hjelpe oss med. Av Stein Jørgensen, Hedmark Landbruksrådgivning. FOTO Thomas Smeby Mange og nye tall på analysebeviset Surfôrtolken forenkler I løpet av de siste årene har både TINE, Felleskjøpet og Strand tatt i bruk nye fôrplanleggingsverktøy. For å tilfredsstille krava i de nye fôrplanleggingsverktøyene har analyselaboratoriene tatt i bruk nye analyser, og analysebeviset har blitt utvidet med mange nye parametere. Samtidig er samme parameter (eks. energiverdi, proteinverdi) oppgitt på flere måter, og det blir mange tall å holde orden på. Noen resultater er mer vesentlige enn andre, og det er disse vi har plukka ut i Surfôrtolken. Sjøl om vi vurderer både fôrverdi, gjæringsresultat og gjødsling, får tilbakemeldinga plass på ett A4-ark, med ei oppsummering av helhetsinntrykket for hver prøve. Utvida analysepakke for økt verdi For full utnyttelse av Surfôrtolken anbefaler vi utvida analysepakke, med Norfôrpakke, gjæringskvalitet og vanlige mineraler. Slik får du tilbakemelding fra oss både om dyrkingsstrategi, gjødsling og ensileringsarbeid, med evt forslag til endringer/ forbedringer. Ei slik samla pakke får du både hos Eurofins i Moss og hos FKRA/Blgg i Rogaland. Du kan ta ut prøver sjøl, evt la TINE-rådgiveren ta dem ut, du står sjølsagt fritt til å velge laboratorium. Husk bare å merke av for kopi til oss, hvis det ikke er vi som tar ut prøvene. Priser og bestillingsskjema finner du via henholdsvis og (Rogaland). Tilbudet fra oss Siden vi prøver oss fram i år, tilbyr vi uttak av prøve, skriftlig tilbakemelding på eget skjema og invitasjon til lokale grendemøter for de som har tatt ut prøver, og bestilt Surfôrtolken i løpet av vinteren for en introduksjonspris på 800 kr/ prøve. Pris på analyse, ca kr/ prøve avhengig av laboratorium, kommer i tillegg. Har du prøver fra før kan vi hjelpe til å tolke dem for en startpris på 400 kr/prøve. På gruppemøtene vil vi gå gjennom og diskutere lokale resultater, blant annet sett i forhold til årets vær. Vi har ikke prøvebor for dype siloer, håper å få tak i det i løpet av kort tid. Ta kontakt med grovfôransvarlig Stein Jørgensen på hvis du ønsker å prøve Surfôrtolken. Utgangspunkt for videre rådgiving På en grovfôrgard er mengde grovfôr og kvalitet på grovfôret av helt avgjørendebetydning for å oppnå godt økonomisk resultat. En utvidet prøve av surfôret, med næringsinnhold, gjæringskvalitet og mineralinnhold gir et veldig godt utgangspunkt for videre rådgiving. Vi tilbyr også individuelle markvandringer for å registrere jord- og plantekulturtilstanden teig for teig, og sette opp en plan for å oppnå den avlingsmengde og grovfôrkvalitet som er best tilpasset produksjonen på garden. Når du vet at du har varierende grovfôrkvalitet, bør du derfor ta mer enn ei pr slått. 10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

11 Spredearealkrav for husdyrgjødsel Av Thomas Smeby FOTO Thomas Smeby Husdyrgjødsla har en verdi som næringskilde og inngår i jordbrukets næringskretsløp. Det er derfor naturlig at husdyrgjødsla håndteres og utnyttes fornuftig. Bruk og lagring av husdyrgjødsel er regulert av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det er blant annet gitt et krav om spredeareal i forhold til type og antall husdyr. I forbindelse med kontroll av tilskuddsøknader kommer det av og til frem at det mangler tilstrekkelig spredeareal for foretaket. Krav til spredeareal tar utgangspunkt i fosformengden i husdyrgjødsla. Denne er forskjellig hos husdyrtypene. For å sammenligne og beregne dette tilsvarende for forskjellige husdyrtyper bruker vi en gjødseldyrenhet (GDE). 1 gjødseldyrenhet tilsvarer 1 mjølkeku (se tabell nedenfor). I dagens forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav kreves det et spredeareal på minst 4 daa pr GDE. 10 kyr krever altså minst 40 daa spredeareal. Det er som regel hos de kraftforkrevende produksjoner at det kan bli for lite spredeareal. Har man ikke tiltrekklig spredeareal på eget bruk kan man leie mer jord eller inngå avtale om leie av spredeareal hos annen bruker som har ledig spredeareal. Forskrifta er under revidering og det er mulig at krav til spredeareal kan bli strengere. Dette vil det eventuelt informeres om, men man plikter å holde seg orientert om gjeldende regler for jordbruksdrift. Spredemengder I en del områder setter forskrifta også begrensninger på spredemengder av husdyrgjødsel pr daa og år. Dette oppgis som totalt innhold av nitrogen i gjødsla (tot.n) og er berenset til 17 kg tot. N pr daa og år. Oversikt over antall dyr pr. gjødseldyrenhet (GDE) DYRESLAG GDE Maks. tonn/daa (tilsv. 17 kg tot. N) Mjølkeku 1 5,0 (blaut) Ungdyr storfe 3 5,0 (blaut) Ammekyr 1,5 4,9 (talle) Voksne hester 2 3,8 (m/strø) Avlspurker/råner 2,5 4,3 (blaut) Slaktegriser 18 4,3 (blaut) Sauer/geiter (vinterfôret) 7 2,6 (talle) Verpehøns 80 1,4 (m/strø) Slaktekylling ,0 (m/strø) Dette er gjennomsnittlige standardverdier. Spesielt tørrstoff % vil variere også innen samme dyretype fordi driftsopplegget kan variere mye mhp vannforbruk, vasking etc. Tørrstoff % påvirker næringsinnholdet pr tonn. Det er mulig å bruke større mengder om analyse kan dokumentere lavere tørrstoff og næringsinnhold. Det anbefales derfor å ta gjødselanalyse! Dette gjøres gjennom Landbruksrådgivinga, Eurofins analyselab. eller liknende. Dette koster fra kr 690 og resultatene kan brukes over flere år dersom drifta ikke endres vesentlig. For å beregne aktuelt krav til spredeareal for ditt foretak kan du bruke en kalkulator på Mattilsynets nettside: www. mattilsynet.no/planter/gjodsler/gde_kalkulator Husdyrgjødsla skal bare spres på godkjent spredeareal. Minst fire dekar fulldyrket jord pr gjødseldyrenhet (GDE). Kommunen kan etter søknad godkjenne annet spredeareal (overflatedyrket jord og innmarksbeite). Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal. Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen. Foretak som ved hjelp av næringsbalanseregnskap kan dokumentere at det har underskudd av tilført næringsstoff på det jordbruksarealet som disponeres, kan søke kommunen om å få et lavere krav til spredeareal. I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal. For leid areal, ved avtale om spredning på foretak i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det foreligge skriftlig avtale av minst fem års varighet. Enkelte foretak disponerer ingen eller for små areler for spredning av husdyrgjødsel. For å sikre en forsvarlig disponering av husdyrgjødsla på slike foretak, skal det foreligge en plan for håndtering av gjødsla og avtale med mottaker av gjødsla. I vårt område skal tilførsel av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg total nitrogen pr dekar. NB! Ved manglende spredeareal vil det gis ett trekk i produksjonstilskudd. Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

12 Inn på tunet løftet for Hamar, Stange og Løten Av Jon Karlsen, Prosjektleder Foto: KSL-veileder nr 11 Hamar, Stange og Løten har i samarbeid søkt og fått IPT-løft midler. Prosjektet skal særlig rettes mot: yngre hjemmeboende demente flyktninger barn/unge som faller litt utenfor Prosjektet eies av de 3 kommunene i fellesskap og har som målsetting å gjøre IPT til en integrert del av det tilbud kommunene kan tilby aktuelle personer innenfor prioriterte grupper, økt kunnskapsnivå hos tilbydere og kjøpere om IPT. I tillegg skal prosjektet bidra til næringsutvikling i landbruket samt økt tilhørighet/sterkere identitet til regionen for innbyggerne. 1. desember ble det avviklet en startsamling i prosjektet og prosjektgrupper etableres for hver aktuell målgruppe men på tvers av kommunegrenser. Prosjektgruppene vil gjennomgå behov for målgruppene som kan dekkes gjennom IPT, hvilke kvalitetskrav som skal stilles osv. Etter hvert vil prosjektgruppene bli koblet sammen med potensielle tilbydere for å kunne utvikle kvalitativt gode IPT-tilbud i de tre kommunene for utvalgte målgrupper. Det tas sikte på å gjennomføre et informasjonsmøte for potensielle tilbydere i begynnelsen av januar Prosjektleder Jon Karlsen kan kontaktes på tlf / Ringsaker Grunneierlag Av Ole Johan Hjelmstad Fellesstyret for bondelagene i Ringsaker nedsatte våren 2011 et utvalg/ interimsstyre som skulle arbeide for å etablere et grunneierlag i kommunen. Bakgrunn for å etablere et slikt lag var den kommende utbygging av E6 til fire felts veg. Mandatet til grunneierlaget er nå utvidet til å gjelde mange typer av inngrep som den enkelte grunneier kan bli utsatt for fra det offentlige. Grunneierlaget er nå oppe og går, og det er utarbeidet vedtekter som er førende for lagets virksomhet. Laget skal bistå grunneiere som blir direkte berørt av veg/jernbaneutbygging, ved avståelse av grunn eller annen rådighetsinnskrenkning på fast eiendom fra offentlige etater. Formålet er ved felles opptreden å sikre at grunneiernes interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Laget har knyttet til seg faglig kompetanse ved Syver Aalstad, som har lang og solid erfaring som skjønnsmann og sakkyndig ved verdsetting av eiendom. Når det gjelder juridisk bistand har advokat Lars Ivar Nyland fra advokatfirma Kluge, med kontorsted Hamar, påtatt seg den oppgaven. Grunneierlagets interimsstyre består av Hans Kristian Arnkværn, Ole Martin Sollerud, Jon Kvarberg, Fridthjof Platou og Ole Johan Hjelmstad, som har avløst Lars Cato Bogsti som leder. Alle berørte grunneiere, også villaeiere og næringsdrivende ellers kan benytte lagets tjenester. Den enkelte må undertegne en tiltredelseserklæring der en gir laget fullmakt til å opptre på den berørtes vegne. Styret skal være rådgivende overfor grunneierne om løsninger på praktiske spørsmål som måtte melde seg og ta hensyn til den enkeltes interesser og bistå med faglige og eventuelt juridiske råd. Det er et mål at alle aktuelle berørte grunneiere til et prosjekt inngår tiltredelseserklæring med grunneierlaget, slik at en kan opptre mest mulig likt og samlet overfor en utbygger. Det er også mulig å sette ned underutvalg som da med spesiell lokalkunnskap skal behandle enkeltprosjekter, eller supplere styret med en representant for å sikre lokalkunnskap inn i styret. Det er vårt håp at det her er etablert et verktøy som vil kunne bistå, og være til hjelp for den enkelte grunneier som blir berørt av offentlige inngrep. Spørsmål kan rettes til Ole Johan Hjelmstad på tlf.: Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

13 SMIL - spesielle miljøtiltak i landbruket Av Thomas Smeby SMIL-tilskudd er tilskudd til tiltak som ivaretar miljøverdier i kulturlandskapet og hindrer eller redusere forurensning fra landbruket utover det en kan regne som vanlig jordbruksdrift. Kulturlandskapstiltak: Slått, beiting, inngjerding Sti/turvei, gangbru, skilting og merking mm, for allmenn tilgjengelighet Skjøtsel av kulturminner, gravhauger mm Bevaring av freda og verneverdige bygninger Dammer Miljøtiltak: Utbedring av hydrotekniske anlegg Fangdammer Gode tiltak er viktig for å rettferdiggjøre bruken av disse midlene i jordbruket. Har du ideer om tiltak ber vi deg kontakte landbrukskontoret. Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Vanlig tilskuddssats er %. Dette avhenger av hvordan tiltaket prioriteres i forhold til andre omsøkte tiltak. Søknad om midler til SMIL-tiltak Må inneholde: Søknadsskjema, som finnes på under spesielle miljøtiltak Tiltaksbeskrivelse Kostnadsoverslag, materiell, innleid arbeid, eget arbeid (kr 200 pr time) Kart med inntegning av tiltak Kopi av miljøplan trinn 2 Søknad bør være innvilget før tiltak settes i gang Send søknad innen 15. april på eget skjema til landbrukskontoret. Eksempel på tiltak det er gitt SMIL Smie på Kvarberg Øvre før restaurering. Foto: Thomas Smeby Smie på Kvarberg Øvre etter restaurering. Foto: Thomas Smeby Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

14 Terrengskader etter tømmerdrifter Årets våte sommer har ført til at en del skogeiere har henvendt seg til Landbrukskontoret for å få vite mer om hvilke regler som gjelder for utbedring av terrengskader etter tømmerdrifter. Av Karl Owren I forskrift om berekraftig skogbruk står blant annet følgende; Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. I levende skog standard for et bærekraftig skogbruk står blant annet følgende; Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Skogeier vil derfor ha en plikt både overfor forskrift om berekraftig skogbruk og Levende Skog sine standarder å utbedre hjul/kjørespor, så raskt det er praktisk mulig. Dette ansvaret har han sjøl om Kjøreskader. Foto: Erik Holmen drifta er satt bort til Mjøsen Skog, Nortømmer eller andre tømmerkjøpere og om utbedringer av eventuelle hjulspor/ kjøreskader er med i driftsavtalen eller ikke. Så raskt som praktisk mulig vil for de fleste tømmerdrifter si i samme barmarksesong hvis det er sommerdrift eller i påfølgende barmarksesong hvis det er vinterdrift. Slik som værforholdene har vært i sommer har veldig mange tømmerdrifter skapt hjulspor/kjøreskader. Hva er hjulspor/kjøreskader?? Mjøsen Skog har i sine anbefalinger og råd følgende definisjon på kjøreskader/ hjulspor; Hjulspor som er dypere enn 30 cm over lengder på mer enn 10 m skal utbedres. Det er spesielt viktig å utbedre kjørespor i bratt terreng som kan forårsake erosjon og vannavrenning så raskt som praktisk mulig. Utbedring av kjørespor er ikke et tiltak som kan dekkes av skogfond. Årsaken er at dette blir regnet som en driftskostnad i forbindelse med avvirkning. Derfor bør skogeier vurdere om det er hensiktsmessig å få en driftspris hvor utbedring av kjøreskader er inkludert og en driftspris uten, for sjøl å vurdere hva slags kostnader som kan påløpe hvis tømmerdrifta gjennomføres på et ugunstig tidspunkt sett i forhold til hjulspor og kjøreskader. Landbrukskontorene vil sommeren 2012 trekke ut noen tilfeldige tømmerdrifter fra 2011 for å kontrollere/se hvordan eventuelle terrengskader er utbedret. 14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

15 Aktuelt om Skogbruk Av Finn Sønsteby Foto: Marte Friberg Myre Miljøregistreringer i skog - erstatninger Ved etablering av nøkkelbiotoper i Ringsaker og Stange i henholdsvis 2003 og 2004, var det mulighet for skogeierne å søke erstatning hvis biotopene lå i eldre skog. En forutsetning var at området som inneholdt nøkkelbiotopen var planlagt avvirket i løpet av kommende 10 års periode, eller henholdsvis innen 2013 og Erstatningen ble gitt for 10 år. I forbindelse med utarbeidelse av nye skogbruksplaner inkludert miljøregistreringer i de to kommunene, vil nøkkelbiotopene i stor grad bli videreført. Det vil også denne gang bli mulighet for skogeiere å søke erstatning for miljøregistreringer i områder som unntas hogst. Forutsetningen er at de omsøkte områdene må være eldre skog som planlegges avvirket i løpet de neste 10 årene. Landbruks- og Matdepartementet (LMD) sier at skogeierne står fritt til å søke. Erstatning kan gis gjennom midler som kommunen forvalter gjennom Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen behandler søknadene ut i fra sine egne prioriteringer og de midler de mottar. Kommunene kan ikke garantere at skogeiere får erstatning, siden dette vil avhenge av hvor mye midler som tilføres kommunene. Med hensyn til erstatning for fornying av nøkkelbiotoper, vil dette først bli aktuelt i henholdsvis 2013 og Nye skogbruksplaner i Ringsaker og Stange Skogbruksplanleggingen i Ringsaker og Stange er i rute, og de nye skogbruksplanene kan forventes ferdigstilt og utsendt til skogeierne i løpet av første halvår Dette gjelder både for gardsskogene og allmenningsskogene inkludert Pihl AS. Utarbeidelsen av selve planproduktet vil skje i løpet av vinteren, og på nyåret vil det bli sendt ut et høringskart til de som har bestilt nye skogbruksplaner. Hensikten med disse kartene er å gi skogeierne mulighet til å komme med innspill før skogbruksplanen ferdigstilles. Her blir det muligheter for å legge inn gjennomførte hogster og Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

16 Foto: Marte Friberg Myre skogskjøtsel i perioden mellom takst og ferdigstilling av planen. Dette kan gjelde sluttavvirkning, tynning i hogstklasse 3 og 4, planting i hogstklasse 1, ungskogpleie i hogstklasse 2 og skogsprøyting med mer. Eventuelt manglende traktorveger kan også legges inn. Det er viktig å få med alle tiltak som er gjennomført i skogen etter flyfotograferingen og laserscanningen (dvs fra våren 2010) dersom dette ikke er med i kartene. Videre bør grensene i kartet sjekkes. Det samme gjelder hvorvidt alle teiger er blitt med i kartet/registreringene. Framgangsmåten for denne rapporteringen vil bli beskrevet sammen med utsendelsen av høringskartene. Etter at planene er sendt skogeierne, vil det i 2012 bli arrangert kurs i bruk av skogbruksplanene. Allemannsretten Den nye friluftsloven trer i kraft 1. januar Nedenfor er et par viktige elementer vedrørende landbruket nevnt. Skogplantefelt Den nye friluftsloven styrker allemannsretten. Skogplantefelt, som tidligere ble definert som innmark, og således hadde ferdselsforbud i barmarkssesongen, er med den nye loven blitt omdefinert til utmark og ferdselsforbudet er dermed opphevet. Dette er gjort for å sikre allmennheten tilgang på gode bærlokaliteter. Ferdsel Allmennheten gis rett til ferdsel på gard og innmark, hvis det skjer til fots langs veg eller sti som leder til utmark. Det samme gjelder bruk av ridehest/kløvhest, sykkel eller kjelke på veg eller opparbeidet sti. Det forutsettes imidlertid at dette ikke skjer innenfor den private sonen definert som gardsplass/hustomt. Det er viktig å framheve at disse rettighetene gjelder uorganisert aktivitet som ikke volder nevneverdig skade. Det er ikke tillatt å ri og sykle på kryss og tvers i skog og utmark, aktiviteten må foregå på stier og veger. Ferdsel på engslått og kulturbeite er tillatt bare i perioden 15. oktober til 29. april hvis arealene er snødekte. Bygging av skogsveger Det eksisterer en egen forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Formålet med denne er å sikre at planlegging og bygging av veger skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Med veger for landbruksformål menes bilveger og traktorveger som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift og som bygges i samsvar med normaler for landbruksveger fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, og andre landbruksveger som medfører større terrenginngrep. Unntatt er opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen, og enkle driftsveger som medfører bare ubetydelige terrenginngrep over kortere avstander. Forskriften omfatter nybygging og ombygging av veier for landbruksformål, massetak langs vegtraseen som er nødvendige i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veganlegg. Bygging av nye landbruksveger og ombygging av eksisterende veger kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen. 16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

17 Stavsjøen utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven Av Finn Sønsteby Foto: Marte Friberg Myre I naturmangfoldloven fra 2009 er begrepet utvalgte naturtyper innført. Dette er gjort for best mulig å ivareta naturtyper som er sjeldne i Norge, eller som har en negativ utvikling eller tilstand her til lands. Ved kongelig resolusjon av 12. mai 2011 ble det fastsatt en forskrift som gir 5 ulike naturtyper status som utvalgte naturtyper. En av disse naturtypene er kalksjøer. I Hedmark er det foreløpig registrert bare en innsjø som faller inn under definisjonen kalksjø, nemlig Stavsjøen i Ringsaker. Basert på forekomst og sammensetning av kransalger inndeles kalksjøene i 4 ulike utforminger; kransalgesjøer, kalkrike tjønnaks-sjøer, humusrike kalksjøer og vegetasjonsfrie kalksjøer. Hva er spesielt med Stavsjøen? Bakgrunnen for utvelgelsen av Stavsjøen er kombinasjonen av kalsiuminnhold over 20 mg/l og forekomst av blanktjønnaks. Blanktjønnaks (Potamogeton lucens) er en av de største Potamogeton-artene i Norge og kan bli 2-3 m lang. Arten opptrer bare med undervannsblad mens flyteblad mangler. Stavsjøen er et næringsrikt vann og faller inn under betegnelsen kalkrik tjønnaks-sjø. Vannmassene i sjøen betegnes som noe uklare. I tillegg til å være kalkrik samt innholdet av blanktjønnaks, har Stavsjøen en artsrik og frodig karplantevegetasjon. Her forekommer blant annet belter av takrør i veksling med sjøsivaks og noe elvesnelle. Utenfor disse er det brede belter med flytebladplanter, vanlig tjønnaks og gul vannlilje. Bunnen består vesentlig av sandjord. Det er mye vekst av trådformede grønnalger på bunnen. Vannet er påvirket av kulturlandskapet rundt og tilsig av næringssalter derfra. Konsekvenser for grunneierne i nedslagsfeltet til Stavsjøen Jord- og skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper, men som normalt ikke krever tillatelse, skal i følge naturmangfoldloven ( 54 og 55) meldes kommunen før tiltaket iverksettes (meldeplikt). Videre heter det at tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket kan utføres. Meldeplikten for nevnte jordbrukstiltak faller imidlertid bort hvis det foreligger godkjent miljøplan for eiendommen. Det forutsettes at jordbrukstiltakene utføres i samsvar med godkjent miljøplan. For skogbrukstiltak vil meldeplikten gjelde som beskrevet i avsnittet ovenfor. Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

18 Innmarksbeiter hva kreves for å få arealtilskudd? Av Marte Friberg Myre Innmarksbeite på tidligere skogsmark. Foto: Marte Friberg Myre Hedmarken har et aktivt landbruk med mye husdyr, og det etableres stadig nye beiteområder for sau og storfe i gamle hamninger og skog. Beitearealer som tilfredsstiller kravene som er satt til innmarksbeiter, gir grunnlag for arealtilskudd. Hva sier så disse kravene og hvordan går man fram for å få godkjent et innmarksbeite? Krav til innmarksbeite Skog og landskap og Statens landbruksforvaltning definerer innmarksbeiter som jordbruksareal som kan brukes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Videre skal følgende kriterier være oppfylt: Arealet skal ha tydelig kulturpreg. Dette innebærer at arealet skal ha grasrik og engliknende vegetasjon. Det skal være ryddet for kratt og hogstavfall, men kan ha glissen tresetting dersom det er god lystilgang til bakken. Arealet må ha minst 50 % grasdekke av kulturgras og beitetålende urter. Det er altså ikke tilstrekkelig at det er 50 % gras, det skal være de riktige artene. De typiske skogsgrasartene som smyle, blåtopp, finnskjegg og starr regnes ikke som kulturgras. Arealet skal være inngjerdet. Statens landbruksforvaltning krever at arealet er avgrenset med permanent gjerde mot utmark, mens mindre områder med naturlige avgrensninger som fjell, elver og lignende tillates. Det varierer mye hvor lang tid det tar før et skogområde som ryddes til beiter tilfredsstiller kravet til innmarksbeite. Dette avhenger blant annet av jordsmonn, tidligere vegetasjon på arealet, beitetrykk og tilgang på grasfrø. En kan generelt ikke forvente at et areal blir godkjent som innmarksbeite før 3-4 år etter avvirking, dersom en ikke gjør aktive tiltak som for eksempel krattknusing, markberedning, grøfting, såing eller gjødsling. Skog på gammel beitemark kan imidlertid ofte bringes tilbake til godt innmarksbeite raskt. Der større skogområder gjerdes inn som beiter, kan det ta mange år før det tilfredsstiller kravet til innmarksbeiter, fordi beitetrykket blir for svakt. Dersom arealet er plantet eller dominert av trær, blir det definert som skog. Vi anbefaler generelt at det bør være klare skiller mellom skog og innmarksbeiter. Skog kan imidlertid benyttes som utmarksbeiter, og dette kan også gi grunnlag for tilskudd til dyr på beite. Det presiseres også at for å få godkjent et areal som innmarksbeite, må det være et sammenhengende areal av en viss størrelse. Åpne traseer i skogen under kraftlinjer, langs gjerder eller i skiløyper godkjennes ikke. Godkjenning av innmarksbeiter Får å kunne søke arealtilskudd på et innmarksbeiteareal, må kommunen godkjenne arealet på forhånd. Dette innebærer at du må ta kontakt med kommunen i god tid før søknadsfristen 20. august, slik at kommunen kan gjennomføre befaring og beregne nye arealtall. Ta gjerne kontakt med Landbrukskontoret i din kommune for spørsmål og veiledning. 18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012 Glissen tresetting med oppkvistede trær gir god lystilgang på bakken og gode vilkår for grasvekst. Foto: Marte Friberg Myre

19 Gårdskart utskrift A4 Oppdatering av gårdskart kan gi nye arealtall for mange eiendommer Page 1 of 1 I 2010 ble det tatt nye flybilder over hele Hedmarken, og Norsk institutt for skog og landskap gjennomfører nå oppdatering av kartgrunnlaget på grunnlag av de nye bildene. Dette innebærer at arealfordelingen kan bli justert på mange eiendommer, og at grunnlaget for søknad om tilskudd kan bli endret. Alle som søker om arealtilskudd har ansvar for å oppgi arealtall i henhold til kart, og må derfor følge med på nye kart. Av Marte Friberg Myre Hva kan være årsaken til endringen? Det skjer stadig endringer på arealene ved at det for eksempel bygges nye veier eller etableres ny bebyggelse. Slike endringer medfører at størrelsen på arealer med dyrka jord, beiter og skog endres. Oppdateringen som forgår i vinter skal fange opp slike endringer og sørge for at kart skal stemme med terreng og markslagsfordeling. Når det skjer endringer i kart, endres også Landbruksregisteret. Det må alltid være samsvar med arealtall registrert i dette registeret og søknad om tilskudd. Bedre kvalitet på flybildene kan også ha ført til justering av markslagsgrenser. I en- flybilder eller sterk skyggevirkning fra skog som grenser til for eksempel dyrka jord, ha gitt unøyaktig grense mellom dyrka jord og skog. Justeringer på grunnlag av nye bilder kan i slike tilfeller gi større areal med fulldyrka jord. Landbruksregisteret Landbruksregisteret er kunderegisteret til Statens Landbruksforvaltning og er et verktøy for den offentlige landbruksforvaltningen til blant annet behandling av tilskuddssøknader. Registeret inneholder grunndata om landbrukseiendommer, personer og foretak, og eventuell sammenheng mellom disse enhetene. Arealtallene hentes fra kartgrunnlaget til Skog og Landskap og er delt inn i jordbruks areal, produktiv skog og annet areal. Tall på jordbruksareal er fordelt på marklagstypene fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite. Sjekk nye gårdskart før utfylling av søknad om tilskudd! Den sikreste måten å finne arealene på eiendommen er å gå inn på Har du ikke til- gang til internett kan du ta kontakt med kommunen for å få disse opplysningene, eventuelt få tilsendt nytt gårdskart. Det er svært viktig at den enkelte grunneier kelte tilfeller kan dårlig kvalitet på tidligere følger med på digitale kart over eiendommen og sjekker hva som er de reelle arealene på eiendommen før det søkes om ulike arealtilskudd. Kommunen oppdaterer arealendringer på omsøkte tiltak Det må søkes om nydyrkingstiltak, og nye innmarksbeitearealer må godkjennes. Når kommunen har godkjent nydyrking eller nye innmarksbeiter, blir kartene oppdatert av kommunen og nye arealtall blir lagt inn i Landbruksregisteret. Endringer som gjøres av kommunen blir oppdatert i gårdskart på nett hos Skog og Landskap to ganger i året..... Gårdskart på internett Gårdskart på nett fra Skog og Landskap er kart som visert arealressurser med arealtall for en landbrukseiendom. Tjenesten henter informasjon om hvilke gårds- og bruksnr. som inngår i en landbrukseiendom direkte fra Landbruksregisteret og eiendomsgrenser direkte fra Matrikkelen (kommunene og Statens kartverk). Markslagskart hentes fra Skog og Landskaps egne databaser. Tjenesten er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og eiere og brukere av landbrukseiendommer, men er åpen for alle Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar

20 Hva du bør sjekke ved skifte av strømleverandør Fakta: (Kilde: konkurransetilsynet) Fastprisavtale Fastprisavtale er en avtale om en fast pris på kraft over en periode, for eksempel 3 måneder og opptil 5 år. I perioden hvor avtalen gjelder kan du som kunde ikke skifte leverandør. Mot en kostnad kan du som kunde bryte avtalen. Av Johannes Ingvoldstad Vi får mange henvendelser fra bønder om at de har blitt kontaktet på telefon av ulike strømselskaper og i den anledning har vi satt opp noen tips om hva du bør sjekke før du skifter strømleverandør. Tips du bør sjekke når du får telefon fra kraftmegler/ telefonselger : Husk at du som selvstendig næringsdrivende ikke har 14 dagers angrefrist. Takker du JA til en avtale er du bundet. Angrerettsskjema gjelder kun for privatpersoner. Vær skeptisk i utgangspunktet. Er tilbudet for godt til å være sant så innhent mer informasjon fra andre kraftselskaper. Vi har dessverre sett eksempler på at bønder er påført betydelige kostnader ved kraftavtaler hvor trading er inkludert og hvor en bare blir fortalt om den positive siden av dette. Be om at kraftmegler/telefonselger sender deg alt skriftlig. Ikke bekreft eller gi din fullmakt til at kraftmegler/telefonselger kan innhente informasjon på dine vegne. Når en har fått den skriftelige dokumentasjonen bør en sjekke om den er troverdig. Dersom kraftleverandøren oppgir en prisgaranti, sjekk referanselisten. Hva er det som blir garantert? Dersom en blir lovet betydelige besparelser utifra historiske resultater/priser, må du be om dokumentasjon (det finnes eksempler på bønder som har fått oppgitt priser som ikke kan dokumenteres). Få en skriftlig bekreftelse på at besparelsen gjelder alle kostnader inkludert alle gebyr + inkludert kraftmegler sine gebyr. Det årlige gebyret som kraftmegler/ telefonselger skal ha er ofte bevisst ikke tatt med i prissammenligninger! Få en skriftlig bekreftelse på at avtalen med ny kraftleverandør vil gi faktiske besparelser for deg og ikke minst sjekk bindingstiden. Be om lokale referanser. Standard variabel kraftpris Prisen på standard variabel kraftpris varierer, basert på utviklingen i kraftmarkedet. Imidlertid plikter leverandørene å informere om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Påslag markedskraft-/spotprisavtale Markedskraft-/spotprisavtale er en avtale om at prisen skal følge spotprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg til spotprisen må kunden betale et påslag. Markedskraft-/ spotprisavtalene som offentliggjøres på Konkurransetilsynets oversikt har Nord Pools månedlige gjennomsnittspris som referanse. Prisen er forskjellig per prisområde, men lik for alle de innmeldte avtalene. Forvaltning Mange energiselskaper tilbyr forvaltning til næringskunder. Forvaltningsavtaler er avtaler med ofte lang bindingstid 1 til 3 år. Forvaltningsprodukter har ulik risikoprofil og grad av forutsigbarhet (deler eller hele volumet kjøpes inn ihht hvordan en forventer at kraftmarkedet skal utvikle seg). Risikoen med forvaltningsprodukter er at en ikke vet hvordan markedet utvikler seg, og slik sett kan strømprisen bli høyere enn markedspris (spot). Faktureringsmåte Det er ulike faktureringsmåter og det er viktig ved valg av strømleverandør/produkt å sjekke opp hvilke faktureringsmåte som blir krevd på de ulike produktene. Forbrukerrådet anbefaler etterskuddsvis fakturering. Etterskuddsvis fakturering betyr at leverandøren fakturerer etterskuddsvis etter hver fakturaperiode, basert på faktisk pris og forbruk. A konto-fakturering betyr at leverandøren fakturerer a konto basert på beregnet forbruk for kommende fakturaperiode, med forfall tidligst midt i perioden. Ved a konto-fakturering vil én del av fakturabeløpet være basert på faktisk pris og forbruk, mens den andre delen vil være basert på estimert pris og forbruk. Forskuddsvis fakturering betyr at leverandøren fakturerer forskuddsvis basert på beregnet pris og forbruk for kommende fakturaperiode, med forfall før periodens start eller før midten av perioden. Fakturering skjer med andre ord før du har brukt kraften. Forskuddsbetaling kan ha enkelte ulemper. Når du betaler på forskudd, taper du renter i forhold til om du for eksempel velger å betale på etterskudd. I tillegg risikerer du å tape forhåndsinnbetalte beløp hvis en leverandør skulle gå konkurs. 20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2012

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk 31.08.2016 Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Miljøtiltak i landbruket

Miljøtiltak i landbruket Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Landbrukets HMS-tjeneste

Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen bedriftshelsetjeneste Medlemskap PHMS kurs Inn på Tunet kurs Lunde 15.februar 2011 Per J. Obrestad Snart vår? Organisasjonsplan, Telemark Bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 10.11.2016) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg!

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Ny som gårdbruker i Askøy kommune? Akkurat overtatt? Planer om å overta? Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Overtakelse av landbrukseiendom Hvis du skal overta landbrukseiendom uten at

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) (Endringsvedtak i TLM-utvalget 14.10.2014) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011 Rundskriv 29/10 Kontaktperson: Fylkesmannen, kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 12.07.2010 Vår referanse: 201000001-29/046.1 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/1665-18 GUDBJØRN SINGSTAD - SØKNAD OM NYDYRKING AV 46 DAA. GNR 111 BNR 1. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: Søknad

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

Avtalen er utarbeidet februar 2010 av Bondelagets Servicekontor AS.

Avtalen er utarbeidet februar 2010 av Bondelagets Servicekontor AS. Avtalen er utarbeidet februar 2010 av Bondelagets Servicekontor AS. JORDLEIEAVTALE (Denne avtalen er utarbeidet til bruk for ren jordleie. Forpaktningslovens ufravikelige regler gjelder i alminnelighet

Detaljer

Rundskriv 19/10. Gårdskartprosessen, og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant. Innhold

Rundskriv 19/10. Gårdskartprosessen, og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant. Innhold Rundskriv 19/10 Fylkesmannen Kommunen Kontaktperson: Vår dato: 03.05.2010 Vår referanse: 201000001-19/001 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Norsk institutt for skog og landskap Postadresse: Postboks

Detaljer

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017 Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd Blæstad 28.mars 2017 Endringer i bemanningen Anton I. Tøsti sluttet 28.2.17 (50 %) Anne Hval slutter 31.3.17 (50 %) Ny rådgiver i 100 % fra 1.4.2017: Ane Wormdal

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Ajourhold av kartdata og jordregister

Ajourhold av kartdata og jordregister Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen Rundskriv 33/2009 Kommunen, Fylkesmannen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Kontroll av miljøplan. Regelverk, forventninger til kommunene, håndtering av brudd

Kontroll av miljøplan. Regelverk, forventninger til kommunene, håndtering av brudd Kontroll av miljøplan Regelverk, forventninger til kommunene, håndtering av brudd Om miljøplan - bakgrunn Miljøplan skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon og ivaretakelse av de positive

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fagsamling med kommunene Lars Martin Hagen

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fagsamling med kommunene Lars Martin Hagen Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark 2014 Fagsamling med kommunene 10.09.14 Lars Martin Hagen Viktig grunnprinsipp for forvaltningen; Det er bare de som oppfyller grunnvilkårene

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 For Hobøl, Spydeberg og Askim Mars 2013 Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjene gjelder for kommunene

Detaljer

Presentasjon i Kirkenes

Presentasjon i Kirkenes Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Erstatning ved klimabetingede skader Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Meldefrist Absolutt krav om å gi melding til kommunen Ingen melding ingen erstatning Skal

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

! " " #$ %! " " +,-.! )/&0).*1&))&! "#! $%%!! #

!   #$ %!   +,-.! )/&0).*1&))&! #! $%%!! # ! " " #$ % &'(')**! " " +,-.! )/&0).*1&))& )2&)).*0&))&! "#! $%%!! # BLI MED PÅ KURS! I høst og utover vinteren vil landbrukskontora i fjellregionen sammen med småfeprogrammet gå sammen om å arrangere

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Miljø- og Klimasamling. Erfaringer fra 2015 Nytt i Lars Martin Hagen

Miljø- og Klimasamling. Erfaringer fra 2015 Nytt i Lars Martin Hagen Miljø- og Klimasamling Erfaringer fra 2015 Nytt i 2016 31.08.2016 Lars Martin Hagen Erfaring fra forvaltningskontroll RMP2015 - Delagasjon av myndighet - Habilitet - søknad behandlet av sideordnet - Flere

Detaljer

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer