Møteinnkalling. Utvalg for tjenesteutvikling

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: TIL BEHANDLING: TU-11/11 MOBBEMANIFESTET. LANDSOMFATTENDE AKSJON MOT MOBBING TU-12/11 GNIST - EN LANGSIKTIG PLAN FOR LOKALT SAMARBEID OM KOMPETANSEUTVIKLING FOR UNDERVISNINGSPERSONELL I SKOLEVERKET I SKI Ski, André Kvakkestad leder

2 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: B36 Arkivsak: 11/490-7 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for tjenesteutvikling 11/ Kommunestyret / MOBBEMANIFESTET. LANDSOMFATTENDE AKSJON MOT MOBBING Forslag til vedtak: 1. Ski kommune slutter seg til den statlig initierte aksjonen mot mobbing, trakassering, erting mv. 2. De tiltak skoleverket i Ski har satt i verk, tas med i tillegg til manifestet. 3. Det samhandles mellom relevante virksomheter i Ski kommune, og i skolenes brukerutvalg, skolenes FAU, Ski kommunale FAU, frivillige lag og organisasjoner for barn og ungdom mv. 4. Ordfører undertegner manifestet på vegne av Ski kommune. Ingress/hovedbudskap Ski kommunes grunnskoler har i en årrekke arbeidet målbevisst med antimobbearbeid. Iht. resultatene i den årlige Elevundersøkelsen, har våre skoler hatt lavere mobbetall enn landsgjennomsnittet. Rådmannen foreslår at Ski kommune skal slutte seg til den statlig initierte aksjonen mot mobbing, trakassering, erting mv. Saksopplysninger: Departementet tilrår at en tilsutning til Mobbemanifestet forankres lokalt, fordi mobbing skjer lokalt. Det åpnes for at man kan ta hensyn til lokale behov og finne fram til lokale løsninger. I dette ligger også at kommunen kan ta med i manifestet hvilke temaer man vil vektlegge og hvilke samarbeidspartnere man har med i arbeidet. Opplæringslovens 9a-3. Det psykososiale miljøet, lyder: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. I Planutvalgets høringsutkast av mars 2011, s. 44, står: (Vår utheving, her) Legge forholdene (i skolene) til rette for elev- og foreldermedvirkning i arbeidet med et mobbefritt og utviklende læringsmiljø. Side 2

3 Videre er ett av de fire politisk forankrede satsningsområdene til skoleverket å bedre elevenes lærings- og sosiale miljø. Skolene har arbeidet, og arbeider systematisk mot mobbing og annen uønsket atferd her i Ski. Kjennetegn ved de som blir mobbet og de som mobber I et nylig framlagt doktorgradsarbeid har forskeren Solberg undersøkt hvordan mobbing kan måles i empiriske undersøkelser og hvor strenge kriteriene bør være for at elever skal kunne klassifiseres som mobbere eller mobbeofre. En nedre grense på 2-3 ganger i måneden peker seg ut som det mest fornuftige alternativet. Ved å bruke dette kriteriet, finner Solberg at mobbere og ofre har svært ulike kjennetegn. Elever som blir utsatt for mobbing har angst, depressive tendenser og dårlig selvbilde. De rapporterer også at de føler seg utenfor blant jevnaldrende. Men på en rekke andre områder har mobbeofrene mye til felles med elever som ikke er innblandet i mobbing: De er empatiske overfor andre og atferden på skolen er verken aggressiv eller generelt regelbrytende. Mobberne kjennetegnes også av hyperaktivitet og opposisjonell atferd overfor foreldre. Særlig blant gutter kan det regelbrytende atferdsmønsteret også inkludere rusmiddel. De typiske mobberne er i liten grad kjennetegnet av angst eller dårlig selvbilde. De føler seg heller ikke utenfor blant jevnaldrende. Det er og gjennomføres følgende konkrete tiltak i skoleverket i Ski: - Grunnskolene i Ski har felles prosedyrer iht. Opplæringslovens 9a-3. Foresatte/foreldrene kan finne prosedyren og saksgangen på Ski kommunes nettside; både under avsnittet om skoler og om PPT. - Skolenes fortsatte arbeid etter Olweus metode for å håndtere oppståtte mobbesituasjoner - SK har to utdannede anti-mobbeinstruktører, som kan bistå skolene med råd og dåd. Instruktørene er skolert ved Hemil-senteret ved UiB.(under professor Dan Olweus) - EQ (Emosjonell intelligens) på Langhus skole. Oppmerksomhet om samværsformer mellom barn/elever i SFO og skole og mellom barn/elever og voksne. Det legges vekt på å øve opp innsikt i eget og andres følelsesliv, og bruke denne innsikten i hverdagen ved å vise medfølelse for andre og uttrykke seg med ord, ikke slag, når de blir sinte. Teorien som ligger bak er at det er vanskeligere for en elev å mobbe eller slå en medelev, som han eller hun kjenner følelsene til. - KIEL (Kaptein I Eget Liv) på Siggerud skole. God kommunikasjon og samhandling mellom alle skolens partnere (elever, foresatte og skolens personell). God bevissthet mht. sosial adferd for alle på skolen. I samarbeid med Follopolitiets forebyggende tjeneste, FAU s foreldregruppe for KIEL og plangruppen på skolen utarbeides det en årsplan for dette arbeid som er en viktig del av skolens framtidige sosiale læreplan. - PALS (Positiv atferd støttende læringsmiljøer og samhandling). Er under innføring på Bøleråsen, Finstad og Hebekk, og fra høsten er det oppstart på Kråkstad og Skotbu skoler og Ski skole. Flere skoler følger på fra høsten Vi vet at vanskekategorien atferdsforstyrrelser er stigende. Vi jakter på gode metoder for hvordan barna, deres foresatte og ansatte på de ulike arenaene som barn er på i vår kommune, bedre skal mestre utfordringene. PALS er en anerkjent metode for dette formålet. - Trivselsleder programmet ved Kjetil og Kjartan. Tre skoler (kanskje fire) setter i gang Kjetil og Kjartans trivselsprogram fra august 2011, altså i full skala etter deres opplegg.fau er med og finansierer. Enkelte skoler setter i gang en forenklet modell uten ekstern bistand. - Motvirke mobbing via digitale medier. (Enkelte av skolene har hatt foreldermøte med innleid foredragsholder). - Bitching, jentemobbing (Et tema enkelte av skolene arbeider med). - Den årlige Elevundersøkelsen, der flere av spørsmålene spesifikt omhandler mobbing, erting, plaging, trakassering. Side 3

4 - Enkelte av skolene har i tillegg egne undersøkelser, der elevrådet er aktivt med i gjennomføringa. - Ski kommune ved tre ungdomsskoleelever deltok i mars på Elevtinget i Bergen. Der fortalte de om Ski kommunes arbeid mot mobbing. Vurdering: Etter rådmannens vurdering, har Ski kommunes grunnskoler allerede i en årrekke arbeidet målbevisst med antimobbearbeid. Iht. resultatene i den årlige Elevundersøkelsen har våre skoler hatt lavere mobbetall enn landsgjennomsnittet. Saksopplysningene foran anskueliggjør at Ski kommune arbeider kontinuerlig - og på flere måter - for å bedre elevenes arbeids- og læringsmiljø, herunder ved å redusere mobbing, trakassering og annen uønsket adferd mv. Selv om arbeides systematisk mot mobbing og annen uønsket atferd her i Ski, peker rådmannen på at intet varer uten vedvarende oppmerksomhet og målrettet arbeid. Som et supplement til forannevnte tiltak, foreslår Rådmannen at Ski kommune slutter seg til den statlig initierte aksjonen mot mobbing, trakassering, erting mv. Økonomiske konsekvenser: Tilsutning til Mobbemanifestet medfører ingen kostnader. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er positivt å ha høy trivsel og mest mulig fravær av mobbing mv. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Ski kommune ved ordfører slutter seg til Mobbemanifestet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef Oppvekst Vedlegg som følger saken: a) Manifest mot mobbing Side 4

5 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: 144 A20 Arkivsak: 11/823-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for tjenesteutvikling 12/ Kommunestyret / GNIST - EN LANGSIKTIG PLAN FOR LOKALT SAMARBEID OM KOMPETANSEUTVIKLING FOR UNDERVISNINGSPERSONELL I SKOLEVERKET I SKI Forslag til vedtak: Kommunestyret slutter seg til GNIST, en partsutviklet, langsiktig plan med nærmere definerte tiltak for lokalt samarbeid om kompetanseutvikling for undervisningspersonell i skoleverket i Ski kommune. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har vedtatt kompetanseplan for skoleverket i Ski, herunder en årlig bevilgning i perioden på kr ,- til dekning av vikarutgifter for lærere som tar videreutdanning. Gnist er en sentralt initiert lokal lærersatsing ved et samarbeid mellom skoleeier og Utdanningsforbundet. Intensjonen med samarbeidet her i Ski er å skape det best mulige læringsmiljøet for elevene i Ski kommune innenfor de rammene vi har. Et viktig poeng er å gi god styringsinformasjon til de folkevalgte i Ski om skolens behov og muligheter og utfordringer samt involvere KFAU/FAU. Gjennom et strukturert og forpliktende partssamarbeid og gjennom aktiv bruk av muligheter for å søke midler fra ulike hold, vil man forsterke effekten av de øremerkete midlene kommunestyret har bevilget til videreutdanning. Saksopplysninger: Gnist er en sentralt initiert, lokal lærersatsing ved et samarbeid mellom skoleeier og Utdanningsforbundet. Gnist er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. De sentrale arbeidslivsparter for skoleverket, KS og Utdanningsforbundet, inngikk i 2009 en partnerskapsavtale, Gnist, der ambisjonene er at Norge om fem år har en skole som: o Er bedre tilrettelagt for at lærene skal kunne konsentrere seg om læringsaktivitetene. o Har tydeligere ledere, som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen. o Raskere implementerer ny, praksisrelevant kunnskap. Gjennom et strukturert og forpliktende partssamarbeid lokalt, og ved at man aktivt bruker mulighetene for å søke midler fra ulike hold, vil man i Ski forsterke effekten av de øremerkete midlene, som kommunestyret har bevilget til videreutdanning. Bruken av disse midlene bygger på et varig system, som Utdanningsdirektoratet har initiert, for videreutdanning av lærere i hele grunnopplæringen. Kompetansekartleggingen viser vider at vi har behov for etterutdanning i elevvurdering, IKT kompetanse, leseopplæring/leseveiledning, regneopplæring og utdanning innen temaet bedre tilpasset opplæring og spesialundervisning på både barne- og ungdomstrinnet. Side 5

6 Gnistarbeidet her i Ski bekrefter en partsenighet om at god klasseledelse er alfa og omega, og er dermed en basisferdighet som trenger å bli styrket. Likeledes er det enighet om at det trengs en bedre ivaretakelse av og veiledning av nytilsatte lærere. TILTAKSOVERSIKT Tiltak 1: Brev sendes fra ordføreren til alle elever og foresatte i Ski kommune ved skolestart hvert år. Brevet skal være en årlig påminnelse om gjensidige forventninger. Brevet består av én del til eleven, og én del til foresatte. Bidra til at elevene er bevisst sine rettigheter og plikter. Elevene skal være praktisk og mentalt forberedt når de kommer inn i klasserommet. Bidra til at foreldre/foresatte er bevisste sine rettigheter og plikter; å levere læringsklare unger til skolen hver dag. Formidle tydelige forventninger om omsorg, ansvar og respekt (grunnleggende begrep i PALS-metoden, Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Ingen. Tiltak 2: Invitere KFAU - leder til samtale med kommunalsjef oppvekst og skolefaglige ressurspersoner på Rådhuset minimum én gang hvert semester. Videreutvikle arenaen KFAU / skoleeier for samarbeid om strategier og tiltak for maksimalt læringsutbytte for elevene og gjensidig forståelse og respekt for hverandres roller jfr. Opplæringsloven. Ingen. Tiltak 3: Tilsette skolefaglig kompetente ansatte i skoleadministrasjonen på Rådhuset for å avlaste rektorene med merkantile fellesoppgaver og koordinere og styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet. Bidra til at ledelsen på den enkelte skole bruker mer tid på pedagogisk utviklings- og veiledningsarbeid. Kostnad avhenger av om man skal utvide antall medarbeidere med skolefaglig kompetanse utover det nivået man hadde fram til sommeren Tiltak 4: Skoleeier og skolene bør - i samarbeid med kommunikasjonssjefen - i større grad kontakte media for å formidle historiene om det gode skolefaglige arbeidet på skolene i Ski. Vi ønsker å bidra til å bedre omdømmet til skoleverket og profesjonen. Ingen. Side 6

7 Tiltak 5: Tilby foreldrekurs, for eksempel ved innføring av ny pedagogiske programvare m.v. Bidra til økt engasjement i hjemmene for barnas utdanning. Evt. leie av lokaler og honorar til kursholder. Tiltak 6: Tilby et introduksjonskurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST. Målgruppe:Nyutdannede lærere og lærere, som er nye i Ski kommune. Introduksjonskurs, vekt på hvordan man samhandler på skolen, med foresatte og med kommunens støttetjenester som PPT, barnevern, habiliteringstjenesten, hvordan man går tjenestevei etc. Bidra til at nye lærere i kommunen er kjent med kommunale strukturer og støtteapparat. Kostnadene forventes dekt ved å søke midler via Utdanningsdirektoratet (UDIR); prosjektnr innen Tiltak 7: Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST med temaet klasseledelse for nyutdannede lærere og andre, som har behov for det. (Slikt behov skal normalt avklares i den årlige medarbeidersamtalen) Bidra til å ivareta lærerens rolle som klasseleder. Læreren og klassemiljøet er avgjørende for elevens utvikling. Kostnadene forventes dekt ved å søke midler via UDIR; prosjektnr innen Tiltak 8: Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Kurs for IKT-koordinatorer og minimum én i ledelsen ved hver skole for å heve den stedlige IKT-kompetansen.. Bidra til økt læringsutbytte for elevene ved å sørge for økt kompetanse for IKT- koordinatorene ved den enkelte skole. Kostnadene forventes dekt ved å søke midler via UDIR; prosjektnr innen Tiltak 9: Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Lokalt kurs for å heve IKT- kompetansen til lærere for å kunne bruke It s learning, Smartboard, e-lector og annen pedagogisk programvare i undervisningen. Bidra til økt læringsutbytte for elevene ved å sørge for økt IKT- kompetanse blant lærere, som har behov for det. Kostnadene forventes dekt ved å søke midler via UDIR; prosjektnr innen Side 7

8 Tiltak 10: Innføre og gjennomføre PALS som metode for alle skolene i Ski så snart skolene er modne for metoden. Ski har god erfaring med de skolene som er i gang med metoden. Vi ønsker å ha en helhetlig skole i Ski, der man er felles om sentrale metoder og sosialpedagogisk tenkning. Videreføre kostnad med PALS- koordinator fra PPT lokalt. Tiltak 11: Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Arrangere kurs for faggrupper ved skolene. Eksempelvis kurs i leseopplæring ved en skole som har en lærer som studerer leseopplæring gjennom Kompetanse for kvalitet. Ski har lærere på videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet i regi av (UDIR). Vi ønsker å ivareta og implementere ny kunnskap / metode for en større gruppe lærere. På den måten gir vi kompetanseløft til hele fagmiljøet omkring den læreren som tar videreutdanning. Kostnadene forventes dekt ved å søke midler via UDIR; prosjektnr innen Bakgrunnsinformasjon: Ski kommune har ca 4000 elever fordelt på 11 ordinære grunnskoler, herav 6 barneskoler, 1 fådelt grendeskole for småskoletrinnet, 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 2 ungdomsskoler. I tillegg har vi to alternative skoletilbud, Verkstedvegen og Toppen lagt til hhv. Ski ungdomsskole og Vevelstadåsen skole. Ski kommune er også vertskommune for Follo barne- og ungdomsskole, som er en skole for spesialundervisning. Ski kommune gir et grunnskoletilbud til årige flyktninger og innvandrere, G 16-20, som er organisert under voksenopplæringa, og har elever fra Follokommunene. Mål for skolene i Ski er fastlagt i Kommuneplanen og lyder: Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte samfunnets og arbeidslivets krav til kunnskap, kompetanse, samarbeids- og omsorgsevne. Barn og unge skal ha mulighet for meningsfylte fritidsaktiviteter i trygge og stimulerende omgivelser. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter For å oppfylle de overordnede målsettingene, er det satt opp følgende delmål: Gjennomføre kompetansekartlegging blant de ansatte på skolene. Gi virksomhetene den kompetanse de har behov for. Gjennomføre brukerundersøkelser i forhold til virksomhetenes planarbeid og vurdering. Sikre godt kvalifisert personale ved aktivt rekrutteringsarbeid. Ha tilstrekkelig adgang til og god utnyttelse av utstyr og materiell. Side 8

9 Kommunestyret har vedtatt kompetanseplan for skoleverket i Ski, herunder en årlig bevilgning i perioden på kr ,- til dekning av vikarutgifter for lærere som tar videreutdanning. En kompetansekartlegging av behovet for videreutdanning på skolene i Ski, viser at man har behov for flere faglærere i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. I den nye kvalitetsmeldingen for skolene er det et krav at faglærere har 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk. (Tilsvarer ett års fulltidsstudium, tidligere benevnt grunnfag). Lærere på barnetrinnet bør normalt ha 30 studiepoeng i tre fag og 60 studiepoeng i ett fag. Grunnskolen i Ski har også behov for flere lærere med spesialkompetanse i leseopplæring på både barne- og ungdomstrinnet. I tillegg har vi behov for videreutdanning av flere lærere i spesialpedagogikk for å få bedre tilpasset opplæring for elevene. Vurdering Intensjonen med Gnist, partssamarbeidet her i Ski, er å skape et best mulig læringsmiljø for elevene i Ski kommune innenfor de rammene vi har. Rådmannen mener at Gnist, med de foreslåtte tiltakene nevnt foran, er et godt supplement til allerede vedtatt planer og igangsatte tiltak. Ved å legge fram denne og andre saker om skoleverket i Ski, vil rådmannen belyse status og skolens behov, muligheter og utfordringer. Dette som styringsinformasjon til de folkevalgte, som skoleeiere her i Ski. Rådmannen benytter også anledningen i denne saken til å peke på viktigheten av å involvere de foresatte i skolens liv og utvikling. Rådmannen peker på den forskningsmessig påviste sammenhengen mellom læreres kompetanse og elevenes læring. Dette betinger lærere med et godt faglig nivå i undervisningsfagene, og grunnleggende pedagogiske og metodiske ferdigheter. Dersom elevene skal få gode faglige resultater, må læreren ha solide kunnskaper i de fagene han eller hun underviser i, samt være gode ledere for sine elever. Stortingsmelding 11, peker på at lærere trenger både generell og spesialisert kompetanse. Mer spesialisert kompetanse for undervisning på ulike trinn i opplæringsløpet vil kunne styrke læreres forutsetninger for å tilpasse undervisningen. Undersøkelsen av lærernes kompetanseutvikling fra 2003 tyder på at videreutdanning, som gir formell kompetanse, i større grad fører til endringer i undervisningen enn kortvarig etterutdanning. ( St. meld kvalitet i skolen, s. 35). Rådmannen er derfor opptatt av at man skal skape gode vilkår for opplæringstiltak for lærere som er varige over tid. Det er viktig både at den enkelte skole er et stimulerende sted for utvikling både for elever og lærere. Samtidig må man ha kapasitet til å drive kompetanseutvikling for personalet på kommunenivå, samt benytte de sentrale videreutdanningstilbud som tilbys. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det er en god investering å la lærere få gjennomføre etter- og videreutdanning. Annen forskning (Hattie 2009) sier at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, for leksehjelp og for dialog med sine barn om deres skoleframgang. Rådmannen peker derfor på viktigheten av god samhandling mellom skole og hjem, til beste for elevenes læringsutbytte. Side 9

10 Økonomiske konsekvenser De årlige kostnadene til videreutdanning er allerede lagt inn i budsjettet. Midlene benyttes til å delfinansiere vikarutgiften til de angjeldende lærerne. Midler til tiltakene under Gnist vil i det vesentlige dekkes av midler til etterutdanning, som blir tildelt fra staten etter innsendt søknad. Her får vi dekket kursutgifter, mens skolene må selv dekke sine vikarutgifter innenfor sine budsjetter. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Ingen nevneverdige. Konklusjon Rådmannen tilrår at Ski kommune tiltrer Gnist, en lokal, langsiktig plan utviklet i samarbeid med Utdanningsforbundet. Planen omfatter elleve tiltak for kompetanseutvikling for undervisningspersonell i skoleverket i Ski kommune. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef oppvekst Side 10