BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2012 OG VÅRSEMESTERET Emner høsten Emner våren 2013

Transkript

1 SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2012 OG VÅRSEMESTERET 2013 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG - Emner høsten Emner våren 2013 Oppdatert pr Med forbehold om endringer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG.. 3 Emnegrupper. Emner. 3 Semesterprosjekt. Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis.. 4 Grunnkurs for BA studenter 1. studieår. Emner høsten Åpent program for BA studenter 2. og 3. studieår. Emner høsten Grunnkurs for BA studenter 1. studieår. Emner våren Åpent program for BA studenter 2. studieår. Emner våren BA Teori 1 (inkl. Tekst/kollokvie 1), høst 2012 / vår 2013 (obligatorisk for BA1) 73 BA Teori 2, høsten 2012 og våren 2013 (obligatorisk for BA2). 75 BA Tekst/kollokvie 2 + 3, høst 2012 / vår 2013 (obligatorisk for BA2 og BA3/5.sem) 77 BA Teori 3, høsten 2012 (obligatorisk for BA3). 79 Fordypningsgrupper. 81 Presentasjonsforum.. 96 ÅPEN UNDERVISNING FOR BA OG MA STUDENTER 97 Valgbare delemner, høsten 2012 og våren 2013, oversikt 97 AGENDA felles teori/seminarer/ekskursjoner etc MASTERPROGRAM I KUNSTFAG 118 Forprosjekt (Master 1) 119 Teori. 123 Selvstendig arbeid (Masterprosjekt 2, 3, 4). 126 Formidling og avgang. 130 Pilotprosjekt innen KUNST OG OFFENTLIGHET Nye studieplaner 2012 I løpet av 2012 skal Kunsthøgskolen i Oslo gjennomgå alle studieplaner for å sikre at du, som student, får best mulig læringsutbytte av ditt studium. Gjennomgangen vil resultere i at det blir enkelte endringer i de fleste studieplanene. Reviderte studieplaner publiseres fortløpende: Oslo National Academy of the Arts is in a process of reviewing all curricula to ensure that you, as our student, will get the best possible learning outcome of your study. Revised curricula will be published continuously: 2

3 BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG 1. og 2. semester program (30 sp hvert semester) I 1. og 2. semester har studentene en fellesdel med teoretisk innhold, og en del der de får innføring i sine valgte fagområder. Studentene bringes inn i kunststudiet med hver enkelts interesse, kunnskap og erfaring som utgangspunkt. Semestrene gir grunnleggende innføring i kunstteori og et overblikk over dagens kunstscene, dens utvikling, strategier og aktører. Semestrene inneholder også arbeid med vinklinger og utgangspunkt for kunstprosjekt, og analyse av verkslogikk i møte med offentligheten. 1. og 2. semester skal gi studenten grunnleggende kunnskap om kunstneriske virkemidler innenfor ett eller flere av fordypningsområdene grafisk kunst, keramisk kunst, tekstilkunst og metall- og smykkekunst. Studenten skal få forståelse for de ulike fagområders teoretiske forankring og historie, materialer og teknikker, samt kunne ta i bruk de forskjellige redskapene i sin kunstneriske produksjon. 3., 4. og 5. semester program (30 sp hvert semester, hvorav kunstnerisk praksis 18 sp/obligatorisk undervisning 12 sp) 3., 4. og 5. semester er basert på muligheter for fordypning, slik at den enkelte student skal kunne utvikle sin kunstneriske posisjon. Studenten skal utvikle sin evne til å artikulere og realisere sine egne ideer og konsepter, samt profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet. Seminarer, utstillinger, kurs og veiledning skal stimulere hver student til å utforme sin personlige studieplan. 6. semester program: Individuelt fordypningsprosjekt (30 sp) I 6. semester legges det særlig vekt på å frembringe profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet og skriftlig/visuell dokumentasjon samt presentasjon av egne arbeidsprosesser. Studiet avsluttes med gjennomgang/eksamen der studenten legger fram sitt arbeid for en sensorgruppe kombinert med en skriftlig presentasjon.. Emnegrupper Kunstfagsstudiet er bygget opp av tre emnegrupper som ramme for innhold og arbeidsformer i studiet. De tre emnegrupper er Kunstfaglig teori og metode, Faglig spesialisering og Kunstnerisk praksis. Emnegruppene er gjensidig knyttet til hverandre og benytter overgripende arbeidsmetoder. I 1. og 2. semester gjennomfører studenten obligatoriske grunnkurs og emner innen alle tre emnegruppene. I 3., 4. og 5. semester setter studenten selv sammen sitt studium innen to av emnegruppene. Kunstfaglig teori og metode er obligatorisk. I 6. semester er emnegruppene helt integrerte i semesterprosjekt. Kunstfaglig teori og metode: Kunstfaglig teori og metode omfatter kunstens teorier og historier, dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Studentene skal utvikle evne til å formulere den teoretiske og metodiske kunnskap som deres kunstneriske praksis bygger på. De skal trenes i kritisk refleksjon i forhold til eget faglig virke og andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Undervisningsformen er kurs og seminarer. Samlet utgjør emnegruppen ca. 20 prosent av studiet. Faglig spesialisering: Faglig spesialisering gir innføring og videreutvikler konseptuelle og estetiske kunnskaper som er grunnleggende for framstilling av kunst. Tilbudet omfatter regelmessige gruppe- og individuelle samtaler og konsentrerte seminarer med ansatte og gjestelærere. Det er kombinasjonsfeltet av samtale og diskusjon, kurs og tekniske undersøkelser som utvikler ferdigheter parallelt med vurderingsevne av hvilke betydningsmessige, etiske, estetiske, og tekniske verdier som er til stede i arbeidet. Emnegruppen består av obligatoriske emner, og undervisningsformen er veiledning, ekskursjoner og prosjekter. Samlet utgjør emnegruppen ca. 20 prosent av studiet. 3

4 Kunstnerisk praksis: Kunstnerisk praksis er den individuelle eller kollektive praksis av kunst slik den finner sted i atelieret, utstillingsrommet, på verkstedet, på nettet, blant publikum eller andre steder der kunst vises/oppstår. Emnegruppen omfatter eget kunstnerisk arbeid, valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningsemner, veiledning individuelt og i grupper, utstillinger, forestillinger og presentasjoner. Samlet utgjør emnegruppen ca 60 prosent av studiet. Kunstnerisk praksis evalueres hvert semester. Emner Et emne kan være sammensatt av mindre enkeltkurs eller workshops (delemner), og et emne kan inneholde to eller flere parallelle tilbud som studentene kan velge fra. Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som inngår i studiet. De enkelte emnetyper kan variere i innhold fra semester til semester. Semesterprosjekt Et semesterprosjekt er et integrert forløp hvor ulike emner og emnegrupper inngår i en helhet. Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis Alle studentene ved Kunstfag leverer en skriftlig rapport ved endt semester over arbeidet som er gjort i det foregående semesteret. Rapporten leveres i uke 48 for høstsemesteret og i uke 20 for vårsemesteret. Den kan være mellom 2 og 6 sider + bilder hvis det er aktuelt. Rapporten vil være forarbeid til semestergjennomgang i uke 50 og uke 22 da studentens arbeider vil evalueres og samlet gi Kunstnerisk praksis, som er studentens eget atelierarbeid, - karakteren bestått/ikke bestått. Rapporten skal gjennomgås av hovedveileder, noen fra fagområdet studenten er knyttet til gjennom fordypningsgruppen, og biveileder. Disse skal gi tilbakemelding på utformingen av rapporten. For at rapportene skal få en målbar enhetlig form som det er mulig å gi en konstruktiv og generell tilbakemelding på for veiledere, er det nødvendig at de utformes etter en definert mal. Studenten skal formidle sitt kunstneriske arbeid/prosjekt, slik at det er mulig for andre å få et innblikk og en forståelse av prosessen. Studenten leverer 3 eks av rapporten: til hovedveileder, biveileder og studieadministrasjonen Dette er en måte av mange å utforme en tekst på, en form som det er relevant å opparbeide seg kompetanse på i forhold til å sette seg i stand til å skrive gode søknader, både om utstillingsplasser, stipender og prosjektmidler, og rapportskriving til instanser som forvalter midler til kunstneriske prosjekter: Innledning Kunstnerisk ståsted: En kort, generell beskrivelse av hva studenten er opptatt av i sitt arbeid. Prosjektskisse: Målsetting for hva studenten ønsket å arbeide med i det gjeldende semesteret. Kan det kalles et helhetlig prosjekt? Er det ledd i en større undersøkelse? Det å arbeide uten en konkret plan, for å åpne opp for nye retninger og bevegelser er også et prosjekt, men det må forklares, og settes ord på. Hvorfor dette fokuset? Hva var intensjonen? Praktisk plan: Hvordan skal det definerte prosjektet gjennomføres? Hvilken kurs ble valgt, aktuell teori, tidsrammer. Hoveddel Prosessbeskrivelse: En gjennomgang av utviklingen av arbeidet gjennom semesteret. Hvilke valg ble tatt underveis, og hvorfor? Hvordan ble prosjektet gjennomført, konkret i forhold til teknikk og materiale? Hvilke erfaringer ble gjort? Hvilke andre kunstnere har vært viktige for arbeidet? Hvilke teorier og konsepter relaterer arbeidene seg til? Avslutning Konklusjon: Sammenlikning av målsetting beskrevet i innledning og den faktiske progresjonen i arbeidet. Hva ble resultatet? Vurdering av eget arbeid. Videre arbeid: Kort om hvor resultatene fra det foregående semesteret tar arbeidet videre. 4

5 Grunnkurs for BA studenter 1. studieår: Emner høsten 2012 METALL- OG SMYKKEKUNST 6 Grunnkurs metall- og smykkekunst. Intro til fagområdet med verksteder/teknikker.. 6 KERAMISK KUNST. 8 Grunnkurs keramikk. Basic Ceramics 8 Rhino.. 10 GRAFISK KUNST 11 Grunnkurs grafikk. Farge interaksjon 11 Grunnkurs grafikk. Lito 13 TEKSTIL KUNST. 15 Grunnkurs tekstil. Vevteknikker. 15 Åpent program for BA studenter 2. og 3. studieår: Emner høsten 2012 METALL- OG SMYKKEKUNST.. 16 Kunst i offentlig rom I. 16 Kunst i offentlig rom II 18 Hotweek.. 20 Smykker/Skulptur.. 22 KERAMISK KUNST 24 Larger than Life. 24 GRAFISK KUNST 26 Grafikk spesialisering. Lito.. 26 Dataverktøy og grafikk. 28 TEKSTIL KUNST. 30 Dialogos.. 30 Tekstil historie. 32 Innfarging 34 FELLESFAGENE/FORM/TEGNING. 35 Tegning (Steinar Elstrøm).. 35 b.e.m.d. 3D 37 Rhino (se beskrivelse Grunnkurs for BA 1. år) 10 Figur/bevegelse 38 5

6 Grunnkurs Metall- og smykkekunst Introduction course in Metal- and Jewelry Art Emnekode KFFP-1 Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1.semester (obligatorisk) Emneansvarlig Leif Stangebye-Nielsen og Ingjerd Hanevold Gjestelærer Forelesning i materiallære Tid Ukene Plasser 10 Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): KUNNSKAP Studenten skal: - ha kjennskap til og kunne bruke maskiner og utstyr på metallverkstedene - kunne anvende forskjellige håndverksteknikker som saging, lodding, sveising, sliping, polering - ha innsikt i forskjellige uttrykksmuligheter, metoder og materialer - kjenne til noen sentrale kunstnere som arbeider med metall- og smykkekunst. 6

7 FERDIGHETER Studenten skal: - kunne anvende forskjellige håndverksteknikker som saging, lodding, sveising, sliping, polering - kunne bruke metallverkstedene på egen hånd, og utføre sine prosjekter der GENERELL KOMPETANSE Studenten skal: - kunne bruke metallverkstedene på egen hånd, og utføre sine prosjekter der - ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om fagområdet metall- og smykkekunst Kort beskrivelse av emnet: Praktisk arbeid i verkstedene med framstilling av metallobjekter. Drøfting av innhold og tema, metoder og materialbruk for det individuelle kunstneriske arbeidet. Studentene får opplæring i bruken av maskiner, utstyr og håndverktøy, samt sikkerhetsrutiner. Dette for å trygge studenten og sikre at skolens verkstedsfasiliteter brukes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Studenten skal ha grunnleggende innsikt i de mulighetene som fagområdet gir. Krav: Arbeidskrav oppmøteplikt/obligatorisk deltagelse. Undervisningsmetode: Undervisning foregår i mindre grupper, demonstrasjoner av utstyr og teknikker, individuelle øvelser under veiledning. Gruppesamtaler, gjennomganger og faglige diskusjoner. Vurderingsform: Studenten får kontinuerlig muntlig tilbakemeldinger underveis i emnet. Ved endt kurs blir studentens arbeid evaluert i en felles gjennomgang med emneansvarlige. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Anbefalt oppslagsverk: Tim Mc Creight, The Complete Metalsmith, Worcester, 1991 Liesbeth den Besten, On Jewellery, Stuttgart 2011 Litteratur for øvrig etter emneansvarliges anbefaling 7

8 Grunnkurs keramikk Introduction to Ceramics Walter McConnell / Itinerant Edens / wet clay & mixed media Emnekode KFFP-1 Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1. semester (obligatorisk) Emneansvarlig Neil Forrest Gjestelærer Poul Jenssen, Haico Nitzsche Tid Ukene Plasser 12 Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): After finishing this course, students shall have skills, knowledge and insights about ceramics as an artistic discipline. 8

9 Kort beskrivelse av emnet: This course introduces students to ceramics as an artistic medium. Assignments help students explore sculpture, figuration, vessels and architectural ceramics in a contemporary context. Instruction covers essential clay techniques, concepts and clay forming tools. There is an emphasis on surface expression using coloured slips and glaze, plus instruction in kiln loading and firing. Presentations introduce historical and current issues in ceramic art. Krav: Minimum 80 % attendance Please arrive on time and prepared Absenteeism, lateness and early departure from class factors into grade Present assignments complete and on schedule. Mid semester and final reviews are mandatory. Please observe all safety and health precautions when operating equipment, and ask for assistance when needed. Undervisningsmetode: Studio workshop with assignments Faculty provide demonstrations, lectures, excursion/s and discussions Undervisningen er på Norsk/Engelsk Vurderingsform: Students are required to produce a large body of work and participate all phases of ceramic processes. There are group reviews and a final individual critique / review. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Finn Lyngaard Keramisk håndbog 1968 Anton Reijnders The Ceramic Process: A Manual and Source of Inspiration for Ceramic Art and Design, b Edmund de Waal, 20 th Century Ceramics, Thames & Hudson, 2003 Glen Adamson, Thinking Through Craft,

10 Rhino 3D modellering Emnekode KFFP-1 (1.semester), KFKP-110 (3.semester), KFKP-112 (5.semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) BILDE 1., 3. og 5. semester (obligatorisk for 1. semester Keramikk) Emneansvarlig NN Gjestelærer Jørgen Hole eller Karsten Huitfeldt Tid Ukene Plasser 12 (8 plasser til 1. sem keramikk) Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten kunne bruke programmet Rhino på egen hånd til å modellere objekter, samt klargjøre disse til 3D print. Kort beskrivelse av emnet: Rhino er et 3D modellerings program, som egner seg til presise konstruksjoner i 3D. Rhino egner seg både for unika form og for visualiseringer til for eksempel kunst i offentlige rom. Rhino lager filer som er en forutsetning for å kunne bruke 3D printing, 3D fres og vannskjærer. Rhino er et viktig verktøy for alle studenter som ønsker å bruke digital fabrikasjonsteknologi i sin kunstneriske praksis. Undervisningen foregår i klasserom, og det gis individuell oppfølging. Krav: Minimum 80 % tilstedeværelse Undervisningsmetode: - En kombinasjon av gruppeundervisning i klasserom og individuell veiledning parallelt - Studentene modellerer et eget arbeid etter skisse - Avslutte med å printe ut egen form, om ønskelig Vurderingsform: Bestått/ikke bestått, basert på tilstedeværelse, arbeidsinnsats og kunnskapsnivå i Rhino ved kursets slutt. Anbefalt litteratur Rhino kurshefte, elektronisk 10

11 Fargeinteraksjon Colour Interaction Emnekode KFFP-1 Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1. semester Emneansvarlig Jan Pettersson/Jan Kolstad Gjestelærer Tid Ukene Plasser Obligatorisk for BA1 Grafikk Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk (svensk) Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten ha: grunnleggende forståelse av farge i grafikk grunnleggende forståelse av prosjektutvikling, skriving av tekst, presentasjon av tekst og arbeid utgangspunkt for konseptet rundt grafikk 11

12 Kort beskrivelse av emnet: Fargeinteraksjon psykologisk, fysisk Arbeidsform: Workshop, prosjektutvikling, skriving, diskusjon, presentasjon Farge former basen for våre sterkeste visuelle inntrykk. Interrelasjonen av farge i vårt daglige liv tillater til en viss grad en effektiv utførelse av livet på den planeten vi befinner oss. Farge fungerer ikke bare fysisk, den formidler ideer, følelser og inntrykk. Farge medvirker på et essensielt plan til å gjøre ting til det de er, og ikke bare til å bestemme hvordan de ser ut eller hva de betyr. Vi kan f.eks. dra en parallell og teoretisere om at svart er den mest funksjonelle fargen fordi den indikerer total absorbering av alle lysets bølgelengder, og hvitt er den minst funksjonelle fordi den indikerer total refleksjon og utstråling av alle lysets bølgelengder. Vår avhengighet av farge som fysisk deskripsjon gjør at man er mindre tiltrukket av å konfronteres med svart/hvitt og monokromatiske versjoner av realiteten. Fysisk farge = forførende Psykologisk farge = kompleksitet, subjektivitet, motvirkende, definerende Svart på svart Hvitt på hvitt Workshop - Fargeviskositetsgrafikk Workshop - Fargeviskositetsgrafikk Grafikk, som maleri og skulptur, er et språk bestående av former, linjer, teksturer, relieffer og et canyonlandskap som kunstneren forflytter og uttrykker seg gjennom. Mengden materiale og prosesser og deres store spennvidde gjør grafikk til et unikt medie innen kunsten. Som kunstner er det umulig å ikke komme i kontakt med farge om man vil eller ei. Denne workshopen er basen for en personlig undersøkelse av emnet og den kunstneriske tankegangen i forhold til dette. Krav: Presentasjon av arbeider i forhold til tematikk. En delgjennomgang samt sluttgjennomgang Obligatorisk for 1. år, åpent for grafikkstudenter og øvrige studenter 3. og 5. semester Undervisningsmetode: Workshop, hands on, verkstedarbeid, utvikling av tematikk, skriving, diskusjon, presentasjon Vurderingsform: Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeider Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Kompendie: Färginteraktion og linker til websider Krishna Reddy: Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking ISBN

13 Grunnkurs litografi Basic course in Lithography Emnekode KFFP-1 Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1. semester Emneansvarlig Bror Mikkelborg Gjestelærer Tid Ukene og Plasser Obligatorisk for BA1 Grafikk Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte) Etter endt emne skal studenten ha tilegnet seg den basiskunnskap i litografi som trengs for videre studier innen grafikkfeltet. Kort beskrivelse av emnet: Litografi er betegnelsen på en grafisk plantrykkmetode Den tyskfødte Aloys Senefelder oppfant det det kjemiske trykk. Metoden som raskt fikk navnet litografi (gresk lithos = stein, grafein = skrive) bygger på den kjemiske erfaring at vann og fett skyr hverandre. Kornet kalkstein og aluminium kan benyttes. På dette tegner man med fettholdig tusj, blyant eller kritt, deretter prepareres (etses) steinen for at kun de tegnede partier skal kunne ta opp trykkfarge, I den litografiske presse overføres så trykkfargen til papir. Krav. 80 % prosent tilstedeværelse og gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Undervisningsmetode: Fellesundervisning på verkstedet, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov. Besøk på relevante utstillinger. Innføring i bruk av maskiner og utstyr. Modulen sertifiserer til bruk av verkstedene. Studentene blir undervist i grunnleggende metoder og teknikker. 13

14 Vurderingsform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Eli Ponsaing, Litografiet i kunstens tjeneste, ISBN , , Borgen, 1995 Arne Malmedal, Svein Johansen. Grafikk: kortfattet innføring i grafiske teknikker, Statens Kunstakademi, 1978 Garo Antereasian and Clinton Adams, The Tamarind Book of Lithography art & techniques, ISBN , Tamarind Lithography Workshop,

15 Grunnkurs tekstil / vev Introduction course Textile / Weaving Emnekode KFFP 1 Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1. semester Emneansvarlig Hege Bratsberg og Anne Knutsen Gjestelærer Tid Ukene Plasser Obligatorisk for BA1 Tekstil Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Studenten skal opparbeide praktisk og teoretisk kunnskap om veven som redskap, få erfaring med de tekstile materialene og få forståelse for vevprinsippet og de grunnleggende konstruksjonsprinsippene. Gjennom egendefinerte undersøkelser av samspillet mellom materiale, tråd og konstruksjon skal studenten opparbeide kunnskap om hvordan bruken av virkemidlene påvirker flatens visuelle uttrykk og dens funksjonelle egenskaper. Studenten skal også få forståelse for vevens betydning som redskap for tekstilproduksjon, håndverk og kunst i en historisk og samtidig kontekst. Kort beskrivelse av emnet: Grunnleggende opplæring i bruk av vev som redskap for å bygge flater. Oppsetting av vev, redskapslære, materiallære og bindingslære/konstruksjon. Gjennom forelesninger, ekskursjoner og andre innspill diskuteres tekstil som ett sett teknikker, som et materiale og som en måte å tenke på. Seminaret i tekstilhistorie i uke 38 inngår i emnet. Krav: Deltakelse i undervisning og gjennomføring av øvelser og oppgaver. Minimum 80 % tilstedeværelse Undervisningsmetode: Verkstedarbeid, teoretisk og praktisk undervisning, forelesninger, ekskursjoner og veiledning. Vurderingsform: Oppfylling av arbeidskrav. Fortløpende muntlige tilbakemeldinger og avsluttende gjennomgang i plenum. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Rasmussen, Inger Johanne, Vevboka: tekstiler og redskap, 2001, ISBN Cyrus-Zetterström, Ulla, Håndbok i veving: bindingslære - prydtekstiler, Landbruksforlaget 1983 Geijer, Agnes, Ur tekstilkonstens historia, Gidlunds förlag, 1972, fjerde opplag 2006 Tekstil. Materialkunnskap. Yrkeslitteratur AS, 2005, ISBN

16 Kunst i offentlig rom I Public Art I Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester (Åpen for MA) Emneansvarlig Danuta Haremska Gjestelærer Dag Wiersholm, Christian Sunde Tid Uke 35,36, 37 Plasser 12 Forhåndskrav Grunnleggende kunnskap i Photoshop Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om problemstillinger angående kunst i offentlige rom og skal kunne utarbeide en selvpresentasjonsmappe til prekvalifisering i forhold til konkurranse om kunstprosjekt i offentlige rom. For BA: Studenten skal kunne reflektere over sine arbeider som kan inngå i rom problematikk. (For MA: Studenten skal kunne reflektere over og anvende sine arbeider i forhold til rom problematikk.) 16

17 Studenten skal kunne bruke Photoshop eller lignende programmer for å utføre presentasjonsmappe og skal kunne beskrive begrunnelse for deltagelse i prekvalifiseringer. Kort beskrivelse av emnet: Enheten gir innsikt i problemstillinger angående kunst i offentlig rom og stedspesifikk kunst. Gjennom en rekke forelesninger og omvisninger berører man tema som: kunst i offentlig rom, stedspesifikk kunst, arkitektur relatert kunst, integrert og autonom kunst, offentlig rom, offentlig oppdrag, deltakelse i konkurranser, samarbeid med oppdragsgiver, arkitekt, konsulent og andre involverte. Det er nødvendig å gi innsikt i et kompleks arbeid med kunst i offentlige rom. Krav: Før vurdering kan gjennomføres skal studenten følge opp forelesninger og delta på omvisninger. Studenten skal utarbeide sin presentasjonsmappe under obligatoriske veiledninger. Undervisningsmetode: Undervisning foregår i form av forelesninger, omvisninger og diskusjoner. I tillegg jobber studentene under veiledning med sine selvpresentasjoner. De må kunne velge sine tidligere arbeider og sette dem i romkontekst. Dette materiale må kunne gi grunnlag til å utarbeide en prekvalifiseringsmappe ved søknad om deltagelse i kunstprosjekter i offentlig rom. Gruppediskusjoner og individuell veiledning har stor plass i undervisningen. Deltagelse på foredragene og omvisninger er obligatorisk. Litteraturliste legges frem i begynnelse av emnet. Vurderingsform: Studenten blir vurdert ved innlevering av presentasjonsmappe til prekvalifisering. Presentasjonen er muntlig og skjer gjennom digital framvisning. I tillegg kreves det en innlevering av en trykk 10 siders presentasjon mappe. Avsluttende vurdering foregår med hele gruppen og ansvarlig lærer til stedet. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: LITERATURLISTE: Norvin Kjell Kunst i Statens Hus 1992 Utsmykkingsfondet for Nye Statsbygg Labyrinth Press ISBN Kunst i offentlig rom ISBN Red. Utsmykking Utsmykkingsfondet for Offentlig Bygg - Årskataloger Real Art ISBN Rikets Kunst ISBN Rød Johannes Utsmykkingen av Det Nye Univ. Bib. I Oslo Georg Sverdrups Hus 1999 Gyldendal Norsk Forlag ASA ISBN Kaneko Jun Dutch series Between Light and Shedow 1996 ISBN OMVISNINGER: Utsmyknings prosjekter på Rikshospitalet, Universitet i Oslo: Informatikk, Biblioteket og Teologisk fakultet på Blindern. Utsmyknings prosjekter på A-hus Lørenskog 17

18 Kunst i offentlig rom II Public Art II Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester Emneansvarlig Danuta Haremska Gjestelærer Else Marie Hagen, Christian Sunde Tid Uker 39, 40, 41, 42 Plasser 12 Forhåndskrav Gjennomført emnet Kunst i offentlig rom I Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten kunne utarbeide en helhetlig presentasjon av et forslag til kunst prosjekt i offentlig rom. Kort beskrivelse av emnet: Enheten gir innsikt i et praktisk arbeid med et bestemt kunstprosjekt i forhold til deltakelsen i en utsmykningskonkurranse. Man legger fokus på konsept og presentasjon. Presentasjon består av modell, materialprøver, frakt, montering og budsjettbeskrivelse. Studenten skal kunne presentere sin ide i forhold til konkurranse om kunst i offentlige rom. 18

19 Krav: Studenten skal utarbeide et forslag til konkurranse om kunstprosjekt i offentlige rom. Det kreves oppmøte på veiledninger. Undervisningsmetode: Undervisning er basert på selvstendig arbeid med utkast til konkurranse. Individuell- og gruppeveiledning samt diskusjoner er lagt inn i undervisningsperioden. Vurderingsform: Innlevering og presentasjon av utkast er nødvendig for avsluttende vurdering. Vurderingen gjennomføres med en ekstern gjestelærer og emneansvarlig. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Cerver Francisco Asensio Architects of the World 1997 ISBN Jodidio Philip New Forms 1998 ISBN Jodidio Philip Contemporary European Architects Vol. VI 1999 ISBN Jodidio Philip Contemporary American Architects Vol.IV Details in Architecture Vol.2 Creative detailing by some of the world`s leading Architects ISBN Dirk Meyhofer Contemporary Japanese Architects ISBN Andreas Papadakis, Architecture of today James Steele ISBN Gilles A. Tiberghien Land Art ISBN Merrell Holberton Public: Art: Space ISBN

20 HOTWEEK Emnekode KFFP-1 (1.sem.), KFKP-110 (3.sem.), KFKP-112 (5.sem.) og KFM1/KFM2 (MA) Emnenivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) 1., 3. og 5. semester BA og MA1 / MA2 Emneansvarlig Heidi Sand Gjestelærer 2 gjestelærere Tid Uke 38 Plasser Ubegrenset Forhåndskrav Ingen spesifikke krav Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): KUNNSKAP: Etter endt emne skal studenten ha: - fått innsikt i forskjellige metoder for analyse av et overordnet tema - bygget opp erfaring som er med på å styrke kunstnerisk vokabular og uttrykk FERDIGHETER: Etter endt emne skal studenten ha blitt fortrolig med tekniske fremstillingsmetoder. GENERELL KOMPETANSE: Etter endt emne skal studenten ha fått styrket faglig identitet. Kort beskrivelse av emnet: HOTWEEK fungerer som en møteplass for studenter og fagmiljø utenfor skolen, der man utvikler arbeider i forhold til et overordnet tema. Gjestelærere er invitert for å stimulere til debatt og engasjement. Det blir holdt kunstnerpresentasjoner av både gjestelærerne og spesielt inviterte utøvere. Arbeider presenteres i en avsluttende utstilling og (om ønsket) i forbindelse med Elvelangs Krav: Engasjement og aktiv deltagelse. 20

21 Undervisningsmetode: Deltagelse på introduksjonsforedrag og kunstnerpresentasjoner. Selvstendig arbeid med veiledning av gjestelærere. Undervisning foregår på engelsk. Vurderingsform: Minimum ett arbeid innlevert til avsluttende utstilling. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter emneansvarliges anbefaling 21

22 Smykker / Skulptur Jewellery / Sculpture Emnekode KFKP-110 (3. sem.) og KFKP-112 (5. sem.) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester Emneansvarlig Heidi Sand Gjestelærer Hilmar Fredriksen Tid Ukene 44, 45, 46, 47, 48 og 49 Plasser Maks 12 studenter Forhåndskrav Gjennomført BA1 Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk (engelsk etter behov) Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): KUNNSKAP: Etter endt emne skal studenten ha - kunnskap om tredimensjonal form i forhold til kropp og til rom - bevissthet i forhold til intensjon og valg av format og materialer - innsikt i hvordan et arbeid står i kontekst FERDIGHET: Etter endt emne skal studenten ha fortrolighet med tekniske fremstillingsmetoder i metall. GENERELL KOMPETANSE Etter endt emne skal studenten ha - større bevissthet for formatets betydning for verket - innsikt i kunstnere som arbeider innenfor området metall- og smykkekunst Kort beskrivelse av emnet: Kurset åpner for å arbeide i metall i forskjellige størrelsesforhold. Det sentrale er å undersøke format og form i forhold til kontekst og innhold. Utførte arbeider vil presenteres i utstilling/visning i forbindelse med det nordiske smykkekunst symposiet From the Coolest Corner i begynnelsen av januar Undervisningen vil foregå både i metallverkstedene og på byggetorget. 22

23 Krav: Arbeidskrav ferdigstilte gjenstander til utstilling/visning. Foto av prosess og ferdig resultat skal leveres til fagområdeansvarlig. Undervisningsmetode: Kurset er bemannet med smykkekunstner og skulptør som gir veiledning i tillegg til undervisning i grupper. Tett oppfølging med individuell veiledning åpner for studentdeltagelse uten teknisk erfaring. Vurderingsform: Studenten får kontinuerlig muntlig tilbakemeldinger underveis i emnet. Ved endt kurs blir studentens arbeid muntlig evaluert i en felles gjennomgang med emneansvarlige. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter emneansvarliges anbefaling. Nettsider:

24 Larger Than Life Keramikk skulptur / Ceramic sculpture Emnekode KFKP-110 (3. sem.) og KFKP-112 (5. sem.) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester (Åpent for MA1 / MA2) Emneansvarlig Irene Nordli Gjestelærer Ekstern verksmester/hjelpelærer Tid ukene og ukene Plasser 6 Forhåndskrav Gjennomført BA1 Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte) Etter endt emne skal studenten: Ha oppnådd større forståelse for tredimensjonal form og skulptur i stort format. Fått kunnskap om produksjon, logistikk og gjennomføring av eget kunstnerisk prosjekt. Gjennom å utarbeide og utvikle kunstneriske ideer ha fått erfaring i å modellere og arbeide med leire i stort format. Kunne benytte denne kunnskapen og erfaringen i oppbyggingen av eget kunstnerisk ståsted Kort beskrivelse av emnet: Kurset skal gi innsikt i og kunnskap om det å gjennomføre arbeid med stor skulptur i leire, med vekt på metode og utvikling av ide mot endelig modell. Halve kurset tar for seg ideutvikling og arbeidsprosessen mot endelig modell/arbeidstegninger. Resterende del er gjennomføring og utføring av skulptur i stor størrelse med modellen som utgangspunkt. Det er opp til studentene om de ønsker å brenne eller om de vil resirkulere skulpturen etter avsluttet kurs. Dette kurset vil gi studentene en unik mulighet til å arbeide med skulpturer i leire stor størrelse. Det å arbeide i ulike formater er avgjørende for studentens utvikling og det er viktig at studentene som virkelig ønsker det gis muligheten til å gjennomføre et slikt prosjekt. Vi må utnytte våre unike 24

25 Krav: fasiliteter på instituttet som er bygget for slike prosjekter og som er et av våre satsningsområder også på lang sikt. Slik får vi bygget opp viktig erfaring og kompetanse. Det er 6 studenter som får denne muligheten i året og vi ønsker at det skal være rift om plassene på dette kurset. I tillegg til studentene så ønsker vi også å tilby plass på dette kurset til en utøvende kunstner som arbeider med skulptur, og dette vil være en del av artist in residency programmet som allerede er etablert på instituttet. Det kan være nyttig og studentene kan lære mye av å ha med en utøvende kunstner på laget og at det kan være fruktbart begge veier. Invitert kunstner må selv betale kostnaden for leire. Modell og skisser og skulptur i stort format skal være gjennomført før vurdering. Det er oppmøteplikt/obligatorisk deltagelse (minimum 80 %). Alle forelesninger og gjennomganger er obligatoriske. Undervisningsmetode: Undervisningen er basert på forelesninger, felles gjennomganger og individuell veiledning. Studentene utvikler egne prosjekter som presenteres som skisser og modeller i målestokk, og arbeidstegninger i målestokk. Vi arbeider også med Photoshop og 3D-program og blir bevisste format og endelig/tiltenkt plassering av skulptur. Irene Nordli er ansvarlig for kurset. Kirsten Kokkin vil også være med som veileder på kurset. Undervisningen vil foregå på verkstedet, der vi bl.a. gjennomgår ulike byggeteknikker og øvelser og forståelse for leirens kvaliteter, samt overflate og brenninger. Det vil også være teoretisk undervisning som tar for seg ulike aktuelle skulpturproblematikker, men også de klassiske vurderingskriteriene for skulptur. Vi drar på befaring og ser på skulpturer i det offentlige rom i Oslo, Asker og Lillestrøm Undervisningen er på norsk Vurderingsform: Studentene må få godkjent modell og arbeidstegninger av emneansvarlig før gjennomføringen av skulpturen begynner. Det vil være både muntlig og skriftlig vurdering av prosjektet. Studenten må innlevere en mappe med erfaringer fra arbeidsprosessen og samt holde en presentasjon om eget arbeid ved kurset avsluttende gjennomgang. Det vil bli benyttet både interne og eksterne sensorer sammen med emneansvarlig ved avsluttende gjennomgang. Det er ønskelig å stille ut arbeidene på plassen ute foran skolen til våren. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Anton Reijnders, The ceramic Process-EKWC A6C Black London ISBN 10: Judith Collins, Sculpture Today, Phaidon PressISBN-10: Charlotte F. Speeight, Images in clay sculpture ISBN Davira Spiro Taragin, Viola Frey, Patterson Sims, Racine Art Museum Bigger, better, more: The art of Viola Frey, ISBN Glenn Harper, A Sculpture Reader: Contemporary Sculpture Since 1980 ISBN-10: James Pearson, Constantin Brancusi: Sculpting the essence of things, ISBN-10: Susan Peterson, Jun Kaneko, ISBN:

26 Spesialisering Litografi / Advanced Lithography Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3.og 5. semester Emneansvarlig Erik Solheim Gjestelærer Tid Ukene Plasser 6 Forhåndskrav Gjennomført BA1 Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte) Etter endt emne skal studenten kunne vise et prosjekt som tar utgangspunkt i en innledende beskrevet problematikk tilknyttet kurset/emnets innhold. 26

27 Kort beskrivelse av emnet Studenten vil bli gitt en praktisk og teoretisk presentasjon av ulike tekniske metoder for en videre fordypning innen litografi og plantrykk. Hvilke muligheter kan ulike overføringsmetoder tilby, og hva representerer digitale redskaper, i kombinasjon med tradisjonelle teknikker, som verktøy brukt som tilnærming til grafikkfaget?. Deltakerne vil kunne benytte det spesialiserte litografiverkstedets ressurser og utstyr, og verkstedet vil være studentenes arbeidsted i kursperioden. Studenten arbeider med et eget definert prosjekt innenfor kursets tidsramme. Krav Krav for godkjenning av kurset er 80 % oppmøte på det organiserte undervisningstilbud og et gjennomført prosjekt Undervisningsmetode: Undervisningen vil foregå som tematiske innføringer og demonstrasjoner for kursdeltakerne som gruppe og som individuell teknisk veiledning tilknyttet de ulike deltakernes prosjekter. Invitert gjestelærer/artist in residence vil tilby individuell veiledning. Vurderingsform: Studenten vurderes ved fremleggelse og presentasjon av det arbeid som er utført i løpet av kursperioden som avslutningen av emnet. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer Advanced Lithography, ISBN , Thames and Hudson, 1977 Megan Fishpool, Hybrid Prints, l ISBN , V&A Publications, 2009 Eli Ponsaing, Litografien i kunstens tjeneste. ISBN , , Borgen, 1995 Garo Antereasian and Clinton Adams, The Tamarind Book of Lithography art & techniques, ISBN , Tamarind Lithography Workshop,

28 Dataverktøy og Grafikk / Digital printmaking Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3.og 5. semester Emneansvarlig Erik Solheim Gjestelærer Rune Helgesen Tid Ukene Plasser 8 Forhåndskrav Gjennomført 1. semester Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten kunne benytte programvare for behandling og styring av databasert grafikkproduksjon. Kort beskrivelse av emnet: Studenten vil bli gitt en presentasjon av ulike dataverktøy og metoder relatert til Grafikk. Det vil bli gitt en innføring i den nødvendige programvare for styring av Storformatprinter, Stencilkutter og Datagravør. Praktisk utprøving av teknisk utstyr er en del av kursinnholdet.. Demonstrasjoner og utprøvinger vil foregå som gruppeundervisning. Krav Krav for godkjenning av kurset er 80 % oppmøte på det organiserte undervisningstilbudet 28

29 Undervisningsmetode: Undervisningen vil foregå som tematiske innføringer og demonstrasjoner for kursdeltagerne som gruppe og som individuell teknisk veiledning ved utprøvinger. Vurderingsform: Studenten vurderes ved fremleggelse og presentasjon av det arbeid som er utført i løpet av kursperioden. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer Whale & Barfield, Digital Printmaking, Watson Guptill Publications, New York 2003 Schminke/ Krause/Lhotka, Digital Art Studio, Watson Guptill Publications, New York 2004 Gill Sanders & Rosie Miles, Prints Now, V&A Publications, London

30 Dialogos Emnekode KFKP-110 (3. sem.) og KFKP-112 (5. sem.) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester Emneansvarlig Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Tid Ukene 35 og 36 Plasser 9 Forhåndskrav Gjennomført BA1 Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk /engelsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten: - evne å omsette abstrakt idé til et visuelt kunstnerisk utrykk som i Dialogos skal utrykkes i form av et digitalt brodert arbeid - ha fått innsikt i problemstillinger som berører det som benevnes som relasjonelle kunstneriske arbeidsformer/utrykk - kunne beherske enkle vektor baserte bildebehandlingsprogrammer og kunne omsette bilder til digitalt broderte arbeider ved hjelp av Amaya OS V 9. og digital broderimaskin 30

31 Kort beskrivelse av emnet: Dialogos gir studenten mulighet til å omsette egne tanker om stedsidentitet i forhold til de omgivelser en bor i, i form av et digitalt brodert motiv. Emnets utfordring blir på hvilken måte et sted lar seg drøfte fra en serie abstrakte observasjoner/ inntrykk og hvordan det gjennom refleksjon sammen med konkrete, visuelle metoder kan konkretiseres i form av et visuelt motiv (logo). Noen av metodene vi skal arbeide med, er tegning i form av f.eks. blindtegning av (indre) kart og landskap. Visuelt materiale i form av tegninger, fotografier og skisser vil være utgangspunktet for en selvpresentasjon. Videre prosess baseres på opplæring i bruk av programvare og sertifisering av broderimaskin. Mål for emnet er at studenten skal ha gjort seg erfaringer om utvikling av kunstnerisk arbeid ved å kunne ta konkrete, visuelle beslutninger og evne å uttrykke dem, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre. Dialogos er i sin form et relasjonelt prosjekt, slik at studenten får mulighet til å reflektere over noen av de problemstillinger som kan komme opp når kunstprosjekter har en dialogisk form. Krav: Studenten må ha ordnet programnøkkel til AMAYA OS 9 (fås ved å kontakte Ellen Grieg). Det legges opp til selvstendig, visuelt arbeid som blant annet innebærer opplæring i bruk av digital broderiprogram og bruk av broderimaskin. Undervisningsmetode: Undervisningen baseres på fellesundervisning, bruk av programvare, individuelle veiledninger, selvpresentasjon for lærer og medstudenter og avsluttende fellesgjennomganger. Vurderingsform: Selvpresentasjon og fellesgjennomgang basert på refleksjon og visuelle resultater. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Claire Bishop, Antagonism and relational Aesthetics, October, London, 2004 Miwon Kwon, One Place after Another, MIT Press,

32 Tekstilhistorie Textile history Emnekode KFFP-1 (1.semester), KFKP-110 (3.semester), KFKP-112 (5.semester) og KFM1/KFM2 (MA) Emnenivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) 1., 3. og 5. semester og MA1 / MA2 Emneansvarlig Hans Hamid Rasmussen og Anne Knutsen Gjestelærer Tid Uke 38 Plasser Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Hovedsakelig norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte) Etter endt emne skal studenten ha fått kunnskap om vår tekstile historie, og ha fått forståelse av hvordan tekstilfeltet både har vært en pådriver for samfunnsutviklingen og et resultat av den. Kort beskrivelse av emnet: (Detaljert program kommer seinere) Seminaret diskuterer utvalgte deler av den rikholdige tekstilhistorien i form av 6-7 forelesninger. Forelesningene vil følge linjer i den norske billedvevtradisjonen fra Osebergtekstilene (640), Baldisholteppet fra siste halvdel av 1100 tallet, via veving som byfenomen på 1500 tallet til oppblomstringen av billedveven i bondesamfunnet på tallet. I renessansen for billedveven i 1880 årene stod den som symbol for det norske og var viktig del av nasjonsbyggingen. De kvinnelige tekstilkunstnerne og pionerene Frida Hansen f. 1855, kalt europeeren i norsk tekstilkunst, og Hannah Ryggen f. 1894, som var den første tekstilkunstneren som ble antatt på Høstutstillingen 1952, er også en viktig del av denne historien. Seminaret vil også trekke opp globale linjer. Tekstilen har historisk sett vært verdens viktigste handelsvare, og gjennom silkeveien (0-1400) kom avanserte vevde tekstiler og impulser vestover. Kolonialiseringen av India fra år 1600 ga britene tilgang på tekstile råvarer og vakre tekstiler, men ble også etter hvert et viktig marked hvor de kunne dumpe dårlige industriproduserte varer. Mahatma Ghandi introduserte spinning og veving som et politisk kampmiddel mot britenes kolonistyre, og rokken (chakraen) ble symbolet i Indias selvstendighetskamp. Mekaniseringen av spinnemaskinen (1764) og deretter veven (1785), var startpunktet for den industrielle revolusjon i Europa. I jaquardveven (1801) programmeres og lagres mønstre gjennom et hullkortsystem hvor 1 og 0 angir om tråder skal ned eller opp. Dette totallsystemet er det digitale prinsipp. 32

33 Krav: 100 % tilstedeværelse. Vurderingsform: Det forventes aktiv deltakelse. Undervisningsmetode: Forelesninger hovedsakelig på norsk, muligens noe på engelsk Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Agnes Geijer, Ur tekstilkonstens historia, Stockholm (1994) 33

34 Innfarging Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester. Åpen for 1. semester Emneansvarlig Hege Bratsberg Gjestelærer Animalsk innfarging - Aurora Passero Vegetabilsk innfarging - TBA Tid Ukene Plasser Max. 12 plasser Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten kunne farge inn animalske og vegetabilske garn og stoffer og dessuten ha kunnskap om forskjellige måter å utnytte ulike innfargingsteknikker på. Kort beskrivelse av emnet: Innfargingsperioden er teknisk sett delt mellom to ulike måter å farge inn på; animalsk og vegetabilsk. Undervisningen er i stor grad et gruppearbeid for å bygge opp et oppskriftsarkiv til alle i gruppen, der tilstedeværelse og felles arbeid vil være viktig for hva studentgruppen får med seg av erfaringsbasert materiale; en base for videre arbeid. Krav: Oppmøteplikt/obligatorisk deltagelse og minimum 80 % tilstedeværelse Undervisningsmetode: Emnets teoretiske og praktiske undervisning vil i all hovedsak skje i fargeriet, med testing av ulike oppskrifter og metoder. Undervisning holdes ved to inviterte gjestelærere. Vurderingsform: Innlevering av oppskriftsarkiv med innfargingsprøvene og tilhørende oppskrifter. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Åse Frogner, Farge og Fiber, Tell Forlag

35 Tegning Drawing Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester Emneansvarlig Steinar Elstrøm Gjestelærer Lotte Konow Lund / Terje Nicolaysen Tid Ukene Plasser 12 Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten: - kunne angi konturene av et interessefelt - ha utprøvd en visuell og/eller tekstlig uttrykksskala - kunne se sitt eget arbeid i en større kunstnerisk sammenheng Kort beskrivelse av emnet: I emnet er tegning definert som et umiddelbart, åpent og utvidet felt, i spennet mellom ideutforskning og rominstallasjon. Tegning er et påskudd til å drøfte innhold og form og kan like gjerne resultere i en annen visningsform. Hensikten er å gi studenten tid og hjelp til å definere sitt spesielle interesseområde (innhold) og å utforske hvordan dette innholdet skal utformes. Krav: Studenten skal selv formulere sin oppgave. Studenten skaffer selv materialer. Minimum 80 % tilstedeværelse. 35

36 Undervisningsmetode: Undervisningen foregår som individuell veiledning og i daglige plenumsmøter for å drøfte generelle problemstillinger og å presentere og kartlegge samtidskunsten. Vurderingsform: Studenten vil gis fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved gjennomgang av emneansvarlig og gjestelærere. 36

37 b.e.m.p.3.d. (Bli en modelleringsmester på 3 dager) / (Become a master of modelling in 3 days) Digital 3D modellering i softwaren Sculptris Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester (Åpen for MA) Emneansvarlig Trine Wester Gjestelærer Tid 3 dager i uke 44 Plasser 14 Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Studenten skal ha lært å bruke Sculptris til å framstille en digital 3D modell. Studenten skal ha fått grunnleggende kunnskap om digital 3D modellering. Kort beskrivelse av emnet: Gjennomgang av softwaren Sculptris og øvelser i å bruke dette. Studentene modellerer et objekt etter egen skisse. Hensikten er å gi studenten en grunnleggende introduksjon til og en forståelse av digital 3d modellering.. Krav: 100 % tilstedeværelse Ingen forhåndskrav Undervisningsmetode: Klasseromsundervisning Vurderingsform: Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet 37

38 Figur og Bevegelse / Figure and Movement Emnekode KFKP-110 (3. semester) og KFKP-112 (5. semester) Emnenivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester (Åpen for MA) Emneansvarlig Karen Disen (morgenøkt kl.9-12) og Kirsten Kokkin (kl.13-16) Gjestelærer Tid Uke 46, 47, 48 og 49 Plasser 8 Forhåndskrav Gjennomført BA1 Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten ha: - økt sin sikkerhet i oppbygging av komposisjoner, der motivet ikke er i ro - økt hastigheten i observasjonsevnen og i evnen til raskt å gjøre personlige fortolkinger av motivkrets - lært å bruke hele kroppen når en tegner - opparbeidet visuell kondisjon og styrketrening 38

39 Kort beskrivelse av emnet: I denne arbeidsperioden skal studenten gjøre seg kjent med bevegelse rent motorisk og kroppslig og med bevegelse som hovedrytme - og bruke organiske former i en komposisjon. Grader av orden og tetthet veksler i helheter og sammenheng Sentrale komposisjonsbegrep: Dynamikk, sammentrekning og utvidelse, spenn, kurver, buer, bølger, mykhet, transformering Hva er å varme opp når en skal tegne? Hva gir ulikt tempo i bevegelsene for streker og spor? Dette skal vi tegne svar på. Det gjør oss i stand til å tegne i dans/ballettklassene på scenekunst etter avtale. Og videre bearbeide materialet i et lengdeformat. Stående eller liggende. Skisse og tegneprosessene kommer deltagerne på kurset til å måtte lage mengder av utkast. Fordi bevegelse inneholder tid, - en faktor og ressurs som i billedspråket snakker i øyeblikket, er det å gi tid et uttrykk og undersøke hva som ligger i det, en grunnleggende øvelse. Studenten skal gjøre seg noen refleksjoner og finne noen nøkkelord som skal oppsummere deres undersøkelse. Krav: Skisser og notater ordnet og gruppert etter egne undersøkelser. Alle må ha rikelig med tegneutstyr.. Skolen skal brukes. Jeg ønsker at vi skal få en fellesdriv i disse tre ukene. Ekstra viktig å ha samlet arbeidsøkt når vi skal tegne i studentenes danseklasser. Undervisningsmetode: Intensivt tilstedeværelse, tett oppfølging hver dag. Innledninger/foredrag(visuelle) av ulike sider av problemstillingen. Vurderingsform: Innlevering av mappe med alle skisser, ordnet etter temaer. Daglige samtaler om komposisjonelle valg. Felles gjennomgang siste dag med invitasjon til dansere for å vise hva vi kom fram til. Litteratur etter emneansvarliges anbefaling 39

40 Grunnkurs for BA studenter 1. studieår: Emner våren 2013 METALL- OG SMYKKEKUNST 41 Coolest Corner. 41 Grunnkurs i støp.. 43 Grunnkurs, overflate 45 KERAMISK KUNST. 47 Modellarbeid i gips 47 GRAFISK KUNST. 49 Silketrykk. 49 Grunnkurs grafikk. Fotogravyr. 51 TEKSTIL KUNST. 53 Grunnkurs tekstil. Stofftrykk. 53 Åpent program for BA studenter 2. studieår: Emner våren 2013 METALL- OG SMYKKEKUNST 55 Coolest Corner (se beskrivelse Grunnkurs for BA 1. år) 41 Korpus modellering i metall.. 55 Schmuck. 57 Collect. 59 KERAMISK KUNST 61 The Vitrified Print. 61 GRAFISK KUNST.. 63 Simulacrum.. 63 Cut II. 65 TEKSTIL KUNST 67 Digital print 67 India /produksjon. 68 Tekstil fordypning 70 FELLESFAGENE/FORM/TEGNING 71 Skulptur av portrett i leire 71 40

41 From the Coolest Corner smykkeworkshop/symposium Jewellery workshop and symposium Emnekode KFKP-109 (2. sem.) og KFKP-111 (4.sem.) Emnenivå BA (Åpent for MA) Gjennomføres (målgruppe) 2. og 4. semester Emneansvarlig Martina Kaufmann, (prosjektkoordinator), fagområdeansvarlig og Ingjerd Hanevold Gjestelærer Manuel Vilhena (workshop) + 4 forelesere til seminar Tid Uke 3 (1 ukes workshop inkl. symposiet på hovedscenen tors.17./ fredag 18.jan.) Plasser Ubegrenset Forhåndskrav Ingen Vurdering Bestått/ikke bestått Undervisningsspråk Engelsk Inngår i studieprogram Mål for emnet (læringsutbytte): From the Coolest Corner Nordic Jewellery has a three- folded aim: - to present the newest and most advanced Nordic jewellery in exhibition, catalogue and symposium - to intensify the discourse on today s jewellery and strengthen the knowledge about the field - to consolidate the Nordic jewellery art s position in national and international arenas by creating connections across the borders Studenten skal etter endt kurs: - ha kunnskap om nordisk smykkekunst og innsikt i den aktuelle diskurs - kunne bygge nettverk til studenter og fagutøvere i andre land ut fra praktiske erfaringer og felles opplevelser i symposiet - ha kjennskap til andre skolers utdanningspraksis innen feltet 41