D-REGLER Banelegger må tilrettelegge trygge stier for dommere, medisinsk personale og for transport av materiell mens skyting pågår.

Transkript

1 D-REGLER BANENS UTFORMING Banen skal tilrettelegges på en slik måte at standplasser og mål kan nås uten unødige vanskeligheter, risiko eller bortkastet tid. 3D-baner skal være så korte og konsentrerte som mulig Gangavstanden fra samlingsplassen til målet som er lengst vekk skal ikke overstige en kilometer eller maksimum 15 minutter med normal gange (Ved utplassering av patruljer eller for å hente reserveutstyr) Banelegger må tilrettelegge trygge stier for dommere, medisinsk personale og for transport av materiell mens skyting pågår Banen(e) skal, dersom det er mulig, ikke legges høyere enn 1800 moh og maksimum høydeforskjell i banen skal ikke overstige 100 meter Målene beskrevet i Art /2/3/4 skal plasseres slik at terrenget utnyttes på beste måte med mest mulig variasjon, og med en passende skyteavstand til målet i forhold til målets størrelse Skytterne bytter på å skyte først (roterende skyting) som beskrevet i art ; en skytter skyter om gangen Standplasspinnene skal ha forskjellige farger for de forskjellige divisjonene: Blå for Barebow, Instinktivbue og Langbue med maksimum skyteavstand på 30 meter (art ) Rød for Compound med maksimum skyteavstand på 45 meter (art ) Målene nummereres i rekkefølge. Tallene skal være minst 20 cm høye, og gule på svart bakgrunn eller svarte på gul bakgrunn og plasseres 5-10 m før første skytepinne for det respektive mål Nummerskiltene fungerer også som venteplass for patruljene som kommer bak. Fra nummerskiltene skal det være mulig å se om det står skyttere ved skytepinnene. Kapittel 11 andre runder Side 1

2 For å sikre at skytterne kan bevege seg trygt og effektivt i banen, skal retningen fra mål til mål vises ved hjelp av tydelig merking plassert med passende avstand Passende sperringer skal plasseres der det er nødvendig for å holde tilskuere på sikker avstand, men med gode muligheter til å følge konkurransen. Kun personer med spesiell tillatelse kan oppholde seg innenfor sperringene. Ingen lagledere eller andre med tilknytning til laget får oppholde seg i banen På samlingspunktet skal det være følgende: Et kommunikasjonssystem som gir forbindelse til hoveddommer og arrangørens hovedkvarter. Tilstrekkelig beskyttelse mot dårlig vær til bruk for lagledelsen. Separat beskyttelse til bruk for juryen og hoveddommer. Et bevoktet, værbeskyttet område der skytterne kan oppbevare reserveutstyr m.v. På konkurransedagene må det settes opp noen oppvarmingsmål nær samlingspunktet slik at skytterne kan varme opp. Mulighet til å skaffe seg forfriskninger. Toaletter. De offisielle banene må være gjort ferdige og være klare for inspeksjon minst seksten timer før skytingen starter. Ved FITA-mesterskap må de være klare for inspeksjon senest om morgenen to dager før skytingen starter, med unntak for baner som skal modifiseres Anti-Dopingsregler, alkohol, røyking og berusende stoffer Alkoholholdige drikker får ikke medbringes eller drikkes i baner, treningsområde eller oppvarmingsområde under konkurranse eller trening. Dersom en utøver blir ansett av dommer eller annen funksjonær som påvirket av alkohol eller annet rusmiddel, Kapittel 11 andre runder Side 2

3 kan dommerne i plenum nekte denne utøveren å delta i denne aktuelle konkurransen. FITAs antidopingreglement gjelder (Bok 1, tillegg 5) Det er forbudt å røyke i konkurransebanen, treningsområdet og oppvarmingsområdet Fullføring av konkurransen En skytter som har startet konkurransen skal fullføre denne sammen med sin patrulje, eller til en annen patrulje dersom han er blitt henvist dit av dommer, unntatt som beskrevet i art Enhver utøver eller gruppe som forlater banen uten dommers tillatelse skal diskvalifiseres Diskusjoner om skyteavstand Det er forbudt å diskutere skyteavstanden før alle pilene på målet er scoret. En slik diskusjon skal bare gjøres blant skyttere som allerede har skutt dette målet ( ). Diskusjon om skyteavstand med utøvere som ennå ikke har skutt på målet ses på som usportslig opptreden (se art ) I lagskytinga er det tillatt å diskutere innen laget og/eller med trener så lenge de andre lagene ikke forstyrres Protester En jury bestående av tre medlemmer vil bli utpekt av FITA, eller av organisasjonskomiteen sammen med Teknisk Delegat før konkurransen starter. Medlemmer i organisasjonskomiteen eller deltagere i konkurransen kan ikke tilhøre juryen. Se også Book1, kap.3, art. 3.13, Appendiks 13: FITA Appeal Form Usportslig opptreden Usportslig opptreden tolereres ikke. Slik opptreden av en deltaker eller annen som ansees å hjelpe en deltaker skal medføre diskvalifikasjon av den som hjelpes og/eller den som hjelper, og videre kan det resultere i utestenging fra framtidige konkurranser for en periode avgjort av den organisasjonen som er ansvarlig for arrangementet. Se også Bok1, Appendiks 2, FITA etiske og opptredenkodeks. Kapittel 11 andre runder Side 3

4 VM PROGRAM- REGISTRERING TITLER Program for verdensmesterskap: Innbydelse Dag 1: Offisiell trening, utstyrskontroll, Lagledermøte; Åpningsseremoni Dag 2: 2 kvalifiseringsrunder Dag 3: Alle elimineringsrunder, individuelt og lag Dag 4: Semifinaler og finaler individuelt og for lag; Medaljeutdeling, avslutningsseremoni, bankett. (se ang konkurranseregler for verdensmesterskap) Innbydelse skal sendes til medlemsorganisasjonene senest seks måneder før første konkurransedag Påmelding av lag De medlemsorganisasjoner som ønsker å melde på deltakere til verdensmesterskapet i 3D må sende inn utfylt påmeldingsskjema til arrangøren etter følgende frister: Senest nitti (90) dager før første skytedag, forhåndspåmelding. Senest tjue(20) dager før første skytedag, endelig påmelding med navngitte skyttere Hver medlemsorganisasjon har anledning til å melde på tre (3) skyttere i hver divisjon og klasse, det vil si: 3 damer Instinktivklasse 3 damer Compound 3 damer Langbue 3 damer Barebow 3 herrer Instinktivklasse 3 herrer Compound 3 herrer Langbue 3 herrer Barebow Lagkonkurranse: Antall lag: Ett damelag og ett herrelag fra hver medlemsorganisasjon kan delta i lagkonkurransen Sammensetning av nasjonslag: Ett nasjonslag skal bestå av en compoundskytter, en langbueskytter og enten en instinktivskytter eller en barebowskytter, til sammen tre skyttere. Lagkapteinen velger de tre skytterne som laget skal bestå av, Kapittel 11 andre runder Side 4

5 ( ). og han behøver ikke velge de skytterne som har høyest resultater i kvalifiseringsrundene Rangering foran lagkonkurransen: De sammenlagte resultatene fra begge kvalifiseringsrundene for den beste skytter i Compound Langbue Instinktivbue eller barebow, dersom det er resultater i begge divisjoner velges den med høyest poengsum Verdensmesterskapstitler 3D verdensmester instinktivbue damer 3D verdensmester compound damer 3D verdensmester langbue damer 3D verdensmester barebow damer 3D verdensmester instinktivbue herrer 3D verdensmester compound herrer 3D verdensmester langbue herrer 3D verdensmester barebow herrer 3D verdensmester lag damer; (en compoundskytter, en langbueskytter og en instinktivskytter eller barebowskytter); 3D verdensmester lag herrer; (en compoundskytter, en langbueskytter og en instinktivskytter eller barebowskytter); Der det ikke spesielt nevnes i 3D reglene, vil i hovedsak FITA C&R Bok1: kap. 2, 3, 4, 5, 6, Appendiks 2, 3 og 4 også gjelde for 3D Skytterutstyr Denne delen fastsetter hvilken type utstyr skytterne har lov til å bruke når de skyter 3D konkurranser. Det er skytters ansvar å bruke utstyr godkjent i henhold til regelverket. Ved tvil kan skytter forevise utstyret til dommer før det benyttes i konkurransen. Ved Verdensmesterskap vil det være obligatorisk utstyrskontroll under den offisielle treningsdagen. Dommerne har anledning til å foreta stikkprøvekontroll av utstyret i løpet av konkurransen. Skyttere som benytter utstyr som strider mot 3D-reglene, kan diskvalifiseres. Nedenfor beskrives reglene for hver divisjon, fulgt av reglene som gjelder for samtlige divisjoner. Kapittel 11 andre runder Side 5

6 Barebow Divisjon Instinktiv Divisjon Compound Divisjon Langbue Divisjon For barebow divisjonen er følgende utstyr tillatt: En bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet bue slik den brukes i skiveskyting, det vil si et instrument som består av et håndtak (grep), en forlengelse av dette (midtseksjonen) og to fleksible lemmer som hver ender i en tupp med nokk til buestrengen. Midtseksjonen kan ikke være splittet for gjennomskyting. For bruk er buen strenget med en enkelt buestreng som bare er spent direkte mellom buens streng-nokker og ved bruk holdes med ene hånden i buens håndtak (grep) mens en drar opp strengen, holder og slipper strengen med den andre hånden Flerfargede midtstykker, og varemerker på innsiden av øvre og nedre lem er tillatt. Buen som den er beskrevet ovenfor må være bar, med unntak for pilhylla, og den skal være uten utstikkende deler, siktemerker, merker eller streker eller laminerte deler (i sikteområdet) som kan benyttes til sikting. En bue uten streng komplett med tillatt utstyr skal kunne tres gjennom et hull eller en ring med innvendig diameter på 12,2 cm +/- 0,5mm En buestreng kan bestå av hvilket som helst antall kordeler (fibre/enkelttråder) og av det materialet man velger for formålet. Kordelene kan ha forskjellig farge. Den har en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nockpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnocken, så vel som en eller to nockfester kan plasseres for å lokalisere nockpunktet (ved bruk av to nockfester skal avstanden mellom dem være lik nockens bredde), likesom den i hver av de to ender har en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges Sentersurringen skal ikke avsluttes i synsfeltet til utøveren når han står i fullt drag. Buestrengen skal ikke på noen måte hjelpe siktingen gjennom bruk av siktehull, merker, eller andre hjelpemidler. Munnmerke eller nesemerke er ikke tillatt. Det er (som nevnt) tillatt med to nockfester på strengen En pilhylle, justerbar, en regulerbar plunger, trykkpunkt eller trykkplate kan benyttes på buen såfremt de ikke er elektriske eller elektroniske og ikke er til ekstra hjelp i siktingen. Plungeren kan ikke plasseres lenger bak enn 2 cm bak bunnen av grepet (pivotpunktet) Kapittel 11 andre runder Side 6

7 Dragindikator (klikker) er ikke tillat Ingen sikter eller siktemerker på buen som hjelper til ved sikting er tillatt. Klatring på strengen og flytting av ankringspunkt i ansiktet tillates Ingen stabilisatorer er tillatt Vridningskompensatorer utformet som en del av buen er tillatt forutsatt at de ikke har stabilisatorer/dempere. Vekt(er) kan monteres på nederste delen av midtstykket. Alle vektlodd uavhengig av form, må monteres direkte på midtstykket uten stenger, forlengere, vinkelbeslag eller støtabsorberende innretninger Piler av enhver type kan benyttes så sant de tilsvarer det aksepterte prinsipp og formål av ordet pil benyttet til bueskyting på skive, og at disse pilene ikke forårsaker unødig skade på 3D-målene En pil består av et skaft med spiss, nock og fjærer, og om ønsket, dekor. Maksimum diameter på pilskaftene skal ikke overskride 9,3 millimeter, og spissene for disse pilene kan ha maksimum diameter på 9,4 millimeter. Alle pilene til utøverne må være merket med utøverens navn eller initialer på skaftet. Alle pilene som benyttes i samme omgang skal ha samme mønster og farger på fjærene, nocker og eventuell dekor. Pilene skal være identiske med hensyn til lengde, vekt og farge, når en ser bort fra slitasje ved bruk Fingerbeskyttelse ved hjelp av fingersmokk, hansker, skytetab eller plaster/teip for å dra, holde og slippe strengen er tillatt Følgende utstyr er tillatt: En separator mellom fingrene for å unngå å knipe pilen; på buehånden kan det brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men denne kan ikke være festet til buegrepet. En ankringsplate eller lignende innretning festet til fingerbeskytteren (tab) for ankringsformål er tillatt Følgende restriksjoner tilkommer: Fingerbeskytteren må ikke inneholde noe som helst utstyr som hjelper til med å holde, dra eller slippe strengen For Instinktivbue divisjonen er følgende deler tillatt: Kapittel 11 andre runder Side 7

8 En bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet bue slik den brukes i skiveskyting, det vil si et instrument som består av et håndtak (grep), en forlengelse av dette (midtseksjonen) og to fleksible lemmer som hver ender i en tupp med nokk til buestrengen. For bruk er buen strenget med en enkelt buestreng som bare er spent direkte mellom buens streng-nokker og ved bruk holdes med ene hånden i buens håndtak (grep) mens en drar opp strengen, holder og slipper strengen med den andre hånden Flerfarget midtstykke og varemerker plassert på innsiden av øvre og nedre buelem, er tillatt. Buen som den er beskrevet ovenfor må være bar, unntatt pilhyllen og den skal være uten utstikkende deler, siktemerker, merker eller streker eller laminerte deler (i sikteområdet) som kan benyttes til sikting. En stabilisator mindre enn 13 cm er tillatt.(se art ). Maksimum trekkraft er 60 pund for kvinner og menn En buestreng kan bestå av hvilket som helst antall kordeler (fibre/enkelttråder) og av det materialet man velger for formålet. Kordellene kan ha forskjellig farge. Den har en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nokkpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnokken, så vel som en eller to nokkfester kan plasseres for å lokalisere nokkpunktet (ved bruk av to nokkfester skal avstanden mellom dem være lik nokkens bredde), likesom den i hver av de to ender har en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges Sentersurringen skal ikke avsluttes i synsfeltet til utøveren når han står i fullt drag. Buestrengen skal ikke på noen måte hjelpe siktingen gjennom bruk av siktehull, merker, eller andre hjelpemidler. Munnmerke eller nesemerke er ikke tillatt Det skal enten skytes uten pilhylle eller med en enkel limt pilhylle uten plunger eller trykkdemper og uten overdrag Det kan ikke benyttes trekkindikator Ingen siktemerker som hjelper til sikting, er tillatt på buen. Kun ett ankringspunkt er tillatt Kun en stabilisator kortere enn 13cm er tillatt, uten stenger, forlengere, vinkelbeslag eller støtsabsorberende innretninger Piler av enhver type kan benyttes så sant de har påmontert standard type feltspisser til å skru inn i skaftet, med minimum vekt på 125 grains for menn og 100 grains for damer. Kapittel 11 andre runder Side 8

9 En pil består av et skaft med spiss, nock og fjærer, og om ønsket, dekor. Maksimum diameter på pilskaftene skal ikke overskride 9,3 millimeter, og spissene for disse pilene kan ha maksimum diameter på 9,4 millimeter. Alle pilene til utøverne må være merket med utøverens navn eller initialer på skaftet. Alle pilene som benyttes i samme omgang skal ha samme mønster og farger på fjærene, nocker og eventuell dekor. Pilene skal være identiske med hensyn til lengde, vekt og farge, når en ser bort fra slitasje ved normal bruk Fingerbeskyttelse ved hjelp av fingersmokk, hansker, skytetab eller plaster/teip for å dra, holde og slippe strengen er tillatt Følgende utstyr er tillatt: Det kan brukes en ordinær hanske, vott eller liknende på buehånden, men denne kan ikke være festet til buegrepet. Følgende restriksjoner tilkommer: Fingerbeskytteren må ikke inneholde noe som helst utstyr som hjelper å holde, dra eller slippe strengen. En ankringsplate eller lignende utstyr festet til fingerbeskytteren (tab) med formål å hjelpe til med ankring er ikke tillatt. Ved skyting skal en finger berøre nocken på pilen For Compound divisjonen er følgende utstyr beskrevet. Alle typer tilleggsutstyr er tillatt, så sant de ikke er elektriske eller elektroniske En compoundbue, som gjerne kan være konstruert for gjennomskyting, der dragvekten varieres mekanisk med et system av hjul og/eller kammer. Buen spennes ved hjelp av en buestreng (eller flere) oppspent direkte mellom buelemmenes strengnocker eller festet til buens kabler i samsvar med buens utforming Maksimum trekkraft er 60 pund (lbs) Lembolter: Når en skytter har begynt skytingen kan han ikke justere lemboltene på buen uten at buen blir kontrollert av en dommer etterpå Cableguard (hjelpemiddel for å holde kablene til side for strengen) er tillatt Det er tillatt med en forsterkningsbøyle eller splittede kabler, såfremt disse ikke konstant berører skytters hånd, håndledd og/eller buearm En buestreng av et hvilket som helst antall kordeler. Kapittel 11 andre runder Side 9

10 En justerbar pilhylle En buestreng av hvilket som helst antall kordeler. Strengekordelene kan være i forskjellig farge og av passende materiale. Strengen kan ha en midtsurring for å gjøre det mer bekvemt for fingrene eller slippmekanismen, et enkelt nockpunkt med surringer for nødvendig tilpasning til nocken, og for å forankre dette nockpunktet, kan det benyttes en eller to nockfester. I tillegg er det tillatt å sette på munnmerke eller nesemerke, et siktehull (peephole), innretning for posisjonering av siktehull, løkke (loop) på buestrengen, etc. Det er ingen begrensninger på midtsurringen på buestrengen i compounddivisjonen En justerbar plunger, trykkdemper eller pilplate kan benyttes på buen under forutsetning av at de ikke er elektriske eller elektroniske. Trykkpunktet kan ikke plasseres nærmere skytteren (overdrag) enn 6 centimeter fra buegrepets dypeste punkt (Pivotpunkt) Trekkindikator, hørbar og/eller visuell, kan benyttes forutsatt at den ikke er elektrisk eller elektronisk Et sikte montert på buen som kan være justerbart sidelengs så vel som opp og ned. Det kan også være montert vaterpass og/eller forstørrende linser eller prismer. Elektriske eller elektroniske hjelpemidler er ikke tillatt En forlenger til å feste siktet på er tillatt. Siktepunktet kan bestå av en fiberoptisk siktepinne og/eller en kjemisk lyspinne. Den kjemiske lyspinnen skal være skjermet så den ikke forstyrrer de andre skytterne og være montert så den kun viser ett siktepunkt Sikte med flere siktepinner er ikke tillatt Stabilisatorer og vridningskompensatorer, er tillatt forutsatt at de ikke: tjener som strengleder berører noe annet enn buen er til fare eller hindring for de andre skytterne på skytelinjen Piler av enhver type kan benyttes så sant de tilsvarer det aksepterte prinsipp og formål av ordet pil benyttet til bueskyting på skive, og at disse pilene ikke forårsaker unødig skade på 3D-målene. Kapittel 11 andre runder Side 10

11 En pil består av et skaft med spiss, nock og fjærer, og om ønsket, dekor. Maksimum diameter på pilskaftene skal ikke overskride 9,3 millimeter. Spissene for disse pilene kan ha maksimum diameter på 9,4 millimeter. Alle pilene til utøverne må være merket med utøverens navn eller initialer på skaftet. Alle pilene som benyttes i samme omgang skal ha samme mønster og farger på fjærene, nocker og dekor. Pilene skal være identiske med hensyn til lengde, vekt og farge, når en ser bort fra slitasje ved normal bruk Fingerbeskyttelse ved hjelp av fingersmokk, hansker, skytetab eller plaster/teip for å dra, holde og slippe strengen er tillatt Følgende utstyr er tillatt: En avtrekker (release) som ikke på noen som helst måte kan være festet til buen og som ikke inneholder elektrisk eller elektronisk utstyr En separator mellom fingrene for å unngå å klype pilen er tillatt En ankringsplate eller lignende innretning knyttet til fingerbeskytteren for ankringsformål er tillatt Det kan brukes en ordinær hanske, vott eller liknende på buehånden, men denne kan ikke være festet til buegrepet For Langbuedivisjonen er følgende utstyr tillatt: Langbuen skal være konstruert i overensstemmelse med den tradisjonelle formen av en langbue helt uten recurve, noe som innebærer at strengen ikke berører noe annet enn strengenockene når den er oppspent. Buen kan være laget av valgfritt materiale eller kombinasjoner av materialer. Formen på grepet er valgfri. Senterskytende bue er tillatt. For damer skal buen være minimum 150 cm lang, for herrer minst 160 cm. Lengden måles på oppspent bue mellom strengenockene langs buelemmenes utside En buestreng kan bestå av hvilket som helst antall kordeler (fibre/enkelttråder) og av det materialet man velger for formålet. Kordelene kan ha forskjellig farge. Den har en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nockpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnocken, så vel som en eller to nockfester kan plasseres for å lokalisere nockpunktet (ved bruk av to nockfester skal avstanden mellom dem være lik nokkens bredde), likesom den i hver av de to ender har en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges. Kapittel 11 andre runder Side 11

12 Sentersurringen skal ikke avsluttes i synsfeltet til utøveren når han står i fullt drag. Buestrengen skal ikke på noen måte hjelpe siktingen gjennom bruk av siktehull, merker, eller andre hjelpemidler. Munnmerke eller nesemerke er ikke tillatt Pilhylle: Dersom buen har en utskåret pilhylle, kan denne benyttes som pilhylle, og den kan kles med et mykt materiale Ingen annen form for pilhylle kan benyttes Ingen trekkindikator kan benyttes Intet sikte eller siktemerker som hjelper sikting er tillatt på buen Ingen vekter, stabilisatorer eller dempere er tillatt. Pilkogger kan ikke være montert på buen Kun piler med skaft av tre er tillatt, med følgende spesifikasjoner Spissene skal være av felttypen, til bruk på trepiler Fjærene må være av naturfjær En pil består av et skaft med spiss, nock og fjærer, og om ønskelig, dekor. Maksimum diameter på pilskaftene skal ikke overskride 9,3 millimeter, mens spissene for disse pilene kan ha maksimum diameter på 9,4 millimeter. Alle pilene til utøverne må være merket med utøverens navn eller initialer på skaftet. Alle pilene som benyttes i samme omgang skal ha samme mønster og farger på fjærene, nocker og dekor. Pilene skal være identiske med hensyn til lengde, vekt og farge, når en ser bort fra slitasje ved normal bruk Fingerbeskyttelse ved hjelp av fingersmokk, hansker, skytetab eller plaster/teip for å dra, holde og slippe strengen er tillatt Følgende utstyr er tillatt: På buehånden kan det brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men denne kan ikke være festet til buegrepet. Følgende restriksjoner tilkommer: Fingerbeskytteren må ikke inneholde noe som helst utstyr som hjelper å holde, dra eller slippe strengen. En ankringsplate eller lignende utstyr festet til fingerbeskytteren (tab) med formål å hjelpe til med ankring er ikke tillatt. Ved skyting skal en finger berøre nocken på pilen Feltkikkert, teleskop og annet optisk utstyr kan benyttes for å se piler forutsatt at det ikke hindrer medskyttere ved skytepålen. Kapittel 11 andre runder Side 12

13 Tilbehør Vanlige briller, nødvendig for skytterens bruk, skytebriller og solbriller kan benyttes. Ikke noe av dette utstyret kan være utstyrt med mikrohull i linsene, eller liknende utstyr, og de kan heller ikke være merket på en måte som kan hjelpe siktingen. Brilleglasset på øyet det ikke siktes med, kan dekkes helt til, eller en øyelapp kan benyttes. På 3D runder kan ikke noe av utstyret nevnt over ha noe som helst slags utstyr for avstandsbedømmelse Følgende utstyr er tillatt for alle divisjoner: Armbeskytter, brystbeskytter, håndslynge, belte- eller mark-kogger, tørkeklut for rengjøring av piler. Det er også tillatt med dempeknotter for buelemmer For compound er dessuten følgende utstyr tillatt: Alle typer av tilbehør, dersom de ikke er elektriske eller elektroniske eller er forbudt i henhold til Art For skyttere i alle divisjoner er følgende utstyr ikke tillatt: Elektronisk kommunikasjonsutstyr (inkludert mobiltelefon) eller hodetelefoner framfor ventelinjen på treningsbanen og ikke i noe tilfelle ute i banene Enhver type avstandsmåler eller annen anordning til hjelp for å bedømme avstanden eller vinkler som ikke er dekket under gjeldende regler om skytters utstyr Enhver del av skytterens utstyr som har blitt modifisert med tanke på å bedømme avstand eller vinkler, og heller ikke kan det ordinære utstyret benyttes særskilt til dette formål Enhver form for dokumenter eller elektroniske hjelpemidler som kan være til hjelp for å bedømme avstand eller vinkler, bortsett fra skytterens egne obligatoriske notater om sikteinnstilling, notater om aktuelle egne skyteresultater, eller deler av FITAs regelverk Skyting Skytteren skal skyte fra enten stående eller knestående posisjon på en måte som ikke går ut over sikkerheten. Når det skytes, må skytteren berøre pålen med en del av kroppen, (dette kan skje bakfra, forfra, eller fra siden av pålen) Arrangøren bestemmer fra hvilket mål hver patrulje skal starte skytingen. Kapittel 11 andre runder Side 13

14 Skyttere innen en patrulje som venter på å få skyte, skal vente et stykke bak skytterne som står i skyteposisjon Ingen skytter kan gå fram til målet før alle i patruljen har skutt sine piler, med mindre en dommer har gitt tillatelse En pil får under ingen omstendigheter skytes om igjen. En pil anses som ikke skutt dersom: Skytter kan berøre den med buen uten å flytte føttene fra skyteposisjonen, unntatt hvis pilen spretter tilbake fra målområdet Dersom målet faller overende (til tross å ha vært bardunert til dommernes tilfredshet). Dommerne skal ta nødvendige forholdsregler og nødvendig skytetid legges til for de resterende piler. Dersom målet kun glir ned, er det opp til dommer å avgjøre om det er nødvendig med noe tiltak eller ikke Ingen skytter får lov til å diskutere skyteavstander med noen andre personer i løpet av konkurransen, med unntak av det som framkommer i Skyterytme og tidskontroll Skytterne skyter i patruljer med maksimum seks, men aldri færre enn tre skyttere. Gruppene bør inneholde likt antall i så stor grad som mulig Dersom antallet skyttere overskrider banens normale kapasitet, vil det bli laget ekstra patruljer som settes inn på passende steder i banen. Slike ekstra patruljer skal vente til den ordinære patruljen på det målet har skutt og scoret sine piler før de går fram til skytepålen Skytterne skal bære startnummeret godt synlig og fordeles på mål, og skyterekkefølgen skal være i henhold til trekning og rekkefølge i startlisten Skytterne på patruljen skyter én om gangen i henhold til følgende rotasjon: Skytter med lavest startnummer begynner skytingen på første målet fulgt av skytter med nest laveste startnummer osv. Skytteren som skyter sist på ett mål er den som skyter først på neste mål. Deretter roterer skyterekkefølgen på samme måte gjennom hele konkurransen Patruljene begynner på samme tid på de målene de er tildelt, og avslutter skytingen på målet før det målet de startet på. På finalerundene begynner alle patruljene i tur og orden fra samme mål. Kapittel 11 andre runder Side 14

15 I tilfelle utstyrsfeil kan skyterekkefølgen endres midlertidig. Maksimum 30 minutter kan benyttes for å reparere utstyrsfeilen. De andre skytterne i patruljen skal skyte sine piler og score før de tillater neste patrulje å passere. Dersom utstyrsfeilen er reparert inne tidsfristen får skytteren skyte de pilene som mangler på dette målet. Dersom det tar lenger tid å reparere feilen, kan skytteren, når utstyret er reparert, gjenoppta skytingen med sin patrulje, men mister de målene som patruljen har skutt i mellomtiden Dersom en skytter ikke kan fortsette skytingen på grunn av et uventet medisinsk problem som inntreffer etter at skyterunden er påbegynt, vil det bli gitt maksimum 30 minutter for medisinsk personale til å utrede problemet og avgjøre om skytteren er i stand til å fortsette skytingen uten assistanse. Prosedyren er den samme som for utstyrsfeil. Dersom en skytter som har fullført hele første kvalifiseringsrunde ikke er i stand til å starte skyting i andre kvalifiseringsrunde grunnet medisinske problemer, vil han eller hun ikke tillates å starte elimineringsskyting (første 16 skyttere fra andre kvalifiseringsrunde basert på sammenlagresultatet etter de to rundene) I finalerundene gis det ikke noen tilleggstid for å utbedre utstyrsfeil eller for å behandle uventede medisinske problemer. Ved lagskyting kan i mellomtiden de andre i laget fortsette skytingen En ødelagt bue kan erstattes med en reservebue eller en lånt bue Skyttere i en patrulje kan la en annen patrulje passere under forutsetning av at stevneledelsen eller dommerne informeres om endringen I tilfeller der en skytter eller en patrulje forårsaker unødig forsinkelse for sin egen patrulje eller andre patruljer under kvalifiserings- eller elimineringsrunden i en konkurranse, skal dommeren som ser dette gi en muntlig advarsel og deretter selv (eller en annen dommer) ta tiden på de resterende målene på denne runden. I slike tilfeller tillates det brukt ett minutt pr mål fra skytteren inntar skyteposisjon ved skytepålen, noe som skal gjøres så snart denne er ledig. En dommer som har konstatert at en skytter har brutt tidsfristen på tross av prosedyren beskrevet over, skal gi skytteren en muntlig advarsel og gjøre en anmerkning i skyteprotokollen og angi tid og dato for den muntlige advarselen. Ved den andre eller påfølgende advarsler i denne delen av konkurransen mister skytteren poengene på disse målene Tidsadvarsler følger ikke med over til neste del av konkurransen I FITA 3D finalerunder følges patruljen av en dommer som starter og stopper skytingen muntlig. (Kommanderer start og stopp når ett minutt har gått). Kapittel 11 andre runder Side 15

16 Ingen skyting er tillatt etter at ett minutt er passert og dommeren har stoppet skytingen. Dersom en skytter skyter en pil etter at dommer har stoppet skytingen, vil skytterens pil (individuelt) eller lagets beste pil bli strøket I lagskyting starter dommeren tidtakingen når lagets første skytter forlater venteposisjonen (ved målnummeret) Dersom det av en eller annen grunn skulle bli nødvendig å stoppe lagskytingen, skal dommeren stoppe klokken for deretter å starte den igjen med gjenstående tid så snart skytingen kan gjenopptas Scoring Scoring skjer når alle skytterne i patruljen har skutt sine piler Dersom ikke annet er avtalt innen patruljen, skal skytteren med det laveste startnummeret være leder av patruljen og være ansvarlig for adferden til patruljen. De to skytterne med nest lavest og tredje lavest startnummer skal være scorere Scorerne noterer poengverdien på pilene på riktig målnummer etter hvert som skytterne roper dem opp. De øvrige skytterne i patruljen kontrollerer poengverdiene som ropes opp. Feil i scoringen som oppdages før pilene dras ut av målet, kan korrigeres Scorerne skal sammenligne scorekortene før pilene dras ut av målet Under finalerundene i et FITA Mesterskap skal en dommer følge med hver patrulje for å kontrollere scoringen I Finalerunden vil en scorer bære med seg en scoretavle som viser oppdaterte score for skytterne i patruljen En pils score avgjøres ved pilskaftets posisjon i målet. Dersom skaftet berører to poengsoner eller en delelinje mellom poengsonene blir scoret lik verdien av den høyeste poengsonen Verken pilene eller målet skal berøres før alle score er notert og kontrollert Dersom en del av målet som inkluderer en delelinje mangler, eller en delelinje er forskjøvet av en pil, skal man benytte en tenkt linje for å bedømme verdien av en pil som befinner seg i et slikt område Piler som blir stående inne i dyrefiguren uten å synes på overflaten, kan bare bli scoret av en dommer. Kapittel 11 andre runder Side 16

17 Når en gjennomskyting eller avhopper inntreffer, skal det scores på følgende måte: Dersom alle skytterne i patruljen er enige om at det har vært en avhopper eller en gjennomskyting, kan de også bli enige om poengverdien på pilen; ellers vil pilen bli scoret som en miss; En gjennomskyting er definert ved en pil som har gått fullstendig gjennom målet slik at det er et inngangshull og et utgangshull som kan benyttes for å bedømme pilverdien En pil som treffer: en annen pil i nocken og sitter i denne, skal få samme poengverdi som den trufne pilen en annen pil og deretter fester seg til målet,skal scores som den sitter i målet en annen pil og deretter faller ned, skal scores med den trufne pilens verdi forutsatt at den skadede pilen kan identifiseres utenfor poengsonen på 3D-målet scores som miss Ved poenglikhet i score, skal det rangeres i følgende rekkefølge: For poenglikhet i alle runder unntatt de tilfeller som angis i : Individuelt og lag: Høyest antall 10-poengere (inkludert X (inner-tiere); Høyest antall av X s (inner-tiere) Skyttere som etter dette står, likt skal dømmes like, men ved ranking-formål, for eksempel for plassering i matchdiagram for finaleskyting, avklares rekkefølgen ved loddtrekning Ved poenglikhet (uten hensyn til antall 10 og X) for adgang til eliminasjonsrunden, for videre avansement til neste trinn i konkurransen og for medaljefordeling skal det skytes shoot-off Individuelt: En pil for poeng (maksimum tre ganger) Dersom det fortsatt er likt i den tredje shoot-off, vinner den som har skutt nærmest senter. Dersom det fortsatt er likt, fortsetter man å skyte én pil hver om å komme nærmest senter, inntil shoot-off en er avgjort. Tiden på en shoot-off er ett minutt pr pil Lag: En omgang på tre piler (en pil pr skytter) på poengscore (maksimum på tre shoot-off). Dersom det fortsatt er like poeng i tredje shoot-off, vinner det lag som har en pil nærmest senter. Dersom det fortsatt er likt, vinner det laget som har pilen nest nærmest til senter, eventuelt tredje nærmest til senter. Kapittel 11 andre runder Side 17

18 Dersom det er nødvendig skytes ytterligere shoot-off (tre piler pr. lag, en pil pr. skytter) for poeng, deretter nærmest senter bedømmelse som ovenfor inntil shoot-off er avgjort. Tiden til rådighet ved shoot-off for lag er to minutter Shoot-off skal gjennomføres på et separat mål, shoot-offmålet skal plasseres nær samlingsplassen Eventuelle shoot-off skal skytes så snart det er praktisk mulig etter at alle scorekort for klassen det gjelder, er kontrollert. En skytter som ikke har møtt opp til shoot-off innen 30 minutter etter at skytter eller dens lagleder er blitt informert om shoot-off, utropes som taper. Dersom skytteren og dens lagkaptein har forlatt stedet før resultatene offisielt er bekreftet, og derfor ikke kan informeres om shoot-off, erklæres denne skytteren som taper Ved poenglikhet i semifinalene skal shoot-off gjennomføres på det sist skutte mål. Ved poenglikhet i en medaljefinale gjennomføres shoot-off på ett særskilt mål, plassert i nærheten av samlingsplassen og det siste finalemålet Scorekort skal signeres av scorer og skytter, noe som innebærer at skytteren samtykker i poengverdi for hver pil, totalsummen (skal være identisk på begge scorekort), antallet 10 ere og antallet X er. Scorerens scorekort skal undertegnes av en annen skytter i samme gruppe, men denne skal tilhøre en annen medlemsorganisasjon. Ved ulik poengsum på de to scorekortene er det den med lavest poengsum som blir gjeldende. Arrangørene er ikke forpliktet til å akseptere eller protokollføre et scorekort som leveres uten signaturer, totalsum, antall 10 ere og antall X er. Etter konkurransen skal arrangøren levere komplett resultatliste til alle deltagere; Skyttere, lagkapteiner, dommere og evt styremedlemmer fra FITA som er tilstede Skyteledelse og sikkerhet Formannen i dommerkomiteen leder 3D-konkurransen Formannen i dommerkomiteen skal forsikre seg selv om at nødvendige sikkerhetstiltak er gjennomført under baneleggingen og skal påse at arrangørene setter inn ytterligere sikkerhetstiltak dersom det er nødvendig før skytingen kan begynne Han eller hun instruerer skyttere og funksjonærer om sikkerhetsregler og andre forholdsregler angående skytingen som han finner nødvendig Dersom det blir nødvendig å avbryte en 3D-konkurranse grunnet dårlig vær, dårlig skytelys eller andre årsaker som går på akkord med sikkerhetsforholdene ute i løypa, skal det avgjøres av leder for organisasjonskomiteen, formann i dommerkomiteen og teknisk delegat til sammen. Kapittel 11 andre runder Side 18

19 Et lydsignal som kan høres over hele banen benyttes for å starte konkurransen, og dersom det blir nødvendig, for å avbryte konkurransen Dersom konkurransen avbrytes før alle har skutt ferdig kvalifiseringsrunden skal sammenlagtresultatet på de mål som alle deltagere innen hver enkelt divisjon har fullført være tellende for utnevnelse av vinneren i den divisjonen Dersom konkurransen avbrytes på et senere tidspunkt er det den siste fullførte runde som er grunnlag for utnevnelse av vinnerne Ved skarpt sollys kan det benyttes en solskjerm med maksimum størrelse som et A4-ark, ca 30x20 cm, som holdes av en annen i gruppen eller arrangert av arrangøren. Solskjerming er ikke tillatt i matchrundene Ingen skytter skal berøre en annen skytters utstyr uten dennes tillatelse Det er ikke tillat å røyke ute i 3D-banene Ved opptrekk av buen kan ikke skytteren benytte en teknikk som fører til at pilen, i følge dommerens mening, slippes ved en feil, skytes over målet og utenfor sikkerhetssone eller sikkerhetstiltak (nett, voll, etc). Dersom en skytter etter tilsnakk fortsetter å benytte samme teknikk skal han/hun, av hensyn til sikkerheten, på oppfordring av leder for dommerkomiteen umiddelbart avbryte skytingen og forlate banen Konsekvenser ved regelbrudd Disse bestemmelser er i hovedsak de samme som finnes i vårt regelverk D Dømming Disse bestemmelser er i hovedsak de samme som finnes i vårt regelverk D Spørsmål og tvister Disse bestemmelser er i hovedsak de samme som finnes i vårt regelverk D. Kapittel 11 andre runder Side 19

20 Appeller Disse bestemmelser er i hovedsak de samme som finnes i vårt regelverk D Skyteavstand skytetider antall piler bruk av kikkert Skyteavstander: Rød Påle: Blå påle: Skytetid Herrer og Damer Compound Maksimum avstand: 45 meter (50 yards). Herrer og Damer Barebow Herrer og Damer Langbue Herrer og Damer Instinktivbue Maksimum avstand: 30 meter (33 yards). Avstanden til målene i banen skal varieres, men være tilpasset størrelsen på målene Ved hver skytepåle skal det være et bilde av målet der poengsonene er angitt Ved lagskyting skal alltid skytteren som skyter på lengst avstand skyte først, med mindre dommeren har bestemt noe annet Individuell konkurranse: Tillatt skytetid pr skytter er ett minutt. Skytetiden på ett minutt for den første skytteren i patruljen begynner når den forrige patruljen forlater målet og befinner seg på sikker avstand. Skytetiden på ett minutt for neste skytter i patruljen begynner når den forrige skytteren har skutt sin pil og gått tilbake fra skytepålen til venteposisjonen Lagskyting: tillatt skytetid for lagets tre piler er to minutter. Skytetiden på to minutter begynner når den forrige patruljen forlater målet og befinner seg på sikker avstand. Kapittel 11 andre runder Side 20

21 Antall piler Individuell konkurranse: I verdensmesterskap skytes det alltid en pil pr mål. I nasjonale konkurranser, kvalifiseringsrunder og i henhold til lokale regler, kan en skytter, som ikke er sikker på omden første pilen har truffet poenggivende sone, skyte ytterligere en pil. I elimineringsrunder og finalerunder tillates likevel kun en pil pr mål. Dersom første pil i kvalifiseringsrunden har truffet poenggivende sone, skal det ikke skytes en pil til. Skyterekkefølgen innen patruljen skal rotere, den som skyter sist på ett mål skyter først på det neste. Skytterne i patruljen skyter én om gangen. Skyttere som venter på å skyte eller som har skutt ferdig skal vente i god avstand bak skytepålen Lag: I lagkonkurransen skyter laget tre piler på hvert mål i alle runder, én pil fra hver skytter som representerer hver sin klasse i laget. I hver patrulje skal skyterekkefølgen rotere for hvert mål; det laget som skjøt sist på et mål skal skyte først på det neste Bruk av kikkert: Det er tillatt for skytter og lag å benytte kikkert mot målet før skytingen fra ventepålen og fra skytepålen før første pil skytes (og andre pil ved nasjonale konkurranser) men skytetiden er allikevel ett minutt. Kikkert kan ikke benyttes etter at pilen er skutt (pilene ved nasjonale konkurranser) Patruljesammensetning, scorekort Patruljer, scorekort og scoring: Patruljesammensetningen innen hver divisjon skal foregå ved trekning (herrer og damer hver for seg) og det skal være fra tre til seks skyttere i hver patrulje. Hvis mulig bør det unngås å plassere flere enn to skyttere fra samme land i en patrulje i kvalifiserings- og elimineringsrundene. Skyteleder skal sammen med teknisk delegert håndtere spesielle tilfeller Dobbel føring av resultater er obligatorisk. Enhver som uten tillatelse endrer eller forfalsker ett skyteresultat eller som bevisst lar slike ting skje, vil bli diskvalifiseret. Kapittel 11 andre runder Side 21

22 Skytterne er ansvarlig for sine egne scorekort. Arrangøren utsteder ikke duplikater på grunn av mistede, skadede eller stjålne scorekort Alle poengsoner i målet skal benyttes, så sant annet ikke er angitt ved skytepålen Begge scorere skal være ferdig med scoringen av et mål før pilene trekkes ut Piler som trekkes ut av målet før scoring,, skal scores som miss Gjentatte brudd mot foregående paragraf medfører diskvalifikasjon Ved verdensmesterskap (VM) skal følgende scoring benyttes, der pilen i det minste berører ytre poengsones linje: Liten sirkel innenfor 10 er-sone (dekker omkring 25% av 10 ersone) markeres som X på scorekortet og teller 10 poeng. Sirkel på innsiden av det vitale området (pilen må i det minste berøre streken) teller 10 poeng. Vitalt område utenfor 10 er-sonen (pilen må minst berøre streken som avgrenser den vitale sonen) 8 poeng Resten av målets fargede del. (Pilen skal minst berøre den ytre strekmarkeringen for denne sonen) 5 poeng Treff i horn og klover som ikke inngår i dyrets fargede del, annet bomskudd eller pil som treffer så langt ut at den ikke sitter i målet (skrens) scores som M (miss) I nasjonale konkurranser i første og andre kvalifiseringsrunde der to piler kan skytes, skal første pil scores i henhold til forestående, og ingen flere piler kan skytes. Dersom første pil er miss, kan ytterligere en pil skytes som scores i henhold til forestående ( ), men med tre poengs fradrag. I nasjonale konkurranser må pilene ringmerkes (1 ring respektive 2 ringer) og skytes i denne rekkefølge i første og andre kvalifiseringsrunde. I nasjonale konkurranser skal, dersom samme skytter har to piler i målet, laveste score av de to pilene være tellende. I nasjonale konkurranser, ved første og andre kvalifiseringsrunde der det er tillatt å skyte to piler, skal de ringmerkede pilene, (f.eks. én eller to ringer) skytes i denne rekkefølgen. Pilenes merking skal være tydelig og være plassert foran styrefjærene. Dersom pilene har dekor, skal denne ikke kunne forveksles med ringmerkingen. Kapittel 11 andre runder Side 22

23 Ved semifinaler og finaler individuelt og for lag skal skyttere / lag følges av en dommer Verdensmesterskap Arrangøren skal planlegge 3 eller 4 baner (avhengig av antall deltakere) med 20 mål hver. En passende blanding av størrelse på dyrene i forhold til mulig maksimumsavstand bør foretrekkes. Etter hver runde vil divisjonene flytte til en annen bane Patruljene skal bestå av minimum tre og maksimum seks skyttere fra samme klasse, menn og damer i forskjellige patruljer, og hvis mulig ikke flere enn to skyttere fra samme land (se art ) FITA 3D Verdensmesterskap består av: Individuelle konkurranser: To kvalifiseringsrunder hver bestående av 20 mål To individuelle elimineringsrunder Første elimineringsrunde bestående av de 16 beste skytterne i hver klasse og divisjon som skyter 12 mål Andre elimineringsrunde bestående av de 8 beste skytterne i hver klasse og divisjon som skyter 12 mål Ved færre enn 17 respektive 9 skyttere i en klasse og divisjon går alle videre til sin elimineringsskyting Ved den individuelle kvalifiserings- og eliminerings-runde starter alle patruljer samtidig på de mål de har fått anvist De individuelle finalerundene der de fire beste skytterne i hver klasse og divisjon skyter to (2) matcher (semifinaler og medaljefinaler) bestående av fire mål hver: I første match, skytter nummer en (1) skyter mot skytter nummer fire (4), og skytter nummer to (2) skyter mot skytter nummer tre (3). Taperne skyter om bronsemedaljen og vinnerne skyter om gullmedaljen. De fire skytterne som skyter matcher går i samme patrulje sammen med en dommer. I semifinalen skal paret som består av skytter nummer to og tre skyte først, og paret bestående av skytter nummer en og skytter nummer fire skyter deretter, på samtlige mål. I medaljefinalene skal skytterne i bronsematchen skyte først på samtlige mål, deretter skytes gullfinalen. Kapittel 11 andre runder Side 23

24 Lagskyting Elimineringsrunden for lag (kvartfinale) består av de åtte (8) beste lagene i hver klasse bestående av tre skyttere. (se art ) Rangeringen regnes etter rekkefølgen i henhold til totalscoren (de tre beste scorene se art ) i de to kvalifiseringsrundene. Sammensetningen av laget bestemmes av lagkapteinen. Det skytes fire matcher, hver bestående av åtte (8) mål. Hver skytter skyter en (1) pil pr mål fra sin divisjons skytepåle. Vinnerne fra hver match går videre til lagenes finaleskyting Lagfinalene skytes av de fire (4) beste lagene (semifinaler). Det skytes to matcher bestående av fire (4) mål hver. Hver skytter skyter en pil fra sin divisjons skytepåle. De tapende lagene skyter bronsefinale og vinnerne skyter gullfinale (medaljefinaler). Begge medaljematchene skytes på ytterligere fire mål ( se ovenfor under individuelle medaljematcher for beskrivelse av prosedyren). Matchoppsettet kan finnes i Appendix 1, bok 4: Individuelle semifinaler og finaler Lagenes kvartfinaler, semifinaler og finaler. Kapittel 11 andre runder Side 24