Rolf H. Jensen Plan og gjennomføring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rolf H. Jensen Plan og gjennomføring"

Transkript

1 DIALOG OG FORHANDLINGER I PLANLEGGING Del 1: Rettferdig planlegging Governing og Governance i planlegging Om dialog og medvirkning Private utvikleres forventning til det offentlige To interessante bøker Del 2: Bifokal forhandlingsplanlegging Om forhandlinger Eksempler fra Sandvika, Regional plan for Oslo/Akershus Statens bruk av forhandlinger og avtaler Del 3: Personlighetstest

2 Rettferdig planlegging og plan-gjennomføring Hva er rettferdig og for hvem? Pbl i lys av rettferdighet - Grunneiere - Utbyggere - Kommunen - Allmennheten Faglig vinkling Politisk vinkling Reflektert bevissthet!

3 Mellom Governing og Governance Alternativer til tradisjonell planlegging 1980 årenes brytninger og diskusjoner Forhandlingsplanlegging Anvendelse av ny planleggingsteori Fra Kalkulering til Kommunikasjon Kommunikativ planlegging Vektlegging av Dialog og Forhandlinger Planlegging og Markedet Prosjektbasert byutvikling (Ny bok, 2016)

4 Mellom Governing og Governance John Maynard Keynes ( ) The General Theory of Employment, Interest and Money (1935) Planøkonomi Nasjonalt marked Samfunnet i fokus Kommunen som samfunnsbygger Governing

5 Mellom Governing og Governance Adam Smith ( ) An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) Milton Friedman ( ) Capitalism and Freedom (1962) Markedets usynlige hånd Globalt marked Individet i fokus Kommunen som serviceorgan Governance

6 Adam Smith ( ) John Maynard Keynes ( ) The General Theory of Employment, Interest and Money (1935) An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) Milton Friedman ( ) Capitalism and Freedom (1962) Planøkonomi Nasjonalt marked Samfunnet i fokus Kommunen som samfunnsbygger Governing Dagens situasjon Offentlig og privat samhandling Markedets usynlige hånd Globalt marked Individet i fokus Kommunen som serviceorgan Governance Hvor er planlegging/planleggerne? Markedets synlige hånd - planleggerne

7 Fra Governing til Governance Fra hierarki til horisontal Fra fordeling til marked Fra formalmakt til nettverk Kilde: Pierre, J. og Peters, G. (2002) Governance, Politics and the State MacMillan Press Ltd.

8 Økonomiske utfordringer har ført til nye virkemidler: 1. Involvere private aktører og organisasjoner i levering av offentlig service 2. Innføring av tankegangen fra privat sektors organisering og styring til offentlig sektor. Skille mellom offentlig og privat blir uklart. 3. Tvil om legitimiteten bak offentlig produksjon av service - tregt byråkrati gir åpning for andre løsninger. Kilde: Pierre, J. og Peters, G. (2002)

9 Dialog og forhandlinger nettverk, 2005

10 SAMHANDLING OFFENTLIG OG PRIVAT Governance Markeder Nettverk Off. Produsent Forbruker Indiv. Intern gruppe Produsent Off. Partsforhold Avhengigheter Løsninger Off. og privat Dialog og forhandlinger

11 OM DIALOG Dialog er en gjensidig åpen utveksling av synspunkter og ideer mellom to eller flere hvor partene genuint forsøker å sette seg inn i hverandres situasjon for å forstå hverandre og dermed oppnå mer kunnskap og innsikt til både forståelse av de andre og seg selv lytte er like viktig som å snakke.

12

13 DELTAKELSESTRAPPEN MEDSTYRING DAGSORDEN-SETTING DIALOG DIALOG KONSULTASJON INFORMASJON Kilde: KS Hvordan involvere innbyggerne, 2013

14 MEDVIRKNING - HUSKEREGLER 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVEM SKAL DELTA? 3. NÅR SKAL DET SKJE? 4. HVOR SKAL DET SKJE? Hvorfor + Hvem + Når + Hvor = Hvordan

15 DE FIRE F`ENE FRA PBL 2000 Forutsetninger Forutberegnelighet Fleksibilitet Forpliktelser

16 UTBYGGERES UTSAGN (1) Da politikerne konkluderte med at bolig krisen var over, Sluttet de å lage reguleringsplaner. Det var en diger tabbe. De sa: Nå trenger ikke vi å gjøre mer. Nå kan dere utbyggere sende inn reguleringsplaner, så skal vi godkjenne dem. Men vi kan ikke bestemme hvor det skal være veier, skoler, gravplasser, idrettsplasser alt som et samfunn trenger. Det må politikerne bestemme og betale. Dette ble glemt i ti år, fra 1990 til Planleggingen kom på helene det tar ti år fra en lager en plan, til vi kan begynne å bygge. I den perioden ble prisene mangedoblet igjen. Sitat fra Martin Meland, OBOS, Obos bladet 1.feb. 2015, s. 58

17 UTBYGGERES UTSAGN (2) Det er et sted i Norge en har regulert nok, og det er i Kristiansand. Det har gjort at boligprisene der har stagnert, og faktisk falt litt. Og jeg synes det er bedre også sett fra et utbyggerperspektiv, å regulere for mange tomter. For det første justerer det boligprisene ned, men ikke nødvendigvis vår fortjeneste. For det andre regulerer det tomteprisene vi er villig til å betale. Og for det tredje er det med på å holde entreprisene på et fornuftig prisnivå. Når for få tomter blir regulert, stiger både tomteprisene og byggekostnadene. Sitat fra Baard Schumann, Selvaag bolig, Obos bladet 1.feb. 2015, s 60

18 UTBYGGERES UTSAGN (3) Et eksempel er området Løren i Oslo. Det regulerte Selvaag ferdig i 2002 eller Vi begynte å selge og bygge der i Nå har kommunen funnet ut at Oi, vi har glemt noen ekstra parker og Oi, vi skulle hatt mer plass til en skole. Etter hvert kom det mange andre utbyggere og kjøpte nabotomtene, og da var utbyggingen mye større enn vi hadde regnet med. Det er det som er problemet. Det offentlige må ta et ansvar. Sitat fra Baard Schumann, Selvaag bygg, Obos bladet 1.feb. 2015, s.58

19 UTBYGGERES UTSAGN (4) Nå visste ikke kommunen at folkeveksten kom til å bli så stor, men jeg mener den må planlegge for mange flere boliger enn det den tror er nødvendig. Om du planlegger for dobbelt så mange boliger som det er behov for på kort sikt, er ikke det noe problem. Sitat fra Martin Meland, OBOS, Obos bladet 1. feb. 2015, s 58

20 UTBYGGERES UTSAGN (5) Mange av kommunene rundt Oslo er ikke veldig lystne på å ha en stor folkevekst, fordi de sitter igjen med for få skattekroner til å finansiere nye barnehager, skoler og annen sosial infrastruktur. Dermed legger de ikke godt nok til rette for boligbygging, og staten gjør ikke noe Sitat fra Baard Schumann, Selvaag bolig, Obos bladet 1.feb. 2015, s 60

21 MEDVIRKNING PÅ AVVEIER? Alternative fakta Kunnskap og utsagn Mediabildet Folkebevegelser Populisme Nye media Blogger, facebook, twitter etc. Manipulasjon Etc. Feilkilder?

22 REFLEKSJONER OM NORSK KOMMUNE- PLANLEGGING Terje Kleven`s bok: Fra gjenreisning til samfunnsplanlegging -Norsk kommuneplanlegging Tapir akademiske forlag, Fem avsluttende fortellinger : 1) Planlegging som politisk styring 2) Planlegging skal sørge for helhetlig samordning 3) Planlegging skal bygge på kunnskap 4) Planlegging skal sikre åpenhet, informasjon og deltakelse 5) Planlegging for bærekraftig utvikling

23 REFLEKSJONER OM NORSK BYUTVIKLING I DAG Elin Børrud og August E. Røsnes: Prosjektbasert byutvikling. Mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging. Fagbokforlaget 2016 Ved byvekst og raske omskiftninger bør derfor grunnlaget for planleggingen være under kontinuerlig korrigering for å ligge tett opp til den pågående endringsprosessen. Vi vil også hevde at en åpen, forhandlingsbasert evaluering (les planbehandling) er bedre egnet til å håndtere usikkerheten., enn en regelstyrt saksbehandling (Side 242)

24 BIFOKAL FORHANDLINGSPLANLEGGING 1) Tidsinnrettingen i planlegging: - Nær, de første 2-4 år - Fjern, et langsiktig perspektiv - Analyse av frihetsgrader over tid 2) Forholde seg til praksis (empirien) - Dialog om mange små skritt - Forhandlingspregete løsninger - kompromisser en viktig del av virkeligheten 3) Nye løsninger der regulativ planlegging ga mangelfulle og lite relevante resultater

25 FORHANDLINGER (definisjon): Forhandlinger er en frivillig prosess for konfliktløsning, hvor berørte parter i fellesskap prøver å finne frem til en avtale som alle parter er enige om og vil respektere i ettertid. En mekler er nøytral og kan hjelpe partene til å definere rammer for forhandlingene, bistå i saksbehandlingen og medvirke til løsning og avtaleformulering. Kilde: Cormick, 1985:4, etter Jensen, 1987, i Medalen m.fl. 2000

26 NÅR ER FORHANDLINGER AKTUELT?

27 PRINSIPPFORHANDLINGER: Skill mellom sak og person Fokuser på interesser, ikke posisjoner Skap muligheter for gjensidige fordeler Krev bruk av objektive kriterier Kilde: Fisher, Uri og Patton, Fra nei til ja, 1992.

28 RAMMER OG FLEKSIBILITET Tid Lover og regler LØSNINGER Fakta og vitenskap Tradisjon Praksis Kilde: Cormick, 1985, i Jensen 1987, i Medalen m.fl. 2000

29

30 PRINSIPPFORHANDLINGER BATFA Beste Alternativ Til en Forhandlings-avtale BATFOL Beste Alternativ Til en Forhandlings-løsning

31 OM KOMPROMISS: Sitater fra den israelske forfatteren Amos Oz: Mange betrakter kompromiss som inkonsistent og opportunistisk Kompromiss er ikke et svik eller en svakhet Kompromiss er synonymt med liv Motsetningen til kompromiss er ikke idealisme eller integritet motsatsen til kompromiss er er fanatisme og død Sitat fra den israelske tidligere statsminister Levi Eshkol: Om nødvendig går jeg med på et kompromiss, og et til, og et til til jeg får det som jeg vil. (Sitater fra samtaleprogram med Fredrik Skavland på SVT, sendt på NRK )

32 ARENAMODELLEN: Eksempel Sandvika Planlegging: Grunneiere: Utbyggere: Bærum kommune Grunneiere (Div. konsulenter) Bærum kommune Div. private Div. private

33

34 Sandvika sett fra syd

35 Kommunedelplan for Sandvika

36 KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET PLANUTVALG KDP SAND- VIKA PROG FOR KDP GATE- BRUKS PLAN AV- TA- LER PLAN ARENA Arenamodellen FORH. ARE- NA

37 DK Arena Dialog og forhandlinger Priv.akt. Situasjon DK Handl.prog. Avhengighet Priv.akt. Gj.føring Gj.føring Drammensmodellen

38

39 Politisk utålmodighet og frustrasjon Eksempel Larvik, A-Magasinet 24. juli 2009 Sitater: I 2003 skjønte vi at noe måtte gjøres. Dermed gikk politikere, næringslivet og befolkning sammen om prosjektet Branding Larvik. - Kommune-Norges største utfordring er at vi ikke har klart å tilpasse oss tempoet i det moderne samfunnet. Mens andre trykker på knapper, sitter vi og stempler papirer, og har tre ukers høringsfrister og klagemuligheter hele veien. Den politiske prosessen er blitt overdemokratisert. Hver minste flue kan protestere og stoppe et svært prosjekt. Ordfører i Larvik Øyvind Riise Jenssen (H) A-Magasinet 24. juli 2009.

40 FREMTIDSUTSIKTER DIALOG OG FORHANDLINGER Governance Ny governance Governing Tid??? Samfunnsutvikling: Governing Governance Ny Governance?

41 REGIONAL PLAN FOROSLO OG AKERSHUS

42 1. Avtaler om samordnet arealog transportutvikling ved store kollektivinvesteringer Dette er avtaler knyttet til gjennomføring av store kollektiv-/t-baneprosjekter som krever statlig finansiering. Avtalene skal avklare og sikre partenes bidrag både til finansiering av tiltaket og til en god samordnet areal- og transportutvikling med tett arealbruk i tilknytning til bl.a. stasjoner/knutepunkt.

43 2. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling knyttet til regionale byer Gjennom avtalene avklares forventningene til kommunens og fylkeskommunens prioriteringer. Tema som kan ses i sammenheng i slike avtaler: knutepunkt/terminalutbygging kollektivfremkommelighet kollektivbetjening tilrettelegging for gang og sykling parkeringspolitikk arealbruk og tetthet utarbeiding av vei- og gateplan eller tilsvarende kvalitet og innhold i byutviklingen

44 3. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling i bybåndet og i prioriterte lokale byer og tettsteder Dette er avtaler knyttet til utvikling av bybåndet og lokale byer og tettsteder. Gjennom avtalene avklares forventninger til kommunens og fylkeskommunens prioriteringer. Dialogen om avtaleinngåelse kan bla. inneholde: tetthetsgrad ved utbygging av området parkerings- og trafikkreduserende tiltak fordeling av kostnader utbyggingstakt knyttet til transporttiltak utarbeiding av utbyggingsavtaler med private der fylkeskommunen er part

45 STATENS VIRKEMIDDEL FRA RETNINGSLINJER TIL AVTALER Fra: Rikspolitiske retningslinjer Gjennom: Statlige planretningslinjer Til: Avtaler?

46 STATENS FORHANDLINGER OG AVTALER (1) BYMILJØAVTALER: Denne regjeringen ønsker å legge til rette for at flere velger å gå, sykle og reise kollektivt. Bymiljøavtaler er et av statens viktigste virkemiddel for å sikre at vi når dette målet Pressemelding Samferdselsdepartementet Bymiljøavtalen med Trondheim er på plass (2016) og staten vil betale halvparten av kostnadene ved store og viktige kollektivprosjekt i byen. Bymiljøavtale for Oslo og Akershus inngått i 2017.

47 STATENS FORHANDLINGER OG AVTALER (2) BYUTVIKLINGSAVTALER: Byutviklingsavtaler vil konkretisere hvordan statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner samarbeider om å følge opp de regionale eller interkommunale areal- og transportplanene, slik at disse bygger opp under nullvekst for personbiltransport (Igangsatt samarbeid med Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) Artikkel, Kommunal og moderniseringsdepartementet

48 STATENS FORHANDLINGER OG AVTALER (3) BYVEKSTAVTALER: Byvekstavtalene skal bidra til å nå målet om null vekst i personbiltrafikken i byene.byvekstavtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Byvekstavtaler = bymiljøavtaler + byutviklingsavtaler For Bergen og Nord-Jæren er det inngått Byvekstavtaler i Artikkel, , Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Artikkel Samferdselsdepartementet

49 STATENS FORHANDLINGER OG AVTALER (4) Bymiljøavtaler Byvekstavtaler Bypakkene Belønningsordningen b Byutviklingsavtaler Artikkel Samferdselsdepartementet

50 STATENS FORHANDLINGER OG AVTALER (5) NY REGULERINGSVEILEDER: Samarbeidsavtale Det er mulig for kommunen å inngå et samarbeid med private om utarbeidelse av de plantypene de normalt selv skal utarbeide..ved utarbeidelse av områderegulering i samarbeid mellom kommunen og private, kan de private helt eller delvis dekke kostnadene med utarbeidelse av planen Kommunen kan imidlertid ikke ta saksbehandlingsgebyr for behandling av områdeplan. Reguleringsveileder, versjon 1, 15. februar 2017

51 Governance et paradigmeskifte i norsk planlegging? Mange norske planleggere vil si nei kun en videreføring Også i internasjonal litteratur ufarliggjøres governance: Governing can be considered as the totality of interactions, in which public as well as private actors participate, aimed at solving societal problems or creating societal opportunities, attending to the institutions as context for these governing interactions; and establishing a normative foundation for all those activities. Governance can be seen as the totality of theoretical conceptions on governing. Jan Kooimmen (2009): Governing as Governance, Sage Publications. London Noen av oss mener det er mer enn modernisering og savner innsats for å ivareta samfunnsinteressene i praksis gitt MARKEDETS sterke stilling!