Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling
|
|
- Ruth Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling I denne modulen skal styret ta opp temaer som går mer inn på hvert enkelt styremedlems rolle og ansvarsområde i styret. Samtidig knyttes disse temaene sammen med arbeidsdeling og tillit mellom styremedlemmene, samt styremedlemmenes rolle utad i foreningen. Målet er at styret skal skape enighet om og oversikt over de enkelte styremedlemmenes arbeidsområder. Målet er også å styrke tilliten mellom styremedlemmene. Innholdsfortegnelse Om temaene i denne modulen... 2 Generelt... 2 Praktisk forarbeid... 2 Nødvendig utstyr... 3 Utviklingsarbeid... 3 Sammenheng eller overlapping... 3 Manus... 3 Tema 1 - Vervet... 3 Tema 2 - Styremedlemmenes egenskaper styrets styrke... 4 Tema 3 - Stress... 5 Tema 4 Tidsbruk... 7 Tema 5 - Initiativtaking og ansvar... 8 Tema 6 - Styremedlemmets rolle... 9 Utviklingsarbeid Gjennomføring fra visjon til virkelighet Sider til utskrift Mulige roller i et styre Spørsmål om stress i styresituasjonen Scenarioer for diskusjon av styremedlemmenes rolle og ansvar
2 Om temaene i denne modulen I denne modulen skal vi gå gjennom følgende tema: 1 Styremedlemmenes verv Hvilke forventninger har styremedlemmene til vervene sine? Hvilke arbeidsoppgaver hører til hvilke verv? 2 Styremedlemmenes egenskaper og roller Det er viktig å oppdage og sette pris på hverandres ulike personlige egenskaper og det kan være interessant å se om dere fyller roller som kan utfylle hverandre i et team. De enkelte styremedlemmenes styrker gir et uttrykk for styrets styrke som helhet. 3 Stress Hvilke faktorer fremmer stress blant styremedlemmene? 4 Tidsbruk Hvor mye tid bruker styremedlemmene på vervene sine? Bruker noen all tid i foreningen, og er det noen grep man kan gjøre for å begrense tidsbruken? 5 Initiativtaking og ansvar Hvordan fordeles oppgaver og ansvar i vårt styre? Hvordan håndterer vi vårt ansvar som styremedlemmer? Hvilken tillit har vi til hverandre i styret? 6 Styremedlemmenes rolle Generelt Praktisk forarbeid Du bør tenke gjennom de ulike styrevervenes funksjoner og arbeidsfelt. Som i styrekursmodulen om foreningens identitet bør du forberede deg på hvilke arbeidsoppgaver styret har, men også tenke på fordelingen av disse oppgavene mellom styremedlemmene. Dette for at en eventuell arbeidsfordeling skal skje på en mest mulig konstruktiv måte. Som forberedelse til diskusjonen rundt styremedlemmenes egenskaper, bør du sette deg inn i de ulike rollene som beskrives i manualen og tenke gjennom hva de ulike styremedlemmene er flinke til. Å gi positive tilbakemeldinger er en viktig del av en styreleders jobb! 2
3 Reflekter rundt hvilke faktorer som kan skape stress i deres forening. Det være nødvendig å forberede seg på personlige betroelser fra styremedlemmene. Reflekter over deres egen tidsbruk som styremedlemmer. Vær forberedt på å gi og få tilbakemelding om egen og andres tidsbruk i styret. Forbered også diskusjonen rundt det å ta ansvar og styrets rolle som forbilde. Nødvendig utstyr Kopier av følgende dokument: Gamle vervbeskrivelser, hvis foreningen har det tilgjengelig Fra manual: Mulige roller i et styre Fra manual: Spørsmål om stress i styresituasjonen Fra manual: Scenarioer for diskusjon av styremedlemmenes rolle og ansvar Utviklingsarbeid Arbeidsdelingen mellom vervene/styremedlemmene er et stort og viktig arbeid som muligens må gjøres i etterkant av styrekurset. Kanskje ønsker styret å opprette rutiner for medarbeidersamtaler. Sammenheng eller overlapping Tema 1 Vervet Manus Sammenheng med temaet handlingsplan under Tema 2 - Formål i styrekursmodulen om foreningens identitet. Tema 1 - Vervet I mange foreninger har styremedlemmene hvert sitt spesifikke arbeidsfelt de har ansvar for. I denne delen er målet at styremedlemmene skal bli bevisste på sitt verv eller arbeidsfelt, samt få en forståelse av hva de øvrige vervene i styret innebærer og hvilke grenser vervene har til hverandre. Dette er viktig fordi uten å forstå hvilke ansvarsområder man selv har, samt kjenne de andre vervenes ansvar, vil en mengde arbeidsoppgaver forsvinne ut i periferien. Arrangementsansvarligs oppgaver i De singles samfunn - Være kontaktperson for alle medlemmer og undergrupper som ønsker å arrangere ting. Dette innebærer særlig å bistå undergruppene i å arrangere Singelton og Minglefest. - Arrangere MegaSingel hvert semester - Sørge for å booke lokaler - Ansvar for mindre ukentlige arrangementer - Ansvar for Onsdagsdebatten og Alle Festers Mor - Ansvar for, i samarbeid med andre, å utvikle nye arrangementskonsepter. 3
4 Gjennomføring på kurset Forventninger til vervene Arbeidsform: Individuelt arbeid Hvert enkelt styremedlem skriver stikkordsmessig opp sine forventninger til sitt eget verv og hva slags funksjoner og oppgaver de mener de andre styrevervene innebærer. Det er viktig å få fram både det generelle arbeidsfeltet (vervbeskrivelsen) og de mer konkrete arbeidsoppgaver her. Gjennomføring på kurset - Våre verv Arbeidsform: Plenumsdiskusjon eller utviklingsarbeid Deretter diskuterer dere hvert styreverv i tur og orden. Den som har vervet sier hva han/hun tenker rundt vervet sitt først, deretter forteller de andre etter tur hva deres tanker er om dette vervet. En referent noterer. Det er viktig å oppdatere eksisterende vervbeskrivelser eller lage nye hvis dette ikke finnes fra før. Disse beskrivelsene bør inneholde de generelle arbeidsfeltene spesifikke oppgaver varierer gjerne fra år til år og fra styremedlem til styremedlem. Det er sannsynlig at noen oppgaver havner i en gråsone utenfor vervenes rammer. Disse oppgavene kan gjerne havne innunder flere verv og krever derfor en bevisst fordeling. Diskuter dere frem til hvor disse oppgavene passer best. Dersom dere har laget en handlingsplan, ta nå også for dere denne og sjekk at alle oppgaver blir fordelt. Legg gjerne til punkter på handlingsplanen hvis dere kommer på mer her. Tema 2 - Styremedlemmenes egenskaper styrets styrke I denne temadelen skal dere forsøke å finne fram til hvilke personlige egenskaper de ulike styremedlemmene besitter og hva disse kan tilføre styret som et team. Ofte tar styremedlemmene ulike roller i forhold til hvilke personer de jobber sammen med. Det er viktig å huske på at en kan påta seg helt ulike roller i ulike gruppesammensetninger! 4
5 Gjennomføring på kurset - Hvilke egenskaper har vi som styre? Arbeidsform: Individuelt arbeid og plenumsdiskusjon Arket Mulige roller i et styre deles ut og styremedlemmene bes lese dette hver for seg. Ta deretter runden, hvor de enkelte styremedlemmene beskriver hvilke rolle de selv syns de passer best i. Etterlys gjerne egenskaper de syns de har som ikke finnes i rollebeskrivelsene. Andre roller Hva med rollen som kritiker eller djevelens advokat dvs rollen som den som tør å stille spørsmål ved etablerte sannheter og måter å tenke på? La også alle styremedlemmene fortelle de andre hvorvidt de tror de er flinke til å delegere og om de er flinke til å ta i mot ordre fra andre. La styremedlemmene analytiker? gjøre rede for om de føler seg som initiativtakere eller passive deltakere. Har de lett for å passe inn i et ordrehierarki eller har de et heller negativt forhold til autoriteter? Det er viktig at hver person er så ærlig som mulig. Husk at noen er mer tilbakeholdende med slik informasjon enn andre, så prøv å få styret til å føle seg trygge på situasjonen. Kursleder noter ned hele veien. Gjennomføring på kurset - Oppsummering Eller rollen som Arbeidsform: Forelesning I oppsummeringen skal kursleder trekke fram hvert enkelt styremedlems styrker og ut fra dette trekke tråder til hva som blir dette styrets styrke som helhet. Tema 3 - Stress En passelig dose stress har positiv effekt og hever ytelsen hos styremedlemmene, både mentalt og fysisk. Hvis stresset blir for kraftig avtar derimot ytelsen. Målet med temaet er å bli bevisst hvilke faktorer som kan fremkalle stress og i det lengre løp føre til utbrenthet, samt hva man kan gjøre for å forebygge det. Gjennomføring på kurset - Stressfaktorer Arbeidsform: Forelesning 5
6 De forhold som framkaller stress, kalles stressfaktorer. Det finnes ulike typer stressfaktorer: Fysiske stressfaktorer: bakterier, virus, forurensning, støy, lysforhold, gale arbeidsstillinger, ulykker etc. Psykiske stressfaktorer: uro, usikkerhet, redsel og trusler etc. Sosiale stressfaktorer: dårlig kontakt med arbeidskolleger, dårlig samliv med kjæreste/samboer/ektefelle, konflikter med kolleger, for store krav til arbeidet etc. I tillegg kan tanker, minner eller trusler om ulike stressfaktorer virke stressende. For mye eller for mange å gjøre informasjon ansvar frihet krav og forventninger muligheter til å påvirke kontakter variasjon gjør at en blir overstimulert, sliten og lite effektiv altså stressa. Det samme gjør for lite av det samme! Det gjelder å finne en gylden middelvei her. Skriv gjerne opp disse momentene på en flippover Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale kan være et trygt forum for å ta opp problemer med stress. Ledere i foreninger bør bruke denne typen samtaler til å diskutere med det enkelte styremedlem hvordan hun/han opplever sin arbeidssituasjon i foreningen. På denne måten blir det lettere å legge til rette for bedre arbeidsforhold og mindre stress hos den enkelte. 6
7 Gjennomføring på kurset - Våre stressfaktorer Arbeidsform: Individuelt arbeid, deretter plenumsdiskusjon 1. Del ut arket Spørsmål om stress i styresituasjonen som du finner bakerst i manualen 2. Be deltagerne besvare spørsmålene på arket hver for seg 3. Gi dem 10 minutt til å besvare spørsmålene 4. Diskuter deretter svarene i plenum Meningen med øvelsen er at styremedlemmene skal bli mer bevisste på hva som fremmer stress og frustrasjon hos de andre, og forhåpentligvis bli mer tolerante overfor hverandres stressgrenser. Det er derfor viktig at svarene er så ærlige og åpne som mulig. Tema 4 Tidsbruk Styreverv krever mye innsats. Da er det viktig å være påpasselig med tidsbruken. Dere er først og fremst studenter, og det er essensielt at tiden dere bruker i foreningen ikke går ut over studiene. Da vil ikke bare studieprogresjonen lide, men arbeidet i foreningen vil bli et ork som man gjør med dårlig samvittighet. For at tidsbruken i foreningen ikke tar overhånd er det viktig å sette klare rammer. Vurder tiden dere har til disposisjon og prioriter deretter. Sett av fast tid til faste oppgaver og vær flink til å delegere oppgaver til aktive i foreningen. Respekter tiden de faste oppgaven dine tar, og skill mellom arbeidstid og sosial tid i foreningen. Gjennomføring på kurset Hvordan disponerer vi tiden? Arbeidsform: Runde og plenumsdiskusjon. Alle forteller om sine arbeidsrutiner. Faste dager og hvilke typer arbeid som delegeres til aktive. Diskuter deretter om det er rom for forbedring. Noter gode rutiner underveis på flipover. Gjennomføring på kurset reflektering Arbeidsform: individuelt arbeid. 15 min Alle skriver ned refleksjoner omkring følgende tema Er jeg flink nok til å sette av tid, og følge planen? Delegerer jeg nok, eller føler jeg at jeg må gjøre alt selv Har jeg tid til studier og fritid? 7
8 Klarer jeg å skille mellom sosial tid og arbeidstid i foreningen? Bruker jeg for lite, eller for mye tid på foreningsarbeidet? Går min tidsbruk ut over andres? Tema 5 - Initiativtaking og ansvar I denne delen skal styret ta for seg hva slags initiativ de ulike styremedlemmene tar og hvordan de håndterer ansvar. Gjennomføring på kurset - Hvordan skal styret bli enige om fordeling av oppgaver og ansvar? Arbeidsform: Plenumsdiskusjon Diskuter etter tur følgende scenarioer: Scenario 1 - Et styremedlem tar på seg alt for mye og klarer ikke delegere det hun ikke makter til andre. Dette resulterer i at enkelte ting ikke blir gjort. Diskuter dere frem til årsaker til et slikt scenario, og hva som kan gjøres for å løse det. Diskuter også hva som kan gjøres for å forebygge slike tilfeller. Scenario 2 - Et styremedlem gjør ikke jobben som han har blitt delegert og takket ja til. Han sier heller ikke fra om dette. Diskuter dere frem til årsaker til et slikt scenario, samt hvilke konsekvenser det vil få. Finn løsninger til scenarioet. Diskuter også hva som kan gjøres for å forebygge slike tilfeller. Scenario 3 - Et styremedlem kommer stadig med kreative ideer og setter i gang gode prosjekter, men gjennomfører dem sjelden. Dette resulterer i en rekke halvveis fullførte prosjekter. Diskuter dere frem til årsaker til et slikt scenario, samt hvilke konsekvenser det vil få. Finn løsninger til scenarioet. Diskuter også hva som kan gjøres for å forebygge slike tilfeller. Skriv deretter ned noen regler for hva dere mener er en konstruktiv fordelingsmetode. Har styret rutiner for fordeling av ansvar og oppgaver? Hjelpespørsmål til diskusjonen: 8
9 I styrer hvor hvert styremedlem har ansvar for sine arbeidsfelt er mange arbeidsoppgaver allerede delegert gjennom inndelingen i de ulike vervene. Likevel vil det i alle styrer være oppgaver som befinner seg i gråsonen mellom flere ulike verv. Hvordan fordeler man disse oppgavene? Mange styrer er flinke til å delegere i begynnelsen av et semester. Men hva skal man gjøre med de oppgavene som dukker opp underveis i semesteret? Hvordan fordeler man disse? Skal en for hver enkelt sak følge arbeidsinstruksen til de ulike vervene, eller skal man satse på at noen tar på seg ansvaret? Hva med oppgaver eller forespørsler som kommer til felles postkasse eller styrets e- postliste hvordan fordeles disse? Hva skjer hvis noen ikke vil gjøre oppgaven, selv om det står oppført under vedkommendes arbeidsinstruks? Skal en endre arbeidsinstruks eller være streng på at hver enkelt må utføre de oppgaver som hører til ens verv? Tema 6 - Styremedlemmets rolle Denne siste delen av modul 3 handler om de enkelte styremedlemmers rolle ovenfor foreningsmedlemmene og om styrets ansvar for å opptre helhetlig og enstemmig ovenfor egne medlemmer og eksternt. Det siste har med styrets måte å opptre profesjonelt på. Gjennomføring på kurset Scenarioer Arbeidsform: Plenumsdiskusjon og eventuelt rollespill I denne øvelsen skal dere diskutere de to scenarioene som er skissert i dokumentet Scenarioer for diskusjon av styremedlemmenes rolle og ansvar Det er to måter dere kan gå gjennom scenarioene nedenfor på. Enten kan dere i plenum ta for dere et og et scenario og diskutere dem etter hvert. Eller dere kan dele gruppa i to og gi gruppene i oppgave å diskutere ett scenario hver, for deretter å lage et rollespill ut av hvert sitt scenario. Gruppene skal framføre rollespillet for resten av styret og presentere det de kom fram til i diskusjonen sin. 9
10 Hjelpespørsmål: Er styremedlemmer forbilder? I så fall på hvilken måte? Hvorfor er det viktig at styret framstår som en helhet som mener det samme? 10
11 Utviklingsarbeid Gjennomføring fra visjon til virkelighet Underveis i kurset er det blitt foreslått ulike arbeidsfelt som styret, hvis dere har behov for og ønsker dette, kan arbeide med videre i etterkant av kurset. Dette har vi kalt utviklingsarbeid. Her følger en oversiktlig liste over de arbeidsoppgavene som er blitt foreslått som utviklingsarbeid. Det er selvfølgelig tillatt å jobbe videre med ting som ikke er foreslått her, men som dere finner viktig. I lista er det også foreslått å sette opp ansvarspersoner for de enkelte arbeidene det er lurt å fordele de arbeidene dere velger å jobbe videre med på styrekurset på de ulike styremedlemmene. Utviklingsarbeid Ansvarsperson(er) Frist Utarbeide gode vervbeskrivelser Arbeidsdeling mellom vervene/styremedlemmene Opprette rutiner for medarbeidersamtaler 11
12 Sider til utskrift På de kommende sidene vil du finne dokumeenter skal skrives ut og brukes i kursarbeidet. Øverst på hver side er det beskrevet hvilken modul og hvilket tema arket hører til. 12
13 Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling Tema 2 Mulige roller i et styre Les gjennom disse beskrivelsene og tenk på hvilken rolle du syns du har i styret. Rollebeskrivelsene er kanskje noe strenge. Kanskje du kjenner deg igjen i ulike aspekter ved de ulike rollene? Er det noen roller eller egenskaper du føler mangler? Diskuter deretter med dine styrekollegaer din rolle og de andres roller. Utfyller dere hverandre? Vurder også om en kan overdrive sine rolleegenskaper Produsenten er det styremedlemmet som sørger for at ting blir gjort. Hun/han er utålmodig etter å komme i gang og vil komme raskt fram til et ferdigstilt produkt. Hun/han er resultatorientert, tenker i første rekke praktisk og er ofte helt fokusert på oppgaven. Den sosiale delen av virksomheten prioriteres ikke like høyt. Administratoren sørger for å holde orden og system i styret. Hun/han vil ha kontroll over situasjonen og passer gjerne på at alt blir grundig planlagt. Regler og retningslinjer er viktige verktøy, og hun/han følger med på at disse blir flittig fulgt. Det er også naturlig for henne/han å påta seg en samordnende rolle i styret. Hun engasjerer seg imidlertid ikke følelsesmessig i styremedlemmenes gjøremål. Entreprenøren er den evige idémakeren. Hun/han har alltid rikelig med visjoner og ideer om hvordan virksomheten kan drives. Hun/han har alltid tanker om hvordan styret kan finne en vei ut av problemer og ser alltid en ny løsning. Entreprenøren er ikke redd for å ta sjanser og kan raskt snu ting på hodet og forandre kurs. Integrereren er styrets sosiale lim. Hun/han forstår og tolker de enkelte styremedlemmenes mål og behov og har evnene til å tilpasse disse til styrets, slik at det ikke oppstår altfor mange konfliktsituasjoner. De konfliktene som likevel oppstår kan hun/han vende om til konstruktive diskusjoner som fører arbeidet i styret framover. Integrereren er en god lytter og en god kommunikator. Hennes/hans beste egenskap er kanskje evnen til å bidra til utvikling av mennesker og bygge opp nettverk i gruppen. 13
14 Spørsmål om stress i styresituasjonen Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling Tema 3 1. Hva synes du er mest stressende ved ditt verv? 2. Hva eller hvem kan gjøre deg stresset i foreningen? 3. Hvordan reagerer du når du føler deg stresset? 4. Er det noe som hjelper for å stresse ned? Er det noe du selv, eller andre, kan gjøre? Og hvordan unngår du å bli stresset? 5. Legger du fort merke til når folk rundt deg stresser? Gjør du noe for å berolige dem? 14
15 Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling Tema 5 Scenarioer for diskusjon av styremedlemmenes rolle og ansvar Scenario 1: Hvis styremedlemmer kan søle til vasken med maling, så kan jeg og Et styremedlem har holdt på i flere timer med å male en flott banner til semesterstartsåpningen. Hun er sliten og sulten og vil gå hjem. Det er langt å gå for å få helt ut resten av malingssølet, så hun heller det i nærmeste vask og går hjem. Noen foreningsmedlemmer ser dette, men trekker på skuldrene. Dagen etter er det et par andre foreningsmedlemmer som benytter seg av denne metoden, og et annet forbipasserende styremedlem reagerer; Har dere ingen ansvarsfølelse for våre lokaler? Styremedlemmet får deretter et passende svar; Kan styremedlemmer, så kan vi.. Diskuter! Scenario 2: Jeg er personlig imot dette Styret har gjort et upopulært men nødvendig vedtak. Finn her på et vedtak som passer foreningen. For eksempel: Vedtak om å bruke alle innsamlede midler på pc-utstyr Vedtak om å være mot norsk medlemskap i EU Vedtak om å kaste et populært styremedlem Vedtak om å flytte foreningens kontorlokaler vekk fra Universitetet etc. 15
16 Studentavisa Universitas er interessert i saken og intervjuer et styremedlem. I Universitas kan det noen dager senere leses Personlig syns jeg denne avgjørelsen var tullete jeg stemte selvfølgelig mot vedtaket på styremøtet. Diskuter! 16
Introduksjon til alle styrekursmodulene
Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer
DetaljerModul 5- Roller, krav og ansvar
Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,
DetaljerModul 7- Den vanskelige samtalen
Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge
DetaljerStyrekursmodul: Kommunikasjon, samarbeid og informasjonsdeling
Styrekursmodul: Kommunikasjon, samarbeid og informasjonsdeling Jeg vet at du tror at du forstår hva du tror at jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du har forstått at det du hørte ikke var det jeg mente
DetaljerModul 3 Varemerke. Generelt
Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn,
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerModul 4 - Merkevare. Generelt
Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)
DetaljerStyrekurs for studentforeninger. Forord
Styrekurs for studentforeninger Forord Styrekurset har nå vært et hjelpemiddel for studentforeninger tilknyttet SiO i snart halvannet år og tilbakemeldingene har så langt vært udelt positive. Vi håper
DetaljerLandbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
DetaljerGode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
DetaljerStyrekursmodul: Praktisk styrearbeid
Styrekursmodul: Praktisk styrearbeid I denne modulen får dere eksempler på hvordan dere kan organisere styrearbeidet. Målet er at styremedlemmene skal få innsikt i god organisering av styrearbeidets praktiske
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerEkstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim
Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerMedarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse.
Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse. En menighet er på mange måter en spesiell arbeidsplass, ikke minst fordi vi her opererer i skjæringspunktet mellom
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerMedarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap
Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerOPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET
LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerSnitt Strand barnehage. Snitt Sortland
Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerLEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN
LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener
DetaljerKlubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015
Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerMODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE
MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerHumetrica Organisasjonsanalyse
Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerMedarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:
Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerHvordan bygge og lede en prestasjonskultur?
Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur? Finnmarkskonferansen 2006 Bjørge Stensbøl Disposisjon 1. Hvordan lede en prestasjonskultur 1. Hvordan bygge en prestasjonskultur Viktige drivkrefter for å lykkes
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerMRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?
1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerModul 6 Organisering av PR-arbeidet
Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for
DetaljerVidereutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL
Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen
DetaljerFotballeder 2 andre av fire kurs som utgjør NFFs lederutdanning. Målgruppe: Tillitsvalgte eller ansatte på ledersiden
Fotballeder 2 andre av fire kurs som utgjør NFFs lederutdanning. Målgruppe: Tillitsvalgte eller ansatte på ledersiden Læringsmål: Solid innføring i den daglige driften Fotballederkurs 2 Modul 4: Ledelse
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerLokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.
Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal
DetaljerIntervjuguide til rekruttering (unntatt offentlighet, legges på personalmappa)
til rekruttering (unntatt offentlighet, legges på personalmappa) Presentasjon av arbeidsstedet Når intervjuutvalget er presentert, bør intervjuet begynne med en kort, målrettet og positiv beskrivelse av
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerLederveiledning: Planlegging
Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerEgenvurdering. Ressurser og muligheter
Egenvurdering Ressurser og muligheter // Egenvurdering Hvilke ressurser har jeg? Hvordan kan jeg best gjøre bruk av min kunnskap og erfaring? Hvordan og når kan jeg komme i ønsket arbeid eller aktivitet?
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerSom arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud
Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
Detaljermanual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad
Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større
DetaljerSINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.
GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerHva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen
Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
Detaljer