Markslag i Økonomisk kartverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markslag i Økonomisk kartverk"

Transkript

1 Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 nynorsk

2 Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneheld i tillegg til markslaget opplysningar om m.a. namn, terrengforhold, vassdrag, fastpunkt, bygningar, vegar, andre tekniske anlegg, eigedomsgrenser, matrikkelnummer (gards- og bruksnummer), fornminne og andre freda kulturminne. Areal som er einsarta når det gjeld markslag og som er over ein viss storleik, er avgrensa som kartfigurar med prikka line på økonomisk kartverk. Markslaget for kvar figur er vist på kartet med ein signatur etter eit fastlagt klassifikasjonssystem. Markslagsinnhaldet i ØK gjev ei rekkje opplysningar om areala, spesielt om grunnlaget for planteproduksjon. Denne informasjonsfaldaren gjev eit stutt oversyn over det klassifikasjonssystemet som er nytta for markslag i økonomisk kartverk. Kjennskap til dette er naudsynt for å kunne tolke og utnytte informasjonen i karta. For ei meir utfyllande forklaring viser ein til heftet "Markslagsklassifikasjon i økonomisk kartverk". Publikasjonen vart utgitt av NIJOS i ny, revidert utgåve i 2001 (NIJOS-dokument 16/01), og inneheld retningsliner for registreringsarbeidet. Økonomisk kartverk er eit landsomfattande kartverk som skal dekkje noko over halvparten av landarealet. Størsteparten av det kartlagde arealet blir framstilt i målestokk 1: Ein del mindre produktive område vert framstilt i målestokk 1: I dag vert markslaget framstilt på digital form som Digitalt MarkslagsKart (DMK). Data frå Felles kartdatabase (FKB), N5 kartdata eller N5 raster kan ein kjøpe hos forhandlarar av Geovekst-produkta eller ved distrikts-/regionkontora til Statens kartverk (fylkeskartkontora), anten som utskrift (plott) eller på digital form. GEOVEKST-partane har eit felles ansvar for planlegging og framdrift på produksjonen av FKB. Dei som har rett til det etter GEOVEKST-avtale, kan òg laste ned kartet via Internett, sjå Utsnitt av Økonomisk kartverk. Markslagsgrenser vert viste med prikka line(.), og eitt eller fleire symbol som til saman utgjer ein markslagssignatur, som til dømes *ha (dyrkingsjord i barskog av høg bonitet). 1

3 Prinsippet for klassifikasjonen Markslagsklassifikasjon er ei inndeling av landarealet som i hovudsak byggjer på: arealtilstand 1 driftstilhøve for jordbruk produksjonsevne for skog Arealtilstanden deler markslaget i klasser av jordbruksareal, skogareal og anna areal. I tillegg til hovudkriteria byggjer klassifikasjonen på tilleggskriterium for bestemte arealgrupper: Jordbruksareal og anna areal eigna for nydyrking (dyrkingsjord) blir delt inn etter vilkåra for maskinell jordbruksdrift. Dyrkingsjord får tilleggsopplysningar om stein- og blokkinnhald og behov for grøfting eller vatning. Skogareal og anna areal eigna for skogproduksjon blir delt inn etter produksjonsevne for trevyrke, og får tilleggsopplysningar om m.a. produksjonsauke ved grøfting og skifte av bartreslag. Myr og torvmark som kan nydyrkast eller nyttast til skogproduksjon blir delt inn etter torvdjupn, omlagingsgrad og vegetasjon. Minsteareal For å skilje ut eit areal som eigen figur, krevst det eit visst minsteareal. Generelt krevst det mindre areal dess betre marka er eigna for planteproduksjon. Areal mindre enn 2 dekar blir til vanleg ikkje skilt ut som eige markslag. Unntak er fulldyrka jord som vert skilt ut ned til 0,5 dekar. For dei fleste klassene elles er minstearealet for figurar 5 dekar. Er skilnaden berre éi bonitetsklasse mellom to areal, må arealet vere minst 5 dekar før det blir skilt ut som eigen figur. Er skilnaden to bonitetsklasser, blir det skilt ut figurar ned til 2 dekar. Minstearealet ved registrering av dyrkingsjord er fastsett slik: 2-5 dekar når arealet ligg nær inntil fulldyrka jord dekar når avstanden til veg, fulldyrka jord eller dyrkingsfelt er 0,5-1 km dekar (dyrkingsfelt) når avstanden til veg, fulldyrka jord eller anna dyrkingsjord er større enn 1 km. 1 Arealtilstand: Hovudkriterium for inndeling av markslag som definerer naturlege terrengtypar (t.d. skog, myr) og typar av opparbeidd, kulturpåverka areal (t.d. fulldyrka jord, innmarksbeite). Markslagsinformasjon presentert saman med ortofoto (målestokkrett kart). 2

4 Inndeling etter Arealtilstand Alt areal utanom bygd areal blir delt inn etter arealtilstand. Symbolet for arealtilstand kan stå aleine, eller i kombinasjon med andre symbol. I kombinasjonar står det alltid først. Jordbruksareal Fulldyrka jord Areal som er dyrka til vanleg pløyedjupn, og som kan nyttast til åkervekstar eller til eng som kan fornyast ved pløying. Overflatedyrka jord Areal som er rydda og jamna i overflata, slik at maskinell hausting er mogleg. Innmarksbeite Innmarksareal som kan nyttast som beite, men som ikkje kan haustast maskinelt. Minst 50 % av arealet skal vere dekt av grasartar. Skogareal Generelt er kravet til skog at det skal vere minst 6 tre pr. dekar som er eller kan bli 5 m høge, og desse bør vere jamt fordelte på arealet. I fjellskog og kystskog der trea på grunn av naturgjevne veksttilhøve ikkje når ei høgde på 5 m, er kravet minst 3 m høgde på dei dominerande trea. Barskog Areal med skog der minst 50% av skogdekt areal er dekt av bartre. Blandingsskog Areal med skog der 20-50% av skogdekt areal er dekt av bartre. Lauvskog Areal med skog der mindre enn 20% av skogdekt areal er dekt av bartre. Anna areal Myr Areal med minst 30 cm tjukt torvlag, og som på overflata har preg av myr. Anna jorddekt fastmark Areal som ikkje er jordbruksareal, skogareal eller myr, og der meir enn 50% av arealet har større jorddjupn enn 30 cm. Grunnlendt mark Areal der meir enn 50% har mindre jorddjupn enn 30 cm, men som ikkje er fjell i dagen. På areal som ikkje er jordbruksareal eller skogareal er grunnlendt mark einaste opplysning om arealtilstanden. På jordbruks- og skogareal er symbolet for grunnlendt mark ei tilleggsopplysning. Fjell i dagen Areal der meir enn 50% er bert fjell og mindre enn 10% har jord djupare enn 30 cm. På areal utan skog er fjell i dagen einaste opplysning om arealtilstanden. På skogareal er symbolet for fjell i dagen ei tilleggsopplysning. Blokkdekt mark Areal der overflata i hovudsak er dekt med blokker. Det omfattar ur, blokkmark og røys. På areal utan skog er blokkdekt mark einaste opplysning om arealtilstanden. På skogareal er symbolet for blokkdekt mark ei tilleggsopplysning. 3

5 Inndeling av fulldyrka jord og dyrkingsjord etter Driftstilhøve for jordbruk All fulldyrka jord blir delt inn etter driftstilhøva for jordbruk på registreringstidspunktet. Symbol for driftstilhøve (A eller B) i kombinasjon med symbol for fulldyrka jord (=) karakteriserer altså dei aktuelle driftstilhøva på staden. utan symbol Lettbrukt areal Areal med slik storleik, form og helling (mindre enn ca. 1:5) at firehjulstraktor med vanlege reiskapar kan nyttast på rasjonell måte. Mindre lettbrukt areal Areal som ikkje held krava til klasse A, men der maskinell hausting er mogleg med mindre traktor (helling mindre enn ca. 1:3). Tungbrukt areal Fulldyrka jord som ikkje held krava til A eller B. Denne klassen får berre symbol for fulldyrka jord (=). Dyrkingsjord Jord som ikkje er fulldyrka, men som kan fulldyrkast til lettbrukt eller mindre lettbrukt jord. Dyrkingsjord er enten overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, anna jorddekt fastmark eller myr, og har symbolet A eller B på kartet. For at eit areal skal bli klassifisert som dyrkingsjord må det kunne gje rimeleg og sikker grasavling. Det må halde bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddjupn, stein- og blokkinnhald, terrengforhold og storleik. All dyrkingsjord blir delt inn i klassene lettbrukt og mindre lettbrukt etter driftstilhøva for jordbruk etter ei eventuell dyrking. Dyrkingsjord på tungbrukt areal vert ikkje registrert. Symbol for driftstilhøve (A eller B) i kombinasjon med andre symbol for arealtilstand enn fulldyrka jord viser altså at arealet kan dyrkast, og karakteriserer dei potensielle driftstilhøva. Foto: Karine Bogsti, NIJOS 4

6 Inndeling av skogareal og skogreisningsmark etter Produksjonsevne for skog Skogareal, anna jorddekt fastmark, grunnlendt mark og myr/torvmark blir delt inn etter arealet si evne til å produsere trevyrke. Bonitetsklasser på kart produserte før 1985 Bonitetsklasse Symbol Produksjonsevne for bartrevyrke (m 3 pr. dekar og år) Særs høg bonitet S Større enn 1,0 Høg bonitet H 0,5-1,0 Middels bonitet M 0,3-0,5 Låg bonitet L 0,1-0,3 Impediment Mindre enn 0,1 I lauvskog og på snau fastmark (anna jorddekt fastmark, grunnlendt mark og blokkdekt mark som arealtilstand) skil ein ikkje mellom låg bonitet og impediment, men nyttar berre klassen impediment, dvs. arealtilstand utan symbol for bonitet. Symbolet for bonitet viser potensiell produksjonsevne, dvs. den produksjonen ein kan vente med rett treslag, normal tettleik og vanleg god skogrøkt. Unntak frå denne regelen er tresett myr og torvmark som ikkje er tilstrekkeleg grøfta. Her viser symbolet for bonitet aktuell produksjonsevne på registreringstidspunktet. Bonitering etter H 40 -systemet Frå 1985 har NIJOS nytta H 40 -systemet for bonitering i nokre område, med inndeling i følgjande tremetersklasser: Gran: G26, G23, G20, G17, G14, G11, G8 og G6. Furu: F23, F20, F17, F14, F11, F8 og F6. Lauvskog:B8 og B6. Bonitetsklassene 6 og 8 er i mange høve slegne saman (6-8). Lauvskog med betre produksjonsevne enn B8 vert bonitert etter forventa bonitet for barskog. Skog med lågare produksjonsevne enn bonitetsklasse 6 får symbol berre for treslag, utan bonitet. Skogreisingsmark er: Lauvskogdekte eller snaue fastmarksareal med forventa produksjonsevne for barskog på minst bonitet M eller G/F11. Barskog og blandingsskog med lågtproduserande furu i skogreisingsstrok (Vest-Agder til Troms), som har symbol for feil bartreslag (+) på kartet. Myr og torvmark som er eigna for grøfting, og som ved tilplanting eller naturleg forynging med barskog vil gi minst bonitet M eller G/F11. Foto: Karine Bogsti, NIJOS 5

7 Tilleggsklassifikasjon Dyrka mark og dyrkingsjord Dyrka myr Jordbruksareal med minst 20 cm tjukt mold- eller torvlag. Dyrkingsjord All dyrkingsjord blir delt inn etter steinog blokkinnhald og behov for grøfting eller vatning. Symbol for tilleggsopplysning står alltid i kombinasjon med symbol for arealtilstand og symbol for driftstilhøve for jordbruk (A eller B). Ikkje blokkrik dyrkingsjord utan symbol Areal med mindre enn 50 m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Blokkrik dyrkingsjord Areal med m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Svært blokkrik dyrkingsjord Areal med m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Ikkje sjølvdrenert dyrkingsjord utan symbol Areal som ved fulldyrking stort sett må grøftast systematisk. Sjølvdrenert dyrkingsjord Areal som ved fulldyrking ikkje treng systematisk grøfting. Tørkesvak dyrkingsjord Areal med tørkesvak sandjord som er lite eigna til dyrking utan kunstig vatning. Foto: Ragnhild Sperstad, NIJOS 6

8 Tilleggsklassifikasjon Skog og skogreisingsmark på fastmark Skogareal kan få tilleggsopplysningar om produksjonsauke ved grøfting og skifte av bartreslag, og om vanskelege driftstilhøve. Visse former for skogfrie fastmarksareal (t.d. anna jorddekt fastmark) kan også få nokre av desse tilleggsopplysningane. Tilleggsymbola på skogareal og skogreisingsmark på fastmark står alltid i kombinasjon med symbol for arealtilstand eller symbol for bonitet. Vassjuk skogmark Skogdekte eller snaue fastmarksareal der produksjonen kan aukast med minst 0,3 m 3 pr. dekar og år ved grøfting. Symbolet for bonitet gjeld etter grøfting. Feil bartreslag (plantemark for skog) Barskog og blandingsskog i skogreisingsstrok med lågtproduserande furu, der produksjonen kan aukast med minst 0,3 m 3 pr. dekar og år ved skifte av treslag til gran eller sitkagran. Symbolet for bonitet gjeld etter treslagsskiftet. in Tvilsam skogreisingsmark Lauvskog, anna jorddekt fastmark og grunnlendt mark som utifrå klima og jordkvalitet skulle vere skogreisingsmark, men som på grunn av særleg vanskeleg terreng (rasfarleg og/eller ulendt) er lite eigna til skogreising. Impedimentprosent Symbolet fortel kor stor del av ein figur som er uproduktiv skogsmark (impediment), summert i nærmaste 10-prosentklasse (n). Symbolet for bonitet gjeld for den produktive delen. Døme: *g14 i2: Barskog med bonitet G14 der 20% av figuren er impediment. Foto: Oskar Puschmann 7

9 Tilleggsklassifikasjon Myr og torvmark Myr Myr er areal med minst 30 cm tjukt torvlag som på overflata har preg av myr. Torvmark Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag, men som på overflata ikkje har preg av myr. All myr og torvmark som kan nydyrkast eller nyttast til skogproduksjon får tilleggsopplysningar om torvdjupn, omlagingsgrad og vegetasjon. Desse opplysningane vert samla i eit eige symbol - "myrkosten". Stamma i myrkosten er ein horisontal strek. I endane på denne er det føydd til hakar. Omlagingsgraden går fram av høgre del av kosten, torvdjupna og vegetasjonstypen av venstre del. Torvdjupn Grunn myr Mindre enn 100 cm torvlag Djup myr Meir enn 100 cm torvlag Vegetasjon Nøysam vegetasjon Ikkje nøysam vegetasjon Døme på bruk av myrkosten Grunn myr som er sterkt omlaga i øvre lag. Ikkje nøysam vegetasjon. Djup myr som er lite omlaga i øvre lag og middels omlaga i nedre lag. Nøysam vegetasjon. Myr og torvmark som kan dyrkast (areal med myrkost i tillegg til symbolet A eller B), og som ligg meter under skoggrensa eller lågare, kan i dei fleste område også nyttast til skogproduksjon. Dersom myrkosten ikkje står i kombinasjon med A eller B, kan arealet nyttast til skogproduksjon, men ikkje til dyrking. Omlagingsgrad Omlagingsgraden av myr og torvmark blir bestemt i øvre lag (20-40 cm), og eventuelt i nedre lag ( cm). På grunn myr/torv blir omlagingsgraden bestemt berre i øvre lag. Lite omlaga, øvre lag Lite omlaga, nedre lag Torv med tydeleg plantestruktur Middels omlaga, øvre lag Middels omlaga, nedre lag Sterk omlaga, øvre lag Sterkt omlaga, nedre lag Meir eller mindre grautaktig torv med delvis utviska plantestruktur Sterkt grautaktig torv med utydeleg eller utviska plantestruktur 8

10 Andre arealkategoriar Areal som blir nytta til andre formål enn jord- og skogbruk Bygd areal Bygd areal er i hovudsak nedbygde areal (bygningar og asfalterte areal), og vil omfatte byar, tettstader, bustadfelt og anna tett busetnad, industrianlegg, større flyplassar og kyrkjer/gravplassar. Slike areal får ikkje markslagssymbol. Andre areal Andre areal som t.d. idrettsanlegg, campingplass, parkanlegg, hyttefelt, sand- og grustak, torvtak, velteplass, rasteplass, søppelplass og likande, får som regel berre symbol for arealtilstand og/eller opplysande tekst. Areal som dels er jordbruksareal, dels ikkje Tun Tun er areal med funksjon som gardstun, og får markslagssignatur etter vanlege reglar. Villahagar Villahagar innanfor bygd areal går inn i dette, utan signatur for markslag. Frukt- og bærhagar Frukt- og bærhagar vert klassifiserte som jordbruksareal utan omsyn til trea på arealet. Gartneri og planteskular Gartneri og planteskular vert klassifiserte som fulldyrka jord, med unntak av tilhøyrande driftsbygningar, parkeringsplassar og liknande. Juletre og anna pyntegrønt Areal for produksjon av juletre og anna pyntegrønt, med unntak av urter og buskvekstar, blir klassifisert som skogareal. Travbaner og småflyplassar Travbaner og småflyplassar kan i nokre høve innehalde delar med dyrka jord i drift som vert klassifiserte som jordbruksareal. Alpinanlegg og skytebaner Alpinanlegg og skytebaner (utanom bygningar og andre tekniske anlegg) vil vere avskoga område som vert klassifiserte etter arealtilstand og potensiell bonitet for skog. Golfbaner Golfbaner kan omfatte ulike standardar med svært ulik grad av opparbeiding og landskapsinngrep. Godt opparbeidde baner vert til vanleg kartlagde berre med symbol for arealtilstand (ofte anna jorddekt fastmark) og eventuelt opplysande tekst. Dei enklaste banene med små inngrep, kan delvis vere nytta som jordbruksareal, eller lett takast i bruk att som det. I så fall vert dei kartlagde som dyrka jord eller dyrkingsjord. Foto: Karine Bogsti 9

11 Døme på signaturar slik dei kan lesast på kartet Markslagsfigurane som på kartet er avgrensa med prikka line, inneheld ein markslagssignatur som karakteriserer markslaget. Ein markslagssignatur kan vere sett saman av eitt eller fleire symbol som gir opplysningar om arealtilstand, driftstilhøve for jordbruk, produksjonsevne for skog, dyrkingsjord med tilleggsinformasjon om stein- og blokkinnhald og dreneringsgrad, jorddjupne, jordeigenskapar og eigenskapar for myr og torvmark. Tilleggssymbol (t.d., \ ) gjev utfyllande opplysningar om markslaget. Men det er viktig å vere merksam på at også fråver av symbol i nokre høve kan gi informasjon om arealet. Døme: *la t, *la t, *lat. Når steinprikken er utelaten (siste dømet), tyder det at arealet tilhøyrer den lågaste klassen for steininnhald (dvs. ikkje blokkrik dyrkingsjord). a &b *( *la t Fulldyrka jord, lettbrukt. Innmarksbeite som kan dyrkast til mindre lettbrukt, fulldyrka jord. (Ikkje blokkrik og ikkje sjølvdrenert jord sidan tilleggssymbol for dette manglar). Fulldyrka jord, tungbrukt. (Tungbrukt sidan symbolet A eller B manglar). Barskog på grunnlendt mark med produksjonsevne mindre enn låg bonitet (impediment). Barskog med låg bonitet. Blokkrik, sjølvdrenert dyrkingsjord som etter dyrking vil halde kravet til lettbrukt jord. #ha *f14 *#ma å Lauvskog med forventa produksjonsevne for barskog tilsvarande høg bonitet. Lettbrukt dyrkingsjord, ikkje blokkrik og ikkje sjølvdrenert. Barskog med bonitet F14 etter H 40 -systemet. (Ikkje dyrkingsjord fordi symbolet A eller B manglar). Blandingsskog (torvmark) med middels bonitet. Dyrkingsjord som etter dyrking vil halde kravet til lettbrukt jord. Djup torvmark, lite omlaga i øvre lag, og sterkt omlaga i nedre lag. Ikkje nøysam vegetasjon. Utsnitt av Økonomisk kartverk med døme på signaturar. 10

12 Kart og landbruksinformasjon på nett Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) arbeider kontinuerleg med å utvikle og forbetre datatenestene for landbruket. På NIJOS sine Internettsider kan dei med rettar til informasjon frå Økonomisk kartverk søkje og laste ned desse karta direkte på eigen datamaskin. Nye data, tema og funksjonar vert gjort tilgjengelege etter kvart som dei vert utvikla og oppdaterte. Informasjon om dette vert lagt ut på heimesida: Foto: Karine Bogsti, NIJOS Kartkilde bakgrunnskart: Statens Kartverk, till.nr. LRS Ortofoto: Etablert i Geovekst. Layout: Karine Bogsti,NIJOS NIJOS stiller i tillegg data til rådvelde for andre aktørar som driv Internett-tenester for landbruket. Dette omfattar både statlege etatar, kommunar og private firma. Det finst i dag fleire typar programvare som er lagt til rette for å bruke markslagsdata på digital form både i offentlege etatar og for privatpersonar. Markslaget vert i dag etablert ved hjelp av ortofoto, og ajourhaldet skjer i samarbeid mellom kommunar og NIJOS. Kommunane er ansvarlege for det administrative ajourhaldet, medan NIJOS tek ansvar for periodiske oppdateringar og kvalitetssikring når ein har nye flybilete eller ortofoto for eit område. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er eit offentleg institutt som skaffar partsnøytral informasjon om jorda, skogen, kulturlandskapet, utmarka og beiteressursane i Noreg. Instituttet ligg under Landbruksdepartementet. NIJOS, Raveien 9, Postboks 115, 1431 Ås Tlf: , Faks:

Markslag i Økonomisk kartverk

Markslag i Økonomisk kartverk Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 bokmål Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneholder i tillegg til markslaget opplysninger om bl.a. navn, terrengforhold, vassdrag,

Detaljer

Handbok frå Skog og landskap 01/2007. MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva. Inge Bjørdal

Handbok frå Skog og landskap 01/2007. MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva. Inge Bjørdal Handbok frå Skog og landskap 01/2007 MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva Inge Bjørdal Handbok frå Skog og landskap - 01/2007 MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......3 1 Historikk og status......4

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet 2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Håndbok fra Skog og landskap. AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser. Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo

Håndbok fra Skog og landskap. AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser. Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo Håndbok fra Skog og landskap AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo Her skal det inn et fint bilde som passer til innholdet i dokumentet. Størrelse på

Detaljer

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Håndbok for manusarbeid

Håndbok for manusarbeid NIJOS dokument 3/03 Tittel: Håndbok for manusarbeid Forfatter(e): Trond Saursaunet (red.) Oppdragsgiver: NIJOS NIJOS nummer: _ 3 / _2003 _ ISBN nummer: Dato: 7. mai 2003 Prosjekt/Program: Produksjon av

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Beskrivelse av jordregister JORDREGISTER

Beskrivelse av jordregister JORDREGISTER JORDREGISTER 1.0 Jordregister... 2 1.1 Definisjoner... 2 1.2 Om jordregisteret... 4 1.3 Hvordan lages jordregisteret?... 4 2.0 Kontroll og oppretting av informasjon i jordregisteret... 7 3.0 Beskrivelse

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv Tom Andreas Hætta, Geodataleder FMLA Finnmark Hildegunn Norheim, avdelingsdirektør Arealinformasjon 3.Oktober 2013 T Plan Hvem er Skog og landskap? Hvorfor oppdatert arealressurskart,

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Kvam herad. Siri Byrkjeland - søknad om omdisponering av areal - bygging av bustad/veg/ reiskapshus, gnr 7, brnr 189

Kvam herad. Siri Byrkjeland - søknad om omdisponering av areal - bygging av bustad/veg/ reiskapshus, gnr 7, brnr 189 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 25.02.02 016/02 GDOL Kvam heradsstyre 12.03.02 036/02 GDOL Komité for utvikling 13.05.02 029/02 GDOL

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2 NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...

Detaljer

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Det er utarbeidd to malar til bruk ved presentasjonar: Hfk-ppmal-1.pot

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde. 3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 STRYN KOMMUNE Avdeling for kart og oppmåling NOTAT Dok. ref. Dato: 10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 Adresseforskrift for Stryn kommune 1. Føremål og omfang Føremålet med forskrifta er å legge til rette

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE

KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 20. januar 2015 KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 20.08.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Jordregister. Databeskrivelse: Jordregister

SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Jordregister. Databeskrivelse: Jordregister SSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Jordregister SSI standard Del 2 - versjon 3.2 2 1 Historikk og status Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 0 (Utkast til 23.01.97 NIJS SSI-arb.gr.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Kjenner du reglane for motorferdsel i utmark

Kjenner du reglane for motorferdsel i utmark Kjenner du reglane for motorferdsel i utmark? Ajourført 02.07.2014 VIK KOMMUNE Motorferdsel i utmark i vintersesongen Regelverket for bruk av motorisert køyrety i utmark er innvikla og mangfaldig. Det

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER Med heimel i Plan og bygningslov 107, har kommunestyret vedteke skiltvedtekter for Lom kommune i Ks 15/97 av 13.03.97 VEDTEKTER SØKNAD I Lom kommune skal skilt,reklamearrangement

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Reguleringsføresegner Utbyggingsplan, del av Felt 2 Grånhommen sør, del av Felt 4 Rjupereirheia nord, og del av Felt 5 Lindeheia nord, Hillestadheia Hyttegrend, Tovdal, gnr. 9, bnr. 1 i Åmli kommune Føresegnene

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN Fjell kommune Reguleringsføresegner for: Jf plan- og bygningslova (pbl) 26 Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer