Markslag i Økonomisk kartverk
|
|
- Siv Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 nynorsk
2 Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneheld i tillegg til markslaget opplysningar om m.a. namn, terrengforhold, vassdrag, fastpunkt, bygningar, vegar, andre tekniske anlegg, eigedomsgrenser, matrikkelnummer (gards- og bruksnummer), fornminne og andre freda kulturminne. Areal som er einsarta når det gjeld markslag og som er over ein viss storleik, er avgrensa som kartfigurar med prikka line på økonomisk kartverk. Markslaget for kvar figur er vist på kartet med ein signatur etter eit fastlagt klassifikasjonssystem. Markslagsinnhaldet i ØK gjev ei rekkje opplysningar om areala, spesielt om grunnlaget for planteproduksjon. Denne informasjonsfaldaren gjev eit stutt oversyn over det klassifikasjonssystemet som er nytta for markslag i økonomisk kartverk. Kjennskap til dette er naudsynt for å kunne tolke og utnytte informasjonen i karta. For ei meir utfyllande forklaring viser ein til heftet "Markslagsklassifikasjon i økonomisk kartverk". Publikasjonen vart utgitt av NIJOS i ny, revidert utgåve i 2001 (NIJOS-dokument 16/01), og inneheld retningsliner for registreringsarbeidet. Økonomisk kartverk er eit landsomfattande kartverk som skal dekkje noko over halvparten av landarealet. Størsteparten av det kartlagde arealet blir framstilt i målestokk 1: Ein del mindre produktive område vert framstilt i målestokk 1: I dag vert markslaget framstilt på digital form som Digitalt MarkslagsKart (DMK). Data frå Felles kartdatabase (FKB), N5 kartdata eller N5 raster kan ein kjøpe hos forhandlarar av Geovekst-produkta eller ved distrikts-/regionkontora til Statens kartverk (fylkeskartkontora), anten som utskrift (plott) eller på digital form. GEOVEKST-partane har eit felles ansvar for planlegging og framdrift på produksjonen av FKB. Dei som har rett til det etter GEOVEKST-avtale, kan òg laste ned kartet via Internett, sjå Utsnitt av Økonomisk kartverk. Markslagsgrenser vert viste med prikka line(.), og eitt eller fleire symbol som til saman utgjer ein markslagssignatur, som til dømes *ha (dyrkingsjord i barskog av høg bonitet). 1
3 Prinsippet for klassifikasjonen Markslagsklassifikasjon er ei inndeling av landarealet som i hovudsak byggjer på: arealtilstand 1 driftstilhøve for jordbruk produksjonsevne for skog Arealtilstanden deler markslaget i klasser av jordbruksareal, skogareal og anna areal. I tillegg til hovudkriteria byggjer klassifikasjonen på tilleggskriterium for bestemte arealgrupper: Jordbruksareal og anna areal eigna for nydyrking (dyrkingsjord) blir delt inn etter vilkåra for maskinell jordbruksdrift. Dyrkingsjord får tilleggsopplysningar om stein- og blokkinnhald og behov for grøfting eller vatning. Skogareal og anna areal eigna for skogproduksjon blir delt inn etter produksjonsevne for trevyrke, og får tilleggsopplysningar om m.a. produksjonsauke ved grøfting og skifte av bartreslag. Myr og torvmark som kan nydyrkast eller nyttast til skogproduksjon blir delt inn etter torvdjupn, omlagingsgrad og vegetasjon. Minsteareal For å skilje ut eit areal som eigen figur, krevst det eit visst minsteareal. Generelt krevst det mindre areal dess betre marka er eigna for planteproduksjon. Areal mindre enn 2 dekar blir til vanleg ikkje skilt ut som eige markslag. Unntak er fulldyrka jord som vert skilt ut ned til 0,5 dekar. For dei fleste klassene elles er minstearealet for figurar 5 dekar. Er skilnaden berre éi bonitetsklasse mellom to areal, må arealet vere minst 5 dekar før det blir skilt ut som eigen figur. Er skilnaden to bonitetsklasser, blir det skilt ut figurar ned til 2 dekar. Minstearealet ved registrering av dyrkingsjord er fastsett slik: 2-5 dekar når arealet ligg nær inntil fulldyrka jord dekar når avstanden til veg, fulldyrka jord eller dyrkingsfelt er 0,5-1 km dekar (dyrkingsfelt) når avstanden til veg, fulldyrka jord eller anna dyrkingsjord er større enn 1 km. 1 Arealtilstand: Hovudkriterium for inndeling av markslag som definerer naturlege terrengtypar (t.d. skog, myr) og typar av opparbeidd, kulturpåverka areal (t.d. fulldyrka jord, innmarksbeite). Markslagsinformasjon presentert saman med ortofoto (målestokkrett kart). 2
4 Inndeling etter Arealtilstand Alt areal utanom bygd areal blir delt inn etter arealtilstand. Symbolet for arealtilstand kan stå aleine, eller i kombinasjon med andre symbol. I kombinasjonar står det alltid først. Jordbruksareal Fulldyrka jord Areal som er dyrka til vanleg pløyedjupn, og som kan nyttast til åkervekstar eller til eng som kan fornyast ved pløying. Overflatedyrka jord Areal som er rydda og jamna i overflata, slik at maskinell hausting er mogleg. Innmarksbeite Innmarksareal som kan nyttast som beite, men som ikkje kan haustast maskinelt. Minst 50 % av arealet skal vere dekt av grasartar. Skogareal Generelt er kravet til skog at det skal vere minst 6 tre pr. dekar som er eller kan bli 5 m høge, og desse bør vere jamt fordelte på arealet. I fjellskog og kystskog der trea på grunn av naturgjevne veksttilhøve ikkje når ei høgde på 5 m, er kravet minst 3 m høgde på dei dominerande trea. Barskog Areal med skog der minst 50% av skogdekt areal er dekt av bartre. Blandingsskog Areal med skog der 20-50% av skogdekt areal er dekt av bartre. Lauvskog Areal med skog der mindre enn 20% av skogdekt areal er dekt av bartre. Anna areal Myr Areal med minst 30 cm tjukt torvlag, og som på overflata har preg av myr. Anna jorddekt fastmark Areal som ikkje er jordbruksareal, skogareal eller myr, og der meir enn 50% av arealet har større jorddjupn enn 30 cm. Grunnlendt mark Areal der meir enn 50% har mindre jorddjupn enn 30 cm, men som ikkje er fjell i dagen. På areal som ikkje er jordbruksareal eller skogareal er grunnlendt mark einaste opplysning om arealtilstanden. På jordbruks- og skogareal er symbolet for grunnlendt mark ei tilleggsopplysning. Fjell i dagen Areal der meir enn 50% er bert fjell og mindre enn 10% har jord djupare enn 30 cm. På areal utan skog er fjell i dagen einaste opplysning om arealtilstanden. På skogareal er symbolet for fjell i dagen ei tilleggsopplysning. Blokkdekt mark Areal der overflata i hovudsak er dekt med blokker. Det omfattar ur, blokkmark og røys. På areal utan skog er blokkdekt mark einaste opplysning om arealtilstanden. På skogareal er symbolet for blokkdekt mark ei tilleggsopplysning. 3
5 Inndeling av fulldyrka jord og dyrkingsjord etter Driftstilhøve for jordbruk All fulldyrka jord blir delt inn etter driftstilhøva for jordbruk på registreringstidspunktet. Symbol for driftstilhøve (A eller B) i kombinasjon med symbol for fulldyrka jord (=) karakteriserer altså dei aktuelle driftstilhøva på staden. utan symbol Lettbrukt areal Areal med slik storleik, form og helling (mindre enn ca. 1:5) at firehjulstraktor med vanlege reiskapar kan nyttast på rasjonell måte. Mindre lettbrukt areal Areal som ikkje held krava til klasse A, men der maskinell hausting er mogleg med mindre traktor (helling mindre enn ca. 1:3). Tungbrukt areal Fulldyrka jord som ikkje held krava til A eller B. Denne klassen får berre symbol for fulldyrka jord (=). Dyrkingsjord Jord som ikkje er fulldyrka, men som kan fulldyrkast til lettbrukt eller mindre lettbrukt jord. Dyrkingsjord er enten overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, anna jorddekt fastmark eller myr, og har symbolet A eller B på kartet. For at eit areal skal bli klassifisert som dyrkingsjord må det kunne gje rimeleg og sikker grasavling. Det må halde bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddjupn, stein- og blokkinnhald, terrengforhold og storleik. All dyrkingsjord blir delt inn i klassene lettbrukt og mindre lettbrukt etter driftstilhøva for jordbruk etter ei eventuell dyrking. Dyrkingsjord på tungbrukt areal vert ikkje registrert. Symbol for driftstilhøve (A eller B) i kombinasjon med andre symbol for arealtilstand enn fulldyrka jord viser altså at arealet kan dyrkast, og karakteriserer dei potensielle driftstilhøva. Foto: Karine Bogsti, NIJOS 4
6 Inndeling av skogareal og skogreisningsmark etter Produksjonsevne for skog Skogareal, anna jorddekt fastmark, grunnlendt mark og myr/torvmark blir delt inn etter arealet si evne til å produsere trevyrke. Bonitetsklasser på kart produserte før 1985 Bonitetsklasse Symbol Produksjonsevne for bartrevyrke (m 3 pr. dekar og år) Særs høg bonitet S Større enn 1,0 Høg bonitet H 0,5-1,0 Middels bonitet M 0,3-0,5 Låg bonitet L 0,1-0,3 Impediment Mindre enn 0,1 I lauvskog og på snau fastmark (anna jorddekt fastmark, grunnlendt mark og blokkdekt mark som arealtilstand) skil ein ikkje mellom låg bonitet og impediment, men nyttar berre klassen impediment, dvs. arealtilstand utan symbol for bonitet. Symbolet for bonitet viser potensiell produksjonsevne, dvs. den produksjonen ein kan vente med rett treslag, normal tettleik og vanleg god skogrøkt. Unntak frå denne regelen er tresett myr og torvmark som ikkje er tilstrekkeleg grøfta. Her viser symbolet for bonitet aktuell produksjonsevne på registreringstidspunktet. Bonitering etter H 40 -systemet Frå 1985 har NIJOS nytta H 40 -systemet for bonitering i nokre område, med inndeling i følgjande tremetersklasser: Gran: G26, G23, G20, G17, G14, G11, G8 og G6. Furu: F23, F20, F17, F14, F11, F8 og F6. Lauvskog:B8 og B6. Bonitetsklassene 6 og 8 er i mange høve slegne saman (6-8). Lauvskog med betre produksjonsevne enn B8 vert bonitert etter forventa bonitet for barskog. Skog med lågare produksjonsevne enn bonitetsklasse 6 får symbol berre for treslag, utan bonitet. Skogreisingsmark er: Lauvskogdekte eller snaue fastmarksareal med forventa produksjonsevne for barskog på minst bonitet M eller G/F11. Barskog og blandingsskog med lågtproduserande furu i skogreisingsstrok (Vest-Agder til Troms), som har symbol for feil bartreslag (+) på kartet. Myr og torvmark som er eigna for grøfting, og som ved tilplanting eller naturleg forynging med barskog vil gi minst bonitet M eller G/F11. Foto: Karine Bogsti, NIJOS 5
7 Tilleggsklassifikasjon Dyrka mark og dyrkingsjord Dyrka myr Jordbruksareal med minst 20 cm tjukt mold- eller torvlag. Dyrkingsjord All dyrkingsjord blir delt inn etter steinog blokkinnhald og behov for grøfting eller vatning. Symbol for tilleggsopplysning står alltid i kombinasjon med symbol for arealtilstand og symbol for driftstilhøve for jordbruk (A eller B). Ikkje blokkrik dyrkingsjord utan symbol Areal med mindre enn 50 m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Blokkrik dyrkingsjord Areal med m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Svært blokkrik dyrkingsjord Areal med m 3 stein og blokker pr. dekar i dei øvste 50 cm av mineraljorda. Ikkje sjølvdrenert dyrkingsjord utan symbol Areal som ved fulldyrking stort sett må grøftast systematisk. Sjølvdrenert dyrkingsjord Areal som ved fulldyrking ikkje treng systematisk grøfting. Tørkesvak dyrkingsjord Areal med tørkesvak sandjord som er lite eigna til dyrking utan kunstig vatning. Foto: Ragnhild Sperstad, NIJOS 6
8 Tilleggsklassifikasjon Skog og skogreisingsmark på fastmark Skogareal kan få tilleggsopplysningar om produksjonsauke ved grøfting og skifte av bartreslag, og om vanskelege driftstilhøve. Visse former for skogfrie fastmarksareal (t.d. anna jorddekt fastmark) kan også få nokre av desse tilleggsopplysningane. Tilleggsymbola på skogareal og skogreisingsmark på fastmark står alltid i kombinasjon med symbol for arealtilstand eller symbol for bonitet. Vassjuk skogmark Skogdekte eller snaue fastmarksareal der produksjonen kan aukast med minst 0,3 m 3 pr. dekar og år ved grøfting. Symbolet for bonitet gjeld etter grøfting. Feil bartreslag (plantemark for skog) Barskog og blandingsskog i skogreisingsstrok med lågtproduserande furu, der produksjonen kan aukast med minst 0,3 m 3 pr. dekar og år ved skifte av treslag til gran eller sitkagran. Symbolet for bonitet gjeld etter treslagsskiftet. in Tvilsam skogreisingsmark Lauvskog, anna jorddekt fastmark og grunnlendt mark som utifrå klima og jordkvalitet skulle vere skogreisingsmark, men som på grunn av særleg vanskeleg terreng (rasfarleg og/eller ulendt) er lite eigna til skogreising. Impedimentprosent Symbolet fortel kor stor del av ein figur som er uproduktiv skogsmark (impediment), summert i nærmaste 10-prosentklasse (n). Symbolet for bonitet gjeld for den produktive delen. Døme: *g14 i2: Barskog med bonitet G14 der 20% av figuren er impediment. Foto: Oskar Puschmann 7
9 Tilleggsklassifikasjon Myr og torvmark Myr Myr er areal med minst 30 cm tjukt torvlag som på overflata har preg av myr. Torvmark Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag, men som på overflata ikkje har preg av myr. All myr og torvmark som kan nydyrkast eller nyttast til skogproduksjon får tilleggsopplysningar om torvdjupn, omlagingsgrad og vegetasjon. Desse opplysningane vert samla i eit eige symbol - "myrkosten". Stamma i myrkosten er ein horisontal strek. I endane på denne er det føydd til hakar. Omlagingsgraden går fram av høgre del av kosten, torvdjupna og vegetasjonstypen av venstre del. Torvdjupn Grunn myr Mindre enn 100 cm torvlag Djup myr Meir enn 100 cm torvlag Vegetasjon Nøysam vegetasjon Ikkje nøysam vegetasjon Døme på bruk av myrkosten Grunn myr som er sterkt omlaga i øvre lag. Ikkje nøysam vegetasjon. Djup myr som er lite omlaga i øvre lag og middels omlaga i nedre lag. Nøysam vegetasjon. Myr og torvmark som kan dyrkast (areal med myrkost i tillegg til symbolet A eller B), og som ligg meter under skoggrensa eller lågare, kan i dei fleste område også nyttast til skogproduksjon. Dersom myrkosten ikkje står i kombinasjon med A eller B, kan arealet nyttast til skogproduksjon, men ikkje til dyrking. Omlagingsgrad Omlagingsgraden av myr og torvmark blir bestemt i øvre lag (20-40 cm), og eventuelt i nedre lag ( cm). På grunn myr/torv blir omlagingsgraden bestemt berre i øvre lag. Lite omlaga, øvre lag Lite omlaga, nedre lag Torv med tydeleg plantestruktur Middels omlaga, øvre lag Middels omlaga, nedre lag Sterk omlaga, øvre lag Sterkt omlaga, nedre lag Meir eller mindre grautaktig torv med delvis utviska plantestruktur Sterkt grautaktig torv med utydeleg eller utviska plantestruktur 8
10 Andre arealkategoriar Areal som blir nytta til andre formål enn jord- og skogbruk Bygd areal Bygd areal er i hovudsak nedbygde areal (bygningar og asfalterte areal), og vil omfatte byar, tettstader, bustadfelt og anna tett busetnad, industrianlegg, større flyplassar og kyrkjer/gravplassar. Slike areal får ikkje markslagssymbol. Andre areal Andre areal som t.d. idrettsanlegg, campingplass, parkanlegg, hyttefelt, sand- og grustak, torvtak, velteplass, rasteplass, søppelplass og likande, får som regel berre symbol for arealtilstand og/eller opplysande tekst. Areal som dels er jordbruksareal, dels ikkje Tun Tun er areal med funksjon som gardstun, og får markslagssignatur etter vanlege reglar. Villahagar Villahagar innanfor bygd areal går inn i dette, utan signatur for markslag. Frukt- og bærhagar Frukt- og bærhagar vert klassifiserte som jordbruksareal utan omsyn til trea på arealet. Gartneri og planteskular Gartneri og planteskular vert klassifiserte som fulldyrka jord, med unntak av tilhøyrande driftsbygningar, parkeringsplassar og liknande. Juletre og anna pyntegrønt Areal for produksjon av juletre og anna pyntegrønt, med unntak av urter og buskvekstar, blir klassifisert som skogareal. Travbaner og småflyplassar Travbaner og småflyplassar kan i nokre høve innehalde delar med dyrka jord i drift som vert klassifiserte som jordbruksareal. Alpinanlegg og skytebaner Alpinanlegg og skytebaner (utanom bygningar og andre tekniske anlegg) vil vere avskoga område som vert klassifiserte etter arealtilstand og potensiell bonitet for skog. Golfbaner Golfbaner kan omfatte ulike standardar med svært ulik grad av opparbeiding og landskapsinngrep. Godt opparbeidde baner vert til vanleg kartlagde berre med symbol for arealtilstand (ofte anna jorddekt fastmark) og eventuelt opplysande tekst. Dei enklaste banene med små inngrep, kan delvis vere nytta som jordbruksareal, eller lett takast i bruk att som det. I så fall vert dei kartlagde som dyrka jord eller dyrkingsjord. Foto: Karine Bogsti 9
11 Døme på signaturar slik dei kan lesast på kartet Markslagsfigurane som på kartet er avgrensa med prikka line, inneheld ein markslagssignatur som karakteriserer markslaget. Ein markslagssignatur kan vere sett saman av eitt eller fleire symbol som gir opplysningar om arealtilstand, driftstilhøve for jordbruk, produksjonsevne for skog, dyrkingsjord med tilleggsinformasjon om stein- og blokkinnhald og dreneringsgrad, jorddjupne, jordeigenskapar og eigenskapar for myr og torvmark. Tilleggssymbol (t.d., \ ) gjev utfyllande opplysningar om markslaget. Men det er viktig å vere merksam på at også fråver av symbol i nokre høve kan gi informasjon om arealet. Døme: *la t, *la t, *lat. Når steinprikken er utelaten (siste dømet), tyder det at arealet tilhøyrer den lågaste klassen for steininnhald (dvs. ikkje blokkrik dyrkingsjord). a &b *( *la t Fulldyrka jord, lettbrukt. Innmarksbeite som kan dyrkast til mindre lettbrukt, fulldyrka jord. (Ikkje blokkrik og ikkje sjølvdrenert jord sidan tilleggssymbol for dette manglar). Fulldyrka jord, tungbrukt. (Tungbrukt sidan symbolet A eller B manglar). Barskog på grunnlendt mark med produksjonsevne mindre enn låg bonitet (impediment). Barskog med låg bonitet. Blokkrik, sjølvdrenert dyrkingsjord som etter dyrking vil halde kravet til lettbrukt jord. #ha *f14 *#ma å Lauvskog med forventa produksjonsevne for barskog tilsvarande høg bonitet. Lettbrukt dyrkingsjord, ikkje blokkrik og ikkje sjølvdrenert. Barskog med bonitet F14 etter H 40 -systemet. (Ikkje dyrkingsjord fordi symbolet A eller B manglar). Blandingsskog (torvmark) med middels bonitet. Dyrkingsjord som etter dyrking vil halde kravet til lettbrukt jord. Djup torvmark, lite omlaga i øvre lag, og sterkt omlaga i nedre lag. Ikkje nøysam vegetasjon. Utsnitt av Økonomisk kartverk med døme på signaturar. 10
12 Kart og landbruksinformasjon på nett Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) arbeider kontinuerleg med å utvikle og forbetre datatenestene for landbruket. På NIJOS sine Internettsider kan dei med rettar til informasjon frå Økonomisk kartverk søkje og laste ned desse karta direkte på eigen datamaskin. Nye data, tema og funksjonar vert gjort tilgjengelege etter kvart som dei vert utvikla og oppdaterte. Informasjon om dette vert lagt ut på heimesida: Foto: Karine Bogsti, NIJOS Kartkilde bakgrunnskart: Statens Kartverk, till.nr. LRS Ortofoto: Etablert i Geovekst. Layout: Karine Bogsti,NIJOS NIJOS stiller i tillegg data til rådvelde for andre aktørar som driv Internett-tenester for landbruket. Dette omfattar både statlege etatar, kommunar og private firma. Det finst i dag fleire typar programvare som er lagt til rette for å bruke markslagsdata på digital form både i offentlege etatar og for privatpersonar. Markslaget vert i dag etablert ved hjelp av ortofoto, og ajourhaldet skjer i samarbeid mellom kommunar og NIJOS. Kommunane er ansvarlege for det administrative ajourhaldet, medan NIJOS tek ansvar for periodiske oppdateringar og kvalitetssikring når ein har nye flybilete eller ortofoto for eit område. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er eit offentleg institutt som skaffar partsnøytral informasjon om jorda, skogen, kulturlandskapet, utmarka og beiteressursane i Noreg. Instituttet ligg under Landbruksdepartementet. NIJOS, Raveien 9, Postboks 115, 1431 Ås Tlf: , Faks:
Markslag i Økonomisk kartverk
Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 bokmål Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneholder i tillegg til markslaget opplysninger om bl.a. navn, terrengforhold, vassdrag,
DetaljerHandbok frå Skog og landskap 01/2007. MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva. Inge Bjørdal
Handbok frå Skog og landskap 01/2007 MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva Inge Bjørdal Handbok frå Skog og landskap - 01/2007 MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva
DetaljerSOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag. Fagområde: Markslag
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Markslag SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......3 1 Historikk og status......4
DetaljerKodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt
Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt I.Bjørdal, K. Bjørkelo, B. Nilsen, I. Nystuen, G.H. Strand, K. Thorvaldsen NIJOS dokument 36/04 INNHALD KODEVERKET I DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)... 4
DetaljerSAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:
Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerHandbok frå Skog og landskap - 01/2007
Handbok frå Skog og landskap - 01/2007 MARKSLAGSKLASSIFIKASJON I ØKONOMISK KARTVERK 2007-utgåva Inge Bjørdal Offentleg innsyn gjeld ikkje X Open for innsyn ISBN 978-82-311-0009-6 Norsk institutt for skog
DetaljerEksempelsamling til Rettleiar for administrativt ajourhald av Digitalt markslagskart (DMK)
Eksempelsamling til Rettleiar for administrativt ajourhald av Digitalt markslagskart (DMK) NIJOS dokument 2/03 EKSEMPELSAMLING til RETTLEIAR for ADMINISTRATIVT AJOURHALD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)
DetaljerMarkslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo
Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand NIJOS-ressursoversikt 2/2000 Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand Forsidefoto: Oskar Puschmann
DetaljerAR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet
2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.
DetaljerMARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK
Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG
DetaljerSOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag
SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata
DetaljerEKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)
EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK) NIJOS-dokument nr 2b/2003 Versjon 10 (bokmål) NIJOS 1 FORORD Denne eksempelsamlingen inneholder praktiske eksempler
DetaljerMarkslagstatistikk. 01 Østfold
Markslagstatistikk 01 Østfold NIJOS-ressursoversikt 01/2000 Markslagstatistikk 01 Østfold Forsidefoto: Oskar Puschmann NIJOS ressursoversikt i Tittel: Markslagstatistikk 01 Østfold Forfatter(e): Geir-Harald
DetaljerKartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.
Kartografi for AR5 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 153 2017 Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Kartografi for AR5 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Knut Bjørkelo,
DetaljerSamanlikning av arealtal frå Analycen og gardskart
Til: Norges Bondelag v/ole Nicolai Skulberg Kopi til: AnalyCen v/bjoner og SLF v/håvard Gulliksen Fra: Seksjon Gårdskart Dato: 05.12.08 Saksnr: 08/227/kdf/350 Samanlikning av arealtal frå Analycen og gardskart
DetaljerMARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,
DetaljerAR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge
AR5 og gårdskart Tromsø 21. september 2016 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerAR5 feltkurs. Sandefjord
AR5 feltkurs Sandefjord 31.05.2016 AR5 feltkurs Sandefjord, 30.05.2016 06.06.2016 2 Tilstand, ikke bruk AR5 Kommunikasjon AR5 og arealtilskudd 06.06.2016 3 Tilstand, ikke bruk AR5 klassifikasjonssystem
DetaljerAjourhold av kartdata og jordregister
Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype
DetaljerArealressurskart AR5
Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen
DetaljerForslag til ny modell for detaljert arealressurskart - AR5
Forslag til ny modell for detaljert arealressurskart - AR5 Inge Bjørdal, Knut Bjørkelo, Frode Flemsæter, Svein Ola Moum, Yngve Rekdal NIJOS dokument 09/05 Forenkling av markslaget forslag til ny modell
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerHåndbok fra Skog og landskap. AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser. Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo
Håndbok fra Skog og landskap AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo Her skal det inn et fint bilde som passer til innholdet i dokumentet. Størrelse på
DetaljerSOSI standard - versjon Databeskrivelse: Markslag
SOSI standard - versjon 3.0 2-205 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 3.0 2-206 Databeskrivelse: Markslag - Historikk og status Denne side er blank 2-206 SOSI standard - versjon 3.0 2-207
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerRessursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand
Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald
DetaljerStatus for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister
Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets
DetaljerDOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen
DOK-data fra NIBIO Fagdag, Drammen, 23.11.2016 Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen Temadata fra NIBIO ligger i Geonorge. Også data vi forvalter av andre, (Landbruksdirektoratet) Også tilgjengelig
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerMarkslagsstatistikk. Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene. Overflated yrka mark Innmarksbei te. (Areal i dekar) Fulldyrka mark
( i dekar) Fulldyrka mark Overflated yrka mark Innmarksbei te Total Lettbrukt 60956 69 227 61252 Mindre lettbrukt 1743 31 29 1803 Ikke angitt 374 180 599 1153 Total 63073 280 856 64209 Markslagsstatistikk
DetaljerKommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen
Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode
DetaljerHåndbok for manusarbeid
NIJOS dokument 3/03 Tittel: Håndbok for manusarbeid Forfatter(e): Trond Saursaunet (red.) Oppdragsgiver: NIJOS NIJOS nummer: _ 3 / _2003 _ ISBN nummer: Dato: 7. mai 2003 Prosjekt/Program: Produksjon av
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerSOSI standard - versjon 2.2 Side 281. Databeskrivelse: Markslag
SOSI standard - versjon 2.2 Side 281 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.2 Side 282 Databeskrivelse: Markslag - Historikk og status Denne side er blank 282 SOSI standard - versjon 2.2 Side
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerGARDSKART, AR5 OG. JORDREGISTER Tonje F. Aase
GARDSKART, AR5 OG JORDREGISTER Tonje F. Aase 14.03.2012 1 Markslagskart: AR5 Oppdaterte kart over arealressurser er eit viktig planleggings- og avgjerdssgrunnlag. Eksempel på bruksområde: Dokumentasjon
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerAR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM
AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM KLASSIFIKASJON AV AREALRESSURSER Foreløpig utgave. Norsk institutt for skog og landskap 25. september 2006 Knut Bjørkelo Foreløpig utgave Norsk institutt for skog og landskap
DetaljerTilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.
Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerNOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5
NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene
DetaljerKart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge
Kart, AR5 og Kilden Agder 9. november 2016 Ingrid M. Tenge DISPOSISJON AR5: ajourhold og bruksområder Kart som verktøy Kilden 09.11.2016 2 HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerOmrådefreding Stødleterrassen
Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing
DetaljerInformasjon og brukarrettleiing
Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerArealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger
Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger Landbrukspolitisk konferanse i Sandnes 6.3.13 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Foto: Oskar Puschmann, NIJOS, m.fl. Arealgrensens betydning Arealgrensen
DetaljerKunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen
Kunnskap og informasjon om arealressursene Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen Foto: Oskar Puschmann/ NIBIO 2002. Melhus kom., Sør-Trøndelag. Foto: Oskar Puschmann/
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:
DetaljerAR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM
Rapport fra Skog og landskap 06/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser
DetaljerBeskrivelse av jordregister JORDREGISTER
JORDREGISTER 1.0 Jordregister... 2 1.1 Definisjoner... 2 1.2 Om jordregisteret... 4 1.3 Hvordan lages jordregisteret?... 4 2.0 Kontroll og oppretting av informasjon i jordregisteret... 7 3.0 Beskrivelse
DetaljerDagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen
1 Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen 2 I denne bolken, snakke om: AR5 Klassifikasjonssystem definisjoner og krav Tilstand, ikke
DetaljerArealressurskart AR5 er det nasjonale datagrunnlaget om arealtilstand og arealkvalitet for jord- og skogbruksområdene og annet areal.
Kvinnherad kommune ved landbruksforvaltningen og teknisk etat/oppmålingen skog+ lanclaap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Ferdigstilling av AR5 for Kvinnherad Vi vil med dette orientere om at arealressurskartet
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerGrenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan
Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Deres ref. Vår ref. Dato 17/21137-2 01.09.17 Kommunens arbeid med avklaring av etterbruk av Vestfoldbanen -
DetaljerSkjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune
Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.
DetaljerLandbrukseiendom /1
Landbrukseiendom 1032-79/1 0 100 200 300m Markslag (AR5) 13 klasser Målestokk 1:10000 ved A4 stående utskrift Gårds- og bruksnummer Dato: 2016-02-02 08:43:40 - Side 1 av 6 Tegnforklaring arealstatistikk
DetaljerMØTEINNKALLING Viltnemnda
Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: 10.11.2016 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20
DetaljerGårdskart, jordregister og landbruksregister. Nyttige verktøy og rutiner
Gårdskart, jordregister og landbruksregister Nyttige verktøy og rutiner Nytt fagsystem for produksjonstilskudd Kartmodul frå 2018 13.02.2017 3 Nytt fagsystem for produksjonstilskudd Kartmodul frå 2018
DetaljerLandbrukseiendom /2
Landbrukseiendom 0105-2031/2 Markslag (AR5) 7 klasser 0 200 400 600m Målestokk 1:20000 ved A4 stående utskrift Dato: 2018-05-15 14:56:33 - Side 1 av 5 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Erosjonsrisiko
DetaljerPresentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane
Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Det er utarbeidd to malar til bruk ved presentasjonar: Hfk-ppmal-1.pot
DetaljerFORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.
LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.
DetaljerForskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.
Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerHvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?
Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Østfold, 31.10.2016 Siri Svendgård-Stokke (siri.svendgard-stokke@nibio.no), avdelingsleder jordkartlegging, Kart- og statistikkdivisjonen
DetaljerFormingsrettleiar. Vegutbetring / gang sykkelveg. Fv. 07 Skipadalen Evighetssvingen med tilhøyrande anlegg
Formingsrettleiar Vegutbetring / gang sykkelveg Fv. 07 Skipadalen Evighetssvingen med tilhøyrande anlegg Føreord: Dette er ein formingsrettleiar som er utarbeida i samband med utbetring av fv. 7, parsell
DetaljerSøknad om godkjenning av plan for nydyrking
LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den
DetaljerSOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Markslag. Databeskrivelse: Markslag
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 2 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata har foreligget på SOSI-format i lengre tid. I forbindelse
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/787-3 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Innstilling frå rådmannen:
DetaljerAR5 Klassifikasjonssystem Klassifisering av arealressurser
NIBIO BOK 5 (5) 2019 AR5 Klassifikasjonssystem Klassifisering av arealressurser NIBIO BOK VOL. 5 NR. 5 2019 AR5 Klassifikasjonssystem Klassifisering av arealressurser Redaktører: Anja P. Ahlstrøm, Knut
DetaljerKuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9
Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator
DetaljerNaturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.
Tingvoll, 6.1.2018 Tingvoll kommune FRÅSEGN - NYDYRKING Vi viser til dykkar ref. 2017/1432. Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som
DetaljerHvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?
Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag, Buskerud, 1.11.2016 Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen DISPOSISJON Noen definisjoner og begrep DOK-data fra NIBIO Eksempel på bruk Oppsummering
DetaljerUTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER
UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte
DetaljerPresentasjonsregler: AR50
Presentasjonsregler: DATAEIER NIBIO: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/kart Metadata: https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid//4bc2d1e0-f693-4bf2-820d-c11830d849a3 STATISK TEGNFORKLARING Arealtype
DetaljerFKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv
FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv Tom Andreas Hætta, Geodataleder FMLA Finnmark Hildegunn Norheim, avdelingsdirektør Arealinformasjon 3.Oktober 2013 T Plan Hvem er Skog og landskap? Hvorfor oppdatert arealressurskart,
DetaljerTorkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2
NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...
DetaljerHva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold
Hva er AR5? AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000. (tidligere DMK) AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Datasettet
DetaljerKilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund
Kilden landbrukets ressursdatabase Jostein Frydenlund jof@nibio.no NIBIO Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-
DetaljerKROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.
KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter
DetaljerKvam herad. Siri Byrkjeland - søknad om omdisponering av areal - bygging av bustad/veg/ reiskapshus, gnr 7, brnr 189
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 25.02.02 016/02 GDOL Kvam heradsstyre 12.03.02 036/02 GDOL Komité for utvikling 13.05.02 029/02 GDOL
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerSide 2 av 16 TILLEGGS-SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 039/13 13/259 Konsesjon GBNR 41/3 og 9 - landbrukseig
SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 16 MØTEINNKALLING Utval: Naturutvalet Møtedato: 28.05.2013 Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerFORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerAR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER
AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER Landbrukskonferansen 2017 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag
DetaljerVår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik
Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no
DetaljerEinar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.
Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerNamning av vegar i Fræna Kommune
Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle
DetaljerRettleiar for administrativt ajourhald av Digitalt markslagskart (DMK)
Rettleiar for administrativt ajourhald av Digitalt markslagskart (DMK) NIJOS dokument 1/03 Rettleiar i administrativt ajourhald av DMK RETTLEIAR for ADMINISTRATIVT AJOURHALD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)
DetaljerVår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal
Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
Detaljer