Energi og effektanalyse for: Vennesla videregående skole

Transkript

1 Energi og effektanalyse for: Vennesla videregående skole Bygg Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Bygg navn Vennesla videregående skole Adresse Brandeheiv 1 Sted Utførende rådgiver: Vennesla Rådgiver Utarbeidet Sted/d av ato: Nettkonsult AS Adresse Stoaveien 14 Sted Stoa, Arendal Telefon Prosjektleder/rådg. Egbert Bak Dato

2 Innholdsfortegnelse FORORD 3 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG Bygget Andre virkninger Økonomiske vurderinger 4 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK 2.1 Tiltaksbeskrivelse Anbefalt videre fremdrift 26 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK Energibruk før og etter enøk Effektuttak før og etter enøk Total energikostnad før og etter enøk Energibruk sammenlignet med normtall Priser på energi og effekt Energiberegninger 29 VEDLEGG A:ADRESSELISTE 30 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER 31 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) 32 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT 33 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING 34 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER 36 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER 37 Side 2 av 37

3 FORORD Denne energivurderingen inngår som en del av prosjektet Energiomlegging i mindre næringsbygg som blir støttet av Enova SF. Prosjektet er et nettverksamarbeid som skal ha en varighet på ett til halvannet år. Bakgrunnen for at Vennesla videregående skole er valgt ut er at skolen har et energiforbruk som ligger vesentlig over normtallet. Vurdert teoretisk besparelsespotensialet er cirka KWh/år. Agder Energi Nettkonsult AS står som organisator av nettverket og skal være pådriver og tilrettelegger av aktivitetene som inngår i prosjektet i oppdrag av Vest-Agder Fylkeskommune. Kontaktperson for Vest-Agder Fylkeskommune er: Roald Torkelsen Christian Danielsen Kontaktperson for Agder Energi Nettkonsult AS er: Egbert Bak Foreslåtte tiltak i denne rapporten er basert på tilgjengelig dokumentasjon og befaringen av bygget i samarbeid med vaktmester Arne Honnemyr. Foreslåtte tiltak som kommer fram i denne rapporten må betraktes som veiledende for å gi et godt grunnlag for videre bearbeiding av tiltakene. Arendal, 9 mai 2006 Egbert Bak Energirådgiver/prosjektleder Side 3 av 37

4 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 1.1 Bygget Bygget er fra 1980 og er i bruk som videregående skole med tilhørende fasiliteter som kantine, idrettshall, teori- og praksis lokaler osv. Oppvarmet areal er vurdert til 6971 m Andre virkninger Vurderte tiltakt er basert på befaringen, tekniske manualer, tegninger og informasjon som er gitt av vaktmester Arne Honnemyr. 1.3 Økonomiske vurderinger Komplett økonomisk oversikt med tiltakene i prioritert rekkefølge er lagt under vedlegg D Side 4 av 37

5 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK 2.1 Tiltaksbeskrivelse I avsnitt 2.1 til og med 2.5 er de anbefalte enøk-tiltak for byggene listet opp. Tiltak: 1. Effektstyring Prioritet: Se også tiltak 4 Tiltakstype: /øknomi Beskrivelse: Måle med effektstyring er å redusere effekttoppene som skapes av effektkrevende utstyr. Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Effektstyringen gir muligheter for å styre innkoblingstid av tilkoblet utstyr i forhold til en forhåndsinnstilt protokoll. Ved å redusere antall innkoblinger og innkoblingstid med høyeffekt kan effekttoppene reduseres med cirka %. Det som anbefales å ta med i effektstyring er: Varmekursene (varmekabler panelovner) Effektstyring må integreres i eksisterende SD anlegg. Effektkostnader for Vennesla skole er cirka, kr ,--/år Ved å integrere varmekursene i SD anlegget må det være mulig å redusere effekttoppene med cirka 50 kw. Dette tiltaket må ses i sammenheng med integrering av nattsenkingsmuligheter. Se vedlagte effektgrafer. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh 50 KW kr (ex mva) kr (ex mva) må innhentes tilbud kr (ex mva) 3,7 År Side 5 av 37

6 Tiltak: 2 Energioppfølging Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. For å få energiledelse til å fungere er det nødvendig med energioppføling. For å forbedre forbruksoversikt i Vennesla videregående skole kan dette gjøres ved å dele skolen i såkalte energiblokker. Ved å dele skole i energiblokker er det enklere å vurdere hvor man har spart eller økt energibruken. Innføring av EOS kan gjøres på følgende måter: 1. Manuell ved å notere hver uke energiforbruk og ukesmiddeltemperatur som blir lagt inn i en såkalte ET kurve. 2. Via et webbasert energioppfølgingsprogram 3. Via et exel regnark 4. Integrert i SD anlegg Erfaringsmessig er en besparelse på 2-5 % av total energiforbruk en reel utgangspunkt Se også vedlegg C Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) 5000 kr (ex mva) eks investering i målere kr (ex mva) 1 År Side 6 av 37

7 Tiltak: 3 FDV. manual Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse/økonomisk. Beskrivelse: Ved befaring av Vennesla VGS var driftsmanualene nokså mangelfullt. Driftsmanualen skal innholdet en total oversikt over teknisk utstyr på en lett fattelig måte. Driftsmanualen må også kunne anvendes av fagfolk som ikke er kjent på bygget. Det som etter mitt syn må være med som minste standard er: Oversikt / betjenningsinstruks / plassering for: el - fordelerskap varmtvannsanlegg ventilasjonssystem snøsmeltanlegg utelys Sd anlegg Service avtaler/kontaktpersoner nattsenking av varmeanlegg felles belysning (eventuell redusert lys på kvelden) oppdaterte tegninger (IN SITU) driftsjournal Mappen for Forvaltning, Drift og Vedlikehold skal være kunnskapskilden for byggets driftspersonale. Når en slik mappe er laget, resultere dette i en bedre tilsyn/kontroll/forståelse for anleggenes drift Dette gir erfaringsmessig en kostnadsreduksjon i driftingen av anleggene Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) + sparte arbeidstimer Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) år (avhengig av investeringne) Side 7 av 37

8 Desentralisert varmestyring/nattsenking Tiltak: 4 Oppgradering av SD anlegg Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Eksisterende SD anlegg styrer i dagens situasjon kun ventilasjonsanlegget. For å utnytte SD anlegg maksimal vil jeg anbefale å integrere følgende muligheter: Styring av varme/nattsenking effektstyring (se også tiltak 1) signal fra alarmanlegg (av/på) gjordfeil fjernstyringsmuligheter eventuell belysning (hvis belysningen blir styrt av egne kurser) Energioppfølging Den største delen av innsparingspotensialet ved installering av en sentraldriftskontroll er å få styring på ventilasjonssystemet, temperatur oppvarming, belysning og driftstid. Ved å redusere inne temperatur med cirka 3 ºC utenom brukstid er det mulig å spare cirka 15 % på fyringsutgifter. For å få kontroll over temperaturen varmekursene integreres i SD anlegget. Når varmekursene er koblet til SD anlegg er det samtidig mulig å integrere dette i effektstyringen. Besparelses muligheter for Vennesla skole er nok lavere enn 15 % siden en betydelig del av sparepotensialet er tatt til inntekt ved å styre ventilasjonssystemet Etter mitt syn er en reel tilleggs besparelse i ut i fra eksisterende løsning cirka kwh kw med effektstyring. Maks investering ved en inntjenningstid på 6 år er cirka ,-- Se også beskrivelsen nedenfor. Årlige besparelser: Energi: kwh Effekt: 50 KW Redusert arbeidstid: kr (ex mva) Total inntjenning cirka kr. Tiltaksøkonomi: investering: kr (ex mva) Innhent konkret tilbud. Inntjeningstid: 6 år Side 8 av 37

9 Litt info om en sentraldriftskontroll anlegg (sd anlegg). Sentral driftkontroll er et overordnet styringssystem som ivaretar styring, regulering, måling og melding av de tekniske installasjoner. Et SD anlegg består av en PC med programvare som kommuniserer via en fast kabel og eller radiokommunikasjon med digitale undersentraler plassert i elfordelinger og automatikkskap rundt om i bygningen. Undersentraler er igjen koblet opp mot følere, varmeinstallasjoner, ventilasjonsvifter og lignende. Med et SD anlegg på flere bygg som er utstyrt med en modem og fjernstyringsprogram er det mulig å styre og overvåke disse bygg fra en sentral plass og eller flere plasser som er tilknytet systemet. Dersom en av de driftsansvarlige er borte på grunn av sykdom eller lignende kan bygget styres fra en annet bygg. Dette fører til at samme service overfor brukerne av bygget blir ivaretatt og reduksjon av personellkostnader til vikarer for drifting av bygget. Informasjoner om status på e tekniske anleggene blir registrert og vurdert fortløpende opp mot ønsket status av programvaren i PC èn. Deretter blir nye ordrer sendt til de tekniske installasjonene. Målet med et SD-anlegg er at en skal oppnå en mest mulig optimal styring ag regulering av de eksisterende tekniske installasjonene på bygget etter kost nytte prinsippet. Besparelser med SD-anlegg. Med et SD-anlegg blir driftingen av de tekniske installasjonene på bygget lettere for den driftsansvarlige. Ved hjelp av en grafisk meny kan operatøren av SD-anlegget i løpet av få minutter manøvrere seg gjennom bygget og få full oversikt over temperaturene i bygget, status på ventilasjonsanlegg m.m. Dette fører til at byggets driftspersonell får frigjort tid til andre oppgaver. SD-anlegget registrerer status på de tekniske installasjonene og eventuelle feil blir sendt som alarmer. En slik alarm kan være: feil på varmegjenvinner, tett luftflter og lignende. Ved å få registrert slike alarmer kan en iverksette tiltak som forhindrer et uønsket økt energi-forbruk og forringet inneklima. Reduksjon av effekttopper ved utkobling av for eksempel: varmtvannstank, trinn i ventilasjonsanleggenes varmebatterier, kjøleanlegg, panelovner, varmekabler osv. Effekttopper som blir dannet av effektkrevende maskiner kan ikke styres. Vifte motorer kan eventuell styres ved hjelp av frekvensendring. Senke innetemperaturen utenom arbeidstiden. Side 9 av 37

10 Følgende punkter må tenkes på ved anskaffelse av sentraldriftskontroll. Behovsanalyse. Hva er målsetningen med å investere i et SD anlegg? Krav til inntjenning Hvordan skal det driftes Hvor mye skal automatiseres Kravspesifikasjon. Krav til alarmering Kommunikasjonssystem og utvidelser Rapportering og konvertering til andre dataprogrammer Krav til betjenning av anlegget Teknisk assistanse i garantiperioden Programvare, maskinvare Leverandørens organisasjon Installasjon Oppfølging i garantitiden Velg leverandøren ut i fra de følgende kriterier. System filosofi Produkt Brukervennlighet Programmeringskompetanse Prosesskompetanse Personalresurser Entreprenørserfaring Service Økonomi Side 10 av 37

11 Tiltak: 5 Styring av belysning (generelt) Prioritet: Energibesparelse Tiltakstype: eksempel Beskrivelse: Ved å installere en bevegelsessensor er det forholdsvis enkelt å styre belysning i lokaler/toaletter. Kostnader for en enkel styring inklusiv montasje er cirka kr kroner per bryter. Arealet som styres må være innfor rekkevidde av sensoren og kun en engang. (Lyset slår seg av hvis den ikke registrer bevegelser). Hvert rom må vurderes hver for seg om det er mulig å styre belysningen og om dette er hensiktsmessig. Hvis det velges for et sentralt driftskontroll anlegg er det mulig å integrere styring av belysning. Generell er inntjenningstid for styring av en enkel lysstyring er cirka 2 3 år. Årlige besparelser: Energi: 1000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 500 kr (ex mva)/ lokal 80 m 2 Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) 2-4 År Ventilasjonsaggregat. Side 11 av 37

12 Ventilasjonsanlegg for bygningsdel 1. med undervisningslokaler for sveiseverksted og maskin og mekaniker undervisning. I sokkeletasje (ved tegningskoordinat H9) er ventilasjonsrommet med to ventilasjonsaggregat for henholdsvis sveiselokalene i sokkeletasjen og forlokaler for maskin og mekaniker i 1:e etasje. Tiltak: 6. Ventilasjonsaggregat Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsaggregat for ventilering av sveiseverksted er utskiftet i Det er montert nytt ventilasjonsaggregat samt gjennomført en omlegging av fordelingskanaler så vel som at ventilasjonsprinsippet er lagt om fra omrøring til fortrengningsventilasjon. Behandlet luftmengde er m3/h(prosjektert) med 1/1 og 2/3 driftsmulighet Aggregatet har kryssvarme-veksler som energi gjenvinner og grovfilter på avtrekksiden,- før gjenvinner. Lokalet er i bruk ca 40% av skoletiden. Anlegget går kontinuerlig i skoletiden, men vaktmester prøver etter behov å legge inn 2/3 drift.. Klasselærer kan fra eget verkstedkontor kjøre opp aggregatet ved aktiv sveising. ENØK Renhold av kryssveksler og bedret filterdrift vil gi en forbedring av virkningsgraden på gjenvinner på CA 6-10%. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW (kr ,--) kr (ex mva) kr (ex mva) Må vurderes. kr (ex mva) < 1 År Ventilasjonsaggregat Side 12 av 37

13 Tiltak: 7. Ventilasjonsaggregat Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Lokalet er i bruk ca 40% av skoletiden. Anlegget går kontinuerlig i skoletiden, men vaktmester prøver etter behov å legge inn 2/3 drift.. Klasselærer kan fra eget verkstedkontor kjøre opp aggregatet ved aktiv sveising Enøk Sveiselokalene er i bruk ca 40% av skoletiden og sveising pågår ca 10% av skoletiden. Overstyring med totalkontroll/av/på over s.k. Timer for anlegget fra lærerkontoret i sveisehallen i.h.t. behov vil gi vesentlig redusert driftstid for anlegget. Energisparing 2/3 Aggregatdrift i ca 40% av skoletiden, full luftmengde ca 15% av skoletiden Anslag dagens drift cirka (10.750x x0,55x3)x0,35x3232x0,5x1/1000 = kwh/år Anslag etter enøk cirka:. (10.750x x0,55x2)x0,35x3232x0,5x1/1000= CA kwh/år Årlig energibesparelse CA 16000kWh eller ved v kr 0,60/kWh tot. ca kr pr år Anleggskostnad: Timer montert i lærer rom. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 1,1 År Side 13 av 37

14 Ventilasjonssystem Side 14 av 37

15 Tiltak: 8. Ventilasjonsaggregat Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsaggregat for ventilering av mekanisk verksted for elever til maskin og mekanikerlinje er utskiftet i Det er da montert nytt ventilasjonsaggregat og gjennomført en omlegging av fordelingskanaler. Ventilasjonsprinsippet er lagt om fra omrøring til fortrengningsventilasjon. Behandlet luftmengde er m3/h(prosjektert) med 1/1 og 2/3 driftsmulighet. Aggregatet har batterigjenvinner med virkningsgrad ca 45%. Lokalen er i bruk ca 40% av skoletiden. Anlegget går kontinuerlig i skoletiden, men vaktmester prøver etter behov å legge inn 2/3 drift på anlegget. Anlegg betjener rom 109-H (maskinarbeidere), rom106-j (matriallager), rom112-j (sliperom), rom124-j (maskin/mekanikerlinje), rom124-f (almenpraktisk linje) ENØK Behovstyrt ventilering av de respektive 3 stk. romgrupper. Dette vil kreve frekvensstyrt direkte drift på tilluft og avtrekksvifte. Sensor for oppstart kan være etterco2-nivå eller som bevegelsessensor. Energisparing Behovstyrt ventilasjon hvor gjennomsnittsbruk er vurdert til 35% av full luftmengde og full skoletid. Anslag dagens drift ((12000x7.5x0,35x3232)x0,55x1/1000)kWh = kwh/år Anslag etter enøk : ((120000x0,35x7.5x0,35x3232)x0,55x1/1000) kwh = kwh/år Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 1-2 År Side 15 av 37

16 Tiltak: 9. Vent- anlegg Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsaggregat Batteri-varme-veksleren skiftes til roterende entalpiveksler (85% virkningsgrad)uten at kvaliteten på inneklimaet endres. ENØK Omlegging ved dagens drift frabatteriveksler til roterende entalpi-varme-veksler reduserer årsforbruket fra kWh/år til ca59000 kwh/år Energisparing Årlig energibesparelse ca kWh eller ca kr Anslag investering ca kr Inntjening ca 0,8 år (når behovsstyring ikke er gjennomført) En omlegging til roterende entalpivarmeveksler etter at anlegget eventuelt har fått behovstyrt ventilasjon. vil redusere årsforbruket fra kWh/år til ca kWh/år Årlig energibsparelse ca kwh/år eller ca kr Anslag investering ca kr Inntjening 1,5 år Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 1,7 År Side 16 av 37

17 Ventilasjonsanleggene for bygningsdel 2 og 3, med undervisning/klasserom, kafeteria og skolens administrasjon/lærerrom. I sokkeletasje (ved tegningskoordinat H70) er hovedventilasjonsrommet med felles, to stykk, roterende entalpivekslere (gjenvinner) og avtrekksvifte for 4 tillufts aggregat. (Se egen tegningskisse) Ventilasjonsaggregat (1) for undervisningsrom med prosjektert luftmengde m3/h. Dels angitt som 2VA1/2AV1 og dels som i. h. t. flowskjema vist i SDanlegg. Ventilasjonssystem Ventilasjonsaggregat (2) for kafeteria/auditoriet med prosjektert luftmengde m3/h. Dels angitt som 2VA2/2AV2 og dels som i. h. t. flowskjema vist i SDanlegg. Side 17 av 37

18 Ventilasjonssystem Ventilasjonsaggregat (3) for lærerrom/administrasjon med prosjektert luftmengde m3/h. Dels angitt som 2VA3/2AV3 og dels som i.h.t. flowskjema vist i SD-anlegg. Ventilasjonssystmet Ventilasjonsaggregat (4) for tilfluktsrom med prosjektert luftmengde m3/h. Dels angitt som 2VA4/2AV4 og dels som i.h.t. flowskjema vist i SDanlegg. Side 18 av 37

19 Ventilajsonssystem Ventilasjonsanleggene har felles roterende entalpivekslere(2 stk.) som er ifra da skolen ble oppført i1980. Det er ikke innmontert beskyttelsesfilter på tilluft eller avtrekkside. 25 års drift uten filter gir betydelig avsettinger i gjenvinner massen. Tilluftsmengden for de respektive ventilasjonsaggregat blir da redusert. Felles hoved-avtrekksvifte får tilsvarende reduksjon av arbeidsluftmengden. Erfaringstall tilsier ca 10-15% reduksjon. Det ble ved befaring gjennomført gjennomført en lystest som bekreftet tilgroingen i gjenvinnerne Ventilasjonssystemet som ble valgt da skolen ble oppført var et. Eswa-vent-anlegg. Dette innebærer at tilluft føres inn over en elektrisk stråle-varme-himling. Eswa-vent anlegg hadde en kort popularitet omkring Det viste seg imidlertid at luftkastet fra spalten ved yttervegg ikke gav den ventilasjonseffektivitet som forutsatt. Dette dels p.g.a for liten hastighet i spalten for rett luft kast, men også pga mangel på kontroll med etter-oppvarmingen av luften ved passasje over Eswa-himlingen. Luften kommmer ikke ned i oppholdssonen og medfører også her redusert ventilasjonseffektivitet. Ved skolen har klager over luftkvaliteten medført et uheldig forsøk på utbedring i enkelt-klasserom. I 1:e og 2:e etg. er det på 90-tallet montert tilluftventiler for fortrengningsventilering i enkelte rom. Og i sokkeletasje er det i de senere år montert omrøringsventilering med takmonterte hvirveldiffusorer i enkelte rom. Side 19 av 37

20 Det er i dag tre helt ulike ventilasjonssystem/arbeidsprisipper på samme ventilasjonsaggregat. Det må her være utvist en landsrekord i ventilasjonsfaglig ubehjelpelighet. Opprinnelig ventilasjon med omrøring som er bygd om til fortrengningsventilasjon SD-anlegget som er innmontert regulerer i dag for å ivareta fortrengningsventileringen som omfatter ca 20% av klasserommene. Det vil si fast tillufts temperatur med 3C undertemperatur i forhold til tomtemp. Frikjøling med uteluft er nå utelukket, med overtemperaturer i klasserom for perioden mai-september som resultat. Variabel tillufttemp/utekompensert/frikjøling fra Eswataket og nye hvirveldifusorer for omrøringventilerin kan ikke gjennomføres Automatikkleverandør har gitt anleggene en driftsautomatikk som kun ivaretar opptimal regulering for ca20% av lokalene. En luftmendge på ca m3/h har ikke tilfredsstillende regulering. I flg. vaktmester har SD-anlegget medført en reduksjon i årlig energibruk. Årsak til dette er at en tidligere tilnærmet døgnkontinuerlig drift ble redusert til 9.timers dagdrift med ukeprogram med helgestopp. En grovberegning for anleggene , , og årlige energibruk gir da((40.000x0,35x 7.5x3232) 0,3x1/1000)kWh = kwh/år i besparelse. NB Total energireduksjon for Venneslag skole har i 2005 vært cirka kwh/år. Dette er cirka 1/3 av total forbruk. Side 20 av 37

21 Tiltak: 10. Vent-anlegg Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: ENØK. Felles gjenvinning med to roterende entalpivekslere må rengjøres. Dagens virkningsgrad er CA 70 %. Rengjorte gjenvinnere bør ivareta ca 85% virkningsgrad. Skal virkningsgraden da kunne opprettholdes må både avtrekk og tilluftside ved gjenvinnere få filter. Rengjøring av gjenvinnere vil også øke totalluftmengden. I dag utgjør denne neppe mer enn ca 80% av prosjektert luftmengde. Totale luftmengde kan reduseres med cirka kwh/år Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,7 kr (ex mva) år Tiltak: 11. Vent anlegg Prioritet: Tiltakstype: Inneklima Beskrivelse: ENØK Taes det grep for å få et ens ventilasjons-arbeids-prinsipp for anlegget så må en videreføring av omrøringsventilering for hovedaggregatet være et riktig valg. Klasserommene har et betydelig frikjølingsbehov vår og høst. Omrøringsventilering med utekompensert tilluft gir da et bedret inneklima, så vel som at behovet for artifisiell kjøling reduseres. Energisparing Energisbesparelsen ved drift av split-kjøle-unit i rom for data vil kunne utgjøre CA kWh/år. Investering vil kunne utgjøre CA kr og gir ikke kost/benefit. Energikostnads-besparelsen bli marginale uti fra dagens behov, men inneklima- kvaliteten i klasserommene bedres vesentlig. Årlige besparelser: Energi besparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) år Side 21 av 37

22 Tiltak: 12. Auditoriet Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: I dag er det en behovsstyrt vekselvirkning mellom kafeteria og auditorie hvor auditoriet prioriteres ut fra registrering av CO2-nivå. Luftmengden er imidlertid som fast størrelse og for stor til å kunne gjennomføre dette med de installerte kanalnett. Kanal/ventilstøy og ubalanse med luftmengden er resultatet. Anlegget må bygges om. Det beste resultat vil utskifting av remdrift på viftene til direkte frekvensstyrte vifter. Det utgjør den store felles AVvifte og 4stk. tilluftsvifter. ENØK Med direkte drevne vifter mot konstant arbeidstrykk kan luftskiftet særlig i administrasjon, kantine/auditoriet og tilfluktsrom behovsstyres uten at ubalanse oppstår. Dette burde redusere det totale luftskifte-behov over skoledagen med ca 15% i adm.-anlegg, ca30% for kantine/auditoriet og ca 80% for tilfluktsrom. Energisparing Totalluftmengde ca m3/h Årlig energibesparelse ca kwh (Det er regnet med utbedret rot.gjenvinner med virkningsgrad på 80%) Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,2 kr (ex mva) år Side 22 av 37

23 Tiltak: 13. Vent anlegg Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Anlegget kan ombygges til aggregat for kun ventilering og transmisjontapet taes med elstrip el. tilsvarende. ENØK Aggregat 360.4A En omlegging hvor transmisjonstap ivaretas av for eksempel el.strip i tak Ventilasjonsaggregatet er kun for ventilering. og med innmontert roterende entalpivarmeveksler. Transmisjonstap ivaretas av el.strip i tak Ventilasjonsaggregatet kun for ventilering. og med innmontert roterende entalpivarmeveksler. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,1 kr (ex mva) år Ventilasjonsanlegg gymnastikklokal Side 23 av 37

24 Ventilasjonsanlegg gardroben. Tiltak: 14. Garderobe og gymnastikklokaler Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsaggregatet 360.4B ventilerer garderober og dusjanlegg for gymnastikksalen og har energigjenvinning med s.k. batterigjenvinnere. Virkningsgrad ca45%. Ved dårlig skjøtsel og tilsyn med filter på avtrekksiden vil avtrekksluftmengden reduseres Dette kan gi overtrykk i dusj/garderobe og uhelding fuktutslag i yttervegger(kondensering) Kontroll med luftbalanse må prioriteres. Ombygging til kryssvarmeveksler for bedret energigjenvinning og god balanse på tilluft og AV-luft kan gi ca 15% energibesparelse Dette gir imidlertid ikke god nok kost/benefit. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) år Side 24 av 37

25 Tiltak: 15. Vent- gymsal Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsaggregatet 360.4A både varmer opp og ventilerer gymsalen. Det betyr at når salen er i bruk leverer aggregatet oppvarmet uteluft og utenfor brukstid har aggregatet full omluftsdrift. Behandlet luftmengde er m3/h Ved anleggsbefaring ble det registeret på avlesing av SD-anlegget, ca 80% uteluftsandel. Drift av ventilasjonsanlegget kan bli energi krevende. Dette skjer dels hvor spjellfunksjonen uteluft/omluft gliper/ikke lukker tett eller at døgn og ukeprogram for nattdrift og helge/fritidsdrift ikke ivaretar full omluftsdrift. Likeledes vil en gymsal med stor personbelastning ha CO2/uteluftkrav som må ivaretas gjennom høy uteluftsandel. Lokalet er i bruk ca 80% avskoletiden. Anlegget går døgnkontinuerlig, men vaktmester har etter eget vurdering slått av aggregatet om natten i store deler av vinteren. ENØK Aggregat 360.4A En modulert omluftdrift styrt av et satt CO2-nivå, for eksempel 0,09 vol.% eller 900 ppm. Andel omluft/uteluft vil bli spjellregulert i henhold til behov/personer i gymsalvi gi vesentlig redusert energiforbruk. Energisparing Behovskontroll av andel omluft/uteluft som tilluft til gymsalen. Anslag dagens drift, (ventlasjonsandelen (9000x 11x0,35x3232x0,8x1/1000)kWh = ca kWh/år Anslag etter enøk (9000x11x0,35x3232x0,15x1/1000) ca kwh/år Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) år Side 25 av 37

26 2.6 Anbefalt videre fremdrift Før igangsettelse: Tiltak med store investeringer bør ikke settes i gang før eksakte priser er innhentet og eventuelt ny lønnsomhetsvurdering er gjennomført. Side 26 av 37

27 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 3.1 Energibruk før og etter enøk Diagrammet under viser energiforbruk før og etter gjennomføring av anbefalte enøk-tiltak Før Enøk Etter Enøk FØR ENØK: Energibruk før enøk er basert på gjennomsnittlig forbruk for år og korrigert for klimatiske forhold som avviker fra et normalår. ETTER ENØK: Energibruk etter enøk angir forbruk i et klimatisk normal år etter at alle anbefalte enøk-tiltak er gjennomført: Den totale besparelsen ved gjennomføring av alle anbefalte enøk tiltak er vurdert til cirka kwh/år Side 27 av 37

28 3.2 Effektuttak før og etter enøk Større næringsbygg er tilknyttet sitt lokale energiverk med en såkalt effekt basert tariff for prioritert levering. Dette medfører at kunden avregnes for både den elektrisk effekten (kw) som tas ut av kraftnettet og for den elektriske energien (kwh) som forbrukes. Prioritert levering benyttes til lys, maskiner og oppvarmingssystemer der det ikke er mulig å benytte alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Byggets effektuttak til prioritert kraft i et normalår før og etter gjennomføring av enøk tiltak vil være som følge: MAKSIMAL EFFEKT Før enøktiltak: Etter enøktiltak: Effektreduksjon 511 kw 461 kw 50 kw 3.3 Total energikostnad før og etter enøk De totale kostnadene for energi og effektbruk i bygget i et normalår før og etter gjennomføring av anbefalte enøk tiltak er cirka som følger: ENERGIKOSTNAD [kr/år] Før enøktiltak: kr/år Etter enøktiltak: kr/år Kostnadsreduksjon kr/år Energikostnad er basert på snitt kostnader fra 2003 og Tallene i tabellen ovenfor er angitt eksklusiv merverdiavgift. 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall I tabellen nedenfor fremgår byggets energiforbruk før og etter gjennomføring av enøk tiltak i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt forbruk er energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal på bygget. Byggets oppvarmede areal er 6 971m 2. Totalt energiforbruk Spesifikt energiforbruk [kwh/år] [kwh/m 2 år] Temp.korrigert nå-forbruk Forbruk etter enøktiltak Normtall ENSI (1987) Normtall fra energistatistikk Temperatur korrigert nå forbruk er gjennomsnittsforbruk før I 2005 er målt korrigert forbruk på kwh/år Normtall fra energistatistikk er gjennomsnitt av målt forbruk i 185 skoler og korrigert for geografisk beliggenhet Side 28 av 37

29 Se også kommentar til energibruk på vedlagt energivurdering 3.5 Priser på energi og effekt De energipriser som er benyttet ved beregning av kostnadsbesparelser er vurdert ut i fra erfaringstall. Enhetsprisene fremgår av tabellen under. Tabellen viser også effektprisenes trinn: Enhetspriser Prioritert elektrisk kraft (Ref. note 1) Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt over 500 kw 0,58 øre/kwh 360 kr/kw 285 kr/kw 215 kr/kw Alle kostnadstall er angitt eksklusiv mva. Prioritert elektrisk kraft: Levering av elektrisk kraft til elektriske apparater og utstyr hvor det ikke er mulighet for alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Elektrisk effekt: Prioritert elektrisk kraft prises ikke bare etter forbrukt energi (kwh), men også etter maksimalt uttak av effekt (kw). Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. 3.6 Energiberegninger Energiberegninger er gjort med klimadata fra Kjevik målestasjon, Kristiansand som også dekker Vennesla kommune. Temperaturavhengig andel er definert til 60 % av totalforbruket. Se også rapport for vurdering av energibruk. Side 29 av 37

30 VEDLEGG A:ADRESSELISTE Adresseliste Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 1: Roald Torkelsen Stilling Seksjonsleder Telefon kontor : Mobil telefon : Elektronisk post : Roald.Torkelsen@vaf.no Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 2: Christian Danielsen Stilling FDV Leder Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: CDA@vaf.no Vaktmester: Vennesla vgs Kontaktperson: Arne Honnemyr Stilling Vaktmester Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: Arho@isyd.no Rådgiver/prosjektleder: Nettkonsult AS Kontaktperson: Egbert Bak Stilling Faglig leder for energirådgivning Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: Egbert.Bak@ae.no Adresse: Stoaveien 14, Stoa/Arendal. Rådgiver: Nettkonsult AS Kontaktperson: Tore Myhre Stilling Bygg/ventilasjon Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: torehm@online.no Side 30 av 37

31 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER De beregninger som ligger bak den prioriterte tiltakslisten er delvis basert på de faktiske forhold som er avdekket under befaringen. Ut over dette inngår en del grunnforutsetninger som i større og mindre grad gir utslag på de beregnede resultater. Økonomiske grunnparametre Beregningene er gjort med en kalkulasjonsrente på 3 %. Den økonomiske levetiden for et tiltak er definert som den tiden fra et tiltak gjennomføres, til det er økonomisk fornuftig å fornye tiltaket. Økonomisk levetid er altså helt forskjellig fra den tekniske levetiden, og vil alltid være kortere enn denne. Den økonomiske levetiden på en del vanlige tiltak er gjengitt i tabellen nedenfor. Bygningsmessige tiltak, generelt Vinduer, ytterdører etc. Taktekking. Isolering av varme tak. Sentralvarmeanlegg: Rør, radiatorer, varmeakk. etc Kjeler: Olje, ved, flis, el. Brenner, automatikk, shuntventiler etc Ventilasjon, nye anlegg Varmegjenvinnere, vifter etc Automatikk Varmepumper, kompressorer Sanitærutstyr: Dusjhoder, beredere, trykknapper etc 30 år 20 år år 25 år 15 år 10 år 20 år 15 år 10 år 15 år 10 år Det kan være relativt store avvik mellom den økonomiske levetiden som er angitt i tabellen ovenfor, og den reelle tekniske levetiden et tiltak har før det må erstattes. Klimadata temperaturkorreksjon I beregningene er benyttet klimadata for Kjevik målestasjon, med et gjeldende gjennomsnittstall. Forbruk av uprioritert kraft og eventuell oljeforbruk er temperatur korrigert. Se vedlegg: vurdering energibruki. Normalgraddagstall der bygget er plassert er vurdert til: 3370 Beregningsmetoder og verktøy Ensi, DNMI, Norsk standard, statens byggningsnettverk statistikk, enøklønnsomhet Side 31 av 37

32 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) Rutiner for energioppfølging ( Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. Grunnleggende aktiviteter: Beregning/ utmåling av oppvarmet gulvareal Utrede hvilket måleutstyr som er nødvendig for å gi de ønskede data Finne alle målefaktorer, dysekapasiteter osv Skreddersy rutiner og registreringsskjema for det aktuelle bygget Dataregistrering: Ukentlig registrering av byggets fastkraftforbruk Registrering av siste ukes gjennomsnittlige utetemperatur (ukemiddeltemperatur) Registrering av siste ukes vannforbruk Avhengig av hvordan byggets oppvarmingssystem er bygd opp: Eventuelt elkraftforbruk i kjeler Eventuelt oljeforbruk i kjeler (alternativ: registrering av driftstimer på oljebrennere) Eventuelt forbrukt mengde bioenergi (alternativ: registrering av driftstimer på pellets- eller brikettbrennere) Eventuell tilførsel av fjernvarme Håndtering av måledata: Omregning av eventuelt forbrukt mengde olje, biobrensel og lignende til energimengde (kwh) Kalkulering av spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Avmerking av siste ukes energibruk i ET-diagrammet Relatere siste ukes data til eventuelle spesielle driftsforhold i tidsrommet (for eksempel: bygget ikke i bruk, driftstid utvidet fra 8 t/dag til 16 t/dag, roterende varmegjenvinner ute av drift osv) Tilbakekobling av energidata: Finne evt. uforklarlige avvik i energibruk, og gjennomføre feilsøking Driftspersonell bygger opp rapport som skal gjøres tilgjengelige for byggets/ organisasjonens ledelse Side 32 av 37

33 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT Side 33 av 37

34 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING Type bygg Vennesla vg skole, Målepkt. ID Prioritert Adresse Brendeheiveien 1, Målepkt. ID NA Uprioritert Sted Vennesla. Areal m 2 (Oppv- areal) Byggeår 1979 Dato Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Utarb.av EBA Oversikt energi og effektforbruk Prioritert kraft Up. Kraft Oljekjel, % η Fjernv. År kwh/år kw/år kwh/år Liter/år kwh/år.b kwh/år.n kwh/år , , ,0 Energi-/effektkostnader Energipris prioritert 28,000 øre/kw/h Energikost. totalt kr Energipris uprioritert øre/kw/h Effektkost. totalt kr Oljerpris Kr./liter Totale kostnader kr Fjernvarmepris øre/kw/h Vurdert Effekt 510 KW Spesif.energipri. Tot. Upr, Pri, olje, Fjernv. 58 øre Graddagskorrigering Oppvarmingsandel i % for prioritert kraft 60 % Graddagstasjon Normal graddager 3370 Graddager - gjennomsnitt siste 10 år År Gnj.snitt Graddager Graddager fra DNMI - temp. over 17 C Prior. temp. korr Anslått % til oppvarming - se over Fjernvarme % av fjernvarme er korrigert Total Side 34 av 37

35 Side 35 av 37

36 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER Spesifikasjon av energiprisen Agder Energi priser er eksklusiv moms. Bygning: Vennesla vg skole, Brukstid 2587 timer Kraftpris prioritert kraftpris 28,00 øre/kwh fast avgift 7500 kr/år forbruksavg. 10,05 øre/kwh Overføring (nettleie prioritert) Energi 6,8 øre/kwh første 3 gwh kwh Effekt 360 kr/kw de første 200 kw 200 kw 285 kr/kw de neste kw 300 kw 215 kr/kw over 500 kw 10 kw Kraftpris uprioritert Kraftpris 0,00 øre/kwh Fast avgift kr/år (fastbeløp etter installert effekt) forbruksavg. 9,30 øre/kwh Overføring (nettleie uprioritert) Fast avgift 1000 Anlegg 4950 anleggstilskudd (innbetalingstid maksimal 10 år) Energi 7,5 øre/kwh kw 0 kwh Energi 5,5 øre/kwh over 200 kw 0 kwh Olje pris olje 0 liter pris 0,00 kr/liter virkningsgr. 0,6 laget av: Egbert Bak forbrukt ener- maks effekt brukstid Fast ledd energikost- Effekt kost- spesifikk en- total kostn. gi kwh/år kw timer kr/år nad kr/år nad kr/år øre/kwh kr/år prioritet el , uprioritet el ,00 0 olje ,00 0 fjernvarme 0 0 0,00 0 Total Side 36 av 37

37 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER effektforbruk kwh timer effektuttak uke kwh Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag dager Side 37 av 37