FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

Transkript

1 N O R G E S O F F I S I E L L E S T A T I S T I K K XI. 45. FOLKETELLINGEN. DESEMBER 950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember, 950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 953

2 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet Trossamfunn. Tredje Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. Femte Boligstatistikk. Sjette Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second Religious affiliations. Third Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. Foreigners. Fifth Housing statistics. Sixth > Occupational statistics. Detailed data.

3 Forord. I løpet av høsten 95 og første halvår 952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen. desember 950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene. Oppgaver over folkemengde i andre administrative inndelinger vil en kunne få i Byrået. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 26. januar 953. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen

4 Preface. During the autumn of 95 and in the first half of 952, the Bureau published in part the principal preliminary figures on most of the material asked for in the Population census, December, 950. These preliminary figures were computed from a 2 per cent sample of the population lists. This first volume on the Population census of 950 contains the final census count figures and in some cases revised km 2 area figures for some of the administrative divisions, and for agglomerations in the rural municipalities. Population data for the other administrative divisions are available in the Bureau. Central Bureau of Statistics, Oslo, January 26, 953. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen

5 Innhold. Tekst. Side. Tidligere folketellinger * 2. Innsamlingen av det statistiske materialet * 3. Bearbeidingen av materialet. 4* 4. 2-prosent-utvalget 5* 5. Vurderingen av påliteligheten av totaltallene 6* 6. Samlet hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde 8* 7. De administrative inndelinger 0* 8. Areal og folketetthet 2* 9. Folkemengde og folketilvekst i de forskjellige deler av landet 5* 0. Folkemengden i herreder og byer 7 *. Hussamlinger i herredene 8* Tabeller. Tabell. Oversikt over noen administrative inndelinger. desember Flateinnhold og folkemengde i Riket, fylker, fogderier, herreder og byer Folkemengde i overførte områder og korrigert stigningsprosent for de enkelte inndelinger Personer som var midlertidig til stede eller midlertidig fraværende ved Folketellingen. desember Flateinnhold og folkemengde. desember 950 i de geistlige områder Hjemmehørende folkemengde. desember 950 i rettsdistriktene Hjemmehørende folkemengde. desember 950 i domssognene og lensmannsdistriktene Flateinnhold og folkemengde. desember 950 i legedistriktene Hussamlinger i herredene 5 0. Forsteder til byer med hjemmehørende folkemengde på over desember Alfabetisk stedsregister 69 Vedlegg: Rundskriv, skjemaer og instrukser ved Folketellingen. desember

6 Contents. Text. Page. Previous censuses * 2. The collection of the statistical material * 3. Preparation of the statistical material 4* 4. The 2 per cent sample 5* 5. Reliability of the total figures 6* 6. Total resident and present-in-area population 8* 7. Administrative divisions 0* 8. Area and population density 2* 9. Population and increase in population for the various sections of the country 5* 0. Population in the rural and town municipalities 7*. Agglomerations in rural municipalities 8* Tables. Table. A summary of the administrative divisions, December, Area and population. The whole country, counties, county subdivisions, rural municipalities and towns 4 3. Population of the transferred areas and the corrected percentage increase for the various administrative divisions Persons who were temporarily present or temporarily absent from their residence at the time of the Census, December, Area and population December, 950 in the ecclesiastical divisions Resident population December, 950 in the judicial divisions 96 ' 7. Resident population December, 950 in the,,domssogn" and the,,lensmanns"-districts Area and population December, 950 in the districts of medical officers of health Agglomerations in rural municipalities 5 0. Suburbs of towns with a resident population of more than 0,000 December, Alphabetic index of place names 69 Appendix: Circulars, schedules and instructions for the enumerators of the Population census December,

7 Folketellingen Tidligere folketellinger. En regner i alminnelighet tellingen den 5. august 769 for å være den første folketellingen i Norge. Imidlertid var det holdt en telling av alle menn i bygdene, unntatt Finnmark, allerede i årene , og i 70 ble det holdt en tilsvarende telling av alle menn over år. De listene en nå har fra disse tellingene er ufullstendige, særlig gjelder dette 70-tellingen, men de er likevel blitt brukt til beregning av det totale folketall for riket. Tellingen i 769 omfattet alle, bortsett fra vervede militære. Den neste telling ble holdt i 80. Denne tellingen omfattet alle, og den var dessuten nominativ, dvs. alle personer ble ført opp på listene under fullt navn. De fem følgende tellingene som ble holdt i årene 85, 825, 835, 845 og 855 var derimot summariske og gir ingen opplysninger om den enkelte person. Ved tellingen i 865 fylte for første gang folk i byene ut listene selv, og fra og med 875 ble både den hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde telt. Ved denne og de fire følgende tellingene ble de fleste tabeller bearbeidd på grunnlag av den tilstedeværende folkemengde. Da en rekke land var blitt enige om å holde tellinger i år som endte på 0^ ble den tellingen som skulle ha vært holdt i 885 utsatt til 890, og senere ble det holdt tellinger hvert tiende år til og med 930. På grunn av krigen ble det ikke holdt noen telling i 940, i stedet fikk vi folketelling i 946. Nærmere opplysninger om de tidligere folketellingene er gitt i en artikkel av byråsjef Kåre Ofstad i Statistiske Meddelelser 948, side Her er det også gjort rede for hvor resultatene fra disse tellingene er trykt. 2. Innsamlingen av det statistiske materialet. Den 4. mai 950 vedtok Stortinget at det skulle holdes folketelling i 950, og hovedbestemmelsene om tellingen ble gitt i kgl. res. 5. september. I denne resolusjonen het det:. Det skal holdes alminnelig folketelling førstkommende desember måned. Den skal begynne fredag. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

8 2. I hver kommune skal tellingen styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Tellingen skal omfatte alle personer som er fast bosatt i kommunen, og dessuten alle personer som oppholder seg midlertidig i kommunen på tellingsdatoen. 3. Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede skip som på tellingsdatoen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann. 4. Statistisk Sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de andre bestemmelser som er nødvendige, slik som å fastsette skjemaene, bestemme godtgjørelse til tellerne m. m. I det vesentlige var resolusjonen formet som ved de tidligere tellinger. En liten forandring fra tidligere var det at det ikke ble pålagt kommunene å oppnevne tellingsstyre. I rundskriv til ordførerne i herredene gjorde en imidlertid merksam på at det i de fleste herredene ville være praktisk om ordføreren oppnevnte tellingsstyre til å planlegge tellingen. Foruten ordføreren eller den han ga fullmakt til å styre tellingen (tellingslederen), ble det tilrådd at tellingsstyret i tilfelle burde bestå av føreren av folkeregisteret og en tredje person som var godt kjent i herredet, f.eks. sognepresten eller en av lærerne. Hvis ordføreren i et herred ikke fant det formålstjenlig å oppnevne tellingsstyre, skulle tellingslederen i alle fall rådføre seg med lederen av folkeregisteret under planleggingen av tellingen. Tellingslederen eller tellingsstyret skulle først dele inn herredet i tellingskretser. Skolekretsene skulle som regel være tellingskretser, og ingen tellingskrets måtte omfatte flere skolekretser. Hvis imidlertid en skolekrets ble delt av grensene mellom to sogn eller lensmannsdistrikter, skulle det lages en tellingskrets for hver del.. Der en kunne si at et kapelldistrikt hadde fast grer,s3, skulle tellingskretsen heller ikke deles av denne grense. Det var videre adgang til å dele opp skolekretsen i flere tellingskretser hvis den var så stor at det ville ta for lang tid for en enkelt teller å telle hele kretsen. For at Byrået skulle bli klar over hvorledes de enkelte herredene var delt opp i tellingskretser, sendte en kart over herredet til tellingslederen. På dette kartet skulle han tegne inn grensene for tellingskretsene og skrive på det nummer som hver tellingskrets hadde fått på krets- og hovedlisten. Hensikten med å gi så detaljerte bestemmelser om hvorledes herredene skulle deles i tellingskretser, var at en ved å ta tallene for en tellingskrets, eller ved å addere tallene for enkelte tellingskretser skal kunne komme fram til tall både for hver skolekrets, for hvert sogn og for hvert lensmannsdistrikt. En har bearbeidd ganske detaljerte oppgaver for hver tellingskrets, særlig om fordeling på yrke. De som er interessert i tall for mindre geografiske enheter enn herredene, vil få adgang til disse oppgavene og til de kartene som er nevnt ovenfor ved å henvende seg til Byrået. Når det gjelder byene, ble det ikke gitt fullt så detaljerte bestemmelser. I rundskriv til ordførerne i byene ble det således ikke nevnt noe om tellingsstyre,

9 3* og om inndelingen i tellingskretser ble det bare bestemt at ingen tellingskrets måtte ligge i to sogn. Byrået har imidlertid utarbeidd tilsvarende tall for tellingskretsene i byene som for tellingskretsene i herredene. På samme måte som i 930 og 946, skulle det i herredene fylles ut en bostedsliste for hvert bosted, en kretsliste for hver krets og en hovedliste for hele herredet. I byene ble det brukt en leilighetsliste for hver leilighet, en husliste for hvert hus med mer enn 2 leiligheter, og dessuten kretslister og hovedliste som i herredene. Herredene Bærum, Laksevåg, Fana og Strinda brukte byskjemaer. Til bruk for Tollvesenet ved tellingen av personer ombord i skip, var det laget spesielle skipslister. Tellerne i landdistriktene skulle besøke hvert bosted i sin krets og fylle ut bostedslisten på bostedet. I byene skulle tellerne noen dager før tellingsdagen dele ut huslister og leilighetslister til husvertene som skulle sørge for at leilighetslistene ble fylt ut av leieboerne. For å sikre konfidensiell behandling av opplysningene, fikk dessuten alle som leide leiligheter i byene utdelt konvolutter som de kunne legge tellingslistene i og forsegle. Tellingstidspunktet var fastsatt til kl. 0 natt til. desember, dvs. at opplysningene på listene om hjemsted og oppholdssted skulle gjelde dette tidspunkt. På hver liste skulle alle personer som hadde sitt nattlosji i vedkommende bolig natten mellom 30. november og. desember føres opp. Dessuten skulle personer som var fast bosatt på stedet, men som var midlertidig fraværende på tellingsdagen tas med. Barn som ble født før kl. 0 og personer som døde etter kl. 0 natt til. desember skulle føres opp. Personer som tellingsnatten oppholdt seg på steder hvor de ikke kunne bli telt, f.eks. på tog, på reise med bil osv., skulle regnes som tilstedeværende i det hus de kom til. desember eller senere. For personer som på tellingsdagen oppholdt seg et annet sted enn der de var fast bosatt, ble det gitt følgende utfyllingsbestemmelser: Familieforsørgere som på grunn av sitt arbeid måtte bo i en annen kommune enn familien, skulle regnes som fast bosatt, men midlertidig fraværende i den kommune hvor familien bodde, og som midlertidig til stede på oppholdsstedet. Sjøfolk i fart skulle regnes som midlertidig fraværende på sitt bosted i land, og som midlertidig til stede på skipet. Skoleelever, studenter og andre som midlertidig bodde utenfor hjemmet for sin utdannelses skyld, skulle regnes som midlertidig fraværende i hjemmet, og som midlertidig til stede på oppholdsstedet. Personer i militærforlegninger og personer som var satt i straffeanstalt,, skulle regnes som midlertidig fraværende på det sted hvor de hadde sitt hjem eller hadde sitt faste oppholdssted før de kom i forlegningen eller på anstalten,, og som midlertidig til stede i forlegningen eller anstalten. Pasienter på sykehus, sinnssykehus, pleiehjem for åndssvake, tuberkulosehjem osv. og personer som på grunn av sinnssykdom, åndssvakhet, vanførhet e.. var satt i privat pleie, skulle regnes som midlertidig fraværende på det sted hvor de hadde sitt hjem eller hadde sitt faste oppholdssted før innleggelsen eller før de ble satt i pleie, og som midlertidig til stede på anstalten eller forpleiningsstedet.

10 4* Personer som oppholdt seg i barnehjem, gamlehjem, skolehjem o.. og dessuten barn og gamle i privat pleie skulle derimot regnes som fast bosatt på anstalten eller på det sted de var i pleie, uansett hvem som betalte for oppholdet. Etter at alle oppgaveskjemaer var fylt ut, ble bostedslistene sendt folkeregistrene til kontroll. Kretslistene og hovedlisten skulle derimot straks sendes til Statistisk Sentralbyrå, men som en skal komme tilbake til senere, ble denne framgangsmåten ikke fulgt i alle kommuner. Folkeregistrene kontrollerte for det første at alle personer som var bosatt i kommunen virkelig var telt, og at ingen var telt som fast bosatt i kommunen hvis ikke vedkommende også var registrert i folkeregisteret som fast bosatt. Dessuten kontrollerte folkeregisteret at oppgavene på tellingslistene stemte med oppgavene i registeret. En skal ikke her komme inn på alle detaljer i samband med denne kontrollen, men bare skissere hovedpunktene. Interesserte vises til rundskriv nr. 7 av 25. oktober 950 om folkeregistrering. Så snart folkeregisteret hadde mottatt tellingslistene, gikk det gjennom disse og kontrollerte at alle som var ført opp som midlertidig til stede på et bosted i kommunen og som oppga at de var fast bosatt et annet sted i samme kommune, virkelig var telt som fast bosatt på dette sted. For alle som var midlertidig til stede i kommunen og som oppga at de var fast bosatt i en annen kommune, ble det sendt melding til denne kommunen for at en der kunne kontrollere at vedkommende var telt og registrert som bosatt. Så langt svarer framgangsmåten til den som var brukt ved tellingen i 946. I 950 var det dessuten til stor hjelp at alle landets kommuner hadde hatt folkeregister i det minste siden tellingen i 946. Hovedregelen var nemlig at en person bare skulle telles som fast bosatt i en kommune hvis vedkommende allerede på forhånd var registrert som bosatt, eller hvis det ble skaffet flytteattest fra den kommunen hvor vedkommende tidligere var registrert som bosatt. På denne måten søkte en å unngå dobbelttellinger, samtidig som en ved å sammenlikne listene med registrene, sikret seg at alle som var registrert som bosatt i en kommune, også ble telt på folketellingslistene som fast bosatt. En skal i et senere avsnitt forsøke å anslå tall for hvor store rettelser folkeregistrene foretok. Registrene kontrollerte videre at listene var fylt ut fullstendig, og at oppgavene på listene stemte med oppgavene i registeret. På lister som enten manglet oppgaver, eller hvor oppgavene var åpenbart gale, ble registerets oppgaver ført over på listene hvis det var sannsynlig at registerets oppgaver var korrekte. I andre tilfelle hvor listene ikke var fylt ut fullstendig, eller hvor det var uoverensstemmelser mellom listene og registeret, sørget registeret for at det ble hentet inn nye oppgaver. 3. Bearbeidingen av materialet. Så snart folkeregisteret var ferdig med kontrollen av listene, ble disse sendt inn til Byrået. Fristen for innsending var satt til 3. januar 95, men det var få kommuner som klarte å holde denne fristen. De fleste listene ble sendt inn i

11 5* løpet av februar, mars og april 95, og i begynnelsen av oktober hadde Byrået fått listene fra samtlige kommuner bortsett fra Oslo. Bearbeidingen av denne tellingen foregikk noe annerledes enn ved tidligere tellinger, idet revisjonen og kodingen av listene skjedde samtidig. Ved årsskiftet 95/52 var en ferdig med revisjonen og kodingen av listene fra samtlige kommuner bortsett fra Oslo, og punchingen var ferdig i slutten av mars måned 952. Etter avtale med Oslo kommune påtok kommunen seg å revidere og kode listene for Oslo mot at Byrået skulle foreta en spesiell maskinbearbeiding av Oslomaterialet. I begynnelsen av juli måned 952 mottok en de siste listene fra Oslo, og disse var punchet ferdig et par uker senere. Bortsett fra oppgaver over felleshusholdninger, ble samtlige oppgaver som skulle bearbeides overført til hullkort. Til å bearbeide hullkortene har Byrået ved denne tellingen leid en spesialmaskin av ny type. Til å begynne med var det en del vansker med maskinen, og en kom først for alvor igang med maskinkjøringen ved årsskiftet 95/52. Senere har maskinen imidlertid vist seg svært effektiv. Den har muliggjort både en langt mer inngående kvalitetskontroll, og en på mange områder mer detaljert bearbeiding av materialet enn tidligere prosent-utvalget. I samband med tellingen ble det foretatt en spesialbearbeiding av et utvalg på 2 prosent av listene. Formålet var å få offentliggjort foreløpige tall for hovedresultatene på et tidligere tidspunkt enn det er mulig når hele massen skal bearbeides. De siste listene, bortsett fra Oslo, mottok en, som nevnt, i begynnelsen av oktober 95, og da en tidligere hadde sørget for å få inn de listene fra Oslo som skulle være med i utvalget, kunne en i november 95 offentliggjøre som pressemelding de første resultatene på grunnlag av 2-prosent-utvalget. Utover vinteren 952 ble det offentliggjort foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det ble spurt om ved tellingen. For 2-prosent-utvalget har en også foretatt enkelte spesialundersøkelser som en ikke har utført på grunnlag av samtlige lister. Utvalget ble tatt på følgende måte: Hver kommune ble tildelt et «utvalgstall. Alle disse tallene lå mellom og 50, grensene inkludert, men ellers var det tilfeldig hvilket tall hver enkelt kommune fikk. Under tellingen var listene blitt nummerert fra og utover i hver tellingskrets, og under bearbeidingen lot en alle lister som hadde samme nummer som utvalgstallet, og deretter hver 50. liste, være med i utvalget. Hvis f.eks. en kommune hadde fått utvalgstallet 34, tok en i denne kommunen ut alle lister som hadde listenummer 34, 84, 34, osv. En oppnådde på denne måten å få med lister fra bosteder som var godt spredd utover hele landet. Det første 2-prosent-utvalget ble brukt til, var å anslå hvor stor den hjemmehørende folkemengde i Norge var på tellingstidspunktet. Fra krets- og hovedlistene hadde en et totaltall som en visste avvek noe fra det riktige, idet folke-

12 6* registrene hadde foretatt rettelser på bosteds- og leilighetslistene som ikke var foretatt på krets- og hovedlistene. Ved å sammenlikne listene i utvalget med kretslistene, kunne en imidlertid anslå hvor store disse rettelsene var, og dermed også et foreløpig totaltall for Riket. Det viste seg senere at dette bare avvek ca. 000 fra det endelige. De andre tall som ble anslått, kom en fram til ved hjelp av det foreløpige totaltallet og forholdstall i utvalget. Det er ennu ikke blitt regnet ut noe mål på presisjonen av de anslag som ble gjort på grunnlag av utvalget, men det ser ut til at tallene fra utvalget er forholdsvis pålitelige. Presisjonen vil variere etter hvilke kjennetegn en forsøker å gi tall for. I alminnelighet kan en regne med at de relative a v vikene er størst for anslag av små tall, men også andre forhold kan spille en rolle for presisjonen. 5. Vurdering av påliteligheten av totaltallene. Ved folketellingene er det ofte formålstjenlig å dele den folkemengde som telles i tre grupper: ) de som var bosatte på tellingsstedet og som var til stede ved tellingen (b), 2) de som var bosatte på tellingsstedet, men som var midlertidig fraværende (f), og 3) de som var midlertidig til stede på tellingsstedet, men som var fast bosatt et annet sted (mt). Summen av gruppe og 2 (b + f) er den «hjemmehørende folkemengde, mens summen av gruppe og 3 (b + nit) er den «tilstedeværende folkemengde. Differansen mellom den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde skal svare til tallet på personer som var bosatt i Norge, men som oppholdt seg på Svalbard eller Jan Mayen eller utenfor landet på tellingstidspunktet f (U)? minus tallet på personer som oppholdt seg i Norge på tellingstidspunktet, men som var bosatt i utlandet mt (U). Tallet på midlertidig fraværende som oppholdt seg et annet sted i Norge f (N) skal på samme måte svare til tallet på personer som var midlertidig til stede og som var bosatt i Norge mt (N). Hvorledes disse tallene har stemt ved de senere tellingene, går fram av tabell a.

13 7* Tabell a. Avstemming av hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde Resident and present-in-area population, Bosatt og til stede b Resident and present Midlertidig fraværende f Persons temporarily absent from their residence Fraværende i Norge f (N) Absent, in Norway Fraværende på Svalbard og Jan Mayen Absent, in Svalbard and Jan Mayen f(u) Fraværende i utlandet Absent, abroad Av disse: Sjøfolk Of which: seamen Midlertidig til stede mt Persons temporarily present Bosatt i Norge mt (N) Resident in Norway Av disse: Telt på skip i norsk havn Of which: on ships in Norwegian harbours Bosatt i utlandet mt (U) Resident abroad Av disse: Telt på skip i norsk havn Of which: on ships in Norwegian harbours Hjemmehørende folkemengde b -f f Resident population Tilstedeværende folkemengde b -f- mt Present-in-area, population Kontroll: Control: <b+f) + (b+mt) -f- (f(u) -f- mt(u)) = f(n) -^ mt(n) = f Samsvar mellom tallene er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at tallene skal være riktige. Kontrollprøven vil nemlig stemme også hvis f (N) og mt(n) er like mye for store eller like mye for små. At f(n) var vel større enn mt(n) i 950, skyldes først og fremst den måten kontrollen i folkeregistrene var lagt opp på (se avsnitt 2). Siden det nå er den hjemmehørende folkemengde som blir lagt til grunn ved utarbeidelsen av praktisk talt samtlige tabeller, tok kontrollen nemlig i første rekke sikte på å få den hjemmehørende folkemengden riktigst mulig. Også folkeregistrene er særlig interessert i den hjemmehørende folkemengde, idet midlertidig opphold i en kommune ikke skal registreres i hovedregisteret når det er kortvarig. Resultatet av dette var at de rettelser folkeregistrene foretok økte tallet for den hjemmehørende folkemengde, mens tallet for den tilstedeværende folkemengde ble redusert. Som det ble nevnt i avsnittet om 2-prosent-utvalget, har en undersøkt hvor store rettelser folke-

14 8* registrene foretok på bostedslistene uten tilsvarende rettelser på kretslistene. Dette skulle svare til samtlige rettelser som registrene foretok hvis alle hadde fulgt bestemmelsene i rundskrivet til ordførerne om at krets- og hovedlister skulle sendes direkte fra tellingslederen til Byrået. Imidlertid ble også kretsog hovedlistene i en del kommuner sendt sammen med bostedslistene til folkeregisteret og ble rettet der, slik at de tallene en er kommet fram til om dette er minimumstall. Tallene viser at folkeregistrene i alt føyde til vel hjemmehørende personer på listene, mens vel hjemmehørende personer enten ble strøket eller rettet til midlertidig til stede. Av de som kom til, var vel personer uteglemt av de som fylte ut listene, mens ca som var ført opp som midlertidig til stede ble rettet til bosatt. Av de som gikk ut ble ca. 000' strøket fordi de var ført opp som fraværende, mens de i virkeligheten var flyttet ut av kommunen og var bosatt i en annen kommune. Resten av de som gikk ut r ca , var ført opp som bosatt, men ble rettet til midlertidig til stede av folkeregistrene. Sammenliknet med kretslistene økte således den hjemmehørende folkemengde med ca på grunn av folkeregistrenes rettinger, mens den tilstedeværende folkemengde gikk tilbake med ca I tillegg kommer så de rettelser som folkeregistrene foretok både på bostedslister og kretslister, slik at en kan regne med at en ved hjelp av folkeregistrene fikk med hjemmehørende personer som ellers ville blitt uteglemt ved tellingen. Det er grunn til å tro at tallet for den hjemmehørende folkemengde nå er meget nær det riktige, mens tallet for den tilstedeværende folkemengde ligger ca for lavt. I 946 sendte tellingsstyrene telegrafisk melding til Byrået straks tellingen var holdt om folketallet i de enkelte kommunene. Av denne grunn vet en at tallet for den hjemmehørende folkemengde den gang økte med ca på grunn av revisjonen av listene i folkeregistrene og Byrået. Som nevnt i. hefte av Folketellingen 946 er det imidlertid grunn til å tro at en på den måten kom ca for høyt. Opprinnelig må det altså ha vært ca som var blitt uteglemt ved tellingen. Ved tellingene før 946 hadde en ikke muligheter for kontroll i samme grad som nå. På den annen side var det den gang lettere å telle, fordi en relativt større del av befolkningen var til stede der de var bosatt (jfr. tabell a), men det er likevel sannsynlig at tallene over befolkningen fra tellingene før 946 er noe for små. I tabell a er tallet på fraværende sjøfolk vesentlig høyere i 950 enn i de tidligere tellingene. Det er grunn til å tro at den bearbeidingsmetoden som ble nyttet tidligere har gitt for lave tall. Både folketellingenes yrkesstatistikk og særlig hvalfangststatistikken og bemanningsstatistikken tyder på dette. 6. Samlet hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Som tidligere nevnt er begge disse folkemengdene telt siden 875. Ved tellingene fra og med 875 til og med 90 ble den tilstedeværende folkemengde lagt til grunn under utarbeidingen av de fleste tabeller, men siden 920 er det

15 den hjemmehørende folkemengde en i det vesentlige har konsentrert seg om. Det vil bli gitt en del tall for den tilstedeværende folkemengde i dette første hefte av Folketellingen 950, men i alle senere hefter vil bare den hjemmehørende folkemengde bli lagt til grunn. (Om begrepet «bosatt folkemengde se heftet «Boligstatistikk.) Etter tellingen var den hjemmehørende folkemengde i Norge den. desember 950 i alt personer. Den tilstedeværende folkemengde var personer. Tabell b viser den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde ved de folketellinger som har vært holdt hittil. Tabell b. Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde ved folketellingene. Resident population and present-in-area population according to population censuses. Tellingsår og -dag; Date of census H j emmehørende folkemengde Resident population Tilstedeværende folkemengde Present-in-area population 664 x ) 70 x ) ), 5. august.. 80,. februar ), 30. april 825, 27. november 835, 29. november 845, 3. desember 855, 3. desember 865, 3. desember 875, 3. desember 890, 3. desember 900, 3. desember 90,. desember 920,. desember 930,. desember 946, 3. desember 950,. desember ) Beregnede tall. Estimated -figures. 2 ) I tillegg kommer ca vervede militære. In addition, about enlisted men. 3 ) Tellingen var ufullstendig. The census was not complete. For å få samsvar med reglene om folkeregistreringen, ble norske overvintrere på Svalbard og Jan Mayen i 950 regnet som hjemmehørende, men midlertidig fraværende i den kommune hvor de i folkeregisteret var registrert som bosatt, og som midlertidig til stede på Svalbard eller Jan Mayen. Dette var et brudd med den framgangsmåte som ble fulgt ved tellingene i 930 og 946. I 930- tellingen ble alle overvintrere på Svalbard og Jan Mayen regnet som fast bosatt der, og de ble ikke telt med i den hjemmehørende folkemengde i Norge. I det

16 0* alt vesentlige fulgte en i 946 samme framgangsmåte som i 930. Forskjellen i framgangsmåte har imidlertid relativt liten tallmessig betydning, idet det i 930 bare var 554 personer og i personer som ble regnet som fast bosatt på Svalbard og Jan Mayen. 7. De administrative inndelinger. I tabell er det gitt en oversikt over tallet på de viktigste administrative inndelinger fordelt på fylker. En noe mer spesifisert oversikt finner en i tabell i Norges Offisielle Inndeling. januar 95 (N.O.S. XI. 49). En tilsvarende tabell føres hvert år å jour i Norges Statskalender. De viktigste endringene som ble foretatt i de administrative inndelinger i perioden var følgende: Oslo by og Aker herred ble sluttet sammen i en kommune. Videre ble Fedje sogn skilt ut fra Austrheim som en egen kommune. Det ble også foretatt en del reguleringer av kommunegrensene. Disse reguleringene er det gjort nærmere rede for i tabell 3. Den viktigste endringen i den geistlige inndeling var at Buskerud og Vestfold fylker, som tidligere tilhørte Oslo bispedømme, ble skilt ut som et eget bispedømme. Det nye bispedømme er gitt navnet Tunsberg. Endringen i tallet på prestegjeld, sogn, domssogn, lensmannsdistrikter og legedistrikter går fram av tabell. I tabellene 2 og 5 finner en spesifiserte oppgaver over landets inndeling i kommuner og over de geistlige inndelingene. I tabellene 6 og 7 finner en de enkelte lagdommer, lagsogn, domssogn og lensmannsdistrikter. Tabell 8 gir oppgaver over de enkelte legedistriktene. Tabellene 2, 5 og 8 gir tall både for hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Tabellene 6 og 7 gir bare tall for hjemmehørende folkemengde. I tabell 2 er det også gitt enkelte tall fra tidligere tellinger. Ved bruk av tabell 2 må en være merksam på at alle tall gjelder grensene på det tidspunkt de forskjellige tellinger er blitt holdt. Av og til fører dette til tilsynelatende uoverensstemmelse mellom tallene, f.eks. slik at tallet for hjemmehørende folkemengde i 930 og 946 i enkelte fogderier ikke stemmer med summen av de herredstallene som er ført opp under fogderiene. Dette vil være tilfelle når et herred i sin helhet er blitt innlemmet i en by. I de tabellene der det er gitt tall for tilstedeværende folkemengde, er personer som ble telt som midlertidig til stede ombord på skip i norsk havn bare tatt med i totaltallet for Riket, men ikke fordelt geografisk. Dette er samme framgangsmåte som ble nyttet i 946. Ved sammenlikninger med tidligere tellinger hvor personer ombord på skip er fordelt på kommuner, må en derfor legge personer ombord på skip til 950-tallene for at disse skal bli sammenliknbare. Fordelingen på kommuner går fram av tabell c.

17 * Tabell e. Personer telt som midlertidig til stede ombord på skip i norske havner. Persons counted as temporarily present on board ships in Norwegian harbours. Riket. The whole country 4 56 Herredene. Rural municipalities Byene. Towns Herreder: Rural municipalities: 0 Hvaler Skiptvet 030 Tune Kråkerøy Onsøy Rygge Kråkstad Nesodden Bærum Røyken Hurum Stokke Sem Tjøme Sandar Brunlanes Gjerpen Eidanger Bamble Lårdal Søndeled Flosta Hisøy Vestre Moland Søgne 3 09 Halse og Harkmark Sør-Audnedal Lyngdal 2 04 Lista 042 Hidra 4 lill Sokndal 5 24 Sola Forsand 4 33 Hjelmeland Sauda Erfjord 5 38 Jelsa 0 39 Nedstrand Sjernarøy 3 43 Mosterøy 4 44 Kvitsøy" Bokn 8 47 Avaldsnes 0 53 Skåre 2 54 Skjold 2 58 Sandeid 3 2 Etne 4 24 Ølen 8 25 Vikebygd 3 2 Folketellingen I. 26 Sveio 2 27 Valestrand 5 28 Moster 9 29 Bømlo Bremnes Stord Fitjar Kvinnherad Jondal Odda Granvin Kvam Strandvik 2 24 Fusa 243 Os Austevoll Sund 246 Fjell Askøy Laksevåg Fana Modalen Hosanger Herdla Sæbø Lindås Masfjorden 5 4 Gulen 8 43 Hyllestad 6 46 Kyrkjebø 6 47 Vik Leikanger Sogndal 9 42 Aurland Årdal Luster Askvoll Gaular Førde Bremanger Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Gloppen Innvik 4 52 Syvde Rovde 7 54 Sande 3 55 Herøy Ulstein Hareid 9 58 Dalsf jord 6 59 Volda Norddal Stordal 53 Borgund Haram Vestnes Grytten Bolsøy Sandøy Nord-Aukra Bud 5 55 Eide Kornstad Bremsnes Frei Gjemnes 559 Straumsnes Sunndal Stemshaug Aure Valsøyfjord Edøy 574 Brattvær 7 62 Hemne 7 69 Sør-Frøya Nord-Frøya Ørland Agdenes Stjørna Bjugn Jøssund Åfjord Stoksund Roan 633 Osen Orkanger Strinda Malvik Hegra Skatval 2 76 Åsen 6 77 Frosta Verran Malm Klinga Otterøy Flatanger Vikna Nærøy Kolvereid Gravvik 755 Leka 22 8 Bindal 5 82 Sømna 4 87 Tjøtta 4 88 Herøy 5 89 Nordvik 2 82 Sandnessjøen Nesna 0 83 Sør-Rana Lurøy Træna Meløy Gildeskål 840 Saltdal Skjerstad 844 Kjerringøy Sørfold 5

18 2* Tabell c (forts.). Personer telt som midlertidig til stede ombord på skip i norske havner. 848 Steigen Tysfjord Lødingen Evenes Ballangen Ankenes Vågan Hadsel Øksnes Langenes Sortland Bjarkøy Andørja 6 98 Astafjord 7 99 Gratangen Sørreisa Dyrøy Tranøy Hillesøy Malangen Tromsøysund Helgøy Lyngen 3 94 Skjervøy Nordreisa Alta Talvik Loppa Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Nordkapp Lebesby Gamvik Berlevåg Vardø Sør-Varanger.. 4 Byer: Towns: 00 Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Oslo Hamar Drammen Svelvik Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern 080 Kragerø Langesund Brevik Porsgrunn Skien Risør Arendal Grimstad Lillesand 6 00 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund 7 02 Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik 4 06 Haugesund Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Mo Bodø Narvik Svolvær Harstad Tromsø Hammerfest Vardø Vadsø Areal og folketetthet. Siden tellingen i 946 har Norges geografiske oppmåling foretatt en rekke nymålinger i de fleste fylker, særlig i Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forflereherreder viser de nye tallene forholdsvis betydelige avvik fra de tidligere. Etter de nyeste oppgavene er Norgesflateinnhold323 97,4 km 2. Svalbard er ,5 km 2 og Jan Maven 372,5 km 2. De ubebodde bilandene Bouvet-øya og Peter I's øy er henholdsvis 58,5 km 2 og 249,2 km 2. Av det samlede flateinnhold i Norge er 5 645,8 km 2 ferskvann, slik at landarealet er ,33 km 2. Etter skogbrukstellingen av 927 er ,20 km 2 dekket av produktiv skog, og etter jordbrukstellingen av 949 er 0 455,63 km 2 jordbruksareal. I tabell 2 har en gitt oppgaver over totalareal, landareal, jordbruksareal, produktn skog og uproduktivt land for fylkene, for herredene fylkesvis og for de enkelte iogderier og herreder. For byene er det gitt tall for totalarealet og landarealet. I første hefte av «Jordbrukstellingen 949, tabell 2, er det gitt oppgave ovei fordelingen av jordbruksarealet etter bruken av det, og i tabell i «Skogbrukstellingen finner en skogarealet i de enkelte herreder fordelt på barskog og løvskog. Der er det også gitt oppgaver over uproduktivt skogareal.

19 3* I gjennomsnitt var det i 950 0, hjemmehørende personer pr. km 2 av totalarealet. Ser en-bort fra det arealet som var dekket av vann, stiger tallet til 0,6 personer pr. km 2 landareal. Slike gjennomsnittstall for hele Eiket sier imidlertid lite, idet folketettheten varierer sterkt fra strøk til strøk. I tabell 2 er det gitt oppgave over hjemmehørende folkemengde pr. km 2 i de enkelte fylker, i herredene og byene fylkesvis og i de enkelte fogderier, herreder og byer. Samtidig er det gitt oppgave over innbyggere pr. km 2 produktivt land for herredene fylkesvis og for de enkelte fogderier og herreder. Det bosettingskartet som Byrået for tiden utarbeider på grunnlag av 950-tellingen, vil gi en bedre oversikt over bosetting og folketetthet i de forskjellige distrikter. Kartet blir trykt i målestokk : , og det blir tegnet en prikk på kartet for hver 25 personer. I tabell d er det gitt en fordeling av kommunene etter folketetthet, med enkelte viktigere tall for de forskjellige tetthetsgrupper.

20 Tabell d. Kommunene fordelt etter folketetthet. Municipalities by population density. Innbyggere pr. Kin ldiiu. Density i km 2 Land area in km 2 Hj.hør. folkem. Resident popul. Innb. pr. km 2 land i gj.snitt Average density I % av rikets In per izent of the wholecountry Tallet på komm. Number of municipalities Landareal landareal Land area hj.h. folkem. Resident popul. I gj.snitt pr. kommune Average per municipality Landareal Land area Tallet på innb. Number of inhab. Herreder. Rural municipalities Under 0,5 0,5 0,9,0,4,5,9 2,0 2,4 2,5 2,9 3,0 3,4 3,5 3,9 4,0 4,4 4,5 4,9 5,0 5,9 6,0 6,9 7,0 7,9 8,0 8,9 9,0 9,9 0,0 4,9 5,0 9,9 20,0 29,9 30,0 39,9 40,0 49,9 50,0 74,9 75,0 99,9 00,0 49,9 50,0 99,9 200,0 299,9 300,0 499,9 500,0 999,9 000,0 og over * , , , , , , , , , , , ,97 968, , , , , , , ,38 577, ,77 5,97 228,67 36, 24,60 6, ,36 0,63,9,64 2,22 2,67 3,7 3,72 4,8 4,66 5,43 6,40 7,42 8,50 9,47,9 7,2 24,24 33,99 45,4 60,38 83,09 2,3 74,29 25,98 459,0 620,53 777,36 3,52 3, 8,20 8,63 9,85 6,36 3,90 3,8 6,0 2,45 6,0 3,5 3,88,74 2,09 6,43 4,20 2,64,89 0,89 0,5 0,37 0,28 0,7 0,07 0,0 0,0 0,00 0,2 0,78 0,92,33 2,05,60,7, 2,40,07 3,2,90 2,7,39,86 7,2 6,80 6,02 6,04 3,78 2,90 2,85 3,6 2,72,5 0,5 0,47 0, ,3 2 27,35 264,50 329,87 084,2 933,90 707,9 654,7 587,44 504,9 48,96 323,60 352,0 268,69 292,99 260,84 93,29 47,89 26,70 97,59 65,72 70,39 65,9 73,4 45,73 2,04 2,30 3,07 968,3 347,7 500,2 2 78, , , ,4 2 43, , ,3 2 62, ,3 2 63, 2 284, ,4 3 08, , , ,0 4 43, , , , , , , , ,5 Herreder i alt , ,2 99,73 67,83 452, ,2 Byer. Towns. Under og over ,79 24,39 475,39 66,23 22,7 27,48 53,8 7,6 2, ,90 80,40 027,70 67, , , , , ,80 0,04 0,0 0,5 0,02 0,0 0,0 0,02 0,0 0,00 0,86 0,60 4,90 3,38,55 2,32 5,32 2,75 0,49 43,60 6,0 52,82 7,36 2,52 2, 4,89 3,52 0,83 9 4,7 4 94, , ,8 5 65, , , , ,0 Byer i alt , ,90 0,27 32,7 2, ,2 Riket i alt , ,64 00,00 00,00 43, ,8

21 5* 9. Folkemengde og folketilvekst i de forskjellige deler av landet. Folkemengdens fordeling på landsdeler og fylker i de siste 75 år går fram av tabell e. Tabell e. Hjemmehørende folkemengde i de forskjellige landsdeler og fylker. Resident population , hy districts and counties. Fylker Counties Hjemmehørende folkemengde Resident population I pst. av rikets folkemengde In per cent of total population Østfold Oslo og Akershus Vestfold Fylkene omkring Oslofjorden Hedmark Oppland Opplandene Buskerud Telemark Buskerud og Telemark Østlandet Aust-Agder Vest-Agder Sørlandsfylkene Rogaland Bergen og Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestlandsfylkene Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Riket i 5,9 0,6 4,9 2,4 6,4 3,0 5,6 4,6 0,2 44,6 4,2 4,2 8,4 6,3 8,6 4,8 6,4 26, 6,4 4,5 0,9 5,7 3,0,3 0,0 6, 5,4 4,7 26,2 5,6 5,2 0, 5,0 4,4 9,4 46,4 3,6 3,6 7,2 5,7 9,3 4,0 6, 25, 6,0 3,7 9,7 6,8 3,3,5,6 5,9 7,4 4,8 28, 5,6 4,9 0,5 5, 4,5 9,6 48,2 2,6 2,9 5,5 6,2 9,3 3,3 5,9 24,7 6,2 3,4 9,6 6,6 3,5,9 2,0 5,7 8,8 4,7 29,2 5,3 4,9 0,2 4,8 4, 8,9 48,3 2,3 3,0 5,3 6,4 9,5 2,9 5,8 24,6 6,0 3,4 9,4 6,8 3,6 2,0 2,4 00,0 00,0 00,0 00, For å få sammenliknbare tall for hele perioden, har en i denne tabellen slått sammen tallene for Oslo og Akershus, og for Bergen og Hordaland fylker. Virkningen av byutvidelsene i Oslo og Bergen blir på denne måte eliminert. Det har i tidligere tellinger vært gjort forsøk på å vise hvordan økingen i folketallet i fylkene henger sammen med fødselsoverskott og innflyttings- eller

22 6* utflyttingsoverskott. En slik beregning må bli mer usikker for perioden , fordi tallet for hjemmehørende folkemengde i 946, som tidligere nevnt, sannsynligvis ligger ca for høyt, og fordi det er gått så kort tid siden siste telling. I tabell f har en likevel satt opp tilsvarende tall for perioden Tabell f. Fødsler, dødsfall og flyttinger i tidsrommet Births, deaths and migrations, Pr. 000 pr. år av middelfolkemengden Yearly average per,000 of the estimated midyear population Fylker Counties Fødte Births () Døde Deaths (2) Overskott av fødte Excess of births over deaths (3) Tilvekst i folkemengden Population increase (4) Innflyttingsoverskott -f- Utflyttingsoverskott -H Excess of immigrants over emigrants + Excess of emigrants over immigrants -r (5) Østfold Akershus *) Oslo!) Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark 9, 9,5 5,3 9,9 20,3 8,4 9, 9,0 9,6 20,3 2,9 23, 7,4 20,0 2,9 9,7 22,7 23,2 24,3 28,7 9,4 8,3 9,3 8,8 8,4 8,8 9,3 9,2 0,8 9,9 8,6 8,5 9, 0,2 9,3 9,5 9,0 8,9 9, 8,7 9,7,2 6,0 U,9 9,6 9,8 9,8 8,8 0,4 3,3 4,6 8,3 9,8 2,6 0,2 3,7 4,3 5,2 20,0 9,6 8,4 9,8 5,2 9,0 0,2,6 8,7 3, 7,7, 2,5 5,3 2,2,5 4,9 9,8 6,5 8,2 22,3 ~ 0, -h 7,2 -h 3,8-5,9-2,9 -V 0,6 -h,8 -, - 5,7-2,7-2,2-2, ,6 -, - 5,3-3,9-7,8-7,0 + 2,3 *) Etter grensene i 950. According to the 950 boundaries. En vet ikke hvordan de som ble telt dobbelt i 946 fordelte seg på fylker. Går en ut fra at de fordelte seg jamt i forhold til folketallet, skulle de årlige tilvekstpromillene i kolonne (4) i tabell f være,2 for lave. En kan således komme fram til en korrigert rekke med tall for inn- eller utflyttingsoverskott ved å addere,2 promille til tallene i kolonne (5). I stedet for et utflyttingsoverskott på 0, promille pr. år i Østfold, vil en da f.eks. få et innflyttingsoverskott på,

23 7* promille osv. Når det gjelder statistikk over flyttinger, viser en ellers til den flyttestatistikken som er bearbeidd inngående for første gang for året 949, og som hvert år offentliggjøres i «Folkemengdens bevegelse. 0. Folkemengden i herreder og byer. Fordelingen av den hjemmehørende folkemengde ved folketellingene på herreder og byer går fram av tabell g. Tabell g. Hjemmehørende folkemengde i herreder og byer Resident population in rural municipalities and towns, Tellingsår Date of census Hjemmehørende folkemengde Resident population Riket The whole country Herreder Rural municipalities Byer Towns Herreder Rural municipalities Prosent Per cent Byer Towns x ) , 9,2 90,2 89, 89,2 87,8 86,7 84,4 8,7 76,3 72,0 7,2 70,4 7,5 72,0 67,8 8,9 8,8 9,8 0,9 0,8 2,2 3,3 5,6 8,3 23,7 28,0 28,8 29,6 28,5 28,0 32,2 *) Tellingen var ufullstendig. The census ivas not complete. Fordelingen er foretatt etter de administrative grenser som gjaldt på hvert av tellingstidspunktene, og den sier ikke noe om hvor mange som bodde i strøk med mer eller mindre bymessig karakter (nærmere om dette i neste avsnitt). Den ujamne vekst i bybefolkningen fra telling til telling, skyldes for en vesentlig del at reguleringen av bygrensene skjer «sprangvis. I perioden har vi således fått en særlig stor øking i bybefolkningen på grunn av at Aker herred ble sluttet sammen med Oslo fra. januar 948. Dette har ført med seg at folketallet i herredene for første gang siden 85 var mindre enn ved nærmeste foregående telling. Mens folketallet i byene økte med personer eller 9,3 pst., gikk folketallet i bygdene ned med personer eller 2,2 pst. Sem det går fram av tabell 3, ville befolkningen i bygdene med uforandrede grenser ha økt sterkere enn befolkningen i byene, nemlig med personer eller med 4,6 pst., mot byenes 6 55 eller,9 pst.

24 8* Hvordan kommunene fordeler seg etter størrelsesgrupper går tram av tabell h. Tabell h. Kommunene fordelt etter folketallet. Municipalities by size of population. Størrelsesgrupper Groups Tallet på kommuner Number of municipalities Hjemmehørende folkemengde Resident population Herreder. Rural municipalities Byer. Towns Hussamlinger i herredene. I forrige avsnitt ble det rent administrative skille mellom herred og by behandlet. En ikke liten del av befolkningen i herredene bor imidlertid i tettbygde strøk hvor bebyggelsen til dels kan være bymessig. Siden 845 har det vært hentet inn oppgaver over slike tettbygde strøk i herredene, eller i «hus-

25 9* isamlinger på landet som det vanligvis er blitt kalt i statistikken. Det har imidlertid aldri i tellingene vært gitt en helt entydig definisjon av hva som skal regnes som hnssamling, eller hvorledes hussamlingen skal avgrenses mot spredt bebyggelse. Ved de senere tellinger har en satt grensen for det som skal regnes for hussamling til «minst 00 hjemmehørende personer eller minst 20 bebodde bosteder. Svakheten ved denne definisjonen er at den ikke sier noe om hvilken grad av tettboddhet som skal til for at et område skal regnes som hussamling. Det som mangler er en eller annen bestemmelse om arealbegrensing, f.eks. at et hus ikke må ligge mer enn et bestemt antall meter fra nærmeste hus i hussamlingen for å kunne være med. Hittil har det for en stor del vært overlatt til den enkelte tellers skjønn hvor grensen mellom hussamlingen og den mer spredte bebyggelse skal trekkes, og til dels også om et sted skal regnes for hussamling eller ikke. Revisjonen i Byrået av disse oppgavene er ofte meget vanskelig. Under forberedelsene til 950-tellingen fant en det ikke formålstjenlig på det nåværende tidspunkt å gå til noen omlegging av definisjonen av hussamling. Det er sannsynlig at spørsmålet med det første vil bli tatt opp på nordisk basis, og det er mulig at en ved neste telling kan komme fram til en bedre avgrensing av hussamlingene. Ved 950-tellingen forsøkte en i stedet å arbeide for at det skjønn som den nåværende definisjon forutsetter, skulle bli utøvd mest mulig ensartet. Før tellingen ble det utarbeidd lister hvor en førte opp samtlige hussamlinger ved foregående telling, og dessuten enkelte strøk der en mente det var mulighet for at det kunne være oppstått nye hussamlinger. Disse listene ble sendt til Husbankens takstmenn, som ble bedt om å uttale seg om samtlige hussamlinger innen deres distrikt var tatt med, og om det var noen av hussamlingene på listen som de mente burde gå ut. Takstmennenes uttalelser ble gjennomgått av Byrået, og det ble sendt brev til ordførerne med oppgaver over de hussamlinger som Byrået antok skulle være med ved tellingen. Avgrensingen av de enkelte hussamlingene ble i det vesentlige overlatt til de lokale tellingsmyndigheter, men under bearbeidingen av materialet i Byrået, ble det oppdaget en rekke tilfelle der en måtte foreta korreksjoner i de oppgavene som var sendt inn. Selv om det hefter seg store svakheter ved den definisjonen av hussamlidger som er brukt hittil, gir likevel veksten i tallene et godt bilde av den utviklingen som har funnet sted. Ser en på hele landet under ett, vil tallet på dem som bor innen de «tvilsomme områder sannsynligvis være lite sammenliknet med tallet på dem som utvilsomt bor i hussamlinger, og dessuten vil feil i avgrensingen av de enkelte hussamlingene delvis kunne oppheve hverandre. En må imidlertid være merksam på at det som regel er tettbygde strøk som blir innlemmet i byene når det blir foretatt byutvidelser, og da begrepet «hussamling som nevnt bare omfatter tettbygde steder i herredene, vil derfor byutvidelser skape en tendens til nedgang i hussamlingene. Når således tallet på personer som var hjemmehørende i hussamlinger gikk ned med vel fra tellingen i 946 til tellingen i 950, skyldes dette i det alt vesentlige sammenslutningen av Oslo og Aker. I 946 var det nemlig i Aker over personer som hørte hjemme i områder