Fylkesmannens årskonferanse 2013

Transkript

1 Fylkesmannens årskonferanse 2013 Jan Egil Wold, avd.overlege,dr.med. Sykehuset Levanger

2 Psykisk helse hos barn og ungdom og barnevern i Nord- Trøndelag Januar 2013

3 Stor økning i antall barnevernssaker. Er styrket barnevern hele eller deler av svaret?

4 Disposisjon Litt statistikk fra barnepsykiatrien og barnevernet Hensiktsmessige modeller vi arbeider etter? Noen tiltak for å omforme arbeidet med barn og unge. Familieambulatoriet. Skolehelsetjenesten. Forslag til samarbeid med barnevernet. Hvor mange kokker skal det egentlig være med egne organisasjoner, egen forankring sentralt? Må staten rydde opp? Hva er drivere i utviklingen?

5

6 BUP sin situasjon Det politiske målet med å gi tilbud til 5% av b&u befolkningen nådd. Antallet søknader øker med 10-20% de fleste år. I tillegg akuttsaker innleggelser i året. Vaktapparat 24/7.Alle henviste akuttsaker tas fortløpende. 7 senger. Hvor mange mennesker er i kontakt for å få hjelp? Om hver fam er 3-4: totalt 3000? Problemet: Hva er alvorlige saker,- hva kan behandles bedre lokalt? 2.linje-tjeneste-henvisningspraksis fra leger og barnevern.

7

8 Innleggelsesenhet(7senger,frivillig) Utredningsopphold. Hva feiler den enkelte? Hvordan er sosialt samspill? Hvordan går det på skolen? Bup skole. Somatikk.Psykiatri.Familie. Forberedte innleggelser, mye kan gjøres på kort tid. Akuttinnleggelser. Depresjon. Selvmord? Angst dominerer. Av og til Asperger, psykose. Kjønnsforskjeller: Jenter - Gutter 4-1. Før urolige og sinte gutter. Nå deprimerte engstelige jenter. Utviklingsprosjekter, dr.gradsprosjekter.hva vi gjør mer av enn andre i Norge; rustenkning, effektiv angstbehandling,effektiv behandling av depresjon/selvmordsrisiko (DBT).

9 Utvikling i BUP Avdelingen er uvanlig i Norge. Mye sterkere sosialmedisinsk tenkning. Mye større fokus på fattigdom økonomisk, kulturelt, familiemessig enn vanlig. Betyr at vi får et realistisk bilde av bakgrunnen til det enkelte barn. Dette betyr at kommunale samarbeidspartnere nesten alltid er nødvendig

10 Barnevernets situasjon. - Tallene er 1.halvår hvert år. Gjennomgåtte meldinger: Barn med hjelpetiltak Barn i fosterhjem

11 Klarer våre systemer å hjelpe de som virkelig trenger hjelp? Helsedepartementets initiativ under statsrådene Gabrielsen og Brustad. Hvorfor står de med mest alvorlige rus og psykiatriproblemer ofte utenfor omsorgen på våre avanserte og gode føde- og barselavdelinger? Familieambulatorietenkningen fra KBH Utprøves i by Asker/Bærum og land NT

12

13 Familieambulatoriet i NT Lav terskel. Kommunikasjon på mobil med meldinger. Knyttet til fødeavdelinger. Finner vi pas. som i liten grad klarer å følge vanlig svangerskapskontroller og med sitt levevis har problemer med omsorg for barn? Og seg selv? Kan vi gi praktisk hjelp og følge familien over tid?

14 Familieambulatoriet i NT Vi finner de gravide. Klarer å skreddersy fornuftige opplegg rundt de fleste. 5% av de gravide kontakt med fam.ambulatoriet, 250 kvinner. Pas. selv stor bekymring for barn og familie. Ønsker hjelp. Kompliserte tiltak, ofte nødvendig med spesialist-helsetjeneste, barnevern, NAV som må samhandle.

15 Familieambulatoriet I dag avhengig av ildsjeler som er erfarne i landskapet. Ikke noe en lærer på univ eller høyskoler hvor denne slags tiltak ennå ikke er pensum. Arbeidsmodellene kommer fra Norden og ikke USA. Derfor lett offer for devaluering. Brukerundersøkelser er meget gode. Om noe er tidlig intervensjon så er det dette.

16 Hvor mye psykiatrisk lidelse er det i barnebefolkningen? Fleste er enige om at i Vest Europa er det ikke økning i de mest alvorlige lidelsene Psykoser, alvorlige genetiske lidelser, alvorlige depresjoner, alvorlige anorexier. Økning i lettere lidelser, angstlidelser, lettere depresjoner, selvskadeadferd osv. Hvor mye? 10%?15%? avhengig av hvor en setter normalitetsgrensene. Hvor mye funksjonsutfall en krever før diagnosesetting.

17 Cumulative % of life-time risk Age of onset 30 All Anxiety Disorders Mood Disorders ADHD Separation Anxiety Disorder years Kessler et al 2005

18 Skolehelsetjenesteprosjektet. Angst og depresjon kronifiseres fort ved unngåelsesadferd. Ser de første symptomene på skolen, tør ikke delta i klassediskusjonen, tør ikke spise mat mens andre ser på, tør ikke gå i kantina, unngår gymtimene med klesskifte, klager på vanskelig matte. Økende skolefravær. Mange årsaker, men unnvikelsene sees lett av lærere.

19 Skolehelseprosjektet Dialog med lærerne. Undervisningsprogram i barnepsykiatri, HINT teknisk arrangør. Namsos, Steinkjer, Stjørdal. 100 lærere med eksamen.7,5 studiepoeng Nå nye studiepoeng. Lærere er de som behandler barna i NT. Praktisk psykiatri. Ikke kjendiseri og tulleteori. Oppvekstprogrammet ønsker tilbud til alle lærere i NT. Fra høsten 2013.Nytt kull.

20 Skolehelsetjenesteprosjektet Verdal og Levanger videregående skoler. Hensikt: Lage samarbeid mellom alle de ulike behandlere og systemene som er tilstede på skolene. Se hvilken hjelp elevene kan tilbys med samarbeid, lærere, ppt, kommunale helsearbeidere osv. Hvordan: Barnepsykiater og psykolog tilstede 1 dag i uka hver. Utviklingssamarbeid. Lavterskel samtale med elever. Skolen setter opp liste. Konklusjon: Mange elever går på skolen med store problemer. Foreldrenes forståelse har vært avgjørende for hvem som får hjelp. Meget effektivt. Mye mer effektivt enn tradisjonelt henvisningsopplegg. Skolen sentral bidragsyter. Vi får det til. I åpenhet med barna.

21 Barnevern og Bup Liten tradisjon for tett samarbeid. Lovverket meget forskjellig på en måte som hindrer samarbeid. Utall kompetansesentre, ppt, statsped., psykososialt team i kommunene, kommunepsykologer, helsesøstre, sosiallærere, miljøterapeuter på skolene, alle som kommuniserer med brev, alle prøver å samarbeide. Uoversiktelig. Umulig for den enkelte klient å vite hvem som gjør hva.og hvordan få hjelp hos den rette? Ingen land som bruker mer penger i denne sektoren enn Norge? Men virker det?

22 Samarbeid med barnevernet Nødvendig hos 60-80% av pasientene på en sengeavdeling. Hvordan få dette samarbeidet til å fungere? Eget samarbeid med MST team- ville barnevernets intervensjon virke hos den enkelte ut fra psykiatriske forhold? Ulik fagsammensetning. Bufetat mangler psykologer og barnepsykiatere. Vi har mye av det etter hvert. Barnevernet har adferdsvitere av ulik utdannelse. Kunne vi ha felles fagmøter?

23 Skal vi drive senger sammen? Vi trenger barnevernkompetanse lokalt - de trenger psykiatrikompetanse. Forslag. Juridiske forhold. Ulikt lovverk. Asbjørn Kjønstad. Med på møter. Kunne prøve forsøkslovverket. UiO kunne evaluere med egen stipendiat. BUF etats jurister i Trondheim overprøvde. Ikke gjort noe sted i Norge, tvilsomme saker.

24 Barneverns- og psykiatrivakt, forts: Barnevernet problemer med vakttjeneste. Sykehuset BUP vakt 24/7. Tettere samarbeid mellombarnevernsvakt og BUP -vakt Da ville barnevernet ha høykompetent psykiatri i bakhånd og tilgang på sykehussenger ved behov Felles hjemmebesøk/oppfølging dagen etter krisen

25 Felles pasienter I % av de alvorlige sakene er både barnevern og BUP involvert Tiltakene bør i større grad baseres på felles situasjonsforståelse, arbeidsdeling og hjelp til hverandre i tiltakskjeden. Effektivt og smidig, og bedre for barnet/familien

26 Kommunene, helseforetaket og BUFetat (og politiet) Enklere organisering og systematisk samarbeid Sømløse tjenester forutsetter stram koordinering på ledernivå mellom aktuelle etater. Helst burde organiseringen forenkles kraftig. KS, BUFetat og Helseforetaket bør danne en arbeidsgruppe for å utarbeide en Nord-Trøndersk handlingsplan for psykisk helse og barnevern Bruke samhandlingsavtalene og prosess som mal Fylkesmannen gi støtte til prøveordning i hht til forsøkslover Fylkesmannen ta ansvar for utredning av juridiske problemstillinger som hindrer fremtidsrettet barne- og psykisk helsevern.

27 Andre naturlige samarbeidsområder Bup - Barnevern/kommuner. Foreldreopplæringskurs. Ernæring hos barn. Hvordan få barn til å spise variert fornuftig mat til faste tider og sammen med familien. Hva bør foreldrene bestemme? Bup registrerer med blodprøver jernmangel og B12 mangel hos mange men fremfor alt kaos i mange familier

28 Samarbeidsområder. Familiekurs? Skole og døgnstruktur. Maktkamper på morgenen hvor mange vinnes av barn som gruer seg til skolen? Barn med TV, mobil, nett på senga og som derfor klager på for lite søvn. Ensomme barn. Noen barn vet mer om personene i Hotell Cæsar enn sine foreldre. Hva resulterer det i?

29 Grenser for hva kommune og stat skal ta ansvar for. Hvor skal disse grensene gå? Får man økonomiske ytelser fra stat eller kommune, -hvilke plikter har en da? Norge et av de landene som ikke tar slike diskusjoner, mye mer vanlig i andre vesteuropeiske land.