Retten til å være i fred

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retten til å være i fred"

Transkript

1 2006 PERSONVERNRAPPORTEN S 12 S 14 S 20 S 24 Privatlivets fred Farvel anonymitet Gjesteskribent Are Kalvø Spar tid og ressurser med god internkontroll Retten til å være i fred

2 LEDER Dr. Stockman og vi Hva demokrati er? Ja Det er flertallsstyre, det! Det er din fulle definisjon? Ja, pluss at det handler om å innrømme folk retten til å stemme hemmelig, ytre seg uten å bli straffet, lage politiske partier og få lov til å tro hva de vil Georg Apenes, direktør i Datatilsynet Vi kjenner kanskje igjen et tema i dette korte sammendraget: I en åpen og demokratisk rettsstat må vi løpende veie den enkeltes interesser mot fellesskapets: flertallets mot mindretallets. Og det mest brysomme av alle mindretall er som kjent den enkelte borger. Menneskerettighetene, slik de er nedfelt for eksempel i Den Europeiske Menneskerettighetserklæringen, er regler Norge har sluttet seg til og som norske myndigheter derfor er bundet av. Stortinget ikke unntatt! Kari og Ola kan derfor ta sin sak til Strasbourg-domstolen og der få bindende avgjørelser dersom de mener at flertallet representert ved flertallets regler og flertallets avgjørelser har overkjørt deres rettigheter. I sin teoretiske form har menneskerettighetene øredøvende tilslutning i vår kulturkrets. I praksis kan det likevel være vanskelig å vite for eksempel hvor langt den enkelte skal kunne gå når hun ønsker å gi til kjenne sine meninger, og hvilke former for ytringer flertallet kan akseptere. Vi i Datatilsynet blir nesten daglig tvunget til å si nei til ett eller annet. Ofte hører vi protester. - Og i dem vektlegges gjerne at bare noen få har reist innvendinger mot det foreslåtte tiltaket eller de foreliggende planene. Vegvesenet kan for eksempel vanskelig begripe at det skal være nødvendig å legge til rette for anonym ferdsel med bil rundt om i kongeriket når bare noen få prosent bilførere påviselig synes det er viktig å kunne være anonym ved bomstasjonspasseringer. Hydro ønsker å dopingteste alle sine ansatte, og Justisdepartementet har tvunget oss alle til å bruke nye pass som ikke beskytter våre lagrede, elektroniske personlige opplysninger godt nok. Mange nordmenn ville neppe ta seg nær av om deres sykejournaler kom på avveier. Ikke mange ville hisse seg opp dersom det ble kjent hvilke TV-programmer de ser på, hvilke bøker de låner på biblioteket, hvor ofte og hvor meget de handler på Vinmonopolet og så videre. Skal derfor de mange få bestemme over de få? Og; skal de mange, gjennom sine flertall, i praksis kunne oppheve mindretallsrettigheter fordi de koster penger, effektivitet eller rett og slett respekt? «Den står sterkest som står alene,» mente dr. Stockmann. I Ibsens jubileumsår kan det kanskje være på sin plass å understreke at det ofte er en betingelse for å kunne stå sterkest alene at man har lagt turen om Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen først?

3 PERSONVERNRAPPORTEN INNHOLD 3 INNHOLD INNLEDNING SIDE 5: Det private rom er hellig GLIMT SIDE 6: Donald Duck fikk kredittopplysninger SIDE 7: Politiet får ikke forskningsmateriale SIDE 8: Opphavsretten overvåkes SIDE 9: To års lagring, just in case... TEMA SIDE 12: SIDE 14: SIDE 16: SIDE 18: INNSPILL SIDE 21: Privatlivets fred Farvel anonymitet Nordmenn lite bekymret for eget personvern Fanget på Internett Gjesteskribent Are Kalvø ARBEIDSLIV SIDE 23: Gigantbaser fordrer strenge rutiner SIDE 24: Spar tid og ressurser med god internkontroll SIDE 26: Private tar i bruk politimetoder SIDE 29: Øker tilliten blant ansatte og publikum NYE TIDER SIDE 31: Pass vi kan stole på SIDE 32: Nyvinninger som utfordrer DATATILSYNETS TJENESTER SIDE 34: Datatilsynets oppgaver SIDE 35: Kontaktinformasjon Personvernrapporten er en popularisert utgave av Datatilsynets årsmelding som legges fram for behandling i Stortinget. Les årsmeldingen på

4 Frihet er til syvende og sist retten til og mulighetene for å tenke, tale og få vite innenfor den personvernede, ukontrollerte sfære. Iver B. Neumann, professor UiO Foto: Eivor Eriksen

5 PERSONVERNRAPPORTEN INNLEDNING 5 Det private rom er hellig Anonymitet har til alle tider vært en selvfølgelighet. Når vi i dagens samfunn legger igjen mengder med spor, nærmest som et biprodukt av offentlige og private tjenester, utfordres dette prinsippet. I 1891 offentliggjorde de amerikanske dommerne Warren og Brandeis en artikkel i Harward Law Review hvor de fastslo at det er enhvers «right to be left alone». Sitatet er ett av de mest anvendte i litteraturen om privatlivets fred. Bakgrunnen var, den gang som nå, en bekymring for hva den teknologiske utviklingen kunne føre med seg. Viktige personvernprinsipper Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen av personvernlovgivningen. Prinsippene bygger på et grunnleggende ideal om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv. Saklig begrunnelse Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet. Opplysningene skal samles inn til uttrykkelig angitte og legitime formål og brukes i overensstemmelse med disse. Frivillig samtykke Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre hvor registrering er pliktig, skal være lovhjemlet. Opplysningsplikt for behandlingsansvarlig Ved innhenting av personopplysninger har den enkelte uoppfordret rett til å få vite om det er frivillig eller obligatorisk å oppgi personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre. Rett til innsyn Den behandlingsansvarlige skal bistå den registrerte med å gi innsyn i hvilke opplysninger som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra. Registreringen skal være riktig Opplysningene som registreres, skal være korrekte og ajourførte. Feilaktige opplysninger skal slettes Feilaktige personopplysninger skal endres, slettes eller sperres. Unødvendige opplysninger skal slettes Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes. Informasjonssikkerhet skal ivaretas Den behandlingsansvarlige skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det må kunne dokumenteres at rutiner og tiltak som sikrer personopplysninger, blir etterlevd i praksis. I det offentlige må risikovurderingene også omfatte borgernes ulike forutsetninger for å ivareta egen informasjonssikkerhet. Strengere regler ved følsomme opplysninger Behandling av følsomme personopplysninger er underlagt særlig strenge regler. Retten til å være anonym Borgeren har krav på å kunne ferdes anonymt. Når nye teknologiske løsninger tas i bruk, skal det legges til rette for at retten til anonym ferdsel fortsatt blir ivaretatt. Rett til manuell vurdering Den registrerte har rett til å få en manuell vurdering av avgjørelser som fullt ut er basert på automatisk behandling av personopplysninger, dersom avgjørelsen er av vesentlig betydning for vedkommende. Rotasjonspressen var oppfunnet få år tidligere, og tog og båt gjorde at man stadig raskere kunne spre personopplysninger til en stadig større krets. Behovet for å ha et rom for seg selv som andre skal respektere og ikke bryte seg inn i, har endret seg betydelig i løpet av de drøyt 100 årene som er gått siden den gang. I dag er det få som kvier seg for å benytte mobiltelefon til private samtaler på bussen, private bilder florerer på Internett, og i realityprogrammer eksponeres situasjoner som i tidligere tider kun skjedde bak nedrullede gardiner. Et demokrati er basert på at hvert enkelt menneske bestemmer over eget liv og egen kropp. Vårt demokrati er historisk og filosofisk fundert på individets selvstendighet og egenverdi. I vår kultur er «det private rom» hellig, og den enkelte definerer selv grensene for rommet og hvem som får komme inn i det. Alle skal kjenne seg trygg på at opplysninger ikke misbrukes av myndighetene eller av andre. En av forutsetningene er at alle selv forvalter sine personlige opplysninger. Retten til privatlivets fred er dekket av både Europakonvensjonen og FNs deklarasjon om menneskerettigheter. I Norge har vi i tillegg personopplysningsloven, som skal sikre at personopplysninger blir behandlet på en god måte, enten opplysningene registreres på arbeidsplassen, i helsevesenet, i offentlige registre, av telefonoperatøren eller på vei gjennom bomringen. Likevel avsløres stadig brudd på denne loven, og konsekvensene for den det gjelder, kan være store og ødeleggende.

6 Donald Duck fikk kredittopplysninger Da selv Donald Duck ble gitt tilgang til å innhente kredittopplysninger på Internett, slo Datatilsynet alarm. Fra tillit til kontroll I 2005 fylte Datatilsynet 25 år. Som en markering av jubileét ga tilsynet i august ut boken «Fra tillit til kontroll. Tolv samtaler om politikk, teknologi og personvern». I boken samtaler 12 tenkende, engasjerte og reflekterte mennesker med tilsynets direktør om personvernspørsmål. Er vi i ferd med å avskaffe privatsfæren? Kan personvernet begrense vår frihet, hindre ny kunnskap og i verste fall ta liv? Har vi et vern også etter døden? Jubileumsboken fikk god mottakelse og ble omtalt i flere medier. Sommeren 2005 fikk Datatilsynet melding om at informasjon om betalingsanmerkninger, heftelser og gjeld lå fritt tilgjengelig på Internett. Tilsynet bestemte seg for selv å undersøke hvor enkelt det var å foreta en kredittsjekk. Noen tastetrykk var alt som skulle til. Via nettsiden infotorg.no var det fri tilgang til Dun & Bradstreets database. Selv med den åpenbart falske identiteten Donald Duck var det ikke noe problem å sjekke likningstallene til naboen, og om han hadde betalt restskatten. Det er skremmende hvor lett tilgjengelige disse opplysningene var. Vi kunne registrere oss med hvilken som helst identitet, betale en liten sum og kredittsjekke hvem vi ville, forteller Katrine Berg, seniorrådgiver i Datatilsynet. Oppdagelsen førte til at Datatilsynet sendte brev til kredittopplysningsselskapet Foto: Scanpix og ba om at det ble ryddet opp i rutinene. Henvendelsen førte til at kontrollen nå er skjerpet, og at det ikke lenger er mulig for innbyggerne i Andeby å sjekke hvilke styreverv du har, og om du har betalt TV-lisensen. Til vanlig brukes kredittopplysningsbyråene av banker eller andre som har et saklig behov for å sjekke privatpersoners eller selskapers gjeld, heftelser og eventuelle betalingsanmerkninger. De som kredittsjekkes, har krav på en gjenpart fra byrået. Gjenparten skal vise hvem som har bedt om kredittsjekken, og hvilke opplysninger de har fått. Det blir jo helt meningsløst å motta et brev der det står at Donald har kredittsjekket deg. Kredittopplysninger er personlig informasjon, og ikke for dem som bare er nysgjerrige eller ønsker underholdning, presiserer Berg. Advarer mot nytt Schengen-system Schengen Information System (SIS) er et informasjonssystem som gir politiet og utlendingsmyndighetene mulighet til å registrere opplysninger om personer og gjenstander basert på visse kriterier. Flere rådgivende personverninstanser i EU advarer nå mot et nytt og mer omfattende SIS II. Det nye systemet vil etableres som en stor felles database med direkte tilgang fra flere ulike myndigheter i medlemslandene. Det vil også bli gjort utvidelser i forhold til opplysningskategorier, slik som biometriske data og fingeravtrykk, samt hvilke myndigheter som skal ha tilgang til SIS. Det er derfor utbredt bekymring for at SIS II vil utvikle seg til å bli en gigantisk etterforskningsdatabase. Dette var langt fra den opprinnelige hensikten med systemet, nemlig å kontrollere den «frie flyten» av mennesker og gjenstander i Schengen-området. De forskjellige medlemslandene har høyst ulik praksis for registrering av uønskede personer. I enkelte land registreres alle som har fått avslag på asylsøknaden, noe som i praksis medfører at disse personene nektes innreise i hele Schengen-området, uten at de har gjort noe ulovlig. Etter Datatilsynets mening er det svært betenkelig, og et eksempel på at klare regler for behandling av personopplysninger i SIS er helt nødvendig.

7 PERSONVERNRAPPORTEN Bot for kameraovervåking Høsten 2003 ble det utlevert et billedopptak fra DnB NOR Bank ASA til ISS Norge AS. Opptakene viste en ansatt som var ansvarlig for renholdet av bankens lokaler. Formålet med utleveringen var å dokumentere dårlig renhold. Opptaket ble vist til ISS representant. For renholderen fikk utleveringen av opptaket store konsekvenser. Personen tok kontakt med Datatilsynet og ønsket at saken skulle tas opp med DnB NOR. Hovedregelen er at personopplysninger fra kameraovervåkingsanlegg bare kan utleveres dersom den som er avbildet, samtykker. I dette tilfellet forelå ikke et slikt samtykke. Datatilsynet påpeker at avdekking av dårlig renhold ikke er god nok grunn til å ha kameraovervåking i et banklokale. I dette tilfellet burde man brukt andre dokumentasjonsmetoder. Datatilsynet fant det viktig for allmennhetens tillit generelt, og for arbeidstakeres stilling spesielt, at saken ble strafferettslig forfulgt. Tilsynet politianmeldte DnB NOR for brudd på personopplysningsloven. Politiet sa seg enig i at det var begått et lovbrudd, og ila DnB NOR Bank ASA en bot på kroner for forholdet. Banken vedtok forelegget. Lyd og bilder fra rettssalen Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er allerede gjennomført to ganger. Tredje runde har oppstart høsten Den første undersøkelsen ble gjort på midten av 80-tallet. I den andre, som ble gjennomført i perioden , ble det i tillegg til helseopplysninger også avgitt blodprøver. Disse er lagret i HUNT biobank. Både helseopplysningene og blodprøvene blir oppbevart under høye sikkerhetskrav. Trøndernes enestående engasjement har bidratt til å skape en unik forskningsdatabase, ikke bare i nasjonal, men også i internasjonal målestokk, ifølge Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, som har overordnet ansvar for HUNT. Forskerne understreker at det 20-årige prosjektet er basert på tillit til at materialet og blodprøvene brukes slik de var ment, GLIMT Politiet får ikke forskningsmateriale 7 På 1990-tallet avla trøndere frivillig blodprøver til medisinsk forskning. Da politiet tok til orde for å benytte de samme blodprøvene i etterforskningen av alvorlig kriminalitet, reagerte forskningsmiljøet, Datatilsynet og justisministeren. nemlig til medisinsk forskning. Hvis man åpner for at politiet eller andre instanser får tilgang, ødelegger det tilliten. I et intervju med NRK Dagsnytt advarte justisminister Knut Storberget sterkt mot å gi andre instanser tilgang til slikt materiale. Forskningen er avhengig av å ha et bredt spekter deltakere fra alle typer sosiale lag for å få et riktig bilde, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet. Hvem vil risikere å være med på slike undersøkelser hvis det er mulighet for at materialet blir benyttet også av andre instanser? Og hvis politiet tillates innsyn i biobanken, hva blir det neste forsikringsselskapet? At genetisk materiale også kan linkes til andre familiemedlemmer langt frem i tid under etterforskning av kriminelle handlinger, forsterker problematikken ytterligere. Når tekst og bilder eller filmer publiseres på Internett, mister man kontroll over informasjonen. I dag er det vanskelig å søke på enkeltpersoner i lyd- eller bildefiler på Internett, men verdens ledende søkemotorer er godt i gang med å bedre mulighetene. Derfor er det viktige spørsmål som ble reist da Riksadvokaten i 2005 ba blant andre Datatilsynet om innspill på et forslag om utvidet mulighet for film- og lydopptak fra rettssaker. Lyd og levende bilder er sterke medier som viser den tiltalte i en svært sårbar situasjon. Det er også usikkert om aktørene i retten blir påvirket av at det gjøres opptak under rettsforhandlingene. Datatilsynet fraråder derfor økt adgang til film- og lydopptak av rettsforhandlinger i straffesaker. Foto: Andrew Douglas / Masterfile HUNT biobank i Nord-Trøndelag har i løpet av 20 år opparbeidet en forskningsdatabase som er unik både nasjonalt og internasjonalt.

8 Nei til dopingkontroll Foto: Getty Images Private aktører følger i økende grad med når enkeltpersoner laster ned musikk over nettet. Brukeren selv er som regel intetanende. Opphavsretten overvåkes Har du tilgang på PC og Internett, er det slett ingen kunst å laste ned filmer og musikk ved hjelp av fildelingstjenestene. Men vær klar over at du kan være under overvåking! Opphavsrettens grunntanke er at opphavsmannen skal kompenseres for kopiering og bruk av materialet som vedkommende har skapt. Internett gir imidlertid nye og store utfordringer til rettighetshaverne av filmer, musikk og andre åndsverk: Hvordan kan bruken av opphavsbeskyttet materiale på Internett kontrolleres og begrenses? For å møte utviklingen er åndsverkloven blitt endret. Blant annet er det straffbart om man med viten og vilje laster ned filer ulovlig fra Internett. Men retten til å håndheve opphavsretten er ikke ubegrenset. Innsamling og bruk av opplysninger om nedlastingen er underlagt personopplysningsloven. Datatilsynet ser en økende tendens til at private aktører overvåker fildelingstjenestene for å forfølge opphavsrettsbrudd. Dette vekker bekymring, både fordi overvåkingen skjer uten at brukeren som eventuelt laster ned materialet, er informert, og fordi privatpersoner ikke forholder seg til de samme kravene som politiet er underlagt i denne type etterforskning. Mange forhold tilsier at man bør gå varsomt frem med overvåking av fildelingstjenester. Datatilsynet vil følge utviklingen på området nøye. Vi er alle imot doping. Men hvor går grensen for å kontrollere om folk doper seg? Skal en vanlig mosjonist risikere å bli testet på sin ukentlige treningsøkt i sitt lokale treningsstudio? Antidoping Norge har lansert et program for treningssentre, som blant annet inneholder frivillig dopingkontroll. Antidoping Norge har registrert en økning i tilgangen på anabole steroider og andre dopingpreparater blant ungdom, og mener det er svært nyttig for antidopingarbeidet å gjennomføre frivillige dopingtester på treningssentre rundt om i landet. Datatilsynet mener ordningen er en for stor inngripen i personvernet, og at den ikke er egnet til å skape et dopingfritt treningsmiljø. Tilsynet har derfor varslet Antidoping Norge om at dopingkontroller av mosjonister må opphøre. Kamera i herregarderoben Da en ansatt ved et bilverksted i Stavangerområdet ble frastjålet personlige eiendeler fra garderobeskapet, installerte daglig leder kamera i herregarderoben. Formålet med overvåkingen var å oppklare eventuelle straffbare forhold utført av ansatte i arbeidstiden. Overvåkingen foregikk i hemmelighet, uten at de som brukte garderoben, ble informert skriftlig eller ved skilting. Det ble heller ikke gitt muntlige opplysninger om overvåkingen. De ansattes fagforening reagerte da overvåkingen ble oppdaget, og anmeldte saken til Datatilsynet. Personopplysningsloven inneholder et forbud mot skjult overvåking. De ansatte må informeres, og spesielle vilkår må oppfylles før denne type overvåking kan iverksettes. I tillegg skal Datatilsynet varsles, noe bilverkstedet ikke hadde gjort. Datatilsynet sier generelt nei til filming i garderober, omkledningsrom, dusjer og toaletter, og har anmeldt forholdet til politiet.

9 PERSONVERNRAPPORTEN Nettvett hjemme og på jobb God og trygg bruk av elektroniske medier er like viktig på skolen og hjemme som på arbeidsplassen. Nettopp dette var temaet for den internasjonale Trygg-bruk-dagen 7. februar i år. Aktører som Telenor, Microsoft, MSN og IKT Norge, Post- og teletilsynet, samt utdannelsesinstitusjoner, Barneombudet, Kripos, SAFT og Datatilsynet sørget for å sette søkelys på nettvett. De populære fotball-nerdene fra Tufte-serien stilte til pressekonferranse på Vahl skole i Oslo og fortalte om trygg og god bruk av Internett. For mer informasjon: og Falsk trygghet I stadig flere yrker kreves det politiattest. Datatilsynet advarer mot utviklingen fordi ordningen både kan ekskludere og gi falsk trygghet. Det blir blant annet krevd politiattest av ansatte i Norges Bank, menn som skal gifte seg med kvinner fra utlandet, tannleger, verger og frivillige som jobber med barn. Temaet er ømtålig for hvem vil vel at en som har forbrutt seg mot små barn, skal få anledning til å gjenta ugjerningen? Imidlertid er det ikke sikkert at en politiattest er en garanti mot at slike forbrytelser skjer. I flere høringsuttalelser har Datatilsynet understreket viktigheten av at man ikke innfører tiltak som bidrar til falsk trygghet. Politiattesten kan bidra til å hindre at tidligere straffedømte får jobb eller verv som byr på nye anledninger til å gjenta forbrytelsen. Men den stopper ikke debutantene. En av hovedbegrunnelsene om politiattester er at dette er noe som kreves på mange områder, og at yrker og instanser uten dette kravet risikerer å tiltrekke seg uegnede personer som ikke får innpass andre steder. Utviklingen blir derfor selvforsterkende. Datatilsynet vil advare mot en utvikling der deltakelse på de fleste arenaer i samfunnet krever at man først klareres av politiet. Om utviklingen fortsetter, kan det resultere i at alle foreldre som skal hjelpe til i egne barns aktiviteter, først må godkjennes av politiet. En liten plett på rullebladet kan gi yrkesforbud og total eksklusjon. En slik utvikling er samfunnet neppe tjent med. GLIMT To års lagring, just in case 9 Foto: Klaus Hackenberg/zefa/Corbis EU har vedtatt et nytt direktiv som pålegger teleoperatørene og internetttilbyderne å lagre all data fra telefon- og internettrafikk i minimum seks måneder, maksimum to år. Formålet er å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme. Resultatet kan bli hundrevis av nye «politiregistre» hos private aktører. Hver gang du bruker fasttelefonen, mobilen eller Internett, genereres data med informasjon om tid og sted for kommunikasjonen, hvem som er involvert og hvilke telefonnumre eller IP-adresser som benyttes. I dag lagres dataene i meget kort tid, slik at kommunikasjonen lar seg gjennomføre, og for faktureringsformål. EUs ønske om lagring av slike trafikkdata til bruk for politiet, bryter med tidligere rettsprinsipper. Det er også nytt at opplysningene blir lagret over lengre tid. EUs rådgivende organ i personvernsaker, Artikkel 29-gruppen som består av representanter fra alle EU-landenes datatilsyn, mener lagring av opplysninger om all tele- og datatrafikk er et brudd på den fundamentale retten til fortrolig kommunikasjon. Det norske Datatilsynet er enig. Når det lagres store mengder personopplysninger om lovlydige borgere som en gang i fremtiden «kan komme til å begå lovbrudd», er det et fundamentalt forskjellig utgangspunkt fra dagens system. I dag innhentes data i de få tilfellene der det er aktuelt å rettsforfølge en konkret person. Det er heller ikke noe som tyder på at systemet slik det er i dag, med tre til fem måneders lagring, er uholdbart for politiet. Vi har ikke kjennskap til at viktige data er gått tapt fordi de er slettet i tråd med telekonsesjonen. Dette taler i seg selv mot utvidet lagringstid, sier juridisk rådgiver Christian With i Datatilsynet. Ifølge det nye direktivet er det kun alvorlig kriminalitet som kvalifiserer til bruk av materialet. Det er imidlertid ikke avklart hvilke terskler man skal ha for å ta i bruk materialet, eller om EUs nye direktiv blir bindende for Norge.

10 10 TEMA PERSONVERNRAPPORTEN Retten til et privatliv Hver dag legger vi igjen spor og informasjon som kommersielle aktører er interessert i og som i verste fall kan misbrukes. Er tapt anonymitet prisen vi må betale for digitale løsninger?

11 Foto: Eivor Eriksen

12 12 TEMA PERSONVERNRAPPORTEN Privatlivets fred Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Døren låses når vi går inn på toalettet, og gardinene trekkes for hjemme om kvelden. Ikke fordi vi gjør noe ulovlig eller har noe å skjule, men rett og slett fordi vi vil være i fred. Denne retten til privatlivets fred skal så langt som mulig også gjelde når vi beveger oss utenfor vårt eget hus. Og det er denne retten som i økende grad utfordres. Vi nordmenn er kanskje litt naive. De færreste tenker over at mye av eposten vi sender fra oss, enkelt kan leses av andre enn mottakerne. Få ser ut til å bekymre seg for at elektroniske data kan samles i stor stil og benyttes av uvedkommende. «Hvem vil vel utnytte meg ingen er vel interessert i det jeg gjør?». Verdifulle spor Sannheten er at mange kan være interessert i hva vi foretar oss i hverdagen. Kommersielle aktører har store muligheter til å benytte automatiserte løsninger for å trekke konklusjoner ut av sporene vi legger igjen. Kraftig IT-verktøy brukes til å systematisere enorme mengder informasjon, og finner sammenhenger i det som for oss andre virker som uhåndterlige mengder data. Vi legger blant annet igjen spor hvis vi benytter fingeravtrykk, når vi laster ned musikk og filmer fra Internett, og når vi lar oss kameraovervåke på tenkelige og utenkelige steder. Det er bare fantasien som setter grenser for hva all denne informasjonen kan brukes til. Den beskyttende sfæren blir stadig snevrere. I dagens samfunn er det en stor grad av selveksponering. Mange har behov for å dokumentere livet sitt for andre. Når andre tar dette valget for oss, og offentliggjør sider av vårt privatliv som vi ønsker å ha for oss selv, blir situasjonen imidlertid en annen. Det kan være svært ødeleggende når informasjon som legges ut på Internett, misbrukes og benyttes til helt andre formål enn de opprinnelige. Når noen stjeler en annens identitet og sprer krenkende uttalelser i vedkommendes navn, råder maktesløshet og sinne.

13 Foto: Tore Wuttudal / NN / Samfoto Vær kritisk Personvernundersøkelsen i 2005 viser at nordmenns holdning til kontroll og kameraovervåking er under endring. Det er økende aksept for kontroll og overvåking om hensikten er å bekjempe kriminalitet. De aller fleste av oss har også stor tiltro til at personopplysninger og sensitiv informasjon som vi gir fra oss, blir behandlet på en betryggende måte. Men Datatilsynets erfaring viser et annet bilde. Svært mange virksomheter, både offentlige og private, mangler rutiner og kontroll for hvordan slike opplysninger skal behandles. Nyheter om personopplysninger på avveier møter oss rett som det er i mediene. Nødvendigheten av klare regler for innhenting og oppbevaring av personopplysninger blir større jo flere spor vi legger igjen. Vi kan kan bidra til å redusere faren for misbruk om vi er kritiske til behov og formål hver gang vi blir møtt med krav om å gi fra oss litt av vår egen identitet. For den enkelte kan det være vanskelig å se hvilken risiko som finnes for innsamling og misbruk av personopplysninger. Derfor trenger vi noen som kan bruke sine erfaringer til å stille kritiske spørsmål og sette grenser, enten det er Datatilsynet eller andre offentlige aktører. At vi låser ytterdøren, betyr ikke at vi ikke vil ha besøk, men at vi selv vil bestemme når, av hvem, og hva som skal serveres. Georg Apenes, direktør Datatilsynet

14 14 TEMA PERSONVERNRAPPORTEN Farvel anonymitet Den som ønsker seg en anonym tilværelse, går en tøff fremtid i møte. Digitale løsninger er i ferd med å utradere anonyme alternativer. Teknologirådet Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal identifisere viktige teknologiutfordringer og fremme en bred offentlig debatt om muligheter og konsekvenser ved ny teknologi for samfunnet og for den enkelte. Rådet skal gi innspill om teknologiske valg til Stortinget og øvrige myndigheter. Rådet har 14 medlemmer og ledes av professor Eivind Osnes. Virksomheten finansieres av Nærings- og handelsdepartementet. Norges forskningsråd har faglig og administrativt tilsynsansvar. Christine Hafskjold, prosjektleder i Teknologirådet Foto: Eivor Eriksen Vi lever i en digitalisert hverdag. Informasjon om mye av det vi foretar oss, blir lagret ett eller annet sted. Det skjer når vi passerer bomringen, når fotoboksen knipser oss i litt for høy hastighet, når vi betaler med kredittkort, når vi bestiller kinobilletter på Internett, når mobiltelefonen er slått på og når vi løser elektronisk billett på trikken. Stadig flere elektroniske løsninger betyr samtdig at vi etterlater oss spor overalt. Fremtiden er her For 20 år siden var dette en fremtidsvisjon, utenkelig for de fleste, skremmende for mange. Nå er vi der. På en skole i Sverige må du registrere deg med tommelen for å få lunsj. På enkelte nattklubber i Storbritannia trenger du elektronisk ID-kort for å komme innenfor dørene. I et par norske byer er de manuelle betalingsautomatene i bomringen fjernet til fordel for kun ubemannet, helautomatisk passering. De anonyme alternativene er i ferd med å forsvinne, forteller prosjektleder Christine Hafskjold i Teknologirådet. I befolkningen er det også liten etterspørsel etter anonyme løsninger. Undersøkelser viser at folk oppfatter de nye elektroniske løsningene som lettvinte og mer brukervennlige. Balansegang Kontanter er på vei ut. Forslaget om å innføre en øvre beløpsgrense for handel med kontanter, samt fjerne de største sedlene, indikerer det. Anonyme kontantkort på mobilen «ble bare brukt av kriminelle», og er nå fjernet. Dette er en utvikling som lett kan føre til at de som søker anonyme løsninger blir mistenkeliggjort, ifølge Hafskjold. Overvåking og registrering er en balansegang mellom samfunnsinteresser og individets interesser. Ingen ønsker et paradis for kriminelle, men vi må lage løsninger der personvernet også inngår i de teknologiske løsningene. Vi må ikke iverksette tiltak som har en marginal effekt i arbeidet med å avsløre kriminalitet. Gevinsten må veies opp mot omfanget av overvåkingen, påpeker hun. Må identifisere seg For å kunne benytte de offentlige tjenestene som etter hvert blir tilgjengelige gjennom det statlige nettstedet «Min Side», er det nå nødvendig skaffe seg en elektronisk ID. En slik form for sterk identifikasjon kan gjøre det fristende for en tjenestetilbyder å be om legitimasjon selv om vedkommende egentlig ikke har behov for å vite hvem du er, eller be om det på et tidligere tidspunkt enn nødvendig. Å identifisere brukere så tidlig som mulig, er allerede utbredt på kommersielle nettsteder, hvor eksisterende kunder blir gjenkjent elektronisk når de oppsøker nettstedet. De fleste av oss reagerer ikke på det, men egentlig er det som om nærbutikken skulle be deg vise bankkortet idet du går inn døren, og ikke først når du skal betale, sier Hafskjold, som mener det bør være mulig å ferdes både på nettet og i «det virkelige liv» uten å måtte vise legitimasjon til enhver tid. Og for deg som ikke visste det: På Google Earth kan hvem som helst klikke seg inn og se huset sitt fra oven. Foreløpig vises kun stillbilder som er tatt på et visst tidspunkt, men det er ikke vanskelig å se for seg at disse overføringsbildene etter hvert blir realtime. Da gjelder det å ha ryddet i hagen, og ikke ha elskerens bil parkert foran huset.

15 Vi står foran en teoretisk mulighet for å utrydde kriminalitet i samfunnet, i den forstand at hvert menneske overvåkes til enhver tid. Men det er et samfunn jeg er sikker på at vi vil ha store betenkeligheter med å leve i, for det vil sannsynligvis ikke være et godt samfunn. Lars Sponheim, politiker Foto: Scanpix

16 Nordmenn er lite bekymret for eget personvern I de fleste norske virksomheter er personvern mer tilfeldig enn planlagt. Likevel er nordmenn svært lite bekymret for eget personvern, viser to undersøkelser. Den norske befolkningen har stor tillit til at personvernet blir ivaretatt på en god måte. At personopplysninger kan bli misbrukt, bekymrer ikke folk særlig. De fleste reflekterer ikke over at det blir samlet inn opplysninger om dem, eller de bryr seg ikke om det. Tre av fem mener personvernet generelt er så godt at en trygt kan gi fra seg opplysninger. Dette kommer frem i én av to undersøkelser som Transportøkonomisk institutt i fjor utførte på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet og Datatilsynet. Den første av disse, befolkningsundersøkelsen, er den største kartleggingen av folks kunnskaper om og holdninger til personvern her til lands på åtte år. Undersøkelsen viser også at én av seks har opplevd at personopplysninger har kommet på avveie eller blitt misbrukt. De som har opplevd dette selv, er mindre tillitsfulle enn de andre. Det dominerende bildet er likevel trygghet. Personvern bekymrer Kari og Ola Nordmann lite, med unntak av ett område: Internett. Fire av fem uroer seg for personvernet ved netthandel. Når de handler over Internett, er de urolige for at opplysninger blir samlet opp over tid, og at opplysninger kan bli gitt videre til andre. Tilfeldig personvern Den andre undersøkelsen som ble gjennomført, virksomhetsundersøkelsen, fokuserte på personvernets kår i virksomhetene. Denne undersøkelsen viser derimot at vi ikke bør stole fullt så mye på at alt er i sin skjønneste orden. Personvernet i de fleste norske virksomheter er bygget mer på tilfeldigheter enn på planlagt strategi, ifølge denne undersøkelsen. Få virksomheter arbeider systematisk med personvern. Flere av virksomhetene tror at personopplysningsloven ikke gjelder for dem, selv om de behandler personopplysninger om ansatte eller kunder. Loven krever at virksomhetene skal ha et internkontrollsystem, et definert ansvar for behandling av opplysningene, og oversikt over hvilke opplysninger som behandles. I tillegg skal de foreta risikovurderinger og ha rutiner for å slette unødige opplysninger. Bare fire prosent av virksomhetene tilfredsstiller alle disse kravene, viser undersøkelsen. De fleste nordmenn forventer personvern på arbeidsplassen, og har stor tillit til at arbeidsgiverne generelt bruker opplysninger om dem på en ryddig måte. Undersøkelsen blant 424 virksomheter antyder at virksomhetene har en grunnleggende positiv holdning til personvern. Imidlertid er kunnskapen om pliktene svært lav. Når reglene ikke blir fulgt, skyldes det lav kunnskap om personopplysningsloven, tror de fleste respondentene. Overvåking på jobb og skole Undersøkelsene viser at nordmenn ikke ønsker å overvåkes på jobben eller på skolen, selv om de fleste er positive til kameraovervåking på andre steder. De fleste deltakerne i virksomhetsundersøkelsen er enige i at arbeidsgivere ikke uten videre skal ha tilgang til å overvåke de ansatte. Nesten halvparten mener det er problematisk om arbeidsgiver eller lærested kan se hvem man har hatt kontakt med per epost, mens om lag tre av fem mener det er problematisk om arbeidsgiver eller lærested skal få anledning til å lese innholdet i eposten. Noen av representatene for virksomhetene er tilhengere av svært inngripende overvåking av ansatte. Én av fem mener det bør være slik at arbeidsgivere kan sette opp skjult kamera for å avsløre utro ansatte, og samme andel mener det er naturlig at arbeidsgiveren skal få adgang til å lese all epost.

17 PERSONVERNRAPPORTEN TEMA 17 Problemstilling: Virksomhetene ble spurt om de oppfylte følgende krav: Har internkontrollsystem Har definert hvem som har ansvaret Har systematisk oversikt over opplysninger som behandles Har gjennomført risikovurderinger når det gjelder virksomhetens behandling av personopplysninger Har rutiner for sletting av personopplysninger som ikke lenger er nødvendige for å oppfylle formålet de i sin tid ble samlet for Resultat: 30 prosent av virksomhetene oppfylte ingen av kravene, mens 24 prosent oppfylte bare ett krav. 22 prosent oppfylte to krav, og 12 prosent oppfylte tre krav. Åtte prosent oppfylte fire krav, mens bare fire prosent oppfylte alle kravene. To undersøkelser: Transportøkonomisk institutt gjorde i 2005 to viktige undersøkelser om personvern. Den ene om kunnskap og holdninger i befolkningen, den andre om forholdene i norske virksomheter. «Setter vår lit til Storebror... og alle småbrødre med?» (TØI-rapport 789/2005). Utvalg: Representativt utvalg på 1000 personer. Foto: Eivor Eriksen «Behandling av personopplysninger i norske virksomheter» (TØI-rapport 800/2005) Utvalg: 424 virksomheter. Med unntak av Internett er nordmenn trygge og tillitsfulle når det gjelder personvern.

18 Fanget på Internett Historiene er mange, og de har én ting felles: Uvedkommende stjeler folks personopplysninger som de finner på nettet. Her er to historier. Ble hengt ut på «eget» nettsted På ungdomsskolen kom eleven i konflikt med en av sine lærere. Flere måneder senere hevnet eleven seg ved å opprette en hjemmeside i lærerens navn, fylt med grovt krenkende utsagn. En mandag morgen i slutten av januar ble ungdomsskolelæreren fra Telemark kalt inn til rektor. Fredagen før hadde en annen lærer observert flere elever samlet rundt en av skolens PC er. Læreren ville sjekke hva de var så opptatt av, og ble sjokkert da han oppdaget at nettsidene de så på, var fylt med krenkende og ubehagelige utsagn i en kollegas navn. Det var til og med opprettet en chatside for alle som ville skrive kommentarer. Kommentarene som stod der, var svært sjikanerende. Jeg reagerte med sinne. Dette ville jeg ikke finne meg i! Vi visste ikke hvem gjerningspersonen var, og ble enige om at jeg skulle anmelde forholdet til politiet, sier læreren. Fordi andre lærere også var nevnt med navn, ønsket skolen å levere en egen anmeldelse. Tung jobb Å anmelde forholdet skulle imidlertid vise seg enklere sagt enn gjort. Politiet slet med å finne ut hva saken skulle anmeldes som: Arbeidssak? Ærekrenkelse? Personvernsak? Usikkerheten deres var frustrerende. En annen person hadde stjålet min identitet og utgitt seg for å være meg! Jeg ville at politiet skulle sikre seg spor og legge ned siden så fort som mulig, ikke diskutere anmeldelseskoder, forteller læreren. Tobarnsfaren følte seg maktesløs. I et forsøk på å få fortgang i saken kontaktet han lærerorganisasjonen sin. Han lette også etter hjelp på Internett og kom i kontakt med Datatilsynet. Fordi nettsidene lå på en utenlandsk server, og Datatilsynets myndighet begrenser seg til Norge, var det lite Datatilsynet kunne foreta seg. Det eneste han fikk var tips om hvordan han selv kunne finne frem til dem som driftet serveren, og be om at sidene ble slettet. Etter fem minutters søk fant læreren driftsansvarlig. Men av redsel for å legge seg opp i politiets arbeid avsto han fra å ta kontakt. To dager senere meldte politiet at serveren var lokalisert, og at spor var sikret og sidene slettet. Maktesløshet Hele tiden følte jeg meg maktesløs. Det virket som politiet verken hadde nødvendig kunnskap eller nok ressurser til å takle saken. Jeg følte heller ikke at de så på hendelsen som særlig alvorlig til å begynne med. Men da de tok sidene i øyesyn, endret de holdning. Den forulempede læreren legger til at han er svært lettet over at sidene nå er fjernet, og at saken ser ut til å være oppklart. Hendelsen tror han har sammenheng med yrket sitt. Foto: Joson/zefa/Corbis Det er en sjokkerende opplevelse å finne krenkende og ubehagelige Fant igjen bilde Frilansjournalisten Hilde Andreassen la ut bilder av seg selv på nettstedet Blink. Senere oppdaget hun at en nazistisk gruppe hadde brukt et bilde av henne på hjemmesiden sin. Hilde Andreassen bruker Internett flittig, både i jobben og som sosial møteplass. På nettstedet Blink har hun en fast vennekrets som utveksler bilder. Men utvekslingen er ikke så trygg som hun trodde. I september ringte en bekjent av meg som administrerer trafikken på Blink. Han hadde fått tips om at et rasistisk nettsted hadde hentet bilder fra Blinks sider. Da han klikket seg inn på siden for å sjekke, fant han blant annet et bilde av meg, forteller Andreassen.

19 PERSONVERNRAPPORTEN utsagn i sitt eget navn på nettet. En ungdomsskolelærer fra Telemark opplevde dette. Frihet er ikke noe man har eller får. Frihet er noe man mister. Ole Paus, musiker av seg selv på nazinettsted TEMA 19 Uønsket informasjon om deg på Internett? Snakk med den ansvarlige Det er viktig at du selv tar et initiativ overfor den som har publisert noe om deg. Det kan hende at personen ikke har vært oppmerksom på at det er nødvendig med samtykke fra deg før opplysningene eller bildene legges ut på Internett. Personen kan også være ukjent med regelverket. Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes. Dette gjelder selv om du en gang har gitt et samtykke. Det kan du når som helst trekke tilbake! Snakk med internettleverandøren De norske internettleverandørene har vanligvis egne regler for hva kundene deres kan legge ut på Internett. De har ofte egne «misbruksteam» som kan hjelpe deg. Ta kontakt med eieren av domenet og be om hjelp til å fjerne de uønskede personopplysningene om deg. Nettadressen viser hvilket domenenavn leverandøren har. Domenenavnet kan for eksempel være online.no, chello.no, osv. Om domenenavnet virker ukjent, kan du finne den ansvarlige bak domenet ved å besøke den norske whois-databasen hos Norid: (gjelder alle.no domenenavn). For andre domenenavn kan du finne mer informasjon om hvem som har ansvar for nettstedet, på Småbarnsmoren ble både sjokkert og sint da hun tok siden i øyesyn. På nettsiden som sprer nazi-propaganda og jødehets, fant hun bilder av til sammen 122 intetanende jenter, inkludert henne selv, under overskriften «Norske Skjønnheter». Til bildene var det knyttet følgende tekst: Bilder utstilt for alle som elsker den nordiske rase la dette være en spore til innsats: Dette kan være det siste århundre hvor det ennu finnes kvinner som dette på moder jord. Det kommer an på deg! Ubehagelig Bildene hadde ligget der i flere måneder. Forhåpentlig er det et begrenset antall mennesker som er inne på slike sider, men like fullt er det ubehagelig, fastslår 33-åringen. Internett-oppdragelse Tobarnsmoren beskriver Internett som et flott redskap - hvis man lærer å bruke det riktig. Hun mener foreldre må sette seg bedre inn i hva Internett faktisk er, at det består av langt mer enn bruk av epost og lesing av aviser. Ved å få litt innblikk i hvordan ungdommer kommuniserer på nettet, både ved hjelp av chat, bilder og webcamera, kan man lettere lære ungene hvordan de bør opptre. Jeg mener ikke at man nødvendigvis skal overvåke dem. Men man må sette grenser, på lik linje med hva man gjør ellers i hverdagen, sier hun. Til tross for den ubehagelige opplevelsen lar ikke frilansjournalisten seg styre av risikoen for mulig misbruk. Hun legger fortsatt ut egne bilder på Blink. Men hendelsen har gjort henne mer varsom. Datatilsynet Datatilsynet kan gi deg rettledning dersom det er noe du er usikker på lovligheten av. Du kan eventuelt be den som har publisert bilder av deg eller opplysninger om deg, om å kontakte Datatilsynet for å få bekreftet regelverket. Politianmeldelse Mener du at bildene eller opplysningene som er lagt ut om deg, er så ekstreme at de må fjernes raskt, ta kontakt med politiet på hjemstedet ditt, og anmeld forholdet.

20 Are Kalvø: Etnisk sunnmøring bosatt i Oslo. Arbeider som programleder, radiokåsør og tekstforfatter for TV, teater og aviser. Vi forsvinn ikkje. Vi er her alltid. Minna om oss finst alltid.

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Dette dokumentet beskriver de juridiske problemstillingene ved overgang til elektronisk avgitt egenerklæring, og avskaffelse av erklæring ved

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen - eforvaltningskonferansen 15. februar 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet Tema - Kort om Datatilsynet - Automatiserte forvaltningsavgjørelser

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Personvern eller vern av personopplysninger. Hvem vet hva om oss

Personvern eller vern av personopplysninger. Hvem vet hva om oss Personvern eller vern av personopplysninger Hvem vet hva om oss Vi er i fare overalt Opplysninger fra netthandel misbrukes Kan redusere netthandelen Skattelister brukes til å finne ofre - 2004 Pengeuttak

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Big Data Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Et ufattelig stort hav av data: 90 prosent av verdens data er produsert de to siste årene alene 247 milliarder eposter daglig 193

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport TØI-rapport 703/2004 Forfatter(e): Inger-Anne Ravlum Oslo 2004, 70 sider Sammendrag: Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport Denne rapporten tar utgangspunkt i at informasjons- og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Elektroniske arkiv og personvern v/rådgiver Jim-Arne Hansen. IKAT Kontaktseminar, Grand Nordic Hotel 8.-9. mai 2008

Elektroniske arkiv og personvern v/rådgiver Jim-Arne Hansen. IKAT Kontaktseminar, Grand Nordic Hotel 8.-9. mai 2008 v/rådgiver Jim-Arne Hansen IKAT Kontaktseminar, Grand Nordic Hotel 8.-9. mai 2008 Disposisjon: Grunnleggende personvernprinsipper Informasjonssikkerhet Papirbasert - / elektronisk arkiv 2 Viktige personvernprinsipper

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr.

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr. Avtalegrunnlag Regler for bruk av IKT ved Framnes ungdomsskole Hvem gjelder reglene for? Dette reglementet gjelder for elevers bruk av skolens- og eget IKT-utstyr på skolen: PC-er, som: kopimaskin/ skrivere

Detaljer

Representantforslag 56 S

Representantforslag 56 S Representantforslag 56 S (2010 2011) fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Ingjerd Schou, Arve Kambe, Torbjørn Røe Isaksen, Michael Tetzschner og Erna Solberg Dokument 8:56 S (2010 2011) Representantforslag

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement)

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Fastsatt av Fylkesdirektøren 18.12.13, gjelder fra 1.1.14. Erstatter «IT-instruks for HFK» fra 2008. Protokoll str 14 1. Virkeområde

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR Vedtatt av styret for Høgskolen i Finnmark 25. april 2007 i sak S 19/07 1. ANVENDELSE Dette reglement gjelder for all bruk av Høgskolen i Finnmarks (HiF) IT-system.

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

Personvern anno 2014. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing?

Personvern anno 2014. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing? Personvern anno 201. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing? www.personvernbloggen.no Tre tema i dag Personvern anno 201 hva truer? Hovedpunkter i personopplysningsloven Bruk av personopplysninger

Detaljer

Krav til implementering av RFID. Informasjon om forpliktelser og rettigheter. Lovlig Etisk berettiget Sosialt akseptabelt Politisk akseptabelt

Krav til implementering av RFID. Informasjon om forpliktelser og rettigheter. Lovlig Etisk berettiget Sosialt akseptabelt Politisk akseptabelt Personvern ved økt bruk av RFID teknologi Atle Årnes Lysaker 13. September 2007 Krav til implementering av RFID Lovlig Etisk berettiget Sosialt akseptabelt Politisk akseptabelt Informasjon om forpliktelser

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Arkiv, offentlighet og personvern; er dette forenlig? IKA kontaktkonferanse Rogaland, 28.05.2013. Ove Skåra, informasjonsdirektør

Arkiv, offentlighet og personvern; er dette forenlig? IKA kontaktkonferanse Rogaland, 28.05.2013. Ove Skåra, informasjonsdirektør Arkiv, offentlighet og personvern; er dette forenlig? IKA kontaktkonferanse Rogaland, 28.05.2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør 1 1890 28.05.2014 Side 3 Hva er personvern? Beskyttelse av privatlivets

Detaljer

Bedre personvern i skole og barnehage

Bedre personvern i skole og barnehage Bedre personvern i skole og barnehage NOKIOS, 28. oktober 2014 Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Interesse for nye tjenester og ny teknologi Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen... 3 Folk er åpne for å ta i bruk

Detaljer

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak Wiersholm Mellbye & Bech advokatfirma AS Att.: Advokat Line Coll Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato M1596276/1/126907-001/LCO 09/01240-11 /HSG 19. januar

Detaljer

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Grønnåsen skole Prestmarkveien 163, 8074 Bodø Tlf. 75556560 Hjemmeside: http://www.minskole.no/gronnasen Forskrift om ordensreglement for

Detaljer

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.09.2011 Side 1 Dagens tema - Kort om Datatilsynet - En litt trist framtidsvisjon om internett - Noen fortellinger

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON

RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON Retningslinjer for ansattes bruk av IKT-tjenester RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON Vedlagt vil du finne Retningslinjer for ansattes bruk av IKT-tjenester. Retningslinjer for

Detaljer

Vedtak om pålegg kameraovervåking hos Move treningssenter

Vedtak om pålegg kameraovervåking hos Move treningssenter Move Treningssenter AS Arnemannsveien 5 3510 HØNEFOSS Deres referanse Vår referanse Dato 14/01089-7/YMA 05.06.2015 Vedtak om pålegg kameraovervåking hos Move treningssenter Datatilsynet viser til kontroll

Detaljer

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning.

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg Personvern Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hva er personvern? Enkelt sagt handler personvern om retten

Detaljer

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier Norge anno 2010 overvåking og kontroll Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.03.2011 Side 1 Dagens tekst - Sosiale medier - Finans og forsikring hva er viktig framover - Datalagringsdirektivet hva

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Spørsmål og svar for AAR-ansatte

Spørsmål og svar for AAR-ansatte Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte?

Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte? Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte? Hvor beskyttelsesverdige folk synes ulike typer personopplysninger er Delrapport 4 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mars 2014 Innhold Innledning og

Detaljer

Foreløpig kontrollrapport

Foreløpig kontrollrapport Saksnummer: 12/00064 Dato for kontroll: 02.02.2012 Rapportdato: 23.05.2012 Foreløpig kontrollrapport Kontrollobjekt: Rekruttering AS Sted: Klokkeveien 9, 1440 Drøbak Utarbeidet av: Maria Bakke Andreas

Detaljer

Foreløpig kontrollrapport

Foreløpig kontrollrapport Saksnummer: 12/00275 Dato for kontroll: 11.04.2012 Rapportdato: 08.01.2013 Foreløpig kontrollrapport Kontrollobjekt: WiMP MUSIC AS Sted: Oslo Utarbeidet av: Atle Årnes Jørgen Skorstad 1 Innledning Datatilsynet

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012 Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Datatilsynet - Håndhever personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforsknings-loven

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Bredbånd fra Telenor

Bredbånd fra Telenor Bredbånd fra Telenor Velkommen som bredbåndskunde hos Telenor Denne lille guiden skal hjelpe deg med å få mest mulig glede og nytte av ditt nye bredbåndsabonnement. Her finner du verdifulle tips om det

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole IKT-reglement for Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole (NMH) er forpliktet til å kontrollere risiko og håndtere informasjon og tekniske ressurser på en sikker måte. Når du får tilgang til disse

Detaljer

Brukerinstruks Informasjonssikkerhet

Brukerinstruks Informasjonssikkerhet STEIGEN KOMMUNE Brukerinstruks Informasjonssikkerhet for MEDARBEIDERE og NØKKELPERSONELL Versjon 3.00 Brukerinstruks del 1 og 2 for Steigen kommune Side 1 av 11 Innhold INNHOLD... 2 DEL 1... 3 INNLEDNING...

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge

PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge BIG DATA HVA ER DET? Bilde inn ENORME MENGDER DATA Bilde inn HVOR BLE DET AV PERSONVERNET? PERSONVERNREGELVERK Bilde inn

Detaljer

Arkiv skal ikkje førast ut or landet

Arkiv skal ikkje førast ut or landet Arkiv skal ikkje førast ut or landet Advokat Siv Owing Maanum Copyright 2015 Foyen Torkildsen All Right Reserved 1 Arkivloven 9 b) «Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av 12 i denne lova eller

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer