på pulsen Norsk Sykepleierforbund Telemark nr.3 desember 2010, 25. årgang NSF Telemark ønsker alle medlemmer God jul og et godt nytt år

Transkript

1 på pulsen Norsk Sykepleierforbund Telemark nr.3 desember 2010, 25. årgang NSF Telemark ønsker alle medlemmer God jul og et godt nytt år Tydelig Modig Stolt NSF Telemark, Lundegaten 4c, 3724 Skien Tlf: E-post: 1

2 Innhold Innhold... 2 Fylkesleder har ordet... 3 Valg av tillitsvalgte... 4 Erfaringer som HTV... 5 Fra konferansen Å krysse grenser... 6 Forskjøvet arbeidstid arbeidsgivers plikt og arbeidstakers rett... 7 Sykepleieprisene Fagkafé 4.november... 9 Kursreferat: Legemidler og eldre Lokal faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens Lokal faggruppe for sykepleieledere Lederkonferanse i Larvik NSF Hedersnåler Viktig om ditt medlemskap! Operasjonssykepleiernes seminardager i Skien Kurs og møter vinter Hovedtillitsvalgte i Telemark Medlemsbladet på pulsen utgis av NSF Telemark. Lundegata 4c, 3724 Skien Tlf: E-post: telemark@sykepleierforbundet.no Sendes til alle medlemmer, utvalgte media, stortingspolitikere, ordførere og rådmenn. Opplag: 3280 God jul til alle NSF-medlemmer! Neste nummer: Kommer i februar 2011 Redaksjon: Elin Nerdahl og Sigrid Skarholt Fylkesstyret NSF Telemark perioden april Fylkesleder: Sigrunn Øygarden Gundersen Nestleder: Ann Iserid Vik-Johansen, STHF Styremedlemmer: Anita Bakås Unhammer, Notodden Anne Karin Grimstveit, Nissedal Anne Lise Svanlund, Hjartdal Lise Gram Dokka, Skien Marianne Aamand, STHF Studentrepr: Robbie Tempesta, HiT 1.vara: Kjersti Kleiv, STHF Lokal faggruppeleder: Lillian O. Opedal, Sauherad kommune 2.vara: Solvor Brungot, HiT 3.vara: Ellen Margrethe Flatebakken, Porsgrunn 2

3 Fylkesleder har ordet Ute er været regnfullt og tungt, en typisk novemberdag. Samtidig må jeg erkjenne at året 2010 snart er historie. Jeg skal ikke skrive historien, men prøve å sette historiens betydning i framtidsperspektiv. Det har vært et arbeidsår med mange utfordringer for NSF, ikke minst i forhold til å kjempe for et helsevesen som legger til rette for faglighet, kvalitet og kompetanse til sykepleierne. Og som viser at nettopp dette verdsettes. De lokale lønnsforhandlingene i KS har i år vært tøffe, særlig med hensyn til uttelling for kompetanse og likelønn. Vi opplever fortsatt verdidiskriminering. Vi skvises mellom utdanninger på videregående nivå og utdanningspersonell. Enten det gjelder uttelling for ansiennitet eller kompetanse. Derfor er ansiennitet og kompetanse fortsatt kampsaker for NSF. De tillitsvalgte har virkelig jobbet målrettet. I flere kommuner de oppnådd svært gode resultater i høstens forhandlinger. Jeg vil benytte anledningen til å takke tillitsvalgte og forhandlingsutvalgene for den store arbeidsinnsatsen de har lagt ned i lønnsforhandlingene. Vi har nå et medlemstall på ca medlemmer, alle med forskjellige forventninger og behov for bistand fra sin fagorganisasjon. De tillitsvalgte og ansatte i NSF tilstreber å møte medlemmenes behov. Både når det gjelder bistand og kampsakene NSF har vedtatt. Men vi må alle erkjenne at samfunnet er i endring og NSF må også ta de utfordringer det medfører. For å nevne noen: Arbeidstidsproblematikk må vurderes i forhold til variasjon av sykepleieintensiteten i arbeidsmiljøet. Utvikling av teknologi gir nye etiske utfordringer. Lederen står i skvisen mellom pliktetikken og økonomiens nytteetikk - hvor er rommet for å kunne være en sykepleiefaglig leder? En makroøkonom uttalte på årets rådmannskonferanse at han var overbevisst om at deltidsstillinger var dyrt for arbeidsgiver. Dette er tematikk NSF Telemark vil følge opp i året som kommer. Lisbeth Normann holdt foredraget: Sykepleieren mellom barken og veden ved 60 års jubileet for NSF Telemark. Hun begynte med å si: mellom barken og veden er vekstsonen i treets struktur. Det er der potensialet for vekst og utvikling er størst. La oss håpe at sykepleierens vekstsone vil gi mulighet til positiv endring når vi skvises i vår arbeidssituasjon vil kunne bety markerte endringer for NSF. Det er valg på alle nivå i organisasjonen. Nye strategier kan ta form under Landsmøte som skal arrangeres i november. Medlemmer - engasjer dere og vær med å påvirke deres egen organisasjon! Julen og det nye året er i emning. En riktig god jul - fredelig og meningsfull - og de beste ønsker for det nye året ønskes dere fra fylkesleder Sigrunn Øygarden Gundersen 3

4 Av Sigrid Skarholt Innen 1.mars neste år skal det foretas valg/ gjenvalg av foretakstillitsvalgt (FTV), hovedtillitsvalgte (HTV) og tillitsvalgte (TV). På arbeidsplassene vil det bli informert om mulighet til å stille til valg. Kanskje det er noe du kunne tenke deg? Dere blant annet trenger HTV i Drangedal og på STHF klinikk Notodden/ Rjukan og Betanien hospital. En del arbeidsplasser trenger også TV. Her kan du lese mer om å være tillitsvalgt. Ta kontakt med HTV der du er dersom du vil stille til valg. NSF Telemark oppfordrer alle medlemmer til å bruke stemmeretten sin. Det er på den måten du får en organisasjon som jobber for deg. Hvorfor er tillitsvalgte viktig? Tillitsvalgte er medlemmenes representant på arbeidsplassen. Uten tillitsvalgte har vi ingen som representerer NSF sykepleiere i lønnsforhandlinger, drøftingsmøter og utviklingsarbeid. Vi har heller ikke noen som kan godkjenne turnuser og sikre at arbeidstiden er i henhold til lov og avtaler. Valg av tillitsvalgte tillitsvalgt står du ikke alene. Og det er veldig lærerikt å være aktiv i NSF. Tillitsvalgtopplæring Kurs og opplæring Som tillitsvalgt vil du få tilbud om opplæring og kurs. Innhold i kursene vil bl.a. være faglig forsvarlighet, forhandlings - og drøftingsmøter, arbeidstid, turnus, lov- og avtaleverk. Rettigheter og saksbehandling er også sentrale tema du vil lære mer om. NSFs politikk og organisasjon danner basis for all opplæring. Du vil bli kjent med en stor organisasjon som har som mål å gjøre det beste for medlemmene. Er du ansatt i det offentlige eller i en privat institusjon med tariffavtale, har du rett til permisjon med lønn for å delta på opplæring. Kursog reiseutgifter dekkes av NSF. Tillitsvalgte skal også være NSFs forlengede arm og talsmann på arbeidsplassen. TV skal informere, forklare og støtte opp om NSF politikk og vedtak. TV skal også sørge for god og effektiv informasjon og kontakt med medlemmene. E-post, oppslagstavle og intranett er gode hjelpemidler for TV i denne sammenhengen. Tillitsverv som springbrett og kompetansevekst. Hvor mye tid tar TV-arbeidet og hva er gevinsten ved å være tillitsvalgt? Det vil jo selvfølgelig være variere. Noen steder er HTV-vervet frikjøpt. TV-vervet er ikke frikjøpt. Opplæring vil likevel som oftest bli gitt med lønn fra arbeids-giver. Som Opplæring gir deg kunnskap og nettverk. Nettverk Du vil aldri stå alene som tillitsvalgt, og samarbeid med andre tillitsvalgte og fylkeskontoret (fylkesleder og rådgivere) vil gi deg støtte i situasjoner du møter. Samarbeid er nødvendig og utviklende. 4

5 Erfaringer som HTV Av Kate Anita Berge, tidl. HTV, nå avdelingssykepleier En annen positiv ting med det å være TV har vært å knytte nye kontakter. Man blir godt kjent i TV- miljøet både i Telemark og Vestfold. Dette har vært nyttig i forhold til mitt faglig- og sosiale nettverk. I forbindelse med HTV- konferanser har det også blitt noen minner for livet. Kate Anita Berge Etter tre og et halvt år som hovedtillitsvalgt (HTV) ved Betanien Hospital, har jeg blitt spurt om å dele noen av mine erfaringer med På Pulsen. Da jeg ble spurt om å ta på meg oppgaven som HTV i mars 2007 gikk jeg noen runder med meg selv i forhold til om jeg ønsket å ta på meg en slik oppgave. Jeg visste det ville medføre en del merarbeid, og dessuten visste jeg lite om hva NSF sto for eller jobbet for. Men jeg kom til at dette var en utfordring jeg ville ta. Jeg har ikke angret en dag på at jeg tok den avgjørelsen i NSF er utrolig gode på opplæring av tillitsvalgte (TV). Grunnopplæringen ga meg et godt innblikk i lover, regler, plikter og rettigheter i arbeidslivet. Om det ikke var så lett å huske på alt, så visste jeg i alle fall hvor jeg ville finne svar på ulike spørsmål. Jeg visste i utgangspunktet så og si ingen ting om hovedavtale, overenskomster eller arbeidsmiljøloven (aml). Nå er dette selvfølgelige og nyttige verktøy for meg. Et kurs jeg vil fremheve spesielt er NSF forhandlingskurs over fire dager. Det var kjempenyttig. Det viktigste jeg lærte der var betydningen av å være godt forberedt. Og hvor viktig der er å alltid være to i forhandlinger. Alle som er TV bør tilstrebe å bli med på dette kurset. Jeg vil ikke legge skjul på at det til tider kan være slitsomt og krevende å være TV, spesielt om man ikke har frikjøpt tid. Det kommer mye e-post og informasjon som man ikke alltid får tid til å bearbeide. Og så kan en komme opp i tøffe saker hvor man skal bistå medlemmer. Da er det viktig å huske at TV oppgave er ikke å ta stilling til saken, men å påse at arbeidsgiver følger lover og regler i prosessen. Husk også at du ikke står alene, både HTV og fylkeskontoret står sammen med deg dersom det oppstår vanskelige saker. Den 1.september i år gikk jeg over i ny stilling som avdelingssykepleier ved revmatologisk avdeling. Dette medførte at jeg på eget initiativ trakk meg som TV, da jeg mener at de to rollene ikke er forenlige. Men medlemskapet mitt i NSF vil bestå for evig. Jeg har fått innsikt i saker NSF kjemper for på våre vegne, og det er saker som vi ikke ser i hverdagen. Alt arbeidet vil ikke bare vises i kroner og øre. NSF kjemper blant annet for å beholde og oppnå rettigheter. Jeg er takknemlig for tiden jeg fikk som TV og alt jeg fikk lære. Jeg bruker å si at den opplæringen jeg fikk som TV er like nyttig for meg i jobben som leder som den formelle lederutdanningen. 5

6 Fra konferansen Å krysse grenser Av Marianne Aamand, fylkesstyremedlem / tidligere klinikktillitsvalgt STHF Hun påpeker viktigheten av en palliativ tilnærming i demensomsorgen. Palliativ omsorg omfatter fire hjørnesteiner: Symptomkontroll Teamarbeide Kommunikasjon/relasjon Pårørende Marianne Aamand Sammen med flere gode kollegaer fra Palliativ Enhet, STHF reiste jeg i september til Bergen på den 11. landskonferansen om utfordringer ved livets slutt. Konferansen ble arrangert av Norsk Palliativ Forening og Norsk Forening for Palliativ Medisin. Tema var Å krysse grenser og konferansen samlet 550 deltagere fra hele landet. Alle faggrupper i helsevesenet var representert.det viser bredden i det palliative fagområdet. De to innledningsforedragene, med overskriften Når faget krysser grenser var spesielt inspirerende. De tok for seg palliasjon til to av samfunnets svake grupper, personer med demens og rusavhengige. Direktør Wilhelmina Hoffman ved Silviahemmet og Svensk Demenscentrum i Stockholm har arbeidet i eldreomsorgen siden Hun startet som pleiemedhjelper 18 år gammel. Hun forteller at hun ikke forsto noe av alle symptomene hun møtte hos de eldre. Alzheimers sykdom fantes ikke i vokabularet og ikke forsto hun pleierutinene. Hun var aldri i tvil om at hun ville spesialisere seg innen geriatri og demens når hun ble ferdig lege. Bota går ennu inte. Lindra er fullt mulig i alle demensomsorgens faser. Allerede fra diagnosetidspunkt og frem til livets slutt må disse taes hensyn til. Individuell tilnærming og fortløpende pårørende kontakt er vesentlig. Dette forutsetter teamarbeide med kunnskap om behandling, omsorg og kommunikasjonsstrategier for de ulike vanskelighetene som oppstår med tiltagende kognitiv svikt og påfølgende funksjonsvansker. Den palliative arbeidsmåten følger de Svenske nasjonale retningslinjene, som ble publisert i mai Disse retningslinjene høyprioriterer individuell omsorg, teamarbeide og pårørendestøtte. Les mer på og Det andre åpningsforedraget var ved Marit Myklebust, sykepleier og leder av Frelsesarmeens Gatehospital. Hun har ledet Gatehospitalet siden oppstarten i Dette er et helsetilbud til fysisk syke mennesker med alvorlig rusavhengighet. Gjennom arbeidet har det vokst frem en tanke om at denne gruppen trenger et eget hospice, et verdig tilbud når livet går mot slutten. Konkret førte denne visjonen til en rapport som konkluderer med at det finnes et slikt behov. ( Siste dager, Norsk institutt for byog regionsforskning) Vi vet ikke om vi vil lykkes, men vi har frimodighet nok til å si at vi vil forsøke sier Marit Myklebust. Disse var to spesielt engasjerende foredrag blant mange andre. Foredrag som er gode å ta med hjem som inspirasjon i det daglige arbeidet. Takk for økonomisk støtte fra NSF. 6

7 Forskjøvet arbeidstid arbeidsgivers plikt og arbeidstakers rett Av rådgiver Elin Nerdahl og hovedtillitsvalgt NSF Lillian Elise Liane Bruk av forskjøvet arbeidstid gjelder for både deltids - og heltidstilsatte, og skal kun benyttes i kortere tidsrom for eksempel pga sykdom. Alle som blir bedt av arbeidsgiver om å forskyve vakter skal ha kompensasjon for dette. Hovedtariffavtalen 6.8 i KS fastsetter kompensasjonen for de ulemper arbeidstakeren påføres ved å få en annen arbeidstid enn det som står i den opprinnelige turnusplanen. For at arbeidsgiver skal kunne forskyve en vakt skal partene lokalt være enige om å forskyve hele eller deler av vakten. Arbeidstaker går da en annen vakt enn det som står i turnusplanen. Når arbeidsgiver spør, og det er enighet mellom partene å forskyve/endre en vakt, skal det alltid utbetales for forskjøvet arbeidstid. Dersom arbeidsgiver ikke har betalt forskjøvet arbeidstid, som en rettsmessig skulle hatt, kan ansatte kreve å få utbetalt deres tilgodehavende inntil 3 år tilbake i tid. Eksempel 1: En sykepleier som i sin turnus har en D-vakt fra kl bli spurt om å forskyve vakten sin til kveldsvakt. Kveldsvakten er fra kl Kompensasjon Fra kl ingen kompensasjon, fordi det er tid som er i den opprinnelige vakten. Fra kl skal vedkommende ha betaling for forskjøvet arbeidstid 7 timer x 50 %. I dette tilfellet er kveldsvakten kortere enn dagvakten, men det skal ikke være noen innarbeiding eller trekk i lønn selv om vakten er kortere. Kvelds - og nattillegg, lørdag-, søndag og høytidstillegg som påløper den forskjøvne vakta kommer i tillegg. Dersom vakta som er forskjøvet er lengre enn den opprinnelige vakten, så skal en få betalt (overtid) for de timene som er mer enn den opprinnelige vakten. Tillegget på 50 % for forskjøvet arbeidstid må ikke forveksles med 50 % tillegg for overtidsarbeid. Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men et prosentvis tillegg til ordinær lønn for ubekvemheten. Dette tillegget er tilfeldigvis sammenfallende med prosenttillegget for overtid. Varsel om forskyvning av arbeidstiden gitt etter kl dagen før: Eksempel 2: En sykepleier har en ordinær vakt fra kl (- ½time spisepause) Sykepleieren blir bedt om å ta ei kveldsvakt i stedet for (6.5 t) inkludert betalt spisepause. Da varsel om forskjøvet arbeidstid er gitt senere enn kl dagen før forskyvningen skal finne sted, skal den nye arbeidstiden betales som for overtid., dvs. som om den faste/opprinnelige vakten/arbeidsdagen er blitt utført. Kompensasjon: Kl = 6 timer ordinær timelønn (Den ½ timen fra er betalt i den opprinnelige vakten) Fra = 4 timer a 50 % overtid hovedtariffavtalen jf 6.6. Fra = 2 timer a 100 % overtid. Lørdags og søndagstillegg og kvelds-/ nattillegg utbetales ikke ved overtid. 7

8 Sykepleieprisene 2011 NSF Telemark deler ut to priser, årets sykepleier og årets sykepleieleder. Prisene består av en gave tilsvarende kr. 5000,-, hvorav kr. 4000,- til egen disposisjon og kr. 1000,- til dekning av kostnader ved Vinneren offentliggjøres i ved markering av den Internasjonale sykepleierdagen. Forslagstillere kan være sykepleiere, studenter, lærere, ledere og andre med god kjennskap til sykepleieren(-e) og utøvelsen. Det er ikke krav om at forslagsstilleren(e) skal være medlem av Norsk Sykepleierforbund. Den/de som foreslår vinneren vil motta en bokgave fra Norsk Sykepleierforbund Telemark. Kriterier årets sykepleier 2011 (sykepleierprisen) Sykepleieprisen skal fremme anerkjennelse for sykepleiekompetanse, preget av faglighet - både praktisk og teoretisk - og etisk bevissthet Prisen deles ut til en sykepleier eller en gruppe av sykepleiere som har vært med på å kvalitetsutvikle sykepleiefaget, i et klinisk/praktisk, teoretisk og /eller fag-utviklende/ forskningsmessig perspektiv. Prisen tildeles medlem(mer) av Norsk Sykepleierforbund som utmerker seg ved å: ta ansvar for å opprettholde og utvikle en sykepleietjeneste og et læringsmiljø som preges av kvalitet å styrke og utvikle det faglige nivået, som modell og inspirator delta aktivt i veiledning av kollegaer og studenter ta initiativ til og iverksetter forbedringer av tjenester til pasienter og pårørende sørge for at tjenestene ikke går på akkord med faglige etiske normer skape en kultur som fremmer samarbeid seminar/konferanse eller lignende. I tillegg får vinneren et litografi og en diplom. Foreslåtte kandidater tilskrives og presenteres på NSF Telemarks hjemmesider, innen15.apri. Juryen oppnevnes av fylkesstyret og består av 3 medlemmer og ett varamedlem. Den er sammensatt av representanter fra helseforetak/ kommunehelsetjenesten, utdannings-institusjon og fylkesstyret. Juryen utarbeider innstilling for pristildeling og NSF Telemark fylkesstyre beslutter. Dersom det er vanskelig å skille ut den beste kandidaten, skal den som arbeider innenfor NSFs satsingsområder foretrekkes. Kriterier årets sykepleieleder 2011 (lederprisen) Lederprisen skal fremme anerkjennelse for sykepleiere som gjennom sin ledelse har et helhetlig ansvar innen det administrative, faglige, juridiske og etiske området. Prisvinneren må være medlem av Norsk Sykepleierforbund. Prisen tildeles sykepleier som viser lederansvar og er en viktig premissleverandør for kvalitet i helsetjenesten. Lederens arbeidsmiljø er preget av: Helhetsperspektiv (tverrfaglig samarbeid / samhandling mellom nivåer / - sektorer) Fokus på pasientens behov (kompetanse / kontinuitet / observasjon) Ansvar for faglig kvalitet (prioritering / koordinering / kunnskapsbasert praksis) Kultur med fokus på læring (arbeidsmiljø / god avvikshåndtering) 8

9 Skjema for forslagstillere er å finne på nettsiden vår: og det kan også fås ved henvendelse til NSF Hvordan fremme forslag på kandidater på fagkafé i oktober På fagkafé i oktober var tema pensjon og pensjonsrettigheter. Vi spurte: Hvorfor deltok du på Klp-kurset i dag? fylkeskontor. Lundegt. 4 C, 3724 Skien. telemark@sykepleierforbundet.no tlf fax Anne Wendelborg Hørte og Anne Bjørg Wormsen STHF, DPS Notodden Dette er viktig informasjon for oss som skal planlegge resten av yrkeslivet. Spesielt nyttig å høre om 85- årsregelen og muligheter for redusert stiling gjennom Klp. Mette Haldorsen og Tove Wingerei Måbø Nevrologisk avd. STHF Mette: Kan for lite om pensjon, jeg har skjøvet det foran meg. Men det er viktig for meg å vite om pensjonsordninger og rettigheter. Har lært masse i dag! Tove: Har vært her på fagkafé før, og synes det er et godt tilbud. Nå har jeg behov for å lære mer om pensjon og det har jeg oppnådd i dag. Av Sigrid Skarholt Fagkafé 4.november Torsdag 4. november var Flerkulturelt Forum for Sykepleie i Telemark (FFST) ansvarlig for programmet. Tema var kultursensitiv sykepleie og presentasjon av FFST. Innleder var høgskolelektor Anne Kathrine N. Malme som er leder av FFST. Mange har kanskje lagt merke til at FFST har arrangert kurs sammen med STHF. Dette er forumets største satsning. I tillegg ønsker vi å være holdningsskapende. Fokus både på sykepleiere og helsetjenestemottakere og pårørende er vesentlig for FFST. Vil du ha mer informasjon om FFST kan du kontakte NSF fylkeskontor i Skien. Kultursensitiv sykepleie til eldre innvandrere. Foredragsholdere om kultursensitiv sykepleie var Gloria Karimbane, Bilen T. Gebreendreas og Laura Moquillaza. Det var avgangsstudenter fra Høgskolen i Telemark i fjor, og fordraget bygger på deres bacheloroppgave. Økt innvandring har gjort Norge til et flerekulturelt samfunn. Helsetjenestene møter en ny gruppe som kan ha andre forventninger til helsevesenet. Det kan medføre misforståelse og mistrivsel. I oppgaven tok de for seg eldre innvandreres opphold på sykehjem og hvordan sykepleiere kan skape trivsel. Opplevelsen av å ha det bra kan uttrykkes på ulike måter, og sykepleieren må ta hensyn til det og sørge for 9

10 at de eldre har det bra. Gruppen har valgt en empirisk tilnærming til problemstillingen som var å finne ut hva som skulle til for at eldre innvandrere opplever trivsel på sykehjem og hvordan sykepleiere kan legge til rette for det. Ut fra intervju med ansatte ved flere sykehjem i Oslo belyste de hvordan sykepleiere kan skape trivsel. Tema som ble tatt opp var; betydningen av å tilrettelegge for god kommunikasjon, holdninger, samarbeid med pårørende og betydning av at sykepleieren tilrettelegger for de eldres tradisjonelle og kulturelle verdier. Konkusjonen på studien var at selv om gruppen eldre innvandrere har sin egen kulturbakgrunn har de noe til felles med eldre generelt. Alle har levd et langt liv, har sine livserfaringer og opplevelse. Gloria Karimbane, Laura Moquillaza og Bilen T. Gebreendreas sammen med Anne Kathrine N. Malme på fagkafé i november På fagkafé i november spurte vi om og faglig utbytte av kveldens tema om kultursensitiv sykepleie? Eunice Doucet-Lorang og Florence Doucet Porsgrunn kommune / student HiT Temaet er veldig aktuelt. Derfor prioriterer vi å delta. Kultursensitiv sykepleie er relevant både for studenter og ferdigutdannede sykepleiere. Lokale forhandlinger i KS: Oversikt over resultater fra lokale forhandlinger er enda ikke ferdig. I flere kommuner har sykepleiere i år fått uttelling for 16 års anisennitet. Det er det brudd i to Telemarks - kommuner. Kontakt HTV eller fylkeskontoret hvis du ønsker opplsyninger. 10

11 Av Frøydis Haukeland, HTV i Bø kommune Kursreferat: Legemidler og eldre Den 28. september deltok jeg på seminaret Legemidler og eldre mennesker på Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo. Det var lokalgruppen for NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens i Oslo og Akershus som arrangerte seminaret. Som tillitsvalgt fikk fagkursstøtte fra NSF Telemark for å delta på seminaret. Frøydis Haukeland er HTV i Bø kommune Halvparten av alle legemidler som forskrives i Norge forskrives til pasienter over 65 år. Sykehjemspasienter bruker i gjennomsnitt 6-8 legemidler daglig. Legemiddelbehandling av eldre mennesker er komplisert og krever observasjon, dokumentasjon og oppfølging av kompetent personell. Årsaker til at legemiddelbehandling til eldre er komplisert er blant annet: Eldre har ofte uklare symptomer og utypiske bivirkninger Gamle eldre har flest sykdommer, har flest innleggelser på sykehus og mest kontakt med lege og sykepleiere Mange eldre bruker mange medisiner (polyfarmasi) som kan gi mange interaksjoner Det kan være sterke indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av legemidler hos samme pasient Forebyggende behandling må vurderes ut fra nytte og bivirkninger Det er stor variasjon i farmakokinetikk og farmakodynamikk hos eldre, som kan gjøre det vanskelig å dosere riktig dose Eldre er gruppen med flest legemiddelrelaterte problemer, som overmedisinering, undermedisinering, feil valg av legemiddel, interaksjoner og bivirkninger og legemiddelhåndteringsfeil. Det viser seg at det ofte foreligger mangler i journal- og dokumentasjonssystemer, som fører til at helsepersonell på ulike organisasjonsnivå ikke har tilgang til de samme opplysningene. Konsekvensene av dette kan være at medisinlister hos f.eks fastlege og hjemmesykepleien ikke er oppdaterte eller i overensstemmelse. Et annet problem er at sykepleiedokumentasjon ikke er god nok når det gjelder effekt og evaluering av medisiner. Aktuelle tiltak for å optimalisere legemiddelbehandlingen: Skriftlige prosedyrer, i tråd med Legemiddelforskriften fra 2008, må implementeres. God kartlegging, at pasientens behov identifiseres, er et viktig tiltak for å sikre rett bruk av legemidler. Sykepleieren har en viktig rolle i å observere virkninger og bivirkninger, og må sammen med lege ha en grundig vurdering og evaluering ved oppstart av legemidler. En systematisk og kritisk gjennomgang av medisinlister må gjøres med jevne mellomrom. Observasjoner knyttet til medikamentbruk må settes inn i tiltaksplaner. Ved spørsmål om interaksjoner se Grunnleggende sykepleie er viktig. Det må heller ikke glemmes at det finnes mange alternativer til medikamentell behandling, spesielt i forhold til søvnvansker, depresjon og angstsymptomer og psykiske symptomer ved demens. Miljøterapeutiske tiltak, sosial aktivitet, fysisk aktivitet og ernæring må være en del av behandlingen, og ikke-medikamentelle tiltak må alltid vurderes først. 11

12 Av Sigrid Skarholt Lokal faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens I løpet av våren ble NSF FGD lokal faggruppe av sykepleiere i geriatri og demens reetablert. Styret faggruppa består av: leder Anne-Lise Svanlund, Hjartdal kommune, sekretær Kirsten Langåsdalen Lund, Notodden kommune, kasserer Hilde E. Storli, Vinje kommune og styremedlem Ellen Ditlefsen, STHF. Lokallagsgruppa har doblet sitt medlemstall siden våren. Det er mange som arbeider med eldre, og flere vil det bli i framtiden. Derfor er faggruppen aktuell. Også i spesialisthelsetjenesten er behovet for geriatrisk kompetanse stort. Hva får du ved å være faggruppemedlem? I tillegg til redusert pris på kurs og konferanser, mulighet til å søke stipend og faglig nettverk får medlemmene også tidsskriftet Geriatrisk sykepleie. Fagområdet er i sterk utvikling, både når det gjelder kunnskap, status og oppgaver. NSF FGD arrangerer landskonferanse i mars Er du medlem vil rabatten på konferansen være større enn det medlemskapet koster deg. Vellykket fagdag 17. november arrangerte lokallagsgruppa fagdag for 23 sykepleiere. De fikk innblikk i hverdagen som sykepleier på akuttgeriatrisk avdeling og på sykehjemsavdeling. Også miljøterapeutisk arbeid med vektlegging på å bevare ro i avdelingen var også et av temaene. Foredragsholdere på fagdagen 17.november: Nino Kuduz, STHF Kristin Knudsen, Skien kommune Anne Lise Svanlund, Hjartdal kommune Av Sigrid Skarholt Lokal faggruppe for sykepleieledere I oktober ble NSF LSL - lokallag av sykepleieledere reetablert.14 ledere var tilstede på kick-off med mosell, kanapeer og nydelig wraps. Trommetroppen fikk æren av å åpne seansen før lokal faggruppeleder Trine Namløs Thorne klippet snoren for å markere åpningen. Etter snorklipp var det faglig innlegg fra nyvalgt sentral faggruppeleder Anne Moi Bøe fra Stavanger. Hun er nyvalgt leder i sentralstyret for NSF LSL. Bø informerte om faggruppen og faggruppens betydning og potensial. På landsbasis er det mer enn 750 sykepleieledere som er medlem i faggruppen. Men det er få lokallagsgrupper. Vår gruppe er den tredje i landet. (de andre er i Oppland og Vestfold) NSF ønsker å støtte opp om sykepleieledere, og anser lokallagaktiviteten som viktig. 12

13 Noe av intensjonen med LSL er å bygge nettverk og relasjoner mellom sykepleieledere. Å ha en kollegagruppe å diskutere utfordringer og erfaringer i, anser NSF som viktig. Det er lett å skyte på lederen, og utfordringer og krav i det å være sykepleieleder er større enn noen gang. Å stå i skvis mellom økonomi og kvalitet er vel noe enhver leder opplever. Nettopp derfor er kollegialt nettverk viktig. Diskusjon om god praksis, mulighet til å dele kunnskap og lære av hverandre er muligheter du får som aktivt medlem i LSL. Hva gjør faggruppen utenom å motivere til lokale ledernettverk? Hvert annet år arrangerer NSF LSL Landsmøte med gode foredrag for ledere. Faggruppen samarbeider med NSF politiske ledelse om nyhetsbrevet Sykepleielederen Faggruppen disponerer stipendmidler til kurs og konferanser. Nordisk samarbeid det arrangerer hvert annet år nordisk seminar. Også her med faglig påfyll og nettverksbygging. Faggruppen er NSFs høringsinstans i saker som angår helsetjenester. Aktuelle høringer i disse dager som angår sykepleietjenestene er forslag til ny nasjonal helse- og omsorgsplan, utkast til lov om folkehelsearbeid og utkast til lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Her legges norm og innhold for helse- og omsorgstjenesten i årene framover. NSF fylkesleder Sigrunn Øygarden Gundersen holdt deretter et innlegg om faglig mobilisering i NSF. Hun snakket om ny tid og nytt ansvar også for sykepleiere. Sykepleiergruppa er stor og viktig både i kommunehelsetjenesten (19 % av alle årsverk og den største gruppa av høgskoleutdannede) og i sykehusene. (35 % av alle årsverk). 62 % av sykepleierne i spesialisthelsetjenesten har formell spesialutdanning. (fafo-rapport 36/09) Sykepleieledelse krever faglig kompetanse, lederkompetanse og endringskompetanse. Utfordringene er store, og engasjement i lokal faggruppe for ledere vil kunne gi den enkelte leder positiv støtte og veiledning og refleksjonsrom. NSF LSL i Telemark har allerede hatt en medlemsøkning, men her er det plass til flere. Lokallagsstyret vil utarbeide plan for neste år. Ønsker du mer informasjon ta kontakt med fylkeskontoret eller styremedlemmene i LSL Telemark. NSF LSL Telemark lokallagsstyre: fra venstre: Trine Namløs Thorne, leder Berit Vale, nestleder Janicke Stordalen, styremedlem og Kari Baugerød Lie, sekretær Sykepleiernes kompetanseområder er i klinikk, i fagutvikling og som teamarbeider/ koordinator. 13

14 Av Sigrid Skarholt Lederkonferanse i Larvik I månedsskiftet oktober november arrangerte NSF Telemark og Vestfold sin fjerde lederkonferanse. Konferansen gikk over halvannen dag og samlet ca 110 deltakere. Tema første kveld var om språk og kommunikasjon. Seksjonsoverlege Anne Cathrine Braarud fra Oslo Universitetssykehus viste oss, gjennom sitt fordrag, hvordan språkbarrierer og ulikheter i kultur, er kilde til kommunikasjonsproblemer. Dette gjelder også innad vår vestlige kultur. En rekke eksempler ble diskutert i grupper, og det var mye å lære av oppsummeringen. Anne-Cathrine Braarud Den neste dagen var det seniorforsker Helle Hedegaard Hein fra Copenhagen Buisness School som førte oss inn i sin forskning. Hun har gjennom studier av fagprofesjonelle funnet fram til fire arketyper: Primadonnaen Prestasjons - tipperen Pragmatikeren Lønns mottakeren Det var nok mange som kjente igjen både seg selv og kollegaer i beskrivelsene. Hein ga i sitt foredrag noen nøkler til å kunne lede de ulike arketypene. Forhåpentligvis kan det hjelpe ledere i sitt viktige arbeid med å få medarbeidere som trives og arbeider godt på arbeidsplassen. Til slutt var det Grete Samstad, kvalitetssjef ved universitetssykehuset St.Olav i Trondheim som holdt et foredrag om faglig ledelse. Hun har arbeidet systematisk for å ivareta faglig fokus og kvalitet. Hun beskrev et systematisk samarbeid med sykepleierhøgskolen for å sikre optimal praksis for studentene. Samstad er opptatt av at helsevesenet er i utvikling, og derfor må også prakisfelt og utdanning være i endring. Samstad presiserte viktigheten av at vi som sykepleiere og som helsepersonell er aktive og påvirker utviklingen, og nevnte spesielt den brede høringen av ny nasjonal helse og omsorgsplan som vi alle bør gjøre oss kjent med. Her har hver enkelt av oss mulighet til å gi innspill. Samstad oppfordret oss blant annet å understreke betydningen av at vi får ressurser og personell nok til å ivareta plikten vi har til å veilede/undervise studenter. Helle Hedegaard Hein Grete Samstad 14

15 NSF Hedersnåler 2010 Norsk Sykepleierforbund har tradisjon på å dele ut hedersnåler til medlemmer som har vært medlemmer i 20 og 30 år. Dette for å synliggjøre at medlemmene er NSF viktigste grunnlag. Vi er over sykepleiere, som utgjør Norges fjerde største fag- og interessepolitiske organisasjon. Målet er å bli medlemmer innen 100 årsjubileet i 2012, - engasjerte og fornøyde medlemmer som står sammen. NSF gratulerer alle jubilantene. Hedersnål i gull - 30 års medlemskap: Gro Aga Marit Aslaugberg Terje Bergendahl Mari Bergheim Astrid Diesen Herfrid Finmark Torill Frøvik Eva Karin Gudmundsen Torhild Rødseth Haugen Anne-Melie R. Henriksen Anne Irene Jensen Hildegunn R. Kaasin Unni Kappers Ingebjørg Lien Klovholt Gertie Levinstein Ellen Heisholt Lien Helen Slåtta Mathisen Ingebjørg H. Murstad Margrethe Oldrup Olsen Berit Høier Petersen Berit Margrethe Sandvik Åse Sigurdsen Marit Haatveit Storteig Terje Svanlund Ragnhild Sæthre Anne Elisabeth Søreide Anne Thelin Liv Thommesen Hjørdis Walle-Jensen Audhild Jorunn Østgård Arnhild Hagen Øygarden Overrekkelsen av hedersnål og diplom vil foregå ved en markering på fylkeskontoret 10.desember. Marianne Aamand Ragnhild Abrahamsen Anne Britt Bach Bjørg Torhild Bakken Mona Benjaminsen Aina Merethe Bergdahl Anne Jorunn Berget Åse Bjåland Frøydis Braaten Signe Bråstøyl Kari Dalen Norma Danielsen Marianne Edvardsen Kirsti Folvik Eilerås Nina A. Einan Anne Kristine H. Erikstein Hedersnål i sølv - 20 års medlemskap Eva Margrete S. Fineid Anne Oddny Foldøy Gurli Grasmyr Kirsten Girini Astrid Grue Mona Gundersen Else-Marie Gunnerud Elfrid Hagen Unni Hartberg Kirsten G. Hegelstad Astrid M. Hermansen Else Margrethe Holte Hallgeir Homme Astrid Hørte Tone Anne Høyset Gyrid Haugen Isaksen 15

16 Hanne Johnsen Heidi Johnsen Kirsti Torp Johnsen Bente Josefsen Grete J. Karlstad Manne Marie Karlberg Tone Korsnes Astri Marie Kvaal Hanne Margrethe S. Lie Inger Teigen Lillegård Hilde Løvstad Gunn Merete Malmgren Marianne Moe Hilde Solveig H. Naustdal Solveig Nilsen Astrid Eidem Sverre Olsen Oddmund Omre Lisbet Pehrsen Janne-Lene Rabben Astri Bye Ramberg Berit Barcley Ringsjø Kirsti Charlotte Sangvik Maren Katarina Sars Kari Gro Seljeseth Gunn Janne D. Skaug Hege Marie F. Snoek Anne Solli Jorunn Steffensen Heidi Strømskjær Siv Janne T. Sødal Lise Thorsrud Unni Tveitekåsa Anne Karin Vad Grete E. Vardheim Gerd Versto Marianne Wedding Liv Marit Åsmundsen Alle jubilanter får hedersnål og diplom tilsendt Viktig om ditt medlemskap! Som medlem av Norsk Sykepleierforbund har du plikt til å melde fra når du skifter arbeidssted. Der det er inngått avtale mellom arbeidsgiver og NSF om månedlige trekk i lønn skal denne ordningen benyttes. For å komme med i trekkordningen kontakter du NSF avdeling for medlemstjenester som sender deg informasjonsskriv om trekk av kontingent og evt. livsforsikringspakke. Informasjonsskrivet skal leveres videre til arbeidsgiver ved lønningskontoret. Medlemmer vil være registrert hos arbeidsgiver som uorganisert fram til avtale om kontingenttrekk er inngått. Dette vil ha konsekvenser for oppfølging og kontakt fra NSF tillitsvalgte. Medlemstjenester: Telefon Telefax E-post: medlemstjenester@sykepleierforbundet.no Internett: Post: NSF, administrasjon av medlemsskap, postboks 456, sentrum, 0140 Oslo Har du spørsmål kan du også kontakte tillitsvalgte der du arbeider eller NSF kontoret i Telemark. Operasjonssykepleiernes seminardager i Skien Av: Tone Brattekleiv lokalgr.leder NSFLOS Telemark Lokal faggruppe av operasjonssykepleiere - NSFLOS Telemark - hadde i år oppdraget med å være Vertsgruppe for LOS årlige seminardager. Arrangementet ble holdt på Ibsenhuset September, og der var i alt 207 deltagere. Temaet for dagene var; Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning, ledelse, fagutvikling og forskning. 16

17 Vi hadde mange gode foredragsholdere, så jeg tror nok alle dro hjem litt "klokere" enn da de kom. Ikke minst fikk vi satt fokus på operasjonssykepleierens dagligdagse oppgaver som for oss er rutine, men som for pasienten kan disse virke "skremmende" og " støtende". Når det gjelder det sosiale programmet var vi blant annet på båttur på Telemarkskanalen. I et fantastisk høstvær, med bespisning og kulturelle innslag, var dette med på å skape gode opplevelser både for tilreisende og lokale deltagere. Gode sosiale tiltak gir jo også en fin ramme for faglige utvekslinger. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger etter Seminardagene og det setter vi pris på. Vi legger tross alt ned en del jobb både på forhånd og underveis, så gode tilbakemeldinger gjør godt. Telemark NSF LOS var vertskap for LOSs seminardager i september. Her er vertskapet på scenen i Ibsenhuset på åpningsdagen. Kari Rønningen, Tone Bratteklev, Anne Westgård Wærsted, Seppo Kalevi Kontra og Elin Kjeldberg Trenger du møterom? Møterommet i toppetasjen på NSF-kontoret i Telemark lånes ut gratis til fagmøter for medlemmer. For arrangementer i privat regi kreves leie, kontakt fylkeskontoret for mer informasjon. Av Sigrid Skarholt NSF-hytte til leie på Tromøya ved Arendal Aust-Agder NSF disponerer eiendommen/ stiftelsen "Stiftelsen Blaaskjæl på Tromøya ved Arendal. Den ble gitt til NSF som en gave fra Anna Krøger Larsen. Eiendommen skal være til fordel for norske sykepleiere. Beliggenheten er i nydelige omgivelser øst på Tromøya, nær sjøen med egen strandlinje. Også NSF medlemmer fra Telemark har anledning til å leie hytta. Se NSF nettside, Aust-Agder fylkeskontor eller kontakt NSF Telemark for mer informasjon. 17

18 NSF Telemark på Facebook NSF Telemark er det første fylket i landet som har etablert en egen Facebookside for medlemmer. Vi erfarer at FB er en nyttig og effektiv måte å være i kontakt med medlemmene på. Beregninger viser at mer enn 60% av NSF medlemmene bruker FB, og tilveksten er størst i aldersgruppen over 50 år. Vi ønsker aktivitet på siden, og blir glad om du responderer på innlegg. Er du en som liker siden vår, og som har sykepleierkolleger som ikke følger det, er det fint om du foreslår siden vår for andre.da vokser nettverket vårt. Følger nr 200 vil få en gave fra NSF dersom vedkommende sender et notat til oss og melder fra. Vi vil prøve å legge en lokal profil på FB siden, og den ordinære nettsiden vil stadig være hovedsiden vår. Kurs og møter vinter 2011 Fylkesmøte 2011 Sted: Bø hotell Tid: 23. mars 2011 kl Målgruppe: Medlemmer og valgte delegater Tema: Ny tid nytt ansvar Hovedtaler: forbundsleder Lisbeth Normann Hold av dagen. Ytterligere informasjon om møtet, valgregler og påmelding kommer i februar. Over nyttår kommer det ut informasjon om alle kandidatene som stiller til valg. Vi oppfordrer alle medlemmer til å bruke sin stemmerett slik at NSF utvikler seg i den retningen medlemmene ønsker. 18

19 Fagkafé i Grenland Hver første torsdag i måneden arrangerer vi fagkafé kl Stedet er toppetasjen på NSF lokaler i Lundegatea 4c, Skien 6.januar: Epilepsi hvordan sykepleie kan forebygge/redusere anfall Videre vil det bli fagkafé måned i februar t.o.m. juni. Tema vi planlegger er om blant data-snoking, hvordan skape god læring i praksis, Faglig mobilisering, samarbeid mellom lege og sykepleier, erfaringer og forventninger. Her får du inspirasjon, gode kollegamøter og faglig påfyll helt gratis! Følg med på oppslag/mail på arbeidsplassen og på internettsiden og Facebook. Vi du få E-post om fagkafé og andre kurs? Ta kontakt med telemark@sykepleierforbundet.no Flerkulturelt Forum for Sykepleie og STHF arranger kurs: Tema: Utfordringer i et flerkulturelt helsevesen Dato: 24. Mars Sted: Sykehuset Telemark, Skien Invitasjon kommer Kongress om eldre og helse 7. og 8. April 2011 Sted: Skjærgården hotell og badepark For 3.gang arrangeres geriatrikonferansen i Telemark. Arrangør er NSF, lokallagsgruppen for geriatri og demens, Høgskolen i Telemark, Senter for omsorgsforskning, STHF og Porsgrunn kommune. Målgruppe er sykepleiere og annet helsepersonell som arbeider innen geriatrisk fagfelt. Programmet er helt kke fastsatt. Hold av datoene, og sett konferansen på fagutviklingsplanen for Invitasjon kommer, og vi håper å se deg i Langesund. 19

20 Returadresse: NSF Telemark Lundegt 4c 3724 Skien Hovedtillitsvalgte i Telemark HTV-OMRÅDE NAVN TLF.ARB. MOBILTLF. E-post: STHF Skien Ann Iserid Vik-Johansen ann.iserid.vik-johansen@sthf.no STHF Skien Kjersti Kleiv kjersti.kleiv@sthf.no STHF Rjukan Arild Standal arild.standal@sthf.no Betanien Hospital Henv.fylkeskontoret telemark@sykepleierforbundet.no Porsgrunn Siri Sørli siri.sorli@porsgrunn.kommune.no Skien Lillian Elise Liane lillian.elise.liane@skien.kommune.no Notodden Willeke van Woerkom willeke.van-woerkom@notodden.kommune.no Siljan Kari O. Sæthre konsaeth@online.no Bamble Solveig Nilsen solveig.nilsen@bamble.kommune.no Kragerø Gry Anette Hafredal gry.hafredal@kragero.kommune.no Drangedal Kari Vendla Aasen kari-vendla.aasen@drangedal.kommune.no Bø Frøydis Haukeland froydis.haukeland@bo.kommune.no Sauherad Håvard H. Erikstein havard.hogstad.erikstein@sauherad.kommune.no Nome Liv Marit S. Berget liv.sannerholt@nome.kommune.no Tinn Beate Lie beate.lie@tinn.kommune.no Hjartdal Gunn R. Paulsen gunn.ragnhild.paulsen@hjartdal.kommune.no Seljord Gunn Berit Listaul gunn.berit.listaul@seljord.kommune.no Kviteseid Åse Vestgaarden asse.vestgarden@kviteseid.kommune.no Nissedal Anne Karin Grimstveit agrimstveit@hotmail.com Fyresdal Inger Lise Lund lise.lund@fyresdal.kommune.no Tokke Mona Heimdal mona.heimdal@tokke.kommune.no Vinje Hilde E. Storli hilde.storli@vinje.kommune.no HiT Solvor Brungot solvor.brungot@hit.no Borgestadklinikken Nina Auran nina.auran@borgestadklinikken.no VGS Telemark Kjersti Bjurstrøm kjersti.bjurstrom@t-fk.no Stat Audhild Arnesen aar@fmte.no AiR Liv Oddny Nystog liv.nystog@air.no Hjelp 24 (kontakt) Ellen R. Waag ellen.waag@hjelp24.no NSF Student Robbie Tempesta angelino@me.com Savner du informasjon fra NSF? Hva vil du lese eller vite mer om? Ta kontakt med tillitsvalgte eller fylkeskontoret. NSF trenger aktive medlemmer. 20