Avfall Norge: Sikre ny behandlingskapasitet for restavfall er viktigst

Transkript

1 MEDLEMSBLAD NR. 3/06 Avfall Norge: Sikre ny behandlingskapasitet for restavfall er viktigst Avfall Norge har vært i møte med både Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen for å gi synspunkter og innspill til Statsbudsjettet for Det er ikke mye man får si på 5 min, vi må prioritere budskapet og har valgt å fokusere på behovet for overgangsordninger ved innføring av deponiforbudet kombinert virkemidler for å etabelere ny behandlingskapasitet for restavfall sier Styreleder Pål Mikkelsen. Avfall Norges synspunkter har kommet frem gjennom innspill på Høstmøtet, arbeidsgruppen og etter en diskusjon i styret. I kortform er budskapet: Avfall må i sin helhet vurderes som en fullverdig fornybar ressurs CO2-avgiften må holdes på dagens nivå kun prisjustering Forslaget om å øke avgiften med kr 18,- per tonn avfall må trekkes tilbake Økt avgift vil bidra til mer avfallseksport til Sverige og bidra til å hindre etablering av energigjenvinning fra avfall i Norge Behov for overgangsordninger tilknyttet det varslede deponiforbudet Du kan lese mer om statsbudsjettet på side 3 og 4. Håkon Jentoft, Avfall Norge Kompost- og biogassanlegg igjen på nett! Etter noen år med pause er oversikten over biologiske behandlingsanlegg igjen på nett. Da NRF gikk over til ny nettpubliseringsløsning i 2004 måtte den gamle databasen og oversikten over komposteringsanlegg i Norge tas av nett. Databasen var kommet i stand med finansiering fra ORIO-programmet. Flere løsninger for presentasjon ble vurdert og det ble evaluert hvilket nivå en slik oversikt burde ligge på. Med arbeidsgruppen for biologisk behandling som rådgiver har vi nå omsider landet på en forholdsvis enkel oversikt med visning i tabellform. Oversikten finner du her: Ønsker du å legge inn eget anlegg eller tipse andre om det, finner du lenken for å legge inn informasjon her: Henrik Lystad, Avfall Norge U T G I T T A V A V F A L L N O R G E

2 Studietur til UK Samfunnsaktør... Vår bransje er en viktig samfunnsaktør, en voksende industri og et bredt fagområde. Bransjen håndterer mange forskjellige typer avfall og yter service ovenfor hele samfunnet. Uansett om det er en husholdning, enkeltmenneske, kontorvirksomhet, helsevesen, utdanningsinstitusjoner, næringsliv eller industri, så produserer absolutt alt og alle ulike typer avfall. Absolutt all virksomhet i samfunnet. Hva skjer om avfallsdunken ikke blir tømt som den pleier å bli. Befolkningen tenker vel ikke over dette, men tar det som en selvfølge. Men uten oss stopper Norge. Bransjen er etter hvert også en betydelig næringsaktør. Den skaper virksomhet og arbeidsplasser i landet. Bransjen behandler ressurser og skaper nye produkter. Dette momentet må vi bli flinkere å fortelle samfunnet og politikerne lokalt og sentralt; hva er det vi utfører og skaper av verdier. Dette er viktig i forhold til å forstå bransjens behov for gode og forutsigbare rammevilkår. Potensialet er også stort i forhold videre utvikling som samfunnsaktør. Blant annet kan bransjen, foruten å produsere varme og strøm, produsere gass og biodiesel og forsyne et landsdekkende nett for kjøretøyer som går på slikt drivstoff. Ikke bare langs E6 men hele landet, om rammebetingelsene legges til rette for dette. Vi må følgelig bli bedre til å fortelle samfunnet og politikerne hvilket potensial bransjen representerer, og at bransjen er en viktig samfunnsaktør som er opptatt av samfunnsansvaret. En bransje som kan bidra til betydelig utvikling av landet om rammebetingelsene legges til rette for dette. Hilsen Håkon M. Dahl Direktør, Avfall Norge Avfall Norge, ved arbeidsgruppen for deponering, arrangerte september en studie- og nettverkstur til UK. Studieturen ble planlagt og gjennomført i samarbeid Multiconsult AS, Etech, Veolia, Cetco, ESA, Golder og med faglig bidrag fra flere av deltakerne. En spesiell takk til Cetco som også sponset middag på byen i Liverpool. Foto: gruppebilde fra Welbeck landfill site Med deltakelse fra både aktuelle leverandører, konsulenter, myndighetene og mange deponi eiere ble turen lærerike og nyttige dager for hele 30 deltakere. Turen omfattet bl.a befaring på Welbeck landfill site som var under utvidelse med en ny deponicelle. Her fikk vi et inntrykk av hvordan EU kravene til dobbel bunntetting og drenering av sigevann av håndteres i England. I dette tilfellet med 0,5 m lokal leire som legges ut, avrettes og komprimeres. Deretter en bentonittmembran direkte under en HDPE membran som beskyttes med en kraftig geotekstil, og et dreneringslag av 0,5 m pukk over hele bunnarealet. Vi var også på fabrikken som hadde produsert bentonittmembranen og fikk demonstrert bl.a performance testing av membrankonstruksjoner. Meget nyttig. Foredragene fra Golder, Cetco og ESA var også relevante og ga Fagprat om deponi design? ideer til nye temaer og prosjekter. Det faglige utbytte av studieturen ble som forventet godt, og mange har i tillegg pekt på nettverksbyggingen som en slik studietur bidrar til som svært verdifull. Det er derfor gledelig at det også økonomisk er mulig å arrangere studieturer av høy kvalitet til en rimelig pris. Avfall Norge vurderer å følge opp med nye studie- og nettverksturer i 2007, og gjerne i samarbeid med andre. De som eventuelt har ideer og kontaktnett for aktuell studieturer oppfordres til å ta kontakt. Stein Lorentzen 2 Trykket på resirkulert papir

3 Avfall Norge forsøker å påvirke statsbudsjettet 3/ 06 Statsbudsjettet for 2007 ble fremlagt 6. oktober. Budsjettet inneholder lite nytt for oss i avfallsbransjen. Intet nytt kan være godt nytt, men vi har likevel plukket ut noen områder der vi ønsker å formidle alternativer eller initiativ fra politikerne. Finansdepartementets budsjett Sluttbehandlingsavgiften sorterer under Finansdepartementet. For avfall til deponi prisjusteres avgiften Finansminister Kristin Halvorsen fra 416 kroner til 423 kroner for anlegg som oppfyller kravene i deponiforskriften og fra 542 kroner til 552 kroner for andre anlegg. For avfall til forbrenning prisjusteres alle parametere bortsett fra krom som reduseres kraftig og CO2 som økes kraftig. Nettovirkningen er av Finansdepartementet beregnet til 11. millioner kr. i økt avgift. Avgiftsøkningen isolert sett er ikke stor. Vi har likevel fått tilbakemelding om at signaleffekten av avgiftsøkningen er negativ på alle de som nå er i ferd med å planlegge investeringer i ny kapasitet for energiutnyttelse av avfall. Avfall Norge ser at avgiften på CO2 i seg selv er konsistent med andre avgifter på CO2. Men til forskjell fra disse utslippene vil ikke en økning av avgiften være styrende overfor hvor mye CO2 som slippes ut, eller hvor mye fossile materialer som puttes inn i et forbrenningsanlegg. Tvert i mot har jo Miljøverndepartementet inngått avtaler om 50 % energiutnyttelse av plastemballasje. Og her inngår energiutnyttelse i avfallsforbrenningsanlegg som viktig del av måloppnåelsen. Innføring av deponiforbud for nedbrytbart avfall vil også kreve at en større del av avfallet går til energiutnyttelse. Regjeringen sier ikke noe om hvordan dette skal realiseres, men en avgiftsøkning gir jo et signal om at forbrenning ikke skal fremmes. Miljøverndepartementets budsjett Avfall Norge savner en større omtale av avfallsområdet under Miljøverndepartementets budsjett. Departementet har i stor grad kopiert teksten fra fjorårets budsjett, og svarer ikke på de utfordringer Avfall Norge det siste året har presentert overfor departementet. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall: Miljøverndepartementet har tidligere varslet at det vil bli innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Avfall Norge støtter dette virkemiddelet, men har oppfordret Miljøverndepartementet til et samarbeid om hvordan forbudet skal iverksettes for å kunne få til en effektiv måloppnåelse til lavere kostnader, først og fremst for kommunene. Departementet har valgt å se bort fra denne invitasjonen. I stedet har departementet skap uro i avfallsbransjen gjennom budsjett-teksten orientere om at de vil vurdere å innføre et forbud. Etablering av ny behandlingskapasitet for avfall: Deponiforbudet vil kreve ny behandlingskapasitet for ca. 1 million tonn avfall. Departementet har ikke utviklet noen strategier eller virkemidler for å utløse en slik kapasitet. Departementet har heller ikke sagt noe om hvilken type avfallsbehandling som foretrekkes. Hvis markedet skal løse oppgaven, er det viktig at dette uttrykkes klart fra departementet og at det også kommuniseres gjennom hvordan eksisterende virkemidler brukes og utvikles. Holdningskampanje mot forsøpling: Avfall Norge har tatt initiativ til og har administrasjon for holdningskampanjen Hold Norge Rent. Vi har tidligere fått positiv respons fra Miljøverndepartementet på vårt initiativ, men har de to siste årene ikke fått respons på de henvendelser vi har gjort for finne frem til en permanent finansiering av kampanjen. Vi ber komiteen be Miljøverndepartementet om å finne frem til en permanent ordning for finansiering av holdningskampanjen Hold Norge Rent. Forts. neste side Trykket på resirkulert papir 3

4 Olje- og energidepartementets budsjett Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil kreve ny behandlingskapasitet for ca. 1 million tonn avfall. Avfallsbransjen planlegger nye behandlingsanlegg for mellom 3 og 4 milliarder kr. knyttet til biologisk behandling og energiutnyttelse av avfall. Avfall til energiutnyttelse har en stor andel fornybar energi og vi ber om at avfall som energikilde kommer inn under de programmer og støtte ordninger som nå planlegges for økt fornybar energi. Avfall Norge har sammen med andre bransjeorganisasjoner tidligere sendt inn innspill om at støtteordningen må være: Produksjonstilskudd er mer målrettet enn investeringstilskudd Selektiv søknadsbehandling skaper usikkerhet. Avfall Norge ber om en rettighetsbasert, prosjektnøytral feed-in tariff vil sikre alle prosjekter samme rammevilkår, slik det er i de fleste andre sektorer, og overlate til markedet å finne de beste prosjektene. Vi forutsetter at det utarbeides objektive kriterier som vil sikre en mest mulig forutsigbar tildelingspraksis. Produksjon av fornybar varme har samme behov for forutsigbare rammevilkår som fornybar kraft, og at argumentene for en rettighetsbasert, prosjektnøytral støtteordning er minst like gyldige her. Finansieringen av ordningen må ha langsiktig troverdighet. For at feed-in skal kunne utløse investeringer med en lang økonomisk levetid, må investorer ha full tillitt til at utbetaling faktisk vil finne sted gjennom hele den tidsperioden som er avtalt, slik at støtten ikke kan bortfalle eller reduseres for eksempel som en følge av et politisk linjeskifte. Støtte til infrastruktur for fjernvarme Håkon Jentoft, Avfall Norge Finn ut hvilket regelverk som gjelder for avfallsbransjen Nettstedet sikter på å bidra til å gjøre det enkelt å holde seg orientert om gjeldende krav, og å etterleve disse. Nettstedet ble lansert i 2005 og skal ferdigstilles i Regelhjelp.no er et felles sted for formidling av regelverk fra flere forvaltningsgrener, og skal favne mange samfunnssektorer og de fleste bransjer. Regelhjelp omfatter regelverk fra: Statens Forurensingstilsyn (SFT) Arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) Mattilsynet Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) Prosjektet Regelhjelp.no har sin bakgrunn i regjeringens satsing på Et enklere Norge. Prosjektet er igangsatt og drives av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med deltakelse fra Justis- og politidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Anniken Grundt, Avfall Norge Nedlegging av nrfo.no som domene 1. juli i år skiftet Norsk renholdsverks-forening navn til Avfall Norge. Samtidig skiftet vi domene navn for e-poster og websider fra nrfo.no til Avfallnorge.no. Vi beholdt imidlertid domene nrfo.no i en periode, men nå blir dette lagt ned. E-posten nrfo.no ble stengt allerede i september. Dette skjedde litt før vi hadde regnet med. For å nå oss på e-post må du derfor nå bruke fornavn.etternvan@avfallnorge.no for å komme frem til oss. Du finne både telefonnr. og e-post på hjemmesidene våre. Nettstedet nrfo.no vil bli stengt i løpet av kort tid. Det er derfor lurt å allerede nå legge om denne favoritten til ny korrekt adresse. 4 Trykket på resirkulert papir

5 Stor aktivitet i FEAD Avfall Norge har i tre år vært medlem av FEAD, (Fédération Européenne des Activitéts du Déchet et de l Environnement). FEAD holder oversikt over regelverkutviklingen i EU, og er også en møteplass for avfallsorganisasjoner fra hele Europa og dermed en viktig plass for å knytte kontakter. FEAD sekretarieat ledes av Nadine de Greef og sammen med henne arbeider 3-4 medarbeidere på å holde oversikt over EU-prosesser og å sy sammen posisjonsnotater fra medlemmene og formidle dette videre til byråkrati og politikere i EU. Det er ingen enkel jobb! For det første er utvikling av regelverk i EU en langt mer dynamisk prosess enn det vi er vant til fra Norge. Et direktiv utkast har mange runder i byråkratiet, mellom byråkratiet og de som blir berørt av direktivet og etter hvert mellom kommisjonen, EU-parlamentet og de aktuelle ministere. Dette gjør at men hele tiden må holde oversikt over både opprinnelige forslag, forslag fra politikere i parlamentet og andre interesseorganisasjoner. Men ikke minst krever det at medlemmene i FEAD blir enige om sitt standpunkt. I forbindelse med posisjonsnotat for det nye Avfalldirektivet ser vi at de store medlemmene i FEAD fra Tyskland, England, Italia og Frankrike ikke blir enige seg i mellom og forsinker prosessen kraftig. FEAD har en arbeidsgruppestruktur som ligner på Avfall Norge sin. Håkon Jentoft har deltatt i arbeidsgruppe for forbrenning og gjenvinning, mens Henrik Lystad har deltatt i arbeidsgruppe for biologisk behandling. Aktuelle saker i FEAD Arbeidet med det nye Rammedirektivet for avfall er det viktigste området for FEAD for øyeblikket. Direktivutkastet har hatt sin første lesning i EU-Parlamentet. FEAD har utarbeidet kommentarer til en rekke av punktene i direktivet. Etter min oppfatning er de viktigste: Avfallshierarkiet: FEAD ønsker å bruke avfallshierarkiet som veiledende prinsipp med et trins hierarki. Definisjon av gjenvinning: FEAD ønsker å inkludere forbehandling som en del av gjenvinningsprosessen. Definisjon av energigjenvinningsanlegg R 1. FEAD ønsker å koble kravet til anlegget med definisjonene gitt i dokumentene i Best Available Tehcnics (BAT). Utgangspunktet er fortsatt Kommisjonens forslag, men i BAT dokumentene er det i større grad åpnet opp for å ta hensyn til lokale forhold. FEAD savner en definisjon av sluttbehandling (disposal) i direktivet og mener at dette må være med i et rammedirektiv. Når avfall opphører å være avfall (End of Waste): Rammedirektivet åpner opp for at avfall kan omdefineres til produkter etter nærmere bestemt regler. Bl.a. foreslår kommisjonen at godkjennelse skal utføres i en egen beslutningsprosess (comotology) som er en administrativ prosess. Her ønsker FEAD at dette skal være en politisk beslutningsprosess som sikrer mulighet for innsyn og påvirkning. Når det gjelder kravene i direktivet for når noe kan omklassifiseres er det satt opp to forutsetninger som skal være oppfylt for at en bestemt avfallskategori kan komme på tale å bli gjort om: a) at omklassifiseringen ikke må føre til en generell negativ påvirkning av miljøet, og b) at det skal eksistere et marked for et slikt sekundært produkt, materiale eller stoff. Det pågår en stor diskusjon i FEAD om hvorvidt Solid Recoverd Fuel (SRF) skal kunne forlate avfallsregelverket og bli et produkt. Totalt er det fremmet 622 endringsforslag til kommisjonens opprinnelige forslag. Det er derfor et stort arbeid å gjennomgå alle disse forslagene og finne frem til en konsensus både innad i Parlamentet og mellom Parlamentet og kommisjonen. Her er det muligheter for påvirkning, men FEAD er ikke alene om å forsøke å få til dette. Håkon Jentoft, Avfall Norge Trykket på resirkulert papir 5

6 Rammebetingelser for avfallshåndtering oversikt over pågående prosesser. Avfall Norge overvåker våre myndigheter og forsøker å følge med på hva som skjer. Det er ikke lett, men her er hva vi pr i dag ( ) har oversikt over: Norge, Stortinget, Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn Sak Status Avfall Norge kommentar Deponiforbudet for nedbrytbart avfall fra SFT har fått oppdrag med å finne frem til hvordan forbudet skal praktiseres. Sluttbehandlingsavgiften Rammebetingelser for økt energiutnyttelse i Norge Lovendring om interkommunalt samarbeid Md har midlertidig stoppet SFT i utsendelse av formell høring på endring av deponiforskriften. Det er uklart når høringen vil komme. Avgiften prisjustert i statsbudsjettet med unntak for krom som er redusert og CO2 som er øket. Pressemelding fra Oed om sterk satsing påfornybar energi over en 10 års periode. Men hvordan midlene skal fordeles og tildelingskriterier er ikke klare. KRD har lagt frem Ot. Prp. Nr 95 ( ). Her foreslås det å innføre vertskommune som mulighet for interkommunalt samarbeid om forvaltning. Du finner Ot.prp Avfall Norge har sammen med Bellona og Norsk Industri sendt en henvendelse til Miljøvernministeren med anmodning om en avklaring av om deponiforbudet fortsatt står ved lag. Avfall Norge har bedt regjeringen se på nytt om det er riktig å øke CO2 avgiften Avfall Norge har sammen med andre organisasjoner fremmett forslag om å etablere produksjonstilskudd for fornybar energi. Vi ønsker også rettighets baserte tilskudd fremfor egne søknadsprosesser. Så vidt vi kan se vil dette ikke påvirke det etablerte samarbeidet i interkommunale selskaper. Men det gir heller ikke mulighet for å delegere forvaltningsoppgaver til eksisterende samarbeid. I EU Sak Status NRF kommentar Towards a thematic strategy on the prevention and recycling of waste Rammedirektiv for avfall Strategien er utarbeidet og danner grunnlag for Rammedirektivet for avfall, se under. Rammedirektiv er oversendt fra Kommisjonen til Rådet og Parlamentet. Parlamentet har gjennomført høringer og kommet med sine forslag til endring. Størst uenighet er knyttet til definisjon av gjenvinning, end of waste, dvs om avfall kan slutte å være avfall og bli et produkt, forholdet til avfallshierarkiet og forslaget om å inkludere farlig avfallsdirektivet. 6 Trykket på resirkulert papir

7 Direktiv for grensekryssende transport Direktiv om kjemikalier i produkter- REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of Chemicals) Regulering av POP (Persistent Organic Pollutants) IPPC (Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning) innføring av BAT (Best Availible Technology) på avfallsområdet Vedtatt i sommer. REACH er under sluttføring i Parlamentet. Ikke en EU-prosess, men under den såkalte Stockholm protokollen. Det er vedtatt et BREF-dokument (BAT Reference Documents) på avfallsforbrenning. Det er vedtatt BREF-dokument på energiproduksjon Avfall Norge antar at direktivet ikke får store konsekvenser for norsk avfallspolitikk. Avfall Norge har fulgt prosessen gjennom medlemskap i FEADS arbeidsgruppe for forbrenning. Avfallsforbrenning vil komme inn under regelverket gjennom at POP vil kunne finnes i flygeaske og bunnaske. Avfall Norge har tatt opp med SFT/MVA hvordan BREF dokumentet skal håndteres for norske avfallsforbrenningsanlegg. Avfall Norge vil invitere til en egen samling i januar for medlemmene der direktivet blir tema. Bli med i arbeidsgruppene i Avfall Norge! Avfall Norge har syv arbeidsgrupper der representanter fra medlemmene er representert. Medlemskapet i arbeidsgruppen skal rotere og en del av våre arbeidsgrupper har ledig plass. Hvis dere er interessert i å bli med i en arbeidsgruppe, kan dere kontakte Anniken Grundt i Avfall Norge, på telefon: eller på e-post: anniken.grundt@avfallnorge.no. Arbeidsgruppene i Avfall Norge er: Informasjon Innsamling og gjenvinning Energiutnyttelse Deponi Biologisk behandling Juss Farlig Avfall Trykket på resirkulert papir 7

8 Nye anlegg for energigjenvinning av avfall under planlegging Det er stor vilje til å investere i nye anlegg for energigjenvinning av avfall. Det varslede deponiforbudet fra 2009 vil medføre at mellom og tonn avfall må ha alternativ behandling enten i form av materialgjenvinning, biologisk behandling eller energiutnyttes i avfallsforbrenningsanlegg. Dette viser at avfallsbransjen er villig til å gjøre de investeringene som skal til for å nå målsettingene satt i avfallspolitikken. Dette er investeringer på 3-4 milliarder kr. Da er det viktig at staten gir klare signaler om at det er dette som er ønskelig. Avfallsbransjen etterlyser derfor en samlet og uttrykt vilje fra staten gjennom en fast virkemiddelbruk. De siste ukene har det kommet meldinger om flere nye anlegg hvor det er gjort vedtak om igangsetting av utredninger. Oslo Byrådet i Oslo har gitt sin innstilling til Byøkologisk plan der de går inn for bygging av en ny linje 3 på Klemetsrudanlegget kombinert med et biogassanlegg for behandling av det våtorganiske avfallet fra husholdningene i Oslo, noe som krever kildesortering av matavfall. Planen foreslår også utbygging av fjernvarmesystemet i Oslo. Prosjektet i Oslo er et samarbeid mellom Viken Fjernvarme, Energigjenvinningsetaten og Renovasjonsetaten. Disse tre har også utarbeidet en egen rapport som viser hvordan de foreslår utviklingen. Fredrikstad Hafslund vil bygge et forbrenningsanlegg i Fredrikstad som vil produsere til sammen 140 GWh (millioner kilowattimer) fjernvarme, damp og strøm. Råmaterialet er kvernet avfall. Arbeidet oppstartes fredag 13. oktober 2006 og energileveransen fra anlegget starter 1. desember Bergen Styret og bedriftsforsamlingen i BIR har vedtatt å utvide BIRs energigjenvinningsanlegg i Rådalen. Søknad om endret utslippstillatelse er sendt til Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga. En utvidelse vil doble anleggets kapasitet. Ålesund Tafjord Kraftvarme AS forhåndsmelder at en starter arbeidet med å etablere en ovnslinje to i forbrenningsanlegget som skal doble anleggets kapasitet. Anlegget er planlagt idriftsatt våren Kristiansand Agder Energisentral planlegger å bygge et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand med utnytting av energi til byens fjernvarmenett, til strømproduksjon fra installert turbin/generator og eventuelt som dampleveranse til industri. Anlegget vil stå ferdig i Tromsø I Tromsø er konsekvensutredning for et anlegg sendt ut på høring. Tromsø kommune har opprettet en egen hjemmeside der du kan følge utviklingen av prosjektet. Trondheim I Trondheim er en ny forbrenningslinje allerede under oppføring. Denne vil stå klar ca. 1. mai neste år. Mer info om dette finner du på TEV sine hjemmesider. Verdal I Verdal har Ecopro vedtatt å bygge et nytt biogassanlegg. Anlegget er kostnadsberegnet til over 170 mill. kr., og skal ligge i Skjørdalen i Verdal kommune. Anlegget sikrer en fremtidsrettet og sikker behandling av matavfall/slam til en konkurransedyktig pris. Det er hele 41 kommuner som står bak denne etableringen, og anlegget vil ta i mot avfall fra hele Midt-Norge og deler av Nordland. Andre prosjekter I tillegg til dette er det flere større og mindre prosjekter rundt om i landet som har varierende status for fremdrift. Ansvarlig redaktør: Journalister: Håkon Jentoft, Avfall Norge Håkon M. Dahl Håkon Jentoft Henrik Lystad Marianne Johnsen Anniken Grundt Hilde Reitan Jan Christian Mardal Axel Hammer Opplag: 800 Sideutforming: E. Sørensens Trykkeri AS Trykk: E. Sørensens Trykkeri AS Papir: Resirkulert papir ISSN: Avfall Norge telefon: Avfall Norge e-post: post@avfallnorge.no 8 Trykket på resirkulert papir