FoU i Praksis Artikkelsamling fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Stjørdal/Levanger, 22. og 23. april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU i Praksis 2013. Artikkelsamling fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Stjørdal/Levanger, 22. og 23. april 2013"

Transkript

1 FoU i Praksis 2013 Artikkelsamling fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning Stjørdal/Levanger, 22. og 23. april 2013 Redigert av Anne Beate Reinertsen, Berit Groven, Agneta Knutas og Astri Holm

2 Bergersen, A. (2014), Hva mener zambiske studenter at ett år i Norge som kvotestudent har betydd for egen profesjonsutøvelse i hjemlandet? In: Reinertsen, A.B., Groven, B., Knutas, A., Holm, A.: FoU i praksis 2013 conference proceedings, Akademika forlag, Trondheim, p Hva mener zambiske studenter at ett år i Norge som kvotestudent har betydd for egen profesjonsutøvelse i hjemlandet? Ane Bergersen Kan ett år utveksling til Norge ha relevans for zambiske profesjonsutøvere innenfor utdanning, sosialt arbeid og sykepleie? Denne artikkelen tar utgangspunkt i empirisk materiale fra 46 zambiske studenter som har tatt ett års profesjonsrettet utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studentenes egne vurderinger blir drøftet i forhold til utdanning, utvikling og bistand knyttet til internasjonalisering i høyere utdanning. Med utgangspunkt i studentenes beskrivelser viser jeg at mange studenter gjennom et studieår i Norge har utfordret sin forståelseshorisont, økt evnen til kritisk refleksjon gjennom dialog og fått styrket sin tro på seg selv som profesjonsutøvere i Zambia. Nøkkelord: Studentutveksling, Zambia, internasjonalisering og bistand. Introduksjon Hvert år kommer 800 kvotestudenter fra utviklingsland for å studere ved høyskoler og universitet i Norge. Kvoteordningen er et bistandspolitisk tiltak for studenter fra utviklingsland med støtteordning gjennom Lånekassen. Hovedformålet med ordningen er bistand (Kunnskapsdepartementet, 2008), og formålet er først og fremst å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Dette skjer ved at studentene returnerer med relevant kompetanse og gjennom at institusjonene i mottakerlandene knyttes til det globale kunnskapssamfunn. Ordningen skal også bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2008). Artikkelforfatteren har siden 2002 hatt ulike utdanningsprosjekter i Zambia både som rådgiver for Kunnskapsdepartementet med ansvar for implementering av ulike undervisningsmetoder i sørlige provins, utvikling av nasjonale manualer og som prosjektleder for et NORAD-finansiert prosjekt om bruk av lokalkunnskap i zambiske skoler (Bergersen, 2009, 2010). Høgskulen i Sogn og Fjordane (HISF) har Zambia som ett av sine viktigste samarbeidsland. I perioden høsten 2006 til våren 2013 har 51 kvotestudenter fra Zambia fullført ett års profesjonsrettet utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studentene rekrutteres fra høyskolens samarbeidsinstitusjoner innenfor sykepleie, sosialt arbeid og utdanning. I denne artikkelen er fokus rettet mot hva kvotestudentene selv mener de har lært av ett år i Norge som kan ha relevans for deres profesjonsutøvelse i Zambia, og se dette i forhold til kvoteordningens hovedformål som er bistand gjennom utdanning. Dette inngår i et større forskningsprosjekt Studentutveksling mellom Zambia og Norge erfaringer og læring knyttet til profesjonskompetanse. Mitt forskningsspørsmål i denne artikkelen er: «Hva uttrykker zambiske studenter at ett år i Norge som kvotestudent har betydd for deres profesjonsutøvelse i hjemlandet? Formålet mitt er å presentere ny kunnskap om hva ett år som kvotestudent kan bety for ulike profesjoner i Zambia presentert gjennom studentenes egne beskrivelser etter ett år i Norge. Artikkelen er et bidrag inn Høgskulen i Sogn og Fjordane

3 i debatten om internasjonalisering i høyere utdanning med særlig fokus på internasjonalisering knyttet til bistand og kvoteprogrammet som nå er under evaluering. Kvotestudentenes rammebetingelser for året i Norge Kvoteordningen er primært knyttet til gradsutdanninger på høyere nivå, men åpner opp for lavere grads nivå når disse er yrkesrettet og for utdanning med minst ett års varighet (Kunnskapsdepartementet, 2008). Høgskulen i Sogn og Fjordane har de siste seks årene fått tildelt mellom 7 og 15 kvoteplasser årlig til zambiske studenter som kommer til Norge for ett års profesjonsrettet studium. Våre kvotestudenter kan sees på som pilotstudenter da de fleste andre kvotestudenter kommer for høyere gradsstudier knyttet til de største akademiske institusjoner i norske byer 1. Studentene som rekrutteres gjennom våre samarbeidsinstitusjoner i Zambia, følger to 30 studiepoengsfag det året de er i Norge. Høstsemesteret følger sykepleierne et internasjonalt sykepleiefaglig studium sammen med norske studenter der undervisningsspråket er på engelsk. Faget har både teori og 4 ukers praksis ved norsk sykehus. Sosialarbeiderne, lærerne og førskolelærerne følger et internasjonalt teorifag med emnene norsk språk, økonomi og den norske velferdsstaten. Dette studiet er primært for zambiske studenter. Det første semesteret lærer alle studentene akademisk skriving gjennom prosjektoppgaver med veiledning, de får relevant teoretisk kunnskap til å forstå den konteksten de er i, og de får erfaringer i å være zambisk student i et ruralt norsk studentmiljø. Vårsemesteret tar alle kvotestudentene faget Global Knowledge som er utviklet spesielt for zambiske kvotestudenter og for norske studenter som ønsker å ha 3 måneder praksis og feltarbeid i Zambia som del av sin bachelorutdanning innenfor utdanning, idrett eller sosialt arbeid. Siden 2006 har 51 zambiske studenter og 81 norske studenter fullført faget Global Knowledge eller forløperen Comparative Studies of Education. En beskrivelse og analyse av norske Global Knowledge-studenters erfaringer er utdypet i Bergersen (2013). Faget Global Knowledge har en teoridel med intensiv undervisning i fire uker, deretter fire uker praksis og 8 ukers feltarbeid/prosjektarbeid i Norge eller Zambia, og til slutt to uker oppsummering med teori og refleksjoner. All undervisning er felles for norske og zambiske studenter og foregår på engelsk. Læringsmål og litteratur i studiet er tilpasset målgruppen med generelle mål knyttet til kulturell forståelse med særlig vekt på norsk og zambisk samfunn med fokus på utdanning, velferd og helse. Pensum består av bøker og artikler publisert av både zambiske og norske forfattere samt primærkilder fra sentrale teoretikere som Freire, Giddens og Weber (http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/11645). Ulike verdenssyn og forståelseshorisonter utfordres både i praksis og undervisning gjennom samarbeid på tvers. Dette er en viktig del av faget for å skape rammer for studentenes erfaringer og refleksjoner knyttet til opphold langt fra ens hjemland både geografisk, økonomisk og kulturelt. Studentmobilitet til en annen kultur van Wijk, Go & van T Klooster (2008) har i sin undersøkelse om internasjonal studentmobilitet sett at kulturforståelse og læringskurve blir spesielt bratt for studenter som reiser til en annen kulturell og økonomisk sone. Vestlige reisende er ofte individualister, fra horisontale samfunn med vektlegging av verdier som tillit, toleranse, selvrealisering, politisk bevissthet og likestilling. Dersom de reisende krysser andre soner, og særlig til land som defineres som utviklingsland, er det sannsynlig at de vil møte et kollektivistisk og vertikalt samfunn med lavere økonomisk utvikling og med verdier preget av sterke familiebånd, mannsdominans, religiøsitet og uformelle politiske strukturer (Inglehart & Baker, 2000, van Wijk med flere, 2008). Tilsvarende vil studenter fra et kollektivistisk og vertikalt samfunn møte et individualistisk og horisontalt samfunn med svært ulike verdier og verdenssyn enn det de kommer fra. Internasjonalt er det de skandinaviske landene som skårer høyest på å være sekulært-rasjonelle samfunn 1 Ca 550 kvotestudenter tas opp på norske universitet, mens resten tildeles høyskoler. Se Hoeyere-utdanning/Samarbeid-med-utviklingsland/Kvoteordningen/(view)/1506 Fou i Praksis 2013 conference proceedings 20

4 med selvrealiseringsverdier, mens afrikanske land skårer høyest på å være tradisjonelle samfunn med en kultur knyttet til overlevelsesverdier (Inglehart & Baker, 2000). Zambiske studenter som reiser til Norge kan derfor forvente å møte utfordringer som kan gi dem en bratt læringskurve og kulturelle utfordringer. Slike kulturmøter kan åpne ens egen forståelseshorisont og kan sees på som en dannelsesreise som fremmer kritisk refleksjon gjennom dialog (Bergersen, 2013). Gustavsson (2003) beskriver dannelse som en reise der dannelsen begynner hjemme med vår kulturarv, vi reiser ut til det ukjente og fremmede som gir oss nye perspektiver og innsikt, og vi kommer hjem der ny innsikt og erfaringer må bearbeides, reflekteres over og bli til personlig kunnskap. Dannelse betyr at man blir bevisst de tradisjoner man er en del av, både ved å se historisk tilbake til egen fortid og ved å se seg selv og ens eget samfunn i forhold til noe annerledes (Gustavsson, 2003). Dannelsesbegrepet må ny-tenkes og videreutvikles i en moderne og global verden, der andre kulturers tradisjoner også kan gjelde som de spor vi setter og som utgjør de tradisjoner vi orienterer oss etter (Gustavsson, 2003). Handling og forståelser forutsetter hverandre gjensidig. Når andre gjør noe jeg ikke forstår, når det er handlinger jeg vanskelig kan begripe med de kategorier jeg har til råderett, oppstår det en krise i kommunikasjonen. Dette skjer dypere når en for eksempel står overfor en fremmed kultur. Det den andre gjør er ut i fra den andres forståelseshorisont og når jeg ikke forstår er det mitt grep om den sosiale virkeligheten som er for snever. Hellesnes (1992) skriver om dannelse som en livslang prosess som endres og utvikles når nye kunnskaper og erfaringer blir lagt til, i motsetning til utdannelse som er et tidsavgrenset løp. Det er bevisstheten om den andres forståelseshorisont som vekker refleksjon og bevissthet om at en selv har en forståelseshorisont, at en har et synspunkt, et indre og en egen forståelse av verden. Når to forståelseshorisonter etter hvert glir over i hverandre og begge forstår det de tidligere ikke forstod, oppnår en dialog (Hellesnes, 1992). Norsk bistand, dialogpedagogikk og utdanning i Zambia Paulo Freire s bok «De undertryktes pedagogikk», utgitt første gang i 1968, har hatt stor betydning for alle pedagoger som har vært opptatt av hvordan utdanningssystemet kan virke undertrykkende (Brock- Utne, 2006). Freire (2000) beskriver utdanningssystemet som en bank der elevene setter inn biter av sin kunnskap som hentes ut til eksamen. Undervisningsmetodene er behavioristiske med en lærer som formidler det pensum makthaverne har bestemt, og elevene pugger det som blir formidlet. Han viser hvordan et slikt utdanningssystem virker undertrykkende. I motsetning til et bank-utdanningssystemet satte Freire opp sin egen problembaserte utdanningsfilosofi der elevenes læring knyttes til deres egne konkrete hverdagsproblem, og der lærerne må sette seg inn i elevenes situasjon for å gi meningsfull opplæring. Undervisningsmetodene knyttes til problemløsing og Freire utviklet en dialogpedagogikk der elever og lærer gjennom dialog lærer av hverandre. Dialogen baseres på et subjekt-subjekt forhold som fremmer likeverd (Freire, 2000). Som utvikler og fagansvarlig for Global Knowledge har jeg valgt å ha boka De undertryktes pedagogikk på pensum for å bevisstgjøre både norske og zambiske studenter om hvordan utdanningssystem, læringsteorier og samfunnstyper henger sammen og hvordan dette kan undertrykke og frigjøre medlemmene i et samfunn. Når Brock-Utne (2000, 2006) diskuterer utdanning og utvikling i Afrika er en av hennes konklusjoner at utdanning må endres til noe annet enn det bistandsmaktene legger opp til for å kunne bekjempe fattigdom. I tillegg til at utdanning må bli gratis, på er språk elevene forstår og med røtter i lokalsamfunnet, må utdanningen bidra til bevisstgjøring rundt sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt og internasjonalt, og undervisningen må være problematiserende av den typen Paulo Freire satte ut i praksis (Brock-Utne, 2006). Først da kan utdanning kunne bidra til å bekjempe fattigdom, som er et overordnet mål i tusenårsmålene og norsk utdanningsbistand, med kvoteprogrammet som et av flere tiltak. Både Brock-Utne (2000, 2006) sine erfaringer fra Tanzania og Volan (2003, 2006) og mine erfaringer fra Zambia, gir beskrivelser av et utdanningssystem med lang tradisjon, en arv fra den britiske kolonitiden, med sterk sentralstyring av pensum og mekanisk innlæring og pugging. Utdanningssystemet i Zambia er svært hierarkisk med en læringskultur preget av Freires bank-system og behaviorisme (Volan, 2003, 2006, Bergersen, 2009, Carmody, 2004). Å styrke undervisningens kvalitet gjennom lokal Fou i Praksis 2013 conference proceedings 21

5 forankret kunnskap og elevaktive læringsformer, har stått sentralt i Zambias utdanningsreform fra 1996 med rammeverket Education Our Future (Ministry of Education, 1996). Som påpekt i Educating Our Future er det en utfordring for Zambia å få lokalt eierskap til egen utdanningspolitikk grunnet sterk påvirkning av donorer som bidrar ut i fra sine verdier om hva god utdanning er (Ministry of Education, 1996). Den zambiske utdanningsreformen, med sterk innflytelse fra vestlige donorer, har siden 2000 resultert i mange utdanningspolitiske planer der begrepet lærer er byttet ut med veileder, og undervisningsmetoder og læringssyn har skiftet fra behaviorisme til konstruktivisme. Lærerne har ikke fått den nødvendige skolering, og praksis er fortsatt i stor grad basert på et behavioristisk læringssyn (Volan, 2003, Bergersen, 2009). Både Brock-Utne (2006) og Breidlid (2006) trekker fram Verdensbankens dominerende rolle og hvordan stadig flere donorer, inkludert norsk bistand, ser på utdanning først og fremst som et middel til økonomisk vekst basert på en vestlig utdanningsdiskurs. Om afrikanske utdanningsministre og ledere er enige i donorenes strategi er underordnet da de er tvunget til å støtte verdensbanken og donorenes strategi på grunn av ressursflommen (Breidlid, 2006). Donorenes vektlegging av vestlige verdiene kan være både eksplisitt og implisitt. I Bergersen (2010) diskuteres norsk utdanningsbistand i Zambia der vestlig formålsrasjonalitet møter afrikansk Ubuntu-filosofi, og hvordan to ulike verdenssyn skaper utfordringer for internasjonalt samarbeid og implementering av bistandsprosjekter. Dette er også Breidlid (2006) inne på der han stiller seg kritisk til verdensbanken og norsk bistand sin promotering av en vestlig utdanningsdiskurs kjennetegnet ved et verdensbilde der kulturelle koder som individualisme, instrumentell rasjonalitet, herredømme over naturen og frihet har forrang. Afrikanske tradisjonelle koder i møte med moderne vestlig verdensbilde skaper utfordringer i klasserommet som bør drøftes mer, i følge Breidlid (2006). Flere (Brock-Utne, 2006, Breidlid, 2006, Bergersen, 2009) mener at utdanningssystemene i afrikanske land vil øke kvaliteten gjennom stedegne kunnskapssystemer og bruk av lokal kompetanse for å gjøre undervisningen mer relevant og kontekstuell. Prosjektet How to use local knowledge in multi- and monograde schools in Zambia? i perioden hadde som formål å løfte fram stedegen kunnskap og formidlingsformer (Bergersen og Jepsen, 2008), men utfordringene vi møtte var at mange zambiske aktører underkjente lokal kunnskap og ønsket mer fokus på global kunnskap. Spennet mellom lokal forankring og globalisering er viktig å problematisere for alle som jobber innenfor utdanning og utvikling, inkludert alle høyere institusjoner i Norge som mottar kvotestudenter. Når Stortingsmelding 14 (2007/08) skriver at kvoteordningen er bistand og samtidig skriver at ordningen skal tilføre studenter kompetanse og bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunnet, kan dette tolkes som en politisk vektlegging av økonomisk vekst med en overordnet vestlig kunnskapsdiskurs. Ansvaret for å gi kvotestudenter en relevant kompetanse legges på utdanningsinstitusjonen i Norge med deres forståelse av hva bistand er. I mitt arbeid med forskning og kontinuerlige evalueringer har jeg forsøkt å gi kvotestudentene relevant kompetanse til å stå i spennet mellom lokal forankring og globalisering gjennom å styrke deres kritiske refleksjon til både lokal og global kunnskap og legge til rette for at egen forståelseshorisont stadig utvides. Metode I denne artikkelen brukes empiri fra 46 zambiske kvotestudenter, 15 menn og 31 kvinner, som har hatt ett studieår ved Høgskulen i Sogn og Fjordane på bachelorgradsnivå. Studentene har minst 3 års erfaring fra Zambia som førskolelærer, grunnskolelærer, sykepleier eller sosionom før de tas opp som kvotestudenter. Datamateriale jeg bygger denne artikkelen på er 46 refleksjonsnotat, 25 kvalitative svar på spørreskjema og dybdeintervju gjennomført i Zambia med 21 zambiere med utgangspunkt i svarene fra spørreskjema. Min metodiske tilnærming er både kvantitativ og kvalitativ, men hovedfokus er forståelse av et kompleks fenomen og en kvalitativ tilnærming har derfor vært vektlagt. Idealet om både å være systematisk og ha innlevelse slik Thagaard (2011) trekker fram, har ført meg til valget om å bruke flere strategier for å oppnå en rimelig grad av reliabilitet og validitet. Et par uker før hjemreise til Zambia skriver studentene et refleksjonsnotat der de reflekterer over hva de har lært av året i Norge med særlig fokus på egen profesjon, norske og zambiske særtrekk, om seg selv Fou i Praksis 2013 conference proceedings 22

6 som individ og hvordan faget Global Knowledge har relevans for fremtidig yrke. 5 studenter har ikke svart på refleksjonsnotatene på grunn av sykdom/fravær, og mine funn baserer seg på 46 svar av totalt 51 studenter. I tillegg til refleksjonsnotatene bygger denne artikkelen på svar fra 25 kvalitative spørreskjema besvart 5-8 måneder etter hjemkomst til Zambia. Alle tidligere studenter, unntatt de 11 som avsluttet studiet juni 2013, har fått tilsendt et spørreskjema med 19 kvalitative spørsmål. Grunnen til at jeg kun fikk 25 svar av 40 mulige, skyldes at åtte har endret epostadresse eller mangler tilgang til internett i følge dem selv og syv har av andre grunner ikke ønsket å svare. 13 lærere, 2 førskolelærere, 2 sosionomer og 8 sykepleiere har svart på spørreskjema. Det kan være flere årsaker til at noen ikke har svart på spørreskjemaet, og som Thagaard (2011) påpeker kan det være de som har opplevd problematiske og negative sider ved fenomenet som belyses som velger ikke å svare. 25 svar av 40 mulige gir et rimelig grunnlag til å gå i dybden på hva mange studenter har erfart. Spørreskjemaets utforming med 19 kvalitative spørsmål der studentene uttrykker seg skriftlig med egne ord gir en rimelig reliabilitet og etterprøvbarhet. Spørsmålene som er spesielt relevante i denne artikkelen er refleksjoner og erfaringer studentene knytter til egen profesjon, hvordan oppholdet har utvidet deres forståelse og hatt betydning for dem som individer. Andre spørsmål vil være del av bakgrunnsteppe sammen med uformelle og formelle samtaler med alle studentene gjennom deres opphold i Norge og senere i Zambia gjennom min rolle som faglærer, veileder og internasjonal koordinator. Av 25 spurte har 21 informanter blitt intervjuet en til to-timers tid med utgangspunkt i svarene på spørreskjemaet. De 4 som ikke ble intervjuet hadde ikke anledning til å komme til intervju fordi de har bosatt seg langt fra de to byene hvor intervjuene ble gjennomført i Zambia. Jeg har valgt å bruke både individuelle intervju og gruppeintervju. De første 13 intervjuene var individuelle fordi jeg ønsket å gå dypt inn i de svarene informantene hadde gitt i spørreskjema. Etter hvert som jeg møtte et metningspunkt, valgte jeg gruppeintervju for å få ny innsikt gjennom diskusjoner i gruppe og for å få fram flere nyanser på enkelte tema. Studentene som var i Norge på samme tid og som har samme profesjon har vært gruppert sammen i gruppeintervju; et intervju med to lærere, et intervju med tre lærere og et intervju med tre sykepleiere. Resten av intervjuene med en sosialarbeider, to førskolelærere, tre sykepleiere og syv lærere, har vært individuelle. Ni informanter, alle lærere, har jeg hatt flere intervju med. De fleste informanter har jeg hatt feltsamtaler med over en årrekke gjennom faglig samarbeid i Zambia og 12 informanter har jeg hatt intervju og feltsamtaler med, minst ett år etter hjemkomst til Zambia. Data er samlet inn i perioden oktober 2009 og fram til juni Forskningsprosjektet og datainnsamling har vært gjennomført med godkjenning gitt av NSD med særlig fokus på informantenes personvern og informert samtykke. Etiske utfordringer må alltid reflekteres over når en gjennomfører kvalitative intervju (Thaagaard, 2011), og i min rolle som tidligere foreleser ble det spesielt viktig for meg å ivareta informantenes integritet, selvrespekt og unngå at informantene fikk noe ubehag i ettertid. Det ble derfor satt av god tid både før og etter intervjuene for å la informantene få mulighet til å avklare og utdype det de hadde på hjertet, inkludert nye refleksjoner etter intervjuet. For å unngå å bli for personlig og nærgående hadde jeg utformet en intervjuguide der det var opp til informantene å styre hvor mye de ville fortelle og dele av sine erfaringer. Særlig i en zambisk kontekst basert på en hierarkisk struktur blir det viktig å presisere at det er de selv som styrer hva som blir sagt. Jeg har vektlagt refleksjonsnotatene når jeg ønsker å si noe om hva mange uttrykker rett før de reiser hjem, svarene fra de kvalitative spørreskjemaene brukes når jeg går i dybden for å vise mer spesifikke funn, og empiri fra intervjuene trekker jeg inn for å utdype hvordan de selv beskriver hvordan oppholdet i Norge har ført til endringer i egen profesjonsutøvelse etter hjemkomst i Zambia. Med mitt bakteppe med 11 års erfaring med prosjekter i Zambia og med min kvalitative tilnærming med både kvalitative skriftlige svar og informantenes mulighet til å utdype svarene i intervju i etterkant, mener jeg validiteten er god. Min rolle som sentral aktør innenfor det fenomenet som studeres, kan være både en styrke ved å ha god innsikt og en svakhet ved å tolke for snevert (Thagaard, 2011). Jeg har forsøkt å styrke validiteten ved å bruke mest mulige direkte sitat fra studentenes skriftlige svar og presisere når jeg trekker slutninger fra mine fortolkninger av det empiriske materiale. Mine funn kan ikke generaliseres for andre studier og kvotestudenter generelt, men er ment som et bidrag inn i debatten i hvilken grad opphold og utdanning i Norge kan gi verdifull kompetanse for kvotestudenter fra sør med vekt på profesjonsrettet studentmobilitet. Fou i Praksis 2013 conference proceedings 23

7 Presentasjon av funn og drøfting Jeg vil her presentere informantenes egne beskrivelser av hva de har lært som kan ha relevans for deres profesjonsutøvelse i Zambia. Svarene struktureres i forhold til kunnskap og forståelse, profesjonsrelevante metoder og selvforståelse og motstand etter hjemkomst. Empiri presenteres på norsk der jeg har oversatt informantenes utsagn i en kulturell kontekst. Kunnskap og forståelse Alle studentene trekker fram betydningen av å ha lært om norsk kultur for å forstå sin egen kultur. Kunnskap om ulike læringsteorier, både teoretisk og gjennom egen praksis i Norge, nevner alle som relevant i sitt yrke som førskolelærer, lærer, sosialarbeider eller sykepleier. Videre trekker mange fram at Freire s bok om de undertryktes pedagogikk har forandret deres forståelse av egen rolle som profesjonsutøver og som individ. Som en uttrykker: Etter å ha lest Freire og erfart de egalitære relasjonene i Norge har jeg innsett at vi i Zambia enten undertrykker eller blir undertrykt. At jeg som far, ektefelle og lærer undertrykker andre hver dag har jeg ikke forstått før nå. Å se hvordan våre relasjoner er strukturert gjennom vår kultur og samfunnsstruktur og hvordan undertrykkelse reproduseres uten at vi ser det, har vært en skikkelig aha-opplevelse. En annen skriver dette: Med min kunnskap vil jeg bli en bedre sykepleier fordi jeg kan mer om kommunikasjon og særlig hvordan dialog kan bidra til bedre relasjoner. Flere trekker fram betydningen av å forstå globale sammenhenger, og som en skriver: Har lært at Zambia ikke kan være en isolert øy, vi må forholde oss til verden og ta til oss ny kunnskap som vi trenger. Å se at et annet land har klart å bygge opp en velferdsstat for alle og få nordmenn til frivillig å betale så mye skatt, hadde jeg ikke trodd før jeg kom å så det. Den sterke vektleggingen av likhet var utfordrende i starten, men etter hvert har jeg forstått betydningen den har for utvikling og demokrati. Spesielt trekker kvinnelige informantene fram betydningen av å se likestilling i praksis og at det gir dem håp om at endring er mulig. Som en sier: «Etter å ha vært i Norge har jeg lest og sett hva kvinner kan utrette og at det ikke er store forskjeller på kvinner og menn». Å forstå kultur krever at en har noe å sammenligne med og som en zambier sa hadde de et ordtak i Zambia: Den som aldri reiser noe sted vil alltid mene at mors matlaging er best. Den viktigste kunnskapen zambierne selv trekker fram er ikke teorier, men å ha fått perspektiver og evnen til å se det de tidligere tok for gitt. Gjennom kunnskap og sammenligning av et vestlig moderne land med sitt eget, har mange av studentene 2 fått utvidet sin forståelseshorisont og kompetanse til å reflektere kritisk over egen profesjon i et globalt perspektiv. Å reise ut, være i en annen kultur, komme hjem og reflektere over det nye en har opplevd slik zambierne gjør, kan forstås som danning slik Gustavsson (2003) og Hellesnes (1992) definerer begrepet. Danning vektlegges som viktig profesjonskompetanse i stadig flere profesjonsutdanninger (Bergersen, 2013). Profesjonsrelevante metoder Alle trekker fram betydningen av det de har lært gjennom teori og praksis om gode relasjoner basert på dialog. Å se lærer-elev relasjoner, både på høyskolen og i praksis, trekker flere fram som det viktigste de har lært. Som en lærer sier i intervju: Jeg har endret min rolle som lærer til å bli mer vennlig og bedt elevene bruke fornavnet mitt istedenfor Sir. Jeg ønsker å basere relasjonen min til elevene med vennlighet og ikke frykt som tidligere. En sykepleier sier det slik: Jeg har lært å lytte til andre menneskers meninger for å unngå å undertrykke andre. Alle yrkesgrupper trekker fram at de vil endre sin profesjonsutøvelse i forhold til å veilede mer og forelese mindre for å legge til rette for dialog. En sier det slik: 2 Studentenes prestasjoner på muntlig eksamen også gir et godt bilde av den kunnskap de har tilegnet seg og i faget Global Knowledge har nesten halvparten av kvotestudentene fått beste karakter. Fou i Praksis 2013 conference proceedings 24

8 Jeg har lest og hørt betydningen av elevsentrerte metoder, men det er som snø som jeg også har lest om, det er først når jeg har sett det i praksis at jeg helt forstår hva det er og hvorfor det er viktig å bruke slike metoder også i Zambia. Flere sier at de gjennom egne erfaringer som student har erfart hvor mye de lærer av å være aktive i timene. Å måtte svare på hvorfor en mener og gjør det en gjør var nytt og vanskelig, men det har hjulpet meg til å bli mer kritisk og reflektere over om det jeg gjør er riktig uttrykker en. Mange verdsetter det de har lært gjennom prosjektarbeid og vitenskapelige metoder og som en sier: Å skaffe valid informasjon og tenke over hvilke kilder jeg bruker har endret mitt syn som sykepleier. Dette har også motivert meg til å lese mer akademisk litteratur i Zambia. I spørreskjemaene svarer mange av informantene at de har lært betydningen av tidsbruk, planlegging, hardt arbeid og å ta ansvar for å nå sine mål. Troen på at en selv kan gjøre mye gjennom selvstendige valg og egen motivasjon, nevner flere som noe de har lært. En sier: Betydningen av hardt arbeid og måloppnåelse lærte jeg i Norge. Refleksjon knyttet til å se styrke og svakhet ved både egen og andres kultur uttrykke en slik: På jobb bør vi i Zambia lære effektiv tidsbruk fra Norge, men når det gjelder familie og venner bør Norge lære av Zambia ved ikke å følge klokka så mye. Gjennom egne erfaringer fra Norge og Zambia klarer mange av studentene å være kritiske til begge typer samfunn gjennom en kritisk vurdering av hvilke verdier som er viktige og hvilke mål en vil oppnå. Bevissthet om hva en setter pris på i sin egen kultur og samtidig reflektere over hva en mener kan være fruktbar kunnskap fra andre kulturer, er viktig kompetanse som profesjonsutøver i en global verden. Selvforståelse og motstand etter hjemkomst Hovedfunnene på hva året deres i Norge har betydd for dem som person og profesjonsutøver er blant annet å se at det finnes ulike syn på kunnskap og læring, reflektere kritisk over tidligere praksis og ha selvtillit nok til å si i fra når noe er galt. Særlig de yngste kvinnelige informantene trekker fram at de har fått økt selvtillit og troen på at de kan være med å gjøre en forskjell. En lærer forteller i intervju: Rektor kaller meg nå bare den nye Mary, fra å være stille og aldri si i fra har jeg nå blitt tøffere og tør å stå for det jeg mener som profesjonell lærer. Mennene støtter meg, men mine kvinnelige kollegaer liker det ikke, de tror jeg bare skal vise meg fram. Denne sjalusien vi har i Zambia kan lett holde oss nede, men nå bryr jeg meg ikke så mye om hva andre mener om meg. Gjennom ny kunnskap og erfaringer fra Norge har mange forstått hvordan undertrykking skjer og hvilke mekanismer som kan ligge bak. Som en annen lærer sier: Med all kunnskap og erfaring jeg har fått må jeg også huske på at jeg er tilbake i Zambia hvor jeg som ung kvinne ikke kan si og gjøre så mye som jeg vil. At jeg har fått en større tro på meg selv og vet at jeg kan gjøre en forskjell betyr ikke at andre ser meg på samme måte. Jeg må være forsiktig og hele tiden innrette meg etter de rammer som er her. Det er frustrerende, men i klasserommet kan jeg starte med små endringer. En sykepleier sier i intervju: Etter ett års studie i Norge har jeg endret min måte å tenke på og med ny kunnskap og kritisk refleksjon føler jeg et ansvar for å endre det jeg ser bør endres. Jeg kan ikke slutte å reflektere nå som jeg har lært det. Samtidig er det frustrerende å komme tilbake til Zambia og se alle utfordringene vi har her, både tidsbruk, mangel på faglig kompetanse og hvordan systemet gjør det vanskelig å få til endring. Jeg ser alt med nye øyne og noen ganger skjønner jeg ikke at jeg kunne være så blind før jeg dro til Norge. At endring tar tid og at en blir møtt med motstand trekker mange fram, men samtidig ser mange det som umulig ikke å bruke den innsikt de har fått. En lærer som jeg har intervjuet flere ganger de siste fem år sier: Da jeg kom tilbake etter ett år i Norge trodde jeg alle var interessert i den kompetansen jeg hadde fått, men det var ingen som ville vite noe og rektor degraderte meg. Det har vært frustrerende, men etter hvert har jeg gjort små endringer i klasserommet og ser nå resultater hos elevene mine. Å bruke elevsentrerte læringsmetoder har ikke vært lett selv om det står i alle dokumenter at det er det vi skal. Tavleundervisning og læreren som autoritetsperson er fortsatt det som dominerer på vår skole, og jeg tror rektor føler seg truet av meg som har lært disse metodene som vestlige donorer også vil vi skal bruke. Fou i Praksis 2013 conference proceedings 25

FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer