Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon.

Transkript

1 Kommunereform i Valdres Plan- og ressursgruppa Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Delrapport 2 fra Plan- og ressursgruppa: Skole Barnehager Pleie og omsorg institusjon og hjemmetjenester Helsetjenester Vann, avløp og feiing (selvkost) Eiendomsskatt Interkommunale og regionale samarbeid \\venus\nooverbjo$\mine Dokumenter\Kommunestruktur\Plan- og ressursgruppa\kommunereform - Plan- og ressursgruppa - Nåsituasjon Delrap 2.docx

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål Regjeringens mål med kommunereformen Prosjektmål Mål for arbeidet med å samle fakta Bakgrunn for arbeidet Plan- og ressursgruppas mandat De tjenestene denne rapporten omfatter Dokumentene rapporten består av Datakilder og avgrensning Kapasiteter og framtidig volumbehov for tjenestene Folketall og befolkningsutvikling Skole Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering og størrelse på eksisterende skoler Folketallsutvikling i brukergruppa Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Barnehage Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering og størrelse på eksisterende barnehager Folketallsutvikling i brukergruppa Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Pleie og omsorg - samlet Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Utdypende indikatorer (IPLOS) Folketallsutvikling i brukergruppa Institusjonstjenester Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering Side 2 av 53

3 6.4 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Hjemmetjenester Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Helse Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Vann, avløp og feiing (selvkost) Vannforsyning Lokalisering Avløpsbehandling Lokalisering Feiing og tilsyn med piper og ildsteder Eiendomsskatt Interkommunale og regionale samarbeid Samarbeid organisert etter Kommunelovens 27 interkommunalt samarbeid Samarbeid organisert etter Kommunelovens 28 vertskommunesamarbeid Interkommunale selskaper (IKS) i Valdres Valdres natur- og kulturpark (VNK) Samarbeid mellom kommuner organisert som aksjeselskap Annet samarbeid Side 3 av 53

4 1 Innledning 1.1 Mål Regjeringens mål med kommunereformen Regjeringens mål med kommunereformen er formulert slik i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( ) avnitt 4.4): Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Prosjektmål I prosjektplanen vedtatt av kommunestyrene er følgende prosjektmålet vedtatt: Prosjektet skal sikre tilstrekkelig kunnskap for videre drøfting av framtidig struktur. Kommunestyrene har i behandling av sak om kommunemodernisering i november 2014 sluttet seg til at det skal utredes en sammenslåing av de seks kommunene i Valdres. De har videre vedtatt at utredningsarbeidet tidsmessig skal gjennomføres slik at det muliggjør kommunestyrevedtak høsten 2015 (og følgelig at det er mulig med en sammenslåing med virkning fra 1. januar 2018) Mål for arbeidet med å samle fakta Målet er kortfattet å fremstille noen nøkkel-fakta om nåsituasjonen for de 6 kommunene i Valdres på områder der slike fakta er nyttig for en videre utredning av sammenslåing av disse kommunene. 1.2 Bakgrunn for arbeidet Rådmannsutvalget fattet i sak 103/14 den slik vedtak: Det opprettast ei plan- ressursgruppe med slike medlemmer underlagt prosjektleiaren: Jo Audun Øverby, NAK Terje Karlsen, VS Hans Kristian Syversen, ØS Aslag Lajord, VK Siri Ødegård, E Svein Granli, SAK Side 4 av 53

5 Gruppa ble konstituert i et møte med rådmann Kai Egil Bachèr den 19. desember og Jo Audun Øverby valgt som leder. Plan- og ressursgruppa har fått i oppdrag å gi en kort beskrivelse av nåsituasjonen for en del sentrale tjenester. Denne beskrivelsen skal kunne gi grunnlag for senere å identifisere områder som bør utredes. 1.3 Plan- og ressursgruppas mandat Prosjektleder har vedtatt følgende mandat for plan- og ressursgruppa: Framstille nøkkelfakta om nåsituasjonen samlet for de seks kommunene i Valdres på områder der slike fakta er nyttige for en videre utredning av kommunestruktur Påpeke muligheter og utfordringer i en alternativ organisering Gi innspill på hvilke områder som bør utredes videre Gi råd om organisering av arbeidet med kommunereformen og, der prosjektleder ønsker det, bistå i å koordinere og styre plan- og utredningsarbeidet 1.4 De tjenestene denne rapporten omfatter Denne rapporten omfatter tjenestene skole, barnehage og institusjon (sykehjem) som er beskrevet i delrapport 1 fra Plan- og ressursgruppa. Delrapport1 inngår her. Videre er nåsituasjonen for følgende tjenester beskrevet: pleie- og omsorg for øvrig, helse, vann, avløp og feiing. Videre er interkommunalt og regionalt samarbeid kort beskrevet og det er sammenstilt data om eiendomsskatt for de seks kommunene. Utvalget av områder som er beskrevet bygger på vedtak i ordfører- og rådmannsforum den Dokumentene rapporten består av Rapporten består av følgende tre dokumenter: 1. «Rapport om ny kommune». Standardisert faktagrunnlag for beslutninger om sammenslåinger. Publisert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og lastet ned fra 2. Beskrivelse utarbeidet av Plan- og ressursgruppa (dette dokumentet). 3. «Kommunebilde 2014 Valdres», Fylkesmannen i Oppland Del 1. og 3. følger som vedlegg. 1.6 Datakilder og avgrensning Plan- og ressursgruppa har i hovedsak benyttet tall fra KOSTRA. Gruppa har tatt utgangspunkt i kostrafunksjon for å få tall som er sammenlignbare mellom kommuner. Side 5 av 53

6 Det benyttes tall for 2013 (dette er p.t. de nyeste tallene som foreligger). En kan senere i prosjektet vurdere å supplere med tall for 2014 (KOSTRA og regnskap når slike foreligger etter 15. mars). Dette er dels supplert med regnskapstall for 2014 og budsjettall for «Kommunebilde 2004 Valdres» er både en sammenstilling av fakta om kommunene og en vurdering av kommunenes arbeid. Den bygger på data for 2013 og er utarbeidet av fylkesmannen. Kommunebildene er vedlagt denne rapporten og utgjør en vesentlig del av beskrivelsen av nåsituasjonen. For å rette innsamlingen av fakta mot det videre utredningsarbeidet, har gruppa forsøkt å peke på områder der en eller flere kommuner har utfordringer i forhold til kompetanse, kapasitet eller sårbarhet. Det legges vekt på at framstillingen skal være kort. Omfanget av arbeidet er holdt på et lavt nivå av hensyn til den korte tidsfristen. Det legges vekt på at de fakta som skal beskrives anses å være nyttige i en videre utredning av kommunestrukturen. Det er forsøkt benyttet et standardisert, gjennomgående oppsett. Kommunene er listet etter kommunenummer Kapasiteter og framtidig volumbehov for tjenestene I arbeidet har plan- og ressursgruppa fått innspill om at det er ønskelig at en vurderer hvordan kommunenes samlede kapasiteter (anleggskapasitet) korresponderer med en forventet utvikling i behov for tjenester fram mot år Dette går noe ut over en ren beskrivelse av nåsituasjon og det er naturlig å belyse denne problemstillingen grundigere i utredninger av en ny kommune. For å svare på henstillingen har gruppa for tjenestene skole, barnehage og pleie og omsorg kort beskrevet dagens anlegg med sted og kapasitet, og vist utviklingen i folketall for hver kommune og de 6 kommunene samlet i den eller de aldersgruppene som er (mest) relevante for den enkelte tjeneste. Gruppas vurderinger er at dette gir et brukbart grunnlag for en første vurdering av sammenhengen mellom nåværende kapasiteter og framtidige behov. Side 6 av 53

7 2 Folketall og befolkningsutvikling Her gis en kortfattet beskrivelse av forventet befolkningsutvikling for kommunene i Valdres. Befolkningsframskrivingen er gjort av SSB og det er benyttet alternativet middels nasjonal vekst Etnedal Nord Sum Befolkningsframskrivning. Kommunene i Valdres Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Folketall Etnedal Nord Tabellen nedenfor viser utvikling i folketallet i ulike aldersgrupper, for hver av kommunene og i sum for hele Valdres. Side 7 av 53

8 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 80 år el. 0 år 1-5 år 6-15 år år år år eldre Etnedal Nord Sum Etnedal Nord Sum Etnedal Nord Sum Etnedal Nord Sum Sum Side 8 av 53

9 1 200 Utvikling i folketall pr aldersgruppe. Endr. i ant. personer i sum for kommunene i Valdres Aksetittel år 1-5 år 6-15 år år år år 80 år eller eldre Side 9 av 53

10 3 Skole 3.1 Prioritering Etnedal 3.2 Kvalitet og dekningsgrad Nord- Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 25 22,1 20,2 24,1 26,7 25,5 24,4 23,8 24,2 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter 19,3 16,7 16, ,5 19,5 19, ,4 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,2 11,4 14,2 10,1 11 8,2 12,3 12,5 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,4 10,5 13,3 10,4 9,7 8,3 11,9 11,9 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 8,6 11,6 12,7 9,3 10,3 6,8 11, ,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,5 12,0 16,6 10,8 13,1 9,7 13,6 13,5 14,3 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,8 100,0 100,0 96,2 100,0 100,0 98,0 98,9 98,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,1 42,1 39,2 41,7 41,7 43,7.. 39,6 40 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 25,9 17,0 18,9 19,2 19,4 18,9 19,2 17,4 17,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 60,9 97,7 78,5 75,5 80,2 58,6 34,6 40,7 23,5 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,7 70,8 79,7 82,9 88,1 93,3 86,6 85,7 87,1 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 11,7 20,8 10,1 9,8 3,4 3,3 5,4 6,8 6,3 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 1,7 8,3 10,1 7,3 8,5 3,3 8,0 7,5 6,6 Side 10 av 53

11 3.3 Produktivitet Etnedal Nord- Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lokalisering og størrelse på eksisterende skoler Etnedal Nord- Nord- Barneskole Bagn (152) Etnedal (101) (437) (126) Lidar (116) Høre (89) Begnadalen (43) Røn (67) Rogne (120) (34) Hedalen (54) Ungdomsskole Ikke-kommunale skoler (80) Etnedal (62) Hedalen (34) Nord- (235) (65) Ulnes Montessoriskule 1-7 (29) Skrautvål Montessoriskule 1-7 (33) Leirskoler Vassfaret Merket Brennabu Kommentar: Elevtall fra GSI (111) (34) Tabellen angir hvilke skoler som ligger i kommunene i dag samt elevtall (skoleåret ). Generelt har skolene anleggsmessig kapasitet til å ta et høyere elevtall. De skolene med best utnyttet kapasitet i nåsituasjonen er Nord- kommune. Side 11 av 53

12 Side 12 av 53

13 3.5 Folketallsutvikling i brukergruppa Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i folketallet i aldersgruppen 6 15 år i hver av kommunene og for de 6 kommunene samlet. Tallene er hentet fra befolkningsframskrivingen fra SSB, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 6-15 år Etnedal Nord Sum alle 6 kommuner Nedenfor er den samme utviklingen vist som endring i antall personer i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Endring i antall i aldersgruppen 6-15 år Etnedal Nord Sum alle 6 kommuner Side 13 av 53

14 Figuren nedenfor viser utviklingen i folketall i aldersgruppen grafisk. 800 Utvikling i folketall i aldersgruppen 6 til 15 år. Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Etnedal 0542 Nord Figuren nedenfor viser endringen i aldersgruppen grafisk. 50 Utvikling i folketall i aldersgruppen 6 til 15 år. Endring i antall personer pr kommune og i sum fra Etnedal 0542 Nord Sum alle 6 kommuner Side 14 av 53

15 3.6 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasiteten For tiden er den anleggsmessige kapasiteten ved skolene god. Dersom det gjøres vedtak om skolestrukturendringer, kan dette medføre et behov for utbygging. og har pågående skolestruktursaker. Kompetanse Nye sentrale føringer om kvalifiseringskrav (ny lærerutdanning, noe lovkrav forbundet med krav til fordypning i basisfag) gjør det utfordrende for oss å skaffe rett kompetanse. Lærere med smal fagkrets og spesialisert lærerutdanning kan ikke utnyttes fullt ut på mindre skoler. (Fagkrav gjør at de ikke kan undervise i andre fag.) Det er også vanskelig å rekruttere kompetanse til «smale» fag som tysk, spansk, musikk osv. på enkelte skoler. Samlet har lærerstaben i Valdres en relativt høy alder. Det er forventet stor avgang av lærere og usikkerhet rundt tilgangen på nye. Kommunene i Valdres konkurrerer om den samme kompetansen. Vi er administrativt svake i kommuneadministrasjonen. Ledere må være generalister (ledelse, saksbehandling, utviklingsarbeid osv.) Dette er et problem opp i mot kapasitet. Sårbarhet En geografi med lange avstander gjør oss sårbare. Regionalt samarbeid er ressurskrevende. Side 15 av 53

16 4 Barnehage 4.1 Prioritering Etnedal Nord- Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 7,8 8,7 10,1 10,4 10,3 9 12,1 11,2 14,3 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Kvalitet og dekningsgrad Etnedal Nord- Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,2 95,7 86,9 96,4 92,5 92,8 90,6 91,2 90,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 83 81,8 85,7 87,7 80,3 80,5 91, ,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 17 18,2 14,3 12,3 19,7 19,5 8,4 11 4,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 11,3 6,1 10,3 17 6,8 10,4 8,9 9,4 11,2 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 92, ,9 61,7 50,4 Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 0 12,1 17,4 0, ,6 3,5 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager 12,3 28,8 29,8 19,8 8,2 14, ,8 19,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 33,3 13,8 34,8 34, ,3 33, ,1 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 6,7 10,3 1, , ,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 88,2 57,1 96,6 92,9 88,9 64,3 89, ,4 Andel assistenter med barneog ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 60 71,4 60,5 33, ,7 32,3 38,4 30,2 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 6,3 7,1 6,7 7,3 8,7 25,6 5,9 5,9 5,6 Side 16 av 53

17 4.3 Produktivitet Etnedal Nord- Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Lokalisering og størrelse på eksisterende barnehager Etnedal Nord- Kommunale Godkjente plasser Plasser i bruk Begnadalen Hedalen Reinli Godkjente plasser Plasser i bruk Godkjente plasser Plasser i bruk Bergsbakken (Steinse t-bygda) Vestringsbygda Røn Rogne Eventyrskogen (Bruflat) Leira Tingvang Godkjente plasser Plasser i bruk Godkjente plasser Plasser i bruk barnehage m/fire avd: Godkjente plasser Plasser i bruk 19 /24 38 Åsvang/ Fredheim Fagernes Lomen Beito Ryfoss Skrautvål Øye Ulnes Ikke-kommunale Leirskog en Ranheimsbygda Heggebø Tabellen angir hvilke barnehager som ligger i kommunene i dag. I tabellen er det oppgitt antall godkjente plasser og antall plasser i bruk (barnehageåret , ikke nærmere definert tidspunkt). Et barn under 3 år teller to plasser, mens barn over 3 år teller én plass. vil øke kapasiteten med 18 plasser når Fredheim er ferdig utbygd. har et system for midlertidige plasser i alle barnehagene. Dette gjør at oppfylte plasser overstiger godkjenningstallet. oppgir at den nye barnehagen i Rogne vil ha 110 godkjente Side 17 av 53

18 plasser. Antall plasser i Tingvang barnehage er inkludert 18 plasser i brakke, disse er det planer om å fjerne fra august Side 18 av 53

19 4.5 Folketallsutvikling i brukergruppa Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i folketallet i aldersgruppen 1 5 år i hver av kommunene og for de 6 kommunene samlet. Tallene er hentet fra befolkningsframskrivingen fra SSB, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1-5 år Etnedal Nord Sum alle 6 kommuner Nedenfor er den samme utviklingen vist som endring i antall personer i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1-5 år Etnedal Nord Sum alle 6 kommuner Side 19 av 53

20 Figuren nedenfor viser utviklingen i folketall i aldersgruppen grafisk. Utvikling i folketall i aldersgruppen 1 til 5 år. Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Etnedal 0542 Nord Figuren nedenfor viser endringen i aldersgruppen grafisk. Utvikling i folketall i aldersgruppen 1 til 5 år. Endring i antall personer pr kommune og i sum fra Etnedal 0542 Nord Sum alle 6 kommuner Side 20 av 53

21 Det samlede barnetallet i Valdres aldersgruppen 1 5 år faller mye fram til et laveste nivå i Det øker deretter og ligger på dagens nivå i perioden , for deretter å falle fram til I dette bildet kan en merke seg følgende utvikling på kommunenivå: Etnedal har lavere barnetall i aldergrupen fram til og med Deretter er det høyere enn i 2014 og på det høyeste nivået i 2032 da det er 6 personer mer enn i Nord- har høyere barnetall i aldersgruppen enn i dag i perioden Barnetallet er ikke på noe tidspunkt mer enn 3 personer over nivået i Det faller sterkt fra rundt 2023 og er 24 personer lavere i 2040 enn i har et høyere barnetall i aldersgruppen enn i dag i perioden Barnetallet er høyest i 2028, det er da 12 personer over nivået i Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasitet Noen kommuner har god anleggsmessig kapasitet, andre har lite å gå på. Uforutsigbarhet i fødselstallene gjør det vanskelig å beregne behovet. Barn med barnehageplass i andre kommuner gir administrative utfordringer og merarbeid. Nord- har et press på sentrumsnære barnehageplasser, men helhetlig i kommunen er det god nok kapasitet. Kompetanse For tiden få utfordringer med kompetanse. Vi konkurrerer om den samme kompetansen i kommunene i Valdres. Mange barnehagelærere ønsker arbeid i skolen. Vi er administrativt svake i kommuneadministrasjonen. Kommuneadministrasjonens barnehageledelse må være generalister (ledelse, saksbehandling, utviklingsarbeid osv.) Dette er et problem opp imot kapasitet. Sårbarhet I små barnehager er det utfordrende å gi et pedagogisk likeverdig tilbud. Noen opplever også at det er utfordrende å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Regionalt samarbeid er tidkrevende. Side 21 av 53

22 5 Pleie og omsorg - samlet I dette kapittelet omtales forhold som gjelder pleie- og omsorgstjenester samlet (både institusjon og hjemmetjenester) Prioritering Etnedal Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 38,1 37,6 39,7 29,9 32,8 47,1 32,9 33,8 30,6 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 16,9 16,1 20,2 22,6 19,7 23,3 17, Dette om fatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjon for eldre og funksjonshemmede, 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende og 261 Institusjonslokaler. Side 22 av 53

23 5.2 Kvalitet og dekningsgrad Etnedal Nord- Kostragr. Landet u/ 11 Oppland Oslo Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Produktivitet Etnedal Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Utdypende indikatorer (IPLOS) Etnedal Nord- Kostragr. Landet u/ 11 Oppland Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 53,2 51, ,7 34,4 44,5 42,1 45,7 43,8 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 17,6 19,2 32,9 6,8 27,4 22,7 24,9 22,2 23,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,9 12,7 7,2 2,9 4,7 11,4 8,6 8,3 8,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3 7,4 4,8 1,9 4,5 1,9 4,9 3,9 4,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 6,1 16,4 9,3 3,4 7,3 12,9 10,2 9,4 10,2 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 40,4 41,5 41,9 25,6 32, ,7 42,2 37,7 Side 23 av 53

24 5.5 Folketallsutvikling i brukergruppa For institusjonsbaserte tjenester er det ikke en direkte sammenheng mellom antall personer i gitte aldersgrupper og behov for institusjonsplasser. Det er likevel en sammenheng mellom antall personer i de to aldersgruppene år og 80 år og eldre, og behovet. En har derfor nedenfor vist forventet utvikling i folketall i disse aldersgruppene. Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i folketallet i aldersgruppene år og 80 år og eldre i hver av kommunene og for de 6 kommunene samlet. Tallene er hentet fra befolkningsframskrivingen fra SSB, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år år og eldre Sum 67 år og eldre Etnedal år Etnedal 80 år og eldre Sum 67 år og eldre Nord år Nord- 80 år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre Sum alle 6 kommuner år Sum alle 6 kommuner 80 år og eldre Total Sum 67 år og eldre Side 24 av 53

25 Nedenfor er den samme utviklingen vist som endring i antall personer i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år år og eldre Sum 67 år og eldre Etnedal år Etnedal 80 år og eldre Sum 67 år og eldre Nord år Nord- 80 år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre år år og eldre Sum 67 år og eldre Sum alle 6 kommuner år Sum alle 6 kommuner 80 år og eldre Total Sum 67 år og eldre Side 25 av 53

26 Figuren nedenfor viser grafisk utviklingen i folketall i aldersgruppen 67 år og eldre for hver kommune. Utvikling i folketall i aldersgruppen 67 år og eldre. Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Etnedal 0542 Nord Figuren nedenfor viser grafisk utviklingen i folketall i hver av aldersgruppene år og 80 år og eldre og i aldersgruppene samlet, for kommunene i sum Utvikling i folketall i aldersgruppen år og 80 år og eldre. Sum for alle 6 kommuner år 80 år og eldre Sum 67 år og eldre Side 26 av 53

27 Figuren nedenfor viser grafisk endringen i antall innbyggere i hver av de to aldersgruppene og i disse samlet i forhold til folketallet i Utvikling i folketall i aldersgruppen år og 80 år og eldre. Endring i antall personer i sum for alle 6 kommunene fra år 80 år og eldre Sum 67 år og eldre Side 27 av 53

28 6 Institusjonstjenester 6.1 Kvalitet og dekningsgrad Etnedal Nord- Kostragr. Landet u/ 11 Oppland Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,2 0,3 0,41 0,26 0,55 0,32 0,41 0,55 0,47 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,54 0,69 0,13 0,4 0,29 0,28 0,31 0,37 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 23,6 21,6 17,9 21,2 27,7 32,1 18,2 17,9 18,5 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 5,4 4,5 3,3 5,9 5,9 8,5 5,6 5,3 5,3 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 82, ,5 95,7 82,5 89,3 75,1 72,8 71,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15,7 12,7 10,4 16,7 21,3 23,6 13, ,5 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 81 92,2 79,4 93,1 99,1 78,6 95,7 96,7 96,6 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 15,7 18, ,6 23,5 17,1 18,5 18,7 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 27,5 27,3 33,3 21,4 34,9 23,5 28,1 28,4 23,8 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 11,8 13,6 18,3 0 9,3 11,8 8,9 9,7 7,9 Side 28 av 53

29 6.2 Produktivitet Etnedal Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Utgifter per beboerdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass I kjøper kommunen plasser i en privat eid sjukeheim. Kostnaden her er i størrelsesorden kr, et tall som er sammenlignbart med korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass i de øvrige kommunene. 6.3 Lokalisering Etnedal Nord- Institusjon Bagn Bruflat 28 Heggenes plasser langtid plasser korttid plasser demens I Nord- erstattes langtids- og korttidsplasser i med 30 institusjonsplasser på Fagernes (i nybygg) i 2015, mens det blir 11 institusjonsplasser for demente i. Side 29 av 53

30 Side 30 av 53

31 6.4 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasiteten To av kommunene i Valdres har overkapasitet på sykehjemsplasser og har gjort tiltak for å harmonisere antall plasser med faktisk behov. Når det gjelder plasser i institusjon i prosent for innbyggere over 80 år, er det og som skiller seg ut med høyest kapasitet. Nord- har minst kapasitet. og Nord- har høyest kapasitet på legetimer pr. uke pr. beboer i institusjon, med hhv. 0,55 og 0,44. Nord- og har best kapasitet når det gjelder fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i institusjon med hhv. 0,69 og 0,54. har minst med 0,13 Kompetanse Etnedal og skiller seg positivt ut med henholdsvis 83% og 79% når det gjelder andel brukerrettet tjenester med fagutdanning. og har en andel på 70%. Det er viktig at PLO tjenestene i Valdres bygger kompetanse i tilstrekkelig grad til raskest mulig å kunne ta i mot marginale pasienter fra sykehus, og VLMS. Sårbarhet En Valdreskommune kjøper sykehjemstjenester av en privat tilbyder. Dette betyr i praksis at kommunen ikke har nødvendig styringsmuligheter av denne tjenesten. En av kommunene har utdatert bygningsmasse og trenger en rask avklaring på nybygg. Det blir gjort mye dobbeltarbeid i de seks kommunene når det gjelder å tilfredsstille alle lovkrav på dette tjenesteområdet. Det er svært ulike standarder når det gjelder rutiner og prosedyrer. Tid om annen opplever en å ha pasienter med så spesielle behov at det kommunale tjenesteapparatet ikke strekker til for å gi adekvat pleie og omsorg. Dette er en stor utfordring både økonomisk og etisk. Side 31 av 53

32 7 Hjemmetjenester 7.1 Kvalitet og dekningsgrad Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 3,6 9,6 7,1.. 4,6 8,9 6,6 6,2 6,6 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 50,8 52,2 46,9 37,5 37,8 38,9 45,5 44,7 41,4 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 22,2 26,1 72,9 16,7 2,7 0 48,6 40,4 48,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2,3 0 8,6 2, ,7 4,8 3,8 7.2 Produktivitet Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Lokalisering Tabellen viser hvor det er lokalisert ulike typer omsorgsboliger. Kommune Etnedal Nord- Totalt Begnadalen (6), VLMS (20), Vikatunet 1 og 2 * (22), Ulnes (8), Skrautvål (11), alderspensjon Hedalen (15), Bagn (14+4*+6), at* (8), Leira helselagsbolig (27), Røn (3*), Rogne (3*), Heggenes (13), Omsorgsboliger Reinli (4*) Bruflat (15) * er* (6) Lomen (3*) (15*+10+14*) Ryfoss (2) SUM Omsorgsboliger for demente Hedalen (5) 0 (23) (8) SUM Omsorgsboliger psykisk syke 2 Vikatunet 2 (12) (3*) langtidsleige SUM Omsorgsboliger for utviklingshemmede Bagn (8+5+4) Bruflat (6) Fagernes (14), Leira (10), Flata* (2), Granli* (4), Solbakken - privat (4) (5) Heggenes (4*+2*) Åsvang 2 (3) 5 SUM TOTALT 353 Side 32 av 53

33 7.4 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasitet Om en legger tallene i KOSTRA for 2013 til grunn, er det tydelige forskjeller i utmåling av hjemmetjenestene i Valdres. Statistikken når det gjelder tildelte timer pr. uke hjemmesykepleie viser at den kommunen som ligger høyest gir 7,4 timer pr. uke. laveste gir 1,9 timer. Tallene for tildelte timer pr uke praktisk bistand viser at den som gir mest ligger på 12,7 timer. Den kommunen som ligger lavest gir 2,9 timer. Her er miljøarbeidertjenestene inkludert, og de er ulikt dimensjonert i Valdres. Det er stort press på hjemmetjenestene i Valdres. Dette skyldes i hovedsak at antall brukere øker, utskrivingstakten fra spesialisthelsetjenesten øker, brukerne har i større grad enn tidligere et lavere funksjonsnivå og vil oftere trenge tyngre tjenester fra kommunen. Kompetanse Det er opparbeidet god kompetanse på kreftomsorg, samt pleie i livets siste fase gjennom «Verdighet i Valdres» prosjektet. Mangler spesialkompetanse på sår, rehabilitering og diabetes. Det er viktig å få opp kompetanse og fagressurs på IKT når det gjelder utvikling og drifting av fagprogram. Dette gjelder spesielt i fagprogrammet Profil. Viktig å øke kompetanse på hverdags- og hjemmerehabilitering for å legge til rette for at all rehabilitering som ikke må foregå i institusjon, skal kunne utføres i hjemmet. Andelen uten fagutdanning er for høy, og dette gir særlige utslag i helgene. Sårbarhet Mange små brukergrupper i den enkelte kommune, med stadig større krav til dokumentasjon på tjenesteleveransen. Stort vikarbehov der pleiepersonell bruker mye tid på å skaffe vikarer. Mange små deltidsstillinger i tillegg til lavt nærvær. Krevende å rekruttere og utvikle gode nok ledere. For mange «nøkkelpersoner» som sitter med enekunnskap om store områder. På grunna av store avstander går mye tid med til kjøring mellom oppdragene. Side 33 av 53

34 8 Helse I dette kapittelet omtales forhold som gjelder helsetjenester Prioritering Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,9 5,6 5 5,8 4,8 6,9 4,4 4,7 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Kvalitet og dekningsgrad Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,4 14,2 10,6 13,2 11,9 16,9 11,1 11,6 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 13 14,2 10,4 8,3 9,7 13,2 9,4 11,1 8,9 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 120 og 233 0,6 2,6 0,6 1,7 1,2 1,9 0,7 0,7 0,5 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 4,8 9,8 9 10, ,9 9,2 8,3 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon ,2 8,2 5,8 6,8 10,8 7,7 9,1 7,3 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) 0 3, ,1 11,2 2,9 2,8 3,3 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 12,5 7, ,1 0 4,8 3,8 4,5 Årsverk til rehabilitering pr innbyggere (khelse + plo) 18,9 18 4,1 7,5 12,4 17,5 11,6 10,9 11,5 Gjennomsnittlig listelengde fastleger Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Dette omfatter hovedsakelig følgende KOSTRA-funksjoner: 120 Administrasjon, 232 Forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenesten, 233 Annet forebyggende helsearbeid og 241 Diagnose, behandling og re- /habilitering.. Side 34 av 53

35 8.3 Produktivitet Nord- Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lokalisering Det er i dag ett legesenter i hver kommune, lokalisert i kommunesenteret. 8.5 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasitet Det er stort sett god kapasitet på helsetjenestene i regionen. Når det gjelder legetjenesten har de fleste kommunene god legedekning med stabile leger som har lang fartstid i sin kommune og har opparbeidet seg stor kunnskap om befolkningen i Valdres gjennom den interkommunale legevaktordningen. Den regionale legevakten fungerer godt og er en viktig faktor i akuttberedskapen i regionen. Det er stort sett god kapasitet på fysio- og ergoterapiområdet om en ser regionen under ett. Kompetanse Legene i regionen besitter en bred kompetanse, og har ulike spesialiteter. Det er et ønske om å styrke legetjenesten i regionen med en samfunnsmedisiner. Samfunnsmedisineren jobber for at befolkningen skal ha best mulig helse, og identifiserer hva som kan påvirke helsen negativt eller positivt, det være seg av biologisk, fysisk, kjemisk, kulturell eller sosial art. Det er viktig å styrke familieperspektivet i helsestasjonstjenesten. Her har flere av kommunene i regionen et forbedringspotensial. Det er grunn til å påpeke at vi ikke har kommunepsykolog i Valdres. Dette hadde vært en styrke, spesielt i det helseforebyggende arbeidet. Sårbarhet En betydelig andel av legene i Valdres er i en alder der de ikke kan tilpliktes å delta i den regionale legevaktordningen. De kan reservere seg fra dette ved fylte seksti år. Dette kan på sikt skape et underskudd i legevaktsleger. Ellers er det utfordringer knyttet til rekruttering av fastleger i noen av Valdreskommunene. Flere av sykepleierne som går i helsesøsterstillingene i Valdres har ikke helsesøsterutdanning. Noen er under utdanning, noen venter på å komme inn på et desentralisert utdanningsløp. Side 35 av 53

36 Side 36 av 53

37 9 Vann, avløp og feiing (selvkost) Vannforsyning, avløpsbehandling og feiing er selvkostområder. Her skal drifts- og investeringsutgifter i utgangspunktet over tid dekkes med inntekter fra abonnentene, men hver kommune har anledning til å ha en lavere dekningsgrad enn 100% (kan belaste kommuneøkonomien for øvrig med deler av kostnaden). I dette kapittelet er det samlet nøkkelopplysninger om tjenesteproduksjonen. Det er videre gjort relativt grundig rede for selvkostregnskapet for den enkelte kommune. Det er viktig å være klar over at selvkostregnskapet kan variere betydelig fra år til år (med variasjoner i inntekter, særlig i tilkoblingsavgifter, og med variasjoner i utgiftene). Selvkostregnskapet for 2013 er følgelig et øyeblikksbilde. 9.1 Vannforsyning Tabellen under viser de vannverkene i Valdres som i 2013 rapporterte sin drift til Mattilsynet. Tallene i tabellen er rapportert antall fastboende tilknyttet vannverket og antall m 3 råvann behandlet og distribuert på nettet. Vi ser det i Valdres er 10 vannverk som leverer vann til fler enn 200 fastboende og som produserer mer enn m 3 vann/år Etnedal Nord- Kommunale vannverk Bagn vannverk 590 / Gulsrud vannverk 118 / Reinli vannverk 50 / Hedalen vannverk 70 / Tollefsrud vannverk 43 / Leirskogen vannverk 5 / 500 Sentralskolen vannforsyning 0 / Bruflat vannverk 290 / Moajordet vannverk 55 / Bergsbakken barnehage 3 / 100 Bergsbakken grendehus 3 Etnedal barnehage 25 Fagernes/Leira vannverk 3 366/ vannverk 865 / Vestringsbygda skole 22 / og Røn vannverk 663 / Vaset vannverk 43 / Ole vassverk 320 / Kollstad Vassverk 372 / vannverk 278 / Ryfoss vannverk 168 / Børrelie vannverk 20 / Åsvang skole 30 / Høre skole 0 / 289 Øye barnehage 0 / 147 Private vannverk Stavadalen vannverk 10 / Feskjær vannforsyning 16 Ellingsæter sport- og turistsenter 2 Ølnessæter vannforsyning Gamlestølen Turistsenter 2 / såsen vannverk Ulnes vannverk 163 Ellestadbygda vannverk 100 / Ålfjell Vannlag 120 Ristetun grendehus Vindin Vassverk SA 900 / Ringåne Vassverk 60 Haugastølen vannverk Side 37 av 53

38 I forhold til landsgjennomsnittet og i fylket ellers har Valdres generelt en lav prosentandel av sin befolkning som får sin vannforsyning fra kommunale vannverk. Vi har absolutt et potensiale til å øke antall tilknyttede, men samtidig ser vi av statistikken for hvor stor del av befolkninga i Valdres som er bosatt på landbrukseiendom at vi bor mer spredt enn snittet for landet og for Oppland. Private Vindin Vassverk SA forsyner de sentrale delene av. Det gir en spesielt lav prosentandel innbyggere forsynt med kommunalt vann i Aurda l Prosentandel av innb. forsynt kommunalt vann Prosentandel av inn-byggerne bosatt på landbrukseiendom Etned al Nord- Vestr e Øystr e Oppland Lande t - Oslo 26,4 % 24,5 % 65,9 % 32,3 % 21,6 % 29,1 % 67,2 % 82,6 % 41,7 % 41,0 % 25,3 % 47,7 % 36,7 % 52,0 % 21,2 % Noen data som karakteriserer Valdres-kommunenes drift av vannverk 2013 Etnedal Nord- Produsert råvann i m Antall fastboende forsynt med kom vannforsyning Antall fastboende forsynt fra privat vannverk Lønnsutgifter kommunale vannverk Antall abonnenter kommunale vannverk Side 38 av 53

39 Sammenstilling av gebyrregulativet for vann for den enkelte kommune: Gebyrsatser 2015 vann eks. mva. Etnedal Nord- Tilkoplingsgebyr (fastpris pr. bygg) Tilkoplingsgebyr (kr / m 2 BRA) 165,00 256,00 248,00 Abonnementsgebyr (kr / år) 1.178,00 700,00 379, , , ,40 Forbruksgebyr (kr / m 3 ) 26,67 26,50 29,53 14,25 14,80 22,00 Leie av vannmåler (kr / måler / år) 0 200, , ,20 Avlesningsgebyr (pr. måler avlest av kommunen) 300,00 300,00 210,00 Regneeksempler tilkoplingsgebyr eks.mva Etnedal Nord- Enebolig 150 m 2 BRA Hytte 80 m 2 BRA Næring 800 m 2 BRA Regneeksempler årsgebyr eks.mva. Etnedal Nord- Enebolig med forbruk 120 m 3 / år.(110m 3 ) Hytte / minstepensjonist med forbruk 40 m 3 / år Næring Med forbruk m 3 / år Side 39 av 53

40 Tabellen nedenfor viser selvkostregnskapet 2013 for vannforsyning for hver av kommunene. Selvkostregnskap vannforsyning 2013 Etneda l Nord- Driftsinntekter forbruksgebyr Driftsinntekter årsgebyr (fast ledd) Driftsinntekter tilknytingsgebyr Andre driftsinntekter, renter av fond m.v Sum inntekter Direkte driftskostnader Inndirekte driftskostnader, intern fakturering Rentekostnader Avskrivninger Sum kostnader Resultat Kostnadsinndekning 2013 % 68 % 47 % 91 % 110 % 102 % 81 % Saldo fond inngang Saldo fond utgang kommuner har vedtatt 100 % kostnadsinndekning på gebyrområdet vannforsyning. De kommunene har samlet positiv balanse på fondet på kr. og Etnedal har ikke vedtatt 100 % inndekning og regnskapet 2013 viser en samlet underbalanse på kr. Side 40 av 53

41 9.1.1 Lokalisering Side 41 av 53

42 9.2 Avløpsbehandling Tabellen under viser de kommunale avløpsrenseanleggene i Valdres. Renseanleggene > pe har Fylkesmannen som godkjenningsmyndighet etter 14 i forurensingsforskriften. Anleggene med størrelse mellom 50 og pe er kommunen sjøl godkjenningsmyndighet. Vaset Renseanlegg er nylig bygd, men fortsatt under innkjøring. Bagn Renseanlegg er under totalrenovering og det er planer for tilsvarende ved Bruflat Renseanlegg. Tallene i tabellen er beregnet belastning på anleggene i pe satt opp mot hydraulisk eller organisk kapasitet. Forholdet mellom de to tallene kan gi en indikasjon på restkapasitet på anlegget Renseanleg g > pe Etnedal Nord- Fagernes Leira RA / RA / Røn RA / Vaset RA 668 / Beito RA / Renseanlegg > 50 pe < / Bruflat RA 706 / 500 Ulnes RA 62 / 180 Nedrefoss RA / Begna RA Bjørgo RA Ygna RA 311 / 600 Hedalen RA peprivavannverkbagn RA Grindaheim RA 243 / 650 Tyinkrysset RA 185 / 260 Ryfoss RA 213 / 500 Åsvang RA 23 / 124 Noen data som karakteriserer Valdres-kommunenes drift av avløpsrenseanlegg 2013 Etnedal Nord- Total belastning på avløpsanleggene (kg tot P) Antall fastboende tilknyttet kommunalt avløp Lønnsutgifter kommunalt avløp Antall abonnenter kommunale anlegg Antall meter kommunalt ledningsnett Abonnenter pr. meter ledning 57,2 30,7 31,3 36,6 45,6 31,7 Side 42 av 53

43 Sammenstilling av gebyrregulativet for avløp for den enkelte kommune : Gebyrsatser 2015 avløp eks. mva. Etnedal Nord- Tilkoplingsgebyr (fastpris pr. bygg) Tilkoplingsgebyr (kr / m 2 BRA) 222,00 384,00 308,80 Abonnementsgebyr (kr / år) 1.166,00 700,00 459, , , ,00 Forbruksgebyr (kr / m 3 ) 36,75 27,50 43,70 24,20 26,40 27,20 Regneeksempler tilkoplingsgebyr eks.mva Etnedal Nord- Enebolig 150 m 2 BRA Hytte 80 m 2 BRA Næring 800 m 2 BRA Regneeksempler årsgebyr eks.mva. Etnedal Nord- Enebolig med forbruk 120 m 3 / år.(110m 2 ) Hytte / minstepensjonist med forbruk 40 m 3 / år Næring Med forbruk m 3 / år Side 43 av 53

44 Tabellen nedenfor viser selvkostregnskapet 2013 for avløsbehandling for hver av kommunene. Selvkostregnskap avløp 2013 Etneda l Nord- Driftsinntekter forbruksgebyr Driftsinntekter årsgebyr (fast ledd) Driftsinntekter tilknytingsgebyr Andre driftsinntekter, renter av fond m.v Sum inntekter Direkte driftskostnader Inndirekte driftskostnader, intern fakturering Rentekostnader Avskrivninger Sum kostnader Resultat Kostnadsinndekning 2013 % 82 % 40 % 101 % 94 % 116 % 87 % Saldo fond inngang Saldo fond utgang 2013 Ikke fond Ikke fond kommuner har vedtatt 100% kostnadsinndekning på gebyrområdet avløpsbehandling. Disse kommunene har samlet negativ balanse på fondet på kr. og Etnedal har ikke vedtatt 100 % inndekning og regnskapet 2013 viser en underbalanse på kr. Side 44 av 53