Studiehefte. Praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 STUDIEÅR 09/11 Studiehefte Praktisk-pedagogisk utdanning 60 STUDIEPOENG

2 2

3 Velkommen som student ved praktisk-pedagogisk utdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning (ettårig) bygger på studier i fag eller på en yrkesutdanning med praksis og yrkesteori og kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. I Rammeplanen for praktisk pedagogisk utdanning (2003) står det at ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den gode og kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse for å fylle sin oppgave som lærer. Det praktisk-pedagogiske studiet skal være yrkesrettet, praksisbasert og tilpasset den faglige eller yrkesfaglige bakgrunnen hos den enkelte student. Dette kan en best oppnå gjennom nært, tverrfaglig lærer- og studentsamarbeid. Praksisbaserte og yrkesrelevante arbeidsoppgaver og tett oppfølging av studentene vil bidra til å fremme prinsippene om yrkesretting, helhet og sammenheng. Praktisk pedagogisk utdanning er krevende og forutsetter målrettet innsats fra den enkelte student for at utdanningens mål skal nås. Dette studieheftet gir deg informasjon om praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Hedmark. Første del av heftet inneholder generell informasjon om studiet, andre del er fagplan for pedagogikk og tredje del inneholder plan for praksisopplæringen. Egne planer for fag- og yrkesdidaktikk vil du bli gjort kjent med senere. Fagplanene utgjør kontrakten mellom student og høgskole. Fagplanene bygger på Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet. Dette studieheftet inneholder informasjon til studenter som begynner på praktisk pedagogisk utdanning høsten Vi ønsker deg lykke til med studiene og håper på et godt samarbeid. "En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer (Kunnskapsløftet 2006, s. 12) Hamar august 2009 Erik Kristiansen Studieleder praktisk-pedagogisk utdanning 3

4 4

5 INNHOLD 1 GENERELT OM STUDIET Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Å være lærer Å være lærerstudent Studiemodell for praktisk-pedagogisk utdanning Vurdering og eksamen Underveisevaluering Bruk av Fronter Innpassing og fritak Informasjon og kontaktpersoner FAGPLAN PEDAGOGIKK Organisering og arbeidsformer Avsluttende vurdering PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN

6 1 GENERELT OM STUDIET 1.1 Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Høgskolen i Hedmark har mange lærerutdanninger. Ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) tilbys førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning for tospråklige og praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg tilbyr Avdeling for helse og idrettsfag (HI) faglærerutdanning i kroppsøving. Dette studieheftet gjelder praktisk-pedagogisk utdanning og er utarbeidet på bakgrunn av "Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning" som kom i Gjennom rammeplanen gir departementet felles retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning i Norge. Rammeplanen beskriver de generelle målene for utdanningen og gir retningslinjer for innholdet. Med utgangspunkt i rammeplanen lager den enkelte høgskole lokale fagplanene som konkretiserer det faglige innholdet, beskriver organiseringen av studiet, informerer om studieformer og vurderingsformer, fastsetter obligatoriske arbeidskrav og angir pensumlitteratur. De lokale fagplanene vil variere noe fra høgskole til høgskole. For praksis er det utarbeidet egen plan. 1.2 Å være lærer Rammeplanen understreker at den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Uten en slik allsidig faglig bakgrunn kan ikke læreren fylle rollen som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator. Læreren må for det første ha en solid faglig kompetanse. For det andre har den dyktige lærer en didaktisk kompetanse med innsikt i elevenes læreforutsetninger, arbeidsmåter, bruk av læremidler og evalueringsformer. Læreryrket krever også sosial kompetanse både for å kunne gi omsorg til den enkelte elev og for å kunne samarbeid med foresatte og kolleger. Skolen er en institusjon i endring og læreren trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. Til slutt nevner rammeplanen behovet for yrkesetisk kompetanse. Læreren vil ofte komme opp i etiske dilemmaer som avkrever ansvarlighet. De fem kompetanseområdene er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De skal gjøre læreren i stand til å handle og reflektere over sine handlinger, vurdere kvaliteten på opplæringen og selv bidra med sin kompetanse i et kollegialt fellesskap. Gjennom fagstudier og praksisopplæring skal utdanningen hjelpe studentene til å bli dyktige og kyndige lærere med god kompetanse innenfor alle disse områdene. 1.3 Å være lærerstudent Du har en yrkes- eller fagutdanning. Gjennom PPU skal du skal du lære å undervise i ditt fag. Gjennom studiet vil mye av undervisningen være av generell karakter, men gjennom oppgaver, veiledning, praksis og eksamen vil du kunne arbeide spesifikt med ditt fag. Dersom du tar PPU på heltid må du regne med en arbeidsbelastning som tilsvarer fulle arbeidsuker. Gjennom studiet vil du måtte samarbeide med faglærere, øvingslærere medstudenter og elever i praksisskolene. Det kreves at du arbeider selvstending og tar ansvar for ditt studium. Det er du som student som må studere, undervisning og veiledning er støttefunksjoner i studiet. En del arbeid skal gjennomføres i grupper. Dette gjelder praksis 6

7 og noen arbeids-/eksamensoppgaver. Det å ta medansvar for arbeidet og for at gruppa fungerer godt er en viktig del av det å være lærerstudent og det å bli lærer. Det sies at ikke alle egner seg som lærere, det kreves et visst talent, men talent er ikke nok. Det er nødvendig med hardt arbeid for å kunne bli en god lærer. Bruk tilstrekkelig tid på studiet hver uke. Ved vår avdeling er det gode muligheter for et aktivt selvstudium med et godt bibliotek med analoge og digitale kilder. Det er også PC-rom og lesesal. 1.4 Studiemodell for praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng og består av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fag- eller yrkesdidaktikk. Praksisopplæring er integrert i studieenhetene og tilsvarer 12 til 14 arbeidsuker. Studenter som har utdanning i allmenne fag som opptaksgrunnlag, skal ha enten fagdidaktikk i to fag, hvert på 15 studiepoeng, eller i ett fag på 30 studiepoeng. Studenter som har yrkesfaglig utdanning som opptaksgrunnlag, skal ha 30 studiepoeng yrkesdidaktikk. Praktisk-pedagogisk utdanning 7

8 1.5 Vurdering og eksamen I pedagogikk fastsettes karakter på grunnlag av en gruppeoppgave og et individuelt utviklingsprosjekt sammen med muntlig eksamen. I fag- og yrkesdidaktikk fastsettes karakteren for de som tar 30 studiepoeng i ett fag på grunnlag av en mappevurdering, en fordypningsoppgave og muntlig eksamen, mens de som tar 15 studiepoeng i to fag har mappevurdering og muntlig i begge fag. Det gis gradert karakter fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, se også forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til eksamensarbeidene vil det være obligatoriske arbeidskrav som må være fullført før en kan gå opp til eksamen. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til gjennomføringen av praksis. Disse er beskrevet i plan for praksisopplæringen. Høgskolen i Hedmark har en egen forskrift om eksamen. Der er det opplysninger om studierett, retten til å gå opp til eksamen, oppmelding til eksamen, eksamen under særlige vilkår, bruk av hjelpemidler, reaksjoner ved fusk og forsøk på fusk, karaktersystemet, sensur, retningslinjer for klage over karakterer med mer. Dette vil det også bli gitt nærmere informasjon om. 1.6 Underveisevaluering Underveisevalueringer er evaluering av undervisningen/læreprosessen midtveis i et semester. Hensikten med underveisevalueringen er å forbedre kvaliteten på undervisningen/læreprosessen. Underveisevalueringen skal gjennomføres en gang hvert semester. Den kan foregå som en samtale mellom studentene og faglærer og skal dokumenteres skriftlig. Ansvar for gjennomføring av underveisevalueringer hviler i like stor grad på studentene som faglærer. Studentgruppens tillitsvalgte og faglærer samarbeider om gjennomføringen. Det er utarbeidet en egen rutinebeskrivelse og et eget skjema for underveisevalueringer (P05). 1.8 Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning og intern informasjonsutveksling. Fronter er et viktig verktøy i studiet og har flere funksjoner som du som student vil ha nytte av. Ikke minst vil det bli brukt til å gi informasjon fra dine faglærere om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieleder og studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de skal informere, Det er viktig at du lærer deg dette verktøyet, og lager deg rutiner hvor du daglig sjekker Fronter. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert via Fronter. Det vil bli gitt opplæring i bruk av Fronter ved studiestart. Du vil få tildelt en egen epost-adresse fra høgskolen. Det er den adressen studieleder, faglærere og studieadministrasjon vil bruke for å nå deg personlig. 1.9 Innpassing og fritak Det er strenge regler for å få fritak for deler av utdanningen. Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsetter krav for eventuelle fritak. I forskrftens 7 heter det: Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 nr 2 i universitets- og høgskoleloven. Utdanning som skal 8

9 gi grunnlag for fritak i den obligatoriske delen, må i hovedtrekk samsvare med rammeplanen for tilsvarende studieenhet og omfatte praksisopplæring Informasjon og kontaktpersoner På høgskolens og avdelingens hjemmesider vil du finne aktuell og nyttig informasjon. Det er ikke nok at høgskolen informerer, den enkelte student har også et ansvar for å holde seg informert. All informasjon som er gjort kjent i brosjyrer, på studentweb, ved oppslag, på Fronter eller høgskolens hjemmesider anses å være meddelt deg personlig. Din egen studentepost må du sjekke hver dag. Faglærere Faglærere vil kunne svare på spørsmål og veilede deg i forhold til ditt faglige arbeid. Studieadministrasjon Tilgang til Fronter, godkjenning av utdanningsplan, studentweb, innpassing, permisjoner, eksamen, oppmelding, klager og sensur. Gunn-Eva Syversen, tlf , gunneva.syversen@hihm.no Studentkort, studielån Resepsjonen i hallen, tlf Praksiskontoret Alle spørsmål vedrørende organisering av praksis Anne Østensen, tlf , anne.ostensen@hihm.no Gunnar Tangen, tlf , gunnar.tangen@hihm.no Studieleder Studieleder har det faglige ansvaret for utdanningen Erik Kristiansen, tlf , erik.kristiansen@hihm.no 9

10 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK 10

11 Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk utdanning. Studiet er teori-, erfarings- og praksisrelatert og skal utvikle kompetanse som gjør det mulig i handle på en reflektert måte i undervisningssituasjonen. Mål og målområder I innledningen nevnes de tre målområdene som rammeplanen vektlegger, og med utgangspunkt i disse, så skal studentene i løpet av studiet utvikle kompetanse som framtidige lærere. 1 Læreren og eleven I denne delen av studiet skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne seg grunnleggende forståelse for barn, unge og voksnes utvikling og læring. I tillegg skal de gjøre seg kjent med gjeldende læreplanverk, og hvordan skolen skal møte elever med ulike forutsetninger med hensyn til alder, sosiokulturell bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for læringsmiljøet. Derfor vil en i denne delen av studiet arbeide med analyse og tilrettelegging av et godt opplæringsmiljø, der fellesskap og tilpasset opplæring vil stå sentralt. 2 Læreren og skolen som organisasjon Denne delen av studiet handler om læreren i relasjon til skolen som organisasjon. Her vil en fokusere ulike strukturelle og dynamiske forhold som preger skolen som organisasjon. En vil derfor ta opp organisasjonsteoretisk og organisasjonspsykologiske tema, i tillegg til de interne og eksterne rammer som bestemmer lærerens handlingsrom. 3 Læreren og samfunnet Samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. Samfunnets kulturelle, politiske, økonomiske og etiske strømninger påvirker skolen og gir rammer som skolen må forholde seg til. På samme måte vil skolen stå helt sentralt i forhold til en ønsket samfunnsutvikling og det samfunn man ønsker å skape i framtida. I et samfunn i utvikling vil derfor skolen ha en sentral rolle som samfunnsinstitusjon. Med sin produserende, så vel som reproduserende funksjon, spiller skolen en aktiv rolle i et samfunn, ikke minst i relasjon til å gi barn og unge sunne holdninger og en kompetanse som de trenger i nåtid og framtid. Her vil de etiske sidene ved lærerrollen bli fokusert og drøftet. Lærerne skal ikke bare arve en skolekultur, men hele tiden være med på å skape de kvalitativt best mulige og adekvate læringsmiljø. 11

12 Hovedområder i pedagogikk modul 1 I pedagogikk skal studentene tilegne seg innsikt i betingelser for læring og utvikling. De skal utvikle kunnskap om didaktikk og utvikle praktisk-pedagogiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere elevtilpasset undervisning og læreprosesser med grunnlag i læreplanene. I dette arbeidet blir også veiledning og praktisk yrkesteori et sentralt tema. Skolens verdigrunnlag og samfunnsoppgave står beskrevet i gjeldene læreverk. Dette må studentene ha inngående kunnskap om, siden det er grunnlaget for det pedagogiske og didaktiske arbeidet. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 1: Målområde 1 (læreren og eleven/lærlingen) 1. Grunnleggende didaktikk og læreplanteori/digitale verktøy som arbeidsmåte 2. Observasjonsteori 3. Sosialpsykologi og tilrettelegging for gode gruppeprosesser - klasseledelse 4. Veiledning/praktisk yrkesteori 5. Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk 6. Sentrale begreper og teorier om barn og unges utvikling og læring 7. Bærende mål, prinsipper og verdigrunnlag i gjeldende læreplaner. Hovedområder i pedagogikk modul 2 Videre skal studentene utvikle innsikt i skolen som en lærende organisasjon. De skal tilegne seg innsikt i og ferdigheter i å delta konstruktivt i organisasjonens pedagogiske utviklingsarbeid og se betydningen av samspillet med kolleger, foreldre og lokalsamfunnets arbeid og kulturliv for å skape et helhetlig godt læringsmiljø. Sosiale forhold i samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. I dette perspektivet må studenten tilegne seg en kompetanse for å møte endringer og utfordringer i samfunnet. De skal også utvikle en bevisst og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av lærerrollen. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 2: Målområde 2 (læreren og skolen som organisasjon) 1. Skolen som organisasjon/ og skolekultur/organisasjonskultur 2. Skoleutvikling/skolevurdering Målområde 3 (læreren og samfunnet) 3. Skolehistorie/ idéhistorie 4. Sosiale forhold som påvirker barn og unges oppvekst miljø For eksempel mediesamfunnet, mobbing som fenomen, familiestruktur, misbruksproblematikk mm 5. Kulturelt mangfold og etnisitet 6. Endringskompetanse pedagogisk entreprenørskap 7. Lærerrollen og de etiske forhold som knytter seg til denne 12

13 Organisering og arbeidsformer Pedagogikkdelen av studiet vil i hovedsak bli lagt til høstsemesteret. For deltidsstudentene vil dette innebære at de har gjort en arbeidsinnsats tilsvarende 15 studiepoeng til samme tidspunkt (modul 1). De resterende 15 studiepoengene legges til deres 3. semester (modul 2). Det vil bli gitt innledende forelesninger for en samlet studentgruppe i høstsemesteret. Dette vil være oversiktsforelesninger som sammen med litteraturstudier, vil gi studentene en felles referanseramme, slik at de i etterkant kan fordype seg i stoffet. Problembasert læring er en viktig arbeidsform, og denne arbeidsformen vil bli vektlagt i pedagogikkstudiet. Dette forutsetter stor grad av studentaktivitet og studentmedvirkning i læreprosessen. Ikke alle fagets emner kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum. Arbeidsformene varierer mellom felles forelesninger gruppearbeid plenumsdrøftinger individuelt arbeid med eller uten veiledning IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel som skal brukes i planlegging, undervisning og læring.. Obligatoriske krav For å kunne gå opp til eksamen må alle obligatoriske krav være oppfylt. Dette gjelder obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav. All undervisning er obligatorisk. Gyldig fravær på inntil 20 % kan godkjennes. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Obligatorisk arbeidskrav vil bli nærmere presisert i semesterplanen. Modul 1: Notat knyttet til observasjonspraksis Modul 2: Nettdiskusjon Avsluttende vurdering Det er én karakter i pedagogikk som settes på grunnlag av: 1. Gruppeoppgave (45 % av karakteren) 2. Prosjektoppgave sammen med muntlig prøve (55 % av karakteren). Muntlig prøve kan justere karakteren fra prosjektoppgaven med ett karaktertrinn opp eller ned. Dersom muntlig prøve viser at studenten ikke tilfredsstiller de faglige 13

14 minimumskravene, eller viser manglende vurderingsevne og selvstendighet, så kan karakteren F (ikke bestått) gis. Gruppeoppgaven bygger på pensum i modul 1 Prosjektoppgaven bygger på pensum i modul 2 Muntlig tar utgangspunkt i prosjektoppgaven, men omfatter hele pensum (modul 1 og 2). Pensumlitteratur MODUL 1 Målområde 1: Læreren og eleven/lærlingen Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (ca. 278 s.) Engh, R., Dobson, S., & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforl. (ca. 132 s.) Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi (3. utg.). Oslo: Damm. (Kap. 1, 3, 4, 5, 8, 9. ca. 88 s.) Halland, G. O. (2004). Læring gjennom stimulerende samspill: Veiledning, vurdering og ledelse. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 4-15, del 2 og 3. ca. 146 s.) Handal, G., & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår: En strategi for veiledning med lærere (2.utg.). Oslo: Cappelen akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 5. ca. 73 s.) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 7, 10, 11, 14. ca.76 s.) Jensen, R. (2006). Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Stjørdal: Læringsforl. (Kap. 1, 4, 5. ca. 74 s.) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 4, 5. ca. 54 s.) Pettersen, R. C. (2005). PBL for studenten: En introduksjon til PBL for studenter og lærere (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 3, 4. ca. 62 s.) Strømstad, M. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I K. J. Solstad & T. O. Engen (Red.), En likeverdig skole for alle?: Om enhet og mangfold i grunnskolen (s ) Oslo: Universitetsforl. (ca. 19 s.) Turmo, A., & Elstad, E. (Red.). (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforl. (Kap.1, s , og kap.2, s ca. 32 s.) 14

15 MODUL 2 Målområde 2: Læreren og skolen som organisasjon Imsen, G. (2006). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 6, 12, 14. ca. 68 s.) Monsen, L., Overland, B., & Bjørnsrud, H. (Red.), (2006). Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1-4, 7. ca.120 s.) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 3, 8. ca. 39 s.) Roald, K. (2001). Ungdomsskoler som lærende organisasjoner: Når lærere, elever, foreldre og lokalmiljø utvikler et lærende fellesskap. Oslo: Bedre Skole. (ca. 40 s.) Målområde 3: Læreren og samfunnet Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Vallset: Oplandske bokforl. (Kap. 1, 2, 4, 5. ca. 66 s.) Aasen, J. (2006). Tanke og handling: Nøkler til pedagogisk filosofi. Vallset: Oplandske bokforl. (s og s ca. 102 s.) Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krøkes: Skolen i historisk perspektiv (rev. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. (Del 3 og 4. ca. 60 s.) Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 1, 2. ca. 60 s.) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforl. (Del 2. + kap. 15 og 16. ca.184 s.) Ødegård, I. K. R. (2000). Pedagogisk entreprenørskap: En innovasjonsstrategi i opplæring og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforl. (Del 2, 3, 4. ca. 130 s.) Referanselitteratur Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring: Regelverk, prosedyrer og prosesser. Lokalisert på Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk på kapsloeftet/kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf ) 15

16 Opplæringslova, LOV (2008). Lokalisert 5. mai 2009, på Lovdata. Anbefalt litteratur: Dalen, M. (2006). "Så langt det er mulig og faglig forsvarlig -": Inkludering av elever med spesielle behov i grunnskolen. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Fauske, H., & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forl. (Kap. 7 ) Hauge, A.-M. (2007). Den felleskulturelle skolen (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Håstein, H., & Werner, S. (2004). Men de er jo så forskjellige!: Tilpasset opplæring i vanlig undervisning (2. utg.). Oslo: Abstrakt forl. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforl. Sæthre, J. (2008). Læring og livskvalitet: Rammer og muligheter for elever med utviklingshemming i videregående skole. Bergen: Fagbokforl. 16

17 3. PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN 17