Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark"

Transkript

1 Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i 2020 Regional planstrategi

2 Innhold Fylkesrådets forord...3 Visjon og satsingsområder for Hedmark...4 Innledning...5 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark...8 Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling Hovedutviklingsområder Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Samarbeid over fylkesgrensene Foto: Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Oskar Puschmann og Microsoft Layout: Hanne Grytbakk, Hedmark fylkeskommune

3 Fylkesrådets forord Fylkesrådets forord Regional planstrategi skal være et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark i de kommende år. Den skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk for derigjennom å gi et best mulig grunnlag for vekst i fylket. Befolkningsutvikling er den største utfordringen i Hedmark. Det er bra at befolkningsutviklingen har vært positiv de siste år, selv om variasjonene mellom kommuner og regioner er store. Vi må lykkes i å ta vår del av den økte befolkningen som er stipulert for det sentrale østlandsområdet. Det er viktig for fylket vårt, og samtidig et bidrag i å skape en balansert utvikling for østlandsområdet. I årene som kommer vil vi i Hedmark oppleve historisk store investeringer i vei og jernbane. En betydelig forbedret kommunikasjon åpner for at store deler av Hedmark kan bli en reell del av Osloregionen. Fylket har betydelige naturressurser og gode kompetansemiljøer. Fylkesrådet vil bidra med en offensiv politikk som gir etablering av ny virksomhet, tilflytting og rask levering av produkter ut til Europa. I tillegg må vi på flere felt gjøre oss attraktive for potensielle innflyttere ved å samarbeide med kommunene om å tilrettelegge for boliger, barnehager, sosiale møteplasser og fritidsaktiviteter. Fylkeskommunens bidrag er spesielt å kunne tilby god videregående opplæring, gode kommunikasjonsløsninger og bredde i kulturtilbudet. Hovedelementene som ligger til grunn for å nå overordnede mål om vekst og utvikling er satsing på følgende fire områder: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Klima, energi og naturressurser Attraktivitet Regional planstrategi er en overordnet plan, den foreskriver ikke detaljløsninger hva gjelder tiltak. Det årlige handlingsplaner og oppfølgingen på annen måte blir derfor viktig for å konkretisere handling basert på planstrategien. En avgjørende faktor i så måte er samarbeid. Fylkesrådet mener det er helt avgjørende for å lykkes med å skape sterkere kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet. Samarbeidet med kommunene er det viktigste for fylkeskommunen. I tillegg er også samarbeidet med næringslivet, det frivillige Hedmark, nabofylker, Staten og andre land i noen sammenhenger (spesielt grenseregionene i Sverige) viktig. Hedmark har sine utfordringer, men først og fremst foreligger muligheter. Fylkesrådet oppfordrer alle til å bidra i å utvikle disse i åra framover. Målet er et enda bedre og mer attraktivt Hedmark. Per-Gunnar Sveen, AP Fylkesrådsleder REGIONAL PLANSTRATEGI

4 Visjon og satsingsområder for Hedmark Visjon og satsingsområder for Hedmark Visjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i Hovedvirkemiddel (strategi) og satsingsområder: Gjennom samarbeid skal det satses særlig på hovedutviklingsområdene kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. VERDISKAPNING GJENNOM BÆREKRAFTIG UTVIKLING (SOSIALT, KULTURELT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG) KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER SAMARBEID ATTRAKTIVITET INFRASTRUKTUR KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING 1 Erklæringens hovedlinje er å føre en politikk som skal sikre en befolkningsutvikling som fører til at vi har innbyggere i Hedmark i løpet av kort tid. Det er en ambisjon som er avgjørende for å sikre et bærekraftig Hedmark på lang sikt. All praktisk politikk fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil rettes inn mot målet om innbyggere. 4 REGIONAL PLANSTRATEGI

5 Innledning Innledning Befolkningsutviklingens betydning for Hedmark Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling, og ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold. Ett forhold er størrelsen på arbeidsstyrken. Med bakgrunn i dagens utvikling vil vi få en gradvis økning av alderssnittet i den norske befolkningen. Dette vil føre til større skjevhet i forholdet mellom antallet i arbeid og de som ikke arbeider. Dette forholdstallet kalles ofte den totale avhengighetsraten (TAR). Denne ubalansen gir utfordringer. Det hjelper ikke at en har nok offentlige midler til å løse et problem, dersom det ikke er nok personer til å utføre de tjenestene som befolkning trenger. Debatten om regional utvikling domineres av vurderingen om at det er folks kompetanse som er hoveddrivkraften bak regional utvikling. Det å få tak i denne kompetanse blir derfor ansett som avgjørende for å øke Hedmarks konkurransefortrinn. Ambisjonen om befolkningsvekst henger sammen med den positive opplevelsen mange får av å bo i et område preget av utvikling og vekst. Det oppleves bedre å bo i et samfunn som vokser, enn i et samfunn med reduserende innbyggertall. Befolkningsvekst blir for mange dermed symbolet for hvordan man oppfatter sitt område. Positiv befolkningsutvikling handler om et tilrettelagt og tilgjengelig samfunn. Dette tilsier et aktivt forhold til et universelt utformet samfunn som en integrert premiss relatert til alle utviklingsområdene. Universell utforming er en nasjonal strategi for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper i samfunnet på en likeverdig måte. Ved å legge denne strategien til grunn, vil mobiliteten og muligheten for deltakelse i samfunnslivet på lik linje med andre, bedres for personer som ellers vil være forhindret fra dette. Næringslivsaktører, ungdommer, representanter for lag og organisasjoner, deltagere fra kommunene, både politikere og andre, ga innspill til hva de mener er viktig å sette fokus på. Samlet bidro nær personer i framsynsprosessen. Prosessen var lang og spennende og ga mange konstruktive diskusjoner. Det var bred enighet om at ingen kan klare de store oppgavene alene. Samarbeid ble derfor vurdert som vesentlig for å nå målene. Hedmark har mange utfordringer, men også mange muligheter, og samarbeid er nøkkelen for å utløse potensialet som ligger i fylkets mange fortrinn. Gjennom den inkluderende prosessen ble det klarlagt fire hovedutviklingsområder, som det skal samarbeides om den i kommende fireårsperioden. Hedmark fylke ønsker via samarbeid innen hovedutviklingsområdet kompetanse og næringsutvikling å sette fokus på behovet for å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling. Det private næringsliv og offentlig virksomhet er i fellesskap regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, holdninger og gjennomføringskraft. Hedmark fylke ønsker gjennom samarbeid å bedre tilgjengeligheten for innbyggere og næringsliv gjennom hovedutviklingsområdet infrastruktur. Miljøvennlig transport og sikkerhet er viktig. Utbygging av gangog sykkelveier utgjør en del av infrastrukturen som er viktig for innbyggernes dagligliv, og samtidig bidrar til en positiv helseutvikling i befolkningen. Samarbeid som hovedvirkemiddel Arbeidet med å utarbeide regional planstrategi startet høsten Gjennom bred medvirkning ble det fokusert på utviklingsmulighetene i fylket. Gjennom framsynsprosessen deltok mange i debatten om utfordringer og muligheter for Hedmark. REGIONAL PLANSTRATEGI

6 Innledning Hedmark fylke ønsker samarbeid for å øke kommuner og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere gjennom hovedutviklingsområdet attraktivitet. Frivillig sektor spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Attraktivitet som bosted handler i første rekke om å stimulere boligbygging, skape sosiale møteplasser og sentra, støtte næringsutvikling hos naboer, bedre kommunikasjoner og å integrere innvandrere. En viktig forutsetning for tilflytting er at man får arbeid, spesielt hvis man ikke har tilknytning til stedet fra før. I tillegg handler attraktivitet om godt oppvekstmiljø, gode kulturtilbud, gode barnehager, skole, helsevesen og offentlige tjenester. Hedmark fylke ønsker gjennom samarbeid å bidra til økt fokus på mulighetene gjennom hovedutviklingsområdet klima, energi og naturressurser. Hedmark har betydelige naturresurser og fornybar energi er viktig med tanke på næringsutvikling og som bidrag til å løse klimautfordringen. Satsing på energi og klima vil kreve større omstilling, aktivitet og samarbeid mellom en rekke aktører i Hedmark og med tilgrensende fylker. Omstillingen vil innebære utfordringer, men også utviklingsmuligheter for fylket. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen stimulere til økt kompetanse, nærings- og teknologiutvikling og nye arbeidsplasser. Bakgrunn for utarbeidelsen av regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt planverktøy i plan- og bygningsloven av 2008, og er det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og er ansvarlig for arbeidet med å utvikle regional planstrategi. Planstrategien skal utarbeides for hver valgperiode, vedtas av fylkestinget og godkjennes av kongen ved kongelig resolusjon. Om arbeidet med regional planstrategi Regional planstrategi Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til de regionale planspørsmål som det er viktig å arbeide med for nyvalgte fylkesting og kommunestyrer. Arbeidet med regional planstrategi skal lede frem til en beslutning om hvilke planer det er behov for at utarbeides. Dette vurderes på bakgrunn av hva som er de viktigste regionale utfordringene, og med utgangspunkt i nasjonale mål, forventninger og rammer som er trukket opp av regjering og storting. Den regionale planstrategien er grunnlaget for det videre plansamarbeidet i fylket med sikte på å nå omforente mål. Planstrategien har betydning for kommunene da den regionale planstrategien skal synliggjøre de utviklingstrekk og utviklingsmuligheter det er enighet om. Uavhengig av hvordan det videre arbeidet er fastlagt, er det av stor betydning at planstrategien følges opp i praksis av kommuner og statlige organer, ved at disse legger planstrategien til grunn for egne planer og vedtak. Regionalt framsyn Det har vært viktig for Hedmark fylkeskommune at regional planstrategi er utarbeidet i tråd med krav om bred medvirkning i ny plan- og bygningslov. På bakgrunn av dette ble det vedtatt å gjennomføre prosjektet regionalt framsyn, som skulle redegjøre for regionale utviklingstrekk og utfordringer og føre disse videre i vurderinger av langsiktige utviklingsmuligheter. Det er fylkestinget som har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi og senere oppfølging med utarbeiding av regionale planer og regionale planbestemmelser (pbl 3-4). Det er også fylkestinget som vedtar regional planstrategi. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet ( 7-1, 3. ledd). Det er glidende overganger mellom disse. Men ifølge nasjonale myndigheter er hovedskillet at beskrivelse av utviklingstrekk i stor grad kan gjøres med bakgrunn i det faktagrunnlaget som foreligger, mens utfordringer og utviklingsmuligheter i større grad er gjenstand for politiske vurderinger. Regionalt framsyn ble gjennomført med bred medvirkning i hele fylket der ca aktører var involvert. Resultatet av prosjektet utgjør grunnlagsdokumentet for utarbeidelsen av regional planstrategi for Hedmark. Framsynsprosessen er oppsummert i seks tema som 6 REGIONAL PLANSTRATEGI

7 Innledning ble vurdert å være hovedtema for å møte fremtidige utfordringer i Hedmark. Disse danner utgangspunktet for valg av hovedutviklingsområder for Hedmark fylke 2. Regionale variasjoner Kommunene har deltatt gjennom regionalt framsyn i en nyskapende prosess som ga resultater som kan være anvendelige i mange sammenhenger i lang tid fremover. Hedmark er et stort fylke med store variasjoner mellom regionene. I regionalt framsyn ble dette synliggjort som «regionenes Hedmark». Glåmdalsregionen, Hamarregionen, Sør- Østerdalsregionen og Fjellregionen er ulike når det gjelder blant annet næringsliv, befolkningsutvikling, levekår og naturgitte forutsetninger. Til tross for de regionale variasjonene avdekket framsynsprosessen mange utfordringer og muligheter som er felles for fylket som helhet. I den regionale planstrategien er det fokusert på fylkets felles utfordringer og utviklingsmuligheter. Det ble etablert dialoggrupper med representanter fra kommuner i alle regionene for å sikre enighet rundt utvikling av satsingsområdene. Videre var hovedbudskapet at medvirkning og involvering ville skje i to faser; En fase høsten 2011 og en påfølgende fase vinteren Fylkestinget vedtok sommeren 2011 et foreløpig forslag til hovedutviklingsområder i regional planstrategi. Dette kunnskapsgrunnlaget var utgangspunkt for et involveringsseminar i september 2011, der relevante bidragsytere fra regionalt og kommunalt nivå var invitert til å bidra. Innspillene fra involveringsseminaret, sammen med videre analyser og vurderinger, ble innarbeidet i et høringsutkast. Utkastet ble vedtatt av fylkestinget i desember 2011 og deretter sendt på bred høring. Gjennom høringsperioden kom det innspill fra mange ulike aktører. Disse er vurdert og innarbeidet i den endelige versjonen av i planstrategien. Kommunene vil ha ulike utfordringer som de selv må løse gjennom eget plan- og utviklingsarbeid. En av disse er utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. Mange av utfordringene kommunene står overfor må drøftes i de kommunale planstrategiene. Eksempelvis er fylkeskommunene, ihht. ny lov om folkehelse, pålagt å ha kunnskapsgrunnlag om befolkningens helse som utgangspunkt for planarbeidet i kommunene. Som i landet for øvrig, har mange kommuner begrenset kapasitet til å følge opp krav til overordnet planlegging og utviklingsarbeid. Gjennomføring av strategiene krever arbeid på tvers av administrative og geografiske grenser. Det blir derfor en utfordring å videreutvikle samarbeidsarenaer mellom kommuner og mellom forvaltningsnivå. Fylkeskommunen kan i denne sammenhengen legge til rette for nye måter å samarbeide på gjennom oppfølgingen av den regionale planstrategien. Medvirkning og involvering i utarbeidelse av Regional planstrategi Arbeidet med regional planstrategi ble formelt igangsatt av fylkestinget 8. desember Deretter ble det våren 2011 gjennomført en informasjonsrunde til relevante bidragsytere. 2 ØF-rapport nr 02/2011 Regionalt framsyn i Hedmark, se hedmark.org eller ostforsk.no REGIONAL PLANSTRATEGI

8 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Globalisering og regional utvikling Mange av de lokale og regionale utfordringene i Hedmark er lik de vi finner i andre regioner i Europa og verden for øvrig. Internasjonalisering utgjør et tverrsektorielt politisk og faglig perspektiv for å løse oppgaver i fellesskap og tilføre ny kompetanse til Hedmark. Økende andel internasjonale studenter og ansatte gir en positiv tilvekst til Hedmark. I dagens samfunn gir ny teknologi og nye migrasjonsog reisemønstre andre kontaktflater i tillegg til den vi har hatt i generasjoner. Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. Internasjonalt samarbeid skal også bidra til å styrke den regionale utviklingen og tjenestetilbudet i Hedmark. Verden og Europa er i rask endring. Internasjonalisering og økt globalisering vever verden tettere sammen. Mange av Hedmarks rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO-forhandlingene er her sentrale eksempler på internasjonale avtaler med store konsekvenser for den regionale utviklingen i Hedmark. Globalisering innebærer nye kommunikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, nye handelsmønstre, økt konkurranse, nye avtaleregimer og forbruksmønstre. Globaliseringsprosessene drives frem av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag en dreining mot en stadig mer multipolar verdensorden der gamle og nye stormakter konkurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. ulikhet, samtidig som den totale velferden er økt for millioner av mennesker. Klimaendringer og økonomiske kriser truer og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Samtidig ser vi at behovet for internasjonalt samarbeid øker og vil være helt avgjørende for å løse felles utfordringer innenfor viktige tema som verdiskaping, kunnskapsproduksjon, klima, energi, miljø, transport, kommunikasjon og bærekraftig utvikling. Globalisering innebærer fordelingspolitiske, næringspolitiske og regionalpolitiske utfordringer. De internasjonale og globale utviklingstrekkene aktualiserer en løpende gjennomgang av strategier, allianser og konkrete internasjonale handlinger og virkemidler. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Globalisering innebærer også kulturell og sosial globalisering. Det er viktig at neste generasjons hedmarkinger blir godt rustet til å håndtere internasjonale samhandlingssituasjoner. Gjennom å øke andel innbyggere med innvandrerbakgrunn tilføres flere viktige impulser i form av ressurser, kunnskap og kontaktnett. Det kulturelle mangfoldet bør anses som en naturlig og synlig del av samfunnet. Globalisering betyr også omstilling og innebærer kostnader og utfordringer for grupper og individer, mens resten av befolkningen kan høste fruktene av omstillingen. Globaliseringen gir vinnere og tapere, samtidig som verdens ressurser kan utnyttes mer effektivt og gi befolkningen rimeligere varer og tjenester og større valgmuligheter. I flere land er det blitt betydelig større forskjeller i levekår og sosial Terningen Arena i Elverum, som fylkeskommunen bidro til å realisere, stod ferdig i Dette flerbruksanlegget er resultat av samarbeid mellom flere aktører; blant annet Elverum kommune, Høgskolen i Hedmark og forsvaret. Dette samarbeidet omfatter både utdanning, kultur, idrett, næringsutvikling og tannhelsetjeneste. Kilde: Terningen Arena 8 REGIONAL PLANSTRATEGI

9 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Hedmarks fortrinn Hedmark har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Hedmark er et meget godt fylke å vokse opp i. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt utgangspunkt for kreativ aktivitet hos barn og unge. Hedmark har et godt og stabilt klima både sommer og vinter, og god nærhet til rekreasjons- og friluftsområder. På vinterstid kan mange bokstavelig spenne på seg skiene og gå en skitur «rett fra stuedøra». Hedmark har relativt rimelige boliger og generelt lave levekostnader. Fylket har mange flotte idrettsanlegg, store idretts- og kulturarrangementer og vurderes nasjonalt som et fylke med meget god arrangørkompetanse for slike. Deler av fylket har gjennom historien hatt et næringsliv knyttet til utnytting av egne naturressurser. Dette preger fortsatt kulturen, og regionen har mange fortrinn i form av sjeldne, fredede og fornybare ressurser som er unike i europeisk sammenheng. Dette kombinert med kort reiseavstand til Oslo og Gardermoen gir Hedmark mange muligheter som det er viktig å fremheve. Mulighetsrom i Hedmark Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært preget av relativt lav vekst sammenlignet med andre deler av Østlandsområdet og landet for øvrig. Befolkningsveksten varierer imidlertid mellom ulike regioner og mellom kommuner i fylket. Enkelte områder har over tid hatt en varig og jevn vekst. Fremskrivninger av befolkningsmengden tyder i stor grad på en forsterking av den utviklingen. For Hedmark vil det derfor være nødvendig å satse på de områdene som har kraft nok til å tiltrekke seg flere innbyggere. Det forventes en befolkningsøkning på mer enn 30 prosent (jfr. middelalternativet til SSB) i Oslo og Akershus frem mot Analyser viser at det er sammenheng mellom befolkningsvekst og vekst i sysselsettings - og næringsutvikling i regioner. Analysene viser også at det blant annet er det store og varierte arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus som lokker folk til å bli boende, eller å flytte til regionen. Veksten i Oslo og Akershus kan ha positive ringvirkninger for Hedmark, og det er viktig å vurdere hvordan Hedmark vil utnytte den veksten på en god måte. Sitat fra Ungdommens fylkesting: «Vi bør satse på småbarnsfamilier. Hedmarks fortrinn er god plass, vakker natur og trygghet. Man bør markedsføre fylket som det grønne, familievennlige fylket. Attraktivitet må ses i sammenheng med skoletilbud. Det er vanlig i dag at småbarnsforeldre undersøker resultatet på skolen i det området de vurderer å bosette seg i. Gode skoleresultater vil være viktig for valg av bosted. Opplevelser i grunnskole og oppvekst er viktig for å komme tilbake.» Det er gjennomført flere undersøkelser og prosjekter innenfor temaet, blant annet etter etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen. Infrastruktur er en sentral faktor, og spesielt betydningen av utvikling og oppgradering av vegnett og kollektivtilbud. Reisetid og avstandsgrenser har stor betydning for muligheten til å arbeidspendle mellom kommuner og på tvers av regioner. Flere undersøkelser viser at reisetidsreduksjoner mellom minutter er gode tiltak for at flere vil dagpendle over større avstander. Utbygging av jernbanen er sentralt for å skape regionforstørring. Tog vil sannsynligvis være det beste transportmiddelet for både pendlere og næringslivet i Hamarregionen. Sammenlignet med andre deler av Østlandet er det få andre regioner som kan sidestilles med Hamarregionen i forhold til reisetid ved bruk av kollektiv transport. I Glåmdalen er busstransport en viktig faktor. Kongsvingerregionen og store deler av Sørøsterdalsregionen har relativt kort reiseavstand til Oslo og Akershus. I de mest folkerike delene av Hedmark vil flere kunne dagpendle til og fra Oslo-regionen dersom man har mulighet for fleksibel arbeidstid og -sted. Disse mulighetene vil variere med type arbeid og arbeidsoppgaver. REGIONAL PLANSTRATEGI

10 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Fjellregionen ligger langt unna de store arbeidsmarkedsregionene i vekst som Akershus/ Oslo og Trondheim. Grunnlagsdokumentasjon ved utarbeidelsen av regionalt framsyn viste midlertid at deler av Fjellregionen på flere områder er atypisk. Deler av regionen har høyt utdanningsnivå, lav arbeidsledighet, gode levekår og relativt stabil befolkningsutvikling. Vekst i fylket avhenger av et godt boligmarked. Det må være tilgang på ulike typer boliger og arealer for utbygging. I Hedmark har man gunstige bokostnader sammenlignet med større pressområder i Oslo og Akershus. Fylket har også attraktive friluftsområder og kulturtilbud. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Mye av strategiarbeidet i distriktskommuner landet rundt går nettopp på hvordan man kan tiltrekke seg flest mulig nye innbyggere. De siste årene har det vært en befolkningsvekst i Norge som vi må tilbake til tallet for å finne maken til. Denne veksten skyldes en kombinasjon av økende netto innvandring og vekst i fruktbarhetsnivået i Norge. Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært svak sammenlignet med landsgjennomsnittet. Hamarregionen er den eneste region i fylket som har hatt en varig og relativt stabil befolkningsvekst siden 1980, men også denne regionen har hatt en befolkningsvekst som er under landsgjennomsnittet. Fig. 1. Befolkningsutvikling Kilde: SSB/Østlandsforskning 10 REGIONAL PLANSTRATEGI

11 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Fylkesrådets ambisjon om at vi skal være innbyggere i 2020 betyr at innbyggertallet må øke med 15% de 8 neste årene. Dette innebærer at Hedmark må arbeide aktivt for få en langt større andel av nettotilflytning og innvandring enn tidligere. Med utgangspunkt i at innbyggertallet pr var vil det si 1,75 % pr. år for Hedmark samlet og lineært fordelt. De siste 9 årene har innbyggertallet økt med 2,2%, som lineært fordelt pr år tilsvarer en vekst på 0,27%. Befolkningssammensetning I sammenheng med ambisjonen om å øke befolkningen i Hedmark til i 2020 er det av betydning å se nærmere på befolkningssammensetningen i Hedmark. Med bakgrunn i dagens utvikling vil vi få en gradvis økning av alderssnittet i den norske befolkningen. Dette vil føre til en større skjevhet i forholdet mellom antallet i arbeid og de som ikke arbeider. Dette forholdstallet kalles ofte den totale avhengighetsraten (TAR). Denne ubalansen gir utfordringer. Det hjelper ikke at en har nok offentlige midler til å løse et problem, dersom det ikke er nok personer til å utføre de tjenestene som en aldrende befolkning trenger. For å se nærmere på den relative andelen eldre finnes det en rekke mål. Det finnes flere definisjoner av begrepet arbeidsstyrke. De aller fleste starter på videregående skole (selv om mange faller fra). Det er derfor lite trolig at vi kan regne med at de under 20 år i stor grad vil være en del av arbeidsstyrken. Alderspensjonsalderen i Norge er teoretisk 70 år, men i praksis er den en god del lavere. De siste pensjonsreformene vil høyst trolig føre til at alderspensjonsalderen øker noe. Vi kan derfor regne med at arbeidsstyrken er grovt regnet de mellom 20 og 67 år. Ved å regne ut hvor mange det er i denne aldersgruppen, sett i forhold til de over 67, får vi derfor et mål på aldersavhengighet. Historisk sett var dette målet på 8 i Norge i Det vil si at det var åtte stykker i alderen for hver person som var over 67. Dette tallet gikk sakte ned etter krigen, før det nådde et foreløpig bunnpunkt i 1991, på fire. Etter det steg forholdstallet noe igjen fram til 2010 på nærmere fem, før det igjen vil synke videre mot 2030, hvor framskriving antyder et forholdstall på ca. 3,5. På bakgrunn av dette vil det være vesentlig å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder Fig. 2. Utvikling i forholdet mellom de over 67 og de mellom 20-66, , Norge, SSB (framskriving fra 2010). Kilde: SSB/Østlandsforskning REGIONAL PLANSTRATEGI

12 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Fra Ungdommens fylkesting: En avgjørende faktor for å få unge til å flytte tilbake til hjemkommune er om de har trives på skole og i nærmiljøet i oppveksten. Dette avhenger av sosialt miljø, gode skoler og gode lærere. Attraktivitet må også sees i sammenheng med infrastruktur (f.eks lyntog). Lettere å flytte perifert hvis du raskt kommer til sentrale områder. Tilgjengelighet utvider bo- og arbeidsmarkedet. Utdanning Utdanningsnivået sier mest om arbeidsmarkedet i regionen, og er interessant med tanke på utfordringer for fremtidig utvikling. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Hedmark Oppland Norge Fig. 3. Andel høyere utdanning, prosent av befolkning over 16, 2008, regioner i Hedmark. Kilde: SSB/Østlandsforskning 14,9 19,6 21,1 21,0 21,2 22,6 27,8 Målet på utdanningsnivå er basert på andel av befolkningen over 16 år. Det innebærer at regioner med svært mange eldre vil få lavere utdanningsgjennomsnitt (siden eldre i liten grad har høyere utdanning 3 ). Regioner med svært mange mellom 16 og 20 år vil også kunne få noe lavere gjennomsnitt. Omtrent 28 prosent av Norges befolkning over 16 år har høyere utdanning etter dette målet. I Hedmark har 21 prosent av befolkningen høyere utdanning. Fjellregionen ligger omtrent på fylkesgjennomsnittet. Til tross for at fylket har sterke byregioner som eksempelvis Hamarregionen, ligger ingen av regionene i fylket over landsgjennomsnittet. En annen utfordring med sterkt fokus i fylket, er frafall (bortvalg) fra videregående opplæring. Målet er at flest mulig fullfører og består videregående opplæring etter fem år. De siste tallene baserer seg på kullet. I Hedmark hadde 34 prosent av guttene ikke fullført fem år senere, for jentene er tallet 23 prosent. Til sammenligning er snittet på landsnivå 22 prosent sluttet/ikke fullført for jenter, og 30 prosent for gutter. Hedmark har hatt en bedring i gjennomstrømningen de siste årene, og jentene gjør det vesentlig bedre enn guttene. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fullført vgs 58% 72% Fortsatt i vgs 8% 5% Sluttet/ikke fullført 34% 23% Menn Kvinner Fig. 4. Fullført videregående etter kjønn, Hedmark. Basert på kullet som startet 2005, målt i fem år etter. 3 Høyere utdanning er definert fram til 1998 som de som minst hadde fire år høyere utdanning fra universitet og høgskolesystemet. Etter 1999 er det definert som alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet. 12 REGIONAL PLANSTRATEGI

13 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Sysselsetting, næringsliv og FoU Den største andelen av sysselsettingen i Hedmark er innen offentlig forvaltning og tjenesteyting (her utgjør helsesektoren i kommunene en stor andel av de sysselsatte). Også innen varehandel, hotell og reiselivsnæringer har man en relativt stor andel sysselsatte med henholdsvis 16 prosent. Hedmark er et stort landbruksfylke, men andelen utgjør ikke mer enn 6 prosent av de sysselsatte. Fig. 5. Andel sysselsatte fordelt på næringsgrupper, Hedmark 2010, kilde: Panda REGIONAL PLANSTRATEGI

14 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Antall sysselsatte fordelt på næringsgrupper i Hedmark Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Kilde: Panda Det var i perioden størst nedgang i antall sysselsatte innenfor næringer i industri og bergverk og innen landbruksnæringene (jord og skogbruk). Innen offentlig forvaltning og tjenesteyting har det i samme periode vært en relativt sterk vekst i sysselsettingen. Det er også økning i antall sysselsatte i bygg og anleggsvirksomhet, varehandel og innen finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting. Denne utviklingen er relativt lik andre deler av Innlandet og i landet sett under ett. Det er også her sterk vekst i sysselsetting innen offentlig forvaltning og tjenesteyting i samme periode. Også innen bygg og anlegg og varehandel har det vært en positiv utvikling. Det har på samme tid blitt færre sysselsatte i jordbruksnæringen og i industrien. Investering i FoU er samtidig en investering i framtidens nye produkter, tjenester og bærekraftig utvikling. Statistisk har Hedmark de laveste FoUutgiftene per capita av alle fylker. Dette trenger ikke være et problem. Norge har så langt greid å ha en stor produktivitetsutvikling, uten store utgifter til innovasjon og forskning. Dette kalles det norske paradokset 4. Hedmark ligger lavest av fylkene hva gjelder FoU utgifter, men det er imidlertid et stort og spennende miljø innen gen- og bioteknologi i Hedmark. 4 Se for eksempel OECD Reviews of Innovation Policy Norway (2008) 14 REGIONAL PLANSTRATEGI

15 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Totale FoU-utgifter i 2008 etter sektor for utførelse, forskningsfondsregion og fylke. (Mill. kr) Region/fylke Næringslivet* Instituttsektoren Universitet og høyskolesektoren2 Totalt FoU-utgifter per capita Hedmark Oppland Hovedstadregionen (Oslo og Akershus) *Inkluderer bedrifter med 5-9 sysselsatte. Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikken Levekår Hedmark, er blant de fylkene som har lavest samlet bruttoinntekt i landet. Dette vises også i målet brutto fylkesprodukt som SSB lager i forbindelse med nasjonalregnskapet. De nyeste tallene for dette er fra 2007, der hadde Nord-Trøndelag det laveste brutto fylkesproduktet med kroner i verdiskaping per innbygger. I Hedmark er tallet kroner. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Hedmark Oppland Norge Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Norge Hedmark Fig. 6 Bruttoinntekt, regioner Hedmark, uvekta snitt basert på kommune, Kilde: SSB/Østlandsforskning Sysselsettingsgrad som ligger til grunn for vurderingen er antall sysselsatte mellom relativt til befolkningen i samme gruppe. Fig. 7 Sysselsettingsgrad, prosent av totalbefolkning år, Kilde: SSB/Østlandsforskning Fjellregionen har den høyeste sysselsettingsgraden etter dette målet, godt over landssnittet. Glåmdalsregionen har hele ti prosentpoeng lavere sysselsettingsgrad enn fjellregionen. Uføregraden er en indikator som kan si noe om levekår i en region. Målet som brukes er basert på antallet uføre relativt til totalbefolkning mellom 18 og 67 år. På nasjonalt nivå er snittet 9,9 prosent mens i Hedmark er snittet 13,1 prosent. Glåmdalsregionen har høyest andel uføre med 16,2 prosent. Fjellregionen ligger litt over landssnittet med 9,9 prosent, og har lavest andel uføre i fylket. REGIONAL PLANSTRATEGI

16 Utfordringer, utviklingstrekk og fortrinn i Hedmark Fjellregionen 9,9 Sør-Østerdal 14 Hamarregionen 12,3 Glåmdalen 16,2 Hedmark 13,1 Oppland 11,4 Norge 9, Fig. 8 Andel uføre relativt til befolkningen mellom regioner i Hedmark pr Kilde: NAV/Østlandsforskning Oppsummert viser statistikken at flertallet av ungdommene i Hedmark gjennomfører utdanningsløp, samt at flertallet av Hedmarks innbyggere er arbeidsføre og i jobb. Det er imidlertid viktig å være bevisst de utfordringene vi har og arbeide aktivt for å snu utviklingen. Hedmark har mange fortrinn som må løftes frem. Vi har en unik situasjon ved vår nærhet til Oslo-regionen med Gardermoen kombinert med lave boligpriser, urbane kvaliteter i nærområdet og tilgang til unike fjellområder. Denne kombinasjonen må Hedmark utnytte til sin fordel i årene som kommer. 16 REGIONAL PLANSTRATEGI

17 Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling På bakgrunn av en bred definisjon av verdiskaping er det gjennom arbeidet med planstrategien utarbeidet fire helhetlige utviklingsområder. Disse skal danne grunnlaget for den regionalpolitiske diskusjonen om utvikling i Hedmark. Utviklingsområdene er basert på innspillene fra regionalt framsyn som er videre bearbeidet og videreutviklet på bakgrunn av høringsinnspillene. KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER Verdiskaping VERDISKAPNING GJENNOM BÆREKRAFTIG UTVIKLING INFRASTRUKTUR (SOSIALT, KULTURELT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG) SAMARBEID KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING ATTRAKTIVITET Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. I det samlede arbeidet med regional utvikling er verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling en overordnet referanse for det videre arbeidet med regional planstrategi. Økonomisk verdiskaping Økonomisk verdiskaping innebærer de inntekter virksomheter genererer ved salg av produkter og tjenester, minus de kostnader og utgifter som investeres i produksjon av produkter og tjenester og merkevare/omdømmebygging. Næringslivet i Hedmark er preget av lav verdiskaping og man bør derfor legge til rette for styrket økonomisk og en vurdering av eksisterende næringsstruktur. Utnytting av naturressurser kan ligge til grunn for økt verdiskaping gjennom produksjon av mat, skogsdrift og som basis for opplevelsesnæringer. Hedmark har rike naturressurser. Utviklingsmulighetene i Hedmark er store på områder som er basert på landbruket. Det vil derfor være riktig å videreutvikle næringslivet på området der vi har arealer, stor produksjon, erfaring og kompetanse. Innen landbruket er det gode muligheter for å videreutvikle og videreforedle fylkets råvareprodukter i større grad enn i dag. Samtidig er det viktig å ha fokus på jordvern for skape balanse mellom nedbygging og dyrking av fruktbar jord. Miljømessig verdiskaping Miljømessig verdiskaping innebærer verdier ved kulturminner, kulturmiljøer og -landskap. Dette er verdier som varierte og mangfoldige omgivelser/ landskap, god helhetlig planlegging og forvaltning av det fysiske miljøet. Det innebærer også god ressursforvaltning og energihusholdning, bl.a. gjennom gjenbruk av bygninger og materialer, mindre forurensing og bevaring av biologisk mangfold. Kulturminnene er et eksempel der det ligger kunnskap fra historien om tema som byggeskikk, energibruk og ressursutnytting. Plan- og bygningslovgivningen stiller nye energikrav til bygg og den tradisjonelle byggeskikken bør fremmes som gode eksempler for tiltak. Gjenbruk og fokus på materialkvalitet, lokale ressurser og driftsenkle løsninger er miljøvennlige og langsiktige grep som er nedfelt i bygningsarven. Bygningsvern kan dermed være et effektivt klimatiltak. Kulturell verdiskaping Kultur er både en drivkraft og et fundament for utvikling og verdiskaping. Dette innebærer verdier som lokal identitet, historieproduksjon og bruk, lokal kunnskap, symboler og stolthet og kulturell kapital knyttet til natur- og kulturarven. Viktige områder for å gjennomføre dette er kunst- og kulturutvikling, bibliotekene, museer og kulturinstitusjoner. Et eksempel er fokus på bevisstgjøring av lokale og regionale unike fortrinn i form av kulturhistorie, kulturaktiviteter og naturgitte ressurser. Sosial verdiskaping Sosial verdiskaping innebærer verdier som fellesskapsfølelse, samarbeid/samhandling, lokalt engasjement, tilhørighet, nettverk, tillit og etikk. Sosial verdiskaping er dermed et fagovergripende tema med referanse til alle andre utviklingselementer. REGIONAL PLANSTRATEGI

18 Hovedutviklingsområder Hovedutviklingsområder Kompetanse og næringsutvikling 5 Hovedutviklingsområdet kompetanse og næringsutvikling favner både erfaringbasert kunnskap, formalkunnskap og utdanning sett i sammenheng med innovasjon og næringsutvikling. Hva legger vi i kompetanse og næringsutvikling? En kjent definisjon av kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. I Hedmark innebærer kompetanse og næringsutvikling at man i større grad fokuserer på utdanning og relevant regional forskning i sammenheng med innovasjon og næringsliv. Det private næringsliv og offentlig virksomhet er i fellesskap regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet som fylkets fortinn gir. Det er viktig å fokusere på det man kan påvirke. Gjennom regionalt framsyn ble behovet for å skape en kultur for læring synliggjort. I dette arbeidet er målet å bedre holdninger til utdanning i Hedmark. Det er de enkelte kommunene og fylkeskommunen som skoleeiere som må sikre et systematisk og kvalitativt godt skoletilbud til alle barn og unge. Utdanningsløpet må sees i sammenheng med god kvalitet på det 13-årige skoleløpet. Det kreves også et godt samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og lokalt næringsliv Det er av vesentlig betydning at høyere utdanning integreres som en viktig del av skoleløpet. Høgskolen i Hedmark har en flercampusstruktur som er tilrettelagt med tanke på etter- og videreutdanning. Høgskolen har også en betydelig andel fleksible utdanninger som vil være en stor fordel når fokus rettes mot å skape en kultur for læring, og mot betydningen av høyere utdanning 5 Med dette forstås områder som erfaringsbasert kunnskap, formalkunnskap og utdanning sett i sammenheng med innovasjon og næringsutvikling. Sør-Hedmark er en sterk industriregion. Sterkere enn mange tror, inklusive oss selv. Slik omtaler De 7 sterke det unike industrimiljøet sør i Hedmark. Rescon Mapei i Nord-Odal er et eksempel på en virksomhet som har utpreget seg innen forskningsdrevet innovasjon. Norsk forskningsråd omtaler bedriften slik: vitenskapelig kvalitet og innovasjonspotensial skal fremme utvikling av miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk er blant de beste miljøene i landet. (Kilde: Rescon Mapeis Internasjonale forskningssenter, brosjyre). Regionale innovasjonssystem Kompetanse betyr at man ser utdanning i sammenheng med innovasjon og næringsliv. Det medfører at de videregående skolene tydeliggjør sin rolle som utviklingsaktører som en del av den regionen, kommune og lokalmiljø de er etablert i. Det må være et tett samarbeid mellom næringsliv og de videregående skolene i fylket for å sikre at utdanningstilbudet er i samsvar med behov, og etterspørsel etter kompetanse i bedriftene. For at flere ungdommer skal få muligheten til å gjennomføre videregående opplæring, må det etableres flere læreplasser i fylket. Å fullføre videregående opplæring gir et fundament for å delta i arbeidslivet og for å deltakelse i samfunnet. Det må bygges en kultur for næring (og læring) gjennom mer fleksible løsninger som hospitering, desentralisert høgskoletilbud og informasjon om de bedriftene som etterspør arbeidskraften i Hedmark. Dette samarbeidet bør etableres regionalt. Det innebærer også at det etableres et system hvor næringslivet kan kartlegge og bestille kompetansehevende tiltak. Som et premiss for dette arbeidet må man se hele næringskjeden i sammenheng. Det langsiktige målet er å styrke 18 REGIONAL PLANSTRATEGI

19 Hovedutviklingsområder konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukturer både sentralt og perifert i fylket. Et velfungerende innovasjonssystem 6 betyr at man har et godt samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og utdanningsinstitusjonene regionalt. Det er viktig at bedriftene i Hedmark har tilgang på kvalifisert arbeidskraft innenfor etterspurte fagfelt. Det er også store regionale forskjeller i utdanningsnivå og valg av yrke. Et hovedpoeng med det regionale innovasjonssystemet i Hedmark er å utløse potensialet for dynamikk og vekst i næringslivet gjennom å stimulere til økt flyt av kunnskap mellom de to delsystemene næringsliv og kunnskapsinfrastrukturen. I Hedmark har vi aktører som Hedmark kunnskapspark, næringshagene og høgskolen som samhandler med offentlige aktører innenfor virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og bedriftsmiljøene i Hedmark. 1-linjetjenesten i kommunene har en viktig rolle i å koble de ulike miljøene. Kunnskapsparken og næringshagene samhandler også med relevante aktører og forskningsmiljøer utenfor fylket. Hvorfor er kompetanse og næringsutvikling viktig? Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukturer både sentralt og perifert i fylket. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanningsnivå i sammenheng. I Hedmark er det store regionale forskjeller i utdanningsnivå. Glåmdalsregionen har den laveste prosentandelen høyere utdannede og Hamarregionen har den høyeste prosentandelen i fylket. Hamarregionen ligger relativt høyt, men fylkessnittet er det laveste i landet. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at Hedmark ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder prosentvis gjennomføring av videregående opplæring, men er fortsatt blant de fylkene med dårligst resultat i grunnskolen. Det er flere årsaker til dette som næringsstruktur, demografiske utfordringer og holdninger til utdanning. Forskning har synliggjort sammenhenger mellom lav eller dårlig gjennomført utdannelse, og levekårsutfordringer. Andelen ungdom som ikke klarer å fullføre videregående utdanning er 6 I betydning av et...verktøy for regional utvikling. problematisk, både for den enkelte og for samfunnet. Denne gruppen vil på sikt gi et større forbruk av helseog sosialtjenester enn øvrig befolkning. Det må i langt større grad skapes forståelse for hvilken utfordring dette er. Det er viktig å arbeide for de gode og positive holdningene til utdanning blant foreldre og ungdom. En av de mest sentrale konklusjonene fra framsynsprosjektet var hvordan en region skaper og tiltrekker seg kompetanse. Betydningen av økt kompetanse knyttes delvis til muligheten for økt grad av videreforedling av råvarer, delvis til muligheten for omstilling av råvarebaserte næringer til nye produkter og tjenester. Det var i framsynsprosessen fokus på regionenes tilgang på fornybare ressurser og muligheten for å bygge REGIONAL PLANSTRATEGI

20 Hovedutviklingsområder opp kompetansemiljøer innen dette området. Dette krever samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner regionalt. Samarbeid rettet mot spesialisering innen felt man har fortinn/ konkurransefortrinn vil være et kjernespørsmål for framtidig utvikling i fylket. Hedmark er et forsvarsfylke. Forsvarets satsing i fylket synliggjør betydningen av kompetansearbeidsplasser innen offentlig forvaltning. I Hedmark gir samhandlingen mellom forsvaret, sykehus og høgskolen et unikt miljø med gode muligheter til å gi fylket et konkurransefortrinn. Ved å styrke utdanningsmulighetene og videreutvikle kontakten mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå og bedrifter vil mulighetene for utvikling av nye produkter og tjenester bedres. Godt samarbeid mellom den videregående skolen, høgskolen og næringslivet er en viktig faktor for videre utvikling av kompetansen i fylket. Det er sentralt å se på realkompetanse som en positiv faktor og muligheten for livslang læring og en økning i etterutdanning og utdanning av voksne som følge av endrede holdninger til kompetanse. Det kan også gi større kunnskap om muligheter på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er i tillegg nødvendig med et godt samarbeid mellom høgskolen og offentlige etater i kommunal virksomhet med tanke på samhandlingsreformens nye krav til kompetanse, og etter- og videreutdanning. Fra Ungdommens fylkesting: Det er avgjørende med god rådgivningstjeneste. Rådgivningstjenesten i videregående skole bør ha tettere kontakt med både foreldre og elever. Det bør også bli mer rådgivning i om muligheter på arbeidsmarkedet. Det er pr i dag for lite fokus på betydningen av rådgivertjenesten, også den veiledning lærere kan gjøre. Rådgiverens viktige rolle må synliggjøres. Om lag halvparten av elevene i videregående skole velger yrkesfag og innen dette området er gjennomføringsgraden lavest. Mange velger å avbryte utdanningen før den er fullført med fagbrev. Det er i overgangen mellom skole og læreplass de fleste slutter. For at man i Hedmark skal lykkes med å få flere utdannede fagarbeidere må man øke antall læreplasser. Samfunnet vil i fremtiden ha et stort behov for fagutdannede. Dette vil vi fokusere på den neste fireårsperioden: Kultur for læring er et ansvar for hele Hedmark. Samarbeid mellom høgskolen i Hedmark, kommuner og fylkeskommunen er nødvendig for å oppnå en holdningsendring til læring. Spesielt viktig er det å etablere et godt samarbeid mellom foreldre og skole for å støtte den enkelte elev. Tilbudet innenfor videregående opplæring og høyere utdanning må i størst mulig grad samsvare med behovet for arbeidskraft i fylket. Det er vesentlig med samarbeid mellom videregående opplæring, høgskolene/kunnskapsinstitusjonene og næringslivet for å vurdere langsiktig etterspørsel etter arbeidskraft før man gjør endringer i det samlede utdanningstilbudet i fylket. Samarbeid i forhold til regionale innovasjonssystemer gjennom støtte til gründerskoler og inkubatorbedrifter i alle kommunene. Dette vil føre til tettere samarbeid, økt fokus på entreprenørvirksomhet og innovasjon samt endrede holdninger til kompetanse gjennom gode arenaer for samarbeid. Utvikle høy kompetanse på videreforedling og utvikling av lokale råvarer, spesielt rettet mot bærekraftige løsninger. Bli landets sterkeste region på bærekraftige løsninger basert på fornybare og CO2 nøytrale ressurser. 20 REGIONAL PLANSTRATEGI

21 Hovedutviklingsområder Infrastruktur Nasjonal transportpolitikk blir konkretisert gjennom ny Nasjonal transportplan I nasjonal transportplan foreslås fire hovedmål: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller skadde i transportsektoren. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. Infrastrukturen skal ikke bare knytte Hedmark til Osloregionen, det er også viktig å knytte byer/tettsteder og regioner best mulig sammen innen i Hedmark fylke. Størst potensiale er det i Mjøsregionen. Begrepet infrastruktur Man kan skille mellom ulike forklaringer og innhold i begrepet infrastruktur; fysisk, institusjonell, organisatorisk, sosial og kunnskapsmessig infrastruktur. Her vil det bli fokusert på den fysiske infrastrukturen. En vanlig definisjon er at dette utgjør et nett av faste anlegg som er grunnlag for aktiviteter innen ulike samfunnsområder. Bredbånd og andre kanaler for elektronisk kommunikasjon er også en viktig del av infrastrukturen. Området inkluderer også vann og avløpsnett (VA), avfallshåndtering, drikkevann og infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.videreutvikling av fysisk infrastruktur er nært koplet til senterstruktur og arealforvaltning. Infrastrukturen sikrer tilgjengelighet for innbyggere og næringsliv. Det skal utvikles miljøvennlig transport og man skal fokusere på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveier utgjør en del av infrastrukturen som også er sentralt for innbyggernes dagligliv og befolkningens helseutvikling. Et universelt utformet kollektivtilbud er viktig slik at personer med nedsatt funksjonsevne ikke diskrimineres, og for å sikre at flest mulig kan benytte kollektivtilbudene. Andelen eldre i befolkningen vil øke i årene som kommer, og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge til rette slik at de fleste mulig kan klare seg mest mulig selv. Det er knyttet store klima- og miljøutfordringer til videreutvikling av infrastruktur som fører til økt transportarbeid. En eventuell økning i transportsektoren bør fortrinnsvis komme i form av kollektivsatsing og gods på bane. I grisgrendte områder vil privatbilen fortsatt spille en sentral rolle. Det arbeides også aktivt med å stimulere til et skifte mot null- og lavutslippskjøretøy og utbygging av helhetlig infrastruktur for ladbare kjøretøy i fylket. Hedmark fylke har et betydelig vedlikeholdsetterslep for vann og avløp og vei og bane. Fra et klimatilpasningsperspektiv bør drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur i fylket gis høy prioritet 7. Den fysiske infrastrukturen omhandler transportsystem som veier, jernbane og buss- og taxitilbud. Tilgang til bredbånd og god kapasitet på elektronisk kommunikasjon er en del av infrastrukturen. 7 I november 2010 ble NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring, lagt frem. NOUen peker særlig på at etterslepet i vedlikehold av infrastruktur som VA, vei og bane gjør Norge sårbart for klimaendringer, eksempelvis ekstreme nedbørsmengder som medfører flom, skred og utglidninger. Dette er også bakgrunn for at forslaget til NTP har en gjennomgående omtale av klimaendringer, og en av hovedgrunnene til at forslaget gir en sterk prioritering av drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur REGIONAL PLANSTRATEGI

1 Fylkesrådets forord... 4 2 Visjon og hovedmål for Hedmarks framtid... 5 3 Innledning... 5 3.1 Globalisering og regional utvikling... 6 3.

1 Fylkesrådets forord... 4 2 Visjon og hovedmål for Hedmarks framtid... 5 3 Innledning... 5 3.1 Globalisering og regional utvikling... 6 3. 1 S ide 1 Fylkesrådets forord... 4 2 Visjon og hovedmål for Hedmarks framtid... 5 3 Innledning... 5 3.1 Globalisering og regional utvikling... 6 3.2 Mulighetsrom i Hedmark... 7 3.3 Bakgrunn for utarbeidelsen

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/4085 Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/4085 Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd Saksprotokoll Utvalg: Glåmdal Regionråd Møtedato: 29.03.2012 Sak: 5/12 Resultat: Arkivsak: 12/4085 Tittel: Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd Behandling: Vedtaket var

Detaljer

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning.

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning. Saknr. 12/1296-41 Ark.nr. 120 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional planstrategi for Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Regional planstrategi

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Sørlandsrådet Kristiansand, 5. desember 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Sandnes 6.mai 2009 Fylkesordfører Tom Tvedt Store variasjoner i natur, landskap, næringsliv, bosetning m.v. 420.000

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Saknr. 10/6013-13 Ark.nr. 120 Saksbehandler: Wibeke Børresen Gropen REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

By og land hand i hand

By og land hand i hand DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg 1 Formålet med utredningen Se nærmere på: Hva slags kommuneoverskridende arealutfordringer som

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Regionalt framsyn. Presentasjon koordinatormøte Østfold fylkeskommune 17. januar Mulighetenes Oppland

Regionalt framsyn. Presentasjon koordinatormøte Østfold fylkeskommune 17. januar Mulighetenes Oppland Regionalt framsyn Presentasjon koordinatormøte Østfold fylkeskommune 17. januar 2014 Bakgrunn for arbeidet Ble vedtatt i fylkestinget høsten 2009 Framsyn ble da etablert som toårig prosjekt for å fremskaffe

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

DIALOGMØTE. Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning

DIALOGMØTE. Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning DIALOGMØTE Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning MÅL OG HENSIKT Hensikten med dialogkonferansen er å legge til rette for medvirkning i forkant av politiske beslutningsprosesser: Kompetansestrategi

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Høringsseminar Regional planstrategi

Høringsseminar Regional planstrategi Høringsseminar Regional planstrategi Hvor går Sør-Trøndelag? Har vi felles strategier? 16. Desember 2012 Karen Espelund Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER VA-konferansen 2017 Molde, 10. mai Ida Gram, Rambøll Management Consulting 1 UTGANGSPUNKT Klimautfordringer Kommunereform Energiomlegging og energibruk

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På høring

Regionplan Agder 2030 På høring Regionplan Agder 2030 På høring Styremøte Setesdal regionråd Valle, 6. februar 2019 Ola Olsbu, leder arbeidsutvalg for Regionplan Agder 2030 Status Fylkesutvalgene vedtok på tirsdag (29. januar) å sende

Detaljer

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen

Detaljer

Innhold og krav til regionale planstrategier

Innhold og krav til regionale planstrategier Innhold og krav til regionale planstrategier Maylinn Stomperud Hell 26.november 2010 HVA ER REGIONAL PLANSTRATEGI? Nytt planverktøy i ny plan og bygningslov Eneste obligatoriske plandokument på regionalt

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Orientering om status

Regionplan Agder 2030 Orientering om status Regionplan Agder 2030 Orientering om status Rådmannsgruppen Kristiansand, 25. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for Regionplan

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer