Rogaland, årsskiftet 2003/2004. Utarbeidet av Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland, årsskiftet 2003/2004. Utarbeidet av Asplan Viak"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank,, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, årsskiftet 23/24 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Innhold Et samarbeidsprosjekt side 3 Rogaland mulighetenes fylke side 3 Samlet vurdering side 4 Norsk og internasjonal økonomi på vei opp side 6 Bedring i sikte for de arbeidsledige side 8 Offentlige investeringer side 1 Et samarbeidsprosjekt Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder SND Rogaland Dette er det tredje konjunkturbarometeret som er utarbeidet i et samarbeid mellom SpareBank 1 SR-Bank, Rogaland Fylkeskommune, ARNEprosjektet, SND Rogaland, LO Rogaland, og NHO Rogaland. Det betyr at det har vært en samordnet utgivelse av s bedriftsundersøkelse, Utvidelse av EU konsekvenser for arbeidsmarkedet side 12 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 14 Mekanisk industri og prosessindustri side 16 Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 2 Primærnæringene side 22 Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer og altså nå - NHOs bedriftsundersøkelse. Hensikten med samordningen har vært å videreutvikle metode og kvalitet på undersøkelsene, samt å gjøre det lettere for leserne å følge utviklingen fra utgave til utgave. Karl Bøe Skogen Direktør SND Rogaland Transport og kommunikasjon side 24 Privat personlig tjensteyting side 26 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 3 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Kildehenvisninger side 34 Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Stavanger Hovedkontor for Rogaland Målsettingen er at konjunkturbarometrene skal ta pulsen på privat og offentlig virksomhet, med fokus på utviklingstrekk innen økonomiske resultater, aktivitetsnivå, arbeidsmarked og sysselsetting. Neste utgivelse kommer i forbindelse med s bedriftsundersøkelse våren 24. Rogaland mulighetenes fylke NHO Rogaland har gleden av å presentere konjunkturbarometeret for Rogaland ved årsskiftet 23/24. Det er viktig at myndigheter, politikere, bedriftsledere og media har en felles og mest mulig korrekt virkelighetsoppfatning av status og utvikling i vårt næringsliv. NHO Rogaland har siden 1991 forsøkt å gi sitt bidrag ved å gjennomføre forholdsvis omfattende spørreundersøkelser blant medlemsbedriftene hvert årsskifte. Denne gangen er undersøkelsen gjort i tett samarbeid med våre barometerpartnere, og vi har fått et konjunkturbarometer som dekker alle næringer og som vi tror er enestående i Norge. Ettersom undersøkelsen er gjort i en periode der bedriftene har rimelig god oversikt over forventede resultater for 23 og også budsjettene for 24, er det grunn til å anta at svarkvaliteten er god både når det gjelder regnskaps- og framtidsdata. Vi har også fått med oss bedriftsledernes oppfatning av trendene inn i 25. Det er framtiden vi bør være mest opptatt av. Undersøkelsen gir klare bud om stigende optimisme og tro på at 24 skal bli et bedre år enn 23. Bedriftene er likevel tilbakeholdne med å signalisere vekst i sysselsettingen og synes i stor grad å legge opp til å ta ut forventet omsetningsvekst gjennom økt produktivitet og kanskje også økt bruk av underleverandører. I et lengre perspektiv er det ingen tvil om at vi i Rogaland står overfor store nærings- og sysselsettingsmessige utfordringer. Flere av våre tradisjonelt sterke næringsklynger kommer under stadig større press. Det gjelder for industrien generelt, men framfor alt for oljå, kraftkrevende industri, landbruk og også maritim sektor. Behovet for stramme offentlige budsjetter gir heller ikke særlig rom for sysselsettingsvekst i statlig og kommunal sektor. Det er god grunn til å spørre: Hvor skal den nødvendige framtidige sysselsettingsveksten komme? I bank, finans, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, hotell og restaurant, transport og kommunikasjon? Noe vekst vil vi kunne få her, men utviklingen vil være sterkt avhengig av det som skjer i industrien og øvrig næringsliv. Det er ingen overdrivelse å si at vi i årene framover står overfor en stor utfordring når det gjelder nyskaping og kommersialisering. Utfordringen er spesielt stor i vårt fylke på grunn av næringsstrukturen. Det ligger utvilsomt et betydelig potensiale for innovasjon, nyskaping og kommersialisering i randsonene/ytterkantene av våre tradisjonelle næringer. De er så langt fra noen solnedgangsindustrier. For å løse ut dette potensialet, trenges det grep både på mikro- og makroplanet. Vi trenger framfor alt enkeltpersoner og bedrifter/miljøer med idéer og gjennomføringsevne og -vilje. Her har Rogaland tidligere ofte vist styrke. Myndighetene kan bidra med gode vilkår generelt for gründerne, hjelp til oppstarting av nye bedrifter, støtte til mindre ventureselskaper og selvsagt utdanning og forskning. Men det må også gjøres grep på makroplanet hvis vi skal kunne håndtere fylkets framtidige verdiskapingsgap og arbeidsplassbehov fullt ut. Vi trenger stimulanser til økt aktivitet i våre sentrale næringsklynger. Noen stikkord i denne forbindelse: økt tilgang på energi, åpning av nye letefelt, mer lempelig beskatning av marginale offshoreprosjekter og ikke minst økt satsing på infrastruktur. Det kan ikke være galt å satse på det vi har verdensledende kompetanse på og tradisjoner for å lykkes med; petroleumsog offshoreteknologi, maritim teknologi, shipping, fisk og oppdrett samt kraftkrevende prosess- og metallindustri. Disse næringsklyngene har skapt sterke og utfordrende lokale markeder for IKTnæringen og finansnæringen slik at også disse er blitt løftet fram teknologisk og kunnskapsmessig og er blitt ledende innenfor tilsvarende segmenter. Rogaland har kort sagt et knippe av sterke og innovative klynger som er i solid inngrep med den internasjonale kunnskapsutviklingen. Men, en full utløsning av det framtidige verdiskapingspotensialet krever at alle gode krefter spiller sammen, både private og offentlige. Vi må ville noe. Vi tror at vårt nye felles konjunkturbarometer kan gi nyttig informasjon til så vel bedrifter/bransjer som til lokale og sentrale politikere og myndigheter i deres løpende beslutningsarbeid slik at balansepunktet mellom å styre utviklingen og å bli styrt av utviklingen blir trukket i riktig retning. Det bør være et mål såvel for den enkelte bedrift som for fylket som helhet. Stavanger, Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland 3

3 Samlet vurdering Store deler av næringslivet i Rogaland venter økt omsetning og økte investeringer i 24 uten at dette forventes å gi utslag i flere sysselsatte. Det er i første rekke innen forretningsmessig tjenesteyting og privat personlig tjenesteyting at det ventes flere ansatte. Denne utgaven av konjunkturbarometeret bygger hovedsakelig på resultatene fra NHOs bedriftsundersøkelse og en supplerende undersøkelse gjennomført november 23. De to undersøkelsene ble til sammen besvart av 64 bedrifter med totalt 48 6 sysselsatte og nesten 46 milliarder kroner i omsetning. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av investeringsplaner i offentlig sektor. Kartleggingen omfatter opplysninger fra 2 kommuner, 1 kommunale og interkommunale foretak samt 7 statlige institusjoner. Bedriftsundersøkelsen viser at store deler av næringslivet i Rogaland venter økt omsetning i 24, men at dette i liten grad forventes å gi utslag i flere arbeidsplasser. Økt kjøpekraft i husholdningene vil kunne gi forholdsvis direkte utslag i økt omsetning innen varehandelen, restauranter og kafeer og privat tjenesteyting. Også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og deler av industrien ventes økt omsetning. Det er kun innenfor forretningsmessig- og privat personlig tjenesteyting at bedriftene i undersøkelsen samlet sett venter økt sysselsetting. Bedriftenes samlede forventninger til utvikling i sysselsetting, omsetning og investeringer i 24. Antall bedrifter som har svart i parentes. Sysselsetting Omsetning Investeringer Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning (31) Stabil Ned Opp Mekanisk- og prosessindustri (56) Ned Ned Opp Øvrig industri (12) Stabil Opp Opp Bygg og anlegg (114) Stabil Stabil Ned Hotell- og restaurantvirksomhet (37) Stabil Stabil Opp Varehandel (84) Stabil Opp Opp Transport og kommunikasjon (47) Stabil Opp Ned Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (7) Opp Opp Opp Privat personlig tjenesteyting (7) Opp Opp Ned Offentlig sektor* (37) - - Opp * Offentlig sektor omfattes ikke av bedriftsundersøkelsen med spørsmål om sysselsetting og omsetning. Investeringene ventes å øke innen flere næringer. Det er selvsagt forventningene om økte investeringer innen oljenæringen som teller tyngst i denne sammenheng. En kan også merke seg at det ventes økte investeringer innen industrien. Når det gjelder øvrige næringer som forventer økte investeringer kan det se ut som at nivået er relativt moderat. At investeringene øker er imidlertid et positivt tegn. Reduserte investeringer innen transport og kommunikasjon skyldes i hovedsak store reduksjoner hos noen få aktører i utvalget innen sjøtransport. Forventningene om økte investeringer må imidlertid ses i lys av at investeringene har vært på et svært lavt nivå de siste årene. Investeringsnivået vil derfor fortsatt være forholdsvis lavt. Som omtalt i forrige konjunkturbarometer tyder produksjonsveksten i fastlandsøkonomien i 2. og 3. kvartal 23 på at norsk økonomi har passert konjunkturbunnen. Det er forventet at norsk økonomi får sterk drahjelp fra flere hold i 24. For det første vil virkningene av den lave renten i siste halvdel av 23 få full effekt først i 24. For det andre vil den internasjonale konjunktursituasjonen være mer positiv i 24 enn i 23. For det tredje virker statsbudsjettet ekspansivt i 24, og i tillegg blir oljeinvesteringene høyere. I konjunkturbarometeret som ble gitt ut sommeren 23 ble det forventet at arbeidsledigheten ville øke utover høsten. Dette har dessverre vist seg å slå til. Ved utgangen av november var bruttoledigheten i fylket 95 personer. Dette utgjør 4,6 prosent av arbeidsstyrken og er en økning på 8 personer eller 9 prosent siden mai. Sammenlignet med november 22 har ledigheten økt med 17 personer eller 22 prosent. Det er særlig innen industrien at arbeidsledigheten har økt. Dette bør også ses i sammenheng med resultatene fra s oljeundersøkelse som nylig ble lagt fram. Denne viser at fylket har mistet 2 oljerelaterte arbeidsplasser i perioden august 22 august 23. forventer fortsatt økt ledighet utover vinteren og et høyt ledighetsnivå i første del av 24. Kartleggingen av investeringsplanene i offentlige sektor viser at offentlige investeringer i Rogaland kan forventes å øke betydelig de kommende årene. Veksten er imidlertid i hovedsak knyttet til større vegprosjekter hvorav noen ikke har endelig fastsatt framdriftsplan. Kommunenes investeringer vil avta i forhold til de siste års nivå. Med hensyn til forventet utvikling i sysselsettingen viste konjunkturbarometeret i oktober 23 at det ventes stabil eller redusert bemanning i forvaltningen og økning i tjenesteproduksjonen. Innen oljesektoren forventer utvalget i bedriftsundersøkelsen samlet sett en stabil bemanning i 24. Flere store oljeselskaper har gjennomført bemanningsreduksjoner de siste årene og noen forventer ytterligere reduksjoner i 24. Det er imidlertid flere selskaper som venter økt bemanning enn som venter reduksjon. Investeringene på norsk sokkel vil nå en ny topp i 24 med over 7 milliarder kroner, mens det om få år ventes et betydelig fall. Næringen anbefaler målrettede skatteinsentiver fra myndighetene og tilgang på prospektive letearealer for å sikre økt verdiskapning og god ressursforvaltning. Innen mekanisk- og prosessindustri har det vært relativt store bemanningsreduksjoner det siste året. Dette har gitt seg utslag i en betydelig økning i antall arbeidsledige og permitterte industriarbeidere. Bedriftsundersøkelsen viser at mange venter en ytterligere nedgang i bemanningen i 24, særlig innen mekanisk industri. Samtidig ventes en beskjeden økning i omsetningen. Det er særlig oljerelatert virksomheter som forventer vekst i omsetningen. I øvrige deler av industrien ser man en forsiktig optimisme. Over 7 prosent av bedriftene som er med i den siste bedriftsundersøkelse venter en svak omsetningsvekst neste år. Veksten ventes ikke å gi seg utslag i økt sysselsetting på kort sikt. Også innen bygg og anlegg har arbeidsledigheten økt betydelig det siste året. Det har vært en svak nedgang i aktiviteten innen boligbyggingen i fylket. Videre utvikling er noe usikker, men næringen tror på et nivå som i 23. Innen næringsbygg har det vært en forholdsvis stor nedgang det siste året. Her ventes fortsatt labert marked i 24. Offentlige prosjekter gir viktige oppdrag og nye samarbeidsformer er under utvikling. Landbruket i Rogaland preges av rasjonalisering og økte investeringer. Det har vært en nedgang på fire prosent i antall landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd fra august 22 til august 23. Dette indikerer at nedgangen i antall aktive gårdsbruk i perioden vil være i samme størrelsesorden. Lave priser på laks gjør at mange aktører innen laksenæringen fortsatt sliter tungt. Innen fiskerinæringen ser man mer positivt på utsiktene nå enn for få måneder siden. Blant annet lover økte priser på sild bra for sildefisket som starter rett over nyttår. Innen transport og kommunikasjon fortsetter nedgangen i sysselsettingen innen posten. Bedriftsundersøkelsen indikerer vekst og økende optimisme innen sjøtransport og landtransport. Den viser også at investeringer innen sjøtransport ser ut til å flate noe ut. Bedriftene innen privat personlig tjenesteyting i Rogaland ser optimistisk på markedsutsiktene. Det ventes vekst i omsetning og sysselsetting. Innen forretningsmessig tjenesteyting forventes økt omsetning og sysselsetting i 24. Det er særlig virksomheter som er avhengige av oljesektoren som forventer økning. Det kan videre se ut som at arbeidsledigheten er på vei ned innen sentrale yrker i IKT-næringen. Varehandelen er preget av optimisme som følge av lav rente og økt kjøpekraft i husholdningene. Bedriftsundersøkelsen viser at to tredeler av virksomhetene budsjetterer med økt omsetning i 24. Dette vil imidlertid ha liten betydning for sysselsettingen. Hotell- og restaurantbransjen venter stabil sysselsetting og omsetning i 24. Det kan se ut som om kafeer og restauranter i svarmaterialet er noe mer optimistisk med hensyn til omsetningsutviklingen enn øvrige deler av næringen. Hovedbudskapet i forrige konjunkturbarometer, utgitt oktober 23, var at bunnen så ut til å være nådd for næringslivet i fylket. Det er kommet en rekke signaler om at norsk økonomi er i starten av en generell konjunkturoppgang. Utfordringene er imidlertid fremdeles store innenfor enkelte deler av næringslivet. Mange tegn peker likevel i retning av et høyere aktivitetsnivå i næringslivet i 24. På lengre sikt vil dette forhåpentligvis også kunne gi et bedre arbeidsmarked, uten at dette kommer tydelig fram i bedriftenes vurdering av utsiktene for 25 i bedriftsundersøkelsen. 4 5

4 Norsk og internasjonal økonomi på vei opp Vekstutsiktene for amerikansk økonomi for 24 blir stadig sikrere ettersom flere vekstindikatorer viser oppgang. Effekten av skattelette, økte forsvarsutgifter og lav rente har gitt kraftig stimulans til det amerikanske konsumet. Også bedriftsinvesteringene og industriproduksjonen er i klar vekst noe som indikerer at oppgangen gjelder for hele økonomien. Andre markeder viser også positive signaler selv om veksten i Eurosonen ser ut til å komme noe senere. For norsk økonomi får den lave renten full virkning på konsum og investeringer i 24. Samtidig er det finanspolitiske opplegget for 24 meget ekspansivt i forhold til den opprinnelige handlingsregelen. Oljepengebruken er nå på et 29- nivå i forhold til de opprinnelige intensjoner (se figur under). For 23 var bruken på 26-nivå. Milliarder kroner Strukturelt budsjettunderskudd og forventet realavkastning av petroleumsfondet Forv. realavkastning +16,4 mrd = 29 nivå Kilde: Nasjonalbudsjettet Økt underskudd Lav lønnsomhet bremser investeringene Produksjonsveksten i fastlandsøkonomien i 2. og 3. kvartal i år tyder på at norsk økonomi passerte konjunkturbunnen i løpet av sommeren. Den ekspansive penge- og finanspolitikken trekker i retning av meget sterk innenlandsk drevet vekst i 24. Dersom strømprisene faller ytterligere og importprisene holder seg lave, vil veksten i privat konsum kunne bli meget høy. Renten holder seg likevel lav flere kvartaler frem i tid, men vil trolig følge internasjonale renter oppover sent i 24. Lav rente betyr også stimulert byggeaktivitet og bedret kommuneøkonomi. Lønnsomheten i store deler av norsk næringsliv er imidlertid meget svak. SSBs regnskapsstatistikk viser at lønnsomheten i industrien i 22 ikke har vært så lav siden de begynte å publisere sin nåværende statistikk. NHO har nylig innhentet regnskapstall for sine medlemsbedrifter. Den viser at lønnsomheten svekkes yterligere i 23. I første halvår 23 falt driftsresultatet i prosent av omsetningen i forhold til gjennomsnittet for 22. Økonomisjefene i de fleste bransjer forventer imidlertid bedring i driftsmarginen i 2. halvår 23 i følge NHOs landsdekkende økonomibarometer. Etter flere år med høy lønnsvekst og svak lønnsomhet vil de fleste bedrifter fokusere på økt produktivitet og effektivitet. I første fase av et konjunkturomslag vil derfor økt etterspørsel gi økt produktivitetsvekst og bedre kapasitetsutnyttelse. Virkningen på sysselsettingen og investeringer kommer i neste fase. Eksportoppgang, men synkende industrisysselsetting I NHOs økonomibarometer forventer de aller fleste bransjer at markedsutsiktene bedrer seg markert i løpet av 24. Spesielt er forventningene positiv til utvikling i eksportmarkedene. For flere av disse bransjene skjer bedringen fra et meget svakt utgangspunkt, spesielt i IKT-bedrifter, fiskeoppdrett og verkstedsindustri. Disse bransjene venter klar bedring i eksporten. Prosessindustrien derimot bedømmer utsiktene fortsatt bare svakt positiv. En begynnende internasjonal konjunkturoppgang ventes å gi økte priser for deler av konkurranseutsatt industri. Etter hvert vil også den lave renten og en normal kronekurs (mot euro) gi noe bedre lønnsomhet for industrien. Forventninger om økt inntjening i flere bransjer har til nå gitt grunnlag for optimisme i aksjemarkedet. Det gir grunnlag for økt investeringsvilje på noe lengre sikt. Norsk økonomi kan dermed få relativt sterk drahjelp fra flere hold i løpet av 24. For det første vil virkningene av den lave renten i siste halvdel av 23 få full effekt først i 24. For det andre vil den internasjonale konjunktursituasjonen være mer positiv i 24 enn i 23. For det tredje virker statsbudsjettet ekspansivt i 24. Videre blir oljeinvesteringene på et høyere nivå i 24 enn året før. Dette kan gi økt etterspørsel til landbaserte virksomheter dersom den norske leverandørindustri er konkurransedyktig. Det meste av sysselsettingsveksten kommer i næringer knyttet til konsumvekst, eksempelvis varehandel og ulike tjenestenæringer. Den kan bli relativt sterk. For industrien vil imidlertid sysselsettingen fortsette å synke fremover. En årsak til dette er nye muligheter for outsourcing av produksjonen til lavkostland. Bedriftene sier også i undersøkelsen at nye investeringer like gjerne kan skje utenfor Norge. I følge SSB var det en oppgang i samlet sysselsetting på 9 personer fra 2. til 3. kvartal i år. De sesongjusterte tallene BNP Fastlands-Norge og sysselsetting. Årlig prosentvekst. NHOs prognoser for 24 Prosent Kilde: SSB/NHO BNP Fastlands-Norge Sysselsetting for ledigheten har vært stabile de siste månedene (både hos og SSB). Dette indikerer at arbeidsmarkedet utvikler seg mer positivt enn mange har fryktet. Selv om sysselsettingen har begynt å vokse vil det ta tid før ledigheten regnet i prosent av arbeidsstyrken blir markert lavere. Dette fordi bedringen i økonomien erfaringsmessig vil kunne gi økt tilbud av arbeidskraft. En innenlandsk konsumdrevet oppgang vil forsterke ubalansen i økonomien 1 personer mellom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Den svake lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv betyr at det kan skje en raskere utfasing av slik virksomhet til fordel for offentlig sektor og hjemmebaserte virksomheter. Utviklingen i AKU-ledighet AKU-ledige Kilde: SSB/NHO NHOs prognose 6 7

5 Fortsatt høy ledighet Arbeidsmarkedet i Rogaland ved utgangen av november 23 Antall helt arbeidsledige i november gikk ned i forhold til oktober. Likevel økte antall helt ledige mer i Rogaland enn i landet ellers sammenlignet med samme måned i fjor 18 prosent i Rogaland mot 12 prosent i landet totalt. Det er imidlertid et positivt signal at tilgangen av ledige stillinger i fylket nå ser ut til å ta seg opp. Reduksjonen i tilgangen av ledige stillinger i forhold til samme måned året før var i november bare 2 prosent, mens tilsvarende reduksjon i tidligere måneder har ligget mellom 16 og 35 prosent. Dersom det viser seg at dette er en vedvarende trend, kan det bety at etterspørselen etter arbeidskraft i fylket øker. Langtidsledigheten øker mindre enn ledigheten totalt i fylket. I november var 222 registrert som langtidsledige. Dette er en reduksjon på 135 personer i forhold til måned før, mens det var en økning i forhold til samme måned i fjor på 214 personer (11 prosent). i Rogaland gjennomfører for tiden en betydelig oppfølgingsaktivitet ovenfor denne målgruppen, og etter å ha sett samme positive trend i flere måneder, kan vi si at dette arbeidet gir resultater. Reduksjonen i antall helt ledige i fylket fra forrige måned skyldes hovedsakelig en betydelig økning i antall ledige som sysselsettes i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Bruttoledigheten, det vil si summen av helt arbeidsledige og ledige som er sysselsatt i ordinære arbeidsmarkedstiltak øker fortsatt. Ved utgangen av november 23 var bruttoledigheten i fylket 954 personer (4,6 prosent av arbeidsstyrken). Dette er 17 flere personer (22 prosent) enn det var for ett år siden. sin prognose for utviklingen i arbeidsledigheten signaliserer at vi, til tross for enkelte positive signaler den senere tid, fortsatt vil få en økning i ledigheten utover vinteren og må også regne med et høyt ledighetsnivå i første del av 24. Regionalt er det fortsatt høyere arbeidsledighet i nordfylket enn det er i sør, men det er byregionene i både nord og sør som har høyest arbeidsledighet i fylket. Haugesund har høyest ledighet med 5,1 prosent helt ledige (bruttoledighet 6,5 prosent) og Stavanger har 4,8 prosent helt ledige og en bruttoledighet på 5,5 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av ledigheten i fylket (46 prosent). Ved utgangen av november var 7983 personer, eller 3,9 prosent av arbeids- Helt ledige og antall på ordinære arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. November 23 Kommune Kvinner Menn Totalt I prosent av Endring fra arb.styrken Forrige mnd Ett år tidl. Bjerkreim , % 4 5 Bokn ,9 % -1 1 Eigersund ,6 % 5 1 Finnøy ,5 % -2 5 Forsand ,9 % -3-2 Gjesdal ,3 % 9 43 Haugesund ,1 % 9 11 Hjelmeland ,1 % Hå ,1 % 9 54 Karmøy ,9 % Klepp ,8 % Kvitsøy , % 1 1 Lund ,7 % 2 14 Randaberg , % Rennesøy ,6 % 2 17 Sandnes ,2 % Sauda ,6 % 8-19 Sokndal ,4 % Sola ,3 % Stavanger ,8 % Strand ,2 % Suldal ,6 % 1-7 Sveio (Hordaland)* ,7 % 3 34 Time ,5 % 16 3 Tysvær ,7 % Utsira ,8 % -3 3 Vindafjord ,7 % Ølen ,9 % 2 * Sveio i Hordaland hører inn under Haugesund sitt distrikt. Kilde: styrken, registrert som helt ledige i fylket. På samme tid var 1143 av de helt ledige permittert. Det er 495 flere enn i november personer deltok i november i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en økning på 496 i forhold til november 22. På landsbasis var personer, eller 3,7 prosent av arbeidsstyrken, helt ledige i november 23. Dette er en økning på 12 prosent sammenlignet med november 22. I november var det i Rogaland registrert en tilgang på 141 ledige stillinger, noe som utgjør en reduksjon på 32 stillinger (2 prosent) sammenlignet med samme måned i 22. Akkumulert hittil i år (november 23) er det registrert ledige stillinger i fylket. Det er 6323 (29 prosent) færre enn på samme tid i fjor. Antall personer Arbeidsledigheten i Rogaland. Oktober 22 - november 23 Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Ordinære tiltak Kilde: Helt ledige Arbeidsledige fordelt på yrkesbakgrunn Det var 31 prosent flere arbeidsledige med yrkesønske innen industriarbeid ved utgangen av november 23 sammenlignet med samme tid i fjor. Ledigheten innen denne gruppe har økt mest blant sveisere, industrimekanikere, elektrikere og maskinarbeidere. I samme periode økte også arbeidsledigheten innen merkantile yrker, bygg og anlegg og administrativt humanistisk arbeid. Arbeidsledighet fordelt på fylke Sammenlignet med november 22 gikk arbeidsledigheten opp i alle landets fylker unntatt Nord-Trøndelag (-1 prosent). Økningen var størst i Sogn og Fjordane (27 prosent), Møre og Romsdal (26 prosent), Vestfold (25 prosent) og Akershus (21 prosent). I Rogaland var veksten i ledigheten 18 prosent fra november 22 til samme måned i 23. I landet totalt var økningen i samme periode 12 prosent. I prosent av arbeidsstyrken er det flest helt arbeidsledige i Finnmark (5,2 prosent) og Oslo (4,7 prosent). Rogaland har et ledighetsnivå på 3,9 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av november 23 på 3,7 prosent.,8,6,4,2, Antall permitterte i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke, november 23 Prosent 1, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Kilde: Arbeidsledighet etter kjønn, alder og utdanning I perioden fra november 22 til samme måned i 23 økte arbeidsledigheten mer for menn enn for kvinner. Dette skyldes at ledigheten har rammet mest innen typisk mannsdominerte yrker som industri og bygg og anlegg. I denne perioden økte arbeidsledigheten i Rogaland mest for personer med utdanning på grunnskole nivå (53 prosent) og videregående avsluttet (ikke fullført) utdanning (3 prosent). Deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak Ved utgangen av november var personer i Rogaland deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette er en økning på 48 prosent i forhold til samme tid i fjor. legger opp til en betydelig økning i antall tiltaksdeltakere utover høsten og vinteren. Det er en prioritert oppgave for å bruke tiltaksmidlene mot de målgruppene som har størst behov for bistand. Dette vil særlig si langtidsledige- og yrkeshemmede arbeidssøkere. Permitterte Rogaland er blant de fylkene i landet som har hatt størst økning i antall permitterte det siste året fra november 22 til november 23. Ved utgangen av sist november var det registrert 1143 helt permitterte i Rogaland, som tilsvarer en økning på 76 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det er fortsatt innen bygg og anlegg og deler av industrien at økningen er sterkest. Ved utgangen av november 23 var det stor spredning når det gjaldt utviklingen i antall permitterte i fylkene rundt om i landet. Veksten i antall permitterte var størst i Møre og Romsdal og Rogaland (begge med 76 prosent økning i forhold til i fjor). Størst reduksjon i antall permitterte finner vi i Hedmark med -3 prosent og Aust-Agder med -2 prosent. Landsgjennomsnittet var i denne perioden en økning på 3 prosent. I prosent av arbeidsstyrken er det flest permitterte i Finnmark, der en prosent av arbeidsstyrken nå er helt permitterte. I Rogaland var,5 prosent av arbeidsstyrken i november 23 helt permittert. Prosent Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke, november 23 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Kilde: Helt ledige Tiltak 8 9

6 Offentlige investeringer Offentlige investeringer i Rogaland kan forventes å øke betydelig de kommende årene, men veksten er i hovedsak knyttet til større veiprosjekter der noen ikke har endelig fastsatt framdriftsplan. Kommunenes investeringer vil avta i forhold til de siste års nivå. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av investeringsplaner i offentlig sektor i Rogaland. Materialet omfatter svar fra Rogaland fylkeskommune og fra 2 kommuner som representerer 95 % av innbyggerne i Rogaland. Alle de store kommunene har svart. Videre inngår svar fra 1 kommunale og interkommunale foretak og fra 7 statlige institusjoner. Mange av de statlige institusjoner har ubetydelige investeringsplaner på eget budsjett. Som regel blir nye bygg budsjettert av Statsbygg eller Forsvarsbygg, som vi har fått informasjon fra. Samlet sett gir undersøkelsen et godt bilde av de samlede offentlige planer slik de foreligger i dag. Den er gjennomført før den endelige politiske behandlingen i kommunene og bygger på administrasjonens forslag til handlings- og økonomiplan. Usikkerheten blir større jo lengre fram i tid en går. De samlede investeringer kan øke De samlede investeringer i Rogaland de nærmeste 4 årene er i alt på 14,8 mrd kroner (inkl Helse Fonna som i tillegg til Haugalandet også omfatter Hardanger og Sunnhordland). De samlede kommunale investeringer er planlagt til 6,7 mrd kroner, mens de statlige utgjør i alt 7,5 mrd kroner og investeringene i kommunale foretak og selskap er planlagt til,8 mrd kroner Offentlige investeringer fordelt på sektorer 1 kroner Statlige investeringer 26 Kommunale selskap og foretak Kommunale investeringer (inkl. fylkeskommunen) 27 De kommunale investeringer avtar fra 24 til 27. De statlige investeringer øker utover i planperioden. Investeringer i de kommunale foretakene utgjør en liten andel av investeringene. De samlede årlige offentlige investeringer representerer ca 9 kroner pr innbygger i fylket. Mye til veiformål Investeringer til administrasjon (offentlig forvaltning som statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon og administrasjon tilknyttet forsvar, politiog rettsvesen osv) øker noe. Det største enkeltformålet er veier og trafikkformål som vil kunne vokse i planperioden. Ser en bort fra veier, vil investeringsnivået falle. Investeringer Offentlige investeringer fordelt på formål 1 kroner Helse og sosial Undervisning Barnehager Administrasjon Veier Øvrig til veiformål vokser fra ca 4 millioner kroner i 24 til 1,7 mrd kroner i 27. I tallene for veiformål ligger Ryfast (fra 25) som er Stortingsbehandlet og Rogfast (fra 26) som ikke er Stortingsbehandlet. Disse prosjektene kan bli forskjøvet ut i tid i forhold til nåværende planer, noe som vil føre til at investeringsnivået i Rogaland kan avta i planperioden i stedet for å vokse. Veiprosjektene finansieres over statsbudsjettet og ved bompenger. Videre ligger det inne 3 mill. kroner til sentralbygg for Høgskolen i Stavanger. Investeringer til undervisningsformål og til helse- og sosialformål avtar i planperioden. Dette er formål som vanligvis prioriteres høyt. Årsaken til at investeringer innen helse- og sosiale formål avtar i perioden, kan ligge i at investeringer til sykehjem og omsorgsboliger iht eldre- og psykiatriplaner går mot en avslutning i løpet av 25. Kommunene har mottatt delvis statlig finansiering til bygging av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden Jernbaneverket opplyser at det kun er satt av 1 millioner kroner til planleggingsformål til dobbeltspor Sandnes - Stavanger i 24, ingenting til godsterminal i Gandal. 1 kroner Offentlige investeringer fordelt på art 24 Kommunale bygg Inventar og møbler Kontorutstyr Gater og veier, trafikksikring Park, idrett, plasser, gravlund, kirkegård Transportmidler Mesteparten av investeringene går til bygninger med 45 prosent og til vei- og trafikktiltak med 42 prosent. Inventar, møbler og kontorutstyr utgjør 6 prosent av investeringene. De kommunale investeringer avtar I 22 var de kommunale investeringene (inkl fylkeskommunene) på 591 kroner pr innbygger i landet som helhet. I Rogaland var gjennomsnitt 5249 kroner pr innbygger altså noe lavere enn landsgjennomsnitt. Faktiske og planlagte kommunale investeringer fordelt på region i Rogaland 1 kroner Jæren Haugalandet Ryfylke Dalane 27 Fylkeskommunen Kilde SSB, KOSTRA. og egen undersøkelse, 23 mangler De kommunale investeringene vil avta i forhold til nivået de seneste årene. Hovedårsaken til dette er nok at de kommunale budsjettene vedtas for ett år om gangen. Investeringsrammene for er derfor kun retningsgivende. Det har således vært en tendens til at når investeringsbudsjett skal settes opp for reelt år, øker rammen i forhold til det som har vært retningsgivende tidligere år. Det er på den annen side et faktum at kommuneøkonomien de siste årene har vært betydelig svekket. Dette kan derfor medføre at de kommunale investeringsrammene faktisk blir lavere de kommende årene. Fra et toppår i 21 på 2,6 mrd kroner, vil de kommunale investeringene falle til om lag 1,5 mrd kroner pr år på kort tid. Kommunene på Haugalandet opprettholder stort sett dagens nivå, mens det i de andre regionene er reduksjon. Fylkeskommunen har et jevnt investeringsnivå i planperioden. I 21 var sykehussektoren med i fylkeskommunens tall. Korrigeres det for dette, er det en vekst i fylkeskommunens investeringer i forhold til 22. Dette er særlig knyttet til behovet for nye videregående skoler. Av de kommunene som ikke har svart, er fire i Ryfylke og tre på Haugalandet Gjennomsnittlige årlige kommunale investeringer pr innbygger i planperioden fordelt på forskjellige kommunetyper Kommunestørrelse Gj.snitt pr innb. Små kommuner Mellomstore kommuner Store kommuner Befolkningsvekst Gj.snitt pr innb. Stor befolkningsvekst Middels bef. vekst Stabilt/nedgang i folketall Region Gj.snitt pr innb. Dalane Haugalandet Jæren Ryfylke De mellomstore kommunene har lavest investeringer pr innbygger, de største kommunene har det høyeste investeringsnivået. Kommuner med stor befolkningsvekst har høyere investeringsnivå enn kommuner med lav vekst. Høyest er investeringsnivået i Jær-kommunene, mens det er lavest i kommunene på Haugalandet. Kommunene på Haugalandet med lavt nivå pr innbygger vil opprettholde samme nivå, mens kommunene med høyere nivå i utgangspunktet ser ut til å redusere investeringene. 1 11

7 Utvidelse av EU konsekvenser for arbeidsmarkedet Fra 1. mai 24 utvides EU med 1 nye medlemsland, herunder Polen og de tre baltiske land. EU-utvidelser og ny EØS-avtale fra samme tidspunkt innebærer i prinsippet fri personbevegelse for arbeidstakere fra de 1 nye medlemslandene i EU/EØS. Flere borgere fra nye medlemsland vil fra neste år ha mulighet til å komme til Norge som arbeidssøkere, uten arbeidstillatelse. Hvis de finner en jobb innen seks måneder, vil de få tillatelse til å bo her over lengre tid. Avlønningen i bedrifter som ikke er tariffbundet, vil da være fri. I bedriftsundersøkelsen i november svarte 638 bedrifter på spørsmål om bruk av arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Resultatene av undersøkelsen er forelagt direktør Olav Magnussen i NHO, Knut Arne Sanden ved LO og Ingrid Hellevik i Stavanger for kommentarer. Direktør Olav Magnussen NHO Kommentarer Utsagnskraften i svarene blir selvfølgelig noe svekket av at undersøkelsen omfatter et begrenset utvalg bedrifter i et område som ikke geografisk peker seg ut som det mest nærliggende. Likevel er det noen resultater som fortjener nærmere oppmerksomhet. Det er ikke overraskende at bare 5 prosent av bedriftene svarer at de har hatt ansatte fra de nye EU-landene. De er fremdeles tredjeland, utenfor EØS, og dermed omfattet av innvandringskvoter og andre strenge spesialbetingelser. Mer interessant er det at 1 prosent av bedriftene har fått et visst kjennskap til bedrifter i den nye regionen gjennom underleverandører. I den forbindelse er det overraskende at så få bedrifter fra byggebransjen er representert (2 % av bedriftene i bransjen). Det er ofte den bransjen som fremheves i den forbindelse. Et resultat som er verd å merke seg er at i de bransjer som har hatt en del underleverandørleveranser er det til dels stor tilfredshet med kvaliteten på arbeidet. Det rimer godt med inntrykket i NHO sentralt. Tilbakemeldingen fra for eksempel bygghåndverksfirma er at kompetansen innenfor bransjen i disse landene til dels er meget høy. Prosent Noe misfornøyd Fornøyd Meget fornøyd Graden av fornøydhet blant bedrifter som har hatt underleverandører fra de nye EU-landene. Bedriftene er også spurt om de kunne tenke seg å bruke arbeidskraft fra disse landene selv om de må betale norske lønninger. Mange har ikke reflektert over problemstillingen, for over 4 prosent svarer vet ikke. Men hele 15 prosent svarer at det kan de tenke seg. I Hotell og restaurantbransjen, som er godt representert i utvalget med 36 bedrifter, svarer 39 prosent at det kan de være interessert i. For å unngå det som heter sosial dumping i forbindelse med underleverandørbruk er det verd å merke seg at regjeringen klart har gitt uttrykk for at innføring av regelverk mot sosial dumping er for å beskytte de utenlandske arbeidstakerne. Det betyr ikke norske lønninger. Arbeidstakere, som kommer i forbindelse med underleverandørvirksomhet, vil bare oppholde seg her kortere tid. Det er derfor naturlig å se lønn i forhold til landenes egne levekostnader som i gjennomsnitt er under halvparten av de norske. En lønn på kr 1,- per time som er ca 7 prosent av norsk industriarbeiderlønn er dermed verdt mer enn kr 2 i hjemlandet, eller bortimot 4 prosent over norsk industriarbeiderlønn. Knut Arne Sanden, LO KONTORET NORWAY Kommentarer Underlaget i denne undersøkelsen er for lite til å komme med bombastiske synspunkter. Bruk av arbeidskraft fra de nye medlemslandene har kanskje i større grad vært vanlig i Østlandsområdet og på større offshoreanlegg på kysten, enn denne undersøkelsen fra Rogaland viser. Det er to trekk som synes å komme igjennom når man spør om man vil bruke arbeidskraft dersom den koster det samme som norske arbeidstakere. Det ene er at bransjer hvor det synes vanskelig å holde på folk (nordmenn og høy gjennomtrekk) slik som varehandel, hotell og næringsmiddelindustri. Der aksepterer man i større grad enn ellers norske lønninger fordi alternativet er ikke å få unna produksjonen. Dette må antas å være bransjer som ønsker personer som søker fast arbeid og dermed får mer permanent opphold i Norge. Dette anser LO ikke som noe problem fordi de da vil bli dekket av de overenskomster som gjelder og er "beskyttet" av et tillitsvalgt apparat. Innenfor mer sesongbetont arbeid, og her inkluderer jeg bygg og anlegg, ser det ut som det er motvilje mot å betale norske lønninger til personer fra disse landene. Det kan tyde på at her ser man en mulighet til å utnytte billigere arbeidskraft, uten at regningen til overleverandøren" blir noe vesentlig redusert. LO har bedt om overgangsordninger fra disse landene i likhet med en rekke EU land, inkludert Finland og Danmark (Danmark har ikke kalt det en overgangsordning). Sverige ser på tiltak som skal forhindre sosial dumping og uforutsett utnyttelse av svenske velferdsordninger etter kortvarig opphold som arbeidstaker. LO tror ikke at de som kommer hit, og som søker fast arbeid og opphold i Norge, vil utgjøre et stort omfang eller et stort problem fordi de vil måtte rette seg etter norske lover og avtaler. Det man imidlertid ikke kan få overgangsordning for, er det som omtales som tjenesteyting, dvs, at for eksempel et firma fra Litauen kan medbringe egne ansatte som arbeider etter litauiske vilkår. Det er innenfor dette området at vi forventer problemer og hvor LO har foreslått en rekke kontrolltiltak overfor regjeringen for å hindre svart arbeid og med krav om å følge norske arbeidsvilkår. Skal vi kunne videreføre den "tradisjon" vi har i Norge med ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og relativt små forskjeller mellom ulike arbeidstakere, må kontrollen bli vesentlig skjerpet. Ingrid Hellevik, Stavanger Kommentarer Sammenligner vi ledighetstall og BNP innen EU/EØS vil vi se at de fleste av de nye EU-landene har gjennomsnittlig høyere ledighet og betydelig lavere bruttonasjonalprodukt pr. innbygger enn dagens nivå i EU. Dette kan i utgangspunktet medføre økt arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene til de etablerte medlemmene, men vi tror at omfanget muligens vil bli mindre enn først antatt. Vi ser likevel for oss at vi får størst innvandring fra Polen, grunnet sitt store folketall og deretter fra de Baltiske landene. Utvidelse av tjenestemarkedet vil kunne vise seg å være en betydelig større utfordring for norsk næringsliv enn arbeidsinnvandring. Dette innebærer bl.a. at firma fra det utvidede EU, med vesentlig lavere lønnsnivå, får anledning til å konkurrere med norske firma om entrepriser her i landet. De vil kunne utkonkurrere norske firma i forhold til viktige innenlandsoppdrag. Dette vil innebære press på det norske lønnsnivået og konkurranse om norske arbeidsplasser. Sosial dumping vil kunne bli et økende problem etter 1. mai 24 og regjeringen arbeider med utforming av mulige overvåkingsmekanismer for å kunne beskytte de som kommer til Norge for å jobbe. Et av forslagene er såkalt "alminneliggjøring" av tariffavtaler. Arbeidstilsynet vil da ha hjemmel til å gripe inn der forhold etter Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler ikke blir opprettholdt. Dette krever imidlertid mye ressurser. På den annen side sliter flere bransjer med å få tak i tilstrekkelig antall faglært arbeidskraft med rett kompetanse. God tilgang på kompetent arbeidskraft i de nye EU-landene til en gjennomsnittlig kostnad på 15 prosent av gjennomsnittet i EU, vil også kunne føre til at enda flere norske bedrifter oppretter virksomhet i slike land. Norske arbeidsplasser kan, som en følge av dette, forsvinne ut av landet. Oppsummering Det er en viss usikkerhet om konsekvenser for arbeidsmarkedet ved utvidelsen av EU, men verken, NHO eller LO venter dramatiske endringer. Der det reises spesielle problemstillinger er innenfor det som betegnes som tjenestemarkedet, der firma fra det utvidede EU får konkurrere med norske firma om entrepriser her i landet, men med et vesentlig lavere lønnsnivå. Det foregår nå utredninger og vurderinger av dette, der regjeringen så langt, i følge Dagens Næringsliv , har konkludert med krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved statlige anbud. Videre vil det også være en økt fare for tap av arbeidsplasser ved økt etablering av norske industribedrifter i de nye EU-landene med lavt lønnsnivå. 15 % av bedriftene i undersøkelsen er interessert i å nyttiggjøre seg arbeidskraft fra de nye EU landene selv om de må betale norske lønninger. Dette gir klare indikasjoner om et potensiale for økning fra dagens 5 prosent

8 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Det siste året har 2 arbeidsplasser forsvunnet innen oljerelatert virksomhet i Rogaland. Situasjonen ser ut til å stabilisere seg på kort sikt. Samlet venter utvalget i bedriftsundersøkelsen en stabil bemanning i 24. Investeringene på norsk sokkel vil nå en ny topp i 24 med over 7 milliarder kroner, mens det om få år ventes et betydelig fall. Oljeutvinning og bergverksdrift Det var 11 4 personer sysselsatte i oljeutvinning og bergverksdrift i Rogaland ved årsskiftet 22/23. Olje- og gassvirksomheten er en stor og viktig næring som har betydelige ringvirkninger i Rogaland. s oljeundersøkelse fra august 23 viser at det i Rogaland var 36 7 sysselsatt i og i tilknytning til olje- og gassvirksomheten. Personer Undersøkelser, boring, produksjon, med mer Baser, transport, forpleining, adm. med mer Bygging og vedlikehold av faste og flyttbare innretninger Bygging og drift av ilandføringsog foredlingsanlegg Sysselsetting i petroleumsrelatert virksomhet i Rogaland etter virksomhetstype 22 og 23. Kilde 23 Oljerelatert sysselsetting har gått ned både på landsbasis og i Rogaland. Nedgangen i Rogaland var på 2 personer, tilsvarende 5 prosent. Over 8 årsverk har forsvunnet innen undersøkelse, boring, produksjon med mer. Dette er resultat av bemanningsreduksjoner i operatørselskapene og serviceselskapene. Petroleumsinvesteringer De siste anslag for petroleumsinvesteringene i 23 er på 64 milliarder 2-kroner, en vekst på 22,3 prosent fra året før. I 24 ventes investeringene å vokse med ytterligere 11,5 prosent, før de faller betydelig i de påfølgende årene. Myndighetenes anslag for 23 er svakt oppjustert i forhold til tidligere, mens investeringstallene for 24 viser en betydelig høyere vekst. Oppjusteringen i 24 har blant annet sammenheng med framskynding av investeringer på Ekofisk, tidligere innfasing av flere prosjekter, to nye funn og økt leteaktivitet. Milliarder 2-kroner Investeringer i oljevirksomhet. Kilde SSB og Finansdepartementet Mulighetene for norsk offshorenæring er fremdeles store. Oljedirektoratet anslår at det er nærmere 3 milliarder fat uoppdaget olje og gass på norsk sokkel. Dessuten vil det være høy aktivitet knyttet til eksisterende felt. For å revitalisere norsk offshorenæring trengs det i følge næringen et krafttak som inkluderer alle parter. Myndighetene må bidra til å gjøre norsk sokkel attraktiv igjen med åpning av nye arealer i nord og endring av skattevilkår for nye områder. Næringen selv må bidra til å finne effektive løsninger, redusere kostnader og øke internasjonaliseringen. Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen som er gjennomført i november omfatter 25 selskaper innen oljeutvinning. Dette er i hovedsak store bedrifter som samlet representerer en omsetning på 375 milliarder kroner og de fleste som er sysselsatt innen næringen. Mange av disse selskapene har gjennomført bemanningsreduksjoner de siste årene og 2 prosent planlegger nye runder i 24. Dette er omtrent samme andel som ved forrige undersøkelse. 4 prosent venter derimot økt bemanning og samlet sett venter utvalget ingen endring i bemanningssituasjonen. Næringen karakteriseres ved en svært høy omsetning per årsverk. Halvparten av selskapene som har svart, budsjetterer med økt omsetning i 24. Samlet venter utvalget en nedgang i omsetningen på rundt 6 prosent. Antall personer/millioner kroner Ansatte Oljeutvinning Omsetning Investeringer Eksport Ansatte i antall personer og omsetning, investeringer og eksport i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=26) Selskapene som er med i undersøkelsen hadde en eksport på til sammen 34 milliarder kroner i 23. Det ventes en reduksjon i eksporten på rundt 8 prosent. Eksport av olje og gass utgjør nesten 1 prosent. Selskapene som har svart representerer totale investeringer på rundt 49 milliarder kroner. En stor del av dette vil være på norsk sokkel. Utvalget venter at investeringene øker med rundt 28 prosent i 24. Kraft- og vannforsyning Ved utgangen av 22 var det 1315 sysselsatte innen kraft og vannforsyning i Rogaland. Den siste bedriftsundersøkelsen omfatter 7 bedrifter innen denne næringen, som representerer en omsetning på 4,4 milliarder kroner og 85 ansatte. Samlet venter utvalget en reduksjon i omsetningen på 8 prosent, men en stabil bemanning. Investeringene ventes å synke med nesten 5 prosent fra 9 millioner til 48 millioner. To tredjedeler av utvalget venter reduserte investeringer i 24. Lyse hadde i 23 store investeringer knyttet til Rogassprosjekt. I følge SSB var fyllingsgraden i vannmagasinene 62 prosent av den totale kapasiteten i begynnelsen av desember. Dette er rundt 2 prosentpoeng lavere Manglende oppdrag på norsk sokkel har rammet riggnæringen hardt Kjell E. Jacobsen, konsernsjef, Smedvig ASA enn det som har vært normalt de siste ti årene, men noe høyere enn på tilsvarende tid ifjor. I følge handelsdirektør i Lyse, Ole Gabrielsen, vil strømprisen til forbruker inkl avgifter denne vinteren sannsynligvis ligge betydelig under det høye nivået sist vinter. På det høyeste var prisen da rundt 1 kr per kilowatt time. Selv om det har kommet mindre nedbør enn normalt i løpet av høsten, har det vært mye mildere og derfor lavere strømforbruk enn høsten 22. Dette har bidratt til å bedre situasjonen i forhold til året før. Gabrielsen tror at strømprisen det neste året vil forbli forholdsvis høyt med et gjennomsnitt på rundt 5 øre per kilowatt time til forbruker. Leteaktiviteten på norsk sokkel er på et historisk lavmål og antall rigger i aktivitet er halvert fra 2 til i dag. Dette påvirker aktørene i bransjen sterkt og ringvirkningene er betydelige i form av reduserte innkjøp av varer og tjenester. Det er ikke bare alvorlig for denne regionen, men for landet som helhet. Smedvig er en betydelig distriktsarbeidsgiver og sysselsetter folk i 18 av landets 19 fylker. For å revitalisere norsk offshorenæring trengs det et krafttak som inkluderer alle parter. Endringer må til. Myndighetene må bidra til å gjøre norsk sokkel attraktiv igjen og næringen selv må også bidra med kostnadsreduksjoner og økt fokus på internasjonalisering. Smedvig har allerede tatt konsekvensen av denne utviklingen og i dag genereres mer enn halvparten av selskapets verdiskapingen utenfor Norge

9 Mekanisk industri og prosessindustri Arbeidsledigheten innen industrien har økt betydelig det siste året. I november var det 222 ledige sveisere i fylket. Bedriftsundersøkelsen viser at det ventes en ytterligere nedgang i bemanningen i 24, særlig innen mekanisk industri. Samtidig ventes en beskjeden økning i omsetningen. Det ventes størst vekst innen oljerelatert virksomhet. Mekanisk industri og prosessindustri sysselsatte 17 3 personer i Rogaland ved utgangen av 22. Av disse var sysselsatt i mekanisk industri (produksjon av maskiner og utstyr) og 445 innen prosessindustrien (produksjon av metallvarer). Over halvparten av industrisysselsettingen i fylket er innen mekanisk- og prosessindustri. Ledighetsutvikling Tall fra viser en negativ ledighetsutvikling innen flere industrifag. Typiske industrifag som sveisere, platearbeidere, industrimekanikere og ufaglærte hjelpearbeidere har hatt en betydelig økning i ledigheten høsten 23, sammenlignet med høsten 22. Samlet sett har økningen blant disse yrkesgruppene vært på over 4 prosent det siste året. Blant sveisere har økningen fra november 22 til november 23 vært på rundt 7 prosent, og det var 222 ledige sveisere i november. Ledighetsutviklingen i november kan se ut til å flate noe ut. Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelsen som omfatter 57 bedrifter innen mekanisk- og prosessindustri viser at rundt 25 prosent av bedriftene forventer å redusere bemanningen i 24. Dette er en større andel enn ved forrige undersøkelse. 4 prosent venter derimot en økning i antall ansatte. Dette er også en høyere andel enn ved forrige undersøkelse. De store bedriftene venter i større grad nedgang i bemanningen enn de mindre. Over 4 prosent av bedriftene med over 1 ansatte planlegger reduksjon. Det er flest mekaniske bedrifter som planlegger å redusere bemanningen. 85 prosent av bedriftene innen prosessindustri venter stabilt nivå i 24. Samlet sett venter bedriftene som omfatter 14 ansatte å redusere bemanningen med 4,5 prosent i 24. Antall aug sept okt nov Arbeidsledige og permitterte industriarbeidere (sveisere, platearbeidere, industrimekanikere og ufaglærte) i Rogaland høsten 23 sammenlignet med høsten 22. Kilde: Det er en større optimisme med hensyn til omsetningsutvikling. Over 6 prosent av bedriftene i utvalget venter økt omsetning i 24. Andelen er noe større blant de store bedriftene. Det er samme trend innen både mekanisk- og prosessindustri. Utvalget som representerer en omsetning på 22 milliarder kroner budsjetterer med en vekst i omsetningen på rundt 4 prosent. Bedriftene med over 1 ansatte representerer en omsetning på 2 milliarder kroner og venter en omsetningsvekst på 4,5 prosent. De mellomstore bedriftene med 2-1 ansatte venter derimot redusert omsetning på 7 prosent. Undersøkelsen tyder på at bedriftsinvesteringene fremdeles vil ligge på et lavt nivå, selv om utvalget samlet sett planlegger en økning på rundt 1 prosent. I tråd med omsetningsveksten ventes også eksporten å øke Ansatte Mekanisk- og prosessindustri Omsetning Investeringer Eksport Ansatte i antall personer og omsetning, investeringer og eksport i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=57) Det er størst optimisme blant de oljerelaterte bedriftene. De som oppgir at de i stor grad er oljerelatert representerer en omsetning på nesten 8,5 milliarder kroner og over 7 ansatte. Disse bedriftene kjenner til flere interessante prosjekter i året som kommer og venter derfor en omsetningsvekst samlet sett på 1 prosent. Det er stort kostnadsfokus i næringen og bedriftene planlegger samtidig en bemanningsreduksjon på 5 prosent. Det belgisk eide Fabricom med sine 75 ansatte, opererer innen markedet for modifikasjon av offshoreinstallasjoner og landanlegg. Etter et rimelig godt år opplever de nå en vanskelig ordresituasjon. Ordretilgangen den siste tiden har vært lav, slik at det i følge assisterende direktør Per O. Knudsen, kan bli vanskelig å opprettholde dagens aktivitetsnivå det neste halve året. Flere av oppdragene de håpet på har gått til konkurrenter som Aker Kværner og ABB. Med flere modifikasjonsarbeider under planlegging vil trolig markedsutviklingen på lenger sikt være god. Operatørene gjennomfører modifikasjoner for å øke utvinningsgraden eller for å møte strengere miljøkrav. Det vil også komme nybygg og ombygginger i forbindelse med senfaseproduksjon. Med en markedskonkurranse på like vilkår er Knudsen optimistisk med hensyn til annet halvår neste år. Bedriftene som i liten grad er oljerelatert venter en omsetning det kommende året på samme nivå som i fjor. Det samme gjelder bedriftene med over 5 prosent av omsetning knyttet til eksport. NOHA NORWAY AS som produserer brannutstyr til næringsbygg opplever at aktiviteten er direkte avhengig av byggemarkedet. 7 prosent av omsetningen går til eksport, hovedsaklig til Europa. I følge adm. dir. Kjell Arild Dolve hos NOHA har konjunkturnedgangen rammet byggeaktiviteten i de europeiske landene hardt, med en nedgang på 2 til 4 prosent. For NOHA har konsekvensen blitt en nedgang i omsetning og ansatte på 15 prosent det siste året. Dolve ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt med ytterligere reduksjon i bemanningen, som i dag teller 111 personer. Det er usikkert når et oppsving vil komme, men Dolve tror på en bedring siste halvår 24, forutsatt stabilitet i valuta og rentenivå. Godt marked for modifikasjoner offshore Erling Matland, administrerende direktør, ABB Offshore Systems Det er små regionale forskjeller i vurderingen av 24. Bedriftene som holder til i Stavanger-regionen og på Jæren venter en noe høyere omsetningsvekst enn de som er lokalisert i Nord-Rogaland. I 1999 startet ABB Offshore Systems en omstillingsprosess for å møte det nye markedet med mindre nybygg og flere modifikasjonsoppdrag. Bedriften har i dag 24 ansatte i Rogaland, hvorav 14 i Haugesund og 1 i Stavanger. Ordresituasjonen er god og det viktigste markedet er modifikasjoner og utbygging av satelitter til eksisterende installasjoner. Det siste året har bedriften hatt full beskjeftigelse og oppdragsreserven sikrer aktiviteten det neste året. Det er et voksende marked for modifikasjoner på norsk sokkel de neste tre årene, men på lenger sikt er det viktig at rammebetingelsene endres slik at leteaktiviteten på norsk sokkel tas opp. Det er dette som kan gi grunnlag for nye utbygginger

10 Øvrig industri Det er en forsiktig optimisme i mange av industribedriftene i Rogaland. Over 7 prosent av bedriftene som er med i den siste bedriftsundersøkelsen venter en svak omsetningsvekst neste år. Veksten ventes ikke å gi seg utslag i økt sysselsetting på kort sikt. Ved utgangen av 22 var det til sammen rundt 14 sysselsatte innen øvrig industri i Rogaland. Dette utgjør knapt halvparten av industrisysselsettingen i fylket. Øvrig industri omfatter næringsog nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon, produksjon av tekstil og lærvare, treforedling og grafisk industri, petroleum og kjemisk produksjon og annen industriproduksjon. Nærings- og nytelsesindustri (526 sysselsatte) og grafisk industri (229 sysselsatte) er de to største gruppene. Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i november 23 omfattet 121 bedrifter innen øvrig industri. Industribedriftene bekrefter sin optimisme fra bedriftsundersøkelsen tidligere i høst. Det er en større andel som venter vekst i 24 på bekostning av den andel som venter stabilitet. Rundt 25 prosent av bedriftene venter økt antall ansatte. Bedriftene som har svart representerer rundt 65 ansatte og disse venter som sum en stabil bemanningssituasjon i 24. Flere av bedriftene innen tekstil- og lærvarer venter en svak nedgang, mens de andre næringsgruppene stort sett venter en stabil utvikling i sysselsettingen. Mer enn to tredjedeler av bedriftene som er med i undersøkelsen venter en svak vekst i omsetningen, mens rundt 1 prosent venter nedgang. Bedriftene representerer til sammen en omsetning på nesten 15 milliarder kroner. Samlet sett venter de en omsetningsvekst på tre prosent i 24. Med hensyn til utviklingstrenden for 25, venter svært få en nedgang. Rundt 6 prosent venter stabilitet i omsetning og sysselsetting i 25, mens 35 prosent venter vekst. Rundt 8 prosent av bedriftene planlegger stabile eller økte investeringer i 24. Investeringsnivået var imidlertid på et svært lavt nivå i 23, så en økning på til sammen 25 prosent i utvalget medfører et fortsatt lavt nivå i 24. Antall personer/millioner kroner Ansatte Øvrig industri Omsetning Investeringer Ansatte i antall personer, omsetning, investeringer og eksport i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=121) Bedriftene som er med i utvalget eksporterer for til sammen rundt 3,5 milliarder kroner. I 24 ventes eksporten å øke med rundt åtte prosent. Det er innen trelast og trevareproduksjon og næringsog nytelsesmiddelindustri at eksporten ventes å øke mest. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Bedriftsundersøkelsen omfatter 27 bedrifter innen nærings- og nytelsesmiddelindustri. Disse representerer en samlet omsetning på rundt 8 milliarder kroner og 23 ansatte. Utvalget dekker rundt halvparten av den samlede sysselsettingen i denne næringen. Bedriftene er i hovedsak videreforedlere av norske jordbruks- og fiskeprodukter. Rundt 9 prosent av bedriftene venter stabil eller økende omsetning i 24. Det er imidlertid snakk om svært små endringer og samlet utgjør den ventede veksten bare en prosent. Det ventes ikke merkbare endringer i sysselsettingen. Flere av bedriftene, særlig innen fiskeforedling, har de siste årene hatt en situasjon med dårlig tilgang på råvarer og lave marginer. Mange hadde følgelig en nedgang i omsetning i 23. Bedriftsundersøkelsen tyder på at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg for næringen. Sammen med råvaretilgang er myndighetens landbruks- og fiskeripolitikk helt avgjørende for utviklingen fremover. Industrien vil stå overfor store utfordringer med hensyn til endringer i toll- og landbrukspolitiske rammevilkår. Industriens tilpassings- og overlevingsevne kan dermed bli satt hardt på prøve de neste årene. Bedriftene ble bedt om å angi en utviklingstrend for 25. Nesten halvparten venter stabilitet, mens 44 prosent venter økt omsetning i 25. Trelast og trevareproduksjon Det er ingen av de 16 bedriftene innen trelast og trevareproduksjon som deltar i bedriftsundersøkelsen som venter nedgang i aktiviteten det neste året. Bedriftene representerer en omsetning på rundt en milliard kroner og 11 ansatte. Rundt 6 prosent av bedriftene venter en svak omsetningsvekst i 24, og samlet sett venter utvalget en vekst på rundt fire prosent. Det ventes ikke endringer i sysselsettingen det neste året. Trelast og trevareproduksjon er direkte relatert til bygg og anleggsnæringen og er følgelig avhengig av en positiv utvikingstrend i Norge og i Europa. For de eksportrettede bedriftene har gunstig utvikling i kronekursen bedret situasjonen. På lengre sikt venter bedriftene en stabil markedssituasjon. 7 prosent av de som har svart tror at omsetningen i 25 blir på nivå med 24. Grafisk industri og forlag 21 bedrifter som representerer en omsetning på vel en milliard kroner og knapt 8 ansatte er med i den siste bedriftsundersøkelsen. De fleste av disse holder til på Nord-Jæren. Etter en tid med overkapasitet og omstruktureringer opplever næringen bedre tider. En generell optimisme i næringslivet øker etterspørselen etter trykksaker. Over 8 prosent av trykkeriene venter økt omsetning i 24. Rundt 15 prosent venter imidlertid en nedgang. Samlet har utvalget budsjettert med en økning i omsetningen på nesten fem prosent det neste året. Det ligger ikke an til noen økt sysselsetting i næringen i 24. Det var ved utgangen av oktober ledige eller permitterte grafiske trykkere. Det var i følge svært liten tilgang på nye stillinger innen denne næringen. På lenger sikt tror næringen på et stabilt aktivitetsnivå. Rundt 7 prosent av Elektroniske sjøkart for et internasjonalt marked Tor Andreas Svanes, administrerende direktør, C-map bedriftene som er med i undersøkelsen venter stabil omsetning i 25. Millioner kroner 1 C-map Norway AS i Egersund er en av bedriftene som inngår i den maritime næringsklyngen rundt Egersund havn. Bedriften lager elektronisk sjøkart for navigasjon, hovedsakelig for det internasjonale shippingmarked. 85 prosent av omsetningen går til eksport. Det er gode tider innen shipping og høy aktivitet ved verftene i Europa. Bedriften omsatte for 75 millioner kroner i 23, med et godt resultat på rundt 14 millioner kroner. De siste fem årene har C-map hatt en vekst på i gjennomsnitt 3 prosent per år. Svanes er optimistisk for neste år og budsjetterer med økning i omsetning og antall ansatte Nærings- og nytelsesmiddel Øvrig industri Trelast og trevareproduksjon Grafisk industri og forlag Omsetning i 23 og budsjett for 24 (N=64) 18 19

11 Bygg og anlegg Arbeidsledigheten innen næringen har økt betydelig det siste år. Det har vært en svak nedgang i aktiviteten innen boligbyggingen i fylket. Videre utvikling er noe usikker, men næringen tror på et nivå som i 23. Innen næringsbygg har det vært en forholdsvis stor nedgang det siste året. Her ventes fortsatt labert marked i 24. Offentlige prosjekter gir viktige oppdrag og nye samarbeidsformer er under utvikling. Ledighetsutvikling Ledighetsnivået innen bygg og anlegg har økt det siste året. Ved utgangen av november var det rundt 28 ledige og permitterte innen yrkene; tømrere, malere og byggtapetserere, murere, anleggsmaskinførere, forskalingssnekkere, ufaglærte bygge- og anleggsarbeidere og stilasbyggere. Ledigheten blant disse gruppene har økt med til sammen 17 prosent fra november 22 til november 23. Ved utgangen av 22 var det 12 personer sysselsatt innen bygg og anlegg i Rogaland. Antall Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i november 23 omfatter 114 bygge- og anleggsbedrifter i Rogaland, med til sammen 3 ansatte. Nesten 3 prosent av de som har svart venter økning i antall ansatte og hele 5 prosent venter økt omsetning. Det er de små og mellomstore bedriftene som er mest optimistiske. Ingen av de store selskapene venter økning verken i antall ansatte eller i omsetning. Rundt halvparten av de store venter derimot redusert aktivitetsnivå. Det er størst optimisme på Haugalandet, der rundt 7 prosent av bedriftene venter økt omsetning. Utvalget som representerer en omsetning på rundt fire milliarder kroner venter samlet sett en stabil omsetningsutvikling det neste året. Det samme gjelder med hensyn til sysselsetting og investeringer. sentrale aktører i byggenæringen i Rogaland Bygge- og anleggsvirksomhet Antall personer/millioner kroner 5 Ansatte 23 Omsetning Investeringer 24 Ansatte i antall personer, omsetning og investeringer i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=114) for bolig den siste tiden. Det har vært en økende interesse for både små og store leiligheter. Rentereduksjon sammen med en gryende optimisme innen deler av næringslivet ser ut til å ha effekt. Positive signaler til tross, opererer næringen med større forsiktighet enn før, og setter ikke i gang prosjekter før de fleste leilighetene er solgt. I 23 vil Skanska komme svært godt ut resultatmessig, og budsjetterer med en omsetning i 24 på nivå med fjoråret. Næring I de første tre kvartalene i 23 ble det igangsatt 192 m 2 yrkesbygg i Rogaland, en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme periode i 22. Byggenæringens Landsforening venter en ytterligere nedgang i 24. Eyvind Olsen i Block Berge Bygg AS bekrefter dette. I følge Geir Aarstad i Skanska er det en god bevegelse innen forretningsbygg. Flere prosjekter er under bygging eller planlegging og det er stor optimisme innen varehandelen i fylket. Markedet for kontorbygg er fremdeles labert. Det er fortsatt mange lokaler ledig og utleieprisen er forholdsvis lav. Usikkerhet innen næringslivet gjør at bedriftsinvesteringene lar vente på seg. Det skjer imidlertid positive bevegelser innenfor offentlige sektor, med blant annet universitetutbygging på Ullandhaug, utvidelse på Sola Lufthavn, forsvarets byggeaktivitet og nybygg for Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Anlegg Fortsatt høy byggeaktivitet og utvikling av nye boligområder, sammen med store offentlige prosjekter bidrar til å opprettholde aktiviteten innen anlegg. Også i 24 vil Statoil investere betydelige beløp i forbindelse med utvidelsene på Kårstø. Entreprenørene i fylket venter et stabilt aktivitetsnivå i 24, mens Byggenæringens Landforening venter noe økt anleggsaktivitet. Nye samarbeidformer I følge advokat og eiendomsrådgiver Trygve Thesen har det etter hvert vokst frem interessante og nye samarbeidsformer mellom private og offentlige aktører. En samarbeidsform der en for noen større utbyggingsområder er i ferd med å etablere egne utbyggingsselskaper hvor kommunen deltar som aksjonær på lik linje med de private aktørene. Det er mange spennende større boligprosjekter under utvikling i regionen som i sterkere grad vil fremstå som regionale boligområder. Flere entreprenører har store forventninger til Offentlig og Privat Samarbeid (OPS). Ved at det offentlige utvikler prosjekter sammen med private utbyggere, kan synergier realiseres. Det private står som eier og drifter av offentlige bygg og inngår langsiktig leieavtale med det offentlige. Helse Vest er ute med prekvalifisering på nytt pasienthotell med OPS-avtale. Kontrakten vil bli tildelt i løpet av første halvår 24. Flere entreprenører venter at dette markedet er voksende. 2 Stilasbyggere Anleggsmaskinførere Murere Ufaglærte hjelpearbeidere Malere, byggtap Forskalingsnekkere Tømrere November 2 November 3 Arbeidsledige og permitterte. Kilde Også i 25 venter bedriftene en stabil utvikling. Flere har gitt uttrykk for at økte kostnader i forbindelse med permitteringer, vil føre til en tilbakeholdenhet i forhold til nye ansettelser. Bolig I følge SSB ble det i perioden januar til september 23 igangsatt 267 boliger i Rogaland. Dette var 4 prosent lavere enn samme periode året før. Nedgangen var imidlertid lavere enn forventet. Byggenæringens Landsforening venter en utflating i 24. Dette bekrefter Leder av Entreprenørforeningen i Rogaland, Eyvind Olsen, kan opplyse at samtlige av deres medlemmer budsjetterer med samme omsetning som i fjoråret. Det er imidlertid usikkert hvordan boligmarkedet vil utvikle seg. Det er fremdeles høy arbeidsledighet og usikkerhet innen deler av næringslivet. Dette kan overskygge effekten av det lave rentenivået. Regiondirektør i Skanska (tidligere Selmer Skanska), Geir Aarstad, rapporterer om en merkbart positiv utvikling i markedet Stabilt byggemarked i 24 Eyvind Olsen, administrende direktør, Block Berge Bygg AS Block Berge Bygg omsetter for rundt 42 millioner kroner og har 18 ansatte. Det siste året har vært et godt år med vekst i forhold til året før. De to siste årene har bedriften hatt en vekst på 3 prosent. Hovedmarkedet som er innen næringsbygg ventes å kunne falle noe neste år. Bedriften har imidlertid god ordrereserve som sikrer et stabilt aktivitetsnivå. Det kan bli lavere aktivitet i første kvartal på grunn av at enkelte offentlige prosjekter, innen blant annet skole og forsvar, er skjøvet noe ut i tid. Samlet sett venter vi ingen endringer i bemanningen det neste året. 2 21

12 Primærnæringene Jordbruket i Rogaland preges av rasjonalisering og økte investeringer. Det har vært en nedgang på fire prosent i antall landbruksforetak som søkte om produksjonstilskudd fra august 22 til august 23. Lave priser på laks gjør at mange aktører innen laksenæringen fortsatt sliter tungt. Innen fiskerinæringen ser utsiktene bedre ut nå enn for et par måneder siden. Jordbruk Med omtrent 8 sysselsatte er Rogaland det største jordbruksfylket i landet. Rogaland har også størst produksjon i landssammenheng innenfor en rekke områder som for eksempel storfekjøtt, svinekjøtt, fårekjøtt, melk, tomater og egg. Det pågår stadig rasjonalisering innen jordbruket. Gårdsbrukene blir større og færre, mens sysselsettingen reduseres. Sysselsatte i jordbruket i Rogaland har gått ned med omtrent 5 siden utgangen av år 2. Antall landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd ble redusert med 4 på landsbasis fra august 22 til august 23. Dette er en nedgang på syv prosent. I Rogaland gikk antall søknader ned fra 56 til 54, tilsvarende fire prosent. Rogaland er dermed det fylket i landet hvor den relative reduksjonen er minst. I følge Statens Landbruksforvaltning ser det ut til at nedgangen i antall landbruksforetak har liten innvirkning på areal i drift og produksjonsomfang. Nedgangen i landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd indikerer en tilsvarende nedgang i antall aktive gårdsbruk. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la nylig fram tall for inntektsutviklingen blant bøndene fra 21 til 22. Disse viser at bøndene i Rogaland fikk en inntektsøkning på 13,5 prosent, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Rogaland er dermed det fylket i landet hvor økningen i jordbruksinntektene var størst Oppland Rogaland Hedmark August 22 Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Sør-Trøndelag August 23 Møre og Romsdal Antall landbruksforetak som har søkt om produksjonstilskudd august 22 og august 23 i utvalgte fylker. Kilde Statens landbruksforvaltning, foreløpige tall Konsesjonsgrensene for svin og fjørfe ble økt med 5 prosent fra april 23, med sikte på å redusere kostnadene i produksjonen og gi lavere priser på produktene. Utvidelse av produksjonskapasiteten har medført økte investeringer i driftsbygninger. Opplysninger fra bankene viser at det hittil i år er lånt ut nærmere 3 millioner kroner til driftsbygninger på Nord-Jæren. I løpet av 23 er det også etablert ca 3 nye anlegg for eggproduksjon i Rogaland. Disse representerer investeringer på i størrelsesorden 9 millioner kroner. Fiskeoppdrett Oppdrettsnæringen har som kjent vært gjennom et vanskelig år. Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel er hovedårsaken til problemene. Fra 1995 til 22 har den internasjonale produksjonen av atlantisk laks økt fra i underkant av 46 tonn til over en million tonn. Tidligere i høst ga høyere priser og økt etterspørsel etter laks håp om at krisen snart var over. Det viste seg imidlertid at prisene gikk ned igjen fra midten av oktober. Dette medfører at mange aktører innen næringen fortsatt sliter tungt, sier Hans Inge Algrøy, regionsjef i FHL Havbruk. Etterspørselen etter laks viser fortsatt fin utvikling. Det er særlig salget til Øst- Europa og Russland som øker. I følge Algrøy økte salget til Øst-Europa med 25 prosent inneværende år sammenlignet med samme periode i fjor. Tilsvarende økning til Russland var 4 prosent. Det er imidlertid et usikkerhetsmoment knyttet til hva som vil skje når mange av landene i Øst-Europa blir EU-medlemmer. Når det gjelder utsiktene framover er det flere forhold som trekker i ulike retninger i følge Algrøy. På den positive siden er beholdningen av laks i merdene på vei nedover som følge av stadig bedre samsvar mellom uttak og produksjon. Utsetting av færre smolt enn tidligere år forventets også å begrense neste års produksjon. På den annen side vil tildelingen av nye konsesjoner føre til produksjonsvekst. Samtidig er det varslet stor produksjonsøkning fra Chile til neste år. Algrøy mener det er en overhengende fare i dette bildet at prisen skal bli presset for langt ned og at Norge kan bli utsatt for dumpinganklager fra EU. Den langsiktige trenden vil gå i retning av stadig lavere priser på laks ifølge Algrøy. For å øke fortjenesten vil det være nødvendig med mer kostnadseffektive enheter som har større kontroll med produktets ferd fram til konsumentene. Det er her fortjenesten ligger. Fiskeri Første halvår i år ble det levert 28 prosent mindre fisk og skalldyr til Rogaland enn tilsvarende periode i fjor. Lave priser på sild, dårlig loddefiske og et sviktende tobisfiske gjør at 23 kommer til å bli et svakt år for trålerflåten. Et brukbart kolmulefiske de siste månedene gjør imidlertid at noe av det som ble tapt første halvår i år kan bli tjent inn igjen. Underskuddene blir ikke fullt så store som man fryktet tidligere i år, og noen vil også kunne gå i balanse, sier Valter Rasmussen, styreformann i Sør-Norges Trålerlag. Rasmussen mener utsiktene for neste år alt i alt ser bedre ut nå enn ved utgivelsen av konjunkturbarometeret i oktober. En av begrunnelsene for dette er at prisbildet for pelagisk konsumfisk (sild, makrell) ser gunstigere ut nå enn tidligere. Dette lover blant annet godt for sildefisket som starter opp rett over WTO viktigste utfordring Bjarne Undheim, leder av Norges Bondelag nyttår. I tillegg er det positivt at et dansk forskningsfartøy som nylig har vært på tokt bekrefter at bestanden av tobisyngel er bra. Dette har det vært en viss usikkerhet omkring. Det er gledelig med økte investeringene i jordbruket i Rogaland. Dette viser at bøndene i fylket har tro på framtiden. Det kan imidlertid være en viss fare for overinvesteringer. Sterke fagmiljøer innenfor en rekke produksjonsområder er en av årsakene til jordbrukets sterke stilling i Rogaland. Disse er en kime til innbyrdes konkurranse og stadig forbedring. Den viktigste utfordringen framover blir å sikre vilkårene for å føre en nasjonal landbrukspolitikk i WTO forhandlingene. Det er også en stor utfordring å skape forståelse blant politikerne for at det må gjøres prioriteringer for at man fortsatt skal kunne opprettholde et norsk jordbruk og levende norske bygder. En avgang på 3-4 bruk i året på landsbasis tilsier at rasjonaliseringsprosessen for tiden går altfor fort

13 Transport og kommunikasjon Nedgangen i sysselsettingen innen posten fortsetter. Bedriftsundersøkelsen viser at det er vekst og økende optimisme innen sjøtransport og landtransport. Undersøkelsen viser også at investeringene innen sjøtransport er i ferd med å flate noe ut. Næringen omfatter transport, post og distribusjon og telekommunikasjon og tjenester i tilknytning til disse næringer (lager, spedisjon, reisebyrå m.m.). På landsbasis er det om lag 152 sysselsatte i næringen. Fra 22 til 23 har det på landsbasis vært en nedgang i sysselsettingen på ca fire prosent. Dette er en langsiktig trend. Den norske samferdselssektoren omsatte for 313 milliarder kroner og omsetningen for bedrifter innenfor transport og kommunikasjon økte med 1,5 prosent fra 2. kvartal 22 til 2. kvartal 23. Selv om sysselsetting samlet sett har gått ned på landsbasis, har den gått noe opp innen sjøtransport og lufttransport. Innen post og telekommunikasjon har sysselsettingen gått ned, i hovedsak innen post og distribusjon mens innen telekommunikasjon har det vært stabil sysselsetting. Det er om lag 11 6 sysselsatte i transport og kommunikasjonsbedrifter i Rogaland. Rogaland har en betydelig større andel av transportnæringen i sjøtransport og i tjenester i tilknytning til transport, mens i de øvrige undernæringer er andelen noe mindre enn gjennomsnitt for landet Sjøtransport Landtransport og rørtransport Sysselsettingutvikling i Rogaland innen transport og kommunikasjon Lufttransport Post og telekommunikasjoner 21 Tjenester tilknyttet transport 22 Utvikling sysselsetting 21 til 22 Rogaland Fra 4. kv. 21 til 4. kv. 22 var det i Rogaland en svak økning i sysselsettingen innen transport og kommunikasjon. Det var nedgang i landtransport, i sjøtransport og i post og distribusjon, mens det var økning i tjenester tilknyttet telekommunikasjon. Bedriftsundersøkelsen for Rogaland Undersøkelsen omfatter i alt 47 bedrifter med vel 45 sysselsatte. 4 av bedriftene er innen transport og blant resten er 6 innen post og en innen telekommunikasjon. De 47 bedriftene sysselsetter om lag 4 prosent av sysselsettingen innen transportsektoren i Rogaland. Antall personer/millioner kroner Ansatte Transport og kommunikasjon Omsetning Investeringer Eksport Ansatte i antall personer, omsetning, investeringer og eksport i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=47) Fra 23 til 24 forventes ubetydelig endring i antall ansatte totalt i de bedrifter som omfattes av undersøkelsen. Ved bedriftsundersøkelsen i september var det noen flere bedrifter som ventet oppgang i sysselsettingen enn i undersøkelsen i november. Til 25 forventer 7 prosent stabil sysselsetting, mens 22 prosent forventer nedgang og 7 prosent økning i sysselsettingen. Sjøtransport forventer stabilitet eller økning det samme gjelder for landtransport. Innen posten fortsetter nedtrappingen. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å forutsette noe om utviklingen innen telekommunikasjon på grunn av for lav svarprosent. Dette er imidlertid en bransje som for tiden vokser veldig raskt. Det har vært flere nyetableringer i fylket de siste årene og det arbeides med å utvikle et høyhastighetsnett som skal være tilgjengelig for alle boliger. Aktører i bransjen mener Rogaland er blant de ledene fylkene i landet på området. Bedrifter som omfattes av undersøkelsen har i 23 en omsetning på i alt 35,5 mrd kroner. Omsetningen forventes å øke med 3 prosent fra 23 til 24. På lengre sikt venter ca 35 prosent av bedriftene en økning i omsetningen, mens 56 prosent av bedriftene venter stabilt nivå på omsetningen mot år 25. Kun 9 prosent forventer nedgang. Posten venter økt omsetning samtidig med nedgang i sysselsettingen. Investeringsnivået i bedriftene som omfattes av undersøkelsen har vært på 2,7 mrd kroner i 23. I 24 forventes dette å falle til 1,4 mrd kroner, en nedgang på 47 prosent. Mot 25 forventer 64 prosent av bedriften stabilt investeringsnivå, 2 prosent forventer nedgang og 16 prosent økning. Det er de store rederiene som står for investeringene. Reduserte investeringer har trolig sammenheng med bortfall av verftsstøtten som har ført til overkontrahering av skip de siste par årene. Reduserte investeringer rammer nå verftsindustrien i form av mangel på oppdrag. De fleste segmenter innen shipping opplever en positiv utvikling i ratene. I transportnæringen er en betydelig andel av omsetningen eksportrettet. Blant de bedriftene som inngår i undersøkelsen, utgjør eksporten om lag 65 prosent. Denne andelen forventes ikke å endres i de nærmeste årene. Eksporten forventes å øke med 2,5 prosent fra 23 til 24. Mot 25 forventes 6 prosent av bedriftene samme nivå på eksporten, mens 28 prosent forventer økning. I hovedsak vurderes markedsutsiktene som middels gode eller gode. 74 prosent av bedriftene mener markedsutsiktene er middels gode, mens 19 prosent mener de er gode. Det er særlig innen sjøtransport at markedsutsiktene vurderes som gode. 32 prosent av bedriftene forventer stabilt resultat i 23 i forhold til 22, 51 prosent forventer oppgang. For 24 forventer 4 prosent stabilt driftsresultat mens 43 prosent av bedriftene forventer oppgang. Om lag halvparten av bedriftene er passe fornøyd med resultatet for 23, mens 25 prosent uttrykker at de er misfornøyd og 25 prosent gir uttrykk for at de er godt fornøyd. Blant yrker med tilknytning til transport er det ingen tydelig tendens til endring i arbeidsledigheten i Rogaland. Antall ledige sjåfører i fylket er på samme nivå som i fjor, mellom 5 og 6 personer. Blant postbud og sorterere er ledigheten stabil rundt 5 personer

14 Privat personlig tjenesteyting En begynnende konjunkturoppgang drevet av økt privat konsum kan innebære vekst i omsetningen for privat personlig tjenesteyting. Bedriftene i Rogaland ser optimistisk på markedsutsiktene. Det ventes vekst i omsetning og sysselsetting. I forbindelse med denne utgaven av konjunkturbarometeret er det gjennomført en særskilt spørreundersøkelse og analyse av planene for offentlige investeringer. En har derfor valgt ikke å sende det ordinære spørreskjemaet til offentlig forvaltning eller til offentlig tjenesteyting. Dette kapitlet omfatter derfor ikke de offentlige virksomhetene innen personlig tjenesteyting, som for eksempel helse- og sosialtjenesten, undervisning eller offentlig barnehager, men kun de private personlige virksomhetene innen disse næringer. I tillegg omfatter næringen annen privat personlig tjenesteyting. Den siste er en nokså sammensatt gruppe. Her inngår blant annet renovasjon, begravelsesbyråer, interesseorganisasjoner, fritidsvirksomhet, kultur, rengjøring, frisør og helse- og solstudioer. På landsbasis øker omsetningen innen annen privat personlig tjenesteyting. Omsetningen pr 4. termin 23 viser at for vaskerier, renserier, frisering og annen skjønnhetspleie var den nesten uendret i forhold til samme periode i fjor. For begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier økte omsetningen og for vaskeri- og renserivirksomhet var den høyere enn i samme periode i fjor. Siden det ikke utarbeides statistikk som skiller mellom den private og den offentlige helse-, sosial, og undervisningsvirksomheten, er vi nødt til å holde oss til samlet sysselsettingsstatistikk for hele næringen. På landsbasis er det 72 sysselsatte i disse næringer offentlige og private. En nedadgående tendens fra siste året ser nå ut til å ha snudd i andre og tredje kvartal. Dette er mest tydelig innen undervisning og helse- og sosialtjenestene, men noe mindre tydelig i andre tjenester. I alt er det rundt 43 sysselsatte innen offentlig og privat personlig tjenesteyting i Rogaland i 23. Fra 21 til 22 økte sysselsettingen i Rogaland med ca 15 personer. Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen retter seg altså kun mot de private virksomheter. Undersøkelsen omfatter 7 enkeltbedrifter med i alt 1 ansatte. Samlet sett venter disse en økning i sysselsetting fra 23 til 24 på 5 prosent. Det forventes uendret sysselsetting innen de private undervisningsvirksomhetene, 5 prosent vekst innen helse- og sosial og 6 prosent vekst innen de andre tjenestene. Hele 14 prosent av virksomhetene forventer at sysselsettingen skal øke med mer enn 1 prosent. På lengre sikt, mot 25, forventer tre av fire bedrifter stabil sysselsetting, mens 18 prosent venter oppgang Personlig privat tjenesteyting Antall personer/millioner kroner 12 Ansatte 23 Omsetning Investeringer 24 Ansatte i antall personer, omsetning og investeringer i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=7) I 23 ventes en omsetning i bedriftene som omfattes av undersøkelsen, på 1 mrd kroner. Det tilsvarer nokså nær 1 million kroner pr sysselsatt i omsetning. Fra 23 til 24 regner disse bedriftene med en vekst i omsetningen på 6,5 prosent, mest innen andre sosiale og personlige tjenester, minst innen helse og sosial. 4 prosent av bedriftene venter økt omsetningen mot 25, vel 5 prosent venter stabilt nivå. De største bedriften er noe mer optimistiske enn de mindre bedriftene. Blant bedriftene i undersøkelsen vil investeringsnivået falle med 8 prosent fra 23 til 24, men mesteparten av reduksjonen er knyttet til en bestemt virksomhet. På lengre sikt er det flere bedrifter som forventer oppgang i investeringsnivået enn som forventer nedgang. De som venter oppgang er de som har høyt investeringsnivå fra før. Investeringer i denne næringer er særlig knyttet til renovasjon, helse- og sosial og i en viss grad til undervisning. For 25 venter 74 prosent av bedriftene uendret investeringsnivå og 17 prosent venter økning. Denne næringen har ubetydelig eksportvirksomhet. 84 prosent av bedriftene forventer at driftsresultatet for 23 skal bli bedre enn eller like godt som i 22, mens 16 prosent forventer nedgang. For 24 sammenlignet med 23 er andelen som forventer nedgang mindre, og andelen som forventer oppgang er også mindre. Det forventes altså i større grad uendret nivå på driftsresultatet framover. Om lag halvparten av bedriftene er passe fornøyde med resultatet for 23, mens 4 prosent er godt fornøyd. 12 prosent uttrykker at de er misfornøyd med resultatet. Det er noe mer tilfredshet med resultatet i denne næringen enn gjennomsnittet for alle næringene i Rogaland. Vanligvis er denne næringen utsatt for konjunktursvingninger. Vi er nå inne i en begynnende konjunkturoppgang som særlig er drevet av høyere privat konsum. Det bør sannsynligvis medføre økt omsetning i denne næringen. I bedriftsundersøkelsen svarer 4 prosent av bedriftene at de anser markedsutsiktene i 24 som gode, mens 58 prosent anser utsiktene for å være middels. Kun 2 prosent anser utsiktene for å være dårlige. De beste markedsutsiktene ser bedrifter innen undervisning, mens helse- og sosialtjenesten er noe mindre optimistiske. Næringen som helhet vurderer markedsutsiktene som bedre enn næringslivet generelt i Rogaland. Ledighetstallene for frisører er høyere pr november 23 enn i samme periode i fjor, men har falt noe utover høsten. Antall ledige sykepleiere er stabilt 13 personer. Den samme tendensen har en hatt blant hjemmehjelpere. Det var 1 ledige lektorer pr november det samme som i fjor

15 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i november 23 viser at det forventes økt omsetning og sysselsetting innen forretningsmessig tjenesteyting i 24. Det er særlig virksomheter som er avhengige av aktivitetsnivået i oljesektoren som forventer økning. Arbeidsledigheten ser ut til å være på vei ned innen sentrale yrker i IKTnæringen. Med nesten 2 sysselsatte står næringsgruppen for over 1 prosent av arbeidsplassene i fylket. Blant disse er omtrent 17 3 sysselsatt innen forretningsmessig tjenesteyting og om lag 26 innen bank, finans og forsikring. Bank, finans og forsikring Svarmaterialet fra bedriftsundersøkelsen innen bank, finans og forsikring er begrenset, med svar fra kun ni virksomheter som til sammen har 276 ansatte. Omtrent to tredeler av virksomhetene venter økt sysselsetting i 24, men den samlede virkningen forventes å bli forholdsvis marginal. Alle forventer gode eller middels gode markedsutsikter i 24. Administrerende direktør i Skagenfondene, Harald Espedal, sier det har vært en sterk vekst i deres aktivitet det siste halvåret. I form av kundehenvendelser og transaksjoner er aktiviteten tredoblet våren og sommeren 23, sammenlignet med høsten og vinteren 22/23. Selskapet har 42 ansatte, hvorav 3 ved hovedkontoret i Stavanger. Aktiviteten i selskapet er delvis bestemt av svingningene i finansmarkedet som igjen avspeiler situasjonen i verdensøkonomien. Vekst i Asia, stabilisering av den amerikanske økonomien og tegn til vekst i Europa gjør at vi tror på fortsatt økning i aktiviteten sier Espedal. Bedriftenes resultatrapportering tredje kvartal var bedre enn forventet og bekrefter at den økonomiske utviklingen er på rett vei. Bedriftene har tilpasset seg situasjonen og kuttet kostnader slik at de igjen tjener penger. Det er imidlertid knyttet en viss usikkerhet til det lave nivået på de lange rentene i den vestlige verden. Vi tror disse er for lave per i dag sier Espedal. Det betyr at de kan komme til å øke kraftig i forbindelse med en generell vekst i økonomien. I så fall kan dette komme til å skape en viss uro i finansmarkedene. Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som yter tjenester til næringsliv og offentlig sektor. Flest arbeidsplasser finner man innen arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet med 31 sysselsatte og IKT-konsulentvirksomhet med 25 sysselsatte. Andre tjenester som faller inn under næringsgruppen er juridisk og administrativ tjenesteyting, formidling og utleie av arbeidskraft, rengjøringsvirksomhet, teknisk prøve- og analysearbeid, utleie av maskiner og utstyr, etterforskning og vakttjenester, forsknings- og utviklingsarbeid samt annonse- og reklamearbeid. Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i november 23 omfatter 63 bedrifter innen denne type virksomhet med til sammen 25 ansatte og en samlet omsetning på ca. 2,3 milliarder kroner. Over halvparten av de som har svart på undersøkelsen forventer flere ansatte i desember 24 enn i desember 23. Bare 3 prosent forventer færre ansatte. Når det gjelder utviklingstrend for 25 forventer 67 prosent en økning og 11 prosent en nedgang i antall ansatte. Samlet økning i antall ansatte blant bedriftene som har svart på undersøkelsen utgjør ca. 5 prosent. Hele 7 prosent venter høyere omsetning i 24 enn i 23, mens 16 prosent forventer lavere omsetning i 24. Den forventede omsetningsøkningen blant bedriftene som har svart på undersøkelsen utgjør 7 prosent. På spørsmålet om utviklingstrend for 25 forventer omtrent halvparten stabilitet og halvparten økning i omsetningen. Ingen venter nedgang. Investeringer i driftsmidler blant de 63 bedriftene forventes å beløpe seg til i størrelsesorden 9 millioner kroner i 23. En tredjedel av bedriftene venter økte investeringer. Dette innebærer at forventningene om økte investeringer er langt mindre utbredt enn forventningene om økt sysselsetting og omsetning. Bedriftenes samlede investeringer i 24 representerer en økning på nesten 6 prosent sammenlignet med 24. Investeringsnivået vil imidlertid fortsatt være forholdsvis lavt Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Antall personer/millioner kroner 3 Ansatte Omsetning Investeringer Eksport Ansatte i antall personer, omsetning og investeringer i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=63) 16 av bedriftene som er med i undersøkelsen eksporterer sine tjenester eller løsninger. Den samlede eksporten blant de 16 bedriftene beløper seg til ca 11 millioner kroner i 23. Over halvparten av disse forventer økt eksport neste år. En tredel av virksomhetene i næringsgruppen oppgir stor avhengighet av aktivitetsnivået i oljesektoren. Blant disse venter over 7 prosent økning både i antall ansatte og omsetning i 24 sammenlignet med 23. To tredeler av virksomhetene med stor oljeavhengighet forventer stabil sysselsetting og omsetning i 25. IKT-konsulentvirksomhet I løpet av høsten har det vært en nedgang i ledigheten blant sentrale yrkesgrupper i IKT-næringen. Arbeidsledige systemutviklere og programmere er redusert fra 131 ved utgangen av august 23 til 114 ved utgangen av november, mens ledige dataingeniører- og teknikere er redusert fra 39 til 3 i samme periode. I samme periode i fjor var ledigheten innen disse yrkesgruppene stabil eller økende. Begge yrkesgruppene kan imidlertid også ha sin bakgrunn fra andre næringer enn IKT-konsulentvirksomhet. Intentia på Sandnes med 52 ansatte er del av et Svensk konsern med 31 ansatte på verdensbasis. Hovedproduktet er forretningssystemet Movex som selskapet både utvikler, selger, Større behov for fleksible løsninger Lill-Mari Knutsen, daglig leder, NøkkelPersonell AS implementerer og gir support på. Avdelingsleder, Per Magne Kjølleberg, sier det har vært tungt å få inn nye kunder de siste par årene, men at selskapet likevel har klart seg bra som følge av stor aktivitet i eksisterende kundemasse. Han mener det nå er mange firma som har konkrete planer om investeringer på IKT-siden, samtidig som det er en større generell optimisme i næringslivet. Kjølleberg forventer derfor at IKT-markedet vil løsne i 24. For egen del har han stor tro på et helt nytt system som selskapet har utviklet for såkalt sporing av matvarer. Det betyr for eksempel at oppdrettsfisk kan merkes med en strekkode som forteller hvilken merde fisken kommer fra, leverandør av fôr og hvor den er slaktet. Systemet, som er utviklet i samarbeid med store aktører innen matindustrien i Rogaland, antas å ha et stort potensiale på det internasjonale markedet. NøkkelPersonell AS leier ut og rekrutterer personell innen regnskap, økonomi og administrasjon. Selskapet har kunder innenfor en rekke bransjer, men med hovedtyngde innen oljerelatert virksomhet. Lavere etterspørsel fra oljeindustrien medfører et synkende marked for utleie- og rekrutteringsvirksomhet i regionen. Flere år med gode tider for bransjen har medført flere aktører og skjerpet konkurranse. Utviklingen innen oljeindustrien vil være avgjørende for framtidsutsiktene. På den annen side er det stadig flere typer virksomheter som benytter våre tjenester. Bedriftene får stadig større behov for fleksible løsninger både i forbindelse med oppog nedbemanning

16 Varehandel Varehandelen er preget av optimisme som følge av lav rente og økt kjøpekraft i husholdningene. Bedriftsundersøkelsen viser at to tredeler av virksomhetene budsjetterer med økt omsetning i 24. Signalene fra undersøkelsen går ut på at dette vil ha liten betydning for sysselsettingen. I 22 var den samlede omsetningen innen varehandelen i Rogaland omtrent 54 milliarder kroner. Engrohandelen utgjorde nesten halvparten av dette, med en omsetning på ca 25 milliarder kroner. Omsetningen innenfor detaljhandelen var omtrent 2 milliarder kroner, mens det ble solgt motorkjøretøy og bensin for i overkant av 9 milliarder kroner. Sistnevnte tall omfatter også vedlikehold og reparasjoner av motorkjøretøyer og motorsykler. Omsetningen innen varehandelen i Rogaland i 22 fordelt på hovedgrupper Engroshandel 47 % Motorkjøretøy og bensin* 17 % Detaljhandel 36 % * omfatter også vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. KIlde: SSB På landsbasis har omsetningsvolumet innen detaljhandelen økt fem måneder på rad fra juni til oktober 23, viser SSBs detaljhandelsindeks. Totalt økte detaljhandelsbedriftene i Norge omsetningen i volum med 5,1 prosent i oktober 23 sammenlignet med oktober 22. Detaljhandel er i denne sammenheng unntatt motorkjøretøy og bensin. Lav rente og høy vekst i folks realdisponible inntekt gjør at varehandelen i hovedsak preges av optimisme. Handelsog Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) forventer at detaljhandelen på landsbasis vil øke med henholdsvis 5 og 6 prosent inneværende år og neste år. Omfattende planer om etablering av nye butikker og kjøpesentre på Jæren innebærer imidlertid at det kan bli stor konkurranse om kundene i denne regionen. Første halvår 23 økte den samlede omsetningen innen varehandelen med ca. 88 millioner kroner, tilsvarende 3,2 prosent, sammenlignet med første halvår 22. Økningen var størst innenfor detaljhandelen med 4,9 prosent. Engrosog agenturhandel økte med 2,8 prosent, mens salg av motorkjøretøyer og bensin, samt reparasjon og vedlikehold av motorkjøretøyer hadde en beskjeden økning på,7 prosent. HSH forventer rekordstor julehandel i 23 og anslår en omsetningsøkning på 7 prosent sammenlignet med 22. I Rogaland er julehandelen i 23 beregnet til 922 millioner kroner. Lavere rente og større optimisme blant forbrukerne er begrunnelsen HSH gir for de høye anslagene. I denne sammenheng beregnes Millioner kroner Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorvogner. Detaljhandel med drivstoff til motorvogner 1. halvår 22 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Detaljhandel, unntatt med motorvogner. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk 1. halvår 23 Omsetning innen varehandelen i Rogaland første halvår 22 og 23. Kilde SSB julehandelen som omsetning i desember, minus gjennomsnittet de 11 øvrige månedene i året. Totalt sysselsetter varehandelen i Rogaland omtrent 26 personer. Nesten 15 av disse arbeider innenfor detaljhandelen, mens de resterende arbeider innenfor agentur- og engroshandel samt motorkjøretøytjenester. Innen detaljhandelen er over 7 prosent av de sysselsatte kvinner. Tall fra viser at antall arbeidsledige og permitterte butikkarbeidere fortsatt er høyere enn på samme tid i fjor. Ved utgangen av november 23 var det ca 49 arbeidsledige og permitterte butikkarbeidere. På samme tid i 22 var antallet ca 46. Antall ledige og permitterte bilmekanikere og bilskadereparatører har økt fra 35 til 47 i samme tidsrom. Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen i november omfatter 83 virksomheter innenfor varehandelen. 32 av svarene kommer fra virksomheter innenfor salg av motorkjøretøyer og bensin, samt vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. 29 av svarene kommer fra virksomheter innen engroshandel og 22 fra virksomheter innen butikkhandel. 14 av virksomhetene oppgir at de i stor grad er avhengige av aktivitetsnivået i oljesektoren. Virksomhetene som har svart på undersøkelsen representerer i overkant av 27 sysselsatte. I overkant av 6 prosent av virksomhetene i utvalget forventer ingen endring i antall ansatte i 24. Det er en større andel som forventer økning enn nedgang. Samlet sett forventer imidlertid virksomhetene omtrent samme antall ansatte i 24 som i 23. Dette gjelder både innenfor detaljhandelen, engrohandelen og motorkjøretøy og bensin. Omsetningen blant virksomhetene i utvalget beløper seg til nesten 7,2 milliarder kroner. Stort innslag av virksomheter innenfor engroshandel og motorkjøretøy og bensin forklarer den store omsetningen. Engrosvirksomhetene i utvalget står alene for en omsetning på i overkant av 4 milliarder kroner. To tredeler av virksomhetene venter økt omsetning i 24. Kun 6 prosent forventer nedgang. Samlet sett budsjetterer bedriftene i utvalget med en omsetningsvekst på ca 6 prosent. Virksomhetene innenfor butikkhandel venter en vekst opp mot 8 prosent, mens virksomhetene innenfor motorkjøretøy og bensin venter en vekst på ca 5 prosent. Investeringene blant bedriftene som har svart på undersøkelsen er forholdsvis små og beløper seg til i overkant av 1 millioner kroner i 24. Både når det gjelder forventet utvikling i ansatte og omsetning er det marginale forskjeller mellom Nord-Rogaland og Jæren. Fra Ryfylke og Dalane er det for få svar til at det kan trekkes noen konklusjoner. Virksomhetene som i størst grad er avhengige av aktivitetsnivået i oljesektoren venter noe høyere vekst i omsetningen enn de øvrige. Virksomheter i denne delen av utvalget omsatte for 1,3 milliarder kroner i 23. Forventet utviklingstrend for 25 avspeiler i stor grad forventningene til 24. Andelen som venter vekst i omsetningen er langt større (44 prosent) enn andelen som forventer vekst i sysselsettingen (18 prosent). Det er svært få som forventer nedgang i antall ansatte eller omsetning i prosent venter en økning i driftsresultatet fra 22 til 23, mens 22 prosent venter en nedgang. I underkant av 3 prosent er godt fornøyd med bedriftens resultater, mens halvparten er passe fornøyd. Når det gjelder utsiktene for 24 forventer omtrent halvparten økt driftsresultat og halvparten stabilt driftsresultat. Kun to prosent forventer en nedgang. Nesten 4 prosent venter gode markedsutsikter i 24, mens omtrent 6 prosent venter middels markedsutsikter Ansatte Varehandel Antall personer/millioner kroner 23 Omsetning Investeringer 24 Ansatte i antall personer og omsetning og investeringer i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=83) 3 31

17 Hotell- og restaurantvirksomhet Hotellene i Rogaland har hatt en stabil utvikling i antall overnattinger fram til november 23 sammenlignet med samme periode i fjor. Bedriftsundersøkelsen viser at hotell- og restaurantbransjen venter stabil sysselsetting og omsetning i 24. Hotell- og restaurantbransjen i Rogaland sysselsetter 63 personer. Dette er en nedgang på 2 personer fra året før. Omtrent to tredeler av de sysselsatte er kvinner. I Stavanger-regionen har etablering av flere store hoteller de siste årene medført sterk konkurranse og lav inntjening. En undersøkelse som ble gjennomført tidligere i år viste at åtte av ti hoteller i Stavanger gikk med underskudd. Tall fra viser en økning i arbeidsledige og permitterte i yrker relatert til hotell- og restaurantbransjen i Rogaland. Blant hovmestere, servitører og barkeepere har ledige og permitterte økt fra 11 i november 23 til 134 i november 24. Ledige og permitterte kokker økte fra 82 til 121 personer i samme periode. Overnattinger ved hoteller og andre overnattingssteder Overnattinger ved hoteller og andre overnattingssteder i Rogaland viste en svak økning på en prosent fra januar til oktober 23 sammenlignet med samme periode i 22. På landsbasis gikk antall overnattinger ned med fire prosent i samme periode. I Rogaland var den prosentvise økningen omtrent like stor innenfor overnattinger i tilknytning til kurs- og konferanser, yrkesrelaterte reiser og ferie- og fritidsreiser. På landsbasis gikk antall overnattinger ned innenfor alle de tre overnattingskategoriene. Overnattingene i Rogaland frem til oktober 23 utgjorde en omsetning på 412 millioner kroner. Dette er samme omsetning i perioden som for ett år siden. Pris pr rom er redusert fra 689 kroner i perioden januar oktober 22 til 685 kroner i samme periode i 23. På landsbasis økte oppnådd pris pr rom fra 695 kroner i perioden januar oktober 22 til 698 kroner i samme periode i 23. Oppnådd pris pr rom i Rogaland ligger altså lavere enn landsgjennomsnittet. Antall overnattinger Kurs og konferanse 21 Yrke 22 Ferie, fritid 23 Overnattinger ved hoteller og andre overnattingsbedrifter i Rogaland etter formål, januar-oktober 21, 22 og 23. Kilde: Statistisk Sentralbyrå For Stavanger-området og Haugesundog Karmøy-området foreligger statistikk for november 23. I perioden januar november 23 har medlemsbedriftene i destinasjon Stavanger hatt en økning i antall overnattinger på 2,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Her er det særlig yrkestrafikken og overnattinger relatert til kurskonferanser som viser en positiv utvikling, med økning på henholdsvis 5 og 3 prosent. Overnattinger relatert til ferie- og fritid gikk ned med 2,5 prosent i Stavange-rområdet. I Haugesund og Karmøy har det vært omtrent like mange overnattinger i perioden januar november 23 som i samme periode i 22. Her er statistikken ikke delt inn etter formål. Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen omfatter 37 virksomheter innenfor hotell- og restaurantbransjen med til sammen 185 ansatte. Undersøkelsen omfatter også virksomheter innen catering tilknyttet oljeindustrien. Figuren på neste side indikerer en forholdsvis lav omsetning per ansatt. Mange deltidsansatte i bransjen er sannsynligvis noe av forklaringen på dette. Undersøkelsen viser at hotell- og restaurantbransjen venter stabil sysselsetting og omsetning i prosent venter samme antall ansatte i 24 som i 23, mens 24 prosent venter en økning og 11 prosent en nedgang. Samlet sett ventes det ingen nevneverdig endring i sysselsettingen blant bedriftene som har svart på undersøkelsen. Tendensen er den samme både i Nord-Rogaland og på Jæren. Fra Dalane og Ryfylke er det for få svar til at man kan trekke noen konklusjoner. 11 av virksomhetene i undersøkelsen oppgir at de i stor grad er avhengige av aktivitetsnivået i oljeindustrien. Samlet sett venter heller ikke disse endring i sysselsettingen av betydning. De aller fleste (76 prosent) venter stabilitet når det gjelder utviklingstrend for sysselsettingen i prosent venter økning og 6 prosent venter reduksjon. Virksomhetene som har svart på undersøkelsen står for en samlet omsetning på 1,4 milliarder kroner. 57 prosent venter økt omsetning i 24, mens 16 prosent venter nedgang. Samlet sett forventer virksomhetene som har svart på undersøkelsen en marginal reduksjon i omsetningen. Det er 2 kafeer og restauranter i svarmaterialet. Disse ser ut til å være noe mer optimistiske med hensyn til omsetningsutviklingen enn de øvrige delene av næringen med 7 prosent som forventer høyere omsetning i 24 enn i 23. Man kan anta at optimismen innen denne delen av næringen har sammenheng med de generelle forventningene om økt kjøpekraft i befolkningen. Omtrent halvparten av virksomhetene venter at omsetningen vil holde seg stabil mot prosent venter at omsetningen vil gå opp og 11 prosent venter at den vil gå ned. Som det fremgår av figuren er det lave investeringer innenfor næringen. De 35 virksomhetene i undersøkelsen som har svart på spørsmålet om investeringer forventer en samlet økning fra 33 til 41 millioner kroner. Halvparten av bedriftene forventer stabilitet med hensyn til utviklingstrend for investeringer i 25, mens 34 prosent venter en økning. En tredel av virksomhetene forventer lavere driftsresultat i 23 enn i prosent forventer en stabil utvikling i driftsresultatet i perioden, mens 31 prosent forventer en økning. Bare 24 prosent er godt fornøyd med bedriftens resultater, mens 22 prosent er misfornøyd. Litt over halvparten er passe fornøyd. Omtrent halvparten venter økt driftsresultatet i 24 sammenlignet med 23 og åtte prosent venter nedgang. 62 prosent venter middels markedsutsikter til neste år, mens 32 prosent venter gode. Bare 5 prosent bedømmer markedsutsiktene som dårlige. Antall personer/millioner kroner Hotell- og restaurantvirksomhet Ansatte Omsetning Investeringer Ansatte i antall personer og omsetning og investeringer i millioner kroner i 23 og budsjett for 24 (N=37) 32 33

18 Kildehenvisninger Konjunkturbarometeret finner du også på Fortsatt høy ledighet Skrevet av Stavanger, hovedkontor for Rogaland Offentlige investeringer Undersøkelse blant 2 kommuner, 1 kommunale og interkommunale foretak samt 7 statlige institusjoner Utvidelse av EU konsekvenser for arbeidsmarkedet Skrevet av styringsgruppen for Konjunkturbarometeret Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Bedriftsundersøkelse november 23 Finansdepartementet SSB Mekanisk industri og prosessindustri Bedriftsundersøkelse november 23 Statistisk Sentralbyrå Øvrig industri Bedriftsundersøkelse november 23 Statistisk Sentralbyrå Bygg og anlegg Bedriftsundersøkelse november 23 Byggenæringens Landsforening Prognosesenteret Statistisk Sentralbyrå Primærnæringene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Statens Landbruksforvaltning Statistisk Sentralbyrå Stavanger Aftenblad Transport og kommunikasjon Bedriftsundersøkelse november 23 Statistisk Sentralbyrå Privat personlig tjenesteyting Bedriftsundersøkelse november 23 Statistisk Sentralbyrå Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bedriftsundersøkelse november 23 Statistisk Sentralbyrå Varehandel Bedriftsundersøkelse november 23 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Statistisk Sentralbyrå Stavanger Aftenblad Hotell- og restaurantvirksomhet Bedriftsundersøkelse november 23 Destinasjon Stavanger Haugesund Byutvikling Statistisk Sentralbyrå Stavanger Aftenblad Ansvarlige utgivere SpareBank 1 SR-Bank NHO Rogaland Rogaland fylkeskommune ARNE-prosjektet SND Rogaland LO Rogaland Utarbeidet av Asplan Viak ved prosjektleder Cand. merc. Ola Saua Førland, Cand. polit. Lise Haaland Eriksen og Siv. øk. Sven Haugberg Styringsgruppe Svein Arild Holmen, Svein Fjellheim, Bjørn M. Stangeland, Karl Bøe Skogen, Helge Ims, Birte Wereide, Einar Talgø, Erik Lindboe, Victoria Hartland Gramstad. Redaksjonen avsluttet 19 desember 23 Utgivelsesdato 5 januar 24 Foto Smedvig, side 15 Fabricom, side 17 Katharina Lærdal, side 29 Design og produksjon Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Bryne Offset 34

19 Rogaland fylkeskommune

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer