Virksomhetsplan Veståsen skole

Transkript

1 Virksomhetsplan Veståsen skole 2015 / 2016 Navn:

2 Forord Kjære elever og foreldre! Med dette ønskes både nye og gamle, elever og foreldre, velkommen til nytt skoleår på flotte Veståsen. Jeg ser med positivitet frem til et nytt skoleår, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å legge til rette for gode og læringsfremmende aktiviteter for våre elever i samarbeid med dere og alle skolens ansatte. Sammen skal vi skape vekst, utvikling og læring i et trygt, stimulerende og engasjerende læringsmiljø til beste for alle. Vi vet at et godt inkluderende læringsmiljø fremmer læring. En grunnleggende positiv holdning til skole og skolearbeid, samt god dialog mellom alle parter i organisasjonen vår er viktig, og et langt skritt på veien for å lykkes sammen. Skal vi bli gode må vi møtes positivt. Avklarte forventninger og godt samarbeid mellom skole og hjem er betydningsfullt for elevenes trygghet, motivasjon og arbeidsinnsats. Vi gleder oss i skrivende stund over de trafikksikringstiltakene og oppgraderingene som er gjort med innkjøringsmønsteret til Veståsen skole i løpet av sommeren Vi har et fantastisk uteområde som innbyr til mye positiv aktivitet med hundremeterskogen, kunstgressbanen, bandy-rinken og de store flotte lekearealer med skogen som nærmeste nabo. Kommende skoleår vil skolens satsingsområder knyttes opp mot temaene klasseledelse, lesefremmende aktiviteter, læringsmiljø, og vurdering. Tema for grunnskolens uke er mat og helse. Vi ser frem til en positiv og spennende uke i samarbeid med FAU. Til våren håper vi å få til en temauke knyttet til energi og miljø. Å være i utvikling er spennende. Å søke å bli bedre på praksis i skole er en kontinuerlig og nødvendig prosess! Økt læring oppstår som et resultat av forbedring i samspillet mellom, elev, lærer og innhold. Arbeid med relasjonell ledelse vil derfor være et viktig fokusområde for vår skolen også i året som kommer. Vi ser frem til et spennende og utviklende skoleår. /sign/ Anne Soltveit Rektor Veståsen skole Skolens logo Vårt symbol er ei furukongle. Det har sin bakgrunn i at vi ligger så hyggelig plassert blant furu trær i skogkanten. Furukongla har mange oppgaver. Den verner nytt liv, tetter mot nordavind og vinterkulde for det lille frøet som ligger gjemt i kongle-armene. Men den slipper opp litt etter hvert og spriker med armene sine for at frøet skal få kjenne litt av både kulde og sol, regn og skodde. Til slutt slippes frøet helt ut på egenhånd - ut til nye utfordringer og videre vekst. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. NAVN OG KONTAKTINFORMASJON... 4 Administrasjon og stab... 4 Ansatte... 4 Telefonnummer Veståsen skole:... 4 Lærere / assistenter... 5 SFO 2015 / Elevråd 2015 / Kontaktinformasjon ansatte skole SAMARBEID SKOLE/HJEM... 7 FAU representanter 2015 / Trinnkontakter 2014 / 2015: Karin PEDAGOGISK PLATTFORM... 9 Visjon... 9 Plattform... 9 Læringsplakaten HANDLINGSPLAN Prosjekt Bedre Læringsmiljø: «Det vi gjør det gjør vi ordentlig» Tryggmodellen Felles ledelse Sosiallærer ved skolen er Annette Møller Klasseledelse på Veståsen, fokusområde 2015 / Lese- og skriveopplæring på Veståsen skole Lesekurs / Helhetslesing Oppfølgingsrutiner etter kartlegging Vurdering for læring på Veståsen Underveisvurdering Rutiner for arbeid med læring og mål i det daglige: Den daglige vurderingen i klasserommet Egenvurdering Halvårsvurdering i orden og oppførsel Arbeidsplaner og ukeplaner på Veståsen Utviklingssamtaler på Veståsen Foreldremøter på Veståsen Elevrådet på Veståsen OPPGAVER OG ANSVAR Faste trinnoppgaver Faste turmål i Gjerdrumsallmenningen Ansvars- og velferdsområder Faggrupper Timer og tider Fag og timefordeling Skoleårets inndeling Skoledagen NYTTIG INFORMASJON Eleven hjemmet skolen Godt skolemiljø gode råd fra foreldre til foreldre (FAU) Foreldrevettregler Elevers og foresattes rettigheter og plikter Når elever søkes fri fra undervisning Rutiner ved sykefravær hos elever Bekymringer i forhold til elevens utvikling Kjøring av elever Samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU) FAU - Foreldrenes arbeidsutvalg Skolens formelle ansvar for barnas sikkerhet Samarbeid med foresatte Trivselslederprogrammet Fadderordningen SOL-time Tverrfaglige møter Ansvarsgruppemøter Kultur Nasjonale prøver Gjenglemte klær og andre saker Kirkebesøk Informasjon om KRLE-faget og reglene for fritak REGLER OG BEREDSKAPSPLANER Slik vil vi ha det på Veståsen REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL Ordensregler: Handlingsplan mot mobbing og uakseptabel adferd VESTÅSENKALENDEREN PULS 2015 / VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 3

4 1. NAVN OG KONTAKTINFORMASJON Administrasjon og stab Post til skolen: Veståsen skole, postboks 10, 2024 Gjerdrum Besøksadresse: Fjellvegen 40, 2022 Gjerdrum Telefonnr. Adm.: Kontorfullmektig Karin Søiland Eriksen skole Rektor Anne Soltveit Undervisningsinspektør/ Oddbjørn Kinden Avd.leder trinn Avd.leder trinn Torild Myhre Sørensen Spes.ped.ansvarlig SFO-leder og kontor Sonja Elisabeth skole Middelhuis Verneombud Turid Bølstad Martinsen Vara: Sonja Elisabeth Middelhuis E-postadresse Vaktmester med ansvar på Veståsen Ansatte Egil Kogstad Totalt antall ansatte: 40 1 kontorfullmektig 26 pedagoger 8 skoleassistenter (2 felles med SFO) 9 ansatte på Furua (SFO) (2 felles med skole) Telefonnummer Veståsen skole: Firesifrede nr. brukes internt. Utenfra kan man ringe direkte inn ved å sette 6610 foran inten nr. Man må alltid slå 0 først for å komme ut Sosiallærer Annette Møller 6207 Personalrom 6208 Miljøverksted 6221 Arbeidsrom trinn Elevtelefon 6222 Arbeidsrom trinn Møterom Furua 6223 Arbeidsrom trinn Møterom Arbeidsrom trinn Helsesøster / Møterom Arbeidsrom trinn Furuastua (base 1) 6226 Arbeidsrom trinn Rom 5 (base 2) 6227 Arbeidsrom trinn Mediatek (base 3) VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 4

5 Lærere / assistenter Trinn Lærere og assistenter skole Antall elever Rom a + b (+c) 1 Kontaktlærere: Kristin Haug, Anne Grethe Rustad, 53 1, 2, paviljong Aud-Margaret V. Kogstad Timelærere: André Skar, Lone M. Welde Assistent: Mona Lillebråten 2 Kontaktlærere: Norunn Furuseth, Anita Fløitmoen Søderlind 37 3, 4 Timelærere: Tone Svendsen Assistent: Mona Lillebråten 3 Kontaktlærere: Hanne Kjærstad, Reidun Flugstad Rygg 40 9, 7 Timelærere: Marit Guii-Larsen Assistent: Unni Gulliksrud, Anne Lise Vestlund 4 Kontaktlærere: Kjersti Torp, Nils Glomsaker 47 5, 6 Timelærere: Nina Solberg Assistenter: Kjersti Borgaard, André Terjesen Svee 5 Kontaktlærere: Jon Ketil Nilsen, Kristin Borgaard 33 11, 10 Timelærere: Annette Møller Assistent: Ingunn Bjørge 6 Kontaktlærere: Gunnhild Leite, Camilla Lyngsmo Nilsen 40 15, 14 Timelærere: Ingun B. Bogetvedt Assistent: Elisabeth Rammen Pedersen 7 Kontaktlærere: Lars Jin Pedersen, Oddrun Skjold 49 12, 13 Timelærere: Åshild Løvbrøtte Assistenter: Turid Martinsen Antall elever høsten SFO 2015 / 2016 Base Assistenter - Furua Antall barn Rom 1 Anne-Lise Vestlund, Terese Nurmi, Lill Pedersen 2 Sissel Rohn, Tove Arvesen og Aiche 3 (trinn 3+4) Brekkli Andrè T.Svee, Aiche Brekkli og X Antall barn (pr. 10/ ) Furuastua, rom 1,2 og paviljongen 34 Tekstilrom/ Base 2 + klasserommene 36 Mediatek + klasserommene Elevråd 2015 / 2016 Elevrådskontakt Styret i elevråd Annette Møller Vetle Nyland, Mia Jenny Nygaard Østreng, Niklas Trætli Pettersen og Lise Strand VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 5

6 Kontaktinformasjon ansatte skole Navn E-post Tlf. arb. Rom Andre Skar Anne Soltveit Andre Svee Anita Fløitmoen Søderlind Anne G Rustad Anne.G.Rustad@gjerdrum.kommune.no Anne-Lise Vestlund Anne-Lise.Vestlund@gjerdrum.kommune.no Annette Møller Annette.moller@gjerdrum.kommune.no Åshild Løvbrøtte Ashild.Lovbrotte@gjerdrum.kommune.no Aud-Margret V Kogstad Aud-Margret.V.Kogstad@gjerdrum.kommune.no Camilla Lyngsmo Nilsen Camilla.Lyngsmo.Nilsen@gjerdrum.kommune.no Elisabeth Rammen Pedersen Elisabeth.Rammen.Pedersen@gjerdrum.kommune.no Gunnhild Leite Gunnhild.leite@gjerdrum.kommune.no Hanne Kjærstad Hanne.Kjaerstad@gjerdrum.kommune.no Ingunn Bjørge Ingunn.Bjorge@gjerdrum.kommune.no Ingunn Bogetvedt Ingunn.Bogetvedt@gjerdrum.kommune.no Jon Ketil Nilsen Jon.Ketil.Nilsen@gjerdrum.kommune.no Karin H Søiland Eriksen Karin.Eriksen@gjerdrum.kommune.no Kjersti Borgaard Kjersti.Borgaard@gjerdrum.kommune.no Kjersti Torp Kjersti.Torp@gjerdrum.kommune.no Kristin Borgaard Kristin.Borgaard@gjerdrum.kommune.no Kristin Haug Kristin.Haug@gjerdrum.kommune.no Lars Jin Pedersen Lars.jin.pedersen@gjerdrum.kommune.no Lone Marie Welde Lone.marie.welde@gjerdrum.kommune.no Marit Guii-larsen Marit.Guii-larsen@gjerdrum.kommune.no Mona Lillebråten Mona.Lillebråten@gjerdrum.kommune.no Nils Glomsaker Nils.m.glomsaker@gjerdrum.kommune.no Nina Solberg Nina.solberg@gjerdrum.kommune.no Norunn Furuseth Norunn.Furuseth@gjerdrum.kommune.no Oddbjørn Kinden oki@gjerdrum.kommune.no Oddrun H Skjold Oddrun.H.Skjold@gjerdrum.kommune.no Reidun Flugstad Rygg Reidun.Flugstad.Rygg@gjerdrum.kommune.no / Sonja E.Middelhuis Sonja.Elisabeth.Middelhuis@gjerdrum.kommune.no Tone Svendsen Tone.Svendsen@gjerdrum.kommune.no Torild Myhre Sørensen Torild.Myhre.Sorensen@gjerdrum.kommune.no Turid Martinsen Turid.Martinsen@gjerdrum.kommune.no Unni Gulliksrud Unni.Gulliksrud@gjerdrum.kommune.no Wenche Lauten Wenche.Lauten@gjerdrum.kommune.no VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 6

7 2. SAMARBEID SKOLE/HJEM Grunnskolens nye formålsparagraf av 5. desember 2008 uttrykker det slik: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Grunnskolens formålsparagraf understreker at opplæringen skal skje i samarbeid med hjemmet. Det forutsetter et nært og godt samarbeid mellom skole og hjem. FAU har nedfelte retningslinjer og er viktige samarbeidspartnere FAU-leder har faste møter med rektor og ledergruppa Trinnkontaktene har faste samlinger med FAU Trinnkontaktene og kontaktlærerne har fellesmøter for planlegging av klassemiljøarbeid. FAU representanter 2015 / 2016 Trinn Navn Oppgave / verv E-post Mobil 1A Jorunn Stokseth jorunn.stokseth@norwegian.no B Morten Øverby underby@online.no C Anita Omsland Olausen anita@olausen.org A Morten Øyvåg morten.oeyvaag@siemens.com B Anita Grue angrue@online.no A Fay-Nina Hauge Mjøen termjoen@broadpark.no B Bente Haugen bentehaugen74@gmail.com A Bjørn Erik Sørli Bjorn.erik.sorli@gmail.com B Anna Lien alien@furst.no A Elsa Thora Eggertsdottír elsath@quarksbar.net B Kathrin N. Hagen Kathrin.nedregottenhagen@apotek1.no A Jon Enger jon.enger@norwegian.no B Carsten Pihl FAU-leder carsten@carstenhp.com A Edel og Roy Sand edelskoo@online.no B Trine Strand trine.strand73@gmail.com VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 7

8 Trinnkontakter 2014 / 2015: Karin Trinn NAVN GRUPPE E-POST TELEFON 1. trinn Wenche Lervik A Wenche.lervik@gmail.com Marius Landèn A Marius.landen@siemens.com Hege Fagerheim B Lene Enger B lene@ring-radiosystemer.no Lena-Marie Wetting Iversen C Lmw.iversen@gmail.com Inger Kristine Sveen C Therese Tvedt A Vara latvedt@online.no Linda Johnsen A Vara Lin-johnsen@hotmail.com Ole Petter Lien B Vara opl@melbye.no Trygve Kalvenes B Vara trygve@kalvenes.com Grete Carlsen Omlid C Vara gretecar@gmail.com Cecilie Amlie C Vara Cecilie.amlie@mills.no trinn Sonja Hammershaug Andersen A sonja.cecilie.hammershaug@gjerdrum.kommune.no Karoline Thu A karo-thu@online.no Anne Cathrine Slettemoen B acslette@online.no Lene Dahl B lenedahl@me.com Turid Framnes A vara turfram@outlook.com Inger Marie Hessen Amundsen A vara Minne06@hotmail.com Astrid Hodne B vara asthodne@online.no Runa Grimstad Wold B vara Runawold@yahoo.no trinn Lars Erik Fagerheim A post@kuldemontørene.no Elin Sjaastad A elintora@hotmail.com Marie Louise Barmann Sveen B mlou-sve@online.no Jessica Marie Bengtsson B Jessica.bengtsson@vegvesen.no Iris Andersen A Vara Iriselin.andersen@gmail.com Lena Hansen A Vara lena@oks.no Frode Nygård B Vara Fr-ny@online.no Ole Jørgen Mossevik B vara Ole.jorgen.mossevik@if.no trinn Linda Stumo A linda.stumo@gmail.com Jørn Arvid Teksum A Linda Cedell B Linda.dahle@gmail.com Cecilie Jørgensen Amlie B Cecilie.amlie@mills.no Lise Nyland A Vara Siri Fleldal A vara Lill Myrseth B vara lill@tveco.net Ann Kristin Moe Landèn B vara Ann_kristin_moe@hotmail.com trinn Kari Mette Aardalsbakke Eriksen A Aardalsbakke77@yahoo.no Nina Sandvik Olsen A Nina.olsen@vest.no Merete Rødsjø B merroed@online.no Cathrine Skovly B cathrine.skovly@riwal.com Johanna Bjõrg Thorsteinsdottir A Vara Johanna.bjorg78@gmail.com Kate (Katarzyna) Szymonik A vara Knapik.kaska@gmail.com Petter Amundsen B vara fysioamundsen@hotmail.com Nina Løvberg B vara nkrist@online.no trinn Anne Britt Fagerli A anneb.fagerli@gmail.com Iris Elin Andersen A iriselin.andersen@gmail.com Lena Woll Hansen B lena@oks.no Kari Helen Måseide Sørlie B Kari.Maseide@gmail.com Atle Bergum A Vara atle@bergum.net Tore Bjørnsengen A Vara Tore.Bjornsengen@tomtom.com Anne Grete Kristmoen Eriksen B Vara anne.grete.eriksen@hotmail.com Anne Teigland Arntzen B Vara a.arntzen@icloud.com trinn Ann Magrit Krüger A annmagrit@gmail.com Kari Helen Måseide Sørlie A kari.maseide@gmail.com Hallgeir Årdal B hallgeir.ardal@gmail.com Jessica Bengtsson B Jessica.bengtsson@vegvesen.no VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 8

9 3. PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Plattform Vekst og utvikling for hele mennesket Veståsens pedagogiske plattform viser hvordan ansatte skal arbeide for å realisere skolens visjon og mål. Plattformen beskriver verdigrunnlaget skolen jobber ut fra. Den forteller hvordan vi vil arbeide for å sikre vekst og utvikling for hele mennesket, både faglig og sosialt. Trivsel og trygghet påvirker evnen og muligheten til læring og utvikling. Alle har samme verdi og skal møtes med respekt. Alle skal oppleve et trygt og inkluderende skolemiljø. Alle voksne skal være tydelige og gode rollemodeller som elevene kan ha tillit til. Alle voksne skal utøve en klasseledelse som gir arbeidslyst og arbeidsro. Elevene skal oppleve alle voksne som samstemte og konsekvente i måten skolens regler håndheves på. Elevene lærer best når de opplever trivsel og trygghet tar utgangspunkt i egne interesser, evner og ferdigheter for å løse oppgaver får tillit til egne evner og ressurser gjennom både opplevelse av mestring og evne til å tåle motgang. (Selvverd begrepet, se lenger ned). blir stilt overfor krav ut fra eget ståsted både faglig og sosialt gis mulighet for varierte arbeidsmåter, individuelt og i grupper er aktive i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læringssituasjon har faglig engasjerte lærere med god relasjonskompetanse har lærere som følger opp, veileder og ser den enkelte har foreldre som tar ansvar og ser at de har betydning for egne barns motivasjon og læringsutbytte Elevene skal trene på økende ansvar og oppleve at de duger gjennom bl.a: Tryggmodellen, Trivselslederprogrammet, elevrådsarbeid, melk og frukt ansvar, kulturverter, skolepatrulje, sykkelpatrulje, fadderansvar og gjennom ulike opptredener i klassen og i større fellessamlinger. Læringsplakaten Vi er forpliktet på læringsplakaten i Kunnskapsløftet (L 06) Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 9

10 Profesjonalitet i læringsmiljøet på Veståsen skole Skolens visjon, Vekst og utvikling for hele mennesket, skal gjennomsyre alle relasjoner. Sentrale verktøy er tydelig ledelse, god klasseledelse, vurdering for læring, Marte Meo veiledning og Tryggmodellen. Elev Ansatte Foresatte Ledelse Rektor er skolens øverste leder og har det totale ansvar. Alle ansatte er ledere på sitt nivå. Våre prestasjoner er grunnlaget for skolens prestasjoner. Engasjert og motivert ledelse er avgjørende for fremgang. Sammen har vi ansvar for å skape et trygt læringsmiljø. Alle skal oppleve å bli sett, hørt og verdsatt. Alle tar ansvar ved å være tydelige voksenpersoner, stiller krav, støtter og motiverer. All adferd har en årsak. Vi leter etter løsninger og muligheter. Ansatte, elever og foresatte trekkes med i miljøarbeidet. Kommunikasjon og samarbeid Vi gjør hverandre gode ved å være støttespillere, dele erfaringer, gi ros og tørre å stille kritiske spørsmål. Alle har ansvar for å si i fra om praksis som oppleves uheldig for elever eller ansatte. Vi vurderer egen praksis og viser endringsvilje. Vi støtter hverandre når noe er vanskelig, og snakker med og ikke om. Det skal være god informasjonsflyt ut fra need to know -prinsippet. Alle overholder taushetsplikten innad og utad. Vi er lojale overfor beslutninger som er tatt og snakker positivt om skolen, elever, ansatte og foresatte. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 10

11 4. HANDLINGSPLAN Prosjekt Bedre Læringsmiljø: «Det vi gjør det gjør vi ordentlig» Veståsen skole har vært med i prosjektet Bedre Læringsmiljø som Utdannningsdirektoratet startet høsten Selv om prosjektet er avsluttet fra utdanningsdirektoratets side fortsetter Veståsen skole å ha læringsmiljøet som et satsingsområde også neste år. Læringsutbytte Prosjektplanen med mål og tiltak ligger ute på ITL. FAU har utarbeidet Gode råd fra foreldre til foreldre Dette er også et viktig bidrag til et godt læringsmiljø på skolen. Et godt læringsmiljø krever et godt samarbeid mellom lærere, elever og foresatte. I tillegg er det avgjørende med en aktiv og tydelig skoleledelse. Skoleåret vil også hovedfokuset ligge på klasseledelse og lærers forventninger til elevene. Skolens ledere vil i løpet av 2015 fullføre kursing og bli sertifiserte Marte-Meo-veiledere. Klasseledelse skal styrke læreren som leder og elevenes holdning til læreren som klassens leder. God klasseledelse skal gi elevene trygge rammer og forutsigbarhet. Tryggmodellen vil være en del av arbeidet med god og tydelig klasseledelse. Se mer på neste side om klasseledelse. Tryggmodellen Tryggmodellen er godt innarbeidet på Veståsen skole. Trygghet er basisen for å kunne formidle og utvikle elevene. Vi erfarer at tryggmodellen gir gode resultater vedrørende arbeid med trygghet og trivsel i klassen. Læreren som leder tryggringen får god kontakt med hver enkelt elev. I ringen kan ingen gjemme seg bort, den er derfor et godt utgangspunkt for god klasseledelse og relasjonsbygging mellom lærer og elev, og elevene imellom. Begrepet selvverd er sentralt fordi det handler om å vektlegge det gode, det positive og det at alle er verdifulle. La alle oppleve å bli hørt, sett og verdsatt. Tydelige tilbakemeldinger på ting som kan, eller må endres, er viktig for at utvikling skal skje. Felles ledelse Felles ledelse handler om å sikre samstemt ledelse og praksis i alle elevgrupper. Vi har, i samarbeid med Paul Viktor Wiker, hatt fokus på standarder og rutiner i klasserom og friminutt. Sosiallærer ved skolen er Annette Møller Sosiallærer kan gi elever, foreldre og lærere veiledning og støtte i saker hvor elever har vansker av sosial art, som for eksempel å finne seg til rette på skolen, utfordringer i forhold til andre elever/voksne og konfliktløsing. Sosiallærers oppgaver: Deltar fast i skolens ressursteam og tverrfaglige møter. Tilrettelegger for samarbeid med eksterne instanser som helsesøster, PPT, politi og barnevern. Følge opp skolens plan mot mobbing i forhold til enkelt tilfeller, evt. klassemiljø. Arbeide/samtale med og observere enkelt elever og grupper av elever. Hjelper med å trene opp enkelt elevers sosiale ferdigheter. Taler elevenes sak på møter. Jente- og guttegrupper. Elever som ønsker å snakke med sosiallærer bør avtale en møtetid på forhånd, dette kan gjøres via kontaktlærer eller direkte med sosiallærer. Send gjerne epost: annette.moller@gjerdrum.kommune.no eller ring på tlf VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 11

12 Klasseledelse på Veståsen, fokusområde 2015 /2016 God klasseledelse God undervisning God relasjon lærer/elev Læreren er i undervisningsrommet når elevene kommer og hilser dem velkommen. Læreren klargjør mål for timene, starter og avslutter undervisningsøktene med en forutsigbar struktur. Læreren gir beskjeder når elevene er i lytteposisjon. Læreren har tydelige forventninger til elevene, og kommuniserer til den enkelte hva de kan og må trene mer på. Læreren er oppriktig interessert i elevene, og viser i sin verbale og nonverbale kommunikasjon, respekt og anerkjennelse til alle elevene. Regler og konsekvenser må være godt innarbeidet hos alle, og synlige i klasserommet. Læreren er engasjert og godt forberedt til timen. Læreren skal ha tilstrekkelig fagkunnskap til å undervise på trinnets nivå. Læreren gjør elevene godt kjent med målene for dagens undervisning. Læreren uttrykker positive mestringsforventninger til elevene. Læreren gir hyppige og konkrete tilbakemeldinger som viser at elevene er på vei inn i måloppnåelsen. Læreren oppmuntrer til nysgjerrighet, undring og diskusjoner. Læreren roser, støtter og anerkjenner elevene på en ekte og overbevisende måte. Læreren viser interesse for det som opptar elevene. Elevene skal oppleve at de blir sett og hørt av læreren. Læreren viser elevene tillit og respekt. Læreren etablerer og vedlikeholder gode relasjoner. Læreren må være forutsigbar og rettferdig, slik at elevene føler seg trygge. Ved god balanse mellom tydelighet (kontroll) og omsorg (varme) vil en oppnå et godt samspill med elevene: Kontaktlærerens oppgaver 1. Følge de nasjonale-, kommunale- og skolens lover og regler 2. Samarbeide med ansatte på trinnet 3. Samarbeide med eleven 4. Samarbeide med hjemmet 5. Samarbeide med ledelsen og alle ansatte 6. Samarbeide med SFO/Furua 7. Samarbeide med andre faginstanser Tilpasset opplæring Alle elever yter best når de får utfordringer som står til ferdighetene sine. Et av fokusområdene i prosjektet Bedre læringsmiljø er klasseledelse. All adferd skjer i kontekst og relasjon. Det betyr at elevene ikke er upåvirket av de rammene de befinner seg innenfor. For at alle elevene skal lykkes, er systematisk innsats fra lærernes side avgjørende. Hvis alle lærere, assistenter, skolens ledelse og foresatte kommuniserer de samme forventningene og yter den samme støtten til elevene, vil også handlingsrommet for negativ adferd innskrenkes. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 12

13 Lese- og skriveopplæring på Veståsen skole På Veståsen skole har vi følgende modell som utgangspunkt for begynneropplæringen i lesing og skriving: Fase: SPRÅKLIG BEVISSTHET SKRIVE SEG TIL LESING VEILEDET LESING FORMELL BOKSTAV- INNLÆRING Metoder: Kartlegging: Opp Oppstart aug. -Språkleker -Språkspill -Ukas regle Dynamisk kartlegging av rimeferdighet Elevsamtale i september. IL-basis i februar Oppstart sept. -Oppdagende skriving -Systematisk bruk av tegneserie -Stasjonsundervisning, støtte og modellering Skriveutvikling i tegneserier og loggbøker.(eks uteboka) Nasjonal kartleggingsprøve (April) Oppstart når eleven har «knekt koden» gjennom skriving Stasjonundervisning (Lesebøker på 11 ulike nivå) Damms kartleggings verktøy. Oppstart okt/nov. Skriftforming (Bokstavbok) Hverandrevurdering og lærers observasjon Oppdagende skriving. Barnehagene og barneskolene i Gjerdrum startet våren 2014 et tverrfaglig samarbeid, med fokus på oppdagende skriving. Oppdagende skriving er en metode for skriftspråklæring der barna oppdager skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving, og hvor læreren aktivt støtter barna i skriveprosesser. Barna knekker lesekoden gjennom skriving og opplever skriving og lesing som meningsgivende aktiviteter Litteratur og faglig bakgrunnsstoff: Jørgen Frost og Anette Lønnegaard: Språkleker Jørgen Frost: Prinsipper for god leseopplæring Arne Trageton: Skriv på PC-lær å lese! Lærerveiledning veiledet lesing. Ressursperm fra Damms leseunivers, samt video om veiledet lesing. Lundberg, Ingvar og Herlin, Katarina: «God leseutvikling» Lundberg, Ingvar: «God skriveutvikling» Hedenfalck, Agnetha m.fl.: «God leseutvikling i praksis» Anmarkrud, Øystein og Refsahl, Vigdis: «Gode lesestrategier» Korsgaard; Hannibal og Vitger: «Oppdagende skriving - en vei inn i lesingen». VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 13

14 Veiledet lesing Vi begynner med veiledet lesing allerede før jul i første klasse. Metoden legger vekt på elevenes individuelle leseutvikling. Veiledet lesing har bøker som er inndelt i nivåer fra Elevene blir kjent med bokas innhold ved å «før-lese»: Vi samtaler om bilder og overskrifter. Elevene kartlegges i forkant og etterkant, for å finne ut hvilket nivå de ligger på, og om de er klare til et nytt nivå. Mange av elementene fra helhetslesing kan trekkes inn i Veiledet lesing. Lesekurs / Helhetslesing Hensikten med Lesekurs er å løfte lesenivået, slik at vi unngår henvisning til PPT, og forebygger lese- og skrivevansker. Helhetslesing skal være rammen for lesekursene. Med leselæring etter helhetsprinsippet menes en leseopplæring som legger en overordnet integrert lesemetodikk til grunn. I forkant av hvert kurs blir elevene kartlagt med Arbeidsprøven eller Ordkjedetesten, for å finne ut hvor eleven har sporet av i sin leseutvikling og for at vi på kurset kan fokusere direkte på elevens vansker. I lesekurset arbeides det med detaljer i leseopplæringen, og elevene må jobbe med disse oppgavene hjemme i tillegg til kurset på skolen. Det settes av 4-6 timer pr. uke i kursperioden. Kurset blir istedenfor annen undervisning i den perioden det varer. På mellomtrinnet brukes det fagtekster, fortrinnsvis fra samfunnsfag og naturfag. På småskoletrinnet, tilpasset tekst. Lesekurset er rettet mot elever som er usikre lesere, og som scorer i nærheten av kritisk grenser etter kartlegging. Elever som gjetteleser, er usikre på bokstav-lyd forbindelse eller som har utviklet uheldige lesestrategier vil bli gitt tilbud om kurs i løpet av året. Det skal ikke være mer enn fire elever på kursene av gangen. Dette er for å få tett oppfølging og et godt tilpasset opplegg. Kurset vil vare i 6-8 uker litt avhengig av hva kurslærer vurderer og hvilke utfordringer gruppa har. Hva innebærer det å få kursplass? Eleven blir tatt inn på kurset i små grupper og gjennomfører en kartlegging før kurset og etter kurset. Foresatte vil bli informert på forhånd i form av samtaler og infoskriv med forpliktende påmelding. Det vil bli stilt krav om tett samarbeid med foresatte. (Eks lesetrening hjemme.) Eleven kan få tilpasset ukeplan mens kurset holder på. Hvem har ansvaret for at eleven kommer på kurset? Kontaktlærer har ansvaret for å melde eleven opp til spes.ped. ansvarlig, som tar i mot og fordeler kursplass. Skolebiblioteket Skolebiblioteket ble gjenåpnet vinteren Alle bøker er registrert i datasystemet bibliofil, som også er systemet folkebiblioteket bruker. Dette gir mulighet for søk etter bøker internt på skolen og i kommunen. Utlån og innlevering gjøres enkelt med skanning av bok og elevens lånekort. Biblioteket er viktig for inspirasjon og leseglede i lese- og skriveopplæringen. Camilla Lyngsmo Nilsen har dette skoleåret avsatt to uketimer som bibliotekansvarlig. Diplomer Som en ekstra motivasjon får mange av våre elever lesehest diplomer. Det første diplomet man kan få heter «Lesekompis», og er basert på at eleven får noen til å lese for seg eller sammen med seg. Det neste trinnet er Bittelille lesehesten, og her skal eleven lese 50 og 100 sider alene. De neste trinnene heter mini, midi, maxi og mega lesehesten. Den edleste er Mega lesehesten på sider. De som klarer den får overrakt en gavesjekk på 250 kr, som kan innløses på bokhandelen på Romerikssenteret. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 14

15 Kartlegging av elevenes læringsutbytte Trinn Kartleggingsprøve / tester som gjennomføres på barneskolene i Gjerdrum 1 Skolene står fritt til å velge kartleggingsverktøy IL-basis (frivillig) Leseferdighet Regneferdighet 2 Leseferdighet (samme prøve som våren i 1. trinn) Regneferdighet Leseferdighet 3 Leseferdighet (samme prøve som våren i 2. trinn) Engelsk Regneferdighet Leseferdighet 4 Leseferdighet (samme prøve som våren i 3. trinn) S40 (Setningslesing) M3 5 Nasjonale prøver i leseferdighet Nasjonale prøver i regneferdighet Nasjonale prøver i engelsk Kartleggeren matte 5. trinn Læringssentrets kartleggingsprøve 6 Læringssentrets kartleggingsprøve (samme prøve som våren i 5. trinn) Kartleggeren matte 6. trinn Ordkjedetesten (Logometrica) 7 Læringssentrets kartleggingsprøve for 7. trinn i norsk Kartleggeren matte 7. trinn Ordkjedetesten (resultat overføres til ungdomsskolen) Oppfølgingsrutiner etter kartlegging Nasjonal / skole Gjerdrum Nasjonal Nasjonal (frivillig) Gjerdrum Nasjonal Nasjonal Gjerdrum Nasjonal Nasjonal (frivillig) Nasjonal Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Nasjonal Nasjonal Nasjonal Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Nasjonal Gjerdrum Gjerdrum Tidspunkt september vår april mars/april august/september mars april september februar mars/april april september mars april september oktober september mars/april april september august/september april september august/september mai Nasjonale prøver og faglige tester: På forhånd: Klassene arbeider aktivt med treningsoppgaver og oppgavetyper som blir vektlagt i prøver og tester. Etterpå: Resultatene for nasjonale prøver gjennomgås og drøftes m/ trinnet og i fellesskap. For alle kartleggingsprøver /tester o Informasjon til foresatte o Hvert trinn analyserer sine resultater og setter opp tiltak for videre arbeid: Klassevis, for den enkelte elev og for elever under kritisk sone. o Samarbeid med hjemmet om tiltak rundt elever o Resultater legges fram og drøftes på foreldremøter /konferanser o Det utarbeides tiltak /frister for å få bedre resultat. Dette legges på It s learning Ved avvik/ under kritisk grense Tett oppfølging og samarbeid med foresatte Eleven drøftes på trinnmøter (lærere på trinn, avd leder) i ressursteam (PPT, lærere, avd.leder) eller i tverrfaglig møte (PPT, psykiatri, helse, barnevern, avd.leder). Eleven deltar i kurs Tiltak prøves ut. Ny test. Henvisning til PPT vurderes Tilbakemelding til avdelingsleder Resultat av testene og tiltak for elever under kritisk grense leveres avd.leder innen 14 dager. Oppfølging av resultat sendes kommunalsjefen VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 15

16 Vurdering for læring på Veståsen Den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» har som målsetting å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ). Alle skolene i Gjerdrum er med i dette prosjektet. Formålet med all vurdering skal være å heve elevenes læringsutbytte. Det er kun sluttvurdering, som først kommer i tiende klasse, som har som hovedhensikt å måle elevenes kompetanse. Alle elever har rett til å få vite: hva som er målene fra opplæringen hva som blir vektlagt i vurderingen å få vurdert kompetansen sin i fag, orden og oppførsel hva som skal til for å bli bedre å få vurdere egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling elevsamtaler (minst en gang pr. halvår) utviklingssamtaler (minst en gang pr. halvår) Vurdering foregår blant annet gjennom den daglige oppfølgingen i klasserommet, gjennom egenvurdering, elevsamtaler og utviklingssamtaler. Dette er nærmere beskrevet i egen brosjyre «Veileder for underveisvurdering Veståsen skole». Underveisvurdering Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen, og skal kunne gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering defineres som: Den daglige vurderingen i klasserommet, utviklingssamtalene, elevsamtalene og egenvurderingen. Mål: Alle tema skal starte med klargjøring av mål. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene: Forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og prestasjonen deres. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Blir involvert i eget læringsarbeid. Elevene skal lære/ vite hva: Kompetansemål og læringsmål er. Vurderingskriterier er. Hva som kjennetegner måloppnåelse. Rutiner for arbeid med læring og mål i det daglige: Alle temaer skal starte med klargjøring av mål. Alle temaer skal inneholde kriterier for måloppnåelse. Alle temaer skal avsluttes med vurdering av måloppnåelse. Mål og kriterier skal synliggjøres på måltavler i klasserommet. Oppstart og avslutning på timer er målstyrt. Elevene trenes i å vurdere og reflektere over eget læringsarbeid, eget arbeid og utvikling gjennom egenvurdering. Kameratvurdering benyttes som en del av vurderingsformen i klasserommet. Elevene hjelper hverandre til å utvikle seg og får trening i å gi konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 16

17 Den daglige vurderingen i klasserommet Den daglige vurderingen skal være en uformell tilbakemelding som gir retning og mening for eleven. Den skal være relatert til våre planer og mål i kunnskapsløftet. Vurderingen gis muntlig eller skriftlig og skal være direkte knyttet til læringsaktiviteten eleven jobber med. Den skal fortelle eleven hvordan han /hun har arbeidet, hva eleven har gjort bra og hva eleven kan bli bedre til. Læreren skal gi gode, begrunnede tilbakemeldinger og veilede eleven. Kan bli gitt på individnivå eller gruppenivå. Form: Korte tilbakemeldinger i det daglige arbeidet med klassen. Ingen krav til dokumentasjon. Egenvurdering Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og sin faglige utvikling. Eleven skal kunne forholde seg til tydelige kjennetegn på måloppnåelse og dermed vite hva han eller hun vurderes etter. Det skal være kjent for eleven hva som blir vektlagt i hans eller hennes kompetanse, Ved å bli bevisst kvaliteten ved eget arbeid vil en samtidig se egen styrke og egne utviklingsområder. Form: Muntlig eller skriftlig vurdering direkte knyttet til læringsaktiviteten. Vurdere seg selv ut fra gitte kriterier Halvårsvurdering i orden og oppførsel Alle elever skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel. Vurderingen skal settes inn i en større sammenheng og skal bidra i sosialiseringsprosessen. Den skal gi informasjon om orden og oppførsel. Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement. Den skal holdes atskilt fra vurdering i fag. Orden er blant annet: Stille forberedt til opplæringen. Ha gode arbeidsvaner. Oppførsel er blant annet: Hvordan man oppfører seg overfor andre i skoletiden. Løpende informasjon samt ved utviklingssamtaler. Fravær skal dokumenters i utviklingssamtaler. Kvalitetssikring. Hvert skoleår skal evalueres for å se hva vi har lykkes med og som kan legges over på vanlig drift, og hva vi vil jobbe videre med. PDCA-sirkelen forteller hvordan vi jobber. Bokstavene i PDCA sirkelen står for Plan Do Check Act. Altså: Planlegg utfør vurder ta vare på det som er bra! It s Learning. Læringsplattformen It s Learning (ITL) er et verktøy for administrasjon, evaluering og oppfølging av elever. ITL er spesielt tilpasset skoler, og gjør det mulig å legge ut ukeplaner, oppgaver og prøver til enkeltelever eller grupper. Det kan også brukes til å legge ut lærestoff fra bøker eller nett, sende meldinger til enkeltpersoner eller en gruppe, og man kan planlegge ved hjelp av kalenderen med frister og påminnelser. Elever og lærere kan lagre sine dokumenter her og har dermed tilgang til dem overalt hvor det er nettilgang. På Veståsen skal alle elever og foresatte ha tilgang til ukeplaner og annen viktig informasjon på ITL. Skolens kalender og virksomhetsplan ligger her, og FAU legger ut referater og annen info. Personalet kurses i den mer avanserte bruken i undervisningen og det vil bli tatt i bruk i økende grad. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 17

18 Elevsamtaler på Veståsen Intensjon Det er viktig at den enkelte elev blir SETT og HØRT. I elevsamtalen får hver enkelt elev alenetid sammen med læreren. Relasjonen mellom lærer og elev styrkes og danner grunnlaget for at eleven skal nå sine mål. Elev og lærer gis anledning til å drøfte faglige og sosiale utfordringer. Elevsamtalen gir elevene medansvar for egen læring og mulighet til å påvirke egen læringsprosess. Gjennom regelmessige elevsamtaler vil elev og lærer kunne følge utviklingen og se progresjon. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i læringsarbeidet. Innhold Elevens faglige utvikling er et viktig og sentralt punkt i elevsamtalen. Elevens sosiale utvikling. er sentralt. Elevsamtalen skal med økende alder forberedes av eleven selv. Ut fra skjemaet som er utarbeidet skal eleven på forhånd ha tenkt igjennom hva som er viktigst å få snakket om. Lærer kan bestemme at det i én periode hovedsakelig tas opp faglig spørsmål og i en annen periode mappe eller sosial IUP. Organisering Det vil bli lagt inn tid for elevsamtalen i lærernes undervisningstid fra høsten. I tillegg kan en finne tid til elevsamtaler gjennom organisering i større grupper eller i timer med opplegg som gir rom for det. (Stillelesing / stasjonsjobbing / arbeidsplan el.) Vi ønsker å satse på mange korte samtaler i stedet for få samtaler av lengre varighet. Det vil da bli enklere å følge opp elevenes faglige progresjon og sosiale utvikling. Hver lærer har ansvar for å lage en plan for når og hvor den enkelte elev skal ha elevsamtale og hva som er hovedfokus hver gang. Dette er viktig for at også elevene skal kunne forberede seg til samtalene. Skjema for elevsamtalen med kolonne for avtale mellom elev og lærer er utarbeidet og gjennomgått. Skjemaet ligger i mappen Elevsamtale på ITL. Det er opp til hver enkelt hvor mye en ønsker å bruke skjemaet, og om en vil ta vekk / legge til / forandre på spørsmålene. Det er også opp til hver enkelt om en vil bruke underskrift på skjemaet. Arkene skal oppbevares av lærer i egen perm sammen med Sosial IUP. Kontaktlærere forsyner seg av Sosial IUP som ligger i sjalusiskap utenfor kopirommet. VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 18

19 Arbeidsplaner og ukeplaner på Veståsen Intensjonen med arbeidsplaner er bland annet: Å motivere elevene til god arbeidsinnsats ved å gi elevene valgfrihet mellom ulike oppgavetyper og mulighet til selv å bestemme rekkefølgen. Løypene i arbeidsplanen skal bidra til å gi elevene tilpasset opplæring. Arbeidsplanen skal ikke komme i stedet for annen undervisning, men være et supplement for å øve selvstendighet og andre ferdigheter. Viktige momenter i en arbeidsplan: Arbeidsplan kan være plan for en time, en økt, en dag eller flere dager med eller uten hjemmearbeid Den deles i tre løyper; Alfa, Beta, Gamma (med Alfa som det letteste). Planen skal inneholde en praktisk oppgave for at flere skal få følelsen av mestring. Mål og kriterier skal være synlige målene hentes fra læreplanen. Arbeidsplanen skal inneholde åpne oppgaver som gir elevene mulighet til å besvare på flere plan alt etter nivå og modningsgrad. (Blooms taksonomi) Det er viktig å differensiere både i metode og mengde. Ukas arbeid skal vurderes enten på planen eller på annen måte. Malen for arbeidsplaner er utarbeidet felles for skolene i Gjerdrum. Om en velger å bruke et eget oppsett må likevel differensiering med løyper, mål og kriterier, åpne oppgaver og praktiske oppgaver være med. Vurderingsspørsmålene er kun ment som et eksempel og bør varieres for å få elevene til å tenke nytt hver gang. Vurdering gjøres også gjennom uketester, elevvurdering, loggbok og med «two stars and a wish» Malen ligger under maler og rutiner på ITL Differensieringen bør gjøres slik at alle elever får utfordringer på alle trinn i taksonomiene under, men på forskjellige nivå. Åpne oppgaver kan gi rom for dette. Kunnskaper (Blooms taksonomi): 1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse) 3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (tillempe, analysere) 5-6: Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (syntese, vurdering) Ferdigheter (Simpsons taksonomi): 1-2: Oppdage, delta, velge (persepsjon, handlingsberedskap) 3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utføre (imitasjon, vane) 5-6: Produsere, reparere, gjennomføre, beherske, fornye (komplekse og utviklede ferdigheter) Holdninger (Kratwohls taksonomi): 1-2: Oppfatte, adlyde, holde ut, være glad for (mottakelighet, reagering) 3-4: Godta, anerkjenne, ta ansvar for, foretrekke (verdsetting) 5-6: Identifisere seg med, avklare, vurdere, internalisere, påvirke (organisering og valg av verdisystemer) Boktips: Kjell G Moen: Nye arbeidsplaner for den aktive elev. Kari Hole: Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker. Kari Hole: Bruk av læringsstrategier i tilpasset opplæring. Pedlex: Elevens arbeidsplan og læreren som veileder. (Alle bøkene står på arbeidsrommene) Revidert juni 2013 VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 19

20 Utviklingssamtaler på Veståsen (Fra forskrift til opplæringslova 2-3) 3-1. Rett til vurdering.det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane med sikte på å fremje læring og utvikling. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering Skolen og kontakten med heimen Skolen skal halde god kontakt med foreldra. Kontaktlæraren skal minst to gonger om året ha ein planlagd og strukturert samtale med dei. I samtalen skal kontaktlæraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Etter fylte 12 år har eleven rett til å vere med. I tillegg til samtale kan ein nytte skriftleg melding når skolen og/eller heimen finn det formålstenleg. Skriftleg melding skal alltid sendast når foreldra ikkje møter til samtale. Alle elevar i grunnskolen skal ha ei meldingsbok som blir brukt av foreldra og av kontaktlæraren til meldingar om fråvær, søknader om å få fri osv. Melding til heimen om eventuell misferd skal ein gi i eige brev. På Veståsen skole gjør vi det slik: Det skal holdes utviklingssamtaler minst to ganger i året. Som hovedregel gjennomføres en av utviklingssamtalene uten eleven tilstede. Utviklingssamtalen skal vare 30 minutter. Utviklingssamtalen skal være forberedt av begge parter. Det kan brukes spørsmål til samtale eller egenvurderingsskjema som leveres ut på forhånd. Fravær skal legges frem for foresatte hvert halvår. Trinnlærerne skal samarbeide, dele erfaring, dokumentasjon og inntrykk på forhånd. Trivsel, sosial fungering og eventuell mobbing skal tas opp på utviklingssamtalen. Når sosial IUP foreligger skal denne gjennomgås for å gi et bilde av hvordan eleven fungerer i samspill med andre. Eleven skal vurderes opp imot fagplaner, kartleggingsprøver eller nasjonale prøver på minst en av utviklingssamtalene. Elevens sterke sider skal komme tydelig fram. Det skal gis rom for spørsmål og synspunkter fra foresatte. Det skal skrives en avtale ved utviklingssamtalens slutt om det eleven skal arbeide videre med og hva lærer og foreldre skal hjelpe eleven med. På 1.trinn er det viktig med en utviklingssamtale tidlig slik at foresatte kan informere lærerne om eget barn. Alle forhold som foresatte tar opp som har med andre lærere eller ledelsen å gjøre bringes videre. Revidert juni 2014 VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 20

21 Foreldremøter på Veståsen Opplæringslova 1-2 Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndelig og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom skole og heim. Læringsplakaten Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes/foresattes medansvar i skolen På Veståsen skole gjør vi det slik: Det skal være minst to foreldremøter i året. Det avholdes et møte med trinnkontaktene tidlig på høsten for å planlegge foreldremøter og hvor det lages en plan for aktiviteter, avslutninger jul/sommer og eventuelle andre møter gjennom året. Innholdet i foreldremøtet skal komme fram i innkallingen. Læringsmiljø og trivsel skal drøftes. Årsplan og andre planer som skal tas opp på foreldremøtet legges ut på ITL før foreldremøtet. Det skrives referat som også sendes rektor. På minst ett av foreldremøtene skal det være samtale i grupper rundt et tema med oppsummering i plenum Det er utarbeidet eget opplegg for foreldremøtet på 1. trinn, våren før de starter og på høsten etter skolestart. Innhold: 1. Presentasjon av nye foreldre/lærere 2. Orientering om: - slik vil vi ha det på Veståsen (kalender) - kontrakt om mobbefri skole (kalender) - læringsmiljø på trinnet - kort orientering om planer (årsplan, arbeidsplan, ukeplan mm.) - orientering om undervisningen arbeidsmåter/metode - helsesøster 3. Drøfte forventninger rundt oppfølging av lekser/kontaktbok/meldingsbok/telefontid/ konferanser 4. Samarbeide om tiltak for et godt læringsmiljø gjennom skoleåret 5. Avtale jul- og sommeravslutning 6. Leirskole 7. Eventuelt Spesielt for våren: - Elevundersøkelsen (5 7) trivselsundersøkelsen (1 4) og foreldreundersøkelsen - 7. trinn orienterer om elevmapper (se rutiner ved konferanse) - Valg av en trinnkontakt med en vararepresentant for hver klasse + FAU repr. Fra hver klasse med navn leveres til kontoret. Revidert 11. april 2012 etter gjennomgang i PU-tid VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 21

22 Elevrådet på Veståsen 11-2 i Opplæringslova. Elevrådet skal bestå av representanter fra 5-7 klasse på barnetrinnet og 8-10 klasse på ungdomstrinnet. Det er også mulig for den enkelte skole å ha med elever fra småskoletrinnet i elevrådet. Et medlem av undervisningspersonalet skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet med arbeidet. Rådets hovedoppgave er å fremme elevenes fellesinteresser og å arbeide for et godt lærings- og skolemiljø. Aktuelle saker for elevrådet er elevenes trivsel og arbeidsmiljø på skolen. Elevrådet har ikke beslutningsmyndighet i skolesamfunnet, men kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. På Veståsen gjør vi det slik Elevrådet består av representanter for trinn. En kontaktlærer for elevrådet er ansvarlig for opplæring og oppfølging. Første skoleuke i august velges en jente og en gutt fra hver klasse med to vara (en gutt og ei jente) til elevrådet. 6. trinn velger nye representanter til påske som sitter ut 7. trinn slik at de kan få opplæring til styrearbeidet i den siste tiden på 6. trinn. Det avholdes et elevrådsmøte i måneden eller etter behov. Elevrådsmøtene har et fast møtested. Elevrådsleder leder møtene. Sekretær skriver referat. Elevrådsstyret: Elevrådsstyret består av 2 representanter fra hver av syvendeklassene. Etter påske blir nyvalgte representanter fra 6. trinn med i styret. Det avholdes møter hver uke. (Unntak: Når det er elevråd) Styret velger leder, nestleder, sekretær og kasserer. Alle som sitter i styret skal vite hvilke oppgaver den enkelte har. (Om ønskelig rulleres oppgavene gjennom året) Styret har ansvar for å lage en plan over styremøter og elevrådsmøter. Kontaktlærerne og rektor får kopi. Styret lager saksliste til elevrådsmøtet og sender den ut senest en uke før møtet. Referat fra elevrådsmøtene sendes ut til trinnene senest en uke etter møtet. Det sendes kopi til rektor. To faste representanter fra elevrådsstyret møter i SU/SMU. Styret i elevrådet går igjennom tidligere instrukser og evaluerer disse. Frist 1. oktober. Evalueringene tas opp i ledergruppa og i SU/SMU i løpet av oktober. Klassemøte/klasseråd Etter at saksliste til elevråd er sendt ut, avholdes klasseråd/klassemøte. Elevrådsrepresentantene gjennomgår sakslista med klassen og tar med innspill til elevråd. Alle kan komme med saker til elevråd, gjennom klassemøte eller lapp i elevrådets postkasse. Nye saker sendes elevrådsstyret senest en uke før neste møte. (Legges i posthylla til e-rådslærer) Elevrådsrepresentantene har ansvar for at referatet blir gjennomgått i klassen. Revidert 11. april 2012 etter gjennomgang i PU-tid VESTÅSEN SKOLE 2015 / 2016 SIDE 22