Jusstudiet i endring PMR mars 2011

Transkript

1 PMR 6 58 Jusstudiet i endring PMR mars Vedtakssak: Godskriving av eldre emner/eksamener fra JUS UiO: Emner som godskrives i grad motsvares av studiepoengavkorting hvis eksamen med tilsvarende faginnhold likevel avlegges og bestås. Studiepoengavkorting gjennomføres etter følgende regel: a) Der sammenfallet representerer mindre enn 1/3 av det nye emnet => ingen avkorting i studiepoeng b) Der sammenfallet representerer mellom 1/3 og 2/3 (av det nye emnet) => 50% avkorting i studiepoeng c) Der sammenfallet representerer mer enn 2/3 (av det nye emnet) => 100 % avkorting i studiepoeng Her settes fram forslag om tidsbegrensing i adgangen til å få godskrevet gamle eksamener i mastergraden i rettsvitenskap. Hensynet bak en regel som avskjærer godskriving av gamle eksamener, er at det ikke anses forsvarlig å sette ny datostempling på disse; rettstilstanden har endret seg, det samme har faglige og pedagogiske hensyn og prioriteringer. Samlet sett innebærer det at slike eldre eksamener ikke kan inngå i en ny grad. Et moment er det også at det etter hvert er vanskelig å sammenholde faginnholdet i gamle eksamener med faginnholdet i nye for godskriving må vi godtgjøre at de gamle oppfyller de faglige krav som stilles i de nye. Man kan tenke seg flere mulige utforminger av regler som avskjærer godskriving i tillegg til den foreslåtte modellen, kan vilkåret knyttes til hvilken studiemodell de gamle eksamener er fra. Når anbefalingen her knyttes direkte til tiden som er gått, er det av hensyn til at dette er en entydig størrelse, regelen er lett å formidle, den tar godt vare på hensynene som begrunner den, og den representerer automatisk oppdatering av seg selv. Eksamener eldre enn 10 år godskrives ikke i masterstudiet i rettsvitenskap etter Unntak gjøres bare der slike eldre eksamener inngår sammen med eksamener som er yngre enn 10 år og som godskrives i studiet. 2. Nye emnemaler JUS4111 Metode og etikk og JUS4211 Prosess og strafferett. Se vedlagte nye emnemaler. Emnemalen for JUS4111 Metode og etikk vedtas som foreslått

2 Emnemalen for JUS4211 Prosess og strafferett vedtas som foreslått, det vil si uten noen av de omstridte setningene vedrørende litteratur. 3. Vedtakssak: Resterende om emnemaler: a. Faglig overlapp/godskriving. Se også sak 1 for så vidt gjelder 1994-ordningen: Hvis den ikke godskrives i masterstudiet, skal det heller ikke gjøres studiepoengavkorting for faglig overlapp.) Se vedlagte beskrivelser av emner fra 1984-ordningen, 1996-ordningen o g2004-ordningen. Vi trenger angivelse av hvorvidt de nye emnene overlapper med de gamle med 1. Mindre enn 1/3 (av det nye emnet) => ingen avkorting i studiepoeng 2. Mellom 1/3 og 2/3 (av det nye emnet) => 50% avkorting i studiepoeng 3. Mer enn 2/3 (av det nye emnet) => 100 % avkorting i studiepoeng i. JUS1111 Privatrett I a ordningen: Ingen avkorting b ordningen: i. I kombinasjon med Privatrett grunnfag, gir JUS1111 Privatrett I ingen nye studiepoeng ii. JUS1111 Privatrett I avkortes ikke mot Juridisk Blandingsfag c ordningen: I kombinasjon med JUR1000 Første avdeling gir JUS1111 Privatrett I ingen nye studiepoeng ii. JUS1211 Privatrett II a ordningen: I kombinasjon med 1. avdeling gir JUS2111 Privatrett II ingen nye stuiepoeng. b ordningen: i. I kombinasjon med Privatrett grunnfag, gir JUS1211 Privatrett II ingen nye studiepoeng ii. JUS1211 Privatrett II avkortes ikke mot Juridisk Blandingsfag c Ordningen: I kombinasjon med JUR1000 Første avdeling gir JUS1211 Privatrett II ingen nye studiepoeng iii. JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett a ordningen: I kombinasjon med første avdeling 1984-ordningen, gir emnet 5 nye studiepoeng (EØS-retten) b ordningen: I kombinasjon med JUROFFG Offentlig rett grunnfag gir JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett ingen nye studiepoeng c Ordningen: I kombinasjon med JUR2000 Andre avdeling gir JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett ingen nye studiepoeng iv. JUS2211 Forvaltningsrett a ordningen: I kombinasjon med første avdeling fra 1984-ordningen gir emnet 3 nye studiepoeng (utvidet velferdsrett) b ordningen: I kombinasjon med JUROFFG Offentlig rett grunnfag gir JUS2211 Forvaltningsrett ingen nye studiepoeng c Ordningen: I kombinasjon med JUR2000 Andre avdeling gir JUS2211 Forvaltnngsrertt rett ingen nye studiepoeng v. JUS3111 Formuerett I a ordningen: b ordningen: c Ordningen: I kombinasjon med JUR3000 Tredje avdeling gir JUS3111 Formuerett I ingen nye studiepoeng vi. JUS3211Formuerett II

3 a ordningen: b ordningen: c Ordningen: I kombinasjon med JUR3000 Tredje avdeling gir JUS3211 Formuerett II ingen nye studiepoeng vii. JUS4111 Etikk og metode a ordningen: I kombinasjon med fjerde avdeling gir JUS4111 fem nye studiepoeng. b ordningen: I kombinasjon med felledelen gir JUS4111 fem nye studiepoeng. c Ordningen: I kombinasjon med JUR4000 Fjerde avdeling gir JUS4111 Etikk og metode ingen nye studiepoeng viii. JUS4211 Prosess og strafferett a ordningen: I kombinasjon med femte avdeling gir JUS nye studiepoeng b ordningen: I kombinasjon med fellesdelen i 1996-ordningen gir JUS4211 ingen nye studiepoeng. c Ordningen: I kombinasjon med JUR4000 Fjerde avdeling gir JUS4211 Prosess og strafferett ingen nye studiepoeng b. Eksamensspråk. Spørsmålet gjelder språk i eksamensoppgaver og i besvarelser. I praksis har vi tre muligheter: Norsk, annet skandinavisk språk og/eller engelsk. Hvis ikke særlige forhold taler for noe annet, kan det være grunn til å ha samme regel for alle obligatoriske emner. Forslaget går ut på at oppgaven alltid gis på norsk (spørsmål om målføre reguleres av forskrift om målform i eksamensoppgåver 1 ) og besvarelsen kan skrives på norsk eller et annet skandinavisk språk. Vi har tidligere operert med betegnelsen annet nordisk språk, men siden det omfatter også islandsk og finsk, er det neppe tilrådelig å videreføre av hensyn til sensorkorpset. JUS2111 og JUS2211 har en formulering i overensstemmelse med forslaget her. Vedtaksforslag: Standardtekst om eksamensspråk skal være: Oppgaven: Norsk. Besvarelsen: Norsk eller et annet skandinavisk språk. c. Kompetansemål. I UiOs emnemal er dette en overskrift. Formodentlig sikter man til en eventuell beskrivelse av de kvalifikasjoner emner gir utover å være del av et program nærmere det som ellers (i NOKUT-sammenheng) omtales som samfunnsrelevans. Vedtaksforslag: Dersom ikke avdelingsansvarlig vil sette inn en egen tekst her, nytter vi standardtekst: Det vises til emnets og programmets læringsmål. d. Litteraturlister: Dekanvedtak 17. juni 2010 (etter PMR-tilråding 4. mai 2010): Litteratur angis som innføringslitteratur, hovedlitteratur og tilleggslitteratur. Alle tre kategoriene skal inngå i litteraturlisten, ikke minst av faglige hensyn: Flere perspektiver bør være representert i læremidlene. Noen fag mangler innføring og/eller tillegg. Bør det gjøres noe med det, eller bør lærerne (ansvarlig faglærer) bare begrunne mangelen? Vedtaksforslag: Fagansvarlige for fag som mangler innførings- og/eller tilleggslitteratur, tilføyer dette til litteraturlisten eller begrunner mangelen. Dette gjelder JUS1111 Privatrett I: Avtalerett mangler begge Internasjonale menneskerettigheter mangler innføring 1

4 JUS1211 Privatrett II: Har ingen litteraturlister, de utstår til H11 (i drift fra V12) JUS2111 Statsforfatning og internasjonal rett: Folkerett mangler innføring EØS-rett mangler innføring JUS2211 Forvaltningsrett: Har alt på plass JUS3111 Formuerett I: Avtalerett mangler alt Obligasjonsrett mangler innføring og tillegg Dynamisk tingsrett mangler alt JUS32111 Formuerett II: Obligasjonsrett mangler alt Selskapsrett mangler innføring og tillegg Rettshistorie mangler alt JUS4111 Etikk og metode: Etikk mangler innføring og tillegg Metode mangler innføring JUS4211 Prosess og strafferett: Har alt på plass e. JUS3111 Formuerett I: Muntlig del av eksamen: Tilføyelse: Det skal gjøres lydopptak av muntlig eksamen. f. JUS4111 Etikk og metode: Prøvingsform. Vi har vedtatt: Et tema oppgis dagen før, og man blir prøvet muntlig eller skriftlig i dette dagen etter. Vedtaksforslag: Det bestemmes for hvert semester hvordan eksamensformen skal være, herunder lengden på skriftlig resp. muntlig eksamen. Ordningen må gjøres kjent for studentene senest ved semesterstart. Alternativt forslag: Vedtak om fast eksamensform fattes av PMR. Alternativer: 1. JUS4111 Etikk og metode har fire timer skriftlig skoleeksamen 2. JUS4111 Etikk og metode har tre timer skriftlig skoleeksamen 3. JUS4111 Etikk og metode har muntlig eksamen på ca 15 minutter. 4. Vedtakssak: EXFAC ref sak 1 punkt 2a i PMR-møte 22/ Den 22. februar 2011 fattet PMR vedtak i sak om endring av emnebeskrivelse for EXFAC: Emnet endres som foreslått, og det rettes en henvendelse til faglærer [for del C Alf Petter Høgberg] om å revurdere læringsmålene med sikte på å redusere noen av kravene til kjennskap. 1) De faglige diskusjonene henvises til fagmiljøene 2) A. Faglærers notat tas til etterretning og tilføyelse i vedtak av 22. februar om endring av læringskrav, frafalles. Alternativt: B. Faglærers notat tas til orientering. Tilføyelse i vedtak av 22. februar om endring av læringskrav opprettholdes. 5. Uttalesak: Særskilte fokuspunkter i emnene/fagene a. Internasjonalisering Både NOKUT og rektor (på bakgrunn av Bostadutvalgets rapport) har etterspurt økt internasjonalisering i studiet. PMR har ikke ønsket å operasjonalisere en slik målsetning. Vi bør kunne vise til tiltak i den nye modellen som peker i retning av økt internasjonalisering. Kan vi få inn engelsk innførings- eller tilleggslitteratur? Skal vi ha obligatorisk engelsk valgemne? Andre mulige tiltak? o I programbeskrivelsen beskrives studiets internasjonale sider; dette gjøres av studiedekanen i samarbeid med et utvalg av fakultetets folk med særlig innsikt i dette.

5 o Vi må identifisere neon emner/ fag som særlig befatter seg med internasjonale temaer for å kunne vurdere graden av måloppnåelse i forhold til NOKUTs og rektors anbefalinger o Innslag av internasjonale/utenlandske dommer (og evt. annet materiale) i doms- og materialsamlingen (innhentet fra JSU pr 18. mars 2011): o Doms- og kjennelsessamlingene er JSUs primære produkt. Gjennom doms- og kjennelsessamlingene når vi frem til så og si hver eneste student, mens de andre produktene selges det færre av. De andre produktene vi selger er stort sett basert på tidligere gitte eksamensoppgaver. I den grad disse inkluderer internasjonale elementer reflekteres dette av oppgavesamlingene. o Ett unntak er "Hjelpemiddelhefte" for fjerde avdeling. Dette er et hefte studentene kan ha med på eksamen i fjerde avdeling og skatterett valgfag. Heftet inneholder bl. a. en overenskomst mellom de nordiske land for å unngå dobbeltbeskatning. o Doms og kjennelsessamling for første avdeling inneholder ingen avgjørelser fra internasjonale institusjoner. Likeens er samlingen for tredje avdeling. o I andre avdelings samling er 116 sider av ca 435 viet internasjonale avgjørelser. o I fjerde avdelings samling er 55 sider av ca 315 viet internasjonale avgjørelser. o De øvrige avgjørelsene som er inntatt (norske avgjørelser publisert i hhv Rt og RG) referer til internasjonale kilder i varierende grad. o Innholdsfortegnelser for domssamlingene finnes her: o Engelskspråklige hjelpemidler til eksamen. Dette vektlegges erfaringsmessig tungt av studentene. o Utveksling innreisende og utreisende. Forslag til uttalelse: Det arbeides videre med å dokumentere elementer av internasjonalisering i studiet. Studieårsansvarlige viser til konkrete punkter i respektive emner/fag. b. Etikk Den 17 juni 2010 fattet dekanus slikt vedtak: Det er en forutsetning for fagfordelingen og vektingen at EØS-rett og menneskerettigheter integreres i fagene på første og andre studieår. Programutvalget fastsetter hvilke fag/emner som skal ha et særskilt fokus på etikk og følger dette opp i utarbeidelsen av læringsmål. PMR behandlet saken igjen den 21. september 2010 og fattet slikt vedtak: Det tas sikte på at egnete emner for særskilt fokus på etikk identifiseres i det videre arbeidet med emnebeskrivelsene. Forslag til uttalelse: Studieårsansvarlige for studieår utarbeider en oversikt over innslag av etikk i sitt studieår til PMR 3. mai. c. Menneskerettigheter Det vises til dekanvedtak sitert i punkt b over: Vi bør kunne vise hvordan EØS-rett og menneskerettigheter er integrert i fagene på første og andre studieår. Forslag til uttalelse: Studieårsansvarlige for første og andre studieår utarbeider en konkret oversikt over innslag av menneskerettigheter i sitt studieår til PMR 3. mai. 6. Vedtakssak: Oppnevne fagansvarlig for oppgavekurset i JUS3111 Formuerett I Formuerett I har avsatt tid i størrelsesorden 5 sp/3,33 uker til et Oppgavekurs. Kurset skal blant annet inneholde obligatoriske arbeidskrav og munne ut i innlevering av et obligatorisk skriftlig arbeid for studentene. Kurset åpner for flere interessante undervisningstiltak. Det er av interesse å ha en egen

6 fagansvarlig for dette kurset, selv om det ikke er et fag slik obligasjonsrett og dynamisk tingsrett er. Egen fagansvarlig er interessant særlig i tilknytning til utviklingen av kurset og implementering/drift H11 og de nærmeste semestrene. Videre er fagansvarlig helt sentral i utarbeidelsen og operasjonaliseringen av de faglige og formelle kravene for eksamensretten. Det oppnevnes fagansvarlig lærer for oppgavekurset i JUS3111 formuerett I. *** forespørres om å ta på seg oppgaven. Fagansvarlig har en særlig oppgave i utarbeidelsen av de faglige og formelle kravene for eksamensrett i emnet. 7. Vedtakssak: Organisering og honorering av retting/kommentering av obligatoriske besvarelser Obligatoriske besvarelser skal rettes/kommenteres og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Kommentarene bør ha en slik karakter at de fungerer som en god tilbakemelding til studentene så vel på faglige som på andre prestasjoner som knyttes til læringsmålene for emnet. Sammenhengen mellom gruppearbeidet/besvarelsen og muntlig eksamen for JUS3111 Formuerett I, kan tilsi at retteren også bør være sensor til muntlig eksamen og følgelig også til skriftlig eksamen. Det bør likevel være tilstrekkelig med én retter av oppgaven, selv om han/hun suppleres med en medsensor til muntlig eksamen (selve besvarelsen fra kurset skal ikke inngå i karakteren). Obligatorisk oppgave rettes av én person. For JUS3111 Formuerett I skal retteren være en av sensorene ved kandidatens eksamen. Ved klage over underkjent besvarelse, vurderes besvarelsen på nytt av fagansvarlig lærer, evt. av studieårsansvarlig der fagansvarlig gjorde vurderingen i første instans. Retting/kommentering/vurdering av obligatoriske besvarelser godskrives med 2 klokketimer. 8. Vedtakssak: JUS3111 Formuerett I: Eksamensordning og klage Nytt, alternativt forslag til innretning av obligatorisk arbeidskrav og eksamen i JUS 3111 Formuerett I: 1) Obligatorisk arbeidskrav: a. Kurs med obligatorisk oppmøte på minst 5 dobbeltimer. Fravær og dokumentasjon som for eksamen. b. I løpet av kurset skal en skriftlig besvarelse utarbeides minimum 5 sider, maksimum 10 sider. Den utarbeides av grupper av studenter under veiledning av kurslærer. Obligatorisk individuell innlevering av besvarelsen. c. Obligatorisk muntlig presentasjon av besvarelsen i den siste dobbeltimen. Presentasjonen skjer foran gruppen og læreren. Alle tre elementene skal være godkjent for at eksamensretten består. Vedtak om underkjent kurs kan påklages. 2) Eksamen: a. Fire timer skoleeksamen Hvis den nye modellen ikke vedtas, må vi ta stilling til følgende vedrørende den modellen som for øyeblikket er den vedtatte. Eksamensordning: Eksamen innrettes slik at muntlig eksamen holdes før skriftlig. Det settes av ½ time til muntlig eksamen pr kandidat. Sensorene nytter sine notater og evt. lydfiler fra muntlig eksamen til å justere karakteren ved sensur av skriftlig eksamen. Det gis én felles karakter for muntlig og skriftlig eksamen. Klageordning:

7 Dette er én eksamen med én skriftlig del og én muntlig del. Det gis én samlet karakter. Hver eksamensdel kan ikke påklages for seg som sensurklage. Sensurvedtaket kan påklages, Universitets- og høyskoleloven 3-9 nr 5 tredje punktum sier hvordan klagen skal håndteres i disse tilfellene: Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Det første spørsmålet her er: Hvordan vet vi om klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen når den ikke har noen egen karakter? (I 2004-ordningen måtte sensorene levere uferdige karakterlister etter sensur av bare den skriftlige delen. Det er neppe heldig, ettersom disse karakterene bare er et ledd i sensurprosessen og de er under ingen omstendighet vedtak som i seg selv kan påklages. I vårt tilfelle kommer dessuten skriftlig sensur etter den muntlige i tid, og det blir enda mer meningsløst å snakke om sensuren over den skriftlige delen av eksamen.) Hvis vi ikke skal holde ny muntlig (se under her), bortfaller denne problemstillingen. Hvis vi skal holde ny muntlig, må den besvares. I uhls bestemmelse er det ikke gjort noen reservasjoner mht evt. etterprøvbar muntlig eksamen. Hvis vi antar at vi må ha ny muntlig i alle tilfeller, åpner det for spørsmål: De delene av muntlig eksamen som knytter seg til kursoppgaven vil kunne være svært godt forberedt i tiden mellom ordinær muntlig og ny muntlig. Hvor fornuftig er det å ha ny eksamen under slike forutsetninger? Bør vi i tilfelle regulere ny eksamen særskilt, fx ved anvisning på at andre deler av læringsmålene skal vektlegges mer? Hvis vi i stedet legger til grunn at lovgiver bare har forutsatt at muntlig ikke kan etterprøves og derfor ikke påklages, og at bestemmelsen om ny muntlig utelukkende har denne begrunnelsen, kan vi holde oss med en eksamensordning som innebærer at både skriftlig besvarelse og lydopptak av muntlig går til ny sensur, og vi holder ikke ny muntlig. Da tolker vi bestemmelsen i lys av regelen i 5-3 nr 5 første punktum: Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. En gjennomgang av bestemmelsens historikk synes å tale for en slik forståelse. Regelen er en videreføring (uten kommentarer) av tilsvarende bestemmelse i 1995-loven. I Ot.prp.nr.85 ( ) (side 76) heter det: Bestemmelsen om ny muntlig prøve i 59 tredje ledd i dagens lov er presisert. Når det holdes muntlig prøve i tilknytning til skriftlig eksamen, og deretter settes en felles karakter på kandidatens samlede prestasjon, vil det bare være den skriftlige delen av prøven som kan påklages. Her går det nokså tydelig fram at hensynet bak bestemmelsen er nettopp at den muntlige delen ikke kan påklages. Det taler for at der vi har en ordning som innebærer at muntlig kan påklages, faller pålegget om ny muntlig bort. I 1989-loven fins bestemmelsen i 59 tredje ledd: Ble karakteren det er klaget over, fastsatt etter at det også ble holdt muntlig prøve, skal studenten innkalles til muntlig prøve. I Ot.prp.nr.62 ( ) presenteres bestemmelsen, men der foreligger ingen drøfting eller begrunnelse, utover det som kan leses av øvrige bestemmelser om muntlig eksamen nemlig at de (i sin natur) ikke kan påklages. Vi kan legge til grunn at pålegget om ny muntlig i Universitets- og høyskoleloven 3-9 nr 5 tredje punktum ikke gjøres gjeldende der muntlig eksamen kan (etterprøves og) påklages. Vi kan unnlate ny muntlig ved sensurklage, og begge problemstillingene som er presenteret i tilknytning til sensurklage og ny sensur av slike eksamener, bortfaller.

8 Formell klage på eksamen (til forskjell fra sensurklage): Der den formelle klagen knytter seg til den muntlige delen av eksamen, er det utvilsomt av stor betydning å ha lydopptak evt. også videoopptak av forløpet. Opptaket inngår i saken i klagebehandlingen og underlegges de vanlige reglene: Hvis der er en formell feil og den kan rettes ved ny sensur, foretas ny sensur på grunnlag av opptaket. Hvis der foreligger feil som ikke kan rettes ved ny sensur, avholdes ny eksamen. Det må vurderes om det ved en slik ny eksamen skal legges mindre vekt på tema fra gruppeoppgaven, siden dette har vært kjent for kandidaten i lang tid, og prøvingen derfor neppe vil kunne gjennomføres på en upartisk og faglig betryggende måte (Universitets- og høyskoleloven 3-9 nr 1 første punktum). Det må foretas ny sensur av det skriftlige arbeidet også, ettersom det skal settes en felles karakter for skriftlig og muntlig prestasjon, og vi ikke har noen delkarakter for det skriftlige. Vektet muntlig del kan være et alternativ (i motsetning til justerende): Da settes en foreløpig karakter på skriftlig del og en på muntlig og dette regnes sammen (elektronisk) etter en formel som er bestemt på forhånd. Hvis vi gjør det sånn kan vi forholde oss til lovens bokstav: Ny sensur av skriftlig eksamen, ny sammenregning og ingen klageadgang på den muntlige delen. Det er likevel ikke i overensstemmelse med det uttrykte ønsket i PMR 22. februar. Kapasitetsspørsmål: IT-avdelingen opplyser at det er uproblematisk å sette opp utstyr for muntlig eksamen i aktuelle eksamensrom (vi må ha en del eksamensrom i drift samtidig). Praktisk gjennomføring: Vi fikk tilbakemeldinger fra sensorene til tredje avdeling 2004-ordningen (da der var muntlig) at de ikke var særlig fornøyd med ordningen, det tok dem to hele dager å være her for å avvikle muntligeksamen, og mange av dem rapporterte at det var vanskelig for dem å finne tid og anledning til det. Det betyr at vi bør vurdere om muntlig eksamen kan legges til ettermiddager eller om andre tiltak kan ivareta hensyn til sensorene. Muntlig eksamen starter med at sensoren gjør oppmerksom på at han nå starter lydopptak, han starter lydopptaket og spør studenten etter kandidatnummer og legitimasjon med navn. Studenten opplyser kandidatnummer og sensor kontrollerer legitimasjon og leser opp kandidatens navn 2. Deretter gjennomføres eksaminasjonen og sensor avslutter lydopptaket når den er over. Fakultetsadministrasjonen tar seg av lydfilene etter at all muntlig eksaminasjon i emnet er over. Alternativ 1: Modellen for obligatorisk arbeidskrav og eksamen omarbeides i overensstemmelse med nytt forslag øverst i punktet her. Alternativ 2: Muntligeksamen gjennomføres kort etter innlevering av obligatorisk, individuell besvarelse fra oppgavekurset og fungere som justering til karakteren for skriftlig eksamen. Det gjøres lydopptak av muntligeksamen. Klageordning og behandling for eksamen der muntlig inngår, gjennomføres som beskrevet over. 2 STA undersøker om det knytter seg betenkeligheter til å nytte kandidatens navn. Problemet med å nytte kandidatnummer er at studenten ikke har legitimasjon med kandidatnummer på. Problemet med å nytte studentnummer er at det forutsetter at studentene har med seg studentkortet (for at studentnummer skal kunne nyttes som legitimasjon), og erfaringsmessig husker ikke alle eksamenskandidater sitt studentkort.

9 Det tas sikte på at tidspunkt for muntligeksamen fastsettes i samarbeid med sensor. 9. Vedtakssak: Gjentak av undervisning og/eller eksamen i emner med obligatorisk arbeidskrav Obligatorisk arbeidskrav som ikke er godkjent vil i utgangspunktet føre til at eksamensretten bortfaller og studenten må gjenta kurset (i alle fall det som er obligatorisk i kurset) neste semester for deretter å gå opp til eksamen. Der arbeidskravets karakter og kursets organisering gjør det mulig, kan vi gjøre det sånn at studenten får et nytt forsøk på det obligatoriske arbeidskravet. Der arbeidskravet er oppmøte, er det åpenbart at det ikke kan gjentas før neste semester. Der arbeidskravet er plenumspresentasjon, er det tvilsomt om det kan gjentas før neste semester. Der arbeidskravet er et skriftlig arbeid, vil det kunne gjentas som ekstraordinært tiltak i samme kurs. Ulempe: Vi må regne med at mange vil innrette seg slik at de kan levere igjen når det gis anledning til det både fordi den siste fristen vil være den som regnes som reell av studentene, og fordi to ganger levering gir ekstra tilbakemelding/kommentarer, noe som må antas å være attraktivt for studentene. Skal vi evt. åpne for at studenter som ikke leverte til den ordinære fristen får levere til den utsatte? Skal vi etablere kontrollrutiner mht gyldig uteblivelse til ordinær frist? (Det drar opp de administrative kostnadene.) Det går fram av emnebeskrivelsen om obligatorisk arbeidskrav som ikke godkjennes, kan gjentas samme semester. Obligatorisk arbeidskrav som er godkjent gir eksamensrett, og som hovedregel ikke adgang til å gjenta kurset. Eksamen i emne med obligatorisk arbeidskrav: Eksamen avlegges samme semester og/eller senere; arbeidskravet foreldes ikke. Ved bestått eksamen kan kurset og arbeidskravet ikke gjentas. Ved ikke bestått eksamen (heller ikke tidligere bestått) kan kurset og arbeidskravet gjentas etter søknad. Ved innvilget søknad, bortfaller opprinnelig godkjenning av arbeidskrav. 10. Reglementer a. Vedtakssak reglementsdeler som haster i. Gjentaksregler (fins i Samlet programbeskrivelse) Begrensninger i adgangen til gjentak av eksamen Tregangersregel Man kan framstille seg til en eksamen inntil tre ganger. Når eksamen er bestått er gjentak underlagt regler for gjentak av bestått eksamen. Gjentak av bestått eksamen er underlagt kvoteordning og emnesperre: Kvoteordning: I løpet av masterstudiet i rettsvitenskap kan man gjenta inntil fire ganger beståtte eksamener (den enkelte eksamen er likevel underlagt tregangersregel). Emnesperre: JUS1111 Privatrett I kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett eller JUS2211 Forvaltningsrett JUS1211 Privatrett II kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS2211 Forvaltningsrett eller JUS3111 Formuerett I. JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS3111 Formuerett I eller JUS3211 Formuerett II eller JUS325* valgemne til tredje studieår. JUS2211 Forvaltningsrett kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS3211 Formuerett II, JUS325* Valgemne til tredje studieår, JUS4111 Metode og etikk, JUS413* Semiobligatorisk perspektivemne eller JUS415*Valgemne til fjerde studieår,

10 JUS3111 Formuerett I kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS4111 Metode og etikk, JUS413* Semiobligatorisk perspektivemne, JUS415*Valgemne til fjerde studieår eller JUS4211 Strafferett og prosess eller et valgemne til femte studieår. JUS3211 Formuerett II kan ikke gjentas etter at man har bestått JUS4211 Strafferett og prosess eller et valgemne til femte studieår. Overgangsbestemmeler: Studenter som ikke har gjentatt bestått eksamen i 2004-ordningen, har fire gjentak til disposisjon i 2011-ordningen. Studenter som har gjentatt bestått eksamen én gang i 2004-ordningen, har to gjentak til disposisjon i 2011-ordningen. Studenter som har gjentatt bestått eksamen to ganger i 2004-ordningen, har ikke gjentak til disposisjon i 2011-ordningen. ii. Fritak fra valgfag på bakgrunn av 15-poengs ex.phil./ex.fac. (fins i Forskrift om overgang i jusstudiet) Bakgrunnen er at ved overgang fra 1996-ordningen (der ex.phil/fac var utenfor avdelingene) til 2004-ordningen (der ex.phil/fac ble integrert i avdelingene), fikk studenter som kom til 2004-ordningen med allerede bestått ex.phil/fac godskrevet disse ekstra studiepoengene i masterstudiet i praksis i form av fritak for valgemner i femte avdeling. Hensynet var at studentene skulle gis anledning til å oppnå graden uten å være tvunget til å ta flere enn 300 sp. Dette hensynet gjør seg ikke lenger gjeldende eller det gjør seg gjeldende med langt mindre tyngde idet studenter som i dag kommer til rettsstudiet med slike gamle ex.phil/fac-eksamener ikke kan påregne at studieløpet tilpasses deres forutsetninger på samme måte som de direkte overgangsstudentene i 2004 kunne. Realiteten i denne ordningen var at innføringsfagene ex.phil og ex.fac ble godskrevet som valgemner på høyere nivå. Dette er åpenbart ikke en ordning som bør opprettholdes, av faglige grunner. Det foreslås derfor å avvikle ordningen med at ekstra ex.phil/fac gir fritak for valgemner i studiet. Det innebærer at studenter som har bare disse emnene (og ikke mer av rettsstudiet) blir deltidsstudenter i første og andre år, og ellers følger ordinær utdanningsplan og oppnår 300 sp. Studenter som i tillegg til ec.phil/fac har eksamener som godskrives i første evt. også andre år i rettsstudiet, ikke vil være deltidsstudenter, men vil få 10 eller 20 sp til overs i graden. I forslaget under her er det punkt 4 som er materielt nytt. Godskriving av ex.phil./ex.fac. 1. Studenter som på forhånd har bestått ex.phil. på minst 10 studiepoeng får godskrevet dette i masterstudiet. 2. Studenter som på forhånd har bestått ex.fac. på minst 10 studiepoeng får godskrevet dette i masterstudiet. 3. Studenter med godskriving etter punkt 1 og/eller punkt 2 vil være deltidsstudenter hhv første og/eller andre studieår i 2011-ordningen. 4. Ex.phil eller ex.fac bestått på forhånd, gir ikke fritak eller tilpasninger utover det som går fram av punkt 1 og 2 i paragrafen her. iii. Godskriving av eksamener fra Bergen og Tromsø Ettersom det ikke gjøres vesentlige faglige endringer i studiet, heller ikke endringer mht plassering av fagene i studieløpet, foreslås at godskriving av eksamener fra

11 rettsstudiet i Bergen og Tromsø videreføres som før, men med endring som følger av endrete godskrivingsregler internt, jfr. punkt 1 i saken her. Eksamener fra rettsstudiet i Bergen og Tromsø godskrives i masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo som tidligere, for så vidt gjelder eksamener som ikke er eldre enn 10 år. Eksamener som er eldre enn 10 år godskrives ikke i rettsstudiet, se likevel vedtak om godskriving av eksamener i masterstudiet i rettsvitenskap. b. Uttalesak øvrige deler av reglementet legges fram for PMR 3. mai i. Det tas sikte på å lage ett samlet reglement der alle reguleringer om studiet samles, så distribueres de derfra til de ulike fora de skal publiseres, ref. listen under her. ii. Samlet programbeskrivelse. Se særlig alternativt forslag fra Kommunikasjonsavdelingen, der det er lagt større vekt på hensynet til formidlingsaspektet i programplanen. iii. Nærmere regler for Det juridiske fakultet iv. Forskrift om overgang i jusstudiet v. Reglement for masteroppgaver vi. Instruks for lærere vii. Fritak og godkjenning/godskriving PMR inviteres til å komme med innspill på grunnlag av de forslagene til reglementsendringer som foreligger. 11. Uttalesak: Manuduksjoner. I tilknytning til konkret planlegging av undervisning i ny modell er det kommet spørsmål om hvorvidt manuduksjoner skal videreføres. Forslag til uttalelse: Emneansvarlig lærer sammen med fagansvarlige planlegger og prioriterer undervisningstiltak, og står fritt til å videreføre eller avskaffe manuduksjoner, men det er ingen hensyn i ny ordning som tilsier at de ikke skal det. 12. Uttalesak: Undervisning H11 Enkelte fag er flyttet fra første semester i gammel ordning (som ikke undervises H11) til andre semester i ny ordning (som heller ikke undervises H11). Dette innebærer at lærerne i disse fagene i enkelte tilfeller kan få problemer med å oppfylle undervisningsplikten sin. Forslag til uttalelse: a. Hovedregelen er at undervisningsplikten oppfylles. b. Lærere som har timer i banken, kan trekke på disse så langt de rekker c. Der det gjenstår undervisningsplikt som ikke dekkes av innestående i banken, skal denne søkes dekket ved sensur og/eller undervisning i Rettskilder til fots og basisgrupper på første og andre studieår. d. Undervisningsplikt som ikke kan oppfylles etter punktene a c kan eventuelt være gjenstand for dispensasjon etter henvendelse til studiedekanen. 13. Vedtakssak: Godskriving av kursundervisning og PBL-undervisning. For å nå målet om forskningsbasert undervisning som selvstendig målsetning og som middel for bedret studiekvalitet, er det av betydning at vi har god dekning av interne lærere til kursundervisning. Dagens ordning for godtgjørelse er basert på en oppfatning om at gjentatt undervisning i et kurs innebærer betydelig reduksjon av innsatsen som kreves for å levere optimal undervisning med det nivået av tilbakemeldinger og interaksjon som må forventes. PMR anser at det neppe er dekning for

12 en slik oppfatning og foreslår at kursundervisning godskrives med samme sats for hver gang den gjennomføres. Satsen for gjentatt kurs- og PBL-gruppeundervisning settes lik satsen for første gangs undervisning. 14. Uttalesak: Professor Stein Evju om pensum. Se vedlagte notat fra Evju. Forslag til uttalelse: PMR tar professor Evjus notat av 11. mars 2011 til etterretning, og ber om at det blir utarbeidet forslag til retningslinjer som avklarer innholdet i begrepene som nyttes for å angi litteratur i studiet, samt forholdet mellom litteratur og eksamensoppgaver og forholdet mellom undervisning (form og innhold) og eksamen (form og innhold). 15. Uttalesak: Professor Stein Evju om godskriving av eksterne LLM-grader/dobbel uttelling. Notat fra Evju. Forslag til uttalelse: PMR anser at vår praksis mht godskriving av utenlandske LLM-grader i mastergrad i rettsvitenskap ikke er i strid med UiO-reglementet, det vises til bestemmelsen i 2-7 nr 2 siste punktum. Ordningen anses heller ikke å være i strid med Universitets- og høyskoleloven 3-5 nr 1 siste punktum, idet denne bestemmelsen antas utelukkende å regulere uttelling innen samme grad. Den aktuelle bestemmelsen anses ikke å være noen endring av programplanen, men en kodifisering av de regler som utledes av Universitets- og høyskoleloven samt UiO-forskriften. 16. Valgemner a. Valgemnekomiteens innstilling b. Opprette tre valgemner til bruk i LLM-programmet Maritime Law. Se vedlagte søknad (Ida Stabrun). De tre emnene opprettes som foreslått. c. Opprettelse av to valgemner til bruk i LLM-programmet ICT Law. Oppdatering av fire eksisterende emner. Se vedlagte søknader (Bente Kraabøl). a) Emnene Enforcement and Dispute Resolution in a Digital Context (20 t. undervisning) og Internet Governance (20 t. undervisning) opprettes med virkning fom. høsten (Nye kurskoder må opprettes). De vedlagte emnemaler vedtas. b) Emnene Enforcement and Dispute Resolution in a Digital Context og Internet Governance evalueres på grunnlag av en skriftlig innlevering på slutten av semesteret (maks ord). De øvrige emnene evalueres i forhold til en skriftlig mid-semester paper og en 4-timers eksamen, der den skriftlige innleveringen (maks ord) teller 30% og 4- timers eksamen teller 70%. I sistnevnte tilfelle trengs kun én sensor for retting av midterm paper. c) Kostnader: Det blir ekstra kostnader forbundet med innføring av mid-term paper og hjemmeeksamen til sensur. Undervisningsressurser skal tas fra fakultetets egne lærere, eksamen og øvrig tilrettelegging finansieres av fakultetet.

13 d. Opprette to nye emner i LLM Public International Law. Se vedlagte søknad med emnemaler (Bente Kraabøl) a) Emnene International Investment Law (20 t. undervisning) og International Commercial Arbitration (20 t. undervisning) opprettes med virkning fom høsten (Nye kurskoder må opprettes). b) Begge emner evalueres på grunnlag av en 4-timers skriftlig skoleeksamen. c) Kostnader: Undevisningsressuser skal tas fra fakultetes egne lærere, eksamen og øvrig tilrettelegging finansieres av fakultetet.