Saker til behandling. Godkjenning av protokoll - formannskapet /12 12/ Gardnos meteorittpark 3

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall må meldes på telefon , eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side 5/12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll - formannskapet /12 12/ Gardnos meteorittpark 3 7/12 12/ Nødaggregat Elverhøy 8 8/12 12/ Søknad om næringsstøtte - Nesbyen Hestesenter 10 9/12 12/ Endring av godtgjørelse til folkevalgte 12 10/12 12/ /12 12/ Søknad om tilskudd til prosjektet "Nes og Nesbyen Opp og fram! 2012 til 2014" Søknad om prosjektmidler til utgivelse av jubileumsbok Nesbyen Hornmusikklag Referatsaker /12 12/ Økonomirapport fellestjenester pr Nesbyen, Tor Magnussen ordfører 1

2 Saker til behandling 5/12 Godkjenning av protokoll - formannskapet Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Oddveig Meaas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saken avgjøres av: Formannskapet 2

3 6/12 Gardnos meteorittpark Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Oddbjørn Bergene Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Analyse av besøkspotensialet Saksopplysninger: Denne saken fremmes for å få klarlagt hva Nes kommune v/kommunestyret ønsker med Gardnos Meteorittpark videre. Innledning: På begynnelsen av 1990 tallet ble det gjort en geologisk oppdagelse av stor nasjonal og internasjonal interesse på Garnås (gammelt:gardnos).det man trodde var rester etter vulkansk virksomhet, viste seg å være nedslagsområde for et meteorittnedslag for ca. 600 millioner år siden. Det ble fra første stund stor interesse så vel lokalt, nasjonalt og internasjonalt for oppdagelsen til professorene Johannes Dons og Johan Natterstad. Allerede fra begynnelsen var det store forventninger til at dette måtte kunne utnyttes på en eller annen måte som turistattraksjon, og at det kunne legges til rette for opplevelser i dette området. Geologene trenger ingen tilrettelegging for å finne vegen til Gardnos, men målet har hele tiden vært også og lokke en del av turistene som kjører gjennom Hallingdal opp i området. Det har vært et betydelig press på Nes kommune for å «få til» en turistattraksjon i Gardnos. Historikk: Det første notat saksbehandler har funnet i arkivene er et notat utarbeidet av kulturkonsulenten om prosjekt Gardnosbreksja. Det sies at Nes kommune ønsker å utvikle området i forsknings- og turistøyemed. Gardnosprosjektet begynner å ta form og området blir kartlagt av Norges Geologiske undersøkelser. Nes kommune har satt av kr ,- til dette arbeidet. I 1995 ble det valgt en gruppe på 3, som senere ble utvidet, som skulle jobbe fram en skikkelig plan for utnyttelse, informasjon og produksjon av Gardnos breksja. Det ble bevilget kr ,- fra næringsfondet til dette. Videre utover på 1990 tallet ble det gjennomført flere prosjektarbeider knyttet til utnyttelsen av området. 3

4 Fra 2001 ble det plassert en liten informasjonskiosk opp i området samt en steinslipebu. En hadde salg av informasjonsbrosjyrer, T-shirts, is og mineralvann. Det ble også foretatt registrering av besøkende besøkende i åpningstiden dette året. I 2002 var registrert besøkende og i besøkende. I 2002 ble det ansatt geolog i en prosjektstilling som skulle vare ut Geologen,Tom Øyvind Jahren, la ned veldig mye godt arbeid i prosjektet ut fra sitt faglige ståsted. Det ble imidlertid svært lite fokus på det komersielle i prosjektet, og mulighetene for å få dette til å bli en turistattraksjon med en viss inntjening. I hans tid ble oppført et utstillings/informasjonsbygg. Bygget var klart til sommersesongen 2005, og ble da leid ut til en privat leietaker som drev kiosk og kafeteria der. Nes kommune har hele tiden bestrebet seg på å ha et godt og ryddig samarbeide med grunneierne i området, og det er inngått langsiktig avtale om leie av grunn. Da geolog Jahren sluttet lykkes det Nes kommune å få private interessenter til å overta driften. Gardnos Meteorittpark A/S ble etablert våren 2007 med en aksjekapital på kr ,-. Aksjonærer var 6 forretningsdrivende fra Nes og Gol samt Nes kommune med kr ,-. Regnskapene for A/Set for 2007 viser at selskapet gikk i minus med kr ,-. For 2008 var resultatet minus kr ,-. I februar 2009 ble Nes kommune orientert om at aksjekapitalen var brukt opp og ble innkalt til aksjonærmøte ble det vedtatt at selskapet skulle opphøre. Nes kommune fikk da meteorittparken «i fanget» igjen. I 2009 var Knut Eidal ansvarlig for driften av meteorittparken i egen regning. Da Eidal brått gikk bort våren 2010 lykkes det kommunen å få en lokal ungdom, Truls Tandberg, til å stå for driften for egen regning mot at kommunen dekker faste kostnader som grunnleie, strøm, forsikring og telefonlinje. Dette beløper seg til ca. kr ,-. år. Som motytelse foretar driver vedlikehold av turstiene samt selger i kommisjon av kommunens beholdning av informasjonsmateriell og souvenirer. I oktober 2009 satte Nes kommune v/formannskapet ned en arbeidsgruppe som skulle skissere løsninger for videre drift av Gardnos Meteorittpark, i første omgang for En skulle se på driftskonsept, organisering,, finansieringsbehov og finansieringsmuligheter, Følgende ble valgt: Kjell Ålien, Morten Thoen, Jan Haraldset og Oddbjørn Bergene. Ordfører var også med på møtene. Gruppa bestemte bl.a. at vi ønsket å få en grundig analyse av attraksjonen utført av personer som var profesjonelle på dette feltet, og inngikk avtale med firmaet Kaizen AS i Bergen. Dette firmaet har hatt lignende oppdrag for flere av de kjente attraksjonene her i landet. Det ble søkt,og innvilget,støtte til dette prosjektet fra Buskerud fylkeskommune, Regionrådet for Hallingdal samt at kommunen måtte dekke 25% selv. Først ble gjennomført et utviklingsseminar på Smedgården hotell. På bakgrunn av bl.a. dette ble foretatt en analyse av besøks potensialet. Kopi av analysen vedlegges. Konklusjonen er at attraksjonen utvikles fra en med liten attraksjonsverdi til en med middels attraksjonsverdi. 4

5 Ut ifra en vurdering av besøkspotensialet ved en attraksjon med middels attraksjonsverdi i det bofaste markedet, blant overnattingsgjester i nærområdet og gjennomgangstrafikken vil en kunne realisere en markedsandel som kan gi et faktisk årlig besøk på mellom og besøkende. Dette vil da kunne muligjøre å realisere årlige inntekter mellom 1,4 og 3,5 mill. kroner. Selv om en ikke har noen kalkyler hva det vil koste å realisere en middels attraksjonsverdi, vil det med stor sannsynlighet ikke være mulig å etablere Gardnos Meteorittpark som en kommersiell attraksjonsvirksomhet. Finansieringen av Gardnos Meteorittpark må skje med betydelig egenkapital som ikke krever avkastning. I arbeidet med finansieringen må man først sørge for å få på plass den lokale andelen som bør ligge på mellom 30 og 50% av det totale finansieringsbehovet. Den lokale andelen må skaffes hos de lokale myndigheter og det lokale næringsliv. Konsulentene anbefaler derfor Nes kommune og det lokale næringsliv og gjøre følgende avklaring: Er det mulig å skaffe ca. 1 2 mill. kroner lokalt til nye investeringer til utvikling av meteorittparken dersom den lokale investeringsrammen blir på ca. kr.5 mill. kroner? Dersom svaret er ja anbefales at man starter arbeidet med en detaljert planprosess for å få fram en skikkelig beskrivelse av innholdet i attraksjonen og en investeringskalkyle for å oppnå en middels attraksjonsverdi. Resultatet fra denne planprosessen må være en konkret forretningsplan eller prospekt for den «nye Gardnos Meteorittpark» som danner utgangspunktet for finansieringsarbeidet. Nes kommune som «prosjekteier» må ta ansvaret for den planprosessen anbefaler konsulentene. Hvor store midler har Nes kommune lagt ned i meteorittparken hittil? Da de fleste dokumenter rundt utvikling av parken ble overlatt til A/Set i 2007 har det vært vanskelig for saksbehandler å tallfeste nøyaktige kostnader. Noen tall har en dog nøyaktig oversikt over, mens noe blir synsing Kartlegging av området foretatt av Norges Geologiske undersøkelser kr Prosjekt utnyttelse,info. og prod. av Gardnosbreksje « Geolog i 1/1 stilling. årlig kost kr.450 « Breksjesenter: Bygg og inventar « tilskudd kr.375 netto « Aksjekapital i aksjeselskapet «350 Tilskudd til A/S til p.plass og inngangsportal «310 Grunnleie «240 Kr Saksbehandler arbeidet med utvikling av parken fra 1999 til geolog ble ansatt Det ble bevilget midler til sommerdrift, prod. av informasjonsmateriell informasjonskiosk og steinslipebu. Kommunen foretok utbedring av nedre del av Garnåsvegen med egne maskiner og mannskap. Det ble bevilget kr.170 til asfaltering av vegen. Også etter at A/S opphørte (2009) har kommunen gitt tilskudd til opprusting,vedlikehold og informasjonstiltak. Kommunen har tatt sin del av kostnadene til eksterne 5

6 konsulenter samt at ansatte har brukt mye tid på administrasjon/oppfølging. Samlet vurderes derfor totale kostnader til ca. 6,5 7.o mill.kroner. Faste årlige kostnader for kommunen uansett drift eller ikke Dette er til grunnleie, forsikring og strøm. ca kr.47. Forhold til overordna plan: Gardnos Meteorittkrater er en del av så vel de kommunale som regionale planer. Økonomiske konsekvenser: Utover selve tilskuddsbeløpet,som en utgift for kommunen,vil en videreutvikling av Meteorittkrateret kunne gi positive effekter spesielt for det lokale og regionale næringsliv. Vurdering: Meteorittkrateret på Garnås er det mest unike vi har her på Nes. Etter at det ble «oppdaget» av professorene Dons og Natterstad har geologer fra hele verden valfartet dit. Det blir sagt av disse at dette krateret er det lettest tilgjengelige i verden. En kan kjøre med bil rett inn i det, og i elveleiet til Garnåselva (Dokkelva) kan man om sommeren gå på den strukturen som ble dannet av meteorittnedslaget for ca. 600 mill. år siden. Dette skal også være enestående. I tillegg vet en, at det med tillatelse fra Eco vannkraft; er mulig å studere krateret fra «innsiden» om en kommer inn i tverrslaget ved Garnåstippen. Nes kommune har siden 1992 brukt store midler på å bygge opp en attraksjon som skulle trekke mange besøkende til bygda og Hallingdalsregionen og bidra med økonomisk overrislingseffekt for det lokale næringsliv. I etterpåklokskapens lys ser en at det er blitt satset for tungt på det rent geologifaglige, at en ikke har lykkes med å få den «vanlige» turist til å stoppe og fange interesse for attraksjonen. Arbeidsgruppa,som formannskapet satte ned i 2009, skulle skissere løsninger for videre drift av Gardnos Meteorittpark. En skulle videre se på driftskonsept, organisering, finansieringsbehov og finansieringsmuligheter. Gruppa valgte å søke bistand hos ekspertise på attraksjonsutvikling i Norge, konsulentfirmaet Kaizen i Bergen, og gjennomførte utviklingsseminaret «Hva skal Gardnos meteorittpark være for hvem?» Videre et forprosjekt hvor formålet har vært å beregne besøkspotensialet fra ulike kundegrupper. Konklusjonen er at det er realistisk å utvikle Gardnos til en attraksjon med middels attraksjonsverdi. Dette tilsier at nødvendige investeringer for å heve attraksjonsverdien til middels vil kreve opp mot 50% egenkapital for å redusere risikoen for svikt i besøkstallet. Tar en utgangspunkt i at en skal investere kr. 5,o mill. i tiltak for å øke attraksjonsverdien må det fremskaffes minst kr.2,o mill. i egenkapital 6

7 Før en kommer videre i prosessen med å se på driftskonsept, organisering og finansieringsmuligheter valgte arbeidsgruppa å legge saken fram for kommunestyret med spørsmål om kommunen er villig til å gå inn med inntil kr.2,o mill. i egenkapital. Dette er et nødvendig, avgjørende signal, å ha med seg i et evt. videre arbeide med å søke tilskudd fra statlige og fylkeskommunale organer for å få på plass en finansiering av inntil kr. 5,0 mill. til videreutvikling av Gardnos Meteorittpark til en attraksjon med middels attraksjonsverdi. Rådmannens innstilling: Nes kommune bevilger inntil kr.2,0 mill. til videreutvikling av Gardnos Meteorittpark til en attraksjon med middels attraksjonsverdi Beløpet kommer kun til utbetaling dersom en finansieringspakke på min. kr. 5,o mill. kommer på plass. Nes kommune setter ned en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med utvikling av Gardnos Meteorittpark for å utvikle denne til en attraksjon med middels attraksjonsverdi. Som medlemmer i gruppa foreslås: Kjell Ålien Jan Haraldset Torstein Hanserud Truls Tandberg Gerd Eli Berge (sekretær) 7

8 7/12 Nødaggregat Elverhøy Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 663 Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysninger: Beredskapen ved strømbrudd på Elverhøy har ikke vært tilfredsstillende. Etter innføring av samhandlingsreformen vil kommunen måtte påregne å ta imot pasienter utskrevet tidlig fra sykehus. Enkelte pasienter kan ha til dels dårligere helse enn de som tidligere benyttet Elverhøy, og det er derfor nå ekstra viktig å kunne stille med en tilfredsstillende beredskap ved strømbrudd. Bassenget på Elverhøy har eget ventilasjonsanlegg. Dette ventilasjonsanlegget er avhengig av et kjølemedium som ikke lenger er miljømessig lovlig å bruke. Det er dessuten en mindre lekkasje i aggregatet, samt at kompressoren til aggregatet nå er gått i stykker og må skiftes. Teknisk enhet er derfor av den oppfatning at hele ventilasjonsanlegget bør byttes. En kan da samtidig få en mer hensiktsmessig plassering av anlegget. Miljøkonsekvenser: Investering i et nytt ventilasjonsanlegg for bassenget vil gi bedre utlufting av klor fra teknisk rom for anlegget, samt skifte til et miljøakseptabelt kjølemedium i anlegget. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Investeringen i et nødaggregat er kritisk med tanke på å ha tilfredsstillende beredskap ved strømbrudd ved Elverhøy. Elverhøy har i dag ingen nødaggregat, og ved strømbrudd må et leieaggregat skaffes til veie. Økonomiske konsekvenser: Økt låneopptak. Vurdering: Etter en vurdering av type nødaggregater har teknisk enhet kommet fram til at det er behov for å ha et fastmontert nødaggregat som kobles inn automatisk ved strømbrudd. Det har vært innhentet priser på aggregater på 250 kva og 600 kva. 8

9 Beregninger viser at et nødaggregat som kan klare 250 kva er i minste laget, da et slikt aggregat ikke vil ha kapasitet til å drifte varmeapparat og ventilasjon, ei heller lys og apparater i A-fløya og på demens-avdelingen. Et 250 kva aggregat vil dessuten få større kostnader på tilkobling og automatikk, slik at det i sum ikke blir noe billigere å installere et slikt aggregat enn et aggregat på 600 kva koplet rett på trafostasjon. Teknisk enhet innstiller derfor på at det kjøpes inn et aggregat på 600 kva. Total kostnadsramme for investeringen trenger å være på kr (eks. mva.). Kostnader til tilkobling, automatikk, kontrollsystem og innbygning forventes å utgjøre ca. 50 % av investeringen. Plassering av aggregatet samt hvorvidt innbygning vil være i container eller garasje er foreløpig til vurdering. Prosjektering av nytt ventilasjonsanlegg for Bassenget på Elverhøy er påstartet. Foreløpig kostnadsoverslag er på ca. kr (eks. mva.). Kostnadene avhenger i noen grad av hvilke løsninger som velges, men et nytt ventilasjonsanlegg vil kunne gi mer hensiktsmessig plassering av anlegget i mindre korrosivt miljø samt et stabilt, varig, miljøvennlig og driftssikkert anlegg. Investeringsbudsjettet for 2012 foreslås økes med kr (inkl. mva.). Formålet med økningen er investering i nødstrømsaggregat for Elverhøy og nytt ventilasjonsanlegg for bassenget på Elverhøy. Rådmannens innstilling: Investeringsbudsjettet for 2012 økes med kr Beløpet dekkes ved låneopptak. 9

10 8/12 Søknad om næringsstøtte - Nesbyen Hestesenter Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Dokument i saka: Søknad om næringsstøtte fra Nesbyen Hestesenter AS. Saksopplysninger: Nesbyen Hestesenter AS er et nystartet driftsselskap, som i sin forretningsplan skal tilby aktiviteter for alle utøvere av hestesport. Nesbyen Hestesenter AS søker om kr i støtte fra næringsfondet til sluttføring av tilbygget til ridehall og innkjøp av vogn og utstyr for oppdragskjøring. Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Nes kommune ut over selve tilskuddsbeløpet. Vurdering: Nesbyen Hestesenter AS har sammen med søknaden om næringsstøtte lagt fram en forretningsplan som gir en god beskrivelse av hva senteret skal drive med og hvilke tjenester de kan tilby. Nesbyen hestesenter AS satser på et allsidig aktivitetstilbud og disponerer stallplasser for 30 hester, ridehall og utearealer for hesteaktiviteter. Det er lagt ved et budsjett for driften for regnskapsåret 2012 som legger opp til en omsetning på kr med et overskudd på kr I budsjettet er det lagt inn kr i støtte fra næringsfondet. I søknaden opplyses det at egeninnsatsen i forbindelse med sluttføring av tilbygget til ridehall er stipulert til kr Nesbyen Hestesenter AS har lagt fram revisjonsrapport fra november 2011 som bekrefter en innskutt egenkapital på kr Selskapet har per et tilsvarende beløp som tilgjengelig kapital for drift. Nesbyen Hestesenter AS har dermed tilstrekkelig egenkapital til å få tildelt næringsstøtte etter 4 i vedtektene til næringsfondet. 10

11 Søknaden er behandlet av næringsgruppa og anbefales imøtekommet. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Nesbyen Hestesenter AS et tilskudd på kr tohundrede tusen til sluttføring av ridehall og innkjøp av vogn og utstyr for oppdragskjøring. Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto

12 9/12 Endring av godtgjørelse til folkevalgte Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 082 Saksbehandler Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag fra Nes Arbeiderparti Dokument i saka: Gjeldende godtgjørelsereglement Saksopplysninger: Nes Arbeiderparti foreslår å fjerne taket på lønnskompensasjon for møter og representasjon. Taket på kr 1910,- gjelder tap i inntekt på grunn av kommunale verv dersom tapet legitimeres med attest fra arbeidsgiver. Satsen, på kr 1910,- ble sist endret april 2008, med virkning fra Økonomiske konsekvenser: Fjerning av taket vil medføre en økning av budsjettet for godtgjørelse til folkevalgte. Men størrelsen på beløpet er vanskelig å angi da administrasjonen verken vet hvor mange det gjelder eller hvor stor kompensasjonen i hvert enkelt tilfelle vil bli. Rådmannens innstilling: Taket på lønnskompensasjon økes tilsvarende konsumprisindeksen i samme periode, med 7,5 % til kr 2053,-/dag. Endringen gjøres gjeldene fra Utbetalingen av godtgjørelse utbetales månedlig. Månedlig utbetaling starter opp fra og med september

13 10/12 Søknad om tilskudd til prosjektet "Nes og Nesbyen Opp og fram! 2012 til 2014" Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Prosjektplan «Nes og Nesbyen. Opp og fram! 2012 til 2014» Saksopplysninger: NTN har overlevert prosjektplanen «Nes og Nesbyen. Opp og fram! 2012 til 2014» til Nes kommune. Prosjektet har som målsetting: - Nes kommune og Nesbyen skal styrke sin service overfor nye og eksisterende bedrifter ved lett tilgjengelig service og god og relevant informasjon - Nes kommune og Nesbyen skal fremstå som et sted med et mangfold av aktiviteter for tilreisende og fastboende der et levedyktif og vitalt tilbud innen detaljhandel inngår som en viktig del av tilbudet - Prosjektet skal bidra til å sette i verk og arbeide videre med produktutvikling og styrking av eksisterende virksomheter innen handels- og reiseliv. Første del av prosjektperioden vil benyttes til å skaffe finansiering og utarbeide mer detaljerte planer for de ulike arbeidsområdene. NTN har som mål å få på plass en mer detaljert plan for framdriften av arbeidet i løpet av våren Slik at denne kan legges fram for styret seinest april/mai. Forhold til overordna plan: I kommuneplanen, pkt om næringsutvikling er det satt opp følgende hovedmål: - Videreutvikle eksisterende arbeidsplasser. - Utvikle Nesbyen som bygdeby med et pulserende handels- og opplevelsessentrum. - Erverve, tilrettelegge og utvikle tilstrekkelig med egnede næringsarealer som er tilpasset de aktuelle virksomhetsområder. - Videreutvikle kommunen som en attraktiv turist- og hyttekommune hele året - Utvikle jord- og skogbruk sine muligheter i en fjellregionstrategi. - Legg til rette for nye typer næringsvirksomhet. Prosjektplanen berører således fler av punktene som kommuneplanen Økonomiske konsekvenser: I prosjektplanen er det satt opp et budsjett og en finansieringsplan der Nes kommune er satt opp med kr ,- av en total ramme på kr ,- 13

14 Vurdering: Prosjektplanen berører mange interessante områder. Menkommunen sin andel av den totale finansieringsplanen er svært stor. Om NTN ønsker å søke støtte fra næringsfondet sier retningslinjene for næringsfondet at tiltak kan støttes med inntil 50%. Rådmannens innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Formannskapet avventer mer detaljert plan for de ulike arbeidsområdene før det kan tas stilling til i hvilken grad kommunen kan gi økonomisk støtte til prosjektet. 14

15 11/12 Søknad om prosjektmidler til utgivelse av jubileumsbok Nesbyen Hornmusikklag Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om prosjektmidler fra Nesbyen Hornmusikklag Oversikt over utgifter til trykking av jubileumsboka Dokument i saka: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysninger: Nesbyen Hornmusikklag søker Nes kommune om midler til utgivelsen av jubileumsboka deres. Boka er i stor grad skrevet på dugnad, men Nesbyen Hornmusikklag søker økonomisk støttet til selve utgivelsen. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune har ikke midler på kulturbudsjettet. Eventuell støtte må derfor tas fra andre områder. Rådmannens innstilling: Nes kommune støtter Nes Hornmusikklag med et beløp på kr 8 000,- til utgivelse av jubileumsboka til laget. Beløpet tas fra formannskapet sin post. 15

16 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 2/12 12/ Økonomirapport fellestjenester pr