Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand. Sukkevann, 30. september 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLAN

Transkript

1 Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Sukkevann, 30. september 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLAN Det vises til utsendt forslag til kommuneplan for Kristiansand for perioden Vi vil med dette gi en høringsuttalelse på vegne av Randesund idrettslag (2.400 medlemmer), orienteringsklubben OK Sør (150 medlemmer), Randesund Historielag (250 medlemmer) samt sentrale grunneiere på Holte Frikstad. Vi mener med dette å representere en vesentlig gruppe av befolkningen i Randesund og deres interesser på en representativ måte. Generelt Vi vil innledningsvis peke på kommunens overordnede satsingsområder for kommuneplanens samfunnsdel: byen som drivkraft, herunder legge til rette for at kompetent arbeidskraft skal finne byen attraktiv, byen som det er godt å leve i for alle, og klimabyen. Vi har videre merket oss i arealdelen om prinsippet om at samordnet areal- og transportplanlegging og sikring av grønnstruktur er overordnet all arealplanlegging i kommunen. Vi legger til grunn at disse overordnede føringer også vil gjelde bydel Randesund. Indre- og Ytre Randesund har i 2010 en befolkning på mellom og personer. Da Randesund ble slått sammen med Kristiansand i 1965 var befolkningen på personer og bestod den gang også av Hånes som i dag har over innbyggere. Veksten har vært særlig sterk de senere år, drevet frem av næringsutviklingen innen offshore-industri og varehandel i Sørlandsparken. Det er således ingen tvil om at Randesund har utviklet seg fra en fredlig landkommune til en bydel preget av sterk vekst og pressproblemer i løpet av disse årene. Strandsonen i bydelen er dessuten sterkt nedbygget av boliger, hytter, industri, campingplasser m.v. Det er lite tilgang på båtplasser og kun en liten kommunal båtplass (Korsvik) syd for E-18. Det betyr bl.a. at de sjønære friområder som finnes på øyene i liten grad er tilgjengelig for lokalbefolkningen pga. avhengighet av båt. Offentlig båttransport finnes ikke. De få friområder som finnes er små og befinner seg i vesentlig grad i den østlige del av bydelen der tilgjengelighet krever biltransport. På grunn av Randesunds geografi med sjø både til vest, syd og øst for bydelen og E-18 og Sørlandsparken mot nord, er tilgjengelighet til og sikring av tilstrekkelige grøntområder nær der folk bor sentralt i Randesund av særlig viktighet for å sikre befolkningens behov for rekreasjon og mosjon. Disse områdene må nå sikres i områdene rundt og øst for Sukkevann da alternativene til dette ikke finnes. Dette er også særlig viktig fordi det som det heter på kommuneplanens side 76: I Randesund er det særlig store utfordringer i å sikre befolkningen adgang til strandsonen. Vi kan ikke se at kommunen i det foreliggende utkast til kommuneplan foreslår å sikre nødvendige grøntområder for de sentrale områder av Randesund på en god måte. Med den utbygging som pågår på Odderhei, Dvergsnes og Fidje og som planlegges startet på Strømme, Rona Benestad, Drange og Bjørmestad vil Randesunds befolkning økes med ytterligere mange tusen personer i årene fremover. Dette vil legge ytterligere press på en allerede utbygget strandsone og tilgjengelige grøntarealer. Behovet for et større grøntområde i det sentrale Randesund øker dermed tilsvarende. Kommunens tanker om en senere ny bydel på Frikstad vil i en slik sammenheng være helt på tvers av de lokale 1

2 behov for grøntområder. Vi minner om at kommuneplanen forutsetter at sikring av grønnstruktur skal være overordnet all arealplanlegging i kommunen. Vi forutsetter at dette også gjelder bydelen Randesund. Hvis ikke dette sikres nå vil bydelens befolkning i fremtiden kunne bli avhengig av bil for å nå egnede turområder i andre bydeler. Dette kan neppe sies å være i tråd med kommunen mål om å være en klimaby. En bydel uten tilstrekkelige turområder og grøntareal vil dessuten være svært mye mindre attraktiv å bo i, og vil effektivt kunne skade mulighetene for å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft til bydelens kompetansebedrifter. Å sikre tilstrekkelige grøntareal nå vil være sentralt for at Randesund fortsatt vil være en attraktiv bydel å bo i. Vi vil gi et konkret forslag hvordan dette kan skje og hvordan det må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Andre bydeler Det er nærliggende å sammenligne Randesund med andre større bydeler med hensyn til tilgjengelige grøntarealer og turområder. Vågsbygd er en stor bydel med snart innbyggere. Bydelen har nærhet til et stort turområde mot og rundt Rossevannet med et stort antall tilrettelagte turstier. Området er lett tilgjengelig fra det meste av bydelen. Området inneholder dessuten 2027 mål fredet naturareal fordelt på 6 vernede naturreservater. Tilgjengelighet til strandsonen er god og det er offentlige båthavner. Kvadraturen, Grim og Eg med over innbyggere har meget god nærhet til Bymarka og Baneheia og turområdet opp mot Stray med tilrettelagte og vedlikeholdte turveier og badeplasser. Det er tilrettelagt for flere bystrender, og Odderøya gir god tilgjenglighet i strandsonen. Det er offentlige båthavner. Lund og Gimlekollen med til sammen rundt innbyggere har nær beliggenhet til turområdene fra Jegersberg og innover mot Skråstad. Området preges av tilrettelagte turstier, badeplasser og flere verneområder. Tilgjengelighet til strandsonen er god og det er offentlige båthavner. Randesund derimot, med snart innbyggere og med planer om opp mot innbyggere om ikke mange år, har ingen bydelsmark med tilrettelagte turstier og badeplasser og intet tilstrekkelig grøntområde nær der folk bor. Meget begrenset (Korsvik)med offentlige båtplasser sør for E-18. Forslag til sikring av friluftlivsområder/grønareal sentralt i Randesund I utkastet til kommuneplan er det til hensynssone for friluftsliv (tidligere bymark)i det sentrale Randesund avsatt et meget begrenset areal. En vesentlig del av hensynssonen utgjøres av Sukkevann, dvs. et vanndekt areal. På vestsiden av vannet utgjør golfbanen en vesentlig del av totalt areal. Dessuten legger jo Sukkevann idrettsanlegg beslag på et vesentlig areal. På østsiden av Sukkevann er det holdt igjen et smalt parti langs vannet som hensynssone, men dette areal består også av bebyggelsen og gårdene på Sukkestøl, et betydelig område som ikke er tilgjengelig for allment friluftsliv. Kartet gir således et helt feil inntrykk av arealet sentralt i Randesund som defacto er tilgjenglig for alminnelig friluftsliv. Det er unødvendig å konstatere at området er helt uttilstrekkelig for å tilfredsstille behovet for grøntareal for en befolkning på etter hvert innbyggere eller mer. Strandsonen er i hovedsak nedbygd. Øst i Randesund og på øyene er det satt av betydelige områder til hensynssone friluftsliv. Men øst i Randesund bor det som kjent svært få personer og øyene er lite tilgjengelig på grunn av behov for båttransport, få tilgjengelige båtplasser og fravær av offentlig båttransport. Behovet for hensynssone friluftsliv er således størst sentralt i Randesund. Behovet er knyttet til: Befolkningens behov for tilstrekkelig areal for turgåing og mosjon. Idrettslagenes behov for løpsterreng for trening og konkurranse. Barnehagenes behov for turareal til lek og opplæring. Skolenes behov for areal til friluftsliv, undervisning og idrett. 2

3 Vi som bor i Randesund ser at bruken av de sentrale områdene øker mer og mer. Ungdom og voksne driver løpstrening. Bruken av områdene til turgåing øker proporsjonalt med befolkningsveksten i området. I skogen er det mange gapahuker og turplasser satt opp av barnehager, skoler og foreninger. Folk har ryddet badeplasser. Stiene blir stadig mer opptråkket og behovet for vedlikehold og tilrettelegging er betydelig på de mest brukte traseene. En facebook-side med støtte til opprettelse av tilrettelagt tursti rundt Sukkevann har fått over 700 medlemmer i løpet av noen få måneder. Vårt forslag om å sikre en tilstrekkelig hensynssone friluftsliv/lnf-område i Randesund er konkret følgende: Et område avgrenset som følger avsettes i kommuneplanens arealdel for (og båndlagt for all fremtid) til hensynssone friluftsliv og LNF-område: Mot Øst avgrenset av: Fra Strømmekrysset langs Høvågveien til Bjørnestadkjønna videre langs Kongshavnveien til Frikstad- videre til kryss ved avkjørsel til Støle. Mot Syd avgrenset av: Fra kryss Støle- videre rett syd for Rossatjønna- videre rett syd for Holte- og videre rett nord for bebyggelse på Fidje til Fidjekilen Mot Vest avgrenset av: Fra Fidjekilen langs planlagt grense i kommuneplanens arealdel vest for Korsviktjønna, Sukkevann og langs Dvergsnesveien til Strømmekrysset. Forslaget vil ha følgende ønskede effekter: Det foreslåtte areal er stort nok til å sikre brukerinteressene knyttet til grøntareal i en bydel som planlegges for mer enn innbyggere. Dette vil langsiktig sikre arealbruken og innebære en helhetstenking der nåværende og fremtidige innbyggeres interesser blir satt i fokus. Det vil for all fremtid bli sikret turarealer som gjør at innbyggerne kan få tilfredstilt behov for rekreasjon, mosjon og friluftsliv i nærområdet uten bilbruk. Sukkevannsmarka vil være tilgjengelig for alle omkringliggende boligområder: Søm, Strømme, Lian/Korsvik, Odderhei, Dvergsnes, Fidje, Tømmerstø, Holte/Frikstad, Benstad og Rona o.a. Barnehager, skolers og organisasjoners behov for naturarealer til undervisning og friluftsliv sikres. Det antas at en vesentlig andel av grunneierne i området vil være positiv til forslaget. Grunneierne vil fortsatt kunne drive normal stedbunden næring (landbruk, skogbruk, jakt m.v. i området)og alminnelig forvalting av landbrukseiendommene. Fortetting i eksisterende bebyggelse må også kunne foretas i enkelte områder, dersom den tilpasses kulturlandskapet på en riktig måte. Forslaget innebærer også at området Frikstad Holte sikres mot utvikling og bevares som henssynssone kulturmiljø. Det er for oss ubegripelig at dette kulturmiljøet ikke er satt av som hensynssone i kommuneplanens arealdel. Området kjennetegnes av et gammelt kulturlandskap og gårdstun etablert på 1600-tallet med eldre våningshus og uthus, samt Randesund kirke på Frikstad fra Frikstad var det gamle kommunesenteret i Randesund kommune og kommunehuset står fortsatt og søkes nå vedlikeholdt av Randesund Historielag. I samme område finnes et stabbur/stolpehus som er datert fra 1590-tallet. Dette er det eldste ikke kirkelige bygg på kysten av Agder. På Holte drives i betydelig grad med kulturbetinget næring i forbindelse med Randesund Lysstøperi. Det drives også med husdyrhold i området samt hesteriding. Turriding bedrives på stiene og på de gamle ferdselsveiene mellom Holte/Frikstad og Sukkevann. Vi mener det er viktig for hele 3

4 Randesund at dette miljøet bevares og utvikles som kulturmiljø for fremtiden. Det vil være en sentral miljøfaktor for hele Randesund. Bekken fra Rossatjønna og videre gjennom Hoksvannet og ut i Holterona er en meget viktig gytebekk for sjøørret i Randesundsskjærgården. Forslaget vil sikre at nedbørsfeltet for denne bekken vernes mot skadelig forurensing. Forslaget innebærer også at det kan jobbes videre med å anlegge en bedre tursti rundt Sukkevann. Vanskelige partier tilrettelegges og gruses slik at traseen tåler dagens bruk og fremtidens økende bruk. Dagens sti rundt vannet bærer preg av betydelig slitasje og er stedvis dårlig farbar særlig under nedbørsperioder. Planer for trase har vært utarbeidet flere ganger tidligere, og det bør være relativt enkelt å tilrettelegge turstien basert på eksisterende stinett. Deler av turstien der dette ikke krever vesentlig inngrep bør være farbar for barnevogn og rullestol. Til turstien bør det tilrettelegges tilførsels-stier fra sentrale boligområder rundt området. Disse tilførsels-stier vil også baseres på eksisterende stier, ferdselsveier eller traktorveier. Den sentrale turstien rundt Sukkevann merkes slik at mye av trafikken kanaliseres hit. Det øvrige stinettet beholdes som umerkede naturstier. Undertegnede organisasjoner vil kunne bidra med å sette i gang en innsamling/sponsing for å sikre delfinansiering av tilretteleggingen av turstien rundt Sukkevann. Vi ber om at forslag til tursti rundt Sukkevann med tilførsels-stier fra sentrale boligområder legges inn i kommuneplanens arealdel. En konsekvens av forslaget er at planene om den såkalte Frikstad-byen skrinlegges. Randesund vil uansett få en svært omfattende utbygging de neste ti-årene. Nå er det viktig å sikre friarealer for fremtiden for en sterkt voksende befolkning! Og her må Randesundsfolkets behov gå foran! Vi vil sterkt anmode Kristiansand kommune om å akseptere vår høringsuttalelse og innarbeide våre forslag i kommuneplanen Vi er tilgjengelig for møter for å gi ytterligere kommentarer og kommer til å følge den videre behandlingen av kommuneplanen nøye. Sukkevann, 30. september 2010 Med vennlig hilsen Frank Amundlien Styreleder Randesund Idrettslag Jostein Korsvik Styreleder OK Sør Jostein Devold Styremedlem Randesund Idrettslag Kirsten Ellefsen Grunneier på Frikstad Dag J. Beek Styreleder Randesund Historielag Kjell Olav Aa Grunneier på Holte 4

5 5