MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 54/14 14/679 Referatsaker 55/14 14/545 OVERTAGELSE AV FLYTEBRYGGE M.M. 56/14 12/53 PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, TRØNDELAG VANNREGION, SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE 57/14 12/373 EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING FOR TRØNDERENERGI AS - KAPITALUTVIDELSE 58/14 12/571 ORGANISERING AV SØR-TRØNDELAG 110-SENTRAL 59/14 14/134 LEGEVAKT OG LEGEVAKTSENTRALEN - REVIDERT VERTSKOMMUNEAVTALE 60/14 14/653 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIGER 61/14 14/676 RENOVASJONSGEBYRET /14 14/664 REGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING 63/14 14/665 GEBYRREGULATIVET FOR VANN- OG AVLØP

2 64/14 14/678 JUSTERING AV HUSLEIESATSER 65/14 14/323 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT /14 14/646 BUDSJETTREGULERING 2014 EVENTUELT Lensvik, Oddvar Indergård ordfører

3 Sak 54/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/679 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/14 Kommunestyret Innstilling: Side 3 av 38

4 Sak 55/14 OVERTAGELSE AV FLYTEBRYGGE M.M. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: P28 Arkivsaksnr.: 14/545 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes Trål AS gis tilbud om å kjøpe kommunens flytebrygge for avhenting der den ligger, med landgang og fortøyningsutstyr, for kr Kommunestyret frarår selskapet å gå videre med planene om oppankring av flytebrygga ved Industrikaia i Selva, da anlegget kan komme til å begrense fremkommeligheten ved kaiområdet og bli til hinder for gjennomføring av vedtatt reguleringsplan. Kommunen vil framby Valhall-eiendommen for åpent salg når prosessen med ny brannstasjon er mer konkretisert enn i dag. Nye vedlegg: Tilleggsopplysninger fra Agdenes Trål AS, datert Vedlegg: Søknad fra Agdenes Trål AS datert Saksopplysninger: Det nystartede foretaket Agdenes Trål AS skal starte med reketråling langs norskekysten og planlegger base-etablering i Selva. Båt er bestilt og beregnet levert medio desember Båten er 13 x 5,5 m stor. Agdenes Trål søker nå om å få - overta kommunens hurtigbåtkai mv. i Lensvik - montere denne flytebrygga på vestsida av industrikaia i Selva med landgang mot vest - tilgang til strøm og vann fra Industrikaia - kjøpe «Valhall», dvs. dagens brannstasjon i Selva, og å bruke denne som landbase for virksomheten. Parallelt søkes det om tilskudd fra næringsfondet i tilknytning til anskaffelsen. Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. ( ). Myndighet til å fatte vedtak etter denne loven er ikke delegert, og ligger til kommunestyret. Side 4 av 38

5 Sak 55/14 I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. I reguleringsplan for Selva industriområde, godkjent den , er det aktuelle sjøområdet regulert til trafikkområde i sjø, med følgende bestemmelser: 11.1 Området skal være åpent for alminnelig sjøverts ferdsel, herunder oppankring. Rør/ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for ankring tillates ikke Før arbeid og tiltak i sjø kan iverksettes må det foreligge tillatelser etter havne- og farvannsloven. Vurdering: Når ny hurtigbåtkai blir montert i Lensvik i januar 2015 vil dagens flytebrygge bli overflødig. Hurtigbåtkaia er 10 x 4,8 meter stor og ble laget i 1991/92. Bryggekonstruksjonen består av en flytepontong av skumplast med påstøpt betongplate på oversiden. Deler av flytebrygga, (ca. 30 m 2 ) har et ståloverbygg med gitterdekke og landgangsbru. Resterende areal av pontongarealet (nedre plan) på ca. 20 m 2 har stålrørsoppbygg for fenderfeste med bildekk mot anløpssiden, og lavt stålrekkverk for øvrig. På nedre plan er også montert en stålpullert. Alt stål er varmforsinket. Etter Norsk Standard skal marine betongkonstruksjoner normalt ha en levetid på 50 år, men denne brygga har vært utsatt for en del påkjenninger og flere reparasjoner. Etter siste havari vinteren 2013/14 ble det laget ny landgang (som ikke er varmforsinket). Videre ble det i vår anskaffet 3 stk. 800 kgs oppdrettsanker og ca. 150 meter kjetting for oppankring av den leide flytebrygga fra Trondheim Havn AS. Det er vanskelig å anslå dagens verdi av flytebrygga, ettersom det sannsynligvis er et fåtall potensielle kjøpere som kan nyttiggjøre seg den. Beskrivelse Kostpris Flytebrygge 10 x 4,8 meter? Landgang 12 x 2 meter stk oppdrettsanker, 150 meter kjetting Rådmannen vurderer det mulig å lage innfestinger på flytebrygga slik at den kan legges på svai (dvs. bare festet med ankerkjettinger). Ettersom landgangen er relativt kort, kreves gode dybdeforhold ut fra land. Videre må det lages løsninger for innfesting av landgang / landkar, samt evt. strømforsyning / belysning og frostfri / frostsikker vannforsyning. Oppankring og øvrige fasiliteter for en flytebrygge er mer ressurskrevende enn det man i utgangs-punktet Side 5 av 38

6 Sak 55/14 skulle anta. Søknaden fra Agdenes Trål er ikke detaljert planlagt i forhold til slike utfordringer, men er å betrakte som skisse som viser lokalisering slik de kunne tenkt seg anlegget. En fullverdig søknad bør inneholde en utdypende beskrivelse, krav til infrastruktur, kart i målestokk, målsatt bryggeanlegg, adkomst/landgang og bl.a. metoder for oppankring av anlegget. Tiltakshaver har som sagt plikt til å innhente tillatelse etter havne og farvannslovens 27 første ledd dersom et tiltak «kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet». I vurderingen skal det legges vesentlig vekt på virkninger for sjøtransporten og annen ferdsel på sjøen. Men også virkninger for annen aktivitet i farvannet skal tillegges vekt. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen, for eksempel at trafikken forsinkes, vanskeliggjøres eller utsettes for fare på grunn av tiltaket. Utsnitt reguleringsplan: Loven skal ikke ivareta "fremkommeligheten" for enhver, men fremkommelighet i alminnelighet. Den konkrete ferdselens karakter og intensitet i området må derfor vurderes. Industrikaia i Selva er hverken bygd eller klassifisert som fiskerihavn. Den ble etablert dels for å betjene nødvendig sjøtransportbehov i området generelt og mer spesielt for å dekke behovene for eksisterende og evt. framtidig næringsvirksomhet på industriområdet. Kommunen kan ikke akseptere et anlegg som begrenser bruk av eller godstrafikk over Industrikaia. De hensyn som taler mot omsøkt plassering er at - brygga blir liggende i veien for framtidig utfylling i sjøen på vestsida av Industrikaia - dagens kaifront er bare ca. 35 meter lang og kaia har et begrenset oppland/trafikkareal - omsøkt plassering bidrar til privatisering av et offentlig samferdselsanlegg - et samtykke til ett anlegg gjør det vanskelig å avvise evt. andre anlegg som kan være interessert i å etablere seg ved Industrikaia - etableringen kan komplisere forholdene overfor tilgrensende eiendom gr. 3 bnr. 2 Side 6 av 38

7 Sak 55/14 Det antas at den beste løsningen for Agdenes Trål vil være å lete etter annen kailokalisering lenger inn i bukta, og fortrinnsvis i tilknytning til strandlinja der utfyllingen i sjø er ferdig, og der det er mindre påregnelig at anlegget påvirker fremkommeligheten. I dette området er det også ført fram vann og strøm med ledninger som går mindre enn 10 meter innenfor/langs fyllingsfronten. Forhåpentligvis vil ferdigstilling av fyllingsarbeidene på Selvleiret kunne gjennomføres i løpet av vinterhalvåret 2014/15 og dermed frigi landareal for evt. servicebebyggelse og/eller lagringsbehov. Agdenes Trål har søkt tilskudd fra næringsfondet, og det framgår av søknaden at de er innstilt på å betale inntil kr for overnevnte kaimateriell. Søknaden vil bli behandlet av HND når fondet får tilført midler i 2015, da disponible midler inneværende år allerede er brukt opp. Brannstasjonsbygningen i Selva (Valhall) som ligger på festetomta 3/2/1 er i svært dårlig forfatning. For tiden har brannvesenet heller ikke garasjeplass for de kjøretøy som er dedikert ytre del av kommunen. Prosjektet med å bygge ny brannstasjon er igangsatt, og i sitt investeringsbudsjettforslag for 2015 fremmer rådmannen forslag om oppføring av ny brannstasjon på Slottet, der høydebassengtomta allerede er gjort delvis klar for bygging av ny stasjon. Ny brannstasjon vil uansett ikke kunne ferdigstilles før tidligst høsten/vinteren Ettersom det bl.a. ikke er fattet noen konkrete finansieringsvedtak i saken synes det for tidlig å framby dagens brannstasjon for salg. Kommunen ser ikke bort fra at det kan være flere interessenter til eiendommen. Side 7 av 38

8 Sak 56/14 PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, TRØNDELAG VANNREGION, SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 122 M1 Arkivsaksnr.: 12/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune er positiv til arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Kommunen forutsetter styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Trykte vedlegg: Høringsbrev, datert Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra ): Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Trøndelag, godkjent av VRU aug Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Trøndelag ( ) Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Trøndelag ( ) Tiltaksanalyse for Søndre Fosen vannområde Saksopplysninger: Fylkesutvalgene i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Trøndelag » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes i henhold til vannforskriftens 4-6 og unntak fastsettes i henhold til Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, Side 8 av 38

9 Sak 56/14 henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Trøndelag og vannområde Søndre Fosen. Organisering av vannområde Søndre Fosen Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i Side 9 av 38

10 Sak 56/14 arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen? Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Søndre Fosen finner dere under vannregion Trøndelag sine sider: Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt brorparten av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Vannområde Søndre Fosen har ingen egen prosjektadministrasjon og det er derfor kommunene hver for seg som har utarbeidet tiltaksanalysene. Fylkesmannen har årlig stilt skjønnsmidler til disposisjon for vannforskriftsarbeidet, men midlene er ikke brukt da prosjektleder mangler. Det er Hemne kommune som fører regnskap for skjønnsmidlene. I forslagene til forvaltningsplaner det primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan med tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen Side 10 av 38

11 Sak 56/14 helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Tiltakene foreslått for Agdenes er foreløpig ikke kostnadsberegnet og rekkefølgen er ikke prioritert med hensyn til gjennomføring. Vurdering: 1. Forsuring Ikke aktuelt. 2. Landbrukssektoren Landbrukets påvirkning på vannforekomstene er vurdert størst i forhold til elva Lena med sidevassdrag i Lensvik og området Storvatnet Litlvatnet i Vassbygda. Større sammenhengende dyrkajordsareal har avrenning til disse vassdragene. Det er foreslått kompetansehevende tiltak som gjødselplanlegging og rådgiving. Bygging av større gjødsellager vil også virke positivt inn på den økologiske situasjonen i vassdragene. 3. Vannkraftreguleringer Ikke aktuelt. 4. Habitatforbedrende tiltak Utbedring av fiskevandringshindrende (for sjøørret) kulverter og stikkledninger er aktuelt for vegeiere. Det er i første rekke fylkeskommunen/statens vegvesen som får denne utfordringen, ettersom det er fylkesveger som følger kommunens kystlinje langs Trondheimsfjorden. Vegetasjonssoner langs vassdragene er ikke vurdert som noen utfordring i Agdenes, ettersom det er veletablerte vegetasjonssoner langs de største og viktigste vassdragene. Enkelte mindre bekker mangler riktignok vegetasjonssoner. 5. Vann- og avløpssektoren Spredte avløp er vurdert som en utfordring der avrenningen går til ferskvann. Det er foreslått systematisk registrering av spredte avløp. Lena og Storvatnet/Litlvatnet bør prioriteres. Dette er neppe tilstrekkelig ettersom slike registreringer bør følges opp med tiltak. Utfordringen tas opp i forbindelse med revisjon av hovedplanene for vann- og avløp neste år. Det vil neppe være økonomisk forsvarlig å bygge store fellesanlegg i kommunal regi for å ivareta spredte avløp med lange oppsamlingsledninger fortrinnsvis med selvfall og utløp i sjø. 6. Forurensa sedimenter Normalt en utfordring i nyere småbåthavner, der det er brukt bunnstoff med tungmetaller og PAB-forbindelser. Det er målt for høye verdier av Cu i sedimenter i Selvbukta, etter eldre tiders båtbyggingsaktivitet. Totalt sett er forurensa sedimenter ingen stor utfordring i kommunen. 7. Fremmede arter i ferskvann Side 11 av 38

12 Sak 56/14 Mindre aktuelt. 8. Arealplanlegging Utvidelse av kommunens to største industriområder er basert på utfylling i sjø. I områder med tettbebyggelse er det vanskelig å unngå inngrep i vassdrag i forbindelse med utbyggingstiltak. Det er også stor etterspørsel etter småbåthavner i kommunen, men det tas planmessige grep for å redusere inngrepene i kystlinja for at det skal bygges få, men store, småbåthavner. 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Ikke aktuelt. 10. Klimatilpasning Dimensjonene på bl.a. kulverter, stikkledninger og overvannsledninger vil vise seg for små når klimaet endres. Nedbøren vil sannsynligvis bli hyppigere og mer intens enn tidligere. Dette øker kravene til avløpsanleggenes kapasitet. Hensiktsmessige tiltak vil være at nye anlegg dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet, og at man ved vedlikehold av eldre anlegg bytter ut til større dimensjoner. Det er likevel svært få områder i kommunen som er flomutsatte, og kommunen vurderes relativt robust i forhold til et varmere og fuktigere klima. Kommunen har så langt ingen kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Ettersom Søndre Fosen vannområder bl.a. omfatter Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya kommuner, er tre av vannområdets hovedutfordringer, slik som rømt oppdrettsfisk, lakselus og oppdemming av vassdrag /fiskevandringshinder - mindre aktuelt for Agdenes. Tilsig av næringsstoffer til vassdragene er vurdert som en større utfordring i vår kommune. I dette planarbeidet må en være så realistisk at det ikke er sannsynlig at alle vannforekomster i kommunen oppnår god økologisk tilstand (GØT) i løpet av planperioden (dvs. innen 2021). Derfor vil det være riktig å prioritere de forannevnte områdene (Lena og Storvatnet / Litlvatnet) for å forbedre den økologiske tilstanden i disse to viktige vannforekomstene. Gjennomføring av tiltak betinger at tiltakene inkluderes i kommunens øvrige planverk. Det er ikke realistisk at det igangsettes tiltak uten en slik kobling. Agdenes kommune vurderer også kunnskapsinnhenting og overvåkning som avgjørende grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Dette vil kreve vesentlige ressurser i administrasjonen, både økonomiske og menneskelige ressurser som ikke er der i dag. Dersom det etableres en egen prosjektadministrasjon med prosjektleder i Søndre Fosen vannområde vil det kunne lette belastningen på kommuneadministrasjonene, og bedre kvaliteten på arbeidet som utføres. Side 12 av 38

13 Sak 57/14 EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING FOR TRØNDERENERGI AS - KAPITALUTVIDELSE Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 255 S Arkivsaksnr.: 12/373 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/14 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret slutter seg til forslag om å gi styret i TrønderEnergi AS fullmakter for å gjennomføre planlagt aksjeutvidelse. Kommunestyret har heller ikke merknad til foreslåtte tilpasninger av vedtektene. Vedlegg: Saksframlegg til ekstraordinær generalforsamling Saksopplysninger: Det er innkalt til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS for å gi styret fullmakt til å gjennomføre utvidelser av egenkapitalen. Selskapet har oversendt betydelig dokumentasjon som underlag for kommunens saksbehandling. Dokumentene omfatter i alt 70 sider, og kan i ettersendes i sin helhet til de kommunestyrerepresentantene som ønsker det. I denne utsendingen er selskapets saksframlegg til generalforsamlingen vedlagt. I selskapets saksframlegg til generalforsamlingen er følgende tatt inn her for å belyse saken: «TE-konsernet har restrukturert mye av virksomheten de siste tre årene. Målsettingen med denne restruktureringen har vært å bygge finansiell kapasitet til å gjennomføre de store MÅinvesteringsoppgavene konsernet står overfor de nærmeste 5 årene. I tillegg har konsernet en lønnsom prosjektportefølje som det vil kreve betydelig kapital å realisere. Klarer konsernet å gjennomføre vesentlige deler av disse investeringene, vil det gi betydelig utbytteevne utover på 2020-tallet. Investeringsmulighetene dekker både restrukturering av nettbransjen i regionen og store investeringsmuligheter innenfor vindindustrien. I nettbransjen har TE en unik mulighet til å bidra til en nødvendig og fornuftig restrukturering gjennom sin størrelse. Dette vil gavne både samfunnet, kundene og eierne. Den porteføljen av vindprosjekter TE har eierandeler i, er trolig landets mest lønnsomme prosjekter. I dette ligger det store økonomiske muligheter selv om dette krever stor kapitalinnsats. Summen av de investeringsmuligheter konsernet har mulighet til å gjennomføre krever en kapitaltilførsel på inntil 1 milliard kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til når disse mulighetene kan realiseres og hvor mye som kan realiseres. Side 13 av 38

14 Sak 57/14 Styret har derfor invitert generalforsamlingen til å gi styret en fullmakt til å hente inn ny aksjekapital i flere etapper etter hvert som konkrete prosjekter modnes og gjøres klar for beslutning. Eksisterende eiere (A-aksjonærer) vil få førsterett til å delta på slike emisjoner. Videre vil det bli lagt opp til å gjøre en rettet emisjon mot KLP for å fylle opp det kapitalbehov eksiterende eiere ikke har anledning til å bidra med. Styret har videre besluttet å benytte den etablerte referansegruppen som rådgivende organ knyttet til vedtak av evt aksjeemisjoner i morselskapet. Begrunnelsen for å gå veien om en fullmakt for å gjennomføre en aksjeemisjon er begrunnet i usikkerhet om tidspunkt for egnet emisjon og størrelse på emisjonen. I tillegg vil det ofte være behov for raske beslutningsprosesser for å kunne ivareta konsernets økonomiske interesser på best mulig måte. Finansieringsplan Hovedelementene i finansieringsplanen er: Det er beregnet et samlet egenkapitalbehov i TE på inntil NOK 1 milliard. Det legges opp til at dette beløpet kan hentes inn etappevis. Generalforsamlingen inviteres til å gi styret en fullmakt til å emittere nye aksjer for inntil NOK 1 milliard når styret anser at lønnsomme investeringer foreligger og at det ikke kan finansieres over eksisterende balanse uten at risikoen blir for stor, dvs konsernets rating ikke blir for svak. Ved alle emisjoner skal første transje i sin helhet rettes mot eksisterende eiere proratarisk ved å utstede nye A-aksjer, dvs utvide eksisterende aksjeklasse. Hvis ikke alle A-aksjeeiere tegner seg for sin andel av tilbudt antall aksjer, vil øvrige A- aksjonærer ha anledning til å tegne seg for det resterende beløp. Gitt at A-aksjonærene ikke tegner seg for det tilbudte beløp i transje 1, rettes det en transje 2 spesifikt mot KLP slik at de får mulighet til å tegne seg for differansen mellom det tilbudte beløp i transje 1 og det som ble tegnet av A-aksjonærene i transje 1. Generalforsamlingsvedtaket vil også gi rom for å endre vedtektene der det er nødvendig bl.a. ved opprettelse av ny B-aksjeklasse. B-aksjonærer gis ikke forkjøpsrett til å kjøpe aksjer i de tilfeller andre aksjonærer selger aksjer. B-aksjonærer gis rett til å foreslå ett styremedlem med tilhørende varamedlem. Videre vil det det legges opp til at KLP skal tiltre gjeldende aksjonæravtale med noen få unntak som går på varslingsprosedyrer ved salg av B-aksjer. For å øke likviditeten i TE-aksjen legges det til rette for kjøp av egne aksjer i situasjoner hvor det anses lønnsomt for aksjonærene gjennom etablering av en fullmakt til å kjøpe opp til totalt 5 % egne aksjer.» Side 14 av 38

15 Sak 57/14 Vurdering: I denne omgang er det ikke spørsmål om kommunen ønsker å delta i kapitalutvidelsen eller ikke. Det må tas stilling til om styret i TrønderEnergi AS skal gis fullmakt til å gjennomføre emisjon med inntil 1. milliard NOK innenfor nærmere angitte forutsetninger. Styret skal også gis fullmakt til å erverve egne aksjer innenfor en ramme på 5 % av aksjekapitalen. I tillegg skal det etableres en ny aksjeklasse B som sikrer åpning for at KLP kan gå inn på eiersiden. Det forslås også justering av selskapets vedtekter for å legge til rette for gjennomføring av endringene. Side 15 av 38

16 Sak 58/14 ORGANISERING AV SØR-TRØNDELAG 110-SENTRAL Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: M74 &17 Arkivsaksnr.: 12/571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/14 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør-Trøndelag 110-sentral slik den fremgår av saken. 2. Kommunestyret vedtar ny samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110- sentral slik den fremgår av saken og dets vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale skal gjelde inntil en eventuell etablering av IKS. 3. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Kommunestyret vedtar at arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral igangsettes umiddelbart. Vedlegg: 1. Ny samarbeidsavtale 2. Nye vedtekter 3. Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral Saksopplysninger: Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht. kommuneloven 27, se vedlegg 3, som følge av at nåværende organisering ikke har vært iht. gjeldende lovverk. Det ble på årsmøtet også vedtatt igangsatt arbeid med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør-Trøndelag 110-sentral. Organiseringen etter kommuneloven 27 skal gjelde inntil IKS eventuelt blir vedtatt i de deltagende kommuner. Historikk Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser, og støtte de som er i aksjon. Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av tre kommuner fra ; Malvik, Klæbu og Trondheim (Bystyrevedtak , sak 31/07). Ved overgang til TBRT IKS ble deltakelse i og drift av Sør-Trøndelag 110-sentral med inn som en avdeling i selskapet og dermed underlagt brannsjefens ledelse og styring. Side 16 av 38

17 Sak 58/14 TBRT IKS er i dag et selvstendig selskap bestående av syv eierkommuner. Strukturen med at Sør-Trøndelag 110-sentral er en del av TBRT IKS medfører at det er TBRT IKS som i dag i praksis styrer Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene. Forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justisog beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. En eventuell videre prosess avventes til Stortinget har fattet en beslutning om fremtidig politidistriktsstruktur. Konsekvenser av årsmøtevedtaket Dagens organisering av 110-sentralen er ikke i samsvar med kommuneloven 27. Selv om de berørte deltakerkommunene starter en umiddelbar utredning mot etablering av IKS vil dette, slik det fremgår ovenfor, ta tid. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra samarbeidsutvalget i Sør-Trøndelag 110-sentral (SA) som i samarbeid med Trondheim kommune har jobbet frem et forslag til organisering av 110-sentralen i henhold til kommuneloven 27. Organisering i samsvar med kommuneloven 27 rydder opp i eierstruktur ved at man får en klar linje fra årsmøtet, via styret (SA) og til daglig leder. Dette gir de 26 deltakerkommunene, eierne, det verktøy de må ha for å styre selskapet og egen økonomi. Årsmøtevedtaket om konstellasjon etter kommuneloven 27 medfører ingen økte utgifter, eller endrede økonomiske forutsetninger. Ny samarbeidsavtale er tenkt å erstatte eksisterende avtale. Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i SA. Se vedlegg 1 for ny samarbeidsavtale og vedlegg 2 for nye vedtekter. Vegen videre Signaler fra DSB tyder på en sammenslåing av 110-sentraler i framtiden. IKS vil være en naturlig organisasjonsform. Det ble på årsmøtet vedtatt en umiddelbar igangsetting av arbeid med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral. Til det formål skal samarbeidsutvalget nedsette en prosjektgruppe som skal jobbe med utredning av IKS. Utredningen skal være avsluttet til årsmøtet Dersom årsmøtet vedtar at man ønsker å etablere et IKS vil det fremmes likelydende sak med forslag til innstilling om etablering av IKS til samtlige kommunestyrer i deltakerkommunene. For å sikre videre fremdrift mot etablering av IKS stiller Trondheim kommune ressurser og kompetanse til disposisjon. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør- Trøndelag 110-sentral slik den fremgår av saken, og at kommunestyret vedtar ny Side 17 av 38

18 Sak 58/14 samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110-sentral slik den fremgår av saken og dets vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale skal gjelde inntil en eventuell etablering av IKS. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Videre anbefales at arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral igangsettes umiddelbart. Side 18 av 38

19 Sak 59/14 LEGEVAKT OG LEGEVAKTSENTRALEN - REVIDERT VERTSKOMMUNEAVTALE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: G21 &85 Arkivsaksnr.: 14/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune slutter seg til vedlagte revidering av vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid og legevaktsentral og avtale om drift av legevaktsentral i Orkdalsregionen. Vedlegg: Vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid og legevaktsentral med 2 vedlegg: (1)Nærmere om legevaktsamarbeidet og (2) om drift av legevaktsentral mellom St. Olavs Hospital HF (SOHHF) og Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO). Saksopplysninger: SOHHF (St. Olavs Hospital HF) har driftet legevaktsentralen i Orkdal de senere årene. Hver kommune har hatt egen avtale med SOHHF om legevaktsentral. I brev datert 25. oktober 2013 fra SOHHF til kommunene i legevaktsentralsamarbeidet beskriver SOHHF et sprik mellom kostnader og finansiering. Det var et ønske fra SOHHF sin side å ha en part å forholde seg til. Det har fra de involverte kommunene sin side vært satt ned et forhandlingsutvalg. Dette utvalget har bestått av representanter fra kommunegruppene Orkdalsregionen og Fosen, samt enkeltkommunene Surnadal og Oppdal. Gruppen har hatt som mandat å gå i forhandlinger med SOHHF om drift og finansiering av legevaktsentral. Det har vært avholdt flere møter i forhandlingsgruppen, samt et forhandlingsmøte med SOHHF. Sykehuset krever å få dekket differansen mellom inntekter og kostnader tilsvarende kr 1,2 millioner, - hensyntatt synergieffekten på kr ,- Vurdering: Forhandlingsgruppen konkluderte med at kommunene ikke hadde noen reelle alternativ til drifting av legevaktsentral enn SOHHF. Kommunene ønsker at SOHHF fortsatt skal drifte legevaktsentralen i Orkdal. Pr i dag omfatter dette 17 kommuner. Det er et ønske fra kommunene at SOHHF planlegger og drifter nytt nødnett. Kommunene må dekke inn et sprik mellom kostnader og finansiering på kr 1,2 millioner. Utgiftene til drift av legevaktsentral vil bli fordelt etter Agdenesmodellen. Utgifter for Side 19 av 38

20 Sak 59/14 tilpasning, tilkobling og drift av nytt nødnett er lagt inn i avtalen. Størrelse på utgifter vedrørende nytt nødnett er ikke tilgjengelig ennå. Side 20 av 38

21 Sak 60/14 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIGER Saksbehandler: Line Raustein Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 14/653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 Kommunestyret Innstilling: Framlagte forslag til retningslinjer for tildeling av omsorgsboliger vedtas. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av omsorgsboliger. Saksopplysninger: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, kapittel 6 Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: c plass i institusjon, herunder sykehjem og d avlastningstiltak 3-7 Boliger for vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-2 Tjenester Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Vurdering: Loven er førende for tildelingen av botilbud Retningslinjene vil være et verktøy til hjelp for lik behandling og prioritering av søknader. Side 21 av 38

22 Sak 61/14 RENOVASJONSGEBYRET 2015 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 231 M5 Arkivsaksnr.: 14/676 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Kommunestyret Innstilling: Renovasjonsgebyret for 2015: - Renovasjonsgebyr husholdninger, holdes uendret: kr 2.450,- (eks mva) - Renovasjonsgebyr fritidshus, holdes uendret: kr 900,- (eks mva) Vedlegg: Utskrift om budsjett- og renovasjonsgebyrvedtak for 2015 fra representantskapet i Renovasjonsselskapet HAMOS, sak nr. R-10/14 den (ikke trykket). Saksopplysninger: Gjeldende gebyr, kr 2.450,- for husholdningene og 900,- for fritidshus, for et basisabonnement i Agdenes kommune ble vedtatt i k-sak 49/13 den , med virkning fra Representantskapet i Renovasjonsselskapet HAMOS har i møte den , R-sak 10/14 fastsatt renovasjonsgebyret for et basisabonnement (for år 2015) for husholdningene til kr 2.450,-, og for fritidshus til kr 900,-. Dette innebærer at gebyret holdes uendret. Vurdering: I samsvar med HAMOS sitt gebyrvedtak foreslås å holde renovasjonsgebyrene uendret. Side 22 av 38

23 Sak 62/14 REGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 231 L Arkivsaksnr.: 14/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 økes satsene i gebyrregulativet for plan- og byggesaker med 3,0 %. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det er Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33-1 som hjemler adgang til å innkreve gebyr for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Gjeldende regulativ ble vedtatt av kommunestyret den som sak 50/13. I regjeringens forslag til statsbudsjett anslås pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2015 til 3,0 pst. Vurdering: Betalingssatsene for byggesaksbehandling foreslås økt med 3,0 % (pga. generell prisstigning), og er i samsvar med forutsetningene i formannskapets forslag til handlingsprogram og budsjett for Side 23 av 38

24 Sak 63/14 GEBYRREGULATIVET FOR VANN- OG AVLØP Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 231 M12 Arkivsaksnr.: 14/665 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/14 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer fastsettes følgende satser: Årsgebyr Vann Avløp Abonnementsgebyr (fast) 1.804, ,- Forbruksgebyr pr m3 (variabelt) 10,60 8,50 Satsene gjøres gjeldende fra Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Forskrift fastsatt i medhold av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (av nr. 12), gir hjemmel for innkreving av avgiftene. I k-sak 58/10 den ble gjeldende kommunal forskrift vedtatt, og vann- og avløpsgebyrene ble her bl.a. satt sammen av en fast og en variabel del. Det har ikke vært noen økning av satsene siden Større investeringer innenfor kommunal vannforsyning, generell prisstigning samt økte driftsutgifter utløser behov for økning av gebyrene. Gebyrene kan likevel ikke overstige kommunens kostnader innenfor sektorene. Satsene foreslås økt med hhv. 6,1 % for vann og 6,6 % for avløp. Årsgebyr Vann Nytt Avløp Nytt Abonnementsgebyr (fast) 1.700, , , ,- Forbruksgebyr pr m3 (variabelt) 10,- 10,60 8,- 8,50 Satsene for tilknytningsgebyrene foreslås uendret. Tilknytningsgebyr Vann Avløp Hytte, fritidsbolig 5.000, ,- Bolighus, andre bygg , ,- Side 24 av 38

25 Sak 63/14 Vurdering: Foreslått økning vurderes i samsvar med forutsetningene i formannskapets forslag til budsjett for Side 25 av 38

26 Sak 64/14 JUSTERING AV HUSLEIESATSER Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 231 H46 Arkivsaksnr.: 14/678 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/14 Kommunestyret Innstilling: Fra justeres husleie i kommunale boliger opp med 2,0 % og fastsettes slik: Husleie/mnd 2014 Husleie/mnd 2015 Leilighet i Boform I Nye leiligheter i Boform I Leilighet i Boform II Leilighet i Boform III (de minste) Leilighet i Boform III (den største) Boligenheter i trygdepensjonatene Leiligheter i trygdeboligene Hamnahaugen omsorgsbolig liten Hamnahaugen omsorgsbolig stor Gamle (før 2014) avtaler i Boform II har husleie som Boform I. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Gjeldende husleiesatser i kommunens boliger ble vedtatt i k-sak 51/13 den med virkning fra I samsvar med bestemmelsene i husleieloven blir beboerne varslet (minst 30 dager før regulering iverksettes), med forbehold om kommunestyrets godkjenning, om økning av husleiesatsene. Husleielovens 4-2. Indeksregulering, legger følgende føringer for regulering av leien: Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. Side 26 av 38

27 Sak 64/14 Vurdering: Konsumprisindeksen har gått fra 135,1 til 137,8 siste år ( ), og husleiesatsene foreslås justert i takt med konsumpsisindeksen. Prosentvis utgjør endringen 2,0 %. Side 27 av 38

28 Sak 65/14 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2015 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/323 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Formannskapets forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett 2018 vedtas. 2. Det kommunale skatteøret settes til høyeste sats (11,25 % i 2015). 3. Kommunen overtar vedlikeholdsansvaret for gatelys i kommunale boligfelt. 4. Tomteprisen i Volladalen boligfelt økes med kr til kr Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/14 Behandling: Rådmannen orienterte om forslaget til Handlingsprogram med økonomiplan for og budsjett for Formannskapet fortsetter behandlingen i møte den Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 54/14 Behandling: Noen spørsmål omkring budsjett/handlingsprogram-forslaget ble avklart. Enkelte nye tiltak ble framlagt og drøftet. Formannskapet fortsetter behandlingen i møte den Side 28 av 38

29 Sak 65/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 56/14 Behandling: Forslag i møtet: FFB, AP, SP og TVP v/ordføreren, H.B. Meland, B. Bonvik og K. Fremstad foreslo følgende endringer/tillegg i handlingsprogrammet: Investeringstiltak (tall i kr ekskl mva): Kommandobil brann- og redningstjenesten Gatelys i Volladalen boligfelt Utbygging utvidelse av Mølnhaugan boligfelt Økonomiske driftstiltak (tall i kr ekskl mva): Markedsføring næring/bosetting Tilskudd til bygdabok for Ytre Agdenes Planlegging UKM 2016 (fylkesmønstring) Beholde dagens barnehagesatser Ikke-økonomiske tiltak: Planarbeid utvidelse av Mølnhaugan boligfelt X Kontorplass i rådhuset for sekretariat bygdabok X X Finansiering: Investeringstiltakene i 2015, kr , finansieres ved bruk av fondsmidler. Økonomiske driftstiltak: De tre første tiltakene, kr finansieres ved bruk av fondsmidler. Tiltaket Beholde dagens barnehagesatser finansieres ved reduksjon av reservert tilleggsbevilgninger (kr i 2015, kr i hvert av årene ). Nye pkt.: 3. Kommunen overtar vedlikeholdsansvaret for gatelys i kommunale boligfelt. 4. Tomteprisen i Volladalen boligfelt økes med kr til kr H v/j. Grønningen foreslo følgene endringer/tillegg i handlingsprogrammet: Som FFB, AP, SP og TVP sitt forslag med følgende tillegg: Økonomiske driftstiltak (tall i kr ekskl mva): Lærlingestilling helsefagarbeider Styrking psykiatri (diverse tiltak) Finansiering: Reduksjon av driftstiltaket IT-drift økt kapasitet med kr i hvert av årene i perioden. Side 29 av 38

30 Sak 65/14 Votering: Ordførerens, Melands, Bonviks og Fremstads forslag fikk 4 stemmer. Grønningens forslag fikk 1 stemme og falt. Vedtak: 1. Formannskapets forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett 2018 vedtas. 2. Det kommunale skatteøret settes til høyeste sats (11,25 % i 2015). 4. Kommunen overtar vedlikeholdsansvaret for gatelys i kommunale boligfelt. 4. Tomteprisen i Volladalen boligfelt økes med kr til kr Vedlegg: Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2015 med vedlegg. Ikke trykket: Det kongelige kommunal- og regionaldepartement St.prp. nr 1 ( ) for budsjettåret Saksopplysninger: Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett og økonomiplan er å finne i I medhold av kommunelovens kap. 8 og 9 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Forskrift om årsbudsjett (Del I - fastsatt 15. desember 2000). Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret (kommunelovens 45 nr 3). Plan og bygningsloven 20 1 legger føringer for kommunens planverk. Her heter det blant annet: Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Side 30 av 38

31 Sak 65/14 Den kortsiktige del omfatter: samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år Vedlagte dokument er kommunens kortsiktige del av kommuneplanen sammenstilt med økonomiplan for , samt årsbudsjett for I.h.t. økonomireglementets forutsetninger legges det opp til driftsbudsjettet for 2014 vedtas på sumnivå, med tildeling av økonomiske rammer for det enkelte utvalg (slik at hovedutvalgene vil ha det økonomisk ansvaret innenfor sine tjenesteområder). I.h.t økonomireglementets pkt er formannskapet gitt fullmakt til å utarbeide driftsbudsjett på detaljnivå (postnivå), og å gi interne retningslinjer/premisser for bruken av midlene. Forslaget til investeringsbudsjett er på postnivå (økonomireglementets pkt 2.3.1). Regjeringens forslag til statsbudsjett legger føringene for kommunenes inntektsgrunnlag, - nivået på de frie inntektene (beregnet gjennom inntektssystemet) for kommunene er angitt i statsbudsjettforslaget. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2015 har en utgiftsside på kr ,-. I tillegg kommer eksterne finansutgifter (renter og avdrag) på kr ,-, mens netto avsetninger utgjør kr ,-. Driftsinntektene utgjør kr ,-, eksterne finansinntekter kr ,- og motpost avskrivninger med kr ,-. Budsjettforslaget er dermed balansert innenfor en omsetning på kr ,-. I rådmannens forslag til investeringer er følgende ført opp i perioden (tall i kr ekskl mva): Branngarasje Ytre Agdenes, Slottet Kanal Selvleiret/avslutning Berganeset Sikring Sandabekken Stedsutvikling sentrum Lensvik stadion, garasje/lager Flyfotografering for kart (Ortofoto 2015) IKT- Hovedoppgradering Eiendomsadressering SUM Alle investeringstiltakene er finansiert ved bruk av fondsmidler. Det er ikke foreslått nye låneopptak. Side 31 av 38

32 Sak 65/14 Vurdering: Det framlagte forslaget til budsjett/økonomiplan inneholder nye tiltak, både til drift og investeringer. Forslaget til driftsbudsjett for 2015 er balansert innenfor en totalramme på om lag 151,7 mill. kr. Forslagene til investeringstiltak utgjør til sammen 9,4 mill. kr i Driftsbudsjettforslaget er svært stramt, med et negativt netto driftsresultat på kr 0,64 mill. kr. Kommunen er trukket 3,5 mill. kr i rammetilskudd som følge av redusert arbeidsgiveravgift (fra 14,1% til 10,6%). Etter vårt skjønn foreligger her en beregningsfeil (det mener også 31 andre kommuner som «er i samme båt»). For Agdenes kommune utgjør denne feilen om lag 0,8 mill. kr. Det vises for øvrig til vedlagte forslag til handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Side 32 av 38

33 Sak 66/14 BUDSJETTREGULERING 2014 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/14 Kommunestyret Innstilling: 1. Reguleringer på budsjettet for 2014 vedtas i samsvar med nedenstående oppstilling. 2. Der regulering er anført på tjenestenivå gis rådmannen fullmakt til fordeling på postnivå innenfor den enkelte tjeneste. Ved årsavslutningen av investeringsregnskapet: Bruk av fond (i finansiering av investeringer) reguleres i samsvar med prosjektets framdrift. 3. For investeringsprosjekt som går over flere år: Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettet (etter prosjektets framdrift) i det enkelte budsjettår, innenfor vedtatte totale kostnads-/finansieringsramme for prosjektet. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Som tidligere år blir det en oppsamlingsrunde med budsjettreguleringer på slutten av året. I det etterfølgende tas utgangspunkt i sist revidert budsjett og avvik i forhold til det. For enkelte tjenesters del har nye forhold og endrede forutsetninger medført at det må foretas budsjettreguleringer i både positiv og negativ retning. Budsjettreguleringene presenteres på postnivå i investeringsregnskapet, og på funksjonsnivå i driftsregnskapet. Investeringsbudsjettet: Art/Funksjon/Ansvar Navn funksjon/post Tilleggsbe v,/ mindreinnt ekt Besparels e/ merinntek t FELLESTJENESTEN 2000 Inventar og utstyr Konsulenttjenester Mva komp - full sats (25%) Mva komp - full sats (25%) Overføring fra drift Side 33 av 38