Prosjektnr Nye Frogner sykehjem

Transkript

1 Prosjektnr Nye Frogner sykehjem Begrenset plan- og designkonkurranse Evalueringsrapport

2 1 KONKURRANSENS GJENNOMFØRING INNLEDNING JURYEN Jury Juryens rådgivere JURYENS GENERELLE VURDERING GENERELT EVALUERINGSKRITERIER ARKITEKTONISK HOVEDGREP LØSNINGSFORSLAGENES MILJØPROFIL OPPFYLLELSE AV PROGRAMKRAV AREALEFFEKTIVITET GENERALITET OG FLEKSIBILITET KOSTNADSEFFEKTIVE LØSNINGER JURYENS VURDERING AV LØSNINGSFORSLAGENE ET HJEM VITAMIN DE FEM HAGER FROGNERHAGEN JURYENS INNSTILLING/KONKLUSJON JURYENS ANBEFALING FOR VIDERE ARBEID ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTENE JURYENS UNDERSKRIFTER Side 2 av

3 1 KONKURRANSENS GJENNOMFØRING 1.1 Innledning Anskaffelsen er gjennomført som en begrenset plan- og designkonkurranse i henhold til reglene i FOA del IV kap. 13, med utvelgelse/ prekvalifisering av aktuelle arkitektfirma i del 1, og med en etterfølgende prosjektkonkurranse i del 2. Nærmere bestemt: Lov 16. juli 1999 nr 69. Ajourført med endringer, senest ved lov 30. juni 2006 nr. 41. Forskrift fastsatt ved kgl.res. 7. april 2006 nr. 402 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser 11 første ledd. Fremmet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Endret ved forskrift 24. november 2006 nr Prekvalifisering til konkurransen ble kunngjort gjennom Doffin databasen den Det kom inn 17 søknader om deltakelse innen søknadsfrist søknader kom inn etter søknadsfrist. 16 firmaer ble kvalifisert til å delta i konkurransen, i det 1 ble avvist pga manglende soliditet. Etter en grundig vurdering av kandidatene ble 4 team valgt ut. Konkurransen ble gjennomført i henhold til anskaffelsesforskriftens bestemmelser, med konsekvent ivaretakelse av anonymiseringsprinsippet Innleveringsfristen for utkastene var 18. april Det ble gitt fristforlengelse til Samtlige 4 deltakere leverte komplette og rettidige utkast i tråd med programmets krav og ble akseptert for bedømmelse av egen NAL/konkurranse-sekretær. Konkurranseutkastene ble offentlig utstilt i Lier Rådhus og Frogner sykehjem fra primo mai. Oppstartmøte ble avholdt i Lier Rådhus 6. mai. Møte 2 med befaring ble gjennomført 14. mai. Det er avhold i alt 5 jurymøter. Etter befaringen er det utført arbeid for å vurdere og kvalitetssikre at/hvordan de ulike forslag er/lar seg tilpasse tomtens topografi og de bygninger som skal bevares på området. 1.2 Juryen Jury Juryen har bestått av: o Arkitekt Knut Longva Longva arkitekter AS, utnevnt av NAL, juryens formann o Arkitekt Geir Fossland Arkitekt Fossland AS, utnevnt av NAL o Bruker Anne Rasch-Haugen, virksomhetsleder, Lier kommune o Politisk Karl Bellen o Politisk Knut Røssum o Byggherre Geir Larsen, prosjektansvarlig,, Lier kommune o Jury-sekretær Håvard Slaatten, prosjektleder/partner, EH Consult AS Side 3 av

4 1.2.2 Juryens rådgivere Holte AS har vært engasjert som upartisk firma som på oppdrag fra juryen har analysert løsningsforslagene og utført en grov økonomisk analyse av løsningsforlagene. Det er utført kontroll av bruttoarealer og estimering av investeringskostnad. Dette materialet er blitt benyttet av juryen som støtte i forbindelse med evaluering av løsningsforslagene. Det har vært gjennomført ulike befaringer av nyere sykehjem og avholdt ulike møter, innhentet uttalelser fra rehab-avdeling, kjøkkenavdelingen, driftspersonalet mtp. logistikk, økonomidelen, varemottak og tilkomst til de ulike forslagene. Geir Larsen og Anne Rasch-Haugen har ledet arbeidet og har presentert innspillene til juryen. 2 JURYENS GENERELLE VURDERING 2.1 Generelt Alle de fire innleverte forslagene har svart på oppgaven, og vurdert i juryeringen. Forslagene har ulik tilnærming til oppgaven, og det er levert ulike løsningsforslag. De er alle med på å belyse en kompleks oppgave, og samlet gir de oppdragsgiver et godt bilde av mulighetene og utfordringene på tomten. Konkurransen er sånn sett vellykket for oppdragsgiver. Ingen av prosjektene leverer fullgode løsninger på oppgaven, slik at uansett vinner ville forslagene måtte bearbeides med tanke på realisering. 2.2 Evalueringskriterier Følgende elementer - som er angitt i uprioritert rekkefølge konkurransegrunnlagets punkt evalueringskriterier - er vektlagt ved juryering av løsningsforslagene o Arkitektonisk hovedgrep Herunder samspillet mellom bygg og planer for uteområder, veier mv, samspillet mellom bygningskroppene i mellom og romfunksjonenes innbyrdes plassering mv. o Løsningsforslagets miljøprofil som reflekteres i helhetlig utforming, materialvalg, energibehov og valg av tekniske løsninger i forhold til miljøkrav og -ambisjoner for prosjektet. o Oppfyllelse av programkrav o Arealeffektivitet o Krav til generalitet og fleksibilitet o Kostnadseffektive løsninger Herunder betraktninger omkring investerings- og LCC-kostnader sett i relasjon til de valg som er gjort av konstruksjonsprinsipper og materialvalg Juryen har evaluert og vurdert løsningsforslagene i forhold til ovennevnte kriterier. Juryen har kåret en vinner og ikke rangert resten av løsningsforslagene. Side 4 av

5 2.3 Arkitektonisk hovedgrep Alle prosjektene har ulike plangrep. Fordeling av funksjoner på ulike etasjer har mange likhetstrekk i prosjektene, men for øvrig er det store variasjoner både i organisering og i arkitektonisk tilnærming. Organiseringen spenner fra relativt kompakte anlegg (Frognerhagen, De Fem Hager) til et prosjekt med bogrupper i lamellstruktur på felles sokkel (Et hjem) og et forslag hvor bebyggelsen er brutt ned i småskala rundt et torg (VitaMin). Et krav i konkurransegrunnlaget var at bogrupper skulle organiseres 2 og 2 slik at disse kan ha en del driftsrom felles, og at det ligger til rette for drift med redusert bemanning (felles vakt osv.). Bogrupper er organisert parvis i alle forslagene unntatt VitaMin. I Et hjem er det trapp, heis og liten foaje i mellom bogruppene slik at driftsfordelene ikke blir like enkle å oppnå. Beste løsning er vist i Frognerhagen, hvor felles rom for drift ligger i skjæringspunktet mellom avdelingene. Juryen mener at kompakte løsninger (Frognerhagen og De fem hager) gir klart flest fortrinn, spesielt med tanke på drift og orienterbarhet. Disse prosjektene viser også de beste relasjonene til eksisterende bebyggelse og parklandskapet. Terrengfallet har vist seg å være utfordrende. Noen av prosjektene foreslår løsninger som medfører store terrenginngrep. Ingen av prosjektene har etter juryens oppfatning levert gode løsninger på adkomstsforholdene, og da spesielt økonomiadkomst. Videre har ingen av forslagene vist fullgode løsninger på gode uterom i forbindelse med bogruppene. Alle prosjektene har en klar deling i snitt, med bogrupper plassert i øvre etasjer - over fellesfunksjoner. I Frognerhagen og Et Hjem er dette mest konsekvent gjennomført med sentralkjøkken / service funksjoner i kjeller / underetasje, fellesfunksjoner (foaje, administrasjon, kafeteria, dagsenter og rehabilitering) i en etasje over, og alle bogrupper i to etasjer på topp. Beboerrom for rehabilitering er utformet som generelle bogrupper. I forslaget Et hjem er "hovedetasjen" med fellesfunksjoner i 1. etasje, slik at bogruppene ikke har kontakt med terreng. I Frognerhagen er "hovedetasjen" skutt inn i terrenget som en underetasje, slik at bogruppene har bakkekontakt i øvre del av tomten. Prosjektene har ulik utforming og lokalisering av hovedadkomst. To av prosjektene (Frognerhagen og De fem hager) har adkomst i nedre del av tomten henvendt mot eksisterende adkomstvei Fossveien. Et av forslagene (VitaMin) etablerer et stort adkomsttorg på en sokkel i terrenget, og et av forlagene (Et hjem) leder trafikken opp rundt bygget, og har inngangen på et øvre nivå inn mot Fosskollen. Juryen mener etter en helhetlig vurdering, at inngangen er best plassert mot Fossveien. Dette selv om det kan gi utfordringer for økonomiadkomst. Det ligger til rette for en god adkomstplass / adkomsttorg godt synlig fra veien, og parkeringsareal langs Fossveien. Dagsenter og bogruppene bør ha adgang til skjermede uterom. Frognerhagen og De fem hager har begge tilkomster til hager/terreng fra dagsenter. Det skrånende terrenget burde i utgangspunktet ligge godt til rette for god kontakt også mellom bogrupper og uterom. I forslaget VitaMin er det vist en skjermet hage mellom to fløyer. Denne er i seg selv en god løsning, men prinsippet er ikke gjennomført i prosjektet. I Frognerhagen ligger nedre etasje av bogrupper med kontakt til terreng, og det ligger til rette for gode løsninger, selv om den viste løsningen med en stor felles sansehage ikke er ideell. I Et hjem er det ikke kontakt mellom hverken bogrupper eller fellesfunksjoner til parken. I De fem hager er det valgt å utforme uterom som atrier. Atriene har høye fasader, og har store praktiske utfordringer. Side 5 av

6 Forslaget VitaMin har den mest troverdige økonomiadkomsten, men den eksponerte orienteringen langs Fossveien er uheldig. Frognerhagen har for urealistisk bratt stigning ned til kjeller, knapt areal og er eksponert mot Fossveien. I De fem hager og Et hjem trekkes økonomiadkomst opp på "hyller" i terrengskråningen. Et Hjem har i tillegg basert seg på adkomstvei som berører naboeiendommen. Økonomiadkomsten er også delvis gravd inn i eksisterende terreng noe som gir uheldige terrenginngrep og skjæringer. Forslagene skal i henhold til konkurransegrunnlaget vise forslag til utvidelse. Kun Frognerhagen har vist et godt svar på dette. Forslagene har ulik arkitektonisk tilnærming / uttrykk. Fra et "klassisk institusjonsbygg" med beboerrom i lameller over en sokkeletasje (Et hjem), til nedskalert "landsby" (VitaMin). De Fem Hager og Frognerhagen er begge forslag med relativt kompakte store bygningsvolumer som er modulert, og tilpasset situasjonen. Begge har også takflater som er med å skalere ned de store volumene, og som skaper en relasjon til de eksisterende institusjonsbyggene. Både Et Hjem og VitaMin kan virke som er kommet litt kort i fasadebearbeiding. De Fem Hager og Frognerhagen er mer bearbeidet og overbevisende. Spesielt De Fem Hager har vakre og velkomponerte fasader, og illustrasjoner av interiør med høy kunstnerisk verdi. De Fem Hager er konkurransens mest overbevisende på dette punktet. Selv om Frognerhagen har utfordringer i forhold til økonomiadkomst, og har vist en noe skjematiske bearbeidelse av utearealer generelt, har dette prosjektet konkurransens klart beste organisering og arkitektonisk hovedgrep. Den kompakte og klare organiseringen av hovedfunksjoner, plassering på tomten, modulering av bygningskroppen og orientering av hovedinngang er overbevisende. Evalueringskriteriet arkitektoniske hovedgrep har vært tillagt stor vekt i bedømmelsen. 2.4 Løsningsforslagenes miljøprofil Ingen av forslagene har levert overbevisende svar på løsningsforslagenes miljøprofil. Besvarelsene på miljø, er stort sett en opplisting av mer generelle strategier for god miljøprofil. På dette nivået er det ikke mulig å rangere prosjektene på hverken bruk av energikilder, U-verdier på bygningsdeler, tetthetsverdier, energieffektivt brukerutstyr, VAV anlegg osv. En viktig faktor for god miljøprofil er lav energibruk. På dette nivået er faktorer som kompakte volumer med lite yttervegg avgjørende. Vider at glassareal er begrenset, samtidig som vinduer er plassert slik at de gir brukbart dagslys i oppholdsarealer, slik at en begrenser behovet for kunstig belysning. Videre er en faktor som korte og romslige føringsveier for ventilasjon som gir minimalt trykkfall (lav SFP- faktor) av betydning. Det kompakte forslaget Frognerhagen har størst potensial for lav energibruk, selv om det store glassarealet i mellombygget i seg selv er negativt. Fra et miljøperspektiv er fasader av tre best. Dette er foreslått i De Fem Hager. Frognerhagen har også foreslått delvis tre i fasadene, i tillegg til sink. Sink er knapp resurs på verdensbasis, og bør vurderes mot andre alternativer. Side 6 av

7 2.5 Oppfyllelse av programkrav Alle prosjektene har levert forslag som inneholder de rom som er angitt i romprogrammet. Det er svært små avvik mellom løsningsforslag og programmerte arealer (Forbehold om forslaget De Fem Hager som mangler detaljert romoppstilling). Programmet stiller spesifikke krav til bofunksjoner. Boenheter (rom/bad) er stort sett likt og godt løst i alle forslagene, men kun Frognerhagen tilfredsstiller fullt ut kravene til organisering av bogrupper med felles driftsrom. Avstand til fellesfunksjoner skal være korte, og det skal være god orienterbarhet. Forslagene er ulike i forhold til dette. Utforming av fellesfunksjoner og interne avstander mellom disse og øvrige funksjoner, er stort sett tilfredsstillende løst i alle prosjektene. Utformingen av produksjonskjøkken, og mulighet for vare levering og utlevering, har vist seg å være en utfordring. Med unntak av forslaget VitaMin er prosjektene lite tilfredsstillende. Det er presisert i programmet at uteanlegg er svært viktig i forbindelse med bofunksjoner og dagsenteret. Plasseringen av Nye Frogner sykehjem i et parklandskap skulle legge til rette for gode løsninger. Dessverre er potensialet dårlig utnyttet i de fleste forslagene. Uteanlegg må bearbeides i den videre prosessen 2.6 Arealeffektivitet Så langt en kan se, har alle prosjektene oppfylt romprogrammet med mindre avvik. Det er derimot ikke tegnet tilfredsstillende tekniske rom i noen av forslagene. Det er utført en kontroll av bruttoarealer. Det er avdekket mindre avvik mellom oppgitt areal og kontrollert areal. Kontroll av arealer er målt på tegninger. Det er noe usikkerhet rundt nøyaktigheten. Forslag Angitt bruttoareal BRA Kontroll bruttoareal BTA Et hjem m2 (uten garasje) m2 (inkl. garasje) VitaMin m m2 De Fem Hager m m2 Frognerhagen m m2 I og med at alle forslagene vil måtte justeres i en videre bearbeidelse, har ikke arealeffektivitet vært avgjørende for valg av vinner. 2.7 Generalitet og fleksibilitet Det er lagt vekt på generalitet og fleksibilitet. Dette innebærer etasjeplaner som kan endres i forhold til endrede programkrav over tid. Større sammenhengende gulvareal, enkel geometri og en enkel bærestruktur vil gi beste løsninger. Videre mener juryen at mest mulig enhetlig utforming av bogrupper er best, dvs. at også bogruppe for rehabilitering utformes slik at den kan konverteres. Forslagene Frognerhagen og Et Hjem vurderes å ha levert gode løsninger med hensyn til generalitet og fleksibilitet. Side 7 av

8 2.8 Kostnadseffektive løsninger Det er forutsatt konvensjonelle konstruksjoner i alle prosjektene. Det er ikke forutsatt fasader som vil være spesielt kostbare. Glassareal vil måtte vurderes spesielt i en bearbeidelse, også med tanke på energi. Materialer for øvrig forutsettes i henhold til spesifikasjon i grunnlaget. Overordnet vil små terrenginngrep, lite yttervegg pr. gulvareal og enkel geometri være faktorer som er gunstig for kostnader. Det er gjort en grov kalkyle av investeringskostnader. På dette nivået vil det være knyttet relativt store usikkerheter rundt forutsetningene som legges til grunn i kostnadsestimatene. Kalkylene viser at det ikke er store avvik i m2-pris mellom prosjektene. 3 JURYENS VURDERING AV LØSNINGSFORSLAGENE 3.1 Et hjem Et hjem er bygget opp med en klar og lettfattelig struktur både i plan og snitt. Bogrupper er plassert i fire parallelle lameller på en sokkel med fellesfunksjoner. Fellesfunksjoner som hovedinngang / vestibyle, administrasjon, kafeteria, behandlingsrom for rehab. og dagsenter er plassert i en 1. etasje med inngangen fra øvre terrengnivå. I en kjelleretasje er det kjøkken / varelevering, hjelpemiddellager og garderober med mer i tillegg til parkeringsgarasje (ikke programmert) Organiseringen gjør orienterbarheten i anlegget lettfattelig. 1. etasjen har en i utgangspunktet overbevisende lay-out med troverdige størrelser. Kontorer rehab.avdelingen burde vært på samme etasje og i nærhet av treningsrommene. Side 8 av

9 Ingen av beboerrommene har direkte bakkekontakt fra sin etasje. Alle må i heis for å nå terreng og utomhusarealer. Hagearealet mot sydvest er vanskelig tilgjengelig fra anlegget. Sansehage med frukthage og plantekasser har en vanskelig plassering på grunn av nærliggende adkomstvei og gangarealer. Store deler av prosjektets uteoppholdsarealer ligger lite skjermet. Tilgjengeligheten til utearealet fra bygget og beboerrom er mindre tilfredsstillende. Den lange sokkelen med kjeller er en barriere mot parken. Hovedetasjen vil ha godt utsyn og gode lysforhold i forbindelse med sydvest fasade., det samme har deler av de foreslåtte takhagene og balkongene. Fasade mot nordøst, med adkomstplass og hovedinngang, vil komme nær på det bearbeidede stigende terrenget opp mot Fosskollen. En nordøst vendt hovedinngang og adkomstplass vil i store deler av året være skyggefull. Flertallet av beboerrom vil kun ha utsikt direkte over til rom i en motliggende lamell. Anlegget er trukket opp og mot nord øst på tomta. Hovedinngangen er lagt på cote + 60,0. Dette er 7,0 meter høyere enn Fossveien og prosjektets anviste torg ved portnerboligen. Det vil være stigning brattere enn 1:20 på fortauet som leder opp til frukthagen og inngangsplanet. Den valgte plassering på tomta vil kreve til dels store terrengtilpasninger og masseforflytninger. Fra adkomstplassen er det klare inngangsforhold til hovedinngang, dagsenter og utvendig skjermet plass for bårebil. Til tross for dette kan det oppstå utfordringer i forhold til orientering og kontroll. Det er relativt store avstander mellom innkjøring parkeringskjeller, varemottak og hovedinngang. Bårebil har skjermet uteadkomst, det er ikke gjennomført med like stor overbevisning i byggets indre planløsning. Kjøkkeninngangen med utvendig miljøstasjon er plassert mot nordvest. For å nå denne er man avhengig av å kjøre over nabotomta og kjøreveien tangerer tunet på Foss gård. Kjøkkeninngangen er skåret inn i terrenget. Dette gir uheldige skjæringer i forhold til eksiterende terreng og omkringliggende bebyggelse. Det er vist lite parkering på bakkenivå. Et hjem er det eneste prosjektet som har vist en løsning med parkeringskjeller. Dette er ikke programmert, og heller ikke ønskelig. Utvidelse av anlegget foreslås ved å bygge til i høyden med ekstra etasje. Denne utvidelsesmulighet vil gi store utfordringer for den daglige drift for sykehjemmet. Valgt plassering av anlegget vil kreve omfattende masseforflytting. Bygget kunne med fordel vært trukket frem mot sydvest og noe mot nordvest. Man burde vurdere å kutte ut parkeringskjeller. Varemottak kan flyttes til motsatt side der innkjøring parkeringskjeller er i dag. Et hjem berømmes for å ha en realistisk og pragmatisk tilnærming til oppgaven. Etasjeplaner er godt gjennomarbeidet, og viser delvis gode forslag til løsninger. Prosjektet ville kunne realiseres med mindre bearbeidelser. Prosjektet har i utgangspunket et saklig og enkelt uttrykk, men fremstår delvis noe skjematisk. Arkitekturen har liten relasjon til eksisterende bebyggelse. Den lange sokkelen som er 2 etasjer høy, er problematisk i parklandskapet. Kontakt mellom beboergrupper og park er ikke tilfredsstillende. Bogruppenes organisering er heller ikke optimal med hensyn til Side 9 av

10 drift. 3.2 VitaMin Forslaget VitaMin har organisert bebyggelsen som en "landsby" rundt et torg. Bygningsvolumene er bevisst brutt opp i fløyer som igjen er brutt opp med variasjon i fasadeliv, takformer og materialer. De ulike bygningsdelene ligger med avstand i forhold til hverandre. Ganglinjene blir lange og har flere retningsforandringer. Dette gir begrensninger i forhold til orienterbarheten i anlegget. Anlegget har to adkomstplasser, Torget med hovedinngang og Fosstunet med adkomst til dagsenter. Vestibylen ligger imellom disse to inngangene. Beboerommene i rehab.avdelingen ligger til en ensidig korridor. Flere av rommene henvender seg direkte ut til Torget ved hovedinngangen. Dette kunne vært løst på en annen måte. Store deler av anleggets fasader henvender seg mot hager som skjærer inn i bygningsmassen. Dette gir noen begrensninger for tilgang til dagslys i den mørke årstid. Det samme gjelder de nordøst vendte fasader mot Fosskollen. Anlegget har varemottak og serviceinngang og parkeringsplasser for personale mot Fossveien. Adkomstplassene Torget og Fosstunet ligger en etasje opp. For å nå denne er man avhengig av å kjøre over nabotomta og kjøreveien tangerer tunet på Foss gård. Prosjektet benytter seg av tomtas skrånende terreng og har etablert utganger til terreng fra de ulike planene. Ikke alle utearealene synes like overbevisende utført med hensyn til utsyn og solforhold. Prosjektet er utformet som en landsby. Juryen skjønner tankegangen med å bryte ned bygningsmassen for å unngå institusjonspreg, men landsbymetaforen virker likevel fremmed. Arkitekturen har liten relasjon til omkringliggende bebyggelse. Side 10 av

11 De to inngangsplassene Fosstunet og Torget kunne vært bedre tilrettelagt for uteopphold. Sansehagene som ligger innskutt i bygningsmassen mot nordøst har begrensninger i forhold til sol og dagslys. Utsikten mot nordøst mot det stigende terrenget mot Fosskollen er ikke optimalt. Anlegget har klare adkomstforhold. Juryen er ikke overbevist om kvaliteten for de besøkende til bygget å bli møtt av varemottak og servicefunksjoner i forbindelse med Fossveien. Parkeringen for bygget er plassert på ulike steder på tomta. Parkeringsløsningen kan med fordel videreutvikles for å bli mer oversiktlig og tilgjengelig i forhold til bygget. Fremtidig utvidelse er foreslått over parkeringsareal mot syd. Dette er en realistisk utvidelse, men plasseringen er ikke optimal for intern organisering i anlegget. Prosjektet vil tjene på forenkling av bygningsstrukturen. Dette vil kunne gi fordeler for orienterbarhet og interne avstander i bygget. Både fasader og planløsninger er kommet noe kort i arkitektonisk bearbeidelse. 3.3 De fem hager De Fem Hager er i utgangspunket et kompakt anlegg med kvadratiske bygningskropper, parvis speilvendt rundt et sentralt "inngangstun". De Fem Hager har likehetstrekk med de øvrige i snitt, men her er sentralkjøkken, garderober og teknikk foreslått i en "øvre underetasje" mellom fellesfunksjoner og bogrupper. De fem hager har satset på å legge utearealer og hager som atrier inn i bygningsmassen. Dette er konsekvent gjennomført. Både "inngangstunet" og de kvadratiske bygningsvolumene er organisert rundt atrier. Atriene gir store driftsmessige utfordringer i boenhetene, som lange interne avstander. Store glassflater er meget uheldig i forhold til brukergruppen. Med til dels høye fasader inn mot atriene vil man få uteplasser med begrenset sol og dagslys. Juryen ser videre en del uheldige Side 11 av

12 praktiske forhold i forbindelse med drift av atriene. Relasjonene til omkringliggende parkmiljø og omgivelser blir ikke utnyttet. Prosjektet er noe skjematisk fremstilt i forhold til dokumentasjon med hensyn til topografi og terrengfall. Plan og snitt har ingen høyde eller coteanvisninger. Videre er to av planene plan 2 og 4 kun presentert skjematisk i liten målestokk. (De er også tekstet feil plan 2 skal være 4 og omvendt). De fem hager er godt gjennomarbeidet arkitektonisk. Det har velmodulerte volumer og fasader, overbevisende illustrasjoner og en fin adkomstplass. Hovedinngangen danner et fint rom og adkomstplass mellom nybygg og Portnerbolig Fem hager har en klar og fornuftig plassering av parkeringsarealene. Parkering ved fredet Gjødselskjeller og i forbindelse med hovedinngang er godt løst. Det samme gjelder parkeringen på plan 2, med unntak av uheldig sambruk med økonomi inngang. Det er ikke vist fremtidig utvidelse av sykehjemmet i direkte tilknytning til prosjektet. Man har vist til mulig nybygg syd for Fossveien dersom/når servicebygg der rives. Dette er ikke tilfredsstillende. Den foreslåtte bygningsstruktur er lite fleksibel og lar seg etter juryens syn kun å bearbeides med interne omrokkeringer av funksjoner. De Fem Hager er et interessant prosjekt, men faller dessverre på eget grep. 3.4 Frognerhagen Frognerhagen er et kompakt anlegg med to vinkel-formede bygningskropper, speilvendt rundt et sentralt "adkomst-/kommunikasjons-volum". Det er et klart og enkelt grep som gir mange fordeler. Side 12 av

13 Prosjektet har også en klar og konsekvent organisering i snittet, med sentralkjøkken og service funksjoner i kjeller / underetasje, fellesfunksjoner (foaje, administrasjon, kafeteria, dagsenter og rehabilitering) i en etasje over, og bogruppen i to etasjer på topp. Det er en enkel og lettfattelig struktur. Angrepspunktet er sentralt i anlegget. Fra vestibylen fordeles til funksjoner på begge sider, samt vertikalt i anlegget med trapp og heis. Dette gir god orienterbarhet, og virker overbevisende. Prosjektets enkle og kompakte oppbygging bidrar til korte ganglinjer i anlegget og internt for de ulike funksjoner og avdelinger. Dagsenter har kort vei fra foaje, i tillegg mulighet for adskilt adkomst i sør. Kafeteria og administrasjon ligger sentralt rundt adkomst, med gode lysforhold. Det sentrale adkomstvolumet består av en stor vestibyle/storsal og et øvre galleri. Dette er ikke programareal, og juryen (bruker) kan ikke se for seg god bruk av dette arealet. Det virker ikke adekvat i forhold til brukergruppen, og er overdimensjonert. Hovedtrappen som forbinder nivåene til øvre og nedre del av tomten er fin i seg selv. Bogrupper er organisert i vinkelform om fellearealer, som igjen er organisert parvis i vinkel om felles rom for drift. Dette gir en kompakt planløsning og svarer på programmets ønske. Felles oppholdsrom er henvendt mot utsikt og terrasser. Planløsningen gir pasienter mulighet for rundganger, og avdelingene gir samtidig mulighet for skjerming av deler av boenhetene. Kjernen med rom for drift bør bearbeides noe, kjøkken i bogruppene er del av oppholdsarealet. Beboerrom for rehabilitering er utformet som generelle bogrupper. Det er i seg selv en god løsning med tanke på fleksibilitet for fremtidig endring av bruk. Samtidig vil dette kreve bedre vertikal kommunikasjon til behandlingsrommene under. En ekstra heis i nord er nødvendig (to heiser i anlegget vil uansett være nødvendig med tanke på driftssikkerhet). Videre bør en del rom omrokkeres i en bearbeidelse, kontorer ned til plan 1 og noen treningsrom opp til plan 2. Anlegget er trukket ned mot Fossveien. Hoved inngangen med adkomstplass er lagt hit, og inngangen er godt synlig fra veien. Selve utformingen av adkomstplassen virker skjematisk. Plan 1 har angitt cote 55,0. Plan 2 og plan 3 ligger godt i terrenget og etasjene ligger naturlig i forhold til eksisterende terreng. Bygget har med sin planoppbygging og forskyvning av sine to fløyer i planen tatt god vare på tomtas utsyn og lysforhold. Det synes som en styrke at bygningen er trukket ned mot Fossveien, med dette grepet har man fått naturlig avstand til det sterkt stigende terreng mot nordøst og Fosskollen. Utformingen gir også gode relasjoner til den eksisterende bevaringsverdige bebyggelsen og brukbare uterom i mellom. Prosjektet er det eneste som har vist et overbevisende forslag til utvidelse. Frognerhagen har direkte kontakt med terreng og utearealer fra alle etasjeplan (fra det øverste via gangbro). Dette bidrar til en meget god tilgjengelighet til anleggets utearealer. Utearealene i seg selv er ikke tilfredsstillende. Det er foreslått en stor felles Sansehage for bogruppene. Den er vakkert utformet, men burde med fordel vært delt opp i mindre skjermede utearealer knyttet opp mot de enkelte bogruppene. Slik prosjektet er organisert, vil dette være mulig i en bearbeidelse. Underetasjen, med inngang kjøkken, produksjonskjøkken og varemottak må bearbeides. Spesielt adkomstforhold er ikke løst. Rampe er for bratt. Kjøkkenløsning tilfredsstiller ikke krav Side 13 av

14 til produksjonsflyt. Hele kjelleretasjen må omprosjekteres. Det må vurderes om kjelleren og økonomiadkomst eventuelt må flyttes mot vest på den andre siden av hovedinngangen. Det virker også som om Fossveien er senket i forslaget. Dette er lite realistisk og ikke nødvendig etter juryens syn. Juryen er noe i tvil om det er den beste løsning å trekke personalparkering helt opp i bakkant av anlegget på cote 63,0 for så å sluse alle ansatte som kommer med bil inn og ned i anlegget til personalgarderober som er plassert i kjellerplan på cote 51,0. De store kompakte bygningskroppene er vel modulerte, og takutformingen er med på at bryte ned det store volumet. Takutformingen skaper også en sammenheng med den eksisterende bebyggelsen. Juryen er ikke like overbevist av vinduer med svært variabel brystningshøyde. Dette virker anstrengt, og lite tilpasset brukergruppen. En mer saklig og tidløs design ville være å foretrekke. Dette kan enkelt bearbeides. Selv om fasaden med det sentrale volumet med glassfasader ser overbevisende ut i seg, mener juryen at et slikt glassvolum ikke er hensiktsmessig med tanke på funksjonen i bygget. 4 JURYENS INNSTILLING/KONKLUSJON Etter en samlet vurdering av konkurranseforslagene har juryen enstemmig besluttet at forslaget Frognerhagen kåres som vinner av konkurransen. Frognerhagen har det beste hovedgrepet og det største potensialet for videre bearbeidelse. Juryen anbefaler at forslaget Frognerhagen legges til grunn for den videre utviklingen av Nye Frogner sykehjem. Forslaget må bearbeides med utgangspunkt i juryens anbefalinger. 5 JURYENS ANBEFALING FOR VIDERE ARBEID Vinnerutkastet trenger bearbeidelse på flere områder. Juryen anbefaler at juryens rapport blir førende for dette arbeidet, og blir lagt til grunn for forhandlinger med vinneren om videre prosjekteringsarbeid. Juryen vil spesielt anbefale at følgende elementer bearbeides: Plass ved hovedinngang og nivå Fossveien Parkering for personalet. Det bør vurderes å se på parkering i forbindelse med hovedinngang ved Fossveien. Utearealene bør bearbeides med tanke på bedre kontakt mellom bogrupper og skjermede uteplasser. Løsning av underetasje med produksjonskjøkken samt økonomiadkomst må endres. Mellombygg med vestibyle er overdimensjonert. Dette kan enten reduseres, eller finne løsninger hvor større deler av programareal og/eller tekniske rom plasseres her. Glassareal vurderes. Rehabilitering må omarbeides noe, det vises til eget notat fra bruker. Heiskapasitet må bedres. Det må være to heiser. Omforent skisseprosjekt bør danne grunnlag for forprosjekt. Side 14 av

15 6 ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTENE Etter at juryen hadde fattet sin endelige avgjørelse i jurymøte nr. 4, 24. mai 2013 ble de innleverte navnekonvolutter åpnet og meddelt juryen pr. mail 28. mai. Navnesedlene viste at følgende arkitekter sto bak de respektive utkast: 01. Et hjem Firma: Link Arkitektur/Hvidt Arkitekter, Oslo Prosjektansvarlig: Solveig Erdahl 02. VitaMin Firma: Arkitektkontoret kvadrat, Trondheim Prosjektansvarlig: Marit Johansen 03. De fem hager Firma: CF. Møller Norge, Oslo Prosjektansvarlig: Christian Dahle 04. Frognerhagen (vinner) Firma: Reiulf Ramstad arkitekter/solem Arkitektur, Oslo Prosjektansvarlig: Reiulf Ramstad 7 JURYENS UNDERSKRIFTER Håvard Slaatten Jurysekretær Asker 12.juni 2013 Side 15 av