Rapport fra aksjonsutvalget

Transkript

1 1 av Rapport fra aksjonsutvalget Norges Bondelag

2 1. Aksjonsutvalg og mandat Styret i Norges Bondelag oppnevnte 23. september 2014 et aksjonsutvalg. Følgende ble oppnevnt: Einar Frogner (leder) Frøydis Haugen Bernt Skarstad Nina Glomsrud Saxrud Gunn Jorunn Sørum, Norges Bygdeungdomslag. Fra administrasjonen har kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen og organisasjonssjef Astrid Solberg deltatt. Underveis i arbeidet har organisasjonssjef i Østfold, Nina Glomsrud Saxrud, blitt erstattet av organisasjonssjef Marit Haugen fra Nord-Trøndelag. Utvalget fikk følgende mandat: Utvalgets oppdrag er å lage en aksjonsplan for Aksjonsplanen må inneholde tiltak for alle ledd i organisasjonen. Spesielt viktig er det at lokallagene engasjeres. Aksjonsutvalgets forslag drøftes underveis i arbeidet med styret. Lokal- og fylkeslag gis anledning til å komme med innspill. Endelige aksjonsplan vedtas i representantskapsmøtet i mars Hvorfor aksjonsplaner? Gode og gjennomførbare aksjonsplaner er en vesentlig del av forberedelsene til jordbruksforhandlingene. Norges Bondelags forhandlingsutvalg må være trygge på at organisasjonen kan gjennomføre kraftfulle aksjoner om jordbruksforhandlingene ender i brudd. Ved et eventuelt brudd er det helt nødvendig for næringa å reagere kraftig, slik som i andre sektorer og bransjer ved konflikter. Aksjonsform og styrke bør stå i forhold til hva vi ønsker å oppnå og gi uttrykk for den frustrasjon og sinne som medlemmene våre føler. Regjeringa må til enhver tid være klar over at det vil komme kraftfulle reaksjoner fra Norges Bondelag om det blir brudd i jordbruksforhandlingene. Et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene vil være et ledd i et langsiktig politisk arbeid, hvor målet med aksjonene er å bygge allianser med forbrukerne og politikere for framtida. Det er ønskelig med så mange allianser som mulig i eventuelle aksjoner. 3. Politisk situasjon foran jordbruksforhandlingene Den blå-blå regjeringas linje overfor landbruket har vært i tråd med tiltakene beskrevet i regjeringserklæringa. Vi har imidlertid ikke blitt kompensert med de skatte- og avgiftslettelsene som ble lovet, på tross av at regjeringen nå har to statsbudsjetter bak seg.

3 Regjeringa synes ikke å legge vekt på høringsuttalelser fra faglaga og samvirkeorganisasjonene, og har en bevisst strategi om å redusere organisasjonenes makt. Samarbeidspartiene KrF og Venstre har derfor vært viktige for å bremse råkjøret fra Sylvi Listhaug. Norges Bondelag brøt jordbruksforhandlingene i 2012, med påfølgende aksjoner. I 2013 inngikk vi jordbruksavtale, som ga muligheter for en inntektsvekst på kr pr årsverk. Det gode resultatet i jordbruksforhandlingene i 2013 var nok delvis et resultat av bruddet og aksjonene som ble gjennomført i I 2014 ble de første forhandlingene med ny regjering innledet, men det ble tidlig klart at det ikke var mulig å inngå ei avtale med regjeringa. Norges Bondelag gjennomførte omfattende aksjoner, som ble avsluttet med marsj fra Landbrukets Hus til Stortinget med rundt 5000 deltakere. Under Stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret, ble regjeringspartiene og samarbeidspartiene enige om å plusse 250 mill kr på statens tilbud. Det ble også lagt føringer for kommende jordbruksforhandlinger, bl.a. at kommende oppgjør må følge vanlig praksis ved at resultatet av jordbruksforhandlingene ikke er gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette kan innebære at regjeringen vil konsultere samarbeidspartiene før et tilbud legges fram for faglaga. Imidlertid skjedde det ingen konsultasjon i forkant av Statsbudsjettet for 2015, noe som kan tilsi at det heller ikke denne våren vil være noen formell kontakt før jordbruksforhandlingene. Samarbeidspartiene vil trolig heller ikke binde seg i forkant av prosesser hvor Stortinget skal involveres. Årets jordbruksforhandlinger blir svært krevende, og som alltid forskjellig fra tidligere år. Forhandlingsutvalget vil også i år forhandle med mål om å kunne inngå en jordbruksavtale. Det er viktig at dette blir signalisert fra vår forhandlingsledelse, både overfor politikere og egen medlemsmasse. Det må ikke oppfattes som en selvfølge at det blir brudd. Samtidig skal det ikke være tvil om at vi er villige til å ta brudd i hele Stortingsperioden om nødvendig. Vi kan aldri inngå en avtale vi ikke kan forsvare overfor våre medlemmer. Forhandlingsinstituttet Statsminister Erna Solberg har i intervjuer uttalt at forhandlingsinstituttet er i fare, siden faglaga har valgt å bryte forhandlingene to av de tre siste år. Hun har lagt vekt på at faglaga har brutt også med den rød-grønne regjeringa. I avtalen i Stortinget om jordbruksavtalen 2014, ble det lagt vekt på at forhandlingsinstituttet ligger fast. Dette er også nedfelt i regjeringsavtalen. Dette viser at Statens tilbud ikke automatisk kan legges fram og bli vedtatt av Stortinget som et diktat. Etter aksjonsutvalgets oppfatning er forhandlingsinstituttet styrket, snarere enn svekket, i etterkant av fjorårets forhandlinger og Stortingsbehandling.

4 4. Fredsplikt under forhandlingene Hovedavtalens 1-5 om freds- og forhandlingsplikt sier at aksjoner mot løpende forhandlinger må ikke finne sted. Utvalget mener at dette ikke er til hinder for medieutspill fra ulike organisasjonsledd mens forhandlingene pågår. Det er heller ikke til hinder for markeringer og grasrotaksjoner fra lokalleddet. Dette kan tvert i mot være til stor støtte for forhandlingsutvalget. Viktig tidspunkt for medieutspill eller markeringer er ved overlevering av jordbrukets krav. Dette vil være avgjørende for å få oppmerksomhet fra samarbeidspartiene KrF og Venstre. Det er også viktig å markere framleggingen av statens tilbud. Å utfordre samarbeidspartiene på om tilbudet er i tråd med deres strategier for norsk matproduksjon, vil være en riktig reaksjon. Reaksjoner fra tillitsvalgte og medlemmer kan være helt avgjørende for å skape press under forhandlingene. Forhandlingsvaker og møter der situasjonen diskuteres er eksempel på fine tiltak. Gode politiske kontakter må etableres før forhandlingene, og bør brukes i forhandlingssituasjonen. Dette må fortrinnsvis skje etter en sentral strategi, og det må være muligheter for både å øke og minske trykket. Sosiale medier vil være svært viktig i denne fasen. Gjennom Twitter og Facebook kan alle medlemmer, tillitsvalgte og sympatisører være med på å påvirke politikerne, og skape en oppmerksomhet om jordbruksforhandlingene blant folk flest. 5. Uravstemning I Norges Bondelags lover 24. avstemninger heter det: a) Styret i Norges Bondelag kan gjøre vedtak om at det skal holdes skriftlig avstemming blant medlemmene. Styret bestemmer om slike avstemminger skal være rådgivende eller bindende, og styret kan gi nærmere regler om begrensningen av stemmeretten i spesielle saker. Ved skriftlige medlemsavstemninger skal spørsmålene være slik formet at det klart kan svares ja eller nei. Alle andre svar skal vrakes. b) Styret kan gjøre vedtak om at spesielle saker skal sendes ut til avstemning blant nærmere angitte tillitsvalgte eller for anledningen valgte tillitsvalgte. c) De lokale avstemningsresultater må ingen andre enn styret i Norges Bondelag få melding om. Styret avgjør om sluttresultatet skal offentliggjøres eller ikke. Uravstemning er ikke direkte omtalt i hovedavtalen for jordbruket (1992), bare at en inngått avtale skal anbefales. Etter 1991 har det vært kutyme at hvis organisasjonene (én eller begge) ønsker å sende avtalen på uravstemning som en del av sin godkjenningsprosedyre, skal dette varsles ved oppstart av forhandlingene.

5 Aksjonsutvalgets vurderinger: Aksjonsutvalget har drøftet alternative muligheter for å gjennomføre uravstemninger uten at resultatet er anbefalt av forhandlingsutvalget: 1. Åpningstilbudet Det kan være mulig å sende åpningstilbudet ut til avstemning i organisasjonen. Dette har ikke vært gjort tidligere. Styret og fylkesledere har blitt rådspurt gjennom telefonmøter, og fylkeslederne har i all hovedsak hatt kontakt med sine fylkesstyrer i forkant av telefonmøtene. Det har stort sett vært enighet blant de tillitsvalgte om at forhandlinger må startes for å sjekke hva man kan oppnå gjennom forhandlingene. Spørsmålet til medlemmene i en slik avstemning vil da måtte være om forhandlingsutvalget skal gå i forhandlinger ut fra åpningstilbudet. Tidsmessig må en slik uravstemning gjennomføres på få dager. Dette bør kunne la seg gjennomføre reint praktisk. 2. Underveis i forhandlingene Aksjonsutvalget har diskutert om det er mulig å sende noe ut i organisasjonen for avstemning underveis i forhandlingene - uten anbefaling. Imidlertid er det vanskelig å se for seg hvordan dette kan gjøres. I henhold til 2-5 i hovedavtalen vil det som er lagt fram i underhåndskontaktene ikke anses som framlagt eller være bindende for noen av partene. Staten vil derfor ikke være forpliktet av en skisse til forhandlingsløsning, og denne er da også konfidensiell. Aksjonsutvalgets konklusjon Aksjonsutvalget mener at bruk av uravstemning vil forsinke prosessen og føre til at vi mister trykket fram mot aksjoner etter bruddet. Vi vil aldri få en enstemmighet i medlemsmassen om at et brudd er rett. Dette vil Listhaug kunne utnytte retorisk gjennom å påpeke at Bondelagets medlemmer ikke står samlet mot regjeringas politikk. Så lenge en framforhandlet avtale må anbefales av forhandlingsutvalget, er ikke uravstemning et hensiktsmessig virkemiddel. Forhandlingsutvalget oppfordres til å ha tettere kontakt med fylkesledere og styret underveis i forhandlingene enn tidligere år. Aksjonsutvalget anbefaler derfor ikke bruk av uravstemning i Hvorfor aksjonere ved et brudd? Blir det brudd i årets jordbruksforhandlinger, vil det være nødvendig med kraftfulle aksjoner fra Norges Bondelags side. Vi vil gjennom aksjonene oppnå følgende: Vise at vi er sterkt misfornøyde med regjeringas politikk overfor landbruket, herunder rammebetingelser og inntektsmuligheter Vise via mediene for folk flest hvilke alvorlige konsekvensene regjeringas politikk innebærer Vise hvor viktig norsk matproduksjon er i samfunnet og vinne støtte for norsk matproduksjon

6 Vise handlekraft overfor egne medlemmer og bygge stolthet og lagånd Påvirke politikerne til å gi bedre rammer ved kommende jordbruksforhandlinger. 7. Aksjonsutvalgets vurderinger av mulige tiltak Aksjonsutvalget har bedt fylkeslagene om innspill til mulige aksjonsformer, og hvilke aksjonsformer som ikke bør gjennomføres. Graden av hvor kraftige aksjoner som ønskes sprikte mye mellom fylkene, men humor som virkemiddel og behovet for nye aksjonsformer ble understreket. De fleste fylkene advarte mot markedsaksjoner som blokader og oppkjøp. Det ble også advart mot massiv bruk av traktorer. a. Aksjoner i markedet Brødaksjonen i 2012 var vellykket gjennom at vi klarte å tømme hyllene for brød i en kort periode. Eggaksjonen i 2014 hadde ikke til formål å tømme butikkene for egg, men å få medieoppmerksomhet. Dette lyktes vi med, selv om det fortsatt var egg i butikkene. Å starte en ny blokade og oppkjøp av et annet produkt i 2015, vil være lite overraskende og ikke skremme noen. Dette vil kjennes forutsigbart, og forbrukerne har lært at Bondelaget kun gjennomfører kortvarige aksjoner. Skal det kjøres markedsmessige aksjoner, må de være langvarige og tømme butikkhyllene fullstendig. Det kan gjerne bygges opp en frykt for at det kan bli tomt i hyllene gjennom ryktespredning. Å skape usikkerhet om hvilke aksjoner som kommer kan bidra til noe hamstring. Mediene kan bidra til å spre et slikt rykte om vi klarer å skape et inntrykk av at blokader er nært forestående. Aksjonsutvalget har konkludert med at aksjonsformer som har som mål å fjerne våre produkter fra markedet, ikke vil være noen fornuftig aksjonsform i b. Traktorkolonner Aksjonsutvalget ønsker ikke å bruke traktorkolonner som et sentralt element i aksjonsplanene i år. Vi mener at dette er for forutsigbart. Lokallaga kan gjerne bruke traktorer som budskapsbærere, og arrangere lokale markeringer med traktorer. 8. Aksjonsutvalgets forslag til planer for aksjoner 2015 Dag 1 - brudd: Umiddelbart Geriljagrupper støy og synlighet Ved et brudd er det viktig at det umiddelbart merkes at Bondelaget er forbanna. Alle fylkeslag bør derfor etablere geriljagrupper som kan rykke ut på kort varsel. Disse bør oppsøke politikere/statens representanter for å si klart fra hva vi mener om tilbudet staten har gitt. Dette må skje på sentrale plasser i hvert enkelt fylke, ut fra fylkeslagenes

7 lokalkjennskap til hvor mediene vil følge oss. Det er viktig å sørge for at mediene får gode bilder/lydopptak og intervjuer med bønder som kan framføre budskapet vårt. Det er svært viktig at budskapet rundt bruddet formidles i enkle talepunkter til styret, fylkesledere og geriljagruppene umiddelbart (helst litt i forkant) ved et brudd, slik at alle framfører samme budskap. Geriljagruppene bør ikke være for store og kunne komme seg til sentrum i løpet av to timer etter et brudd. Gruppene må ha frihet til selv å finne ut hva de skal gjøre, og la de tusen blomster blomstre. Et par forslag kan være: - Traktorer kjøres med ringtrommel inn i byene. Dette lager en voldsom lyd (for eksempel på brostein) - Det kjøres hengere med husdyr (for eksempel sauer) som overrekkes politikere med budskap om å passe dyrene selv. Dette må gjøres i tråd med regelverket til Mattilsynet. Plakater med budskap dekker landet Det lages plakater med et humoristisk budskap, (alà Jens med hønelua 2012/fareplakatene 2014) som distribueres i hele landet før et eventuelt brudd. Disse bør produseres i et stort antall. Plakatene henges opp over hele landet ved veier, i byer og tettsteder, ved offentlige bygninger og andre steder der politikere og folk flest oppholder seg. Sosiale medier Det vil være viktig å foreta en spredning av budskap i SoMe umiddelbart etter et brudd for eksempel en humoristisk plakat el.l. som er lett å dele. Dette kan være samme bilde som plakaten vi lager. Sosiale medier må brukes svært aktivt i alle deler av aksjonene. Dag 2: aksjoner koordinert av fylkene I tidligere aksjonsplaner har det vært lagt opp til at lokallaga skal aksjonere først, og at det så bygges opp mot nasjonale, koordinerte aksjoner på et seinere tidspunkt. Erfaringene tilsier at det tar noe tid å mobilisere lokallaga, slik at dag 2 bør være nasjonale, koordinerte aksjoner. Lokallaga skal ha sine aksjoner fra dag 3. Aksjonsutvalget foreslår at aksjonene skal ha som mål å være morsomme, vekke forundring og gi stor synlighet i byer og tettsteder. Det foreslås derfor følgende tiltak som koordineres av fylkeslagene: Dag 2 morgen: mjølkekartonger o Mjølkekartonger fyller landet Oslo og sentrale byer dekkes med tomme mjølkekartonger. Dette skjer i løpet av morgentimene slik at kartongene er på plass når folk går på jobb. Altså må kartongene være på plass før kl Kartongene kjøpes inn sentralt, og må være uten annen logo enn Norges Bondelags. Budskapet må være enkelt, for eksempel: Norge trenger bonden eller Ja til norsk mat. Antallet kartonger må være svært stort siden de skal settes ut ca plasser i Norge - ca stk. Kartongene må ikke blåse bort (bindes sammen/teipes sammen/lages figurer av?). Etter at kartongene er satt ut og har stått en stund, møter bønder opp og deler

8 ut kartongene til forbipasserende. Folk flest oppfordres til å ta med kartongen for å vise at de støtter norsk matproduksjon. Parallelt kan vi oppfordre folk i sosiale medier til å vise sin støtte til norsk matproduksjon gjennom å henge tomme mjølkekartonger opp ned i flaggstenger/på postkasser/i trær/veiskilt osv. Det lages oppblåsbare kuer som er synlige på samme sted som mjølkekartongene, ca 80 kuer. Alternativet kan være å låne Felleskjøpets kuer som et supplement. Dag 2 midt på dagen: Flash mobs Norges Bygdeungdomslag organiserer en flash mob (en gruppe mennesker som plutselig samles på et offentlig sted, der de sammen utfører en uvanlig og ofte morsom handling, for deretter å spre seg igjen) i løpet av dagen. Det er viktig å filme og dele flash moben raskt. Forslaget er å lage noe i likhet med dette: Dag 2 - på ettermiddagen - traktorparkering o Parkerte traktorer I løpet av dagen plasseres traktorer ut på sentrale plasser med plakater som forklarer hvorfor de står der - gjerne på P-plasser der mange vil se traktorene, og langs hovedveier så folk ser dem på vei hjem fra jobb. Natt til dag 3 statuer kles ut o Kle ut statuer i bondeklær I løpet av natta kan lokallaga kle på ulike statuer med bondeantrekk. Antrekket kan variere, men sentrale statuer i alle byer får ny påkledning. Antrekket må tilpasses de enkelte statuene. Det er viktig at det blir stort omfang om dette skal lykkes. Å ta bilder og publisere dem i SoMe vil være viktig. Samarbeid med lokale bygdeungdomslag kan være aktuelt. Dag 3: Lokallaga Nå er det lokallaga sin tur til å synes i sine lokalmiljø. Det er et mål at det skal skje noe over hele landet. Her er noen forslag: o Stå på stand utenfor butikken/eventuelt inne i butikken ved siden at mathylla. Servering av mat for de som ønsker o Flash mobs etter inspirasjon av NBU o Banner henges opp på sentrale steder (selvmalte) o Dyr til torgs/poser med korn/sekker med poteter: opphørssalg, alt skal vekk o Ta med dyr til ordføreren o Stille protest langs hovedveger tut om du støtter oss. Å samle mange mennesker langs hovedtrafikkårene vil være svært synlig (og kan være en hyggelig opplevelse for de som deltar). Det er en stor utfartsdag både onsdag 13. mai (torsdag 14. mai er Kristi Himmelfartsdag) og fredag 15. mai, og en slik aksjon kan derfor være virkningsfull på disse tidspunktene.

9 Marsj/konsert i Oslo Aksjonsutvalget mener det er helt nødvendig med en samling av mange mennesker foran Stortinget også denne gangen. Det bør også være en marsj gjennom byen i forkant, vi bygger videre på erfaringene fra 2014 lyd, kamprop, humor og god stemning! Anbefalingen til aksjonsutvalget er å starte et annet sted enn i bakgården til Landbrukets Hus. Det er et alternativ å starte fra Youngstorget. Dette vil være mer inkluderende for andre enn folk i landbruket og forhåpentligvis bidra til å få så mange mennesker som mulig med. Det er viktig å bygge opp stemningen før avmarsj av toget gjennom appeller, musikk og innøving av kamprop. Marsjen må avsluttes med en konsert og appeller foran Stortinget. Stort lydanlegg og storskjerm er nødvendig, ref LOs streik for arbeidsmiljøloven. Varighet: 1 time til å fylle opp plassen, 1 times program i etterkant. Fengende musikk og gode artister må til. Programleder: Erik Solbakken? Stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret Jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni, før Stortinget oppløses. Natta før bør det arrangeres ei vake foran Stortinget hvor styret og fylkesledere deltar. Det er viktig at det er bønder på galleriet under behandlingen av jordbruksoppgjøret. Det er også en mulighet for at det kan bli sammenfall i tid med framleggingen av forslaget til endringer i konsesjonsloven. 9. Tidsplan: Mulig forhandlingsstart er 6. mai. Kristi Himmelfartsdag er torsdag 14. mai, og 17. mai er påfølgende søndag. Altså er det flere helligdager som påvirker mulige aksjoner. For å få mest mulig effekt av aksjoner, er optimalt bruddtidspunkt på formiddagen mandag 11. mai. Aksjonsplan: Dag 1 kl 13.00: kl : Dag 2 Grytidlig: Midt på dagen: Ettermiddag: Natt: Brudd Geriljagruppene ut i gatene Plakater ut over hele landet Mjølkekartonger i byene Vis solidaritet med bøndene, heng opp mjølkekartonger NBUs flashmob Parkerte traktorer Påkledning av statuer Dag 3 og evt. 4:

10 Lokallaga aksjonerer 21. mai: Marsj/demo i Oslo Mulig tidsplan for aksjoner hvis brudd Forklaring: Brudd og umiddelbare aksjoner skjer samme dag. Nasjonalt koordinerte aksjoner (NA) blir dag 2, mens aksjoner i regi av lokallaga (LA) blir dag 3 og eventuelt mai er mediene i dvale. Denne dagen gir ikke aksjoner mediedekning. Mai 6. Mulig forhandlingsstart 7. Torsdag Brudd 8. Fredag NA Brudd 9. Lørdag Brudd 10. Søndag Brudd 11. Mandag LA NA NA NA Brudd 12. Tirsdag LA LA LA LA NA Brudd 13. Onsdag LA LA LA LA NA Brudd 14. Torsdag Brudd 15. Fredag LA LA LA NA Brudd 16. Lørdag 17. Søndag 18. Mandag NA LA NA 19. Tirsdag LA LA 20. Onsdag 21. Torsdag Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo