Sørum om 30 år - et fremtidsbilde til debatt

Transkript

1 Sørum om 30 år - et fremtidsbilde til debatt Vedlegg til kommuneplan for Sørum , høringsutkast av juni 2008

2 Sørum i et 30 års perspektiv Dette notatet tegner et fremtidsbilde av Sørum om 30 år, basert på dagens arealstrategi, utviklingstrekk i samfunnet generelt og drivkrefter for utviklingen i hovedstadsregionen og på Romerike spesielt. Bildene er tegnet eller beskrevet ut fra en tro på at kommunen har stor påvirkningskraft på hvilken retning utviklingen går i, og kan sammen med andre aktører skape det samfunnet en ønsker. Hvis alle krefter drar i samme retning, kommer en langt, og retningen kan synliggjøres ved å skape en visjon for utviklingen, et fyrtårn som alle aktørene orienterer seg mot. Fyrtårnene som er beskrevet i notatet er ment som et innlegg til debatt, det kan være flere andre bilder som tettstedene kan utvikle seg mot. Intensjonen med notatet er å sette i gang en tankeprosess som kan endre opp i visjoner og fremtidsbilder som kan ligge til grunn for utviklingen i Sørum. Langsiktig arealstrategi, vedtatt i tidligere kommuneplanprosesser: Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner (Vekstfordeling 50% Sørumsand og 35% Frogner er brukt her, med total boligbygging på 100 boenheter pr år) Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse Satelittutbygging i åsene er ingen videre strategi Bolig og næring skal være atskilt Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6 Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gangveger/turveger ut til de store rekreasjonsområdene Den foreslåtte utviklingen av Sørum, er basert på denne strategien. Næring vil bli skilt fra bolig i de tilfeller hvor aktiviteten fører til uakseptabel belastning på boligområder, mens det i andre tilfeller kan finne sted en samlokalisering. Det foreslås en glidende overgang fra næring til bolig i deler av nye Frogner. Det vil være vesentlig at kommunen legger premisser for hvilken type næringsaktivitet som kan fylle dette området, slik at utfordringer knyttet til trafikk og påvirkning av nærmiljø blir håndterlige. Ved vurdering av utvikling av kommunen på lang sikt, er det lagt vekt på noen trendbrudd som er nødvendige for å fremme en bærekraftig vekst. - mindre arealforbruk pr innbygger - befolkningen bruker kollektive transportmidler, sykkel og gange i mye større grad - større andel av befolkningen bor i tettbygde strøk - Fellesområdene blir mer brukt og er opparbeidet for å tåle stor bruk Boligene må bruke mindre energi, både ved bygging og i bruk. Det må erverves kompetanse på å bygge tettere og samtidig ivareta gode bokvaliteter for alle faser i livet. Disse temaene skal utdypes i boligbyggeprogrammet, som skal sette maksimumsfart på boligbyggingen og der vil fremtidens boligbehov når det gjelder kvalitet og kapasitet bli diskutert. Tilpasninger til endringer i klima vil også være et tema.

3 Sørumsand om 30 år Sørumsand er Barnas By. Kommunesenteret er styrket gjennom omfattende tettstedsutvikling. Sentrumsområdene er oversiktlige og tettstedsfunksjonene som handel og tjenesteyting har fått gode betingelser gjennom en økende befolkning som bor i og nært sentrum. Sørumsand har holdt på bygdepreget gjennom å bygge variert i tradisjonelle byggematerialer. De grønne områdene er styrket og synliggjør Glommas kraft ved en frodighet og ved assosiasjoner til mektig vann. Parker, turstier og grønne lunger er opparbeidet og tåler mye bruk. Boligområdene inneholder flere typer boliger, større familieleiligheter og mindre varianter for ulike livsfaser. Felles for alle nye boområder er at tettheten er høy, hver innbygger har mindre privat areal, mens det finnes større felles områder og møteplasser. Sørumsand er et sosialt sted, hvor det er mulig å finne selskap for enhver. Det er inntatt et barneperspektiv i utviklingen av stedet, møtesteder med aktiviteter, trygge og spennende arealer og forbindelser, lettfattelig orientering og læring; i tilgangen til Tertitten, i utforming av grønne områder og knyttet til vår avhengighet av vann. Parkering er lagt i utkanten av sentrum eller under bakken. Gjennom stasjonen pulserer menneskene til og fra kommunesenteret. Ved å legge til rette for en arealbruk på 450 m 2 tettstedsareal pr innbygger, vil det være behov for omtrent 795 dekar nytt utbyggingsareal. Nye, bebygde arealer er Orderudjordene, Fossumjordet og videre øst mot Blaker. I tillegg er det tenkt et næringsområde for lokale produksjonsvirksomhet på andre siden av Valsfeltet. I området fra Fossumvegen til Monsrudvegen, er det mulighet for å etablere en del større tomter og større eneboliger. Det er ikke gjort nærmere beregninger på dette potensialet. Sørumsand har en gjennomgående grønn korridor fra dagens Noractorområde med gangbru over jernbanen, via et skogområde ved fjernvarmeanlegget og videre i et belte oppover mellom gammel og ny bebyggelse mot Orderudåsen. Denne inngår i en fin rundløype via Sørumsand skole og langs Glomma. I sentrum er det anlagt flere tverrgående grønne akser som knytter sentrumsområdene nærmere elva. En tettere utnyttelse av sentrum er nødvendig for å skape et funksjonelt kommunesenter med god utnyttelse av jernbanen som transportakse. Utbygging er også nøkkelen til å få opparbeidet fellesområder som kommer samfunnet til gode, samtidig som nytt areal vil bli tatt i bruk. Her er det i dag jordbruksland, og områdene må utnyttes tett for å bevare landbruk og friluftsliv lenger ut fra sentrum av Sørumsand. Det ligger til rette for en del transformasjon av sentrumsområder i Sørumsand. Tabellen viser befolkningen i Sørumsand med boligbygging i kommunen på 200 (høy) og 100 (lav) boliger pr år. folketall (høy) 2038 (høy) 2020 (lav) 2038 (lav) Sørumsand tettsted* *Valsfeltet er ikke med Tabellen viser arealbehovet i Sørumsand med boligbygging i kommunen på 200 (høy) og 100 (lav) boliger pr år (høy) 2038 (høy) 2020 (lav) 2038 (lav) Arealbehov 1165 dekar 2223 dekar 0 dekar 795 dekar Premisser: - det ligger 635 boliger i eksisterende planer - størrelsen på nye områder er beregnet ut fra 450 m 2 pr innbygger - det er en husholdning pr bolig, og husholdningsstørrelsen er 2,35 personer pr husholdning Det må legges inn en planleggingsreserve i tillegg til det faktiske utbyggingsarealet, for å ha fleksibilitet i utbyggingen. Det er ikke tatt høyde for dette i kartet. Når det gjelder areal pr innbygger, kan en sammenligne med Ski stasjonsby som har en tetthet på 509 m 2 pr innbygger. Oslo tettsted, samlet sett med selve byen og forstadsbebyggelsen over flere kommuner, har en tetthet på 345 m 2 pr innbygger. Oslo tettsted innenfor Oslo kommunes grenser har en tetthet på 257 m 2 pr innbygger.

4 Markering av illustrerte endringer 1: års perspektiv Skisse 2008

5 Frogner og Lindeberg om 30 år Frogner og Lindeberg kan smelte sammen, og et nytt sentrum bygges rundt en ny togstasjon anlagt til erstatning for dagens Lindeberg og Frogner. * 1 alternativ: Ny togstasjon blir anlagt ved Gardermobanen, gammelt spor blir flyttet til Gardermotraseen. Det legges til rette for Park & Ride (P&R), som betjener pendlere som bor i Lørenfallet, Heksebergåsen, Gjerdrum, Lunderåsen. Gammelt spor blir fjernet og gir utbyggingsareal i tettstedet. Det anlegges kryssingsspor på 900 meter for å øke kapasiteten for godstog. 2 alternativ: Togstasjonen anlegges ved hovedbanen, som i store trekk opprettholdes som i dag. En utjevning må finne sted for å kunne anlegge et 900 meters kryssingsspor. P&R ved stasjonen betjener samme områder som alt 1. Grønnstrukturen er utgangspunktet for planlegging av infrastrukturen i tettstedet. Gang- og sykkeltraseer blir anlagt i grønne korridorer. Bilen har lavere prioritet internt i tettstedet, men god prioritet frem til stasjonen og innfartsparkeringen. En flytting av sentrum vil kreve andre vegløsninger enn dagens to tettsteder har. Det er ikke laget forslag på dette. Frogner og Lindeberg har vokst frem som tettsteder rundt skysstilbudet, først vegkryss, senere hovedbanens stoppesteder. Tettstedene har blitt innhentet av dagpendleomlandet til Oslo, med anleggelse av 4-felts E6 på 60-tallet som viktigste infrastrukturtiltak etter jernbanen. Nærhet til hovedstad og hovedflyplass, gjør området attraktivt for bolig- og næringsutvikling. En sammenbygging av tettstedene må håndtere regionens samferdselsutfordringer, samtidig som stedet utvikles som et bærekraftig og attraktivt bosted for fremtidens høyt utdannede mennesker, som vil se det som en selvfølge at de ikke belaster fremtidens ressurser ved måten de bor på. Grunnforholdene mellom dagens to steder er ikke stabile, og det må tas spesielt hensyn til dette ved utbygging. Nye Frogner kan utvikles med røtter i Romerikes ravinejordbruk, med assosiasjoner til Oslobydelen med villaer rundt en stor park, med blikket mot bruk av ny teknologi for å løse dagens utfordringer. Et tydelig grøntdrag føres gjennom stedet. Denne opparbeides som en park. Parken er et utstillingsområde for 3D utendørs kunst, og en kunstner har utstillingen stående i ett år. Frekt og freidig er det etablert en ny Frognerpark, med omskiftelig samtidskunst. Sentrumsnære områder gis enhetlig utforming som økologisk bydel. Områder med byvillaer ligger i sonen utenfor dette, og grenser opp mot næringsområder som i hovedsak beskjeftiger mindre kontorvirksomheter. Næringslivet på stedet er mindre virksomheter, gjerne i oppstartfasen. De betjener de større kunnskapsmiljøene i hovedstaden, rundt kunnskapsbyen og ved Gardermoen. Flere virksomheter har startet her, og siden flyttet til de større områdene når de har fått skikkelig fotfeste i markedet. Gode kommunikasjonslinjer langs hele aksen fra Oslo til Gardermoen gjør lokaliseringene fleksible og at endring i kontorsted er mulig uten å miste virksomhetens kunnskapskapital. Sør for tettstedet ligger landbruket tett inntil, og minner om den opprinnelige næringshistorien i området. Middelalderkirka er bygd som ei gårdskirke, og jordbruket rundt kirka blir dyrket som før. Nord for E6 er landbruksarealet i hevd, og deler av næringsområdet ved Tømmereggen ble aldri utbygd siden adkomsten ble for vanskelig. En mulig veg fra Grankrysset med bro over Leira ble valgt bort, for å beholde områdene på denne siden av E6 som landbruksområde. Hekseberg og Lunderåsen er boligsatelitter til Nye Frogner, som er deres kollektivknutepunkt, som befolkningen lett når med sykkel eller til fots. Siden mange har arbeid hvor det er liten fysisk aktivitet, er det godt for kroppen med en sykkeltur til og fra. Men mange av Heksebergsyklistene synes likevel det er flott med sykkelheisen de bratteste partiene. Frogner utvikler seg til et tettsted med klare fortrinn i forhold til nærhet i tid til næringslivskonsentrasjoner. Tettstedet preges av en urban ro, forankret i et landskap med slake åser og planert leirjord. Det som startet som en sindig bondekultur er videreført til en spenstig mulighetskultur hvor nye tanker prøves ut i omgivelser som takler suksess og fiasko gjennom en trygg basis bygget på gode oppvekstvilkår og alternative muligheter. Idrett og kultur står sterkt i tettstedet, med et rikt tilbud av aktiviteter og møtesteder i hverdagen. De større hendelsene får innbyggerne med seg ved å ta toget inn til Oslo, eller benytte tilbudene i de to regionsentrene på Romerike. Det samme gjelder handel og tjenesteyting, de daglige behov blir dekket i tettstedet. Det som ikke kan ordnes over nett, må en ta turen til kommunesenteret eller et regionsenter for å få ordnet. Befolkningen må bo tettere i Nye Frogner enn det de gjør i dag. Med utvidelsesarealene som på kartet, vil arealene være tilstrekkelige til utviklingen i 70 år fremover. Det er lagt til grunn et areal på 450 m 2 pr innbygger.

6 En sammenbygging av tettstedene Frogner og Lindeberg kan sammen med utfordringer for samferdselen også utenfor kommunen, åpne for nye vegføringer og infrastrukturtiltak utover de som er skissert som mulige her. Tabellen viser befolkningen i Frogner med boligbygging i kommunen på henholdsvis 200 og 100 boliger pr år. folketall (høy) 2038 (høy) 2020 (lav) 2038 (lav) Frogner og Lindeberg tettsteder Frem til 2020 ligger prognoser til grunn, med 220 (høy) og 100 (lav) nye boliger i kommunen pr år. Etter 2020 er det beregnet vekst på 2% (høy) og 1% (lav). Frogner skolekrets favner om Heksebergåsen og områder med spredt bebyggelse. Disse områdene er holdt utenfor. Tabellen viser arealbehovet i Frogner med boligbygging i kommunen på henholdsvis 200 og 100 boliger pr år (høy) 2038 (høy) 2020 (lav) 2038 (lav) Arealbehov 590 dekar 1775 dekar 74 dekar 740 dekar Premisser: - det ligger 461 boliger i eksisterende planer - størrelsen på nye områder er beregnet ut fra 450 m 2 pr innbygger Det må legges inn en planleggingsreserve i tillegg til det faktiske utbyggingsarealet, for å ha fleksibilitet i utbyggingen. I vedlagt kart er det vist utbyggingsområder på omtrent 900 dekar i tillegg til gjeldende kommuneplan. Med en arealbruk på 450 m 2 tettstedsareal pr innbygger og en boligbygging på 35 boliger pr år, vil arealet som vist være ferdig utbygd i løpet av Det er 612 m 2 tettstedsareal pr innbygger i dag. Arealet innenfor tettstedets avgrensning er fordelt på innbyggerne, arealet omfatter alle typer bruk, parkering, næring veger, boliger og grønt. Tallet brukes som et bilde på hvordan tettstedet må bygges tettere for å få plass til beregnet vekst uten å bli veldig stort i utstrekning. * Jernbaneverket vil se på Frogner stasjon og hvordan den kan utvikles for å bedre tilbudet til de reisende og øke kapasiteten for gods på hovedbanen. Det er behov for et kryssingsspor på 900 meter. Forholdene rundt stasjonsområdet er vanskelige med hensyn til grunnforhold, kurvatur og topografi, og flytting av stasjonen er derfor et alternativ som kan vurderes. Frogner og Lindeberg togstopp ligger forholdsvis nært, og en ny stasjon mellom disse kan betjene begge sentrene innen gangavstand.

7 1: års perspektiv Skisse 2008 Markering av endringer