20 20 Søndag 15. april Kappløpet. vekta

Transkript

1 20 20 Søndag 15. april 2012 Kappløpet mot vekta

2 Søndag 15. april Han veier 79,4 kilo når han i dag løper maraton i Rotterdam. Han pinte seg til 66,7 kilo før han løp samme distanse i London. Tim Bennett (46) er åpen om sine spiseforstyrrelser for å hjelpe manisk trente menn, sykelig fanget av vekta.

3 22 22 Søndag 15. april 2012 VOND NEDTUR: I 2008 deltar Tim Bennett på Ironman Frankfurt, i Tyskland. Konkurransen er et såkalt triatlon, hvor deltagerne først skal svømme 3, 8 kilometer, sykle 18 mil og deretter springe et maraton. Bennett får magekramper, men nekter å la seg stoppe av lege. Bildet er tatt like før han kollapser ved målgang. Foto: PRIVAT FAKTA Hva er spiseforstyrrelser? Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Det første personen ser etter i et rom av ukjente mennesker er hvorvidt de er tynnere enn dem selv. Kroppene er blitt personens verden. Personen føler seg besatt og blir ikke kvitt tanker om mat og vekt. Kan for eksempel bli sittende å se på lårene sine når hun skal lese eller gjøre annet arbeid. Personen kan for eksempel mene at hun bare har fem lykkelige minutter i døgnet, og det er når hun oppdager at hun bare har drømt at hun har overspist. Tenker på forrige måltid og at man spiste for mye. Deretter begynner hun å tenke på neste måltid, at hun egentlig elsker mat, men at hun ikke fortjener den. Kilde: Oslo Sentralsykehus, regional avdeling for spiseforstyrrelser Magen er verst. Jeg trekker den inn og holder pusten. Jeg går sjelden i bar overkropp. Tim Bennet

4 Søndag 15. april HOLDER MAGEN INNE: Jeg bruker mye energi på å holde magen inne. Det er jo helt idiotisk, men jeg føler meg som en flodhest på land, sier Tim Bennett som her tøyer ut etter kveldens økt som spinninginstruktør. Nå forteller «Kondis»-president om problemene rundt mat og vekt i håp om at det kan hjelpe andre. Han har løpt Birken med brukne ribbein og gjennomført triatlon på kun en energibar. Tim Bennett veier 79,4 kilo og synes fortsatt han ser tykk ut. OSLO (VG) Da Bennett var 13 år, var han mest populær de gangene det var slåsskamp i gata. De andre guttene trengte en som kunne sette seg på taperen. Og Tim veide 120 kg. Et sted mellom 13 og 14 år studerer han seg selv naken i speilet. Det høres litt barnslig ut nå, men jeg husker jeg tenkte «jeg kan jo ikke se tissen min». Da var det nok, forteller Tim. ALDRI MER 120 KILOS TIM: Og aldri mer potetgull. Det løftet har Tim holdt siden den gang. Når han i dag stiller til start i Rotterdam Marathon er 46-åringen også president for nettstedet Kondis, og en kjent figur i treningsmiljøet i Oslo. Han veier seg hver dag og trener mellom tolv og femten timer i uka. Vekta til den 185 centimeter høye mannen viser 79,4 kilo. Tim innrømmer at han ikke kommer til å smake på sjokoladekaka når fireåringen i huset blir fem. Det tør jeg ikke. Jeg må ha kontroll på det jeg spiser. For noen uker siden ramlet han stygt på badet. Tim har ramlet før. Blodtrykksfall. Magen er verst. Jeg trekker den inn og holder pusten. Jeg går sjelden i bar overkropp. Svømme med andre vil jeg ikke. Da må jeg jo gå i badeshorts, sier Tim. ÅTTITALLSGREPET: 60 kilo renner av på seks måneder. Dietten består av korn, knekkebrød og kålrabi. Så kommer 90- tallet. Mat og trening settes i system. I noen perioder trener han tre ganger om dagen uten å spise i mellomtiden. Tim er fornøyd. Han er tynn, han har kontroll. Men det skal bli verre. Jeg har presset kroppens grenser så hardt at jeg ikke lenger kjenner de egentlige grensene. Dette er så godt som et ikke-tema blant menn. For menn i 40-åra har det blitt en trend å realisere seg selv gjennom idrett. Jeg tror mange menn sliter med de samme tankene som meg, sier Tim og fortsetter: Hysteriet rundt resultatlistene til Birken er jo helt sykt. I utlandet sier folk «Jøss, har du gjennomført maraton, så bra!». I Norge spør de bare «Fikk du merket? Hvilken tid løp du på?» STORE MØRKETALL: Om lag én av ti menn sliter med spiseforstyrrelser. Men det er store mørketall, ifølge Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole. Hun mener at en økende andel menn er opptatt av å ha en slank og veltrent kropp fordi menn nå skal ha et markert muskelspill, noe som igjen krever lav fettprosent. For de fleste menn er problemet sammensatt. For noen ligger ønsket om å bli mer perfekt til grunn. For andre er slankingen og treningen en destruktiv måte å håndtere følelser på, sier professoren. LONDON MARATHON, APRIL 2001: Tim har røykt fem sigaretter og spiser nå bare middager i helgene. Han Tim Bennett veier 66,7 kilo. Det eneste han husker fra vinteren, er at han har vært sulten. Dagen før løpet spiser han fire hovedretter. Det var nok de fire rettene som reddet meg, sier Tim. Han setter personlig rekord, Tim løper London Marathon på tre timer og fire minutter. Han sover i en uke etterpå. Jeg bestilte alle bildene som ble tatt fra London. Jeg likte å se hvordan kneskålene mine sto ut. I tillegg hadde jeg på meg en litt for stor shorts som forsterket effekten. Jeg synes jeg så flott ut, se så tynn jeg er, tenkte jeg! Det fysiske og psykiske presset er ofte en form for straff man påfører seg selv, forklarer Sundgot-Borgen. Det kan også være et veldig ønske om å bli sett, bli dyktigere i noe, eller vise at de har kontroll over et område, sier hun. Og det er frykten og kontrollen som er Tims følgesvenner. Skader har aldri hindret ham i å trene. Det vil si, skader har han hatt, men han har løpt likevel. Brukne ribbein, ødelagte tær og influensa; Tim har trent. Jeg har bevist at alt er mulig, bare du vil hardt nok. For meg er det skremmende. Det er dager hvor jeg nesten ikke tør å kaste meg ut på løpetur. Det fysiske og psykiske er i ubalanse og hjernen går på autopilot. Jeg har presset kroppens grenser så hardt at jeg ikke lenger kjenner de egentlige grensene. Det synes jeg er ubehagelig å tenke på, sier Tim. Ektefellen hans, Silja Svanstrøm Amundsen, er enig. Du er nok den personen som er flinkest til å gjøre deg selv vondt, Tim. Derfor må andre inn å regulere når det er som verst, sier hun. MÅ HA KONTROLL: Bennett kan ikke reise bort uten å bekymre seg. Når jeg er med på ulike sosiale arrangementer, vet jeg ikke hva som blir servert, og føler at jeg mister kontrollen. Da har jeg enten med egen mat eller lar være å spise på forhånd, slik at jeg fortsatt har kontrollen. Det handler alltid om kontroll. Redningen er familien. Han spiser de måltidene familien spiser og trener mindre nå når han har dem. Jeg har også sluttet med ekstremslankingen. For meg har det hjulpet å være åpen om tankene. Jeg håper det kan være med på å hjelpe andre. Hadde jeg ikke hatt Silja, hadde jeg nok trent dobbelt så mye, sier Tim. Tim knekker spinningskoene fast på pedalene og ser på skjermen bak seg. En gang i uka er han spinninginstruktør. Nå ligger en time med syv sykkelintervaller foran ham og deltagerne. Hvordan er treningsformen i dag? Jeg er sulten. Tim skrur opp nivået på musikken. Tråkkene er runde, det renner og drypper, pustes og peses. Du sliter med tanker rundt mat og vekt. Hva slags forbilde er du som spinninginstruktør? Dette er ikke tanker jeg påfører andre. Jeg tror jeg er en god motivator. Det ønsker jeg også å være. Jeg er ikke så opptatt av det tekniske når jeg trener andre. Jeg vil at folk skal ha det gøy under trening. DEN STØRSTE NEDTUREN: Ironman Frankfurt i Et triatlon med 2500 deltagere. Konkurransen begynner med å

5 24 24 Søndag 15. april 2012 Tre grunnformer Spiseforstyrrelser er varianter av tre grunnformer; nekteren, overspiseren og renseren. Nekteren lukker munnen og benekter ofte at hun spiser lite. Selv kan hun ha en opplevelse av at hun faktisk spiser nok. Hun blir engstelig av å gå over et minstemål av «tillatt» mat, eller å få i seg «forbudte» matvarer. Overspiseren mister kontrollen over inntaket. Hun kan planlegge sine overspisinger som et ritual, med faste regler, klær, stearinlys og lignende. Overspisingene kan også være impulspregede, som å spise rett fra dypfryseren. I kjølvannet av slike episoder følger ofte skam og selvforakt. Renseren er svært ofte en oppkaster. Hun kan sette på høy musikk, dusjen eller springen, for så å tømme seg for det hun har fått i seg. Renseren kan også være en som faster, overtrener eller renser seg gjennom massiv bruk av avføringsmidler. Kilde: Oslo universitetssykehus, regional avdeling for spiseforstyrrelser Jeg vet ikke hva jeg ville trikset og mikset med, hvis jeg ikke hadde hatt idretten. Tim Bennet SLITER FORTSATT: Tidligere ble Tim glad dersom folk fortalte ham at han så altfor tynn ut. Nå vet han at det ikke er bra, men føler fortsatt svømme 3, 8 kilometer. Deretter skal deltagerne sykle 18 mil, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig Tour de France-etappe, for så å avslutte med å springe et maraton. Idretten er både lidenskap og lidelse. Men den har først og fremst gitt meg et godt liv, sier han. Jeg har funnet mitt livs kjærlighet gjennom den, jeg har alle mine beste venner igjennom den. Jeg har opplevd mye og blitt en sterkere, tøffere og tryggere person. Jeg vet ikke hva jeg ville trikset og mikset med, hvis jeg ikke hadde hatt idretten, sier Tim. Han er klar, der han står ved startstreken. Triatlondrakten er trang, kroppens synes ekstra godt. Tim holder på i tolv timer og seks minutter. De siste ti timene har han en tanke i hodet: Hold magen inne, du ser tjukk ut. Det er fire år siden, og stemmen er lav når han forteller. Idretten er også min verste fiende. Den har gitt meg en problemfylt hverdag med mange tanker om mat og skuffelser over ikke å prestere, eller skuffe andre. Det gjør vondt. Han får magekramper på den avsluttende maratonen og må gå. Han gråter. Men tenker fortsatt at de andre rundt ham ser tynnere ut. Flere ganger blir han stoppet av en lege som vil ha ham til å bryte. Men Tim skal fullføre, uansett. Hvorfor? Fordi han har spist «så mye rart» dagene før at han må forbruke mest mulig kalorier. Jeg vet at jeg hadde vært en bedre atlet dersom jeg hadde spist skikkelig og trent «riktigere». Det er flere som lurer på hvorfor jeg ikke oppnår bedre resultater når jeg trener såpass mye som jeg gjør, sier Tim. Med 1500 meter igjen av distansen får det være nok vondt, tenker Tim. Han gir blaffen i smertene og løper det han er god for. I det han når målstreker, kollapser kroppen. Han sendes rett til legeteltet. PROFESJONELL HJELP: I ettertid tenker Tim at han aldri burde ha startet den konkurransen. Jeg lærte av den opplevelsen. Nå har jeg innsett at næring er viktig, og at magen er der uansett. Det betyr ikke at jeg ikke tenker på hvordan jeg ser ut, men nå klarer jeg å kontrollere de destruktive tankene til en viss grad, sier Tim. Han har bestemt seg for å få profesjonell hjelp. Jeg forstår jo at det jeg har gjort tidligere ikke har vært sunt. Men tankegangen er det ikke så lett å kvitte seg med. Du får aldri fri. Man blir bestandig innhentet av seg selv, sier han. Bloggen er en rettesnor på dårlige dager. Nå forsøker Tim å samle en egen gjeng til Oslo Maraton. Det blir en fem timers pulje der målet er at folk som har lyst til å delta, faktisk gjør det. Vi skal være en gruppe som gjennom-

6 Søndag 15. april Hva skal man si? Bekymrer du deg for en kjæreste, bror eller kamerat? Vær ærlig på bekymringen din, er rådet fra Sundgot- Borgen. Forsøk å la personen selv si noe om situasjonen. Som regel holder det å spørre hvordan han egentlig har det. «Er du sliten? Rekker du å få i deg tilstrekkelig med mat i forhold til treningsmengden?» Slike spørsmål kan være til god hjelp, sier Sundgot- Borgen. Det finnes noen faresignaler du kan se etter. Dersom personen reagerer sterkt på at planer må endres, BRY DEG: Professor Jorunn Sundgot- Borgen mener mørketallene blant menn som sliter med spiseforstyrrelser er store. Vis at du bryr deg og spør hvordan personen har det, dersom du er bekymret, råder hun. Foto: KRISTER SØRBØ at han ikke kan spise sammen med andre, eller at alt blir vanskelig dersom han ikke får trent, bør varselklokkene på. Det går også an å holde et øye med hva slags mat som kjøpes inn, sier Sundgot- Borgen. Det er gode muligheter for å bli kvitt spiseforstyrrelsene. Men det krever en innsats fra den som er rammet og de rundt. Nesten alle vil også ha behov for profesjonell hjelp, ifølge Sundgot- Borgen. at han ikke kan spise det han vil. fører uavhengig av tid og resultat, sier Tim. I dag løper han maraton i Rotterdam. Målet er å gjennomføre på to timer og 55 minutter. Noen dager greier jeg å tenke riktig. Andre dager er mørke, de er vonde. Du vet nå som våren kommer, har jeg jo lyst til å sykle seks timer hver dag. Det er ingenting som forbrenner kalorier som en skikkelig lang sykkeløkt, sier Tim Bennett. Av HANNE MARIE MAUGESTEN og LINE MØLLER (foto) epost: hanne.marie.maugesten@vg.no line.moller@vg.no Skammer seg over å ha en «kvinnelidelse» Få menn søker hjelp eller behandling for spiseforstyrrelser i Norge. Under 5 prosent av alle de som oppsøker spesialiserte behandlingsenheter for spiseforstyrrelser er menn. Det tyder på at de kvier seg for å be om hjelp, forteller Øyvind Rø, forskningsansvarlig ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus. Mange menn skammer seg nok over å ha det de oppfatter som en kvinnelidelse. Diagnostiseringen av spiseforstyrrelser er også nokså feminint farget, for eksempel er et av tegnene på spiseforstyrrelser uteblivelse av menstruasjon, sier Rø. Han forklarer at det også kan være vanskeligere å fange opp menn med spiseforstyrrelser. Mange kvinner i denne gruppen er opptatt av å være tynne. Anoreksi synes godt på FRISTED: Når jeg trener slipper jeg alle tankene, sier Tim. I løpet av de siste åtte årene har det ikke gått en uke uten at Tim har trent. Her på løpetur rundt Sognsvann. kroppen og er lettere å oppdage for omgivelsene, fordi man mister så mye vekt. Menn derimot kan ha et ekstremt fokus på å bygge opp muskler, noe som kan medføre til misbruk av anabole steroider. For menn vil spiseforstyrrelser også gi utslag i overdreven og ekstrem trening. Dersom treningen og opptatthet av matvanene og kropp går ut over jobb eller sosiale sammenhenger, er det et varselsignal. Menn som har en tvangsmessig personlighet med fokus på orden og systemer eller har urimelig høye prestasjonskrav, er mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser. Jeg tror det er mer akseptabelt blant menn å presse seg selv hardt fysisk enn blant kvinner. Det er ikke vitenskapelig bevist, men det vil nok ta lengre tid før menn møter reaksjoner fra omgivelsene på ekstremtrening, sier Rø.