Utkast av 10. april 2014: Høringsforslag: Regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland. Planperioden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast av 10. april 2014: Høringsforslag: Regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland. Planperioden 2016 2021"

Transkript

1 Utkast av : Høringsforslag: Regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Planperioden Versjon til VRU møte 24. april 2014

2 Høringsperiode og høringsfrist: Høringsperiode: 1. juli desember 2014 Høringsfrist: 31. desember 2014 Innspill og merknader sendes til: Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger eller Eventuelle spørsmål kan rettes til: Vegard Næss, prosjektleder for Vannregion Rogaland Tlf: Rogaland fylkeskommune, e-post: Dokumentet, høringsinnspill fra høringsperioden m.m. ligger også tilgjengelig på vannregion Rogaland sin hjemmeside:

3 FORORD Utkast Forslag til regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Forord kommer! Skrives etter at planene er vedtatt utsendt på høring - 2 -

4 INNHOLD Forord Sammendrag Bakgrunn for regionalplan for vannforvaltning Hva er regionalplan for vannforvaltning i Rogaland? Regelverk Planmyndighet og vannregionmyndighet Vannregion rogaland geografisk område Hva oppnår vi med planen? Endringer siden forrige forvaltningsplan Hvordan har vi jobbet og prioritert? Organisering av arbeidet Medvirkning Trendanalyse Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Prioriteringer i planarbeidet Hvordan står det til med vannet vårt? Påvirkninger Miljøtilstand Risiko for ikke å oppnå miljømål Pålitelighetsgrad Klimaendringer og flom Prioriteringer Miljømål, unntak og tiltak Miljømål etter vannforskriften Strengere miljømål enn vannforskriften Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster Vannregion Rogalands forslag til sterkt modifiserte vannforekomster Unntaksbestemmelser Utsatte frister ( 9) Mindre strenge miljømål ( 10) Tiltaksprogram Overvåking Endelige miljømål i vannregionen vedlegg

5 Sentrale Begreper og definisjoner EU sitt vannrammedirektiv: Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU, er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Vannrammedirektivet har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand", jf. kriterier. Vannregion Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. (Største forvaltningsenhet). Vannområde Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannforekomst En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Vannregionmyndighet (VRM) Vannforskriften 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal være vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften ( 21). Vannregionutvalget (VRU) Et samarbeidsorgan for Vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner, og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriften 22). Vann-Nett (www.vann-nett.no) Vann-Nett er kunnskapsdatabasen for arbeidet med vannforskriften i Norge. Her finnes informasjon om miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og risikovurderinger på landsbasis, regionalt og lokalt nivå. Tiltaksanalyse En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksprogram Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion som skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Det skal oppdateres hvert sjette år (vannforskriften 25). Sektormyndighet Den myndighet som forvalter lover, regelverk og andre virkemidler for tilsyn, kontroll og annen regulering av virksomhet innenfor en definert type aktivitet (sektor) i samfunnet. Påvirkning Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Øvrige begreper og definisjoner finnes på

6 SAMMENDRAG Regionalplan for vann forvaltning i Vannregion Rogaland er en av 11 nasjonale regionale planer for vannforvaltning. De regionale vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Regional vannforvaltningsplan vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften. Planen fastsetter miljømål for elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet. For å nå miljømålene er det utarbeidet et regionalt tiltaksprogram med tiltak for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden der det er. Arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet har foregått parallelt med, og i samspill med arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen. Vannregion Rogaland har en utbredelse på om lag km 2. Vannregionen består i hovedsak av Rogaland fylke, men også mindre arealer fra grenseområdene til Hordaland, Telemark og Agder fylkene inngår i vannregionen. Vannregionen består av fire Vannområder: Dalane, Jæren, Haugalandet og Ryfylke. Hvordan står det til med vannet i Rogaland? Den nasjonale kunnskapsdatabasen for vannforvaltning (www.vann-nett.no) viser at Vannregion Rogaland har en høy andel av vannforekomster i risiko ca. 64 % av alt vann «er registrert med risiko for at det ikke oppnås, eller opprettholdes god miljøtilstand. Like vel betyr ikke dette at det er helt sikkert at 64 % av vannet har redusert miljøtilstand. En hovedgrunn til høy andel av vannforekomster i risiko er at det, i forhold til vannforskriftens krav til dokumentasjon av kunnskap om miljøtilstand, er det store mangler i kunnskapsgrunnlaget, som er registrert i Vann-Nett. I prosessen med utvelgelse av vannforekomster i risiko er det en nasjonal føring om at «føre-var-prinsippet» skal legges til grunn der kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok og at disse vannforekomstene derfor settes i risiko, inntil kunnskapsgrunnlaget er innhentet og avklaringer med sektormyndighetene foreligger. Forvaltningsplanen gir nærmere beskrivelser av årsaker til risiko og differensiering av ulike påvirkningskilder, og viktige handlinger som skal gjennomføres i kommende planperiode, for å bedre og opprettholde det gode vannet vi har, og vil ha videre. Med få unntak står det godt til med vannet i Rogaland. Det vannet vi har er i første rekke resultat av en ønsket samfunnsutvikling, og en aktiv bruk av vann som viktig ressurs i næringsdrift. Det tas økende hensyn til vann og til naturen i sin helhet i samfunnet generelt. Denne planen er nok et skritt i å finne en god balanse mellom god og utnytting av vannet (helhetlig og bærekraftig bruk), og vannet som et levende og livs økologisk system

7 Bruk av vann i Rogaland I Rogaland produseres mye vannkraft, og flere av landets største vannkraft-prosjekt ligger her. En svært stor del ca. 77% - av fylkets vannkraftressurser blir utnyttet til vannkraft, og gjennom nyere tids utbygging av småkraftverk, øker denne andelen. Totalt utgjør produksjonen i fylket ca. 10% av landets vannkraftproduksjon. Landbruk er en sentral næring i Rogaland, og størst virksomhet foregår på Jæren. Dette området står i en særstilling i fylket i forhold til vann. Næringen er både store forbrukere og påvirkere av vannmiljøene. Siden 1993 har det foregått et systematisk og målrettet arbeid med området som i dag kalles Jæren vannområde, der arbeidet tidligere ble omtalt som aksjon Jærvassdrag. Her foreligger det klart dokumenterte påvirkninger av vannmiljøet. I resten av vannregionen er det også et aktivt, spredt landbruk. Vi trenger alle vann, og det vannet vi inntar, må også slippes ut. Spredt bosetning preger områdene utenom de større bysentra omkring Stavanger og Haugesund, fordelt mellom mange større og mindre tettsteder i de 32 kommunene i vannregionen. I kommunene er det også en spredt fordeling av større og mindre hytteområder. Avløp fra spredt bebyggelse, som slippes ut nær vassdrag kan bidra til økte mengder næringsstoffer til vassdragene, som over tid bidrar til gjengroing (eutrofiering) av vann og vassdrag. De enkelte vassdrags tåleevne i forhold til eutrofiering er individuelt, men generelt så vil risikoen være størst i vassdrag med lite vanngjennomstrømning og jo flere boliger, som ligger i nedbørsfeltet. Det er med nærmere kartlegging av dette i mange av kommune i vannregionen. Kystmiljøet er i aktiv bruk, både som svært sentralt område for aktivitet knyttet til oljeutvinningsvirksomheten, turisme, mest synlig i form av store cruiseskip, og den viktige distriktsnæringen akvakultur. Etablert industri i fjordstrøk og i sentrale områder har gjennom utslipp over lang tid gitt sine bidrag til kystvannet. Påvirkning på vannmiljøet Disse bruksområdene gjenspeiles i det som i dette arbeidet framstilles som «vannforekomster i risiko». Totalt i Rogaland oppgis 73% av alle vannforekomster å være i risiko for å ikke opprettholde eller oppnå god miljøtilstand. Da er det viktig å se på realitetene bak tallene. Det har vært, og er fortsatt, en ønsket samfunnsutvikling å utnytte vannkraft. Det stilles stadig økende krav til miljøtilpasninger av kraftverk, gamle konsesjoner kommer til revidering, samt at det gjennomføres mange frivillige kompenseringstiltak. Denne påvirkningen slår uansett sterkt ut i risikovurderingene. Kraftrelaterte påvirkninger utgjør 23% (160 vannforekomster) av vannforekomstene i risiko. I tillegg til dette som et resultat av utvikling først og fremst i andre deler av Europa har industriutvikling i de forrige århundrene ført til en sterk påvirkning av vår natur gjennom sur nedbør. Fylkets beliggenhet har ført til at denne påvirkningen - en av vår moderne tids mest omtalte, dokumenterte og langvarige miljøproblemer - har rammet vannmiljøene sterkt, - 6 -

8 spesielt i indre strøk og lengst i sør. Sur nedbør er fortsatt - på tross av en positiv utvikling i senere tid - en dominerende påvirkningsfaktor på vannmiljøet. Sur nedbør utgjør eneste årsak til risiko i 33% av de påvirkede vannforekomstene (234 vannforekomster). Til sammen er 56% (396 forekomster), påvirket av påvirkningene kraft og sur nedbør. Dermed er det 44% av alle vannforekomster der plasseringen i «risiko» skyldes (alle) andre faktorer. De viktigste av disse faktorene er relatert til landbruksdrift og avrenning fra andre diffuse kilder, som spredte avløp fra husholdninger og hytter. Kunnskapsgrunnlaget Forvaltningsplanen skal bygge på prinsippet «kunnskapsbasert forvaltning». Dette innebærer at en ønsket endring i vannmiljøene - med tilhørende forslag til tiltak og investeringer - i størst mulig grad skal baseres på fakta. Samtidig er forvaltningen bundet av naturmangfoldloven, der «føre-var prinsippet» også skal gjøres gjeldende. Påvirkninger av kraftutbygging og sur nedbør er godt dokumentert, og disse to påvirkningsfaktorene blir behandlet i egne kapitler. Det foreligger også en del dokumentasjon om forurensing fra industrier.. På Jæren er det mye faglig dokumentasjon om landbrukets virkninger på vannmiljøet. Flere kommuner følger utviklingen av «sine» vannmiljø gjennom vannprøver mm. Akvakulturnæringen er aktive medspillere i en rekke forsknings- og overvåkingsprogrammer som tar sikte på å dokumentere næringens påvirkning på kystmiljøene. Dette er ett av områdene der det ikke trekkes konklusjoner om miljøpåvirkning i denne planperioden. Kvaliteten på faktagrunnlaget vi skal bygge planen på er svært varierende og til dels svært mangelfullt. I de tre vannområdene utenom Jæren er det i Haugalandet 100%, Dalane 99% og Ryfylke 78% av vannforekomstene som er satt i risiko, på basis av informasjon med lav eller middels pålitelighetsgrad. Når det gjelder flere av påvirkningsfaktorene under overskriften forurensning, som avrenning fra landbruk, er dette mye brukt i risikovurderingene. I stor grad, med unntak av Jæren, foreligger det faglig usikkerhet og mangel på dokumentasjon om hvordan og hvor mye landbruket påvirker vannmiljøet. Med hovedbegrunnelse i lav kvalitet på faktsgrunnlaget i sstoredeler av fylket, legges det stor vekt på overvåking og kunnskapsinnhenting i tiltaksprogrammet. Konklusjon Regionalplanen er utarbeidet i nært samarbeid med sektormyndighetene m.fl., og planen framstår med et omforent innhold som vannforvaltningen samlet sett kan stå bak. Vannforskriften pålegger vannregionene å ta et helhetlig grep om vannforvaltningen, og gjennom regionalplanen med tilhørende tiltaksprogrammer, presentere status, mål og tiltak - 7 -

9 for å få et best mulig vannmiljø, til beste for oss alle. Denne regionalplanen for Rogaland er første utgave av tre slike planer, som skal vedtas i 2015, 2021 og En regionalplan skal, jf. plan- og bygningsloven 2, legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. En regional plan er førende og retningsgivende for andre myndigheters virke, og innholdet i den blir ikke juridisk bindende før det vedtas av rette myndighet. I kommunene vil dette innebære vedtak av kommuneplanene og tilhørende handlingsprogram. Vi legger her fram en plan som tydelig viser at vi er i en prosess, og det gjenstår mye godt arbeid før hovedmålene er oppfylt. I kommende planfaser vil man utvikle det samarbeidet som er opprettet, gå dypere inn i uavklarte problemstillinger og fortsette med aktiv innhenting og systematisering av informasjon som faglig grunnlag for handling. Med grunnlag i de faktorene som er omtalt tidligere i sammendraget, legger denne planen i første rekke vekt på videre samarbeid og tiltak på Jæren, der det er et godt faglig grunnlag for vurderingene, og et veletablert samarbeidsmiljø og -klima. For fylket under ett påpekes det behov for overvåking og faglig oppdatering i første rekke i forhold til diffuse utslipp både fra husholdninger/hytter og landbruk - og akvakultur. I det videre arbeidet er det samfunnets egne vedtatte virkemidler som skal tas i bruk og videreutvikles for fortsatt å ha godt vann i Rogaland

10 1. BAKGRUNN FOR REGIONALPLAN FOR VANNFORVALTNING Hensikten med planen er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregion Rogaland i et langsiktig perspektiv. Den regionale vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Regional vannforvaltningsplan vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften. Planen fastsetter miljømål for elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet. For å nå miljømålene er det utarbeidet et regionalt tiltaksprogram med tiltak for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden der det er. Arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet har foregått parallelt med, og i samspill med arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen. Den regionale vannforvaltningsplanen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Den gir en kortfattet og oversiktlig oppsummering av kunnskapsgrunnlaget planen er bygd på; regionalt overvåkingsprogram, karakterisering og klassifisering, regionalt tiltaksprogram, register over beskyttede områder, og vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Underlagsdokumentene finnes tilgjengelige som elektroniske vedlegg på de regionale sidene av vannportalen. Denne planen gjelder for og er den første av i alt tre planrunder frem til og med Planen skal rulleres hvert 6. år HVA ER REGIONALPLAN FOR VANNFORVALTNING I ROGALAND? Regionalplan for vannforvaltning i Rogaland skal: gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannregionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv være et oversiktsdokument på regionalt nivå, på tilstanden for vannet gi oversikt over kunnskapsgrunnlaget planen bygger på vise miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Dette er det viktigste elementet i den regionale planen - miljømålene har man i fellesskap kommet fram til, og alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet

11 inneholde en oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet, som er handlingsdelen av forvaltningsplanen inneholde en oppsummering av det regionale overvåkingsprogrammet Planen består av følgende deler: 1. Regional plan for vannforvaltning 2. Regionalt tiltaksprogram (Vedlegg) Handlingsdelen 3. Regionalt overvåkingsprogram

12 HER er vi nå! FIGUR 1: TIDSLINJEN FOR ARBEIDET ETTER VANNFORSKRIFTEN

13 1.2. REGELVERK Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven, og vannressursloven. Regionalplan for vannforvaltning utarbeides som en regional plan etter plan- og bygningsloven, med de særregler som følger av vannforskriften. Planene utarbeides under fylkestingenes (planmyndighetenes) ledelse. Nedenfor er de mest sentrale bestemmelsene. GENERELLE KRAV Plan- og bygningsloven (pbl) har fokus på sektorsamordning og medvirkning i planarbeidet, samt å sikre at regionalplaner må forankres på kommunalt nivå. SPESIELLE KRAV Arbeidet med regionalplan for vannforvaltning er utløst av internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg knyttet til EUs vanndirektiv. Dette medfører at følgende spesielle bestemmelse i plan- og bygningsloven tas i bruk: Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhetsfelt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal godkjennes av Kongen. Vannforskriften regnes både som et slikt pålegg rettet mot alle relevante myndigheter, og som nærmere fastsatte bestemmelser om innhold og organisering. For at sentrale myndigheter skal kunne sikre oppfyllelsen av Norges forpliktelser etter vanndirektivet, skal regional vannforvaltningsplan legges fram for Kongen til godkjenning. VURDERINGSKRAV lagt inn i Agder. Bør vi ha med?? I henhold til naturmangfoldloven Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk skal planer vurderes i forhold til forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge og prinsipper for offentlig beslutningstaking (jf. 4-5 og 8-12). Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12, dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. I henhold til plan og bygningsloven skal planbeskrivelsen for alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging gi en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planenes virkninger for miljø og samfunn. Forvaltningsplan for Vannregion Agder har ikke retningslinjer eller rammer for utbygging, vi anser det derfor ikke som med konsekvensutredning

14 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN Vannforskriften gir bestemmelser om innhold og organisering av planarbeidet: Vannregionmyndigheten koordinerer arbeidet på tvers av berørte fylker ( 20-21). Det skal etableres et særskilt Vannregionutvalg for arbeidet etter vannforskriften ( 22). Det gis bestemmelser om innhenting av kunnskap som skal ligge til grunn for planarbeidet: regionalt overvåkingsprogram, karakterisering, klassifisering, tiltaksanalyser og regionalt tiltaksprogram, samt register over beskyttede områder ( 15, 16, 18 og 25). Midtveis-høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål ( 28). Høringsfristen for planprogram, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og utkast til regional vannforvaltningsplan skal være minimum 6 måneder ( 28). Sentral godkjenning ved Kongelig resolusjon ( 29). FIGUR 2: SKJEMATISK OVERSIKT OVER ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED VANNDIREKTIVET

15 1.3 PLANMYNDIGHET OG VANNREGIONMYNDIGHET PLANMYNDIGHET Fylkestingene er regional planmyndighet (pbl 3-4). I praksis er det fylkeskommunene som forbereder og utarbeider regionale planer og legger disse fram for fylkestingene. Regional vannforvaltningsplan vedtas av alle berørte fylkesting i regionen (Vannforskriftens 29). VANNREGIONMYNDIGHET Fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndighet (vannforskriftens 20 til 22), koordinerer arbeidet og leder vannregionutvalget. FIGUR 3: FORENKLET FRAMSTILLING AV PLANPROSESSEN FRAM TIL REGIONALPLAN MED TILTAKSPROGRAM Vannforskriftens beskriver vannregionmyndighetens oppgaver i arbeidet med regional vannforvaltningsplan: I samarbeid med vannregionutvalget utarbeide forslag til regional vannforvaltningsplan, og arbeide for at det oppnås enighet om planforslaget i vannregionutvalget. I samarbeid med vannregionutvalget legge til rette for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering

16 Sende forslag til regionalplan på offentlig høring, med høringsfrist på minst 6 måneder. Etter høring, oversende planforslaget til berørte fylkeskommuner, for vedtak i de aktuelle fylkestingene. Legge regional forvaltningsplan fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planforslaget etter høring, og om begrunnelsen for eventuelle endringer. VIRKNINGER AV PLANEN Legger grunnlag og gir føringer: Regionalplanen skal legges til grunn for regionale, kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i vannregionen. Den gir regionale og statlige føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og styre arealbruken i et konstruktivt og målrettet samarbeid. I siste instans kan avvik fra miljømålene som er satt i planen gir grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens arealplaner. Sektormyndighetene har ansvaret for gjennomføringen: Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter aktuell lovgivning. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I myndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt avklaringer og vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i regionalplanen. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i videre arbeid blir aktuelt å fravike den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og i forbindelse med neste revisjon av planen

17 1.4 VANNREGION ROGALAND GEOGRAFISK OMRÅDE Vannregion Rogaland har en utbredelse på om lag km 2. Vannregionen består i hovedsak av Rogaland fylke, men også mindre arealer fra grenseområdene til Hordaland, Telemark og Agder fylkene inngår i vannregionen. Vannregionen består av fire Vannområder: Dalane, Jæren, Haugalandet og Ryfylke. Kart i vedlegg nr. xx viser områdene med de viktigste nedbørfeltene / vassdragene påført. Registrerte vannforekomster i vannregionen: Type vannforekomst: Antall: Ca. km 2 /km: Elver og bekkefelt: ,1 km Innsjøer: ,43 km 2 Kystvann ,06 km 2 Grunnvann: ,05 km 2 Antall vannforekomster totalt 1228 Kilde: 31. mars Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. FIGUR 4: VISER INNDELING AV VANNREGION ROGALAND (SVART STREK), SOM ER IKKE ER HELT IDENTISK MED ROGALAND FYLKE (RØD STREK)

18 Vannregiongrensen følger vassdrag inn og ut av Agder vannregion. En større del av Odda kommune (Røldalsvassdraget) i Hordaland er med i vannregionen, og videre vestover ut til kysten er det små variasjoner i forhold til fylkesgrensa, med unntak av nordre del av Vindafjord kommune og østlige del av Lund kommune. Henholdsvis er dette nedbørsfelt i Vindafjord kommune som renner mot Sunnhordaland- og Hardangerfjordbassenget som tilhører Vannregion Rogaland. Og nedbørsfelt i Dalane vannområde, hovedsakelig i Lund kommune, som renner mor Siravassdraget og tilhører Vannregion Agder. 1.5 HVA OPPNÅR VI MED PLANEN? Formålet til vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Jj. Vannforskriften 1 (formål), skal de regionale vannforvaltningsplanene utarbeides og vedtas med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømål, og sørge for at det fremskaffes kunnskapsgrunnlag. Arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene foregår parallelt over hele landet, og er en kombinasjon av: innføring av et system for helhetlig og sektorovergripende vannforvaltning på regionalt nivå, med fokus på samordning. innsamling, tilrettelegging og ajourføring av vanntilknyttede data i ; innføring av et målbart og etterprøvbart system for å sette og følge opp miljømål for vannforekomster; samordning av eksisterende myndigheters virksomhet knyttet til vannforvaltning; bruk av prosesskravene i plan- og bygningsloven (med noen tilpasninger) for å få utarbeidet og politisk vedtatt langsiktige forpliktende forvaltningsplaner for vann med en fastsatt framdriftsplan på til sammen tre 6-års tiltaksfaser ( , , ); FIGUR 4: "PLANHJULET" FOR REGIONALPLAN FOR VANNFORVALTNING

19 Vi har kommet i gang! Men det er viktig å påpeke at vi er i prosess, og må bygge stein på stein for å kunne komme videre framover. Hva oppnår vi gjennom denne regionalplanen? Her er noen stikkord: Mer kunnskap om vann i Rogaland Oppdatert og mer tilgjengelig kunnskapsgrunnlag Samling og synliggjøring av kunnskap gjennom Vann-nett Det er avdekket kunnskapshull og mangler Bred enighet om å iverksette overvåking og fortsette kunnskapsinnhenting Bedre samarbeid og bedre effekt av vannforvaltningen Etablering av nye samarbeidsorganer se under «organisering» senere i dokumentet Bedre samordning av vannforvaltningsarbeidet gjennom en interkommunalt og tverrsektoriell tilnærming Synliggjøring av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør altså som prosessleder og samordner for vannarbeidet Framdrift i tiltaksarbeidet på Jæren Videreutvikling av det etablerte samarbeidet Enighet om en rekke nye tiltak for å bedre vannmiljøet Et overvåkingsprogram iverksettes Basisovervåking Problemkartlegging Tiltaksovervåking 1.6 ENDRINGER SIDEN FORRIGE FORVALTNINGSPLAN Det er for planperioden utarbeidet en forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, ofte omtalt som "pilotfasen". Planen ble godkjent ved kgl.res.11.juni I pilotfasen utgjorde dagens vannregioner for Agder og Rogaland èn vannregion. Det var da kun vannområdene Otra (i Aust- og Vest-Agder) og Figgjo (i Rogaland) som var med. Forvaltningsplan for vannregion Rogaland (denne planen) gjelder for hele vannregion Rogaland som vist i delkapittel

20 FIGUR 5: VANNREGION SØR-VEST (RØD AVGRENSNING). VANNOMRÅDENE OTRA OG FIGGJO (GRÅTT FELT) SOM BLE UTVALGT TIL PILOTFASEN Flere tiltak er fortsatt pågående eller vil ikke bli gjennomført før i Dette gjelder i stor grad landbrukstiltak og avløpstiltak. Det er ikke mulig per i dag å vurdere om tiltakene har hatt effekt. Dette skyldes ikke bare at alle tiltak ikke er gjennomført, men også at kunnskapsgrunnlaget er betydelig forbedret siden planen ble utarbeidet, gjennom biologisk overvåking. Å sammenligne miljøtilstand i 2008 vs 2013 vil derfor være det samme som å sammenligne epler og pærer. Det er likevel mulig å konkludere at satte miljømål trolig ikke vil oppnås for de fleste vannforekomster, og det er behov for økt tiltaksinnsats i kommende periode. Vurderinger av tiltaksgjennomføring og måloppnåelse er nøyere beskrevet i tiltaksprogrammet. Forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest og tiltaksprogrammet for Figgjovassdraget gjelder til Etter denne tid erstattes de av Regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland, med tilhørende tiltaksprogram (for perioden )

21 2. HVORDAN HAR VI JOBBET OG PRIORITERT? 2.1 ORGANISERING AV ARBEIDET Figur 6, viser hvordan arbeidet er organisert. Arbeidet er en regionalt styrt planprosess, med fylkestinget som øverste planmyndighet. Arbeidet skjer i en vekselvirkning mellom administrativt og politisk nivå, i henhold til vannforskriften sine føringer. Figur 6: Organisering av arbeidet i vannregion Rogaland Denne regionale vannforvaltningsplanen er sluttføringen av en som resultat av arbeidet i vannområdene og i vannregionen, hvor følgende dokumenter tidligere er utarbeidet som en del av planprosessen: Planprogram Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Tiltaksanalyser, en for hver av de fire vannområdene Disse dokumentene er tilgjengelige på Som underlag og forberedelse til de nevnte dokumentene er det gjennomført mye administrativt og faglig arbeid med: karakterisering og klassifisering av vannforekomstene tilrettelegging av data til bruk i vannområdene

22 innhenting av pågående og planlagt aktivitet hos sektormyndighetene direkte innspill til tiltaksanalyser Arbeidet med tiltaksanalyser har vært styrt og gjennomført av sekretariatet til Vannregionmyndigheten. Prosess for dette arbeidet er omtalt i tiltaksprogrammet. 2.2 MEDVIRKNING Vannforskriften og Plan- og bygningsloven gir føringer for medvirkning i planarbeidet. Vannforskriftens 27 sier at vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget legge til rette for at alle interesserte skal gis anledning til å delta. I PBL 8.3 står det at regional planmyndighet skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Videre står det også at statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Figur under illustrerer på generelt grunnlag forskjellen mellom tre nivåer av involvering / innvirkning i selve planens innhold fra deltakerne i selve det formelle planarbeidet (styringsprosjektgrupper, sekretariat, politiske utvalg), med direkte påvirkning på planinnhold, til medvirkere som har en indirekte påvirkning på planinnholdet, og til slutt rene informasjonsmottakere: Det er tilrettelagt for at interesserte får anledning til å innhente informasjon, delta i planprosessen og i oppdateringen av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Dette skjer i stor grad gjennom nettstedene og Medvirkning har som mål å bidra til å utnytte kunnskap, erfaring og initiativ fra de som påvirkes av arbeidet med å forvalte vannressursene våre. øke motivasjonen for å gjennomføre gode planer og tiltak

23 oppnå tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosesser bidra til et kvalitativt bedre resultat Den viktigste arenaen for medvirkning er i Vannområdene. Vannområde-utvalget er ansvarlig for lokal medvirkning og at informasjon om arbeidet gjøres offentlig tilgjengelig. Private og allmenne interesser og rettighetshavere kan delta på ulike måter ved å: ta kontakt med lokale- og regionale politikere som deltar i prosessen delta på annonserte møter om vannforvaltning i vannområdene/vannregionen ta kontakt med vannregionmyndigheten bidra skriftlig i høringsprosessene I planfasen kan berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser knyttes til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Referansegruppen er en arena for utveksling av informasjon og dialog, der deltakerne gis mulighet for innspill til prosesser og planer og til å formidle sin kunnskap direkte til vannregionmyndigheten. Dette skjer også via direkte møter med enkelte organisasjoner/grupper etter behov og interesse. På regionalt nivå er det som regel interesseorganisasjoner som inviteres til samarbeid. Både på lokalt og regionalt nivå fungerer politikerne våre som talsmenn for «folk flest». Videre i selve tiltaksfasen etter at planen er vedtatt tas lokal deltakelse best i vare i kommunene, der kommunene selv har et egenansvar å holde egne innbyggere informert og involvert. Gjennom lokale lag og organisasjoner og i lokalpolitikken gis det anledning til deltakelse og engasjement. 2.3 TRENDANALYSE Legg inn tekst/figurer - befolkningsutvikling - landbruksutvikling fra KAS-lagets arbeid 2.4 OPPSUMMERING AV VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL Midtveisdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble utarbeidet i perioden fram til utgangen av 2012, og vedtatt i Vannregionutvalget 20. juni 2013, med følgende merknad: Fiskeridirektoratet Region Sør presiserer at de er sektormyndighet etter Akvakulturloven og mener deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Fiskeridirektoratet Region Sør godtar ikke de beskrivelser i dokumentet som gjelder akvakultur og meldte uenighet på dette

24 Hensikten med dokumentet var å legge fram de viktigste utfordringene for det videre arbeidet, og bidra til å skape en felles plattform før utarbeiding av forvaltningsplanen. Følgende risikoområder ble holdt fram: Fjorder tilknyttet tettbygde strøk, inkludert havneområder Industripåvirkede fjorder Landbrukspåvirkede elver og innsjøer, spesielt på Jæren Regulerte vassdrag Elver og innsjøer i tilknytning til husstander med spredt avløp og feilkoblinger Uavklarte problemstillinger i det videre arbeidet med forvaltningsplanen var: Betydningen av lakselus og rømt oppdrettsfisk i karakteriseringen og klassifiseringen. Økonomiske virkemidler til å følge opp e vannforbedrende tiltak. Prioriterte stoffer og miljøgifter. Det pågår imidlertid et nasjonalt arbeid for avklaring av dette. Det er flere problemstillinger knyttet til arealendringers påvirkning på vannmiljøet, som er av betydning for det videre arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen og bruk av vannforskriftens 11 og 12. Det ble tatt fram 12 utfordringer som vesentlige vannforvaltningsspørsmål for planperioden frem mot TABELL 1: DE 12 UTFORDRINGENE FRA VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL. Interessekonflikt/ målkonflikt Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag Kunnskapsmangel Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann Er måloppnåelse mulig? Avhengig internasjonale/ av Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp Det er behov for mer kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak i Rogaland Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene Det er behov for nasjonal og internasjonal handlekraft for ytterligere å redusere langtransportert forurensning (sur nedbør)

25 nasjonale virkemidler Det er behov for nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann Klimaendringer Vann- og avløpsnettet er i liten grad tilpasset klimaendringene som prognoser viser vil komme frem mot 2100 Identifisering tiltak av Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder Disse utfordringene samsvarer i hovedsak godt med de konklusjonene som nå foreligger i dette plandokumentet, men de er gruppert og vektet på en noe annen måte. Når det gjelder omtalen av påvirkning fra akvakultur i dokumentet «Forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål», så var denne basert på datagrunnlaget i Vann-Nett 20. juni 2012, hvor det fremkom at 50 vannforekomster er registrert med påvirkning fra fiskeoppdrett og derav er registrert med mulig risiko (som følge av kunnskapsmangler). I løpet av 2012 og frem til høsten 2013 pågikk det en rekke møter og kunnskapsutvekslinger mellom Fiskeridirektoratet som sektormyndighet for akvakultur og Fylkesmannen i Rogaland, som sektormyndighet for forurensning og som ansvarlig for innleggelse og karakterisering i Vann- Nett. Gjennom denne prosessen er kunnskapsgrunnlaget i karakteriseringen betydelig bedret og det er nå kun tre kystvannforekomster som er registrert med risiko som følge av påvirkning fra akvakultur. For disse tre vannforekomstene foreligger det dissens mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen, da Fiskeridirektoratet mener påvirkning fra akvakultur er og skal registreres som «liten», mens Fylkesmannen mener påvirkning fra akvakultur skal registreres som «middels». Dissensene er registrert i vann-nett og er meldt til direktoratsgruppen for koordinering av vannregionarbeidet. Tabell xx viser de tre kystvannsforekomstene hvor det nå foreligger dissens. Tabell Vurder tekst fra tiltaksprogrammet om mot tekst her 2.4 PRIORITERINGER I PLANARBEIDET Det er lagt stor vekt på god kontakt med alle sektormyndigheter gjennom en rekke møter, utveksling av informasjon og åpen dialog. Det er gjennomført egne møter med hver enkelt kommune, med unntak av noen få som er svært lite berørt. For disse har det vært kontakt gjennom telefon og mail. FORENKLING OG SPISSING AV PROBLEMSTILLINGER Hovedessensen i arbeidet med å oppfylle vannforskriften gjennom en regional planprosess, er å se helheten i vannforvaltningen, og hvordan den kan samhandle for å oppnå en bedring

26 i vannforekomstene. Dette skjer gjennom kunnskapsinnhenting og systematisering av innhentet informasjon. For ikke å miste helhetssynet i detaljene er det å prioritere og holde fokus på de sentrale utfordringene. Følgende flytdiagram viser hvordan vi har «silt ut» og prioritert tema i prosessen Figur 7: Flytdiagram for utsiling og prioritering av tema i prosessen. Vi har valgt å ha fokus på det vi og/eller sektormyndigheter mener bør prioriteres i kommende planperiode. Vi har lagt vekt på å: analysere resultatene som er framkommet via datainnsamlingen til Vann-nett, og gi et korrekt og lett forståelig bilde av hvordan miljøtilstanden er i vår region. avdekke kunnskapsmangler og manglende dokumentasjon for å gjøre konkrete valg og iverksette tiltak. få fram aktivitetsnivået i fylket, sektor for sektor, og framstille dette på en helhetlig og oversiktlig måte. Vurder tekst sjekk mal

27 3. HVORDAN STÅR DET TIL MED VANNET VÅRT? Med innføringen av vannforskriften fulgte også endringer i måten å forvalte vannet vårt på. Kunnskapsgrunnlaget i arbeidet etter vannforskriften bygger på det som er gjort Metodikken som er valgt av sentrale myndigheter etter mønster fra EU gir et nokså dystert bilde av vannets tilstand i Rogaland. Det fremkommer av Vann-Nett at det i Vannregion Rogaland er risiko for at ca. 64% av alt vann «står i fare for» å ikke oppnå eller opprettholde god miljøtilstand (se forklaring på s.35). Figurer med dette risikobildet er å finne på sidene Dette bildet må forklares og differensieres, og vi vil i dette kapitlet vise en noe annen fremstilling av vannets tilstand i Rogaland, enn det som fremkommer ved å kun se på det forenklede risikobildet, som fremkommer av Vann-Nett. METODIKK Det er et systematisk arbeid som ligger bak videre omtale av vannforekomster. I følgende figur er gitt en noe forenklet framstilling av arbeidsmetodikken fram til risikovurderingen. Ingen risiko Risiko Figur 8: Forenklet fremstilling av arbeidsmetodikk for å finne frem til hvilke vannforekomster som har for dårlig tilstand og ligger i risiko for ikke å oppnå mål om god miljøtilstand

28 Tekst fra A? Kap PÅVIRKNINGER Det er mange ulike menneskeskapte påvirkninger som kan påvirke vannmiljøet negativt. Vi kan dele påvirkningene inn i fire hovedkategorier, som vist i tabell under. De mest aktuelle påvirkningene er beskrevet. TABELL 2: HOVEDPÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN Hovedpåvirkning generell inndeling Langtransportert forurensning Forurensning Fysiske inngrep Biologisk påvirkning Særlig aktuelle påvirkningstyper i Vannregion Rogaland som har betydning for vannmiljøet Sur nedbør Avrenning fra landbruk Utslipp fra kommunale avløpsanlegg og avløp i spredt bebyggelse Forurensa sjøbunnsediment pga tidligere industriutslipp Vannkraftreguleringer Vannforsyningsendring, som f.eks vannuttak Fysisk endring av elveløp, flomverk og forbygninger Bekkelukking Vandringshinder for fisk Fremmede arter som f.eks sørv og vasspest (rømt fisk og lakselus) OVERSIKT OVER REGISTRERTE PÅVIRKNINGER Nedenunder vises generaliserte oversikter for hele fylket, over registrerte påvirkningsfaktorer på vann som medfører risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god miljøtilstand

29 biologisk 7 % langtransporter t 24 % forurensing 37 % vannendring kraft 23 % endring av habitat 6 % vannforsyning s-endring 3 % FIGUR 9: FORDELING AV ALLE PÅVIRKNINGER SOM MEDFØRER RISIKO. HVILKEN EFFEKT HAR PÅVIRKNINGENE PÅ VANNMILJØET? Sur nedbør Reduserte globale utslipp har ført til at mengden sur nedbør har blitt betydelig mindre de siste årene. Selv om ikke utslippene er i null, ser det ut til at store deler av landet tåler utslippsmengdene som er i dag. Dette gjelder imidlertid ikke for alle områder i Rogaland vannregion. I et større antall av vannforekomstene her er påvirkningen fra sur nedbør fremdeles så fremtredende at kalking er for å oppnå brukbare livsbetingelser for fisk og andre sårbare arter. Forurensning næringsbelastning Mange av vassdragene og fjordsystemene har redusert vannkvalitet fordi tilførslene av næringssalter er større enn vannforekomstene tåler. Dette kalles eutrofiering. I ferskvann er det primært tilførslene av fosfor som er problemet. Fosfor i form av fosfat er vekstbegrensende faktor for alger i ferskvann og hvis det blir for mye fosfor i vannet, får det store negative konsekvenser. I de mest utsatte innsjøene er det årvisse oppblomstringer av blågrønnalger som i mange tilfeller også er giftige. Dette gjør vannet uegnet til drikkevann og bading og reduserer bruksverdien for friluftsliv betraktelig. Stor algevekst fører også til oksygensvinn i vannmassene når dødt materiale brytes ned. Oksygensvinn kan f eks føre til massiv fiskedød. Det er mange ulike årsaker til næringsstoffbelastning av vannmiljøet. Landbruksavrenning er registrert som den største påvirkningen. Andre kilder er avløpsvann fra spredt bebyggelse eller kommunale avløpsanlegg som ikke renser tilstrekkelig. Avrenning fra tette flater i urbaniserte områder kan også bidra til økt belastning

30 Forurensning - Miljøgifter De tette flatene i urbane strøk kan være en vesentlig kilde til forurensning med tungmetaller og organiske miljøgifter til vassdrag og kystvann. Veitrafikk er enkelte steder en betydelig kilde. Det har de siste åra blitt bygd rense- og fordrøyningsbasseng langs veinettet for å redusere utslippene. Også utslipp på land fra for eksempel industri, småbåthavner og annen virksomhet vil på tette flater uten oppsamlingsmuligheter ende i vassdrag og fjorder og bidra til lokal forurensning. Tette flater vil også føre til raskere avrenning til vassdraga. Klimaendringer som trolig vil føre til økt og mer intens nedbør vil forsterke disse problemene. Forurensa sedimenter er et problem flere steder i regionen. Det er innført kostholdsråd ved flere lokaliteter knyttet til for høye nivå av miljøgifter. Det er kun i Stavanger havneområde at det til nå er satt i gang prosjekt med hensikt å gjennomføre tiltak. Vannkraftregulering hydrologiske endringer Mange vannforekomster i vannregionen er påvirket av vannkraftproduksjon og de negative virkningene er i all hovedsak forårsaket av endret vannføringsregime. Forringelse og ødeleggelse av viktige gyteplasser forekommer både ved oppdemning oppstrøms en regulering og ved redusert vannføring nedstrøms en regulering. Total tørrlegging av elvestrekninger er også vanlig ved kraftproduksjon. Dette fører til reduserte vandringsmuligheter for fisk og kan også ødelegge viktige gyteområder. I tillegg er demningene vandringshindre og gir redusert vandringsmuligheter for laks og sjøørret, noe som hindrer den i å komme opp til viktige gyteområder. De senere årene har det blitt mer og mer vanlig at kraftverket kjøres med høyere produksjon når strømprisen er høy og lavere produksjon når strømprisen er lave (effektkjøring). Dette kan medføre store og raske variasjoner i vannføringen, som igjen kan gi ugunstig påvirkning på vannmiljøet på berørte strekninger. Faren ved ujevn vannføring er at elvestrekninger i perioder kan tørrlegges. Dette kan blant annet føre til akutt høy ungfiskedødelighet fordi fisken da strander eller blir stående i kulper hvor de ikke kommer seg videre. Effektkjøring, hvor elveleiet periodevis tappes, har også en negativ innvirkning på bunndyrfaunaen og kan gi økt begroing med økt mengde biomasse som følge. Andre fysiske inngrep i vassdrag morfologiske endringer Bekkelukkinger er et vanlig inngrep i mange små bekker. Når bekker legges i rør er det stor sannsynlighet for at miljøtilstanden reduseres og at livsvilkår for vannforekomstens liv ødelegges. Generelt kan ikke vannlevende dyr, fisk og planter leve i lukkede vassdrag. Bekkelukkinger har heller ikke noen selvrensende effekt og det øker faren for flom. De vanligste årsakene til bekkelukkinger er i forbindelse med arealutvidelse for jordbruksproduksjon, veitraseer og utbygde bolig- og næringsområder. I Jæren vannområde er bekkelukking årsak til at mange elvevannforekomster er utpekt til kandidat til Sterkt modifiserte vannforekomster. Kulverter er store rør eller overbygde kanaler, som plasseres i bekker og mindre elver, ved anleggelse av veier og turstier, o.l. over bekken. Kulverter kan utgjøre forskjellige typer hindringer: - Fall/sprang fra kulverter og ned i bekken kan hindre fisken i komme opp i kulverten

31 - Høy vannhastighet i kulvert gjør at fisken ikke klarer å svømme igjennom. - Lang kulvert tretter ut fisken og gjør den ufarbar selv ved lavere vannhastighet. - vedlikehold eller urensket grind i oppstrøms ende av kulvertinntaket kan hindre fisken i å komme ut av kulverten, eller vanndypet i kulverten kan være for lite til at fisken klarer å svømme opp i den. - Dimensjonering av kulverter betyr mye i forhold til kapasitet ved styrtnedbør og flom. Hvis ikke kulverten tar unna, vil vannet grave på sida med dertil konsekvenser. Kanalisering av bekkeløp gir endrede strømforhold i bekken. Dette fører til reduserte verdier som leveområder for fisk og bunndyr. Dersom en elv eller bekk får økt vannføring kan dette også gi økt fare for flom og erosjon. Fremmede arter Fremmede arter er en stor trussel mot tap av biologisk mangfold. De fremmede artene har ulik innvirkning på økosystemene, men et fellestrekk er at de blir en næringskonkurrent for de stedegne fiskeartene som dermed får dårligere vilkår. Dette kan føre til at de fremmede artene utkonkurrerer de stedegne artene, som for eksempel aure. Andre arter fungerer som predatorer og spiser opp mindre fisk. Spredning av fremmede fiskearter til vassdrag er et stort problem, spesielt ørekyt og sørv. DE HYPPIGST REGISTRERTE PÅVIRKNINGENE Tre hovedpåvirkninger står for over 70% av registrerte påvirkninger i vannregionen. Dette gjelder sur nedbør, landbruksforurensning og vannkraftreguleringer; - Først og fremst i indre og høyere strøk, men også lengst sør i vannregionen, er påvirkningene av sur nedbør fortsatt merkbar Her foreligger det nyere data som viser at den negative påvirkningen er i tilbakegang (se også s.39). - I lavereliggende strøk, og mot kysten, der det er landbruk, er vannet selvsagt påvirket av det. Det er kun i Jæren vannområde og i enkelte utpekte vassdrag at det eksisterer kunnskap nok til å si at det er behov for miljøforbedrende tiltak. - Som et viktig vannkraft-fylke, er også vannkraft som påvirkning godt synlig. Kartet under illustrerer utbredelsen av de tre hovedpåvirkningene

32 FIGUR 10: DE TRE DOMINERENDE PÅVIRKNINGSFAKTORENE PÅ VANN I VANNREGION ROGALAND; SUR NEDBØR, VANNKRAFT OG LANDBRUK. KARTET FREMSTILLER OMRÅDENE DER PÅVIRKNINGENE ER REGISTRERT OG ER IKKE KNYTTET TIL RISIKOBILDET OG BEHOV FOR TILTAK

33 FORURENSNING SOM DOMINERENDE PÅVIRKNING Hvis vi «fjerner» påvirkningsfaktorene «sur nedbør» og «kraftutbygging», som er tema som skal følges opp i egne prosesser, kan situasjonen framstilles i følgende figur: endring av habitat 10 % biologisk 14 % vannforsyningsendring 5 % forurensing 71 % FIGUR 11: FORDELING AV HOVEDPÅVIRKNINGER, UTEN SUR NEDBØR OG KRAFTRELATERT PÅVIRKNING. DOMINERENDE FAKTOR ER FORURENSNING. I figur 11 ser vi at bildet endrer seg drastisk når sur nedbør og vannkraftreguleringer fjernes fra risikobildet. Dominerende faktor er da forurensning. Forurensing omfatter svært mange tema, men i datasettet for Rogaland dominerer ett tema diffus avrenning fra landbruket, der avrenning fra dyrka mark utgjør hoveddelen totalt 57% av temaet «forurensing», slik det går fram av neste figur

34 FIGUR 12: FORDELING AV PÅVIRKNINGER INNEN HOVEDPÅVIRKNING FORURENSNING. Denne gjennomgangen har vist et samlet bilde av hvilke påvirkninger på vann som er «i risiko» i Rogaland. Foruten avrenning fra dyrka mark, er det avløp fra spredt bebyggelse som dominerer i forurensningskategorien. I følgende delkapitler vil vi se nærmere på miljøtilstand og risikobildet. I tabell på neste side vises alle påvirkninger som er registrert i Vann-nett per xx Det må bemerkes at dette er et øyeblikksbilde av de påvirkningene som var registrert i vannnett da data ble tatt ut

35 Langtran sportert forurensi ng endring habitat vannforsyningsendring vannendring kraft Fysiske endringer forurensing biologisk Utkast Forslag til regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Påvirkning TOTAL sum % sur nedbør ,4 bekkelukking 21 fiskevandringshinder 14 flomverk, forbygging 10 fysisk endring av elveløp ,4 landbrukstiltak 1 drikkevannsforsyning 8 overføring av vann 2 regnvannsoverløp 1 vannforsyning 6 vannuttak fiskeoppdrett ,6 vannføringsregulering 6 annen regulering 6 vannuttak til vannkraftverk 1 vannkraftsdam 84 kraftverksdam 2 uten minstevann med minstevannføring 20 annen diffus forurensing. 7 avløp spredt bebyggelse 82 avløp fra hytter 5 avrenning byer/ tettsteder 15 avr. beite og eng 1 avr. dyrka mark 263 avr. husdyr 1 avr. industrier 7 avr. nedlagt industri 1 avr. fiskeoppdrett 1 avr. sand og grus 1 avr. søppelfyllinger 2 avr. transport/infra 8 sand og grustak 2 utslipp. annen punkt.kilde 5 utslipp industri ikke IPPC 16 renseanlegg 2000 PE 20 lakselus 8 annen introdusert art 1 bekkerøye 3 gjedde 4 karpe 2 sørv 12 vasspest 3 ørekyt 4 rømt fisk ,2 84 7,1

36 3.3 MILJØTILSTAND Alle vannforekomster er vurdert og plassert i en tilstandsklasse, fra svært god til svært dårlig. Avhengig av hvilken tilstandsklasse en vannforekomst er, utløser det forskjellige hendelser der hovedmålet er det samme opprettholde og/eller oppnå god miljøtilstand i Dette er illustrert i følgende figur: FIGUR 13: FREMSTILLING AV DE FEM TILSTANDSKLASSENE SOM BRUKES I VANNFORSKRIFTARBEIDET, OG HVA SOM MÅ GJØRES HVIS TILSTAND LIGGER UNDER GRENSE FOR BÆREKRAFTIG BRUK. Videre ser vi på hvordan vannforekomstene i Rogaland fordeler seg i når det gjelder miljøtilstand. Følgende tabell og figur viser den generelle fordelingen av alle forekomster i risiko, først antall i tabell og deretter prosentfordeling i diagrammet. Her er alle påvirkninger tatt med. TABELL 3: OPPSUMMERING AV ANTALL VANNFOREKOMSTER I DE ULIKE TILSTANDSKLASSENE Vannforekomst Svært god God Moderat Svært dårlig Udefinert Elv Innsjø Kyst Sum

37 1 % 1 % God; 8 % ; 26 % Moderat; 59 % Svært god God Moderat Svært dårlig Udefinert FIGUR 14: OPPSUMMERING AV ØKOLOGISK MILJØTILSTAND I VANNREGION ROGALAND Det store flertallet av vannforekomster befinner seg altså i moderat og dårlig tilstand, noe som ikke er uventet siden de er plassert i risiko for å ikke oppnå god miljøtilstand i planperioden

38 3.2 RISIKO FOR IKKE Å OPPNÅ MILJØMÅL Risiko for ikke å oppnå standard miljømål altså god miljøtilstand er en måte å uttrykke seg på som må forklares nærmere. Dette skal forstås på to måter: Risiko for å ikke oppnå god miljøtilstand hvis det ikke iverksettes tiltak. Risiko for å ikke opprettholde god miljøtilstand hvis det ikke iverksettes forebyggende tiltak. I dette arbeidet ønsker vi å fjerne denne risikoen! Figuren under illustrerer hva det er vi ønsker å oppnå ved å gjennomføre forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram

39 RISIKOVURDERING Det bildet vi får ved sammenstilling av data gir et ganske så dystert bilde av «vannet» i Rogaland. Et stort flertall av vannforekomstene står i risiko, men som det vises senere er kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget som gir risiko av svært varierende kvalitet. Se nedenstående figurer for kystvannet og vassdrag, oversikt over risiko vurdering for antall vannforekomster for vanntypene, elv, innsjø og kyst. Risiko, elv Vurdering Antall Prosent Risiko % 23 % Ingen risiko % Udefinert 30 5 Risiko, innsjø Vurdering Antall Prosent Risiko % 28 % Ingen risiko % Udefinert 7 2 Risiko, kyst Vurdering Antall Prosent Risiko % 40 % Ingen risiko % Udefinert

40 Dette risikobildet som er vist i figurene over, vises på kart på de neste sidene for hvert av de fire vannområdene i Rogaland. FIGUR 15: KARTFREMSTILLING AV RISIKOBILDET FOR OVERFLATEVANN I DALANE VANNOMRÅDE. SUR NEDBØR OG VANNKRAFT ER HOVEDÅRSAK TIL AT VANNET HAVNER I RISIKO

41 FIGUR 16: KARTFREMSTILLING AV RISIKOBILDET FOR OVERFLATEVANN I HAUGALANDET VANNOMRÅDE. ULIKE FORURENSNINGSKILDER ER HOVEDÅRSAK TIL AT VANNET HAVNER I RISIKO

42 FIGUR 17: KARTFREMSTILLING AV RISIKOBILDET FOR OVERFLATEVANN I JÆREN VANNOMRÅDE. AVRENNING FRA LANDBRUK ER HOVEDÅRSAK TIL AT VANNET HAVNER I RISIKO

43 FIGUR 18: KARTFREMSTILLING AV RISIKOBILDET FOR OVERFLATEVANN I RYFYLKE VANNOMRÅDE. SUR NEDBØR OG VANNKRAFT ER HOVEDÅRSAK TIL AT VANNET HAVNER I RISIKO

44 Som vist i delkapitlene som omtaler påvirkninger og miljøtilstand, kan risikobildet leses på forskjellige måter. Når det gjelder elv og innsjø, er det to hovedpåvirkningsfaktorer (kommentert mer detaljert ellers i dokumentet), som ligger bak oppføringen i kategorien risiko, som dominerer bildet sterkt, og det er sur nedbør og kraftutbygging. Disse skal behandles annerledes enn andre påvirkningsfaktorer, og er derfor omtalt i dokumentet med egne prosesser for oppfølging. Ved å holde årsakene til risiko langtransportert forurensing og kraftutbygging og «udefinert» utenfor, kan vi sammenligne som vist i figurene under. Det totale risikobildet inklusive alle faktorer slik det framstår for Rogaland i Vann-nett er: ingen risiko 27 % risiko 73 % FIGUR 19: RISIKOBILDET FOR VANNREGION ROGALAND MED ALLE PÅVIRKNINGER INKLUDERT. Vi markerer ut vannforekomster der sur nedbør eller kraftutbygging er årsak til risikovurderingen, og får følgende sektordiagram: ingen risiko 27 % resten 34 % kun sur nedb. 23 % kraft 16 % FIGUR 20: RISIKOBILDET FOR VANNREGION ROGALAND DER RISIKOBILDET ER SUR NEDBØR OG KRAFTREGULERINGER SKILLES UT

45 Totalt gjenstår det da 374 vannforekomster i risiko i Rogaland 34% av totalt antall vannforekomster - når vi utelukker de to påvirkningsfaktorene sur nedbør og kraftutbygging. I disse 34% ligger da alle de andre påvirkningsfaktorene, som landbruk, industriforurensning, avrenning fra spredt avløp, biologisk påvirkning osv. Men her er det også å gå bak tallene, denne gangen for å se hva slags faktagrunnlag vurderingene er basert på. Og da er det naturlig å se på begrepet «pålitelighetsgrad», som er oppgitt i forbindelse med vurderingene av hver vannforekomst. 3.4 PÅLITELIGHETSGRAD Hvis vi ser nærmere etter i datagrunnlaget, finner vi informasjon om pålitelighetsgrad som ligger bak vurderingen av risiko og tilstand. Vi har tatt ut slike data, og i følgende tabell ser vi pålitelighetsgraden til data som er brukt i vurderingene for å sette vannforekomster i en tilstandsklasse, og dermed også vurdere risiko: TABELL 4: OVERSIKT OVER PÅLITELIGHETSGRAD TIL DATA SOM ER BRUKT I VURDERINGENE FOR Å SETTE VANNFOREKOMSTER I EN TILSTANDSKLASSE. Pålitelighetsgrad % Område Forekomster HØY MIDDELS LAV elv innsjø Haugalandet kyst totalt elv Dalane innsjø kyst totalt elv Ryfylke innsjø kyst totalt Jæren elv innsjø kyst totalt

46 Det er i stor grad brukt lokal og regional kompetanse for å vurdere miljøtilstanden. Der det ikke foreligger rapporter o.l., er vurderingene gjort på basis av møter og samtaler mellom fagpersoner, og konklusjonene er trukket av Fylkesmannen i samråd med sektormyndighetene. I Jæren vannområde er det lav pålitelighetsgrad på kun 5% av vannforekomstene. I de tre vannområdene utenom Jæren er det i Haugalandet 100%, Dalane 99% og Ryfylke 78% av vannforekomstene som er satt i risiko vurdert på basis av informasjon med lav eller middels pålitelighetsgrad. Dette viser tydelig forskjellen fra datakvalitet i Jæren vannområde, der det har foregått et aktivt overvåkingsarbeid i en årrekke, og de andre «nye» vannområdene. Dette forholdet bidrar til: å tydeliggjøre at datainnsamlingen og framstillingen av status mm i Vann-nett er i en (langvarig) prosess, som skal og må forbedres gjennom kommende planfaser at anbefalinger i tiltaksanalysene i stor grad dreier seg om overvåking og innhenting av nye data. Dvs at de nye vannområdene må prioriteres for kunnskapsinnhenting. at når det gjelder oppfølging av konkrete tiltak i inneværende planfase så må Jæren Vannområde prioriteres 3.5 KLIMAENDRINGER OG FLOM Klimaendringer er et av vår tids store miljøutfordringer. Uten tvil påvirker dette vann på mange forskjellige måter. I denne delen av regionalplanen går vi ikke inn i detaljert argumentasjon om dette, men viser til vedlegg 1. Vi tar med oss de mest sannsynlige utfordringene og påvirkningene for videre arbeid med vannforvaltningen framover i følgende delkapittel Utfordringer for vannmiljøet ved klimaendringer Følgende faktorer regnes å være sannsynlige endringer i vannmiljøene pga klimaendringene: økt vanntemperatur lengre vekstsesong økt vannføring og erosjon redusert isdekke Disse endringene kan da føre til: en tilleggsbelastning i forhold til kjente miljøbelastninger. endringer i vannmiljøet slik at tilstandsklasse endres, for eksempel fra god til moderat tilstand. endring av det som er definerte naturtilstander for ulike type vannforekomster. endring artssammensetningen i både ferskvann og kystvann

47 Som mer konkret vil kunne synes på følgende vis: økt avrenning fra landarealene, bystrøk og renseanlegg som fører til mer næringsrikt vann med mindre oksygen o brunere vann o mer miljøgifter ut i vannet o og mer alger o som igjen kan føre til mindre laksefisk, særlig røye o og endringer i generell biodiversitet, med nye arter og fortrengning av eksisterende o med dårligere kvalitet på vann til brukerne (badevann, drikkevann, fritidsfiske mm) og vil påvirke landbruk og energisektoren Disse utfordringene må møtes gjennom aktiv, kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av e forebyggende og motvirkende tiltak i sektorene. 3.4 PRIORITERINGER Vi skal i dette arbeidet bygge på prinsippet om kunnskapsbasert forvaltning. Vi skal også legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipp om føre var tankegang og handling. Dermed skal vi ta tak i problemstillinger og bidra aktivt til framtidsrettet og konstruktiv handling. Det er viktig å etablere en struktur og et innhold og nivå i planarbeidet som «tåler tidens tann», og som oppleves som velfundert, faglig basert og tillitsvekkende på deltakerne og brukerne. På bakgrunn av gjennomgangen i dette kapittelet, har vi konkludert med følgende prioriterte handlingsrekke i denne planen og i det videre arbeidet: Tiltaksfase 1 ( ) Etablere struktur og samarbeidsfora Bidra til samordning av tiltak der det er et godt faglig grunnlag Peke på kunnskapshull og mangler Bidra til å øke kunnskapsnivået gjennom overvåkingsprogram Tiltaksfase 2 ( ) Videreføre det etablerte samarbeidsnettverket Vurdere virkningene av igangsatte tiltak Bruke nytt kunnskapsgrunnlag for å iverksette samordnede tiltakspakker Tiltaksfase 3 ( ) Fortsette med etablert samarbeid og innrette arbeidet mot sluttfasen Vurdere virkningene av igangsatte tiltak, og peke på veien videre

48 I praksis innebærer dette at i inneværende tiltaksfase ( ) så vil: alle vannforekomster med sur nedbør som hovedpåvirkningsfaktor blir behandlet under ett med sikte på utsatt frist vannforekomster der forurensning er hovedfaktor, og med lav pålitelighetsgrad, pekes det på kunnskapsmangler, og gis forslag til problemkartlegging vannforekomster med tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og initiativ eller fra sektormyndighet, tas med i tiltaksprogrammet der det foreligger konkrete innspill fra sektormyndighetene. alle vannforekomster der vannkraft er påvirkningsfaktor blir vist i egne tabeller, og det forutsettes at disse skal arbeides videre med i egne prosesser for å fastslå SMVF, samt at mange saker skal gjennom egne prosesser pga revidering av konsesjonsvilkår

49 4. MILJØMÅL, UNNTAK OG TILTAK Alle vannforekomstene kan og skal ikke behandles likt i forhold til kravet om å fastsette miljømål. Vi vil dele opp fastsettelse av miljømål for vannforekomstene slik det går fram av den videre underdelingen i dette kapittelet. 4.1 MILJØMÅL ETTER VANNFORSKRIFTEN Standard miljømål Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann blir klassifisert i fem tilstandsklasser, se Feil! Fant ikke eferansekilden., mens grunnvann bare har to tilstandsklasser, god eller dårlig. Miljømål skal settes på bakgrunn av et nasjonalt klassifiseringssystem, der parameterer og grenseverdier er gitt for ulike typer vanntyper. 1. Standard miljømål for overflatevann: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 2. Standard miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og Det er utarbeidet flere nasjonale veiledere som legger konkrete føringer for hvordan miljømålene skal fastsettes for den enkelte vannforekomst. En oversikt over veilederne finnes på Fylkesmannens miljøvernavdeling har et særskilt ansvar for innhenting og bearbeiding av kunnskap om vannforekomstene i forbindelse med karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet. Vannforskriftens 4, 6 og 7 oppgir miljømålene for overflatevann, grunnvann og prioriterte stoffer (Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer i vannforskiften vedlegg VIII), og er relatert til klassifiseringssystemet i vannforskriften, vedlegg V. Disse miljømålene blir omtalt som vannforskriftens standard miljømål for vannmiljøtilstanden. 3. Standard miljømål for prioriterte stoffer: Det skal gjennomføres e tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensing fra prioriterte stoffer til vann. Det skal gjennomføres e tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer

50 Oppfølging av vannforekomster med standard miljømål Dette er de vannforekomstene der myndighetene har konkrete planer om å oppfylle miljømålet om å oppnå eller opprettholde god miljøtilstand. Disse vannforekomstene grupperes slik: - vannforekomster som er i god tilstand, der det foreligger planer om tiltak i planperioden, og/eller lokale/regionale faglige vurderinger om at tilstanden ikke vil forringes, altså opprettholde god miljøtilstand. - vannforekomster som er i moderat eller dårligere tilstand, der det er god dokumentasjon (middels til høy pålitelighetsgrad) og der det foreligger planer om tiltak i planperioden, som vurderes til å bedre miljøtilstanden til god altså oppnå god miljøtilstand. (tabell over aktuelle vannforekomster)? 4.2 STRENGERE MILJØMÅL ENN VANNFORSKRIFTEN Miljømålene i vannforskriften er minimumskrav og det kan vedtas strengere miljømål enn de som følger av vannforskriften. I vannregion Rogaland har vi ikke utarbeidet strengere miljømål BESKYTTEDE OMRÅDER Miljødirektoratet som nasjonalt koordinerende direktorat for vannforskriften arbeider med å få på plass et register over beskyttede områder, jamfør vannforskriftens 16 og vedlegg IV. Det skal opprettes et sentralt register over beskyttede områder i den nasjonale vanndatabasen Vann-Nett eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Systemet er stasjonert hos og driftes av, NVE. Vann-Nett er under videreutvikling for å dekke de krav som stilles til et register for beskyttede områder og for å dekke behov knyttet til rapportering til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Registeret skal brukes av vannregionene i planleggingen og i utarbeidelsen av tiltaksprogram og forvaltningsplan, med miljøforbedrende tiltak. I påvente av register over beskyttede områder i Vann- Nett, skal vannregionene få mulighet til å innhente informasjon om de beskyttede områdene i kartløsning. Kartløsningen vil inneholde de utpekte områdene. Det vil være mulig å hente ut enkle kart som viser de ulike områdene. Kartløsningen og retningslinjer for bruk av denne er tilgjengelig på

51 Registeret vil inneholde fem kategorier beskyttede områder: 1. Drikkevann 2. Økonomisk betydelige akvatiske arter 3. Rekreasjonsområder (badevann) 4. Områder følsomme for næringsstoffer 5. Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter Innunder de ulike kategoriene vil Miljødirektoratet samle følgende områder: Kategori: Drikkevann Mattilsynet har en oversikt over godkjente drikkevannsforekomster som vil inngå i denne kategorien. En oversikt over drikkevannskilder fremgår i dag også av Vann-Nett. Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i 4-7 og kravene til drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Kategori: Økonomisk betydelige akvatiske arter Under denne kategorien vil alle nasjonale laksevassdrag og fjorder (NLF) inngå. For å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse, har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, jfr. St.prp. nr. 79 ( ) og St.prp. nr.32 ( ). De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene omfatter om lag 3/4 av den norske villaksressursen. Ordningen omfatter store og tallrike bestander med høy produktivitet eller med potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Utvalget av bestander har en god geografisk fordeling. Kategori: Badeplasser Under denne kategorien skal de viktigste badeplasser som kommunene overvåker med hensyn til hygienisk kvalitet inngå. Kommunehelsetjenesteloven 1-4 sier at kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan påvirke den. Kommunenes vurdering av badevannskvaliteten gjøres i dag på grunnlag av Vannkvalitetsnormer for friluftsbad, i vedlegg til Rundskriv IK-21/94 fra Helsetilsynet, som delvis bygger på EUs badevannsdirektiv. De krav som stilles til slike vannforekomster (badeplasser) fremgår av vedlegg til Rundskrift IK-21/94. Disse vil også danne grunnlaget for miljømålet for slike vannforekomster

52 Miljødirektoratet har bedt kommunene om informasjon om slike badeplasser i sin kommune. Direktoratet har ikke mottatt informasjon fra alle kommuner, slik at denne delen av registeret vil bli forsinket. Kategori: Områder følsomme for næringsstoffer I denne kategorien skal områder som allerede er utpekt som følsomme ihht. gjødselvareforskriftens 24 og forurensningsforskriften kapittel 11 inngå. Av gjødselvareforskriften fremgår det at det gjelder: «Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldensvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen).» Av forurensningsforskriftens kapittel 11, jfr. vedlegg 1, punkt 1.2 a) gjelder det: «Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken).» Disse vannforekomstene skal i tillegg til miljømålene i vannforskriften 4-6, oppfylle kravene i henholdsvis gjødselvareforskrifen 24 og forurensningsforskriften kapittel 11. Kategori: Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter I denne kategorien skal områder utpekt til beskyttelse av habitater som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, og der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn til beskyttelsen. Denne kategorien beskyttet område vil i første rekke omfatte formelt vernede områder etter naturvernloven og naturmangfoldloven, kapittel V. Eventuelle særskilte miljømål for vannforekomster i vernede områder, må utledes på grunnlag av verneforskriftene, herunder verneformål og vernebestemmelser, og eventuelle forvaltningsplaner for områder, det det eksisterer. Dette vil variere fra område til område. 4.3 STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern og lignende

53 Dersom disse fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes på grunn av denne samfunnsnytten, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for dem. Disse vannforekomstene kan dermed utpekes som sterkt modifisert vannforekomster (SMVF) av vannregionmyndighetene. Den enkelte vannforekomsten gis miljøtilstand og miljømål "godt økologisk potensiale" (GØP) - altså andre begrep enn de som brukes for andre vannforekomster. Det samme gjør miljømålet. FIGUR 21: ILLUSTRASJON PÅ HVILKE PÅVIRKNINGER SOM KAN MEDFØRE ÅRSAK TIL SMVF. DRIKKEVANN, BEKKELUKKING, KANALISERING OG KRAFTUTBYGGING ER ÅRSAK TIL SMVF I VANNREGIONEN. Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres. Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget skal bestemme hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene, jfr. vannforskriften 22 andre ledd og 24 første ledd VANNREGION ROGALANDS FORSLAG TIL STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Fylkesmannen og NVE har laget forslag (kandidater) til vannforekomster som bør defineres som sterkt modifiserte (ksmvf). Disse er registrert i Vann-Nett. I tillegg har noen regulanter og kommuner kommet med innspill om ytterligere vannforekomster som de mener bør få status som SMVF. Vannforekomstene det gjelder er markert i kart på neste side. ksmvf pga hydromorfologiske endringer samsvarer i stor grad med påvirkningsbildet for

54 FIGUR 22: KARTFREMSTILLING AV ALLE KANDIDATER TIL SMVF GRUNNET VANNKRAFTREGULERINGER

55 I tillegg er bekkelukkinger/kanaliseringer i landbruksområder og urbane områder årsak til at flere elvevannforekomster er utpekt til ksmvf i Jæren vannområde. Det er fremstilt i neste figur. FIGUR 23: KARTTSNITTET FRA VANN-NETT VISER OMFANGET AV KSMVF GRUNNET BEKKELUKKINGER OG DRENERINGER I LANDBRUKSOMRÅDER OG URBANE OMRÅDER. Alle ksmvf er listet opp i vedlegg x.? Årsak til smvf Antall innsjøer Antall elver vannkraftreguleringer vannforsyning - drikkevann bekkelukkinger/kanaliseringer

56 4.4 UNNTAKSBESTEMMELSER Det er i vannforskiften lagt opp til en rekke unntaksbestemmelser. Utsatte frister ( 9) Mindre strenge miljømål ( 10) Midlertidige endringer ( 11) Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) Det er foreløpig kun aktuelt å bruke unntaksbestemmelsen om utsatte frister i vannregionen UTSATTE FRISTER ( 9) Det kan i noen tilfeller være aktuelt med tidsutsettelse der naturforhold, tekniske årsaker og kostnader gjør det for krevende å gjennomføre forbedringen innen fristen. Tekniske årsaker kan være mangel på saksbehandlingskapasitet, budsjettmessige eller juridiske forhold. Tidsutsettelse er også aktuelt der det vil ta tid før tiltaket vil ha den forventede effekten (for eksempel å reetablere en fiskebestand) eller dersom det ikke har latt seg gjøre å avklare miljømål og e tiltak, for eksempel på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. I vannregionen gis det utsatte frister på følgende områder; - Sur nedbør - Vannkraftregulerte vassdrag - Forurensa vassdrag - Grunnvannsforekomster i risiko - Rømt fisk og lakselus Manglende dokumentasjon / faktagrunnlag Vannforekomster der det ikke er god nok dokumentasjon (f.eks. pga. lav pålitelighetsgrad) for å iverksette tiltak. Her må fristen utsettes inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon. o Landbrukspåvirkning begrunnelse for utsatte frister Som vist tidligere står landbrukspåvirkninger generelt for en stor del av registrerte påvirkninger og vannforekomster i risiko. Med unntak av vannområde Jæren er pålitelighetsgraden på grunnlagsdata generelt lav. Dette innebærer at vi ikke ser et tilstrekkelig faktabasert faglig grunnlag til å iverksette arbeid med tiltak utover det som allerede eksisterer, i første rekke på Jæren. Med bakgrunn i ovenstående er det satt i gang et samarbeid med landbruksmyndighetene om å utsette fastsettelse av miljømål for landbrukspåvirkede vannforekomster. Det som skal iverksettes er problemkartlegging, for å fastslå evt. påvirkning og hva kildene og årsakene er. o Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) begrunnelse for utsatte frister

57 Her må det arbeides videre med kunnskapsgrunnlag og samarbeidsplatform, for å kunne komme fram til omforent enighet om hvordan fastsette miljømål og finne egnede tiltak. Avklaring i forhold til eksisterende lovgivning må også tydeliggjøres. Faglig uenighet Vannforekomster der det er faglig uenighet om dokumentasjon og behov for tiltak. Eks. er kystforekomster med påvirkning av lakselus, rømt fisk og akvakultur. o Utvalgte kystforekomster - begrunnelse for utsatte frister Det er oppnådd enighet med regionale og sentrale myndigheter om å utsette fastsettelse av miljømål for vannforekomster påvirket av lakselus, rømt fisk og akvakultur, da det ikke er enighet om faglig grunnlag eller problemomfang. Dermed er det heller ikke grunnlag for å ta med disse i denne planen. Fastsettelsen utsettes til det er oppnådd nasjonale avklaringer om disse problemstillingene. Manglende virkemidler Dette punktet omhandler vannforekomster der muligheten til å forbedre tilstanden ligger utenfor forvaltningsplanen virkemidler. o Sur nedbør begrunnelse for utsatte frister Påvirkningen sur nedbør utgjør 24% av alle påviste påvirkninger i Rogaland. Denne påvirkningsfaktoren er den mest forekommende i Rogaland. Sur nedbør, som i første rekke skyldes utslipp til fra industri mm i andre land, var en sterk negativ miljøfaktor i store deler av Norge fram mot 1980-tallet. Pga internasjonale avtaler har påvirkningen minket i omfang, og det har skjedd en betydelig bedring fram til i dag. For å sitere en av Rogalands fremste eksperter på vannkjemi fra rapporten Fiskeundersøkelser i Rogaland 2012 (Miljønotat fra Fylkesmannen i Rogaland , Espen Enge, s.57): «Forsuringen i fjellområdene (>500m) er i dag liten/ubetydelig, mens det tilsynelatende fortsatt er forsuringsproblemer i en del lavereliggende strøk. Her må det imidlertid påpekes at det er usikkerheter knyttet til størrelsen på den naturlige «bakgrunnsforsuringen», så sikre konklusjoner kan ikke trekkes.» Med unntak av de vassdrag o.a. der det pr i dag foregår kalking (se nedenfor), er det ikke iverksatt eller planlagt iverksatt tiltak lokalt eller regionalt for å bedre forsuringssituasjonen. Det er god grunn til å utsette oppfyllelse av standard miljømål for alle disse vannforekomstene. Det kan stilles begrunnet tvil over klassifiseringen av en rekke av disse vannforekomstene. Naturen selv er i ferd med å justere seg inn etter mange tiårs påvirkninger. Forbedringen har i senere tid stoppet noe opp, og går dermed ikke like raskt som tidligere. Noe rekolonisering av vassdrag som mistet fiskebestander forekommer nå

58 naturlig. Å sette inn ressurser for å påskynde denne prosessen ville være både ekstremt tidog kostnadskrevende, og basert på vaklende faktagrunnlag. Det er fortsatt behov for å opprettholde kalking som virkemiddel der hvor nasjonale handlingsplaner går inn for dette. Det er grunn til å påpeke usikkerhet ved karakterisering av vannforekomster med sur nedbør som påvirkningsfaktor. Det bør settes i verk nasjonale avklaringsprosesser for å få tydeligere retningslinjer for håndtering av slike vannforekomster fram mot neste planrunde. Dette omtales nærmere i tiltaksprogrammet. Kalka vassdrag i Vannregion Rogaland Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kommuner Vindafjord Vindafjord Suldal Strand Forsand Forsand Hå, Bjerkreim Bjerkreim Sokndal MINDRE STRENGE MILJØMÅL ( 10) Mindre strenge miljømål kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behovene som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er mer miljømessig gunstig. Nødvendige vurderinger mangler for å kunne foreslå mindre strenge miljømål. Behov for dette må avklares i den videre prosessen av sektormyndighetene TILTAKSPROGRAM Vannregionmyndigheten har utarbeidet et tiltaksprogram. Den er sektorovergripende og oppsummerer relevante tiltak og andre handlinger som foreslås for å oppfylle miljømålene

59 Prioriterte tiltak i vannområdene Konklusjoner og prioriterte tiltak i tiltaksanalysene utgjør grunnlaget for tiltaksprogrammet. I vedlegg 4 vises dette områdevis. Kort oppsummert vil en her se tydelig forskjell på vannområde Jæren, som har et høyt detaljeringsnivå på tiltak, og de andre områdene. Gruppering og sammenstilling av virkemidler vil skje i tiltaksprogrammet, som er omtalt nedenfor. I de følgende figurene viser vi en oversikt over oppbyggingen av tiltaksprogrammet. FIGUR 24: HOVEDINNHOLDET I TILTAKSPROGRAMMET

60 FIGUR 25: OVERSIKT OVER INNHOLDET I TO DELKAPITLER I TILTAKSPROGRAMMET FIGUR 26: OVERSIKT OVER INNHOLDET I DE TO SISTE DELKAPITLENE I TILTAKSPROGRAMMET. Tiltaksprogrammet er i praksis handlingsprogrammet for regionalplanen. Den skal vise hvordan vi skal arbeide for å nå målene i planen

61 Kunnskap hva mer må vi vite for å handle? Det trengs oppdatert kunnskap for å drive målrettet og effektiv vannforvaltning. Systematiseringen av nåværende kunnskapsgrunnlag har vist at det er flere tema der det må drives systematisk kunnskapsinnhenting i nærmeste framtid. I hovedsak dreier dette seg om følgende: Diffus avrenning omfang og virkning Dette dreier seg i første rekke om avrenning av næringsstoffer fra to hovedkilder: o o landbruk spredte utslipp fra enkeltkilder (hus og hytter) og kommunale renseanlegg TILTAK: Målrettet problemkartlegging i utvalgte vannforekomster (se under kapittel om «overvåking). Få i gang arbeid med å innsamle kommunale oversikter over punktkilder og anlegg. Følgende tema blir avklart nærmere i løpet av kommende periode fram mot neste planfase: o o o o o sur nedbør SMVF akvakultur rømt fisk lakselus Handling - forebygging o informasjonsarbeid o utvikle kommunale retningslinjer for vann i planleggingen o gode støtteordninger - pågående tiltak (mye godt arbeid igangsatt) o sektorvis innsats o kommunenes daglige gjøremål o pågående prosjekter o.l. - nye satsingsområder - geografiske og tematiske områder det bør tas tak i o elver med potensial for reetablering/oppjustering av laks o terskelfjorder o gammel industri o frivillige miljøtiltak i utbygde vassdrag - finansiering av nye prosjekt, oppnåelse av miljømål modell for samhandling

62 Overvåking / kartlegging - Hva overvåkes i dag Nye satsingsområder - Hvordan følge med på om vi oppnår målene om bedre vann - Problemkartlegging opplegg og ansvar Organisasjon hvordan vi organiserer oss for å nå målene - opprette samarbeidsorgan for sektormyndighetene - opprettholde vannområdeutvalg og arbeidsgrupper o anbefale prosjektorganisering med fokus på spesifikke oppgaver som skal løses fram mot neste planperiode smvf Haugalandet terskelfjorder gammel industri i fjordstrøk - opprettholde stillingsressurser i RFK kommende planperiode, deriblant - opprettholde sekretærstilling for Jæren vannområde Forventninger til Statens oppfølging av arbeidet - sørge for tilstrekkelig med midler til å holde i gang og videreutvikle arbeidet, både drift, tilskuddsmidler, kunnskapsinnhenting og overvåking - samordne innspill fra Vannregionene, deriblant å vurdere behovet for felles retningslinjer og føringer

63 4.5 OVERVÅKING Se vedlegg 3 for fullstendig tabell med forslag til overvåkingsprogram. Overvåking skal tjene flere forskjellige hensikter. Basisovervåking (B) er langvarige overvåkingsprogram som skal følge trender i samfunnet. Staten har ansvar for basisovervåkingen Problemkartlegging (P) er mer kortvarige undersøkelser med sikte på å avdekke årsakene til et gitt problemområde. Dette er aktuelt i forbindelse med kunnskapsmangel slik det er påpekt tidligere i dokumentet gjelder f.eks. diffus avrenning. Det er da viktig å få i stand kartlegging/undersøkelser som gir svar på omfang og virkning av dette. Tiltaksovervåking (T) skal vise resultatene av gitte tiltak. Dette settes i gang der tiltak er iverksatt, og i første rekke på Jæren. Det er Fylkesmannen som har hovedansvaret for å ha oversikt og koordinere overvåkingen. Tabellen viser antall vannforekomster som det i overvåkningsplanen er vurdert overvåkningsbehov for, med utgangspunkt i risikovurderingen Antall elv Antall innsjø Antall kystvannforekomster Problemkartlegging Tiltaksovervåking Basisovervåking ENDELIGE MILJØMÅL I VANNREGIONEN I utgangspunktet skal miljømålene i Vannforskriften 4-6 nås innen seks år etter at vannforvaltningsplanen har blitt godkjent. I Vannregion Rogaland er det behov for utsatt frist for måloppnåelse GRUNNVANN Alle grunnvannsforekomster i risiko, gis utsatt frist for god kjemisk og kvantitativ miljøtilstand, til Begrunnelse: Naturgitte forhold medfører at forbedring tar lang tid. KYSTVANN Kystvannforekomster i risiko grunnet kjemisk tilstand, gis utsatt frist til

64 Begrunnelse: Uforholdsmessige kostnader med å sette i gang sjøbunnstiltak for alle vannforekomstene som ligger i risiko grunnet prioriterte stoffer i sediment. Stavanger havn prioriteres i første tiltaksperiode. Nasjonale myndigheter bør gi retningslinjer for hvor stort omfanget av forurensningen må være for at det vil være aktuelt å sette i gang tiltak. VASSDRAG Påvirkning: Sur nedbør Vannforekomster i risiko grunnet sur nedbør, gis utsatt frist for GØT til 2027 / 2033 Begrunnelse: Naturgitte forhold medfører at forbedring tar lang tid. Påvirkning: Vannkraftreguleringer (SMVF) Vassdrag som gis prioritet for vilkårsrevisjon, gis utsatt frist for GØP til Vassdrag som gis prioritet for problemkartlegging og vurdering av mulige avbøtende tiltak, gis utsatt frist for GØP TIL Vassdrag som ikke gis prioritet for problemkartlegging, gis utsatt frist for GØP til Begrunnelse: Uforholdsmessige kostnader (ressursbruk og samfunnsøkonomiske kostnader). Påvirkning: Forurensning - næringsbelastning Elver som er sterkt påvirket av eutrofiering (næringsbelastning) gis utsatt frist for GØT til Innsjøer som er sterkt påvirket av eutrofiering (næringsbelastning) tilstand «svært dårlig», gis utsatt frist for GØT til Begrunnelse: Naturgitte forhold medfører at forbedring tar lang tid. Påvirkning: Forurensning næringsbelastning og bekkelukking /kanalisering (SMVF) Elver som er sterkt påvirket av næringsbelastning og bekkelukking/kanalisering, gis utsatt frist for GØP til Begrunnelse: Naturgitte forhold medfører at forbedring tar lang tid. LEGG INN OPPSUMMERENDE TABELL for måloppnåelse i de tre fasene? Mål om GØT Grunnvann Kyst Elv Frist 2021 (% av vannforekomstene) Utsatt frist 2027 (% av vannforekomstene) Utsatt frist 2033 (% av vannforekomstene)

65 Innsjø Innhold i tabellen er under utarbeidelse Mål om GØP Elv Innsjø Frist 2021 (% av vannforekomstene) Utsatt frist 2027 (% av vannforekomstene) Utsatt frist 2033 (% av vannforekomstene) Innhold i tabellen er under utarbeidelse VEDLEGG Vedlegg 1: Klimaendringer Vedlegg 2: Kandidater til SMVF Vedlegg 3: Vedlegg 4:

66 VEDLEGG 1: KLIMAENDRINGER Økt nedbør og avrenning Klimaprognoser for fremtiden viser at det kan forventes økt årlig nedbør og økt årlig avrenning i vannregionen. Figur 11 viser prosentvis endring i normal årsavrenning fra normalperioden til perioden Avrenning er den totale vannmengden som renner ut fra et område, enten som overflateavrenning eller som grunnvannsavrenning. Figur 27: Endring i årlig avrenning årsnedbør Figur 28: Endringer i normal Prognosene viser også at vinteravrenningen kan øke i tiden framover for Rogaland fylke. Økt avrenning kan gi en indikasjon på mulig økning i flomhendelser. Klimaendring er en av flere årsaker til endringer i flomregimet i Norge, som endring i vannutnytting i kraftproduksjonen, og endring i arealbruk. Kraftregulering virker normalt flomdempende, spesielt i store elver. Flere regnflommer vil berøre urbane strøk, der kapasiteten i ledningsnettet er avgjørende for skadeomfanget. Med økt avrenning blir det enda viktigere å håndtere overvann på ein god måte og sikre best mulig fordrøying ved store nedbørsmengder. Hvis en ser nærmere på f.eks endring i avrenning om sommeren, så kan det faktisk bli oppimot 70 % tørrere i indre Rogaland på sommeren og ganske mye våtere om vinteren

67 Økt avrenning øker kravene til vern av vannkilder og håndtering av overvann. Overvann er uønsket overflatevann. Ledningsnettet har mange steder ikke holdt tritt med økte vannmengder, og i tettbygde strøk skaper kortvarig og intens nedbør de største skadene. Skader etter overvannsflom har hatt en sterk økning i den senere tiden. Hovedårsakene til disse problemene er klimaendringer og økt urbanisering. Flom og erosjonssikring Flom- og erosjonssikringstiltak er inngrep i vassdragsnaturen som påvirker den totale økologien knyttet til det rennende vannet. Tiltakene låser de aktuelle elveavsnittene i faste løp. Ofte kan bunnerosjonen øke, slik at elveløpene senkes. Dette fører igjen til at elvenære arealer som elvekanter, flomløp og flomsletter får redusert kontakt med prosessene som er knyttet til den variable vannføringen, årvisse flommer, erosjon og sedimentasjon. Dette kan gå utover flere spesialiserte arter og artssamfunn som er knyttet til disse arealene og prosessene. Viktige habitater for fisk kan bli inaktive og ødelegges. NVE har kartlagt flomutsatte områdene i Rogaland og utarbeidet en oversikt over de områdene som vurderes mest flomutsatt i fylket. En oversikt over disse områdene fremgår i tabell 6. Tabell 5 Viser oversikt over kartlagte, flomutsatte områder i Rogaland fylke (Kilde: Sted Strekning Begrunnelse Moi Moisåni, Moi sentrum Hovsvatnet, ca 3 km Tettbebyggelse, spredt bebyggelse, E 39, fylkesveg og dyrket mark. Hauge Sokndalselva, Hauge sentrum Åmot, ca. 4 km. Vikeså Bjerkreimselva, Svelavatn- Vikeså sentrum ca.1 km. Tettbebyggelse, spredt bebyggelse, fylkesveg 44 og dyrket mark. Tettbebyggelse, E 39 og dyrket mark. Ogna Ognaelva, utløpet ca.2 km Skole, idrettshall, fylkesvei, ca. 500 dekar Egersund Hellelandsvassdraget, utløpet og ca. 25 km. Ålgård Figgjo, fra Edlandsvatnet til ca. 5 km nedstrøms. Tettbebyggelse, fylkesveg 44 og trafostasjon. Tettbebyggelse og dyrket mark. Oltedal Årdal Oltedalelva, Oltedal sentrum, fra idrettsplassen til bygdesentrum, ca 3.5 km. Årdalselva, utløpet og ca. 2km oppover. Tettbebyggelse og fylkesveg. Bebyggelse, industri og dyrket mark

68 Sauda Storelva og Åbøelva, Sauda sentrum, ca. 6 km. Tett bebyggelse. Det foreligger i liten grad oversikter som viser vannforekomster sterkt berørt av tekniske inngrep og erosjonssikring. Det er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere omfanget av denne type tiltak på regionalt nivå. Det er imidlertid kjent at en del tekniske inngrep og erosjonssikringstiltak kan ha betydelig negativ innvirkning på vannforekomstene. Betydningen av denne type tiltak må vurderes i det hvert enkelt tilfelle. Klimaendringer og fremtidige flomsituasjoner Det er prognoser for fremtidig klimaendringer frem til Disse viser en dobling av dagens årsmiddelnedbør, større nedbørsmengder i perioder om høsten/vinteren og lengere tørre perioder om sommeren. I verst tenkelig prognose forventes 50 prosents økning i antall ekstremværsituasjoner og at ekstremværet kan bli mer ekstremt. Dersom prognosene slår til innebærer dette en risiko for mer ekstreme flomsituasjoner enn i dag og økt risiko for erosjon langs mange vassdrag. Mulige utfordringer for vannmiljøet: - Ved kanalisering og bygging av flomvoller er det risiko for å ødelegge eksisterende økosystemer knyttet til økosystemene i og langs strekningene, samt nedstrøms der tiltak gjennomføres. Dette kan påvirke fiskebestandene og bunndyrlivet i betydelig grad. Det er viktig å utrede mulighetene for avbøtende tiltak i forbindelse med flomsikringstiltak. - Flomsikringstiltak vil påvirke i varierende grad og mulige konsekvenser for vannmiljøet må konkret vurderes i den enkelte sak. Temperaturendringer Klimaprognosene utarbeidet til NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring, viser at en gjennom hele året må forvente en gradvis stigning i temperaturen i perioden frem mot Det er utarbeidet tre ulike prognoser for temperaturframskrivning, middels, lav og høy, som alle viser økte temperaturstigninger. Tabell 6 Viser middels, lav og høy temperatur framskrivning for forskjellige sesonger og tidsperspektiv i region Vestlandet. Tallene angir anslått temperaturendring i forhold til perioden Sesong Økning ( o C) til Middel Lav Høy Økning ( o C) til Middel Lav Høy

69 Års middel 1,7 1,0 2,3 3,1 1,9 4,2 Vinter (D,J,F) 2,1 1,2 2,9 3,8 2,3 5,4 Vår (M,A,M) 1,7 1,0 2,3 3,1 1,8 4,3 Sommer (J,J,A) 1,3 0,7 1,9 2,3 1,2 3,5 Høst (S,O,N) 1,7 1,2 2,3 3,2 2,2 4,3 Antatte utfordringer for vannmiljøet: Det er vanskelig å forutse hvordan et mildere klima kan påvirke vannmiljøet. Det kan tenkes at høyere lufttemperatur vil kunne gi høyere vanntemperatur. Høyere vanntemperatur kan videre medvirke til bedre vekstforhold for både planteplankton (alger) og dyreplankton, og/eller forlenge vekstsesongen i vann. Økt middel vanntemperatur kan gi konkurransefortrinn til arter som er lite dominerende i dag og samtidig begrense leveforholdene for arter som er vanlige i dag. Hvordan og hvor omfattende denne type påvirkninger vil være er umulig si noe sikkert om, men eventuelle endringer kan påvirke økosystemene for vannmiljøet på måter vi vanskelig kan forutse. I forhold til drikkevann fra overflatevanns kilder vil økt vanntemperatur kunne medvirke til økt vekst av organisk materiale, som igjen vil medføre økte kostnader og ressursbehov ved rensing av råvannet og i forhold drift av ledningsnett. Havnivåstigning Målinger viser at det globale havnivået stiger. Dette skyldes oppvarming av havet og smelting av landis. I Skandinavia har vi fra istiden og fram til de siste årene hatt en landheving som har vært raskere enn havstigningen. Dette er nå endret. Havnivået på kysten av Vestlandet kan ifølge IPCC ventes å stige med rundt 70 cm i løpet av det 21. århundret. Stormflod kan gå opp til 2,5 meter. Flere forskingsgrupper har også presentert funn som viser at disse tallene er for lave. Dette delvis fordi akselereringen av iskappesmeltingen ikke er tatt med. Norske forskere har kommet fram til at det er mer realistisk at økningen i Norge blir mellom 55 og 110 cm pga. havstrømmer og regionale variasjoner i varmeopptak. Det er lagd kart som viser områder som kan være utsatt for økt i havnivå. Disse er ikke vist her, men metoden viser at nærmere bygg i strandsonen i Rogaland kan bli rammet av havnivåstigningen fram mot år Dette gjelder ca naust, ca eneboliger, ca hytter og ca uthus/anneks. Fram mot år 2050 er gjennomsnittlig økning i havnivå beregnet til ca. 25 cm, mens mot år 2100 kan den øke videre til ca. 80 cm

70 VEDLEGG 2: KANDIDATER TIL SMVF Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirkningstype Påvirkningsgrad Vurderingsgrunn Økologisk tilstand Kjemisk Kommunenavn tilstand C Risavika Havner God Oppnår ikke god Sola Elveforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknings-type Påvirkningsgrad Vurderingsgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Kommunenavn R Høylandsåna midtre Uten Udefinert Bjerkreim R Heigravatnet - Eidavatnet Uten god tilstand ikke realistisk Moderat Oppnår god Eigersund R Teks Uten Middels grad Moderat Udefinert Eigersund R Liåna Uten Udefinert Eigersund R Kanal mellom Nodlandsvatnet og Liavatnet Uten Middels grad Moderat Udefinert Eigersund R Kvernavatnet - Kydlandsvatnet Annen regulering Middels grad Moderat Udefinert Eigersund R Hølen Annen regulering Middels grad R Bekk ved inntaksmagasin Grødem Uten R Svåelva Fiskevandringshinder Moderat Moderat Udefinert Eigersund Udefinert Eigersund Udefinert Eigersund R Avløp Migarvatnet Uten Udefinert Eigersund R Vassleia utløpsbekk Uten Udefinert Forsand R Kjerag Uten Udefinert Forsand R Låtervikjuvet Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R Stølsdalen Uten Udefinert Forsand R Andersbrekka Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R Bekk nord for Jenafjell Uten Udefinert Forsand

71 R Kjelkeskardet Uten Udefinert Forsand R Krokstøl Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R R Nordrastøltjønn utløpsbekk Klubbatjørna utløpsbekk Uten Uten Svært dårlig Udefinert Forsand Udefinert Forsand R R Bekk som møter Lyseåna nær utløp til Lysefjorden Tjodanpollen utløpsbekk Uten Uten Moderat Udefinert Forsand Udefinert Forsand R Kobbaskjerjuvet Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R Flørliåna Uten Udefinert Forsand R Uten R Lyseåna Uten Kun sur nedbør er årsak til risiko Udefinert Forsand Udefinert Forsand R Tangastølen bekker Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R Tjørnastøl Uten Udefinert Forsand R Litla Tjodanvatnet utløpsbekk Uten Udefinert Forsand R Guritjørn utløpsbekk Uten Svært dårlig Udefinert Forsand R Stølsåna Uten Udefinert Forsand R Musdalen Uten Udefinert Forsand, Hjelmeland R Maudalsåna øvre Uten Middels grad Moderat Udefinert Gjesdal R Blåstøldalen Uten Udefinert Gjesdal R Maudalsåna oppstrøms kraftverk Uten R Oltedalselva Uten Udefinert Gjesdal Udefinert Gjesdal R Oltedalselva nedre del Uten Udefinert Gjesdal R Nordå Uten Udefinert Gjesdal, Forsand R Futevatnet innløpsbekk Uten Udefinert Hjelmeland R Futevatnet innløpsbekk øst Uten R Grasdalen Uten Udefinert Hjelmeland Udefinert Hjelmeland R Bekk mellom Bjørndalsvatn og Futevatn Uten Udefinert Hjelmeland

72 R Viglesdalen Uten Udefinert Hjelmeland R Krymleåna Uten Svært stor grad Svært dårlig Udefinert Hjelmeland R Mågåna Uten Udefinert Hjelmeland R Steggjadalen Uten Udefinert Hjelmeland R Uten Moderat Udefinert Hjelmeland R Sørdalen øvre Uten Udefinert Hjelmeland R Sørdalen Uten Udefinert Hjelmeland R Lyngsåna Uten Udefinert Hjelmeland R Tjørnastølsbekken Uten Udefinert Hjelmeland R Storåna nedre Uten Udefinert Hjelmeland R Storåna øvre Uten Udefinert Hjelmeland R Tusso Uten Middels grad Moderat Udefinert Hjelmeland R Stutadalen Uten Udefinert Hjelmeland R Kviåna Uten Udefinert Hjelmeland R Litla Gilavatnet Uten Udefinert Hjelmeland R Fisteråna Med Middels grad Udefinert Hjelmeland R Søråna Uten Udefinert Hjelmeland R Fossane Uten Udefinert Hjelmeland R Glommedalsfossen Uten Middels grad Moderat Udefinert Hjelmeland R Fagerdalsåna Uten Middels grad Moderat Udefinert Hjelmeland, Suldal R Førreåna øvre Uten Udefinert Hjelmeland, Suldal R Ulladalsåna nedre Uten Udefinert Hjelmeland, Suldal R Førreåna nedre Uten Udefinert Hjelmeland, Suldal R Holmavatnet - Ogna Uten Middels grad Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak Moderat Udefinert Hå R Håelva; Dalabekken (anadrom strekning) Fysisk endring av elveløp Middels grad Moderat Udefinert Hå

73 R Håelva - Dalabekken Fysisk endring av elveløp Middels grad Moderat Udefinert Hå R Håelva - Bøbekken Fysisk endring av elveløp Middels grad Udefinert Hå R Salteåna Fysisk endring av elveløp Middels grad Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Skeiekanalen Bekkelukking Middels grad Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Skådaheikanalen Bekkelukking Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R R R Figgjo fra Gruda til Bore, innløpsbekker Grødalands- og Brautkanalen Botnavatn utløpsbekk Uten Bekkelukking Bekkelukking Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak Middels grad Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Moderat Udefinert Hå,Klepp,Time Udefinert Klepp Udefinert Klepp Udefinert Klepp,Sola Udefinert Klepp,Time Udefinert Lund R Urdalsvatn utløpsbekk Uten Middels grad Moderat Udefinert Lund R Gjertrabekken Uten Middels grad Moderat Udefinert Odda R Risbuelva øvre Uten Udefinert Odda R Storelva Uten Udefinert Odda R Bakliabekken Uten Middels grad Moderat Udefinert Odda R Slettedalselvi Uten Udefinert Odda R Grytjuvet Uten Udefinert Odda R Kvesso Uten Udefinert Odda R Risbuelva nedre Uten Udefinert Odda R Novlefoss Uten Udefinert Odda R Kaldevasselva Uten Udefinert Odda R Austmannabekken Uten Udefinert Odda R Nyastølselva Uten Udefinert Odda R Øynoelv Uten Udefinert Odda R Bekk til Hålandsvatnet Bekkelukking Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak R Bekkefelt til sjø i Randaberg Bekkelukking R Stangelandsåna Bekkelukking Svært dårlig Udefinert Randaberg Udefinert Randaberg Udefinert Sandnes

74 R R R Grunningen innløpsbekk sør-øst Frøylandsvassdraget nedre Avløp frå Slettedalsvatnet R Storelva Med Bekkelukking Middels grad Bekkelukking Middels grad Uten Middels grad Moderat Moderat Udefinert Sandnes Udefinert Sandnes Udefinert Sauda Oppnår god Sauda R Avløp frå Øvre Lona Uten Udefinert Sauda R Avløp frå Førstavatnet Uten Middels grad Udefinert Sauda R Slåttedalen Annen regulering R Skarvåna Overføring av vann Middels grad Udefinert Sauda Udefinert Sauda R Flotabekken Uten Udefinert Sauda R Bekk nedstrøm Helgedalsvatnet Uten Svært dårlig Udefinert Sauda R Nedra Sandvatnet utløp Uten R Åbødalsvassdraget Uten Svært dårlig Udefinert Sauda Udefinert Sauda R Elv mellom Nedre Fjellvatnet og Dalvatnet Uten R Berdalselva øvre Uten Middels grad Udefinert Sauda Udefinert Sauda R Suldalselva Uten Udefinert Sauda R Berdalselv nedre Uten Udefinert Sauda R Svartavatnet utløpsbekk Uten Udefinert Sauda R Svarthyl utløpsbekk Uten Udefinert Sauda R Elggjuvet Uten Svært dårlig Udefinert Sauda R Bergaelva Uten R Førstadvatnet Uten innløpsbekk R Bekk mellom Førstadvatnet og Dalvatnet Uten R Austerheimsdalen Uten Middels grad Svært dårlig Moderat Svært dårlig Udefinert Sauda Udefinert Sauda Udefinert Sauda Udefinert Sauda R Finnflotvatnet til Dalvatnet bekk Uten R Tverråna Uten Svært stor grad Svært dårlig Svært dårlig Udefinert Sauda Udefinert Sirdal,Gjesdal R Hunnedalselva øvre Med Middels grad Moderat Udefinert Sirdal,Gjesdal

75 R Bekk mellom Spjotevatnet og Åvendalsvatnet Uten R Rosslandsåna nedre Med Udefinert Sokndal Udefinert Sokndal R Rosslandsåna øvre Uten Middels grad Moderat Udefinert Sokndal R Bekk nedstrøms Inntaksdammen Uten R Liaråna Uten Moderat Udefinert Sokndal Udefinert Strand R Lagaliåna Uten Udefinert Strand R Møllefossen Uten Udefinert Strand R Kvelven Uten Udefinert Suldal R Finnabuvatnet utløpsbekk Uten Udefinert Suldal R Tverråna Uten Udefinert Suldal R Heiabekken Uten Udefinert Suldal R Kvelvane Uten Udefinert Suldal R Klauvfossen Uten Middels grad Moderat Udefinert Suldal R Havreåna Uten Udefinert Suldal R Roaldkvamsåna Uten Udefinert Suldal R Mostølen / Moen Uten Udefinert Suldal R Storåna øvre Uten Udefinert Suldal R Mosåna Uten Udefinert Suldal R Kvanndalstjørn utløpsbekk Uten R Isvatnet utløpsbekk Uten Udefinert Suldal Udefinert Suldal R Grubbedalselva Uten Udefinert Suldal R Stølsåna øvre Uten Udefinert Suldal R Naustdalen Uten Udefinert Suldal R Stølsåna nedre Uten Udefinert Suldal R Kvanndalselva Uten Udefinert Suldal R Holmavassåna Uten Udefinert Suldal

76 R Sæbyggedalen Uten Udefinert Suldal R Kvennabekken Uten Udefinert Suldal R Bleskestadåna Uten Udefinert Suldal R Eivindsåna Uten Udefinert Suldal R Storåna nedre Uten Udefinert Suldal R R Lauvastølvatnet utløpsbekk Dørlevatnet utløpsbekk Uten Uten Udefinert Suldal Udefinert Suldal R Steinsvikebekken Uten Udefinert Suldal R Ulla Uten Middels grad Udefinert Suldal R Pråmvikvatnet utløpsbekk Uten R Kvilldalsåna Med Middels grad Middels grad Moderat Moderat Udefinert Suldal Udefinert Suldal R Tysselandselva Med Udefinert Suldal R Havrevassjuvet Uten Udefinert Suldal R Hjorteland og Mælen Uten Udefinert Suldal R Kvennåna Uten Udefinert Suldal R Ulladalsåna øvre Uten Udefinert Suldal R Stovedalsvatnet innløpsbekk Uten R Gautejuvet Uten Udefinert Suldal Udefinert Suldal R Oddåna Uten Udefinert Suldal R Stovedalsvatnet utløpsbekk Uten Udefinert Suldal R Annandalsvatnet utløpsbekk Uten R Grasdalsåna Uten Udefinert Suldal Udefinert Suldal R Storåna Uten Udefinert Suldal R Heimsåna Uten Udefinert Suldal R Pjåkavassdalen Uten Middels grad Moderat Udefinert Suldal R R Kvelven regulert innløpsbekk 1 Kvelven regulert innløpsbekk 2 Uten Uten Udefinert Suldal Udefinert Suldal

77 R Brattlandsdalen Uten Udefinert Suldal, Odda Innsjøforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirkningstype Påvirknings -grad Vurderings -grunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Kommune navn L Valldalsvatnet Vannkraftsdam Svært stor grad L Votnavatn Vannkraftsdam Svært stor grad L Øst. Middyrvatnet Vannkraftsdam Svært stor grad nye tiltak nye tiltak nye tiltak Svært dårlig Udefinert Odda Svært dårlig Udefinert Odda Svært dårlig Udefinert Odda L Nodlandsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Spjotevatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Kydlandsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Liavatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Urddalsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Botnavatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Holmavatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Rosslandshølen Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Skjelbreidtjørna Vannkraftsdam Middels grad avhengig av pågående tiltak L Finnabuvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Sandvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Holmavatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Nupstjørn Vannkraftsdam nye tiltak Moderat Udefinert Eigersund Moderat Udefinert Eigersund, Sokndal Moderat Udefinert Eigersund Moderat Udefinert Eigersund Moderat Udefinert Lund Moderat Udefinert Eigersund, Lund Moderat Udefinert Hå Moderat Udefinert Sokndal Moderat Udefinert Sandnes Udefinert Suldal Udefinert Suldal Udefinert Vinje, Bykle, Suldal Udefinert Odda L Midtre Grubbedalstjørn Vannkraftsdam nye tiltak Udefinert Suldal L Inste Grubbedalstjørna Vannkraftsdam nye tiltak Udefinert Suldal

78 L V. Middyrvatnet Vannkraftsdam nye tiltak Udefinert Odda L Kaldevatn Vannkraftsdam nye tiltak L Vasstølsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Djupetjørn Vannkraftsdam nye tiltak L Røldalsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Isvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Homsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Vassleia Vannkraftsdam nye tiltak L Store Tjodanvatn Vannkraftsdam nye tiltak L Andersvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Lille Tjodanvatn Vannkraftsdam nye tiltak Udefinert Suldal, Odda Udefinert Suldal Udefinert Suldal God Udefinert Odda Moderat Udefinert Suldal Oppnår god Bjerkreim, Hå Moderat Udefinert Forsand Moderat Udefinert Sirdal, Forsand Moderat Udefinert Forsand Udefinert Forsand L Stora Hogganvatnet Vannkraftsdam nye tiltak Udefinert Gjesdal, Forsand L Mosvatn Vannkraftsdam Liten grad nye tiltak L Bjørndalsvatn Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Vassbottvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Øvra Flørvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Låtervikvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Stora Myrvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Suldal Moderat Udefinert Hjelmeland Moderat Udefinert Hjelmeland Moderat Udefinert Forsand Moderat Udefinert Forsand Moderat Udefinert Gjesdal L Store Fløyrlivatnet Vannkraftsdam Svært stor grad L Lyngsvatnet Vannkraftsdam Svært stor grad nye tiltak nye tiltak Svært dårlig Udefinert Forsand Svært dårlig Udefinert Forsand, Hjelmeland L Liarvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Svortingvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Strand, Hjelmeland Moderat Udefinert Strand L Romsvatnet Vannforsyningsre servoir Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Bjerkreim L Hornesvatnet Vannføringsregule ring Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Eigersund

79 L Hundsvatn Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Revsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Hå Moderat Udefinert Eigersund L Lonavatn Vannføringsregule ring nye tiltak Svært dårlig Udefinert Sokndal L Oltedalsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak Moderat Udefinert Gjesdal L Tellenesvatnet Vannføringsregule ring nye tiltak Svært dårlig Udefinert Sokndal L Tellenesvatnet Vannføringsregule ring nye tiltak Svært dårlig Udefinert Sokndal L Storavatnet Drikkevannsforsy ning Middels grad nye tiltak God Udefinert Gjesdal L Nilsebuvatn Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Hiimsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak Moderat Udefinert Forsand, Hjelmeland God Udefinert Suldal L Breidavatnet Vannkraftsdam Svært stor grad L Sandsavatnet Vannkraftsdam Svært stor grad nye tiltak nye tiltak Svært dårlig Udefinert Forsand, Hjelmeland Svært dårlig Udefinert Suldal L Fitavatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Storlivatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Dalvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Tjodanpollen Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Vatn 1012 (1014) Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Helgedalsvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Finnflotvatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Strandavatn Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Vestre Kaldavatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Skorpevadhøl Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak L Førstadvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Svartavatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Nedre Sandvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Øvre Sandvatnet Vannkraftsdam nye tiltak Moderat Udefinert Sauda Moderat Udefinert Sauda Moderat Udefinert Sauda Moderat Udefinert Forsand Moderat Udefinert Suldal Moderat Udefinert Sauda Moderat Udefinert Sauda Moderat Udefinert Forsand Moderat Udefinert Suldal Moderat Udefinert Suldal Udefinert Sauda Udefinert Sauda Udefinert Sauda, Odda Udefinert Sauda, Odda

80 L Berdalsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Botnavatn Vannkraftsdam nye tiltak L Lauvastølvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Slettedalsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Holmavatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Stovedalsvatnet Vannkraftsdam nye tiltak L Heigravatnet Vannkraftsdam Middels grad nye tiltak Udefinert Sauda Udefinert Sauda Udefinert Suldal Udefinert Sauda Udefinert Sauda Udefinert Suldal Moderat Udefinert Eigersund

81 4.3. VEDLEGG 3 Forslag til overvåkningsplan for Vannregion Rogaland Nedenstående tabeller viser oversikt over vurderte behov for overvåkning/kartlegging for vannforekomster med risiko for ikke å nå miljømålet i Tabellene gir oversikt over overvåkningsbehov for hvert enkelt vannområde, påvirkningstype som gir grunnlag for overvåkning og hvilken type overvåkning som foreslås. T- Tiltaksovervåkning P- Problemkartlegging B - Basisovervåkning Dalane vannområde Registrerte overvåkningsbehov Navn vannforekomst Regine nr. Kategori Risiko 2021 Id-Vannnett Miljøtilstand 2012 Påvirkning Type overvåking Problemkartlegging Tellenes R Elv R M Forurensing P Forsuring P Ålgårdselva R Elv U U Forurensing P Forsuring T Kjellandsåna R Elv R M Forurensing P Forsuring P Eptavatnet med bekker R Elv R M Forurensing P Forsuring P Sokndalselva R Elv G U Forurensing P Forsuring T Bilstad og Urdalen bekkefelt R Elv M R Forurensing P Forsuring P Teksevatnet bekkefelt R Elv M R Forurensing P Forsuring P Stølen R Elv D R Forurensing P Bekkefelt Beltviga - Nålaugviga R Elv M R Forurensing P Hålandselva R Elv M R Forurensing P Forsuring P Skoråna R Elv M R Forurensing P Fysiske inngrep P Eigerøy bekkefelt R Elv M R Forurensing P

82 Hellvikvassdraget - anadrom strekning R Elv M R Forurensing P Fysiske inngrep P Bekk fra Øvre Forevatn R Elv M R Forurensing P Litlåna R Elv M R Forurensing P Hellelandsvassdraget nedre R Elv M R Forurensing P Bekkefelt mot Teks R Elv M R Forurensing P Storåna R Elv U U Forurensing P Forsuring T Myssavatnet L Innsjø R M Forurensing P 026- Linborgvatnet L Innsjø R M Fysiske inngrep P 026- Ualandsvatnet L Innsjø R M Forurensing P Forsuring P Urdalsvatnet L Innsjø R M Fysiske inngrep P Forsuring P Bilstadvatnet L Innsjø R M Forurensing P Forsuring P Teksevatnet L Innsjø R M Forurensing P Forsuring P Vesthovdavatnet L Innsjø R M Forurensing P Fotlandsvatnet L Innsjø R M Forurensing P Forsuring P Botnavatnet L Innsjø R M Forsuring P Fysiske inngrep P Dyngjadypet C Kystvann R M Slamdumping P Jøssingfjorden C Kystvann R D Slamdumping P Rekefjorden C Kystvann R M Forurensing P Nordfjorden C Kystvann R M Forurensing P Egersund C Kystvann R D Forurensing P Båtavika C Kystvann R D Forurensing P Lygre C Kystvann R SD Forurensing P

83 Tiltaksovervåking Utløp Tellenesvassdraget R Elv R D Forurensing T Fysiske inngrep T Rosslandsåna nedre R Elv R D Sur nedbør T Fysiske inngrep Bakkåna R Elv U U Sur nedbør T Litlåa R Elv R G Sur nedbør T Bekkefelt Steinsvatn R Elv R M Sur nedbør T Bekkefelt Grøsfjellvatnet/Barsta dvatnet/eiavatnet R Elv R M Sur nedbør T Tengsfossen R Elv U U Sur nedbør T Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R Elv U G Sur nedbør T Høylandsåna nedre R Elv R M Sur nedbør T Bekkefelt Ørsdalen R Elv R M Sur nedbør T Malmeiåna R Elv R G Sur nedbør T Hofreistaåna R Elv U U Sur nedbør T Høgmoen til Stavtjørn og Malmeim R Elv U U Sur nedbør T Maudalsåna øvre R Elv R M Sur nedbør T Fysiske inngrep Maudalsåna nedre R Elv R G Sur nedbør T Elv mellom Ytra - og Indra Vinjavatnet R Elv I G Sur nedbør T Stølsvatnet utløpsbekk R Elv R M Sur nedbør T Austrumsdalsåna nedre R Elv R G Sur nedbør T Skjævelandsåna sidebekker R Elv I G Sur nedbør T Forurensing Innløpsbekker Ørsdalsvatnet R Elv R M Sur nedbør T

84 Bekkefelt Austrum R Elv R M Sur nedbør T Bekkefelt Vinjavatnene R Elv I G Sur nedbør T Storrheiåna R Elv I G Sur nedbør T Forurensing Basisovervåking Vikedal bekkefelt R Elv R M Forurensing B Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R Elv I G Forurensing B Fossåna R Elv I G Forurensing B (forsuring) Dybingsvatnet L Innsjø R M Forurensning B Nordresundet C Kyst I G B Egersund C Kyst R D Forurensing B Haugalandet vannområde Registrerte overvåkningsbehov Navn vannforekomst Regine nr. Kategori Risiko 2021 Id-Vannnett Miljøtilstand 2012 Påvirkning Type overvåking Kvernabekken R Elv R M Forurensing P Taraviksbekken R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Vedavågen - Åkrehamn R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Kopervik sør R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Kopervik R Elv R M Forurensing P R Bekkelukking P Bekkefelt Karmøy nord-øst R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Karmøy nord R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Norheim - Vormedal R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Førresfjorden vest R Elv R M Forurensing P R Fiskevandrings- P

85 hinder Førrestjørna med bekker R Elv R M Forurensing P Kvaladalselva R Elv R M Forurensing P Tornesvatnet innløpsbekk R Elv R M Forurensing P Førland/Vikse R Elv R D Forurensing P R Fiskevandringshinder P Bekkefelt Skjoldafjorden R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Vatsvatnet R Elv R M Forurensing P Åmselva R Elv R M Forurensing P Vestbøelva R Elv R M Forurensing P Vikedalselva R Elv R M Forurensing P R Fysiske inngrep P Bekkefelt Vikedal nedre R Elv R M Forurensing P Ølmedalselva R Elv R M Forurensing P R Fysiske inngrep P R Biologisk P Inste Holmavatnet L Innsjø R M Biologisk P Ytra Holmavatnet L Innsjø R D Biologisk P Heiavatnet L Innsjø R M Forurensing P L Biologisk P Tuastadvatnet L Innsjø R M Forurensing P Fysiske inngrep P Skeisvatnet L Innsjø R M Forurensing P Tornesvatnet L Innsjø R M Forurensing P Storavatnet L Innsjø R D Forurensing P Veavågen-indre 901-C Kystvann R G Forurensing P Visnesbukta C Kystvann R M Forurensing P Haugavågen C Kystvann R M Forurensing P Føynfjorden Karmsundet - Nordstokke C Kystvann R G Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P

86 Dragøya Vollsvika Viksefjorden Boknasundet Førresfjorden Vågen Falkeidflæet C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R U Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R D Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R SG Forurensing P Førlandsfjorden-ytre Førlandsfjordenindre Rødneelva - kalka anadrom strekning R Elv R M Forurensing T R Fysiske inngrep T R Biologisk T Toskatjern L Innsjø R G Forurensing T Bongsatjørna L Innsjø I G Forurensing T Vatsvatnet L Innsjø R M Forurensing T Landavatnet L Innsjø R SD Forurensing T Askildsholmen Killingøy C Kystvann R D Forurensing T Karmsundet - Storasund C Kystvann R G Forurensing T Sunnalandsstraumen - Drevsund C Kystvann R D Forurensing T Hervikfjorden C Kystvann R M Forurensing T/B Skjoldafjorden-ytre C Kystvann R M Forurensing T Skjoldafjorden-indre C Kystvann R M Forurensing T Grindefjorden C Kystvann R D Forurensing T Vatsfjorden C Kystvann R M Forurensing T

87 Hilleslandsvatnet L Innsjø R M Forurensing B Lysevatnet L Innsjø I G Forurensing B L Fysiskte inngrep B Fjellgardsvatnet L Innsjø R M Forurensing B Tuastadvatnet L Innsjø I G Fysiske inngrep B Storavatnet L Innsjø R M Forurensing B L (forsuring) Aksdalsvatnet L Innsjø I G - B Lysevatnet L Innsjø I G Forurensing B Vindafjorden 100-C Kystvann I SG Forurensing B Boknaflæet C Kystvann I G Forurensing B Jæren vannområde Registrerte overvåkningsbehov Navn vannforekomst Regine nr. Kategori Risiko 2021 Id-Vannnett Miljøtilstand 2012 Påvirkning Type overvåking Problemkartlegging Fuglestadåna nedstrøm Bjårvatnet R Elv R M Forurensing P Kvassheimsåna R Elv R M Forurensing P Odlandsbekken, Madlandsbekken, Vollbekken, Hårråna R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep Søndre Varhaugselv (Brattlandsåna og Reiestadbekken) R Elv R D Forurensing P Reimekanalen og Grødalandsbekken R Elv R D Forurensing P Fysiske inngrep Håelva - Bøbekken R Elv R D Forurensing P

88 Fysiske inngrep Håelva - Tverråna R Elv R M Forurensing P Håelva midtre del, bekkefelt R Elv R M Forurensing P Skeiekanalen R Elv R SD Forurensing P Grødalands- og Brautkanalen R Elv R SD Forurensing P Fysiske inngrep Innløpsbekker til Frøylandsvatnet R Elv R D Forurensing T/B Fysiske inngrep Skådaheikanalen R Elv R SD Forurensing P Fysiske inngrep Figgjo fra Gruda til Bore, innløpsbekker R Elv R D Forurensing P Fysiske inngrep Grudavatn innløpsbekker R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep Figgjo midtre del R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep Figgjo midtre del, bekkefelt R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep Figgjo; Bekkefelt Edlandsvatnet R Elv R M Forurensing P Bekkefelt mot sjø i Sola R Elv R SD Forurensing P Bekkefelt til Hafrsfjord R Elv R SD Forurensing P Bekkefelt til sjø i Randaberg R Elv R SD Forurensing P Bekk til Hålandsvatnet R Elv R D Forurensing P Bekkefelt til Stora Stokkavatnet R Elv R D Forurensing P Møllebekken R Elv R M Forurensing P Stangelandsåna R Elv R D Forurensing P Storåna nedstrøms Bråsteinvatnet R Elv R M Forurensing P Storåna; Kleivane R Elv R M Forurensing P Bråsteinvatnet innløpsbekk R Elv R M Forurensing P Bekkefelt til Riskafjorden R Elv R M Forurensing P Lauvåsvassdraget R Elv R M Forurensing P Frøylandsvassdraget nedre R Elv R M Forurensing P

89 Frøylandsvassdraget øvre R Elv R M Forurensing P Bekkefelt til Høgsfjorden nord-øst R Elv R M Forurensing P Bekkefelt til Lutsivassdraget R Elv R M Forurensing P Grunningen bekker R Elv R D Forurensing P Grunningen innløpsbekk sør-øst R Elv R D Forurensing P Bekkefelt til Skjeldbreidtjørn R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Svihusvatnet/Seldalsv atnet R Elv R M Forurensing P Breiavatnet L Innsjø R M Forurensing P Vannassen L Innsjø R M Forurensing P Hetlandsvatnet L Innsjø R M Forurensing P Grunningen L Innsjø R D Forurensing P Ragstjørna L Innsjø R M Forurensing P Sirevåg C Kystvann R SD Forurensing P Tananger havn C Kystvann R D Forurensing P Hillevågen C Kystvann R U Forurensing P Tiltaksovervåking Bekkefelt til Lutsivassdraget R Elv R M Forurensing T Storåna nedstrøms Stokkalandsvatnet R Elv R D Forurensing T Biologisk Straumåna R Elv R M Forurensing T Biologisk Figgjo; Gjesdalbekken R Elv U G Forurensing T Biologisk Figgjo indre del R Elv I G Forurensing Figgjo midtre del R Elv R M Forurensing T Biologisk Fysiske inngrep Figgjo fra Lonavatn til Grudavatn R Elv R M Forurensing T Grudavatn R Elv R M Forurensing T

90 innløpsbekker Utkast Forslag til regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Fysiske inngrep Skas-Heigre kanalen R Elv R M Forurensing T/B Fysiske inngrep Figgjo fra Gruda til Bore R Elv R M Forurensing T/B Biologisk Frøylandsåna R Elv R M Forurensing T Fysiske inngrep Roslandsåna R Elv R SD Forurensing T Fysiske inngrep Orreåna R Elv R D Forurensing T Fysiske inngrep Håelva - Undheimsåna (anadrom strekning) R Elv U G Forurensing T Håelva - bekker i Time aust og Gjesdal R Elv I G Forurensing T Håelva midtre del R Elv U G Forurensing T Håelva; Tverråna (anadrom strekning) R Elv R M Forurensing T Biologisk Fysiske inngrep Håelva; Dalabekken (anadrom strekning) R Elv R M Forurensing T Biologisk Fysiske inngrep Håelva nedre del R Elv R D Forurensing T/B Biologisk Salteåna R Elv R D Forurensing T Fysiske inngrep Nordre Varhaugselva (Rongjabekken og Tvihaugåna) R Elv R M Forurensing T Fysiske inngrep Søndre Varhaugselv (Brattlandsåna og Reiestadbekken) - anadrom strekning R Elv R D Forurensing T Fysiske inngrep Årslandsåna R Elv R D Forurensing T Fysiske inngrep Kvassheimsåna R Elv R M Forurensing T Fuglestadåna R Elv U G Forurensing T Biologisk Ognaelva R Elv R G Forurensing T

91 Biologisk Fysiske inngrep Innløpsbekker til Ognaelva R Elv I G Forurensing T Holmavatnet - Ogna R Elv R M Forurensing T Fysiske inngrep Holmavatnet - Ogna bekkefelt R Elv R M Forurensing T Fysiske inngrep Hålandsvatnet L Innsjø R D Forurensing T Litla Stokkavatn Innsjø R M Forurensing T Mosvatnet L Innsjø R D Forurensing T Stokkelandsvatnet L Innsjø R M Forurensing T Bråsteinsvatnet L Innsjø R M Forurensing T Frøylandsvatnet L Innsjø R M Forurensing T Lutsivatnet L Innsjø R M Forurensing T Dybingen Innsjø R D Forurensing T Grunningen L Innsjø R D Forurensing T Kyllesvatnet L Innsjø R M Forurensing T Harvelandsvatnet L Innsjø R D Forurensing T Alvevatnet L Innsjø R M Forurensing T Grudavatn L Innsjø R M Forurensing T Vasshusvika Innsjø R D Forurensing T Lonavatn L Innsjø R M Forurensing T Edlandsvatnet L Innsjø R M Forurensing T Limavatnet L Innsjø R M Forurensing T Orrevatnet L Innsjø R D Forurensing T Horpestadvatnet og Ergavatnet Biologisk L Innsjø R D Forurensing T Biologisk

92 Frøylandsvatnet Taksdalsvatnet Storamos Smokkevatnet Søylandsvatnet søndre Søylandsvatnet nordre Bjårvatnet Hafrsfjorden Stavanger havn Stavangerfjorden - indre Stavangerfjorden ytre Gandsfjorden ytre Gandsfjorden-indre Riskafjorden Byfjorden - Åmøyfjorden Hølefjorden L Innsjø Forurensing T Biologisk L Innsjø R M Forurensing T L Innsjø R D Forurensing T L Innsjø R D Forurensing T L Innsjø R M Forurensing T L Innsjø R SD Forurensing T L Innsjø R M Forurensing T Biologisk C Kystvann R SD Forurensing T C Kystvann R G Forurensing T C Kystvann R M Forurensing T C Kystvann R M Forurensing T C Kystvann R M Forurensing T C Kystvann R M Forurensing T C Kystvann R M Forurensing T C Kystvann R G Forurensing T C Kystvann R G Forurensing T Basisovervåking Mosvatnet L Innsjø I G Forurensing B (ref.innsjø) Innløpsbekker til R Frøylandsvatnet Elv R D Forurensing B Fysisike inngrep Håelva nedre del R Elv R D Forurensing B Figgjo; Skas-Heigrekanalen R Elv R M Forurensing B Biologisk Fysiske inngrep Figgjo fra Gruda til R Elv R M Forurensing B

93 Bore Håsteinsfjorden-indre Jærensrev nord Byfjorden - Åmøyfjorden Tasta - Ulsneset Riskafjorden Høgsfjorden Gandsfjorden ytre Biologisk C Kyst R SG Forurensing B C Kyst I G Forurensing B C Kyst R G Forurensing B C Kyst R G Forurensing B C Kyst R M Forurensing B C Kyst R SG Forurensing B C Kyst R M Forurensing B Ryfylke vannområde Registrerte overvåkningsbehov Navn vannforekomst Regine nr. Kategori Risiko 2021 Id-Vannnett Miljøtilstand 2012 Påvirkning Type overvåking Dirdalsåna R Elv R M Forurensing P Forsuring P Fysiske inngrep P Frafjordelva R Elv U U Forurensing P Forsuring P Fysiske inngrep P Espedalsåna R Elv U U Forurensing P Fysiske inngrep P Forsandåna R Elv I G Fysiske inngrep P Stølsåna R Elv R D Fysiske inngrep P Jørpelandselva R/ R Elv R M Fysiske inngrep P Skarbekken R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P Bekker i Strand kommune til sjø R Elv R M Forurensing P Strandaåna R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P

94 Bekkefelt Tau R Elv R M Forurensing P Holtabekken R Elv R M Forurensing P Bleiåna R Elv R M Fysiske inngrep P Tilløpsbekker Vostervatnet R Elv R D Forurensing P Holtavatnet bekk R Elv R M Forurensing P Storåna nedre R Elv R D Forurensing P Fysiske inngrep P Hetlandsvatnet innløpsbekker R Elv R M Forurensing P Hauskjeåna R Elv R M Forurensing P Rennesøy og Austra Åmøy bekkefelt R Elv R M Forurensing P Bekk mellom Hanasand og Eltarvåg R Elv R D Forurensing P Talgje bekkefelt R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P Fogn bekkefelt R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P Vatlandsvatnet, Kylevatnet og Jørstadvatnet - bekkefelt R Elv R M Forurensing P Bekkefelt Finnøy R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P Halsnøy bekkefelt R Elv R M Forurensing P Kyrkjøy og Bjergøyna bekkefelt R Elv R M Forurensing P Fysiske inngrep P Suldalslågen nedre R Elv R D Forurensing P / B Fysiske inngrep P Mosåna R Elv R D Forurensing P Storelva R Elv R D Forurensing P Fysiske inngrep P Tverråtjørn L Innsjø R M Biologisk P Åsvatnet L Innsjø R M Biologisk P Bjøreimsvatnet L Innsjø R M Forurensing P Biologisk P Nordvatnet L Innsjø R M Forurensing P

95 Vostervatnet Riskadalsvatnet Hetlandsvatnet Steinslandsvatne t Nattlandsvatnet Mosvatn Dysjalandsvågen Fårasund Bogsfjorden L Innsjø R M Forurensing P / B L Innsjø I G Forurensing P L Innsjø R M Forurensing P L Innsjø R U Forurensing P L Innsjø R M Forurensing P L Innsjø R M Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P C Kystvann R D Forurensing P C Kystvann R M Forurensing P Erekjeret og Høletjørna R Elv R M Forurensing T Lysefjordenindre C Kystvann R D Fysiske inngrep T Botnefjorden C Kystvann R M Forurensing T Mastrafjorden C Kystvann R M Forurensing T Årdalsfjord-indre C Kystvann R SD Forurensing T Jøsenfjorden C Kystvann R M Forurensing T / B Saudafjorden C Kystvann R M Forurensing T Lyseåna indre R Elv R M Forurensning B Fysiske inngrep B Oltedalselva nedre del R Elv R D Fysiske inngrep B Tjøssåna og Husstølåna-øvre R Elv I G - B Blåsjø L Innsjø R D Fysiske inngrep B Slåttevatnet (Ikke id) Innsjø??? B Boknafjord-ytre 31-C Kystvann I SG B Boknafjorden C Kystvann I SG Forurensing B Kvitsøyfjorden C Kystvann R SG ForurensingMI B

96 Byfjorden - Åmøyfjorden Sandsfjorden Sandsfjorden- Ytre Jøsenfjorden Fognafjorden - Fisterfjorden Årdalsfjord-indre Hidlefjorden Idsefjorden Høgsfjorden Frafjorden Lysefjordenindre Hidlefjorden Finnøyfjorden Finnøyfjorden C Kystvann R G Forurensing B C Kystvann I SG B C Kystvann I SG Forurensing B C Kystvann R M Forurensing B C Kystvann I G Forurensing B C Kystvann R SD Forurensing B C Kystvann I G Forurensing B C Kystvann I G Forurensing B C Kystvann R SG Forurensing B C Kystvann I G Forurensing B C Kystvann R D Forurensing B C Kystvann I G Forurensing B C Kystvann I SG Forurensing B C Kystvann I SG Forurensing B

97 4.4. VEDLEGG 4 Oversikt over prioriterte tiltak i vannområdene - Kopierer fra tabeller i tiltaksprogrammet, når dette regnes som endelig

98 4.5. VEDLEGG 5 KART OVER VANNOMRÅDENE OG DE STØRSTE VASSDRAGENE

99 - 98 -

100 - 99 -

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Presentasjon Miljøforum for industrien, 9. september 2014 V/ Vegard Næss, prosjektleder vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannforskriften

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover!

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Presentasjon Møte for Haugalandet vannområdeutvalg, 23. mars 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning

Detaljer

Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Versjon: - VRU sin tilslutning av 8. mai 2014 Høringsperiode og høringsfrist: Høringsperiode: 1. juli 2014 31. desember

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsperiode og høringsfrist: Høringsperiode: 1. juli 2014 31. desember 2014 Høringsfrist: 31. desember 2014 Innspill

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Høringsforslag: Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Versjon: - VRU sin tilslutning av 24. juni 2015 1 Om høringen Forslag til Handlingsprogram

Detaljer

Fylkeskommunen som vannregionmyndighet

Fylkeskommunen som vannregionmyndighet Fylkeskommunen som vannregionmyndighet - Forventninger og behov for samarbeid - Om vannregion Rogaland - Bidrag og deltakelse fra landbrukssektoren - Hva gjøres i dag og hva kan forbedres? Fagsamling for

Detaljer

Økonomi og administrasjon Flatanger

Økonomi og administrasjon Flatanger ' V Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger.f _-..s-f..m., Vannregionmyndigheten i Vannregion Trøndelag v/. i Sør-Trøndelag Fylkeskommune } _ \_ Fylkeshusets postmottak 7004 TRONDHEM f._;.,.

Detaljer

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Vedtatt av fylkestingene i vannregionen - desember 2015 1 Beskrivelse av regional plan og tiltaksprogram Regional

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Høringsforslag 2. gangs høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Høringsforslag 2. gangs høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Høringsforslag 2. gangs høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 Versjon: VRU sin tilslutning av 24. juni 2015 Høringsperiode 2. gangs høring: 2. september 16. oktober 2015

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Vedtatt av fylkestingene i vannregionen desember 2015-0- Kontaktinformasjon (VRM og planmyndighet) og vedtaksdato i fylkestingene: KONTAKTINFORMASJON:

Detaljer

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for FK og FM 27. 28. jan. 2010 Planprogrammet Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Planprogrammet Krav i regelverket en oversikt Ot.prp. nr 32 (2007 2008) Planprogrammet

Detaljer

Vannforskriften en gjennomgang av

Vannforskriften en gjennomgang av Vannforskriften en gjennomgang av sentrale bestemmelser Jenny Hanssen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for Fylkeskommunen, 22. september 2009 En oversikt Forholdet til plan- og bygningsloven

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Høringsforslag 01.10.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Hurdal kommune Plan og utvikling

Hurdal kommune Plan og utvikling Hurdal kommune Plan og utvikling Vannregionmyndigheten for Glomma v/østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1401-3 130 Odd Sverre Buraas 16.06.2011

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Versjon: Forslag til VRU - 23.10.2015 Foto forsidebilde: Solastranda nord, Frøydis Folgerø Vinnerbilde i fotokonkurranse Jæren vannområde

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Nasjonal godkjenning. Hva nå? Nasjonal godkjenning Hva nå? Plan og tiltaksprogram Desember 2015 Vedtak i fylkestinget Januar 2016 Felles overordnet kapittel fullført Juli 2016 Nasjonal godkjenning Godkjent plan: - Plandokumentene -

Detaljer

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 109/14 Forvaltningsutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 109/14 Forvaltningsutvalget PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Trond Leirflåt M10 13/113 Saksnr Utvalg Type Dato 109/14 Forvaltningsutvalget PS 20.11.2014 Forslag til regional vannforvaltning og tiltaksprogram for vannregion

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Konferanse om vannressursforvaltning

Konferanse om vannressursforvaltning Konferanse om vannressursforvaltning Innlegget handler om: Vannforskriften, hva sier den? Organisering av vannregioner og vannområder Om vannregion Rogaland og landbrukstiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Detaljer

Høringsdokumentene og utrykte vedlegg er tilgjengelige på

Høringsdokumentene og utrykte vedlegg er tilgjengelige på Saksutredning: GODKJENNING AV REGIONALPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016 2021, OG GODKJENNING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2016-2018 Trykte vedlegg: - Forslag til

Detaljer

Ferdig plan...og deretter?

Ferdig plan...og deretter? Ferdig plan...og deretter? Tor Simon Pedersen 15.10.2013 Pilotperioden Vi har allerede laget planer på frivillig basis for 20 % av vannet vårt Vi har i størst mulig grad fulgt vanndirektivet/forskriften

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE Østfold fylkeskommune Vannregionsmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 Sarpsborg Vår ref.: 12/2182-6 22121/12 Deres ref.: Arknr.: / Dato: 27.12.2012 127 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/5337-36289/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/127 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/86 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Vannsamling Haugesund 9. juni 2011 Elin Valand, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Fremdriftsplan Gjelder kun Figgjo Konsekvensutredning??

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 12/2182-4 Arknr.: 127 Saksbehandler: Knut Bjørnskau BEHANDLING: SAKNR. DATO Utvalg for teknikk og miljø 24/12 14.11.2012 Kommunestyret 130/12 05.12.2012 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND ORGANISERING For å nå en målsetting om en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Nordland, er det viktig å skape engasjement på alle nivåer

Detaljer