SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Planutvalget har ekstraordinært møte den kl i Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Planutvalget har ekstraordinært møte den kl i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/09 05/2659 NORDRE RINGVEI - PRIVAT FORSLAG OM REGULERING VEDTAK 17/09 08/159 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV AREALDEL OG BYPLAN FORSLAG TIL VEDTAK 18/09 08/3878 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING /09 08/4384 KLAGE PÅ VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR ALTA BY 20/09 08/3698 KVENVIK BYGDELAG - KLAGE PÅ VEDTAK SØKNAD OM FRADELING AV AREAL SOM TILLEGG TIL ALTA SKYTTERLAGS ANLEGG PÅ KVENVIKMOEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 24 21/09 07/2786 NY BOLIGTOMT - MARIENLUND Orienteringer: Status plan- og delingssaker pr Status delingssaker oppmåling pr Status byggesaker pr Alta, Geir Ove Bakken Leder Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 16/09 NORDRE RINGVEI - PRIVAT FORSLAG OM REGULERING VEDTAK Saksbehandler: Ulla Sennesvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 05/2659 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/09 Planutvalget /09 Planutvalget / Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas vedlagte forslag til reguleringsplan for Nordre Ringvei 21, 23, 25, 27 og 29. Før vedtak kunngjøres skal forslagsstillers plankart oppdateres i fht kommunens maler. I tillegg skal fortau mellom FA1 og adkomst til F3 (i tråd med dagens planstatus) tas inn i planen. Planutvalgets behandling den : Behandling: Forslag fremmet i møtet: Omforent forslag: - Tillegg til pkt Framtidig energiform skal vurderes i det videre planarbeidet. Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag v/administrasjon v/ommund Heggheim: - Nytt pkt Planutvalget ber om at arbeidet med utbyggingsavtale igangsettes slik at denne er klar før eventuell endelig behandling av reguleringsplanen i kommunestyret. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillinga vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : 1. Med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 jfr. 30, legges reguleringsplan for Nordre Ringvei 21-29, kart og bestemmelser datert , ut på offentlig ettersyn i 30 dager. Framtidig energiform skal vurderes i det videre planarbeidet. Planutvalget ber om at arbeidet med utbyggingsavtale igangsettes slik at denne er klar før eventuell endelig behandling av reguleringsplanen i kommunestyret. Side 3 av 24

4 Sak 16/09 Vedlegg: 1. Forslagsstillers plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Andre saksdok.: Mappe til sak 05/2659. Ikke vedlagt Bakgrunn: Selskapet Utsikten AS har utarbeidet et privat forslag til reguleringsplan for Nordre Ringvei Bak selskapet står Rørlegger Åsheim as, Alta farvehandel as og Brødrene Andersen as. Forslagsstillers planfaglige konsulent har vært Voll Arkitekter AS, Trondheim. Formålet med planen er å legge til rette for utvidelse av eksisterende forretningslokaler, samt åpne for etablering av leiligheter. Dagens bygningsmasse planlegges bygd sammen på gateplan/1. etg. Over dette ønsker forslagsstiller å bygge fire boliglameller i inntil 4 etasjer (til sammen 5 etasjer). Totalt er det snakk om ca 80 leiligheter. Parkering tenkes lagt i p-kjeller. Skisser finnes i planbeskrivelsens vedlegg 4. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at skissene er forslagsstillers foreløpige presentasjoner av prosjektet, og at det i siste instans er vedtatt plan og byggesaksbehandling som fastlegger endelig utforming. I vedlagte planbeskrivelse er det redegjort for forhåndskonferanse og øvrig prosess. Adminsitrasjonen har som utgangspunkt signalisert en positiv holdning til utbyggingsplanene. Høring/merknader: Saken har vært på offentlig ettersyn til berørte parter. Under offentlig ettersyn kom det inn 6 innspill. Disse er referert og kommentert i planbeskrivelsen s kapittel 4, side 36. Økonomiske konsekvenser: Prosjektet forutsetter ingen økonomiske bidrag fra Alta kommune. Utgifter som påløper i forbindelse med realisering må forslagsstiller i utgangspunktet påregne å dekke selv. Realisering av prosjektet forutsetter imidlertid erverv av en ubebygd, kommunal tomt som ligger mellom Fargehandelen og Brd Åsheim. Eiendommen har gnr 29 bnr. 247 og er på ca 2 da. Side 4 av 24

5 Sak 16/09 Det pågår arbeid med utforming av utbyggingsavtale mellom Alta kommune og utbygger. Denne vil bla ta opp forhold knyttet til opparbeiding av lekeplasser, parkering, fortau/gang og sykkelveg, kjøreveg med mer. Vurdering: Bidrag til byutvikling: I hht kommuneplanens samfunnsdel Alta vil skal tettheten på bebyggelsen øke dess nærmere sentrum vi kommer. Å konsentrere bebyggelsen på disse eiendommene må derfor sies å være i tråd med overordnet byutviklingsstrategi i Alta kommune. Med varsom terrengtilpasning i bakkant, god materialbruk og spenstig fargesetting tror vi dette konseptet kan bidra positivt til byggeskikken i Alta sentrum. Boligformål: Den relativt åpne strukturen på boligdelen (lamellbebyggelse), samt bruk av gjennomgående leiligheter, bidrar til gode lys- og utsiktsforhold for beboerne. Uteoppholdsarealer på takflaten til 1. etasje imøtekommer størrelseskravet til småbarnslekeplass på egen tomt, men uteoppholdsarealer på tak er ikke en ideell løsning dersom det ikke suppleres med lekeplasser også på bakkeplan. Det er ikke allverdens med uteoppholdsareal å ta av på egen tomt, men noe er det mot vest (vist som FG1 på plankartet). I detaljutformingen av dette (byggesaken) skal hensynet til barns trivsel og trygget ha høyest prioritet. Nærlekeplassbehovet forutsettes dekket gjennom friområdet i Bekoskogen, mens tilgang til grendelekeplass er en større utfordring. Lokalisering av gredelekeplass i dette området vil bli et tema i rullering av kommunedelplan for Alta by, og utbygger forventes bla å bidra med midler til framtidig opparbeiding av denne nærlekeplassen. Dette styres gjennom utbyggingsavtalen. Forretninger: Det er positivt at den eksisterende forretningsbebyggelsen med fasade mot Ev6 får den oppgradering som det legges opp til i planen. I byggegsaken som nå vil følge blir det imidlertid viktig å sikre variasjon i en ellers lang og sammenhengende fasade i 1. etasje. Vegformål: Planforslaget krever opparbeiding av offentlige trafikkarealer (fortau, gang/sykkelveg, krysningspunkter for fotgjengere langs Nordre Ringvei med mer). Dette er forhold som også skal inngå i utbyggingsavtalen med tiltakshaver. Utfordringer knyttet til disse tiltakene ble diskutert i møte med tiltakshaver og administrasjonen Sol/ skygge: Side 5 av 24

6 Sak 16/09 Administrasjonen har spesielt vært opptatt av hvordan prosjektet påvirker solforholdene til bakenforliggende bebyggelse, og da særlig for Midtbakken barnehages utomhusarealer. Sol-/skyggeanalysene fra forslagsstiller viser at det hovedsakelig er før kl 12 i mars/september at prosjektet kaster skygge på de sørøstlige deler av barnehages uteareler. Midtbakken barnehage har protestert på dette under offentlig ettersyn. Som tilsvar har tiltakshaver foreslått at de lamellene som kaster skygge på barnehagen senkes fra 5 til 4 etasjer, samt at 4. etasje trekkes inn 10 m mot barnehagen. Administrasjonen har innarbeidet dette i bestemmelsene, og inntrekking/senking som ledd i å unngå skygge på friområdet og barnehagens uteareal skal vurderes mer konkret i byggesaken og da i samråd med bla Midtbakken barnehage. Plankartet: Plankartet er utarbeidet av forslagsstiller og følger ikke kommunens mal fullt ut. Administrasjonen korrigerer dette før kunngjøring av vedtak og lagring i planbasen. I tillegg skal fortau mellom FA1 og adkomst til F3 tas med i plankartet. Dette skjer i forståelse med tiltakshaver (jf planleggingsmøte ). Fortauet er vedtatt etablert gjennom gjeldende reguleringsplan for Alta sentrum (1995) som planforslaget grenser inntil. Gjeldende plankart vises i planbeskrivelsen side 6. Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående anbefaler administrasjonen at vedlagte forslag til reguleringsplan for Nordre Ringvei vedtas. Side 6 av 24

7 Sak 17/09 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV AREALDEL OG BYPLAN FORSLAG TIL VEDTAK Saksbehandler: Ulla Sennesvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 08/159 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/09 Planutvalget /09 Planutvalget / Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i Forskrift om konsekvensutredninger kapittel III vedtas vedagte forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by, datert Vedlegg: 1. Planprogram. Forslag til vedtak, datert Referat fra innspill under varsling av oppstart/høring av planprogram 3. Referat av innspill på folkemøter 4. Notat vedørende folketallsutvikling 5. Notat vedrørende evt motorferdsel i aktivitetskorridor til/fra Alta sentrum 6. Notat vedr fritidsbebyggelse i Alta kommune Andre saksdokumenter, ikke vedlagt: Arkivsak 08/159 Arkivsak 08/1226 M fl Bakgrunn: Kommunestyret la i sak PS 136/08 ( ) planprogram for rullering av hhv kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by ut til høring. Høringen sammenfalt i tid med varsel om oppstart av planarbeid. Høringsperioden er nå avsluttet, og et felles planprogram for de to planene fremmes nå for vedtak i kommunestyret. Det er Forskrift om konsekvensutredninger som krever at kommunen utarbeider planprogram for rulleringen. Planprogrammet er en plan for planleggingen og fastlegger viktige premissene for rulleringen, herunder overordnede føringer, hovedtema, medvirkningsopplegg, utredningsopplegg, framdrift med mer. Høring/merknader: Innspillene kan deles i to grupper; 1) Innspill til innholdet i planprogrammet og 2) Innspill til konkret utforming av planen. Innkomne merknader og innspill (innen fristen) er referert i Side 7 av 24

8 Sak 17/09 vedlegg 2 og 3. Innspill strømmer imidlertid stadig på, og vil løpende tilflyte prosjektet selv om de ikke rekker å bli referert for kommunestyret ved denne behandlingen. Det er i all hovedsak statlige og regionale myndigheter som har hatt innspill til utforming av planprogrammet; Avinor, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget, Statens vegvesen, bergvesenet. Innspillene går både på formelle og innholdsmessige forhold. Alle innspill er innarbeidet i revidert forslag til planprogram. Vurdering: Generelt: I høringsperioden hadde administrasjonen utarbeidet to planprogram, ett for hver av planene. Planprogrammene er nå av flere praktiske og rasjonelle hensyn slått sammen til ett. Dette har også medført en litt annen oppregning av hovedtemaene. Hovedtemaene er nå systematisert i 12 punkter - i tillegg til temaet Overordna grep (se for øvrig planprogrammets kapittel 3); 0. Overordna grep 1. Boligformål 2. Offentlig og allmennyttig formål 3. Fritidsformål 4. Industriformål 5. Råstoffområder 6. Kystsonen 7. Samferdselsanlegg 8. Altaaelva 9. Grønnstruktur 10. Plankart 11. Bestemmelser og retningslinjer 12. Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Administrasjonen har satt sammen 12 prosjektgrupper som skal jobbe fram konkrete planforslag innenfor hvert sitt hovedtema. Prosjektgruppe 1 (boligformål) har også ansvaret for temaet Overordna grep. Se planprogrammet for nærmere beskrivelser på det enkelte tema. I forhold til diskusjonene i kommunestyret sist saken var til behandling, velger administrasjonen å kommentere følgende punkter spesielt: Side 8 av 24

9 Sak 17/09 Altagårdskogen Kommunestyret ønsket å løsrive behandlingen av Alta IFs forslag til etablering av idrettsanlegg i Altagårdskogen fra rulleringen, og behandle dette som en enkeltsak (reguleringsplan). Endelig beslutning i dette spørsmålet ble imidlertid utsatt til etter høringen av planprogrammet. De som har kommentert etablering av idrettsanlegg i Altagårdskogen har i det alt vesentlige vært negative til tiltaket bortsett fra kommunens kulturadministrasjon som ikke vil ta stilling til lokalisering. Avinor (sektormyndighet) advarer på det sterkeste mot planene til Alta IF, da disse vil avskjære nødvendig utviklingspotensial for lufthavna. Altagårdskogen og tilliggende arealer har betydelig strategisk interesse - både i lokal byutviklingssammenheng og i forhold til Altas posisjonering i nordområdene. På bakgrunn av innspillene, samt av hensyn til en ryddig og demokratisk medvirkningsprosess, mener administrasjonen derfor at spørsmålet om bruk og vern av Altagårdskogen ikke bør løftes ut av den helhetlige konteksten som rulleringen representerer. Motorferdsel/Aktivitetskorridor til/fra Alta sentrum Motorferdsel i utmark styres ikke gjennom kommuneplansystemet, men etter egen lov. Endringer i løypenettet er derfor ikke et eget hovedtema i denne rulleringen. Administrasjonen har lovt å utrede mulighetene for etablering av snøscooterløype til/fra Alta sentrum - i tilknytning til aktivitetsløypa som bla skal brukes til hundespann. Denne finnes i vedlegg 5. Adminsitrasjonen mener at det ikke bør tillates snøscootertrafikk i Alta sentrum. Se vedlegg 5 for mer utfyllende drøfting/konklusjon. Dekningsgrad fritidsboliger Ved forrige rullering av arealdelen (2001) satte kommunestyret som mål å ha 25% dekningsgrad på antall fritidsboliger (målt i fht antall hustander). I vedlegg 6 finnes en redegjørelse for dekningsgraden på landsbasis (30%), i Finnmark (40%) og i Alta (25%). Denne er basert på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå. Administrasjonen vil i det videre planarbeidet kvalitetssikre disse dataene mot egne baser/tellinger. Dekningsgrad Nye hytter 25% 30% 35% 40% I planperioden Pr år Tabell: Behov for nye fritidsboliger i forhold til ulike målsettinger om dekningsgrad. Side 9 av 24

10 Sak 17/09 De senere år er det realisert om lag 20 fritidsboliger pr år, hvilket historisk sett er et relativt høyt antall i Alta kommune. Adminsitrasjonen mener i utgangspunktet at 30 nye fritidsboliger pr år (25%) er tilstrekkelig i fht dagens etterspørsel, da det finnes ledige hytter/hyttetomter på markedet, og urealisert potensiale i gjeldende arealdel er minimum 350. I fylkesplanen er det en målsetting om at det skal være lett å skaffe seg fritidsbolig i Finnmark. På denne bakgrunn foreslår administrasjonen å planlegge for 30% dekningsgrad. Planen vil da ha fleksibilitet i forhold til framtidige endringer i markedssituasjonen. I tillegg kan evt justeringer gjøres ved de jevnlige rulleringene. Videre prosess Vedtak om offentlig ettersyn er forventet i november Før den tid vil det erfaringsmessig være behov for å drøfte og avklare vegvalg med politisk nivå, enten i planutvalget eller i kommunestyret. I tråd med tidligere praksis vil derfor administstrasjonen fremme såkalte drøftingsnotat (tidligere kalt problemnotat) til planutvalget for å skaffe seg nødvendig grunnlag for videre planutforming. Dette er også beskrevet nærmere i planprogrammet. Av hensyn til fremdriften i arbeidet er det ønskelig at planutvalget også kan ta i mot disse notatene på formannskaps-dagene. For mer komplekse tema bør eventuelt egne møter vurderes i samråd med saksordførerne. For ordens skyld kan nevnes at eventuelle drøftingsnotater vil bli sendt ut sammen med ordinære sakspapirer (selv om det ikke nødvendigvis forventes formelle vedtak). For øvrig viser vi til vedlegg 1 for forslag til organisering, medvirkning og framdrift. Side 10 av 24

11 Sak 18/09 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 08/3878 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Planutvalget /09 Planutvalget Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5, vedtar planutvalget å legge forslag til rullering av handlingsdelen av Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, datert , ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Hovedutvalg for kultur og nærings behandling den : Behandling: Forslag fremmet i møtet: v/frp Ronny Berg: Hovedutvalget for kultur og næring har følgende kommentarer og endringsmerknader til administrasjonens vurderinger og fremlagte høringsforslag: Hovedutvalget viser til samfunnsplan, Alta vil: - Delmål 3.1: Alta vil ha varierte tilbud innenfor kultur, idrett og friluftsliv og - Delmål 3.2: Alta vil at frivillige lag og foreninger skal være en viktig kulturbærer i vårt lokalsamfunn. Med bakgrunn i samfunnsplanen og behovet for et samlingssted for idretts- og kulturaktiviteter i Vestre Alta finner hovedutvalget det ikke riktig å legge inn de begrensinger og restriksjoner som fremkommer i innstillingens pkt. 30, Bossekop UL, Klubbhus i forkant av en høringsrunde. Det vurderes å være positivt at lokale foreninger/idrettslag tar denne type initiativ, samt at man søker etter alternative måter å finansiere klubbhuset på for å sikre et tilstrekkelig og selvstendig driftsgrunnlag. Hovedutvalgets merknader bes innarbeidet i forslaget for høringsutsendelse. Forslaget falt, fikk 3 stemmer 5 stemte mot forslaget. AP Steinar Karlatrøm og SV Tommy Berg: Side 11 av 24

12 Sak 18/09 Klubbhus, BUL, tas med i prioritert anleggsplan som nr. 30 uten merknad. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillinga vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5, vedtar planutvalget å legge forslag til rullering av handlingsdelen av Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, datert , ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Klubbhus, BUL, tas med i prioritert anleggsplan som nr. 30 uten merknad. Vedlegg: 1. Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rullering av handlingsprogram Forslag datert Andre saksdok.: Andre dokumenter i mappe 08/3878 Bakgrunn: Det er et krav fra Kultur- og kirkedepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommunedelplan, som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Hele planen revideres hvert 4. år, handlingsdelen rulleres hvert år. En viktig intensjon med planen er å synliggjøre behov for bygging og rehabilitering av idrett- og friluftsanlegg og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Tidsplan: Oppstart november Hovedutvalget for kultur og næring og planutvalget Lag og foreninger ble tilskrevet med frist til 20. januar 2009 Annonse i Altaposten , kommunens hjemmeside Første gangs politisk behandling mars dagers offentlig ettersyn april 2009 Sluttbehandling i kommunestyret juni 2009 Økonomiske konsekvenser: Kommunestyret har i sak PS 142/08 (08/4143) vedtatt nye retningslinjer for kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg. Hovedregelen er at Alta kommune yter 15% tilskudd inntil kr ,- pr. anleggsenhet. Totalt kan en ikke beregne mer kr ,- til et anleggssted som består av flere anleggsenheter. Søknader som overskrider disse beløpene må behandles særskilt i kommunestyret. Side 12 av 24

13 Sak 18/09 Vurdering: Anleggene for idrett og friluftsliv er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er forhåndsgodkjent, påbegynt eller ferdig. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Drift- og utbyggingssektoren v/miljø, park og idrett, Barn og unge sektoren, Helse- og sosialsektoren, Kultur- og landbrukssektoren og Alta idrettsråd har laget forslag til prioriteringer. Se for øvrig vedlegg 1. Side 13 av 24

14 Sak 19/09 KLAGE PÅ VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR ALTA BY Saksbehandler: Trond Inge Heitmann Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 08/4384 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/09 Planutvalget /09 Planutvalget Innstilling: Plan- og bygningsmyndighetenes delegasjonsvedtak av opprettholdes. Klagen fra Joacim Heitmanns arvinger, datert , tas ikke til følge. I samsvar med plan- og bygningslovens 15 oversendes klagen fylkesmannen for videre behandling. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra gjeldende plankrav datert Kart som viser omsøkte fradelinger. 3. Oversiktskart over eiendommen gnr. 27/31 4. Administrasjonens delegasjonsvedtak av Anke på avslag brev fra Siv ark Kirsti Knudsen datert hvor vårt delegasjonsvedtak påklages. Bakgrunn: Sivilarkitekt Kirsti Knudsen a.s. har på vegne av Joacim Heitmanns arvinger søkt om dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av regulering/bebyggelsesplan for eiendommen gnr. 27/31 i Heitmannåsen 3 (vedlegg 1 og 2). Formålet med dispensasjonen er fradeling av 3 nye enboligtomter i den sydlige delen av eiendommen. Eiendommens samlede areal er på 7317 m2 og er fra før av bebygd med enebolig, fjøsbygning samt 3-4 mindre uthus/lekehus. Arealet som søkes fradelt er på ca m2 (vedlegg 3). Administrasjonen har i vedtak av avslått søknaden om dispensasjon fra gjeldende plankrav (vedlegg 4). Bakgrunn for avslaget var at den aktuelle eiendommen har en meget sentral beliggenhet og med et relativt stort utbygningspotensial. Side 14 av 24

15 Sak 19/09 Planstatus: I kommunedelplanen for Alta by er det omsøkte areal avsatt til boligformål med krav om utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplan, jfr. bestemmelsenes 2, pkt Klage: På vegne av arvingene har sivilarkitekt Kirsti Knudsen i brev av påklaget administrasjonens vedtak (vedlegg 5). Klagen ansees som rettidig fremsatt, jfr. fvl. 29. I klagen heter det: 1. Søknad om deling av eiendommen er del av et arveoppgjør som er avgjort ved dom. Vi kan ikke se at kommunen har noen rett til å hindre at arveoppgjøret blir gjennomført. 2. I kommunedelplanen for Alta by er det i pkt gitt anledning for å søke dispensasjon fra plankrav når vise kriterier er oppfylt. Etter det vi kan vurdere er alle disse betingelsene oppfylt i dette tilfellet. 3. Slik omsøkte deling er foreslått vil den ikke hindre fremtidig utnyttelse av resten av eiendommen. 4. Vi er oppmerksom på at dette er en sentral eiendom hvor kommunen vil kunne tillate høy utnytting. Arvingene har ut fra markedet på boligtomter vurdert det slik at de vil få best utbytte ved å selge eneboligtomter fremfor tomter til rekkehus. En bør da respektere deres valg. 5. De øvrige boliger på denne siden av Heitmannåsen er eneboliger. Vi mener derfor at 3 nye eneboligtomter vil falle naturlig inn i den øvrige bebyggelsen 6. Vi kan generelt være enig i at det ofte kan være nyttig å lage en plan for en eiendom selv om eieren ikke er enig i planen. I dette tilfelle er hovedeier ikke interessert i noen plan og vil ikke være med på å dekke utgiftene. Han vil tvert i mot gjøre alt for å hindre deling av eiendommen. Vi har fått referert at saksbehandler i kommunen har uttalt til arvingene at en kan lage en plan for en eiendom selv om eieren ikke er enig i planen. Slik vi har forstått intensjonene med plan- og bygningsloven bør det være et samarbeid ved utnyttelse av eiendommen. En privat plan for eiendom i strid med eiers interesse vil derfor ikke ha noen hensikt. Dersom arvingene får utarbeid en plan for hele eiendommen vil hovedeier senere kunne nytte planen til deling av tomter uten å betale for planen. Dersom disse to arvingene må utarbeidet en reguleringsplan vil en stor del av utbyttet gå til planarbeid. Vurdering/ begrunnelse: Eiendommen gnr. 27/31 har en meget sentral beliggenhet. Administrasjonen vurderer det som svært uheldeig dersom eiendommen skulle tillates utbygd uten at det foreligger en helhetlig plan for dett utbyggingsområdet. En reguleringsplan ansees som nødvendig da dette vil gi avklaringer i forhold til eiendommens utbyggingspotensial, intern infrastruktur samt behovet for lekeareal. I forhold til klagen som er mottatt ønsker administrasjonen å kommentere denne på følgende vis: Side 15 av 24

16 Sak 19/09 Kommunen har ingen ønsker om å hindre gjennomføring av arveoppgjøret. At arvingene er enige om en fordeling av eiendommen seg i mellom er positivt. Dette vil likevel ikke være et faglig argument ved vurdering om dispensasjon skal gis eller ikke. En enighet om fordeling av arealene vurderes derimot som positivt i forhold til å få gjennomført regulering av eiendommen. Det omsøkte tiltaket (deling) er søknadspliktig, jfr. pbl og 93h. I den forbindelse er det kommunens plikt å påse at søknaden blir behandlet i samsvar med bestemmelsene i kommunedelplanen for Alta by. I denne fremgår det at det er krav om utarbeidelse av detaljplan (reguleringsplan) før deling eller bygging kan gjennomføres. I kommunedelplanen heter det at søknadspliktige tiltak kan unntas det generelle plankrav dersom vise kriterier er oppfylt. Et av kriteriene er at det omsøkte areal ikke har et større utbyggingspotensial en 400 m2 tillatt bruksareal eller tre nye frittliggende boenheter i boligområder. Eiendommen gnr. 27/31 er på 7317 m2 og har således et langt større utbygningspotensial. I søknaden er det lagt opp til tre eneboligtomter i den sydlige delen av eiendommen. Atkomst til boligene er vist som felles atkomst over gjenværende del av 27/31. For sikre boligene lovlig atkomst, må atkomsten tinglyses som heftelse på gjenværende del av gnr. 27/31. At atkomsten til boligene går over gjenværende del av gnr. 27/31 vil være av betydning for senere utnyttelse av denne eiendommen. En dispensasjon nå vil også medføre til at kommunen senere ikke har muligheter til å pålegge eierne av de fradelte boligtomtene til å bidra med intern infrastruktur (veg, lys, lekeplass osv.). Kommunen skal vise respekt for grunneiers ønsker. Dette innebærer imidlertid ikke at kommunen alltid skal tillate de utbygninger som vil gi størst økonomisk utbytte for grunneier. Kommunen har et ansvar for at utbygging skjer på forsvarlig vis etter samfunnsmessige kriterier. Dette innebærer at private utbygningsplaner ikke alltid er forenelig med kommunens ønsker for området. Det er korrekt at eiendommene nordøst av denne eiendommen er utbygd med eneboliger. Samtidig vet vi at området sydøst av eiendommen har konsentrert bebyggelse. Av nevnte grunner ser plan- og bygningsmyndighetene det som viktig at foretas en planmessig avklaring av det aktuelle område. Utarbeidelse av reguleringsplan bør ta utgangspunkt i et samarbeid mellom planmyndighetene i kommunen, konsulent og grunneier(ne). Dersom et slikt samarbeid ikke er mulig, kan grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte fremme slik plan, jfr. plan- og bygningslovens 30. Det er ikke uvanlig at det ved utbygging eller utarbeidelse av planer til utbyggingsformål, er grunneiere eller parter som vil være uenig i en slik utbygging. Som planmyndighet har imidlertid kommunen et overordnet ansvar for at arealene planlegges og utnyttes til det formålet som er bestemt i kommunedelplanen for Alta by. I dette tilfellet ligger den aktuelle eiendommen svært sentralt. Administrasjonen vurderer det derfor som svært viktig at det utarbeides detaljplan som viser fremtidig utbygging av eiendommen. Administrasjonen kan ikke se kostnadene for utarbeidelse av plan over eiendommen vil være urimelig store sett i forhold til utbyggingspotensialet. I følge samtale med konsulenter i Alta vil plankostnadene maksimalt beløpe seg til tusen kroner. En eventuell fordeling av plankostnadene mellom arvingene vurderes som rimelig. Dette vil imidlertid være et privatrettslig forhold. Ut fra ovennevnte vurderinger vil administrasjonen anbefale at klagen ikke tas til følge. Side 16 av 24

17 Side 17 av 24 Sak 19/09

18 Sak 20/09 KVENVIK BYGDELAG - KLAGE PÅ VEDTAK SØKNAD OM FRADELING AV AREAL SOM TILLEGG TIL ALTA SKYTTERLAGS ANLEGG PÅ KVENVIKMOEN Saksbehandler: Trond Inge Heitmann Arkiv: GNR/B 25/1/9, 8 Arkivsaksnr.: 08/3698 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/09 Planutvalget /09 Planutvalget Innstilling: 1. Plan- og bygningsmyndighetens delegasjonsvedtak av opprettholdes. Det forutsettes at Alta Skytterlag foretar tiltak for å redusere den uønskede støyen og at det utarbeides fornuftige bruksbestemmelser for bruk av anlegget. Dette skal utføres før arealet måles opp og skjøte tinglyses. 2. Klagen fra Kvenvik bygdelag, vedr. arealutvidelse, tas ikke til følge. I samsvar med plan- og bygningslovens 15 oversendes klagen til fylkesmannen for videre behandling. Vedlegg: 1. Søknad om fradeling m/ kart og skriv fra Skifte Eiendom, datert Kart som viser godkjent fradeling datert Utgående brev fra plan- og bygningsmyndighetene datert hvor søknaden oversendes berørte parter for uttalelse. 4. Innkommende uttaleser fra kommunens miljøavdeling datert , fra Finnmark fylkeskommune datert , fra Sametinget datert , fra kultursektoren i kommunen datert , fra fylkesmannen i Finnmark datert , fra Statens vegvesen datert og senere e-post datert 8. mai 2006 og fra Alta Jeger- og fiskeforening datert Utgående brev til søker datert med informasjon om at søknaden stilles i bero inntil reguleringsplan for EV. 6 gjennom Kvenvik er vedtatt. 6. Plan- og bygningsmyndighetenes delegasjonsvedtak datert Klage fra Kvenvik Bygdelag datert 11. september Referat fra møte mellom Kvenvik bydelag, Alta Skytterlag og Alta kommune datert Kopi av veileder MDs retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T støy fra skytebaner) Andre saksdok.: Mappe, jnr. 08/3698 (05/3207) Bakgrunn: Alta Skytterlag ble etablert i 1969 og har siden den tid benyttet anleggene på Kvenvikmoen til sine skyteaktiviteter. I tillegg til Alta Skytterlag er også Alta sportsdykkerklubb og Alta JFF etablert i tilknytting til banene på Kvenvikmoen. Side 18 av 24

19 Sak 20/09 Med bakgrunn i at deler av skyteaktiviteten til Alta Skytterlag (feltskyting) har pågått utenfor den etablerte eiendommen (gnr. 25/1 F8), har de ved søknad av søkt om et tilleggsareal på ca. 90 dekar. Det omsøkte areal ligger syd, vest og nord for den etablerte eiendommen til Alta Skytterlag. Arealene festes i dag av forsvaret (fra Finnmark Jordsalgskontor, nå FeFo). Søknaden fra Alta skytterlag ble i 2005 fremmet ovenfor grunneier (Finnmark jordsalgskontor). Grunneier har videresendt søknaden til Alta kommune for behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Ved oversendelsen var det vedlagt kopi av brev fra Skifte Eiendom, hvor det fremgår at forsvaret har frasagt seg festeretten til det omsøkte areal (vedlegg 1). Alta kommune har i vedtak av delvis godkjent søknaden fra Alta Skytterlag, dvs. at Alta Skytterlag tildeles ca 39 dekar grunn syd av eksisterende eiendom. Forutsetning for godkjenningen er at Alta Skytterlag avgir et areal på ca. 4 dekar i den østlige delen av eiendommen (vedlegg 2 og 6). Dette for de arealene inngår som vegareal i den nye reguleringsplan for EV. 6. Det gis ikke tillatelse til utvidelse av baneanlegget mot nord og vest. Planstatus: I arealdelen til kommuneplanen er det omsøkte areal avsatt til LNF-område med forsvarsinteresser. Innvilgelse av søknaden er betinget av at det gis dispensasjon. Høring/merknader: Plan- og bygningsmyndighetene har i brev av forelagt søknaden ovenfor berørte myndigheter for uttalelse (vedlegg 3). Statens vegvesen har i sin uttalelse bedt om at man avventer fradeling av arealet inntil reguleringsplan for EV. 6 er ferdigstilt. Øvrige parter har uttalt seg positivt til søknaden (vedlegg 4). Som følge av Statens vegvesenets uttalelse har plan- og bygningsmyndighetene i brev av underrettet Alta Skytterlag om at kommunen avventer realitetsbehandling av søknaden inntil reguleringsplanen for EV. 6 er ferdigstilt (vedlegg 5). Kvenvik bygdelag ble i utgangspunktet ikke betraktet som part i saken, og ble derfor heller ikke forelagt søknaden til uttalelse. Plan- og bygningsmyndighetene ble imidlertid gjort kjent med at bygdelaget hadde klaget på sjenerende støy fra skytebanene. Av den grunn valgte plan- og bygningsmyndighetene å underrette bygdelaget om vårt vedtak og med mulighet for å påklage dette. Klage: I brev av 11. september har Kvenvik bygdelag påklaget kommunens vedtak (vedlegg 7). I klagen vises det bl.a. til tidligere korrespondanse mellom Bygdelaget og kommunens helse- og sosialsektor vedrørende støyforurensning fra anlegget. I klagen heter det videre at det er et minimumskrav at det foretas støymålinger før en eventuell utvidelse tillates. Kvenvik Bygdelag vil derfor sterkt anmode Alta kommune om å ikke innvilge søknad om utvidelse av skytebaner. De ber videre om at det innkalles til avklarende møte om saken. Med bakgrunn i bygdelagts ønske, har plan- og bygningsmyndighetene innkalt partene til et felles møte den De som var representert på møtet var Kvenvik bygdelag v/oddleif Svendsen og Svein Martinsen, Alta Skytterlag v/arnulf Losvar, helse- og sosialsektoren i kommunen v/ Kristin Tørum og plan- og bygningsmyndighetene i kommunen v/ Jakob Bæhr og Trond-Inge Heitmann. Side 19 av 24

20 Sak 20/09 Plan- og bygningsmyndighetene er av den oppfattning at møtet var positivt og bidro til at partene fikk et bedre innblikk sakens omfang, både i forhold til støyplager og i forhold til hvilke tiltak og planer Alta skytterlag har for å imøtekomme bygdelaget, jf. vedlagt referat fra møte (vedlegg 8). Vurdering: Sivil skyting er en fritidsaktivitet og foregår stort sett på ettermiddag/kveldstid/ helger når behovet for rekreasjon og stillhet er størst. Den etableringen av boliger som har skjedd på Kvenvikbakken på 70 og 80-tallet har selvsagt medført til økende støyproblemer og støyklager som resultat. Dette er ikke en uvanlig problemstilling sett i forhold til tilsvarende skyteanlegg i landet (jfr. Miljøverndepartementets veileder T-1442). Ved behandling av søknaden fra Alta skytterlag har plan- og bygningsmyndighetene lagt til grunn at anlegget på Kvenvikmoen ble etablert på slutten av 60-tallet og at anlegget er det eneste lovlige anlegget for sivil skyting i kommunen. Plan- og bygningsmyndighetene ønsker å påpeke at det var først og fremst hensynet til beboerne som medførte at plan- og bygningsmyndighetene avslo den opprinnelige søknaden fra Alta skytterlag. Utvidelsen som var ønskelig mot syd ble imidlertid godkjent. Kommunen ønsket med dette å bidra til at den skyteaktiviteten som i dag skjer på nord siden av eksisterende feste, flyttes til områdene syd for dagens baner. Dette ville medført til større avstand fra baneområdet til bebyggelsen på kvenvikbakken, noe som igjen burde gi mindre støy. At denne skyteaktivitetene flyttes, vil være et ufravikelig krav fra kommunens side. Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke se at det vil være grunnlag for å kreve anlegget fjernet. Vi kan heller ikke se at vi i denne saken kan stilles krav om støymålinger, da et slikt krav først og fremst kan stilles ved etablering av nye anlegg, jfr. veileder T Anleggseier(e) kan imidlertid pålegges å utarbeidelse støysonekart rundt sine anlegg på Kvenvikmoen. Dette kravet må i så tilfelle komme fra kommunens helse- og sosialavdeling. Plan- og bygningsmyndighetene har forståelse for at beboerne til tider kan oppleve støyen fra anlegget som plagsom. Samtidig vet vi at det er utført støyreduserende tiltak på banene. Til tross for dette vurderes det som svært viktig at baneeier foretar ytterligere tiltak for å begrense støyen fra anlegget. Tiltak som på en relativt enkel måte kan begrense den uønskede støyen kan eks. være strengere adgangskontroll, fastsatte skytetider, bevisstgjøring om type våpen som tillates brukt (kaliber) og eventuelt inngjæring av anlegget for å begrense droppinnskytingen. Konklusjon: Klagen fra Kvenik Bydelag tas ikke til følge. Plan- og bygningsmyndighetene ser imidlertid for seg at omsøkte fradeling av tilleggsareal gis under forutsetning av at Alta Skytterlag gjennomfører tiltak som bidrar til å minske den uønskede støyen samt gir større forutsigbarhet i forhold til hvilke dager og til hvilke klokkeslett skytning skjer på banen (brukstidsbestemmelser). Oppmåling av arealet vil ikke skje før Alta skytterlag har utarbeidet fornuftige brukstidsbestemmelser og foretatt nødvendig skilting av området rundt skyteanlegget. Vedtatte brukstidsbestemmelser skal forelegges Kvenvik Bygdelag og plan- og bygningsmyndighetene i kommunen. Side 20 av 24

21 Side 21 av 24 Sak 20/09

22 Sak 21/09 NY BOLIGTOMT - MARIENLUND Saksbehandler: Magnus Langli Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 07/2786 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/09 Planutvalget /09 Planutvalget /09 Planutvalget Innstilling: Planutvalget vedtar med bakgrunn i saksutredningen at det igangsettes arbeid for å tilrettelegge en del av eiendom gnr. 27 bnr. 700 (alternativ 2) til eneboligtomt for familien Nils Gamst. Planarbeidet fremmes som mindre vesentlig endring, forutsatt at grunneier Stiftelsen Utleieboliger samtykker om å avgi arealet ved salg. I tillegg må traséen for Byløypa justeres. Familien Nils Gamst tar alle kostnader for grunnarbeid/utbygging ved den aktuelle tomta. Planutvalgets behandling den : Behandling: Forslag fremmet i møtet: v/ap Torfinn Reginiussen og SV Otto Erik Aas: Planutvalget ber om at administrasjonen snarest finner en alternativ tomt til familien Gamst eventuelt at Gamst dekker ekstrakostnaden på den aktuelle tomta. Planutvalget forutsetter at det ikke skal etableres et kommunalt enetiltak i boligen på et senere tidspunkt. Forslag om utsettelse av saken. Enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Saken utsatt. Vedlegg: 1) Kommunalteknisk avdeling v/per Ole Israelsen SV: Marienlundsaken. 2) Brev fra Stiftelsen Utleieboliger av (uten vedlegg) 3) Ortofoto/illustrasjon tomtealternativ 1. 4) Plankart/illustrasjon tomtealternativ 1. 5) Ortofoto/illustrasjon tomtealternativ 2. 6) Plankart/illustrasjon tomtealternativ 2. 7) Bilde/illustrasjon av høydeforskjell fra adkomstveg til tomtealternativ 2. Side 22 av 24

23 Sak 21/09 Bakgrunn: Politisk ledelse besluttet i september 2007 at planmyndighetene skulle igangsette arbeid med omregulering av ny boligtomt på kommunal eiendom gnr./bnr. 27/40 ved Marienlund. Formålet med reguleringsplanarbeidet var å tilrettelegge for ny eneboligtomt til familien Nils Gamst. Det aktuelle området er p.d. avsatt til offentlig trafikkformål i byplanen. På grunn av utfordrende kommunaltekniske forhold ved 27/40 har tomt gnr./bnr. 27/700 blitt vurdert som alternativ løsning. Saken har vært fremmet for planutvalget tidligere, og dette saksfremlegget baserer seg på tidligere arbeid med tomteløsningene. Alternativer/økønomiske konsekvenser: Alternativ 1, gnr./bnr. 27/40: Oppstart av reguleringsplanarbeidet for denne tomten ble varslet den Kommunalteknisk avdeling kom i forbindelse med planprosessen med innspill om at kommunale hovedvann- og -avløpsledninger går gjennom den aktuelle tomten, og at disse må flyttes for at tomten skal kunne bygges ut. I forbindelse med denne nødvendige flyttingen har Kommunalteknisk avdeling v/per Ole Israelsen kommet med et kostnadsoverslag (vedlegg 1). Kostnadsbildet ved utbygging av tomten ser derfor slik ut: Omlegging av V/A-ledninger beløper seg til kostnad ~ kr ,- Arealplan. av området beløper seg til kostnad ~ kr ,- Total kostnad ved eventuell utbygging ~ kr ,- Vedlegg 3 er en illustrasjon over hvor hovedledningene vil kunne legges (hvite linjer på ortofoto) i forhold til evt. frigjøring av tomteareal, og er ment å gi et inntrykk av nødvendig omleggingsavstand i forhold til kostnadsoverslaget. Ved omlegging slik illustrasjonen viser, vil man kunne oppnå et areal på ca m 2. Det foreligger flere utfordringer i forhold til veisystemet rundt tomta, for eksempel nærheten til kommunal vei (med sving). Alternativ 2) gnr./bnr. 27/700: Eiendom 27/700 eies av Stiftelsen Utleieboliger og er p.d. avsatt til boligformål i byplanen. På forespørsel fra Avdeling for samfunnsutvikling om salg av denne tomta har Styret i Stiftelsen Utleieboliger svart at de ikke ønsker å selge eiendommen (vedlegg 2), blant annet på grunn av at det vil kunne virke negativt for fremtidige fortettingsmuligheter. Tomten inngår likevel som alternativ i dette saksfremlegget, men en eventuell utbygging fordrer samtykke fra stiftelsen om kjøp. Det er ikke varslet/igangsatt planarbeid av denne eiendommen, men det er sannsynlig at dette kan fremmes som mindre vesentlig endring, siden arealet allerede er avsatt til boligformål og det kun er nødvendig med mindre endringer av eksisterende plan. Tomta ligger i dag på nivå ca. 0,5-1,5m lavere enn veien Marienlund (se bilde/illustrasjon vedlegg 7), og det vil på grunn av topografiske årsaker måtte foretas utbytting- og oppfylling av grunnmasser. Anslagsvis vil Side 23 av 24

24 Sak 21/09 denne fyllinga være i størrelsesorden m 3. Selv om tomta ligger lavt i forhold til vei og terreng på både nordøstlig og sørvestlig side, kan ikke kostnadene i forbindelse med en slik oppfylling sies å skille seg vesentlig ut i forhold til utbygging av lignende tomter andre steder. Det foreligger ellers ikke behov for betydelige kommunaltekniske inngrep i dette området. Tomta utgjør et mulig frigitt areal +/- 950m 2. Forøvrig går Byløypa tett innpå området, og løypetraséen vil med stor sannsynlighet måtte omlegges eller justeres ifbm. planendringen. Konklusjon: Dette saksfremlegget viser først kostnadene forbundet med en eventuell utbygging av eiendom gnr./bnr. 27/40 ved Marienlund, med det formål å tilrettelegge for ny eneboligtomt for familien Nils Gamst. På grunn av nødvendig flytting av kommunale hovedvann- og -avløpsledninger, vil de totale kostnadene beløpe seg til ca kr ,- for at denne tomten skal kunne bygges ut. Tomtearealet som da frigis er i størrelsesorden 6-700m 2, et relativt begrenset areal som også har utfordringer ifht trafikksituasjonen i området. Som alternativ tomteløsning er derfor en del av eiendom gnr./bnr. 27/700 vurdert. Dette området stiller ikke krav til betydelige kommunaltekniske inngrep, og krever en mindre planprosess enn området ved 27/40. Tomta forutsetter derimot at eiendommen samtykkes avgitt fra Stiftelsen Utleieboliger, som tidligere har stilt seg negativ til salg. Det må også her utføres opparbeiding av eiendommen før utbygging, men ikke i vesentlig grad utover det som er vanlig ved boligbygging. Alle argumenter fra dette saksfremlegget i sum; Alternativ 2, eiendom gnr./bnr. 27/700, virker i utgangspunktet å egne seg bedre til utbygging enn alternativ 1, eiendom gnr./bnr. 27/40, dersom de nevnte forutsetninger oppfylles. Side 24 av 24