Økonomi- og handlingsplan

Transkript

1 11/ ÅRDAL KOMMUNE Økonomi- og handlingsplan Budsjett 2012 Formannskapet sitt budsjettframlegg. Høyringsdokument Mrk.: Rådmannen sitt framlegg til tekstdokument er redigert i samsvar med handsaminga i formannskapet Formannskapet sine endringar i talbudsjettet vert ikkje innarbeida før etter handsaminga i formannskapet den 6/12-11.

2 Innhald 1. Lovgrunnlaget Økonomi- og finansreglement Økonomireglementet Finansreglementet Samandrag Folketalsutviklinga Den økonomiske stoda Netto lånegjeld pr. innbyggar Korrigerte brutto dr. utg. samanlikna med K Næringsutvikling Det økonomiske opplegget for Statsbudsjettet Frie inntekter Øyremerka tilskot Investeringstilskot til sjukeheimsplassar Folketalsutvikling alderssamansetjing Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Budsjett 2012 Hovudtrekk Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Netto driftsbudsjett 2012 fordelt på tenester Lønsbudsjettet Pensjon Driftsutgifter - utvikling Samla driftsinntekter utvikling Finansutgifter og inntekter - utvikling Investeringsoversikt Prosjektomtale Tenesteomtale Administrativ leiing og stabsfunksjonar (Ansvar ) Personalarbeidet Likestillingsarbeidet IA-verksemd Rekruttering og kompetanseutvikling

3 7.2 Grunnskular og vaksenopplæring (Ansvar ) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Barnehagar og styrka barnehagetilbod (Ansvar 123) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Eldreomsorg (Ansvar 131) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Spesialomsorg (Ansvar 133) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer NAV (Ansvar 135) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer PPT, helsetenester og barnevern (Ansvar 136) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Kultur og fritidstilbod (Ansvar 150 og 151) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Tekniske tenester (Ansvar 161, 162 og 171) Tenesteomtale Satsingsområde og prioriterte tiltak Konsekvensar av tildelte økonomiske ramme... Feil! Bokmerke er ikke definert Obligatoriske tabellar og oversikter Driftstrekneskap

4 8.1.2 Budsjettskjema 1a Investeringsbudsjett Budsjettskjema 2a - investeringar Budsjettskjema 1 b - driftsbudsjett Handlingsplan vatn, avlaup og renovasjon Handlingsplan avlaup Handlingsplan vassforsyning Handlingsplan renovasjon Vedlegg til budsjettdokumentet; Avgifter, gebyr og brukarbetaling Lovgrunnlaget Lovgrunnlaget for økonomiplan og årsbudsjett er å finne i lov om kommunar og fylkeskommunar 45-47: 44 Økonomiplan 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 4

5 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering 46 Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet 47 Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. 5

6 2. Økonomi- og finansreglement 2.1 Økonomireglementet Reglementet beskriv kommunen sitt økonomi og rekneskapssystem, og skal medverka til ei effektiv og forsvarleg økonomiforvaltning, økonomistyring, og skal gje dei folkevalde eit tilfredsstillande grunnlag for avgjerder, samt å dokumenterar viktige økonomirutinar. 2.2 Finansreglementet Reglementet gjev rammer og retningslinjer for Årdal kommune si finansforvaltning. Reglementet gjev eit samla oversyn på dei rammer og avgrensningar som gjeld, samt underliggande fullmakter/instruksar/rutinar som er heimla i reglementet. 3. Samandrag 3.1 Folketalsutviklinga Kapittel 5, Utviklingstrekk , tek føre seg folketalsuitviklinga som no syner ein liten nedgang. Ein bør merke seg: stort kvinneunderskot i aldersgruppa år, som vil ha samanheng med tal barnefødslar. nedgang i tal barn 0 15 år, som vil ha verknad på behovet for barnehageplassar og elevtalet i grunnskulen Tal eldre vil auka mykje i perioden, jfr. særleg dei eldste eldre, som vil medføra auka behov for helse- og omsorgstenester og tal institusjonsplassar 3.2 Den økonomiske stoda Handlingsrommet til Årdal kommune vert utfordra gjennom at rammevilkåra blir strammare. Frå 2011 til 2012 aukar pensjonsutgiftene med om lag 20%. På grunn av stor auke i lånegjelda vert det ei auka belastning i drifta til Årdal kommune i form av renter/avdrag. I tillegg vil skatt på inntekt/formue bli utfordra i høve folketalsutviklinga. Gjennom 10-års takseringa på utskriving av eigedomsskatt har kommunen no godt høve til å kompensera nedgangen i dei andre rammevilkåra. 6

7 3.3 Netto lånegjeld pr. innbyggar (Kjelde: KOSTRA) Tabellen ovanfor syner netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar pr Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelsar) fråtrekt totale utlån og ubrukte lånemidlar. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlege lån (utlån av eigne midlar). Indikatoren omfattar utlån dersom mottekne avdrag vert inntektsførte i investeringsrekneskapet, i tillegg til innlån som skal bokførast i driftsrekneskapet. Som tabellen syner, ligg Årdal kommune om lag kr ,- pr. innbyggar høgare i netto lånegjeld enn både K12 (Årdal kommune si samanlikningsgruppe i KOSTRA) og gjennomsnittet for Sogn og Fjordane. Årdal kommune har ei lånegjeld på kr/innbyggjar medan gjennomsnittet for alle kommunar er på kr/innbyggjar. 3.4 Korrigerte brutto dr. utg. samanlikna med K12 År Årdal K12 Avvik K12 Årdal kommune (Kjelde: KOSTRA) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. innbyggjar er driftsutgiftene til kommunen sin eigen tenesteproduksjon inkludert avskrivingar. 7

8 Tabellen ovanfor syner korrigerte brutto driftsutgifter pr. innbyggjar for Årdal kommune samanlikna med K 12 i ein 5-års periode. I 2006 var avstanden mellom Årdal kommune og K 12 på kr.7.130,- pr.innbyggjar. I åra frå 2006 t.o.m har avstanden vorte sterkt redusert. Kostra-tala for 2010 syner at avstanden til K12 har auka monaleg frå Skilnaden mellom Årdal kommune og K12 utgjer om lag kr.32,5 mill. i 2010 når ein legg inn innbyggjartalet. 3.5 Næringsutvikling Gjennom den årlege rulleringa av Strategisk næringsplan (Årdal utvikling) får kommunestyret innsikt i næringsutviklinga i Årdal og må ta stilling til handlingsprogrammet framover. I Strategisk næringsplan blir utfordringa ved inngangen til 2012 omtala slik: Den djupe internasjonale krisa vi har vore inne i dei siste åra, held fram. Dette har ført til ein svært vanskeleg periode for industribedriftene i Årdal. Det vil berre vere dei sterkaste bedriftene som vil komma gjennonnom denne krisa. Årdal har alt merka ei sanering av industribedrifter, og dette vil dessverre halde fram i Korleis Årdal klarer å mobilisere for å møte dei ekstraordinære utfordringane industrien vil møte dei neste åra, vil bli viktig for den framtidige utviklinga til kommunen. Årdal går inn i 2012 med stigande tal permitterte og heilt eller delvis arbeidsledige. Tal langtidsledige aukar. Den negative utviklinga innan eksportretta industri, som starta i 2010, vil halde fram i Tal sysselsette er 3000 og vil mest truleg halde seg stabilt i 2012, deretter vil det truleg flate ut og blir svakt negativt, viss vi ikkje lukkast med å ta nye grep i næringsutviklingsarbeidet. (sitat) Situasjonen understrekar behovet for å halda fram næringsutviklingsarbeidet med full styrke, samt at arbeidet med å få samsvar mellom kommunen sine utgifter og inntekter ser ut til å bli meir krevande enn venta. 4. Det økonomiske opplegget for Statsbudsjettet 2012 Framlegg til statsbudsjett for 2012 er lagt til grunn når det gjeld overføringer fra staten. I høve til 2011 er overføringane fra staten regulert med deflator 3,25 %. Deflatoren gjev uttrykk for gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, der lønnsveksten tel ca. 2/3 og prisveksten ca. 1/3. Regjeringa sitt budsjettframlegg for 2012 legg opp til en reell vekst i kommunesektoren (kommunar og fylkeskommunar) sine samla inntekter på om lag 5 mrd kr, eller 1,4 % i høve inntektsnivået for kommunesektoren i 2011, i Revidert nasjonalbudsjett for Kommunesektoren sine frie inntekter er anslegne til 3,75 mrd kr 1,3 % - i høve inntektsanslaget for 2011 i Revidert nasjonalbudsjett. Frie inntekter i overføringane fra staten er skatteinntekter og rammetilskot. I 2012 utgjer desse inntektene 76 % av samla inntekter. Andre inntekter er øyremerka tilskot, momskompensasjon, brukarbetalingar og gebyrinntekter. Det er ikkje lagt opp til nye innlemmingar av øyremerka tilskot i rammetilskotet for

9 Dei frie inntektene vert fordelte mellom dei einskilde kommunane gjennom inntektssystemet. Ved fordelinga vert det teke omsyn til ulikskapar i kommunane sine kostnadar (utgiftsutjamning) og skatteinntekter (inntektsutjamning). I tillegg omfattar inntektssystemet einskilde regionalpolitiske element (skjønsmidlar). Utgiftsutjamninga skal i prinsippet kompensere dei enskilde kommunane fullt ut for utgifter ved tenesteytingar som dei sjølve ikkje kan påvverke. Utjamninga vert rekna ut ved hjelp av såkalla kostnadsnøklar som består av eit sett med objektive kriterium og tilhøyrande vekting. Utgiftsutjamninga overfører midlar frå relativt lettdrevne kommunar til relativt sett tungdrevne kommunar. Kostnadsnøkkelen vert oppdatert med jamne mellomrom i takt med endringar i befolkninga, busetnadsmønster, levekår og tenestetilbod i kommunane. Inntektsutjamninga bidreg til å jamne ut ulikskapar i skatteinntektene mellom kommunene ved at skattesterke kommunar får eit trekk i rammetilskotet medan skattesvake kommunar får eit tilsvarande tillegg. Inntektsutjamninga omfattar inntekts- og formuesskatt frå personlege skatteytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Utover det som følgjer av samhandlingsreforma er det er ingen vesentlege endringar i inntektssystemet for 2012 i høve til Kommunane får medfinansieringsansvar for medisinske opphald og konsultasjonar i spesialisthelsetenesta og betalingsansvar frå dag 1 for utskrivningsklare pasientar som blir liggande på sjukehus. Dei nye utgiftene vert i statsbudsjettet kompensert med totalt ca. 5,5 mrd kr gjennom rammetilskotet. For Årdal kommune utgjer dette om lag kr.7,3 mill. for Frie inntekter Eigedomsskatt I samband med 10-års takseringa på eigedomsskatt vert det gjennomført nytaksering av skatteobjekta i Årdal kommune, som grunnlag for utskriving av endra eigedomsskatt, gjeldande frå skatteåret I K-sak 15/11 Eigedomsskatt alle faste eigedomar i Årdal kommune, gjorde kommunestyret fylgjande vedtak: Det skal gjennomførast 10-års taksering i 2011, som skal danne grunnlag for utskriving av eigedomsskatt for skatteåret Eigedomsskattetakstnemnda som er ansvarlege for å taksera skatteobjekta, gjer vedtak i månadsskiftet november/desember. Med grunnlag i den informasjonen som ligg føre, legg rådmannen til grunn at eigedomsskatten samla for alle objekta som vert takserte, vil gje ei meirinntekt på om lag kr.11 mill. i høve nivået i Dette vert også lagt inn i budsjett 2012 og økonomi- og handlingsplanen for Det vert fremja eiga sak til formannskap/kommunestyre med framlegg om å utvida virkeområdet for utskriving av eigedomsskatt til å gjelde heile kommunen (inkl. hytter og andre eigedommar i dalane), i samband med budsjetthandsaminga. Utbyte Det vert i økonomi- og handlingsplanen lagt opp til at Årdal kommune tek ut eit utbyte frå Årdal Energi på kr.14 mill. kvart år i planperioden. 9

10 Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntektene vart med verknad frå 2011 auka til kr.4,7 mill. som fylgje av endra berekningsgrunnlag for nye Tyin kraftanlegg. Momskompensasjon Momskompensasjonen på investeringar som ligg i driftsbudsjettet vert gradvis trappa ned og overført investeringsbudsjettet i samsvar med nye retningslinjer Øyremerka tilskot Tilskotet til ressurskrevande brukarar har dei seinara åra vorte endra i Statsbudsjettet (innslagspunkt og refusjonsprosent), slik at kommunane må bera større del av netto utgifter Investeringstilskot til sjukeheimsplassar Til utbygging av nye sjukeheimsplassar vert det lagt til grunn tilskot frå Husbanken tilsvarande 40% av brutto byggekostnadar, avgrensa til om lag ,- pr. plass. 5. Folketalsutvikling alderssamansetjing Tabell 1 Folketal og alderssamansetjng pr I alt Menn Kvinner (Kjelde SSB) Alder Tabell 2 - Folketalsutvikling 2010/ Folketal (Kjelde SSB) Etter ein auke i 2010 syner folketalsutviklinga no ein nedgang. Folketal og alderssamansetjing er faktorar som påverkar rammeoverføring frå staten gjennom inntektssystemet. 10

11 Tabell 3 Prognose for folketalsutvikling (Lav nasjonal vekst) Folketal Aldersgruppe år år år Menn år år år år år eller eldre år år år Kvinner år år år år år eller eldre Sum (Kjelde SSB) Prognosen for folketalsutviklinga har eit høgare utgangspunkt enn folketalsutvikling pr. dato. Fødselstalet har i perioden lege under dei fødselstal som prognosen legg til grunn (sjå tabell nedanfor). Tal eldre over 80 år vil auke sterkt i løpet av økonomiperioden. Når det gjeld trongen for barnehageplass og utvikling i tal grunnskuleelevar, vert det vist til tabellar og kommentarar nedanfor. Tabell 4 Fødselstal År Tal fødde (Kjelde SSB) Basert på eit framtidig fødselstal på 55 og at 75 % av dei som er fødde eitt år, søkjer barnehageplass ved hovudopptak påfølgjande år, vil det vere trong for eit aukande tal barnehageplassar fram mot Tabell 5 Framskriving av tal elevar i grunnskulen: 2011/ / / / / /2017 Tangen Tangen Sum Tangen Farnes Farnes Sum Farnes (Kjelde SSB skulekretstabell) Framskriving av elevtal i grunnskulen baserer seg på tal born som er i kommunen i dag. Tala kan endrast som følgje av fråflytting / tilflytting. Utan tilflytting vil Farnes skule få ein sterk nedgang i elevtalet frå 2011/2012 til 2015/2016. Tal elevar i grunnskulen vil gå ned frå 631 inneverande skuleår til 547 skuleåret 2016/2017. Redusert elevtal tilseier eit redusert tal årsverk og at grunnskulen sin del av samla netto driftsutgift vil gå ned (jamfør kapittel 8.2). 11

12 5.1 Tiltak for å oppnå budsjettbalanse DRIFTSOVERSIKT Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Konsesjonsavgift Rentekompensasjon eldreomsorg Rentekompensasjon skole Andre statlige overføringer E-skatt kraftverk (maksverdi) Overføring fylkeskommunen (Naustbukti) SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: Sekr.folkevald Adm.leiing Personalstab & fellesutg Økonomistab Støttestab Utvikling Tangen Skule Farnes Skule Barnehagar Eldreomsorg Spesialomsorg Sosialtenester Helse Fritidstiltak Kultur Komm.tekn. Forr.drift Kommunalteknikk FDV Lokale forhandlingar - ikkje fordelt

13 Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Avsetning mindreforbruk Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond (utg) Avsetning til likviditetsreserven Bruk av fond Bruk av heimfallsfond, renter Naustbukti (inntekt) Overføring investeringsbudsjett (momskomp) Netto disposisjonar Balanse Budsjett 2012 Hovudtrekk 6.1 Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Rådmannen viser til budsjettnotat nr.1 og nr.2, der formannskapet har vorte orienterte om utfordringane og dei tiltaka som er lagt inn for å oppnå budsjettbalanse. Budsjett 2012 byggjer på desse hovudføresetnadene: Skatt og avgifter: Auke i eigedomsskatt på 11,0 mill. kr Vesentleg reduksjon i vass- og kloakkavgift Utbyte: Utbyte frå Årdal Energi vert fastsett til kr Brukarbetaling: Auke i brukarbetaling (sjå vedlagte prisliste) Auka brukarbetaling i kulturskulen utover prisauke Bruk av fond: Bruk av ubundne fond Bruk av bunde fond barnehagar Renteutgifter Naustbukttunellen vert dekka av fondsmidlar Redusert tenestenivå: Redusert tenestestenivå - heimetenester Reduksjon av tal fast vikarar barnehagane Redusert tenestenivå spesialomsorg Stenging av friluftsbad på Årdalstangen Redusert opningstid folkebibliotek Reduksjon av opningstider, symjebasseng Årdalshallen Reservar til nye driftstiltak: Tenestene har ikkje fått tilført midlar til dekning av nye tiltak i 2012 Utgiftsreduksjon: Reduserte kostnader ved kjøp av eksterne tenester Avvikle leigeavtale skyss-stasjonen Reduksjon i tal årsverk: Redusert tal stillingsheimlar ved naturleg avgang 13

14 6.2 Netto driftsbudsjett 2012 fordelt på tenester Budsjett Budsjett Endring SEKR. FOLKEVALDE ADM. LEIING PERSONALSTAB OG FELLESUTGIFTER ØKONOMISTAB STØTTESTAB UTVIKLING TANGEN SKULE FARNES SKULE BARNEHAGAR ELDREOMSORG SPESIALOMSORG SOSIALTENESTER HELSE FRITIDSTILTAK KULTUR KOMM. TEK. FORRETNINGSDRIFT KOMMUNALTEKNIKK FDV - FORVALTNING/DRIFT/VEDLIKEHALD T O T A L T Lønsbudsjettet Ved lønsbudsjetteringa er det lagt til grunn dei stillingsheimlane som er budsjettert i 2011 og ein lønsauke i 2012 på 3%. Auken frå 2011 til 2012 med grunnlag i dette: Lønspostane Kr Pensjonsutgiftene Kr Arbeidsgjevaravgifta Kr Samla auke : Kr Pensjon Pensjonsutgiften aukar med om lag 20% frå Driftsutgifter - utvikling Regnskap Budsjett Budsjett Endring Driftsutgifter

15 6.2.4 Samla driftsinntekter utvikling Regnskap Budsjett Budsjett Endring Driftsinntekter Hovudforklaringa på det store avviket mellom rekneskap 2010 og budsjett 2011 i tabell og er at øyremerka tilskot til barnehagar frå og med 2011 gjekk inn i rammetilskotet Finansutgifter og inntekter - utvikling Regnskap Budsjett Budsjett Endring Utgifter Inntekter Netto inntekt Investeringsoversikt (1000 kr) Budsjett Økonomiplan Nr Prosjekt Prosjektmidlar Mindre investeringar FDV Mindre investeringar - andre 3 tenester IT/IKT Utstyr maskiner, køyretøy Samfunnshuset ØÅ Renovering leikeplassar Heis kyrkjelydshuset Sentrumplanar Sjukeheim Seimsdalen II Rasvoll v/seimsdalen sjukeheim Eitt legesenter Skredvollar Ungdomsklubb Øvre Årdal IKT-plan grunnskule Udisponerte investeringsramme Sum Vatn (frå handlingsplan) Avløp (frå handlingsplan) Renovasjon (frå handlingsplan) Sum forretningsområde SUM INVESTERINGAR

16 6.2.7 Prosjektomtale 1. Prosjektmidlar Midlane skal nyttast til følgjande: Eit prosjekt som skal greie ut eit Familiehus i Årdal. I Familiehuset skal kommunen samlokalisere tenester som har born, ungdom og familier som felles målgruppe. Målet er sterkare tverrfagleg samarbeid og samhandling. Prosjektet skal vidare ha som mål å frigjere kommunal bygningsmasse. Vedteken helse-, sosial- og omsorgsplan legg føringar for dette prosjektet. Utgreiing av skredvollar på Hæreid etter det siste skredet, samt skredvoll på Asperheim i Seimsdalen Skade på elveførebygging i Seimselva Kartlegging av naudsynte tiltak på ASVO-bygget i Hydrovegen i samband med at tekniske tenester overtek bygget. Fjernvarme Farnes skule ungdomssteget. Prosjekt Papirfri politikar Definere 2 prosjekt med formannskapet som prosjektansvarleg på a)eigedomsforvaltning og b) finansforvaltning. 2. Mindre investeringar FDV I gjeldande økonomi- og handlingsplan ( ) er det avsett midlar til byggtekniske investeringar. Ein registrerar tilsvarande behov i dei andre tenesteområda. Rådmannen gjer difor framlegg om å dele denne investeringsposten med 1 mill. til byggtekniske tiltak prioritert av FDV, og ein eigen post til mindre investeringar i dei andre områda. Rådmannen føretek prioriteringar innafor ei årleg ramme på kr. 1 mill. 3. Mindre investeringar andre tenester Posten vert prioritert av rådmannen etter søknad frå tenesteområda. 4. IKT Dei avsette midlane vert prioriterte med grunnlag i vedteken IKT-plan 5. Utstyr, maskiner, køyrety Det er utarbeidd ein utskiftingsplan for maskiner og køyretøy. I 2012 er det trong for å skifte ut ein traktor pga høge driftsutgifter og dårleg driftstryggleik. Traktoren har høg alder og gangtid (timetal). 6. Samfunnshus Øvre Årdal Viser til sak i utval for barnehage, skule og kultur og i formannskapet og K-sak 94/ Renovering leikeplassar Eit hovudmål i samband med utarbeidinga av hovudplan utedrift var å prioritere drifta av eit redusert tal utvalde anlegg. Planen er å renovere eitt til to anlegg årleg. Prioriteringsliste i plan utedrift skal fylgjast. 8. Heis kyrkjelydshus Innspel frå kyrkjeleg fellesråd sak 11/11: 16

17 Huset er eit fleirbrukshus og vert nytta til ulike aktivitetar som kyrkja driv, mellom anna konfirmantundervisning og foreldresamlingar i tilknytning til denne. Tiltak innanfor trusopplæringa på Årdalstangen vil gå føre seg i dette huset i åra framover. Huset vert i tillegg nytta til eldretreff og leigd ut til minnesamver og andre private arrangement. Huset er ikkje modernisert etter oppføring på 60-talet, og ber sjølvsagt preg av det både innvendig og utvendig. Huset er i dag ikkje tilgjengeleg for alle sidan det ikkje er heis i bygget og det mest nytta forsamlingslokale ligg i 2.etasje og toaletta ligg i kjellaren. I tillegg manglar det også handicaptoalett i bygget. Skal tilbodet som kyrkja gjev vere fysisk tilgjengeleg og kunne brukast av alle, må huset oppgraderast med heis og handicaptoalett, (jfr. krav om universell utforming). Midlane er lagt inn i 2012 i økonomiplanen. 9. Sentrumsplanar Området ved Klingenberg hotell og kaien på Årdalstangen skal sluttførast. Midlane for torgområdet i Øvre Årdal var avsette til kunstnarleg utsmykking i området mellom gamleskulen og Mega-bygget. Rådmannen tilrår at dette vert sett i samanheng med gjennomføringa av den nye områdereguleringsplanen. 10. Sjukeheim Seimsdalen 2 Planlegging av Seimsdalen sjukeheim med 30 nye plassar er i gang. Forprosjektet vil ligge føre tidleg på nyåret. Vi nyttar difor erfaringstal i samarbeid med Husbanken som grunnlag i investeringsbudsjettet. Inkludert i prosjektet er krav til rasvoll og elveførebygging. Den totale kostnadsramma er berekna til brutto kr. 80 mill., inkl, rasvoll. Rasvollen er oppretta som eige prosjekt. Ein legg til grunn tilskot frå Husbanken tilsvarande 40% av brutto byggekostnadar, avgrensa til om lag ,- pr. plass. Momsrefusjon er og her sentral i høve finansiering av prosjektet. 11. Rasvoll v/ Seimsdalen sjukeheim Det har vore fleire kontaktar med NVE, mellom anna 2 synfaringar i området. Føremålet var å avklare eventuelle tilskot og storleik på skredvollen. NVE uttaler at ein ikkje kan rekne med tilskot til bygging, då kommunen sjølv vel å bygge ut i eit skredfarleg område. Storleik, plassering og form er utgreidd av geolog. 12. Eitt legesenter I Økonomi- og handlingsplan er det sett av 7,2 mill kr til Eitt legesenter (2011). Kommunestyret vedtok på møte å utsetje saka om samlokalisering av legetenestene. Løyvinga på 7,2 mill. kr er ikkje omdisponert til andre føremål. I budsjettframlegget vert investeringsramma utvida med 5,7 mill.til 12,9 mill.. Med grunnlag i budsjettnotat til formannskapet førebur rådmannen sak til politisk handsaming. Vedteken helse-, sosialog omsorgsplan legg føringar for dette prosjektet. Samlokalisering av legetenester må sjåast saman med prosjektet (Familiehus), som det er gjort greie for i punkt 1 ovanfor, og dei bygningsmessige tilhøva for legekontoret på Årdalstangen, samt tilrettelegging for tømming av kommunale funksjonar i rådhus II. 13. Skredvollar Det er tilrådd frå NVE å bygge 3 skredvollar på Hæreid, Årdalstangen. Planleggingsarbeidet og kostnadskalkyle er utført, og søknad om tilskot sendt NVE. 17

18 Det vert utarbeida kostnadskalkyle for skredvollen ved Asperheim i Seimsdalen. Tilskot frå NVE kan påreknast. 14. Ungdomsklubb Øvre Årdal Som oppfølging av K-sak 094/11 pkt.3 i vedtaket gjer rådmannen framlegg om ei ramme på 2,0 mill. til lokalisering av ungdomsklubb. 15. IKT-plan grunn skule IKT-plan for grunnskulen teknisk del vart handsama av kommunestyret i sak 042/11. I 2011 er det føreteke innkjøp av IKT-utstyr i samsvar med målsetjingane i planen. Løyvingane som er føreslegne i investeringsprogrammet gjer det mogleg å nå måla i den vedtekne planen i løpet av 2012 og Elevar og lærarar vil ha fått kvar sin PC, skulane vil m.a vere knytte til kommunal server og inngå i felles e-postløysing. (jamfør kapittel 11 i vedteken plan). Av løyvinga i 2012 er 1,0 mill kr ei eingongsinvestering. Det same er heile løyvinga i Udiponert investeringsramme For 2014 og 2015 gjer rådmannen framlegg om at den øvre grensa for investeringar ved sett til kr.24 mill. kvart år. Ein opprettar derfor posten udisponerte investeringsrammer for å kunne disponere på eit seinare tidspunkt. 17. Vatn Jamfør handlingsplan VAR-området 18. Avløp Jamfør handlingsplan VAR-området 19. Renovasjon Jamfør handlingsplan VAR-området 7. Tenesteomtale Tabellen nedanfor viser tenestene sin del (%) av netto driftsutgift i perioden Teneste Administrasjon og styring 10,8 10,6 10,4 10,4 Grunnskuleopplæring 25,6 26,7 24,4 24,0 Barnehagar 3,7 3,3 2,9 2,9 Pleie og omsorg 37,6 40,6 41,4 42,5 Sosialtenester 2,0 2,4 2,0 1,9 Barnevern 1,9 5,0 1,9 1,8 Kommunehelse 5,4 4,8 4,4 4,9 Kultur 5,8 5,2 4,5 4,9 Samferdsle 1,4 3,0 2,8 2,6 Brann og ulykkesvern 1,4 1,5 1,4 2,1 Kjelde: KOSTRA 2010 Frå 2007/2008 er det gjort endringar i administrativ organisering. Dette gjer at fleire tenester har blitt flytta til nytt ansvar. Tabellen viser at grunnskular og barnehagar har fått ein minkande del av netto driftsutgift medan omsorgstenestene sin del har auka. 18

19 7.1 Administrativ leiing og stabsfunksjonar (Ansvar ) Ein gjennomgang av endringar i administrative stillingar i perioden frå 2008 og fram til i dag, syner at det er gjort innsparingar tilsvarande 8,5 årsverk. Innsparingane har vorte gjennomførte ved stillingsreduksjonar (AFP), og at oppgåver har vorte lagt til andre medarbeidarar når tilsette har slutta eller gått over i anna stilling Personalarbeidet Følgjande dokument er styrande for det kommunale personalarbeidet/personalpolitikken: Arbeidsgjevarpolitikk for Årdal kommune o Kompetanse og rekrutteringsplan for Årdal kommune o Lønspolitiske retningsliner o Seniorpolitiske retningsliner Systemhandbok HMT Handbok for tilsette Likestillingsarbeidet Ved utgangen av 2011 syner kjønnsfordelinga eit fleirtal av kvinner tilsett i kommunale stillingar. Det er totalt 612 fast tilsette, av desse er 86 % kvinner. Framover må det arbeidast med å få ein større andel av menn i kvinnedominerte yrker og omvendt. Gjennomsnittleg stillingsstorleik for kvinner er 84 % og for menn 86 %. Det er i størst grad kvinner som ynskjer høgare stillingsstorleik og spesielt innanfor omsorgstenestene. I omsorgstenesta har stilligsstorleiken auka frå 70 % i 2000 til 80 % i Arbeidet med ufrivillig deltid har hatt fokus og skal framleis ha det i tida framover, jfr. Kompetanse og rekrutteringsplan for Årdal kommune. Prinsipp for lønsfastsetjing i Årdal kommune, jfr. Lønspolitiske retningsliner, er lik løn for likt arbeid uavhengig av kjønn og lik moglegheit for lønsutvikling for begge kjønn. Menn har i utgangspunktet ei høgare grunnløn enn kvinner i kommunen, men lønsskildnaden er redusert dei siste åra. Tal tilsette og stillingsstorleik Tal tilsette (heile kommunen) fordelt etter stillingsprosentar: (aktive stillingar) Stillingsprosentar Pr. 1/ Pr. 1/ Pr. 1/ Pr. 1/ Pr. 1/ Sum deltidstilsette Sum heiltidstilsette Totalt tilsette Kommuneorganisasjonen samanlikna med Omsorgstenestene som har vore eit spesielt satsningsområde dei siste åra, pr. 1/10: 19

20 Område Del -tid Heil -tid Årsverk Gj.sn. st.% Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st % Del -tid Heil -tid Årsverk Gj.sn. st% Heile % % % kommunen Eldreomsorg % % % Spesialomsorg % % % Område Del -tid Heil -tid Årsverk Gj.sn. st% Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st% Heile % % kommunen Eldreomsorg % % Spesialomsorg % ,5 76% KJØNNSFORDELING UTVIKLING STILLINGSSTORLEIK År Totalt Omsorg Oppvekst Kvinner Gj.sn. st.% Menn Gj.sn. st. % Kvinner Gj.sn St % Menn Gj.sn. St. % Kvinner % 90 88% % 8 79% % 27 87% % 93 86% % 10 76% % 21 95% % 86 87% % 13 79% % 19 97% 2011(okt) % 88 86% % 13 79% % 19 97% Leiarstillingar År Totalt Kvinner Gj.sn. st% Menn Gj.sn. st.% 2011(okt) % % KJØNNSFORDELING UTVIKLING GRUNNLØN Gj.sn St.% Menn Gj.sn St.% År Gj.sn. grunnløn totalt (Grunnløn justert/tal tilsette) Gj.sn.grunnløn Kvinner Gj.sn. grunnløn Menn 2008 Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- 2011(okt) Kr ,- Kr ,- Kr ,- Leiarstillingar År Gj.sn. grunnløn totalt Gj.sn.grunnløn Kvinner Gj.sn. grunnløn Menn 2008 Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , (okt) Kr ,- Kr ,- Kr ,- 20

21 7.1.3 IA-verksemd Systematikk rundt IA- arbeidet er godt innarbeidd i tenestene og det skal haldast kontinuerleg fokus på arbeidet. Årshjulet for IA-arbeidet vert vedteke av arbeidsmiljøutvalet kvart år og skal vere eit hjelpemiddel til å systematisera og planlegga arbeidet utover heile året. Det vert lagt opp til samlingar med leiarar, tilsette, tillitsvalde og verneombod der IA er tema. Målsetjinga er å informera, utveksle erfaringar og auka kompetansen kring ulike tema som omfattar inkluderande arbeidsliv. Det er viktig å få organisasjonen til å sjå at IA er ein del av HMT-arbeidet i kommunen og at det i vesetleg grad omfattar heile arbeidsgjevarpolitikken. Nav arbeidslivssenter har vore og er ein viktig bidragsytar og samarbeidspart. Samhandling med arbeidslivssenteret vert vidareført. Det same gjeld Sogn BHT. Mest alle tilsette er no innmeld i bedriftshelsetenesta og me må syte for at dei tek del i IA-arbeidet til kommunen. Både Nav arbeidslivvsenter og Sogn BHT vert involvert i arbeidet med å utarbeide aktivitetar i Årshjulet. Årdal kommune har utarbeida lokale delmål for IA- arbeidet som skal etterlevast. Delmåla er knytt til årshjulet og på den måten vert målsetjingane omgjorde i handling. Desse er utarbeida i samarbeid med tillitsvalde: Det skal vere fokus på nærværsarbeid for å førebygge fråver og fråfall. Årdal kommune skal arbeida for gode arbeidsmiljø med tilfredse medarbeidarar og brukarar av tenestene. Kvar og ein sin ståstad og behov er avhengig kva fase i livet ein er i. Livsfaseperspektivet vert difor viktig i samhandlinga med den tilsette i IA-arbeidet. Arbeidsgjevarpolitikken til kommunen er forankra i verdiane Lojalitet, Medverknad, Dialog, Openheit og Delegering. Me skal ha ein orgaisasjonen som byggjer på respekt for kvarandre og ha tillit for kvar og ein sine ressursar. Årdal kommune sin visjon om at Årdal kommune skal vera ein god stad å bu, leva og arbeida i skal vere rettesnora for IA-arbeidet. 1. Delmål 1 Sjukefråver Årdal kommune skal arbeide for å redusere sjukefråveret innafor dei tenestene og yrkesgruppene der sjukefråveret er høgt. Kontinuerleg registrering og oppfølging syner kva tenester dette skal rettast mot til ei kvar tid. Det er i målsetjing å halde sjukefråveret under 7 % samla for heile kommunen. Sjukefråversarbeidet skal vere prega av tett oppfølging av arbeidstakarar som er sjuke og bruk av aktive ordningar som td. jobb-bank, attføringsutval og samarbeid med Nav Årdal og Nav arbeidslivssenter, bedriftshelseteneste, lege eller anna behandlar. 2. Delmål 2 Personar med redusert funksjonsevne Eigne tilsette: Årdal kommune skal arbeid aktivt for å hindre utstøyting av arbeidstakar på grunn av redusert yteevne, sjukdom eller funksjonshemming. Saker må meldast opp i attføringsutvalet på eit tidleg tidspunkt for å finna gode løysingar ved til dømes hjelp av tilrettelegging, omplassering eller omskulering. Rekruttering: I Årdal kommune sin kompetanse- og rekrutteringsplan ( ) er det som eige tiltak vedteke at kommunen skal vere positive til å ta imot personar på arbeidtrening gjennom NAV. I den samanheng kan ein i arbeidstreningsperioden vurdere om personen er ein framtidig arbeidstakar. 3. Delmål 3 - Avgangsalder Årdal kommune har eigen seniorpoltikk som har til målsetjing å auka den yrkesaktive alderen utover 62 år. Seniorpolitikken skal handtere aktivitet som har som mål å rekruttere,utvikle og halde på dei gode seniormedarbeidarane og deire kompetanse til det beste for Årdal kommune som organisasjon, som samfunn og for den einskilde. Den er ein del av Årdal kommune sin arbeidsgjevarpolitikk og skal bygge på grunnhaldningane om at seniorane er ein ressurs med verdifull kompetanse som kommunen treng. Dei seniorpolitiske tiltaka er utarbeida etter innspel frå tilsette i aldersgruppa 58 21

22 Sjukefråversutvikling Fråverstype , pr. 31/10 Eigenmelding 0,9 1,0 1,2 1,1 1,3 1,2 (1-8 dagar) Sjukmelding 5,3 6,4 4,9 5,7 5,2 5,5 Totalt sjukefråver 6,3 7,4 6,1 6,8 6,5 6,7 Alderssamansetjing Gjennomsnittsalder på medarbeidarane i Årdal kommune er 45 år. Tal tilsette 58 år og over pr oktober 2011 går fram av tabellen nedanfor. År Tal tilsette > 58 år Rekruttering og kompetanseutvikling Årdal kommune sin Kompetanse- og rekrutteringsplan for perioden er styrande for korleis prioriteringan skal vere framover i tid. Ei rekke tiltak er fastsett for å lokke, stimulere og motivere til rekruttering og kompetanseutvikling. Alderssamansetjing i eigen organisasjon og utviklingstrekk i samfunnet tilseier at me i ein femårs periode spesielt vil få rekrutteringsutfordringar innanfor skule og omsorg. I den samanheng er det vedteke ein del tiltak som me meiner skal vere med å gjere rekrutteringsarbeidet enklare. Nokre av rekrutteringstiltaka er utdanningsstipend med tilsetjingsgaranti for personar som utdannar seg som lærar eller sjukepleiar. Nytilsettstipend ved rekruttering av sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Fiktiv ansiennitet for sjukepleiar og helsefagarbeidar som medfører høgste løn på lønsstegen. Seniorpolitiske retningsliner skal også vere eit verkemiddel til å få tilsette til å halde fram i arbeid etter fylte 62 år. Samtundes skal det satsast på at eigne tilsette får høve til kompetanseutvikling som kjem både den tilsette og tenesta til gode. Stipendordningar og kompensasjon for etter og vidareutdanning skal stimulere til uvikling av tilsette sin kompetanse. 22

23 7.2 Grunnskular og vaksenopplæring (Ansvar ) Tenesteomtale Gjennomsnittleg gruppestorleik i grunnskulen har endra seg lite frå 2010/11 til 2011/2012. Med dei økonomiske rammene som skulane får i Budsjett 2012, skal det vere mogleg å oppretthalde gjennomsnittleg gruppestorleik på dagens nivå. Tal elevar i grunnskulen vil gå ned i løpet av økonomiplanperioden. Dette gjeld særleg Farnes skule. Nedgang i elevtal tilseier at det vil bli ein reduksjon i tal årsverk. Ved passert 55 år har lærarar rett til reduksjon av undervisningstimetal med 8 % og ytterlegare reduksjon ved fylte 60 år. Tal lærarar i den aktuelle aldersgruppa aukar sterkt. I budsjettet til Farnes skule er det lagt inn kompensasjon for auken i seniortiltak frå 2011 til Skulane skal i 2012 vere deltakarar i prosjektet Ny GIV. Prosjektet har rettar seg inn mot elevar i 10. klasse og har som mål å førebyggje fråfall frå vidaregåande skule. Tangen skule gjennomfører prosjektet innan uendra rammer medan Farnes skule får ein mindre kompensasjon. Begge skulane har i 2011 delteke i det statlege prosjektet Vurdering for læring. Prosjektet vert avslutta i 2011, men arbeidet vil bli vidareført i 2012 samstundes som klasseleiing skal vere eit satsingsområde. Også i 2012 skal det bli sett sett fokus på arbeidet knytt til spesialundervisning. Målet med arbeidet er å stanse veksten i andel elevar med enkeltvedtak og heve kvaliteten på undervisningstilbodet til denne elevgruppa. Tal elevar som mottek grunnskuleopplæring for vaksne / spesialundervisning i vaksenopplæringa, vil bli redusert. Det er eit mål at undervisningstilbodet vert erstatta av eit aktivitetstilbod i regi av Spesialomsorg gjennom samarbeid med Indre Sogn ASVO. Plandokumentet Grunnskulen i Årdal mål og strategiar vart vedteken i 2008 og skal rullerast i Satsingsområde og prioriterte tiltak Vidareføre arbeidet med Vurdering for læring Kompetanseheving innan Klasseleiing Ny GIV eit prosjekt for å førebyggje fråfall frå vidaregåande Elevane sitt psykososiale læringsmiljø kvalitetssikre rutinar Valfag i ungdomsskulen frå hausten 2012 Handsame forprosjekt for byggjesteg 2 Tangen skule Retningsliner for fordeling av ressusrsar til skulane Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Budsjettet tek ikkje høgde for spesialundervisning for elevar i 1. klasse 2012/2013 Innføring av bemanningsnorm i SFO fleire born pr vaksen Redusert tal årsverk i vaksenopplæringa 23

24 7.3 Barnehagar og styrka barnehagetilbod (Ansvar 123) Tenesteomtale Regjeringa sitt hovudmål i barnehagepolitikken er å sikre alle born eit barnehagetilbod av høg kvalitet. Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon som skal er i stand til å møte nye krav og utfordringar, og som skal drive med kontinuerlig kvalitetsutvikling. Dette krev ei kontinuerleg utvikling av kompetansen til alle tilsette i barnehagane. Barnehageplanen for Årdal kommune samsvarar med satsingsområda i kompetansestrategien til regjeringa. I handlingsplanen slær kommunestyret fast at vi skal vidareføre og utvikle kvalitativt gode barnehagar som gjer Årdal attraktiv for barnefamiliar. Vidare skal vi vidareutvikle samarbeidet mellom barnehage og skule med vekt på å skape samanheng og progresjon i læringsinnhaldet i barnehage og skule. Med fødselstal på nivå med 2010 vil trongen for barnehageplassar auke. Dei fysiske forholda i barnehagane gjer det mogleg å auke frå 330 plassar til omlag 370 plassar. Dette vil krevje auke av tal pedagogar. Kommunen har som praksis at born som fyller 3 år, vert rekna som over tre år heile kalendaråret. Praksisen vart etablert frå 2009 og har frigjort barnehageplassar, men har samstundes auka presset på dei tilsette. Dersom fødselstal i åra vert 50 eller lågare, vil vi ha eit behov for barnehageplass på nivå med hausten I budsjettframlegget er Årdalstangen barnehage styrka med 1 pedagogstilling frå Dette skal sikre full barnehagedekning ved hovudopptaket. Barnehagane gjennomførte i 2011 kompetansehevingsprosjektet Kvalitet og leiing. Prosjektet var delfinansiert gjennom FOU-midlar frå KS og omfatta alle tilsette. Tilbakemeldingane frå prosjektet har vore særs positive og arbeidet vil bli ført vidare i Satsingsområde og prioriterte tiltak Vidareføre arbeidet med Kvalitet og leiing Etablere eiga heimeside for barnehagane Utvikle barnehagen som læringsarena bruk av IKT Kvalitetssikre overgangen barnehage skule Konsekvensar av tildelte økonomiske rammer Kommunen vil truleg kunne imøtekome retten til dei som har rett på barnehageplass ved hovudopptaket Budsjettet tek ikkje høgde for nye barnehageborn med behov for styrkingstiltak og / eller spesialpedagogisk hjelp Dei som søkjer barnehageplass utanom hovudopptaket, vil kanskje måtte vente til det vert ledig plass. Dette vil kunne gjere seg gjeldane alt våren Løyvingane til kurs / kompetanseheving stettar ikkje behovet for kompetansehevande tiltak som kan styrke kvaliteten i barnehagetilbodet 24

25 7.4 Eldreomsorg (Ansvar 131) Tenesteomtale Tenestene i eldreomsorg er frå medio 2011 organisert med to tenesteleiarar, ein leiar for institusjonar og ein leiar for heimetenester (heimehjelp og heimesjukepleie). Eldreomsorg yter tenester på mange ulike nivå. Utviklinga i brukarsamansetjinga viser stigande gjennomsnittsalder og eit tenesteomfang som stadig aukar i kompleksistet, med til dels høge krav til kompetanse. Styringsgrunnlag for omsorgstenestene; Lovverk: Frå 2012 er det innført nytt styrande lovverk for omsorgstenestene: Helse og omsorgslova og Folkehelselova. I tillegg er det gjort endringar i Pasientrettighetslova som frå årskiftet heiter Pasientog brukarrettigheitslova. Den siste medfører m.a endringar i klagebehandlinga. Planar: Samhandlingsreforma med overordna helse og omsorgsplan og plan for LMS i Lærdal Kreftplan Demensplan Kompetanse- og rekrutteringsplan Rehabiliteringsplan Personalressursar; Eldreomsorg har hatt varierande stillingsressursar tilgjengelege i tenesteproduksjon i perioden 2008 til dd. Grunnen til dette er til ei kvar tid tal ledige stillingsheimlar (vakans). Sjå tabell under pkt År Årsverk i prosent Tal tilsette Gjennomsnittleg st.st , , * 137, , ** 133, , *** 134, ,78 * I 2009 vart det tilført 4,5 årsverk som tiltak mot deltidsproblematik ** 2010 vart bemanninga redusert med 3,65 årsverk *** I revidert budsjett 2011 vart 1,38 årsverk tilbakeført. Rekruttering; Eldreomsorg har gjennomført aktive rekrutteringstiltak både gjennom utlysing og kompetanseutvikling. Tenestene er likevel i stor grad avhengig av å nytta ekstern vikarteneste for å dekka fråver med bakgrunn i sjukefråver i og utover arbeidsgjevarperioden, permisjonar med og utan løn, vakante stillingar og ferieavvikling. 25