Elisabeth Willumsen (red.) Brukernes medvirkning! Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene
|
|
- Turid Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 neske og profesjonell i møtet med den andre, gjør den likevel egnet for absolutt alle som arbeider med mennesker. For meg, sosialarbeider utdannet på 80-tallet, i en tid da filosofi og etikk for mange nærmest var fraværende i undervisningen, var boken en stimulerende vekker. Den inspirerer til å lese mer filosofi og etikk. Og ikke minst bidrar den til refleksjon over egen rolle som menneske og fagperson. Boken anbefales til alle som er opptatt av hva det etisk sett betyr å arbeide med mennesker! Karin Isaksen Rødelv, sosionom og mastergradsstudent i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø Elisabeth Willumsen (red.) Brukernes medvirkning! Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene Universitetsforlaget 2005 Boka er en samling artikler knyttet til temaer om brukernes medvirkning og deltakelse i helseog sosialtjenesten. Boka er todelt. De første tre kapitlene inneholder et statsvitenskapelig, et juridisk og et sosialfaglig perspektiv på medvirkning og deltakelse. I del to følger fem kapitler hvor eksempler fra barneverns- og rusfeltet diskuteres i lys av disse teoretiske tilnærmingene. Samlet sett har boka først og fremst fokus på rammer, prosedyrer og rettigheter som forutsetninger for samarbeid og deltakelse. De mer relasjonelle sidene ved brukermedvirkning vil til en viss grad bli berørt sies det, men det er ikke bokas hovedfokus. Intensjonen med boka er å gi et bidrag til utviklingen av brukermedvirkning både teoretisk og praktisk. Forfatterne har hatt et utstrakt samarbeid underveis i skriveprosessen. Boka skal kunne leses i sammenheng, men samtidig skal hvert kapittel kunne stå på egne ben. At denne skrivemåten kan innebære noen gjentakelser, gjør redaktøren oppmerksom på i forordet. I innledningskapittelet har Kristin Humerfelt sett nærmere på begrepene brukermedvirkning og brukerperspektiv. 0
2 Hennes utgangspunkt er at begrepene har vært politisk, helsefaglig og sosialfaglig korrekte siden 1990-årene. De er in-begreper og honnørord med lavt presisjonsnivå. Humerfelt belyser de ulike påvirkningskildene som har ført til økt fokus på begrepene, og kapittelet bidrar til klargjørende differensiering og presisering innledningsvis. Deliberativ teori I kapittel to presenterer Marit Skivenes et teoretisk rammeverk basert på såkalt deliberativ teori. Den deliberative modellen har sin bakgrunn i normativ politisk teori og blir brukt som teoretisk referanseramme i flere av kapitlene. Modellen fokuserer på strukturer og prosedyrer for beslutninger der samarbeid og medvirkning står sentralt. I bokas tredje kapittel holder Alice Kjellevold fram hensynet til brukeren som et verdivalg det er tilsynelatende enighet om. Hun gjør analyse av aktuell lovgivning og påpeker behovet for endringer i lovgivningen dersom hensynet til brukeren ikke bare skal være et honnørord, men søkt sikret gjennom rettslige virkemidler. I bokas andre del diskuteres brukermedvirkning i lys av disse teoretiske tilnærmingene. Rusfeltet danner konteksten for Kristin Hummerfelts artikkel. Forfatteren tar utgangspunkt i en studie av brukere med rusproblemer som deltar med egenerfarte historier på konferanser. Marit Skivenes og Elisabeth Willumsen anvender den deliberative modellen som en kritisk standard for ansvarsgrupper i barnevernstjenesten i sin artikkel, mens Helene Hanssens artikkel handler om familieråd. Familieråd er en beslutningsmetode som er utviklet nettopp med sikte på å fremme brukernes medvirkning og innflytelse. Hanssen diskuterer utforming av oppdraget til familieråd og definering av utvidet familie i lys av den deliberative teoriens krav om at berørte parter skal delta i en deliberasjon der problemforståelse og løsningsforslag skal defineres gjennom prosessen. Inkludering av barnet i familierådsmodellen, så vel som i barnevernets beslutningspraksis allment, er satt i fokus av Marit Skivenes og Astrid Strandbu. Elisabeth Willumsen presenterer en studie fra barnvernsfeltet om foreldrenes rolle som brukere og deltakere i det tverrfaglige samarbeidet. Foreldrenes erfaringer som samarbeidspartnere og brukere blir analysert og knyttet til teorier om deltakelse og medborgerskap. Samlet sett er boka etter vårt syn et vektig og verdifullt bidrag i forståelsen av hvilke strukturer og prosesser brukermedvirkning kan innebære i helse- og sosialfaglig arbeid. Boka er teoretisk oppklarende og også problematiserende med tanke på de mange fallgruver maktutøvelse kan innebære i velferdsog hjelpetjenesters navn. Boka fremmer refleksjon rundt disse praksisformene. Makt For det er mange om og men som knytter seg til brukermedvirkning innenfor barnevernsfeltet som boka henter de fleste eksemplene fra. Feltet preges av makt- og avmaktsposisjoner. Barnevernet kan vanskelig gjenkjennes som et of-
3 fentlig rom der alle deltakerne selvrepresenterende og fritt opererer ut fra likhet og uten elementer av kontroll, skam og tvang. At bokas hovedfokus er prosedurale rammer og strukturer for diskurser, mens samhandlingsnivået bare til en viss grad blir berørt er synd. I kapitlene om brukermedvirkning som anvendt praksis blir imidlertid det relasjonelle tematisert. Her møter vi problemstillinger knyttet til maktulikhet og maktkamp i ansvarsgruppemøter, inkludert en relativt grundig gjennomgang av hvordan en skal forstå barneperspektivet. Barnevernets viktigste brukere er barn, og at foreldre og også fagfolk overser deres interesser er et sentralt tema i barnevernet. Her bringes også annen teori inn som kan belyse de mer subtile sidene ved maktbruken i feltene: skam, hvorfor barn ikke er likeverdige aktører med voksne, hva som må prege en dialog for å fremme barnets interesser etc. Dette er eksempler på at når også de usynlige sidene ved maktbruk tematiseres er boka på sitt mest interessante. Nettopp fordi maktulikhetene i barnevernet er slående, hadde en bok om brukermedvirkning fortjent at en tematisering av maktens ulike framtredelsesformer fikk en sentral plass. Det gjøres i noen grad, men dessverre ikke i tilstrekkelig, etter vår mening. I den grad makt problematiseres, er det etter prinsippet om at makt er en kake til fordeling når jeg har et stort stykke, må du få et mindre. Et hederlig unntak er i Kristin Humerfelts innledningskapittel der hun problematiserer en slik kakemodell og sier Modellen har svakheter, da makt ikke er en masse i en rekke situasjoner som økes eller reduseres. Dette er etter vårt syn en viktig presisering, som dessverre forblir kun et tilløp til å avklare hvilket maktbegrep og hvilken maktforståelse en legger til grunn. Kunnskapssyn Et høydepunkt i boka er Kristin Humerfelts artikkel med den slående tittelen Verdige historier, men uverdig bruk? Her møter vi Mari som blir oppfordret av fagfolkene til å delta på en fagkonferanse med sin historie. Humerfelt får fram hvordan folk med rusmiddelproblemer stigmatiseres også av de profesjonelle hjelperne. Eksempelet viser at det er god grunn til å problematisere ulike former for maktanvendelse som kan uttrykke seg i brukermedvirkningens navn. Historien om Mari knytter også an til feltets kunnskapssyn. Humerfelt stiller spørsmålet om det at en rusmiddelbruker står fram fører til at informasjonen som framkommer blir systematisk fanget opp av hjelpeapparatet og brakt videre i/til de rette kanaler? Dette er et presist spørsmål som tematiserer kunnskapssynet (kanskje også menneskesynet) i profesjonsfagene. Boka er her på sitt mest interessante fordi den diskuterer makt, både symbolsk og kommunikativt. I eksempelet fra rusfeltet unnlot fagfolk å hindre klienten i å stille sin skam til skue, noe som ble en dyrekjøpt erfaring for henne. Forfatteren minner om de mange viktige forhold som må ivaretas når egenerfarte historier skal formidles. Uten grundige overveielser, kan denne formen for
4 medvirkning fortone seg som konferansekrydder hvor brukerens medvirkning står i fare, for å få et skjær av tidens tittekultur og realityshow, i stedet for en berørt parts bidrag til fagutvikling. Grenseoppganger for medvirkning En debatt om brukermedvirkning må også handle om mulige grenseoppganger for medvirkning. En slik grenseoppgang representeres av brukernes rett til å reservere seg og ikke medvirke, dersom de ønsker det. I artikkelen om ansvarsgrupper i barnevernet kan vi lese om Jonny som ikke ønsket å være tilstede for å drøfte sin egen framtid. Det var ikke etablert formelle retningslinjer for å kompensere for Jonnys fravær. Tilsynelatende tok ingen ansvar for Jonnys interesser i situasjonen. I artikkelen blir det konkludert med at eksempelet illustrerer behovet for en talsperson eller at noen eksplisitt hadde som oppgave å ta et ansvar for at Jonnys interesser og synspunkter kom fram. Det er svakheter når det kommer til kriteriene for inklusjon av berørte parter og formelle ordninger for å kompensere for maktulikheter. Dette eksempelet viser at det kan være et problematisk forhold mellom er og bør i brukermedvirkning: Selv om det er gode grunner for å inkludere alle berørte parter i en sak, er det i praksis slik at det ikke alltid er mulig, og hvordan da ivareta klienten? Ettersom kravet om brukermedvirkning er så sterkt, kan det bli et dilemma hvorvidt en skal prioritere og motivere for medvirkning, eller legger til grunn at klienten er en autonom person som kan ta ansvar for egne valg, også det valget å ikke medvirke, med de konsekvenser det kan få for hjelpetilbudet. Dette kan være et vanskelig område å vurdere, da det i praksis sjelden er tydelig hvorvidt brukeren faktisk ikke ønsker å delta, og i så fall hva det innebærer. Dette blir reflektert over i bokas avslutningskapittel. Viktige poenger, som etter vår mening med fordel kunne vært grundigere drøftet. Bokas sidespor er de mest interessante Boka gir en grundig gjennomgang av rammer, prosedyrer og rettigheter knyttet til temaet brukermedvirkning. Bokas svakhet er knyttet til at den ikke tematiserer at det innenfor disse feltene ikke finnes kontekster med prosedyrer som er fristilte fra makt. Utover det nevnte, problematiseres ikke maktulikhet og interessemotsetninger i og mellom berørte parter i nevneverdig grad i boka, for eksempel mellom barn og foreldre, utvidet familie og individ, fagfolk imellom og mellom ulike brukere og fagfolk. Om en forstår makt ikke bare som struktur, men som en kontekstuell og relasjonell størrelse, vil den ta seg mangslungne uttrykksformer som synes å falle på utsiden av bokas tematisering. Etter vårt syn ville boka stått seg på at forfatterne (i tillegg til hvordan argumentasjoner og forhandlinger kan struktureres) også hadde tilkjennegitt en forståelse av hvilke maktdimensjoner det kan handle om i feltene. Vi savner også en tematisering av hvordan sosialarbeidernes kunnskapssyn får innvirkning på forståelsen av brukermedvirkning. I innledningen til boka er
5 spørsmålet om kunnskapssyn overordnet behandlet på følgende måte: Mange vil hevde at helse- og sosialarbeidere i sine fagtradisjoner i stor grad har satt klienten og pasienten i sentrum. Samtidig har positivismen hatt innflytelse på helse- og sosialfagenes kunnskapsforståelse med fokus på profesjonene som eksperter, noe som har svekket muligheten for å ivareta brukerne. Dette, at eksperten vet best, også i hvordan makt forstås og brukermedvirkning defineres, skulle vi gjerne hørt mer om ved at artiklene tydeliggjorde poenget. Brukermedvirkning som fenomen er komplekst. Kristin Humerfelts rydding av begreper og tenkning er svært nyttig. Denne artikkelsamlingens fokus er på rammer og rettigheter. Det relasjonelle blir bare til en viss grad berørt, og presenteres som sådan som sidespor fra hovedtematikken. Vår konklusjon er imidlertid at boka er på sitt aller mest interessante når den befinner seg på disse sidesporene. Berit Skorpen og Marit Johansen, barnevernspedagoger og cand.polit i sosialt arbeid, Bachelorstudiet i barnevern, Høgskolen i Oslo Ove Grape, Björn Blom och Roine Johansson (red) Organisation och omvärld Nyinstitutionell analys av människobehandlande organisationer Studentlitteratur, Lund, 2006 De så kallade människobehandlande organisationerna hälso- och sjukvården, skolan, försäkringskassan och socialtjänsten, för att nämna några följer oss från vaggan till graven. Dessa organisationer är i många avseenden motsägelsefulla och kan därför vara svåra att få grepp om. En grupp forskare från institutionen för socialt arbete vid Umeå universitet och Mittuniversitet i Östersund, under redaktionell ledning av Ove Grape, Björn Blom och Roine Johansson, vill introducera nyinstitutionell teori som verktyg för att göra dessa organisationer mer begripliga. Boken vänder sig i första hand till studenter och forskare, men även de som arbetar med organisationsutveckling inom offentlig sektor förväntas ha nytta av den. I det inledande kapitlet Nyinstitutionalism teori med stor potential ger Björn Blom och Ove Grape en bakgrund till bokens uppkomst. Dessa har noterat att organisationsfrågor kommit allt mer i fokus bland studenter och doktorander. Det kan gälla frågor om varför offentliga och frivilliga organisationer tenderar att bli allt mer lika privata organisationer,
Brukernes medvirkning!
Brukernes medvirkning! 1 2 3 Elisabeth Willumsen (red.) Brukernes medvirkning! kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2005 ISBN 82-15-00614-0 Materialet
DetaljerForord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka...
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet... 15 Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka... 16 Kapittel 1 Å fatte beslutninger i barnevernet...
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år
Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år
Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerSenter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster (våren 2017) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Kunnskaper hva deltakelse og samhandling i profesjonelle kontekster innebærer hvordan alder og
DetaljerBarnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen
Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm 12.-14.09.2012 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17
550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1537 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2012) Faglig innhold/læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...
Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt
DetaljerInnhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Sett hørt og forstått... 11 Reidun Follesø, Cecilie Høj Anvik og Catrine Torbjørnsen Halås Hvem er de unge?... 11 Unges perspektiv på møter med fagfolk... 14 Det profesjonelle
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1.år
STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) i samarbeid med Uni
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerErfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF
Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 3003 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter hva deltakelse og samhandling i profesjonelle kontekster innebærer hvordan alder
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerStudieplan for videreutdanning i. familieråd. 10 studiepoeng
Studieplan for videreutdanning i familieråd 10 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 14.06.00 Etableringstillatelse godkjent av høgskolestyret
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerGus Strømfors og Marit Edland-Gryt
art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerBrukermedvirkning i barnevernet
3 Sissel Seim og Tor Slettebø (red.) Brukermedvirkning i barnevernet UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82-15-00807-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens
DetaljerKlikk for å legge inn navn / epost / telefon
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
Detaljer550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 11 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM
550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 11 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Forord En forutsetning for at den enkelte bruker av helse- og omsorgstjenester skal kunne medvirke i utforming og
DetaljerVi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern.
November 2011 1 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerForord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerTale til Årets sosialarbeider 2016
Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerErfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.
Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske
DetaljerVeiledning som redskap i profesjonell utvikling
Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerPå vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?
På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerInnhold 5. Innhold. Forord... 9
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bacheloroppgave FoU i barnehage og utdanning... 11 Bacheloroppgaver sjanger og tradisjon... 12 Å komme i gang... 13 Bacheloroppgaven... 14 Sjekkliste... 17 Veiledning...
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerBarnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England
Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Vibeke Samsonsen Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvorfor forske på barnevernets undersøkelser? Kort om undersøkelsesarbeid Bakgrunnen
DetaljerKapittel 1 Hvorfor jeg ikke bare vil være en «bruker» «Lila Ina» Historikk Mitt møte med og virke i HUSK... 28
Innhold 5 Innhold Forord... 11 DEL I INNLEDNING Brukermedvirkning likeverd og anerkjennelse..................... 15 Anne Grete Jenssen og Inger Marii Tronvoll Sentrale temaer i boken... 18 Se mennesket
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 12:28 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerHva er viktig for meg?
Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them
DetaljerEr det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det?
Er det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det? Elisiv Bakketeig NOVA Nordisk barnevernkongress, Åbo 2015 To presiseringer Begrepet
DetaljerLærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid
Høgskolen i Østfold Avdeling for helse- og sosialfag Lærekontrakt Emne HSSOS 303 11 Bachelor i sosialt arbeid Studentens navn: Tidsperiode: 9. jan til 23. mars (2. jan 30.mars for Namibiastudentene) År:
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerBRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned
BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,
DetaljerStruktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon
Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerBrukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis
Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter
DetaljerGIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.
GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.
DetaljerSkriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?
Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk
DetaljerSmå barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016
Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Presentasjon av videreutdanningen Tittel: Små barn i risiko- styrket kompetanse hos pedagogisk
DetaljerFra observasjon til vurdering til beslutning
OSLO 13.10.2016 PER ARNE RØD Fra observasjon til vurdering til beslutning Per Arne Rød Barnet Frihet fra krenkelser og Frihet til å utnytte sine muligheter Slik skal ikke barn ha det! Vi må flytte barnet
DetaljerLast ned Helse- og omsorgstjenesteloven - Alice Kjellevold. Last ned
Last ned Helse- og omsorgstjenesteloven - Alice Kjellevold Last ned Forfatter: Alice Kjellevold ISBN: 9788245011241 Antall sider: 240 Format: PDF Filstørrelse:37.45 Mb Helse- og omsorgstjenesteloven trådte
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid en introduksjon... 13 Berit Berg og Torunn A. Ask Integrasjon, arbeid, levekår... 14 Medvirkning, roller og makt... 17 Likeverdige
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerFamilieråd og modell for barns deltakelse. Nordisk familierådskonferanse, Horsens Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø
Familieråd og modell for barns deltakelse Nordisk familierådskonferanse, Horsens 01.10.10 Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø Barnets rett til deltakelse Barnet skal særlig gis anledning til å bli
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerFramtidens barnehage
Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 6. juli 2018 14:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerInnhold. Forord fra departementet Foreword The Development of Critical Reflection Jan Fook
Innhold 5 Innhold Forord fra departementet... 11 Foreword The Development of Critical Reflection... 13 Jan Fook Innleiingskapittel... 17 Ulike omgrep ulik tyding... 18 Oppbygginga av boka............................................
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerPersoner med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven
Detaljer