Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser [ SIDE 17 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser [ SIDE 17 ]"

Transkript

1 NUMMER Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? [ SIDE 6 ] Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv [ SIDE 12 ] Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser [ SIDE 17 ] Kunnskap og opplevelser i maritime omgivelser [ SIDE 24 ]

2

3 Akvakultur FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER Val videregående skole Tlf

4 INNHOLD Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? 6 Velkommen av havet historien bak smaken 8 Bli med på NM i røkt og gravet laks og ørret 11 Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv 12 Fellestur til Sjømatmessen i Brussel Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser 17 Fersk torsk til Spania 18 Landbaserte anlegg 22 Visningsanlegg i Havbruk: ARCTIC AQUA 24 Energi- og miljørådgivning 26 Ny teknologi og nye metoder: Fokus på bruk av rensefisk 28 Hva gjør dere i marin næring? Eg er ikke så gla i fisk eller sjø 31 Sjømatdagene Norges fiskeri- og kysthistorie: Striden om ny oppdrettslov 34 Sjømatnæring og skole i takt 38 Advokatens Hjørne: Høringsnotatet om fremtidens havbruk vogntog fylles daglig press på veger og ferjer 42 Rett fra rogna: Ha et godt lakseår 45 Økt profilering ga resultater på søkertallene! 46 Kjøkkenbenken: Sitronposjert tørrfisk med sopprisotto 49 PELIAS Norsk Skadedyrkontroll 50 FIASNYTT 53 SJØMATNYTT 56 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 550,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Foto: Anders Furuset/IntraFish Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER 2015 jubileenes år! Hva er ikke mer riktig da enn å starte med neste år, altså Da blir NSL 70 år! I 1946 ble forløperen Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening (NFoL) stiftet i Ålesund. I 1995 ble NFoL slått sammen med Lakseeksportørenes Forening (LEF) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) så dagens lys. Dette skjedde på et møte her i Trondheim, og det ble samtidig bestemt at kontorsted skulle være i samme by. Her har vi vært siden og det synes vi i NSL er helt greit er altså året å forholde seg til, det er 20 år siden, så NSL er derfor 20 år i år, men vi kan som nevnt føre våre aner tilbake til Siden 69 år ikke er et rundt år, så velger vi i 2015 å feire våre 20 år som organisasjon med navnet Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Det er vi stolte over, ikke minst fordi mange spådde oss en kort levetid. Det viste seg at spådommene ikke slo til. Vi er i høyeste grad oppegående etter 20 år, kanskje mere vital enn noen gang. Norsk Sjømat, bladet du nå holder i hånden, er også 20 år i år. Norsk Sjømat er i dag det eneste fagblad innen norsk sjømat som ikke har en klar sektorprofil. Med det mener vi at bladet favner hele sjømatnæringa. Samtidig bestreber vi oss på at stoffet i bladet skal være av en slik art at det er tilgjengelig for alle lesegrupper, gamle som unge, fagfolk som legfolk. Det legger vi vår ære i og er stolte av. I 2015 har Sjømatdagene, tidligere Laksedagene, vært arrangert sammenhengende i 20 år på Hell ved Værnes. Nok et jubileum! Arrangementet er et av de største i sitt slag i Norge og samler jevnlig rundt 400 mennesker til to dagers faglig- og sosialt påfyll. Mange kaller Sjømatdagene for en institusjon innen sjømatnæringen, det er vi veldig stolte over. Når dette leses er årets arrangement unnagjort og vi i NSL kan konkludere med at det også denne gang ble en suksess. Vi sees derfor igjen på Hell en vinterdag i januar til neste år. I jubileumsåret er vi 7 ansatte i NSL, 3 damer og 4 herrer. Jeg håper vi i de neste 20 årene vil vokse i antall medlemmer slik at vi kan ansette flere medarbeidere. Og så håper jeg vi innen rimelig kort tid får retten til å foreslå styremedlemmer til både Sjømatrådet og FHF. Det er mine to viktigste ønsker akkurat nå. Hvor er vi om 20 år fra nå? Jeg tror NSL er kommet for å bli, og neste år kan vi feire 70-års jubilum! Til slutt vil jeg få gratulere Saltimport i Bergen med 100-årsjubileet i år. De vil helt sikkert kunne holde koken i minst hundre år til. Salt har vært og vil være viktig for sjømatnæringa. Det tør jeg vedde på. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 Det russiske markedet for norsk laks opplevde en formidabel vekst i over et tiår, og var i 2012 Norges største marked for fersk hel laks. Også i 2013 var Russland det mest verdifulle markedet for norsk sjømat, med sild, ørret og laks som de viktigste artene, og en total eksportverdi på 6,5 milliarder kroner. Laksen har gått fra å være et luksusprodukt til å bli populær og tilgjengelig allemannsspise, som sushi, lettsaltet eller varm på middagsbordet. Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? Særlig rundt russernes storstilte nyttårsfeiring har norsk laks vært en favoritt, og årets tre siste måneder har alltid vært de viktigste for norsk sjømateksport til Russland. I oktober, november, desember i 2013 gikk det i gjennomsnitt mer enn 20 fullastede trailere hver eneste dag med fersk, norsk laks over grensa fra Norge til Russland. Generell økonomisk vekst og økt kjøpekraft for russere flest, utbygging av moderne dagligvarehandel i regionene og forbedret logistikk for fersk fisk har vært de viktigste forutsetningene for laksens raske utbredelse i det russiske markedet. Andre viktige faktorer for markedsvekst har vært en sterk sushitrend som brer seg utover i regionene, samt at stadig flere tar i bruk 6 NORSK SJØMAT

7 AV INGRID DAHL SKARSTEIN, FISKERIUTSENDING RUSSLAND laks som middagsmat. I fremtiden vil fortsatt vekst i distribusjonen av fersk sjømat avhenge av generell økonomisk utvikling i markedet, investering i dagligvarehandel og vekst i russerens privatøkonomi. Nå er det derimot importstopp, svak valuta og økt inflasjon som preger det russiske markedet. Da Norges sjømatråd nylig oppsummerte sjømateksporten for 2014, rapporterte vi at Norges sjømateksport til Russland er halvert i løpet av året. Ettersom importforbudet kom tidlig i august, endte eksporten for året som helhet på 3,4 milliarder målt i verdi og tonn målt i volum. Russland har dermed gått fra første- til femteplass på lista over våre viktigste eksportmarkeder året sett under ett. Gitt et videre importforbud vil landet falle helt ut av denne lista for inneværende år. Som et svar på vestens sanksjoner har Russland stengt grensene for viktige sjømatleverandører som Norge, USA, Canada og EU. I 2015 må landet erstatte tonn gjennom import fra andre leverandørland og tilførsel fra egne fiskerier, dersom sjømatmarkedet skal opprettholdes på samme nivå som før importstoppen. Norge sto for en tredjedel av importen til Russland, og vi hadde høye markedsandeler på henholdsvis 67 prosent for laks og 60 prosent for sild. Med utgangspunkt i denne tidligere så solide posisjonen, hvilken virkelighet venter da norske eksportører den dagen markedet åpnes? Ett av svarene på dette spørsmålet er at konkurrenter har overtatt: Norsk laks dominerte inntil importstoppen russiske fiskedisker som en av få arter som selges fersk i store områder av Russland. En fersk laks er et synlig produkt, som prioriteres av fiskehandler og som tiltrekker seg forbrukerens oppmerksomhet. Laksen som i dag er tilgjengelig i det russiske markedet er hovedsakelig fersk laks fra Færøyene og Russland, og fryst laks fra Chile. I 2014 økte eksporten av laks fra Chile til Russland fra et månedlig snitt på 1700 tonn fra januar til juli til et nivå på 4635 tonn i august, og videre til skyhøye tonn i september og 9035 tonn i oktober. Russland har etter importstoppen snudd seg raskt og økt sin handel med Norges viktigste konkurrentland, men vil ikke kunne erstatte tomrommet etter fersk norsk laks. For det andre, og som følge av det første, har laksen fått en svekket posisjon: Laks er altså fortsatt tilgjengelig, dog i noe lavere volum, med høyere pris og av en annen kvalitet enn den ferske laksen fra Norge har hatt. Høyere pris, i kombinasjon med knapphet i tilgangen på fersk laks, vil utfordre posisjonen laksen har hatt hos forbruker. For det tredje er laksen blitt mindre synlig: Rimelig, fersk norsk laks har tidligere vært prioritert som kampanjevare i dagligvarehandelen, noe som har bidratt til laksens synlighet og popularitet. Fersk laks på reklametavler er ikke et sjeldent syn i de store byene i Russland, og er av dagligvarehandelen ansett som viktig for å tiltrekke seg kunder. En fryst laks er et mindre synlig produkt som i større grad omsettes i mer tradisjonelle handelskanaler. Den høye prisen vil også bidra til at laks blir et mindre synlig produkt. Ingrid Dahl Skarstein Matvarer fra leverandørland som ikke er rammet av importforbudet, finner veien til det russiske markedet, noe som gjør at markedet endres med tanke på produktsammensetning, prisbilde og handelsrelasjoner. I nylige møter med importører, produsenter og dagligvarehandelen i Russland understrekes imidlertid den unike posisjonen den norske laksen har hatt i markedet; norsk laks med sine stabile leveranser og høye kvalitet i en tilgjengelig prisklasse kan ikke erstattes på kort eller mellomlang sikt i det russiske markedet og på det russiske festbordet. Selv om importstoppen som ble innført av russiske myndigheter 7. august 2014, var varslet å vare ett år, er det per i dag uklart om importstoppen kan bli kortere eller lengere enn først ventet. Gitt denne uforutsigbarheten kan vi ikke med sikkerhet si hva slags marked som møter norske eksportører den dagen Russland åpner grensene igjen. Det er altså likevel ingen tvil om at det vil være annerledes enn da markedet ble stengt i august 2014, oppsummert i at laksen er utfordret av konkurrenter, har fått svekket posisjon og mindre synlighet. Foto: photoff shutterstock.com NORSK SJØMAT

8 Velkommen av havet historien bak smaken Lokal sjømat engasjerer skoleelever langs Trøndelagskysten Nå er det undervisning for grunnskoler og videregående skoler som står på kalenderen til forfatter av boka Velkommen av havet mer enn en kokebok og biolog Kari H. Bachke Andresen fra Trondheim. Ett og et halvt år er det gått siden hun ga ut boka hvor sju marine arter følges fra deres oppvekstområder, via fisker til tre kokker ved Rica Nidelven Hotel som lager spennende retter med følgende oppskrifter. Den er nå solgt i mer enn 3000 eksemplarer så langt forteller en fornøyd Kari. Men nå er det undervisningsopplegg basert på tematikken i boka som hun jobber med å utvikle. Et tilbud til interesserte kystskoler Først ute var Val- og Ytre Namdal videregående skole i Namdalen med et samarbeid med Kari om et undervisningsopplegg for spesielt motiverte elever innen fagene mat og restaurantfag, naturbruk og akvakultur. Halvor Mortensen ved Val vgs tok tidlig kontakt og ivret for å utvikle et undervisningsopplegg for elevene. Det resulterte i en begivenhetsfull uke for elevene i mars i fjor. Dette er tidligere omtalt i en egen artikkel i Norsk Sjømat nr Siden er det utviklet en pilot for grunnskoler ved kysten i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Sør- Trøndelag og Stokksund Oppvekstsenter i Åfjord. Målet med piloten er å lage et rammeverk for å skreddersy liknede undervisningsopplegg hvor skolene selv deltar aktivt og tar utgangspunkt i nærmiljøets marine ressurser, næringsliv og ressurspersoner. Elever og lokale ressurspersoner var samlet ved Stokksund Oppvekstsenter. Marthe viser fram flotte kamskjell hun har dykket etter. (Foto: Jørn Thomassen) Historier skal fortelles og nye lages Kjernen i dette er at elevene skal bli bedre kjent med arter de har i sitt nærmiljø, hvorfor de trives der og hvordan de fangstes og brukes til mat. Og elevene må også bli utfordret på nye smaker, opplevelser og muligheter. Vi har nok ikke vært nok bevist og flinke til å synliggjøre verdien og muligheter knyttet til bruk av våre marine matskatter lokalt, sier Kari. Undervisningsopplegget blir nå tilbudt til kystskoler i Sør- Trøndelag som selv ønsker tilbudet. Og de som ønsker å delta må selv bidra. Lista ble nok lagt litt høyt i Stokksund, sier Kari som var veldig imponert over det lokale engasjementet både fra skolen og nærmiljøet. Der fikk elevene både bli med fiskeren Tore Berge, besøke laksoppdrettsanlegget til Salmar og selv dykke etter kamskjell og trekke krabbeteiner. Mens kokken Henrik Rettrup fra Stokkøya Sjøsenter kyndig veiledet elevene til å lage de lekreste retter som ble servert til ordfører Vibeke Stjern og gode hjelpere som hadde bidratt til å gjennomføre prosjektet. For dem som vil se en videosnutt fra dette opplegget anbefaler vi å ta en titt på denne https://vimeo.com/stfk/ review/ /7a20a5200c Elever fra Stokksund Oppvekstsenter som renser kamskjell. 8 NORSK SJØMAT

9 TEKST: KARI MERETE GRIEGEL. FOTO: KARI H. BACHKE ANDRESEN En fryd å ta del i elevenes opplevelser og gode historier For grunnskoler i Trondheim som ikke er så heldige at de bor rett ved råvarene har en måtte finne andre løsninger for gjennomføring av undervisningsopplegg, selv om Trondheim faktisk også har noen fiskere med kaiplass og mottak for fisk på Ila. Fra undervisningsopplegget i Trondheim hvor elevene fikk se og ta på ulike arter i akvariet I løpet av tre hektiske uker i november fikk mer enn 1070 elever og lærere ved 4,6 og 9- trinn se, kjenne, lukte og smake på flere av de spislige artene langs kysten og Trondheimfjorden. Dette var et stort samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Den Kulturelle Skolesekken og Kari H. Bachke Andresen. Siden elever i Trondheimskolene er mange og fiskerne så få, var det utenkelig å ta med dem på fiske, så her fikk vi heller ta med skalldyr inn i saltvannsakvariet og nyfanget fisk til fiskedisk på NTNU Vitenskapsmuseet. Dyktige kokker stilte for å vise måter å tilberede spennende retter av dagens art. Selve formidlingsopplegget ble nokså intenst og annerledes fra opplegget ved kystskolene, men vi fikk en veldig god dialog med elevene og dro store veksler på deres opplevelser og kunnskap underveis i formidlingen. Kari sender en vennlig tanke til NTNU Vitenskapsmuseet og spesielt til museumsformilder Solbjørg Pedersen for et godt samarbeid for å få dette til. Elevene viktige kulturbærere og formidlere Elever ved restaurant og matfag blir å finne i store deler av matbransjen i framtida, og har en viktig rolle som kulturbærere. Derfor er det viktig at elevene blir kjent med historien bak lokale råvarer, sier Geir-Rune Larsen, leder for Restaurant og matfag ved Strinda vgs. Vi så tidlig at et undervisningsopplegg knyttet til tematikken i boka Velkommen av havet mer enn en kokebok kunne gå inn i skolens sjømatmodul for VG1 elevene, forteller Geir-Rune, og at dette var noe vi ønsket å jobbe videre med Kari og Den Kulturelle skolesekken om. Geir-Rune Larsen ivrer for å få fram kunnskap om de lokale råvarer, og viser til flere større satsinger skolen jobber aktivt med både sammen med byens restauranter og næringsliv, og overfor grunnskolene i regionen og henviser flere ganger til Det Trønderske Matmanifest. Dette er en forpliktende avtale mellom flere parter for å få fram bruken og kunnskap om lokale råvarer i regionen. I september ble det gjennomført et undervisningsopplegg hvor elevene gjorde seg bedre kjent med marine arter i Trøndelag og spesielt ved et besøk ved Trøndersmolt's anlegg hvor de produserer laksesmolt, lakseoppdrettsanlegget til Salmar, Norgeskjell's kultiveringsanlegg for blåskjell og foredlingsanlegg og Refsnes Daglig leder Roar Olsen ved Norgeskjell AS i Åfjord forteller elevene om hvordan blåskjellene som larver fester seg til linene. Etter ca. 3 år i den næringsrike Åfjorden er de blitt nydelige skjell klar for bordet! Elever og faglærer Gustav Olsen ved mat og restaurantfag ved Strinda VG1 følger interessert med Salmars folk i grundig inspeksjon av laksen etter lakselus. fiskeindustri, foredlingsanlegg for tørrfisk og klippfisk. I tillegg fikk de et interessant foredrag hos Stokkøya Sjøsenter hvor både kokker og Sissel Svenning fortalte og demonstrerte hvordan de bruker tare som viktig smaksforsterker og ingrediens i maten. Elevene laget smaksprøver av både laks og blåskjell til de yngre elevene som deltok på undervisningsopplegget ved NTNU Vitenskapsmuseet i november, som del av sitt undervsisningsopplegg. Sissel Svenning forteller elever ved Strinda VGS om hvordan de bruker ulike lokale tarearter i maten ved Stokkøya Sjøsenter. Olaf Refsnes viser oss brosmen de nettopp hadde hengt. Ideelle forhold for henging er rundt 0 grader på natt, snø og sol. Her reinskjæres laksefileten før den deles i biter og pakkes i tinnfolie med deilige grønnsaker, sitron og litt smør. Klar for grillen!! NORSK SJØMAT

10 Elever ved mat og restaurantfag fra Strinda VGS koser seg med retter av blåskjell og laks tilberedt på grillen av elevene selv. I takknemlighet I etterkant av besøk hos Refsnes fiskeindustri i Stokksund i høst, døde dessverre eier og driver av tørrfisk og klippfiskproduksjonen, Olaf Refsnes. I en samtale med Stein Refsnes, bror og medeier i firmaet, kan han fortelle at denne delen av bedriften er under avvikling, etter 70 år i drift, på grunn av dårlig lønnsomhet i hvitfisksektoren i mange år. I lys av dette blir vi minnet på at det er viktig å ta vare på kunnskap fra eldre kunnskapsbærere. Familien Refsnes fører kunnskapen videre gjennom sin oppdrettsvirksomhet og planer om visningsakonsesjon for laks. Viktig å satse på ungdommen For oss som selskap er det veldig positivt å kunne bidra, sier Alf Jostein Skjærvik, samfunnskontakt hos Salmar. De er en av bedriftene som tok i mot elever fra Strinda vgs i tillegg til å ta imot elever fra Stokksund oppvekstsenter som ligger like i nærheten. Det er viktig at ungdommene er klar over våre unike marine arter og råvarer vi har, og at de både får interesse av å bruke dem, sprer kunnskap og gjerne inspirere dem til å velge å jobbe innen marine næringer. Alf Jostein Skjærvik, samfunnskontakt for Salmar. Skape lokalt eierskap Veldig spennende å følge utviklingen av dette formidlingsopplegget sier Ketil Hustad, ansvarlig for programutvikling ved DKS i Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Vi ser at dette prosjektet engasjerer både skole, lokale ressurspersoner og bedrifter og skaper et lokalt eierskap til både opplevelsen og prosessen. Det er en litt ny og spennende måte for oss å jobbe på, siden kulturtilbudet ofte har vært kunstneriske happeninger hvor produksjonene har vært ferdig produsert. Det legges til rette for at elever og skolene selv skal kunne dele erfaringer fra undervisningsoppleggene på blogg. Inspirerende å jobbe med så mange kunnskapsrike aktører Kari ønsker å takke alle som har bidratt med kunnskap, arbeidstid, råvarer, økonomi og ikke minst engasjement for å få til undervisningsoppleggene. Det er en veldig spesiell følelse i øyeblikk hvor en kjenner at det skjer noe i møte mellom mennesker, som er unikt og som hver og en aldri kan få til alene. Det har vært en fryd å ta del i elevenes opplevelser og gode historier, sier Kari som må innrømme det også ble noen våkene nattetimer på gymsalen med elever med overskudd av energi selv etter lange dager. Enn om vi kunne bevare nysgjerrigheten til elevene i de lavere trinnene livet igjennom, filosoferer Kari. Olaf Refsnes viser stolt fram klippfisk klar for eksportmarkedet. (Foto Thea Munkeby) Museumsformidler Solbjørg Pedersen ved NTNU Vitenskapsmuseet, ferskvaresjef Ståle Sandvik, Meny Solsiden og Kari H. Bachke Andresen viser fram krabbe og smaksprøver. (Foto Jan-Erik Indrestrand) 10 NORSK SJØMAT

11 TEKST: KARI MERETE GRIEGEL Bli med på NM i røkt og gravet laks og ørret Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i røkt og gravet laks og ørret Premieutdelingen vil bli avholdt den 20. august under Aqua Nor Siste gjennomføring var i Da deltok 25 bedrifter med til sammen 63 ulike produkter. Konkurransen vil foregå i to trinn. I første trinn vil en fagjury velge ut produkter som går videre til preferansetesting ved studiet for MATteknologi på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er avsatt 3 hele dager til gjennomføring av bedømmelsen. Norgesmesterskapet arrangeres av NSL i samarbeid med Norges Sjømatråd og HIST, og er åpent for alle godkjente norske produsenter. Vi understreker at NM i røkt og gravet laks og ørret er en handelsvarekonkurranse, og at de innsendte produktene skal representere bedriftens handelsvare. Arrangøren forbeholder seg retten til å hente inn produktprøver ute i markedet til sammenligning. Klasser/Produkt Det konkurreres i fem klasser: Kaldrøkt laks Kaldrøkt ørret Varmrøkt laks Gravet laks Åpen klasse for laks og ørret Åpen klasse ble innført i Kriteriet er at produktet må være røkt, gravet eller marinert laks eller regnbueørret. Det må være beregnet på konsum uten videre bearbeiding (varmebehandling eller lignende). Pateer, kaker eller andre farseprodukter vil ikke falle inn i denne klassen. Videre må det dokumenteres at produktet i dag er en handelsvare. Dersom påmeldingen i en av klassene ikke er tilstrekkelig, kan man velge å sløyfe klassen. Viktig: Produktene skal pakkes i handelsemballasje slik de omsettes. Det må sendes inn to hele, ikke oppskåret, sider på ca. 1,5 kilo i de klasser man ønsker å delta i. Sidene skal være uten tykkfiskbein, og trimmet slik de selges. Deltakeravgift Deltageravgiften er kr. 1500,- for hvert påmeldt produkt. Premiering De 3 beste i hver klasse vil bli premiert. Premieutdelingen vil finne sted under Aqua Nor i Trondheim Spektrum 20. august Vinnerne vil få anledning til å presentere sine produkter etter utdelingen. Nærmere beskjed om tidspunkt kommer senere. Påmelding Elektronisk påmelding på: Ring NSL tlf hvis det oppstår problemer. Siste frist for påmelding er 15. april Produkter som skal bedømmes må sendes med over natten pakke den 22. april. Produktene må merkes med type/ klasse og avsender. Selve bedømmingen skal være avsluttet innen utgangen av uke 18. Mottaksadressen er: Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi. Program for matteknologi v/eva Falch Tungaveien Trondheim NSL NORSK SJØMAT

12 Norsk oppdrettsnæring er en usedvanlig arealeffektiv næring som skaper betydelige ringvirkninger lokalt og nasjonalt. Foto Audun Iversen Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv Er ikke havbruksnæringens betydelige positive ringvirkninger tilstrekkelig for å sammfunnsaksept og lokalitetstilgang, eller må det det innføres særavgifter? Svaret må fundamenteres på næringsnøytrale prinsipper for hva samfunnet skal kreve tilbakeført fra næringer som høster av fellesskapets ressurser. 12 NORSK SJØMAT

13 TEKST: FORSKERNE ROY ROBERTSEN OG OTTO ANDREASSEN, NOFIMA På et areal tilsvarende ei boligtomt på ett mål produserer havbruksnæringen 59 tonn mat per år. Totalt 21 kvadratkilometer sjøareal i overflaten er i bruk for å produsere 1,2 millioner tonn laks og ørret. Havbruksnæringen er en usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon, som Norge også har svært gode naturgitte forutsetninger for. Når Mitsubishi vil kjøpe Cermaq ASA for 8,8 milliarder, er det for å få delta i en fremtidsrettet og attraktiv næring fundamentert på lokalitetsressurser og produksjonsrettigheter langs kysten vår. Dermed settes felleskapets ressurser i spill og aktualiserer den undertrykte debatten om ressursrente for tilgangen på felleskapets ressurser. Bakgrunn Forvaltningen av havbruksnæringen er dreid fra sterk næringspolitisk styring mot næringsteknisk sentralstyring. Tidligere tiders vektlegging av distriktspolitikk, prioritering av næringssvake kommuner, lokale eiere og små aktører er erstattet med detaljstyring av miljø og smittehygieniske parametere, samt krav om grønn innovasjon. Riktignok videreføres planøkonomiske styringsverktøy som konsesjonsordningen, selv om argumentasjonen for den er forskjøvet fra nærings- og markedshensyn til miljømål. I denne rammen har havbruksnæringen vokst til å bli en av de mest potente næringene i Norge. Næringen, som i hovedsak er et barn av fiskerinæringens kompetanse og innovasjonskraft, har vokst seg forbi sitt opphav og har fått helt avgjørende betydning for vesentlige deler av kysten. Den har også potensialet for å få en dominerende rolle for vår felles framtid, i en tid hvor oljenæringens utsikter settes på prøve. Næringen har i all hovedsak vært rimelig komfortabel med denne utviklingen, som inkluderer en vesentlig industrialisering. Antall selskap, som er redusert fra 970 for 25 år siden til dagens 110, har skjedd uten vesentlige motstand. I dag står 10 aktører for cirka 70 prosent av produksjonen. Samlet direkte fysisk arealbeslag inklusiv forankringsareal på havbunnen for de 943 (2014) havbrukslokalitetene langs kystene utgjør mindre enn 0,5 prosent av sjøarealet innenfor grunnlinjen (de ytterste holmer og skjær), og man kan derfor forundres over at lokalitetstilgangen fremstår som en av de vesentligste begrensingene for havbruksnæringens vekst og utvikling. Ringvirkninger Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger for hele kyst-norge. Forskningsinstituttet Nofima AS har i 2014 målt ringvirkninger fra lakseoppdrett på nasjonalt-, regionalt- og lokalt nivå som viser at næringen bidrar til betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting direkte i egen verdikjede, men skaper også et langt større antall arbeidsplasser i avledet virksomhet. Eksportinntektene fra havbruksnæringen i 2014 kom på 43,9 milliarder kroner, og representerer en økning på 11 prosent fra året før. I 2013 kjøpte havbruksnæringen varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder. I verdikjeden havbruk var det tilknyttet 9621 årsverk, og innkjøp skaper cirka 1,5 årsverk per sysselsatt i havbruk i avledet virksomhet i Norge samme år, totalt årsverk. Verdiskapning per årsverk i matfiskproduksjonen var 3,5 millioner kroner. De samfunnsmessige ringvirkningene er store, og tallene synliggjør havbruksnæringens betydning for eksportinntekter, verdiskaping og sysselsetting i kyst-norge. I noen kommuner er havbruksnæringen den største bidragsyteren til private arbeidsplasser. I Lurøy kommune skaper Nova Sea AS med samarbeidende lokale selskaper store ringvirkninger. På 2 år kjøper de inn varer og tjenester for nærmere 2,7 milliarder kroner, sysselsetter direkte 248 årsverk og skaper 124 årsverk direkte i avledet virksomhet. Kartleggingen viser at også det sentrale Østlandet nyter godt av verdiskapningen som skjer i et lite øysamfunn på Helgeland, med innkjøp av varer og tjenester for 115 millioner. Regionalt skaper havbruksnæringen grunnlaget for opprettholdelse og utvikling av marine og maritime næringsklynger og tilhørende innovasjonskraft. Dermed er også havbruksnæringen og kyst-norge knyttet sammen i et skjebnefellesskap om vår felles framtid. Den må innrettes på en smart måte for å sikre en optimal løsning innenfor en helhetlig bærekraftig utvikling, noe som inkluder hensyn til både sosialforhold, miljø og økonomi. Uten balanse mellom disse bærekraftsdimensjonene oppnås ikke en helhetlig bærekraftig samfunnsutvikling, og havbruksnæringen får ikke heller nødvendig samfunnsaksept for å ta i bruk felleskapets areal- og produksjonsressurser.. Den politiske styringen av norsk havbruksnæring har helt siden innføringen av tildelingstoppen i 1977 begrenset inngangen til næringen. I 2003 ble det for første gang innført betaling til staten ved nytildelingen, og i 2009-runden ble det tildelt 64 konsesjoner, hvor prisen var 8 millioner Virkninger av havbruksnæringen i 2013 Totalt Per lokalitet i bruk Sysselsetting (årsverk) havbruk (primærleddet) avledet Produsert kvantum (tonn) Innkjøp (millioner kr) Eksport (millioner kr) Verdiskaping (millioner kr) ,7 Verdiskaping pr årsverk i oppdrettsleddet (millioner kr) 3,5 Skatteinntekter fra selskaper (millioner kr) NORSK SJØMAT

14 (3 millioner i Finnmark) per konsesjon. 25 prosent av tillatelsene er videresolgt med stor fortjeneste for private aktører som ble vinnere i runden, med en beregnet privatisert gevinst på 296 millioner (Nofima, rapport 4/2014) på få år. Havbruksnæringens lokaliteter er i utgangspunktet et fellesgode som private aktører har fått en eksklusiv rett til. Denne rettigheten er fundamentert på en uskreven samfunnskontrakt om tilbakeføringer av goder til felleskapet. Tidligere har dette primært vært relatert til positive lokale ringvirkninger i form av verdiskaping, sysselsetting og tilhørende skatte- og eksportinntekter. Med endringer i næringsstruktur har næringens ringvirkninger endret karater og nedslagfelt. En økende andel av ringvirkningene skjer i avledet virksomhet, og er ikke heller like synbar for alle. Kommunene har blitt mer betinget positiv til å avsette lokalitetsressurser til havbruksnæringen. Det har med økende styrke blitt framsatt krav om et direkte vederlag til kommunene for å avsette areal til havbruk. Noen kommuner har i denne situasjonen besluttet å avvente med å avsette nye areal til havbruk til en arealavgift innføres. Tilbakemeldingen fra næringen er også at en arealavgift vil bidra til å lette lokalitetsutfordringene, men oppsluttingen om arealavgiften er svært varierende i næringen. Uten lokale ringvirkninger blir lokalbefolkningen ofte mindre motivert for å avsette arealressurser til havbruk. Lokalt eierskap eller ikke er neppe avgjørende i denne sammenhengen, men det er bidraget til samfunnsmessig, sosial og økonomisk bærekraft, i form av arbeidsplasser og økonomisk utvikling i nærmiljøet. Derfor har ordføreren i Steigen endret mening og stiller seg nå bak et salg av Cermaq til et internasjonalt globalt multikonsern, i tråd med det dagens politiske virkelighet og ønsker. Arealressursen er imidlertid et fellesgode som også går med i «salgsdragsuget» hvor vi selger kysten, arealet og vannet for livstid som oppdrettsgründer og Cermaqeier Tharald Sivertsen påpeker i NRK intervju Ringvirkninger avgjøres nødvendigvis ikke av eierskap Vi har i Nofima forsket en del om betydning av bedriftsstørrelse og lokalt eierskap på ringvirkninger og samfunnsaksept, men har foreløpig ikke tilstrekkelig data til å trekke klare konklusjoner om sammenhengen. Det er imidlertid åpenbart at det er mange eksempler på at lokalt eierskap og små aktører har vært gunstig for lokalsamfunn. Samtidig er det åpenbart at også store eksterne eiere har fått helt avgjørende betydning for opprettholdelse og utviklingen av en rekke lokalsamfunn. For eksempel har Lerøy sin entre på Skjervøy i Troms, åpenbart snudd pilene som pekte nedover for Skjervøysamfunnet, til at Skjervøy nå fremstår som et ledende havbrukssenter i nord. I en mer globalisert økonomi fremstår også eierskapsvektøyet som mindre aktuelt. Det blir da viktigere med næringsnøytrale verktøy som kan sikre både lokale ringvirkninger, havbruksnæringens behov for lønnsomhet, forutsigbarhet og lokalitetstilgang. Næringens ringvirkninger har som sagt endret nedslagsfelt og det er ikke gitt at de kommunene som disponerer de beste produksjonsområdene får tilstrekkelige motiverende ringvirkninger for å avsette areal. Havbruksnæringen har for lengst vokst ut av kommunestrukturen og i et lokalitetsperspektiv kan en betydelig kommunesammenslåing være ønskelig. Noen har også tatt til ordet for større grad av nasjonal styring av kystarealene. Utfallet og vektleggingen av interesser trenger da ikke nødvendigvis å komme havbruksnæringen til gunst. Det er ikke heller noen grunn til å anta at økt nasjonal styring av arealressursen vil bidra til svekket lokal mostand mot å avsette arealressurser til havbruk. Næringsnøytrale prinsipper for en eventuell ressursrente Det er et paradoks at samtidig som man i dag ikke løfter tilstrekkelig på debatten om ressursrenten for tilgangen til felleskapets ressurser, forsvinner i praksis ressursrentene i havbruksnæringen til de som måtte velge å selge sine lakseselskap med tilhørende produksjonsrettigheter og stadig mer verdifulle lokalitetsressurser. Eksemplifisert ved salget av Cermaq, hvor staten i praksis henter inn ressursrenten, men lite av det tilfaller kommunene. Spørsmålet blir da om ringvirkninger i form av sysselsetting og verdiskaping er tilstrekkelig for at samfunnskontrakten skal ansees som innfridd, eller om det skal innføres krav om en direkte kompensasjon for tilgang til felleskapets ressurser. En ressursrente kan innrettes på mange ulike måter. I dag kan man også knytte konsesjonsvederlag til den debatten. Dette er egentlig teknikaliteter og i Norge har vi god kompetanse på innretning av avgifter, men det viktigste er å løfte på samfunnsdebatten omkring ressursrenten, enten det er snakk om havbruksareal, fiskeri-, kraft- eller mineralressurser. Dersom den innrettes på en god måte kan den være langt mer egnet enn hamsterhjulets diskusjon om eierskap som hele tiden utfordres og justeres i tråd med globale strømninger og innflytelse. Det blir da viktigere å sikre at ønskede verdier tilbakeføres til samfunnet uavhengig av hvem som eier virksomheten. Alt tyder på at en kompensasjonsordningen til kommunen vil bedre næringens lokalitetstilgang. Samtidig reiser en slik ordning viktige prinsippielle spørsmål knyttet til våre andre mat- og ressursbaserte næringer som også høster av felleskapets ressurser. Skal for eksempel fiskeri- eller mineralnæringen betale ressursrente, hva når felleskapets sjøareal avsettes til andre formål som fiskeri, stengsetting og mellomlagringen av fisk, hva med ferdsel, vindkraft og annen privat bruk av fellesskapets areal og ressurser? For å oppnå en framtidsrettet samfunnsutviklingen er det vesentlig med konkurransedyktige og næringsnøytrale forvaltningsregimer. I den grad ressursrenter vurderes som ønskelig og relevant er det derfor vesentlig at de samme prinsippene blir gjeldende for ulike næringer og virksomheter. For Norge som har en økonomi tungt fundamentert på utnyttelse av felleskapets naturressurser er det derfor nødvendig å klargjøre hvilke prinsipper som skal gjelde for hva private aktører skal tilbakeføre til felleskapet for å høste av våre felles ressurser. Her er det åpenbart også viktige å klargjøre fordelingsprinsipper. Dette er prinsipper som må klargjøres før man innfører særskilte ordninger for havbruksnæringen. 14 NORSK SJØMAT

15 Fellestur til Sjømatmessen i Brussel 2015 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe april Dette er Europas største sjømatmesse som alle besøker. Informasjon om messenfinner du her: Hotell Vi har rom på Thon Hotel Brussel City senter, Avenue du Boulevard 17, 1210 Brussels. Telf.: Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved byens største handlegate og 10 minutter fra Grand Place og Manneken Pis. Det er lett tilgang til offentlig transport fra hotellet. Fly Vi har booket følgende flyreise tur/retur med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel: Mandag 20. april: Oslo - Brussel 16:25-18:25 Torsdag 23. april: Brussel - Oslo 10:45-12:40 Tilslutningsfly Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for dere. Vi booker rimeligste alternativ. NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene. Transport fra flyplassen Vi organiserer en felles buss som går direkte til hotellet. Priser Pris pr. person i enkeltrom er kr Pris pr. person i dobbelrom er kr Prisen inkluderer: Flyreise t/r Oslo-Brussel Busstransport fra flyplassen Hotellopphold i 3 døgn Frokost Flyskatter Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg. Påmelding på vedlagte skjema. Frist for påmelding er 10. mars Påmeldingen er bindende. PÅMELDING Frist for påmelding er 10. mars Vi ønsker å melde på følgende personer til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe 2015 i Brussel: n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett: n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva Tilslutningsflyplass: Bedriftens navn: Postadresse: Telefon: Mobil: E-post: Forpliktende underskrift: Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader. Påmeldingen er bindende og sendes til: NORSK SJØMAT

16 16 NORSK SJØMAT

17 TEKST: FRODE REPPE Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser Vennskap i generasjoner har skapt et slagkraftig helintegrert selskap med over 100 ansatte. NSL presenterer Wenberg fiskeoppdrett AS, Edelfarm AS og Salten Stamfisk AS Lars Stian Johansen. Foto: Wenberg. Alle tre oppdrettsselskapene er lokalisert i Skjerstadfjorden i Bodø kommune. For de som ikke kjenner til området og fjorden, så drenerer Skjerstadfjorden til havet gjennom Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm. Skjerstadfjorden er 500 meter dyp på det dypeste, mens i utløpet er den bare 26 meter dyp. Sånn sett er Skjerstadfjorden selve definisjonen på en terskelfjord det i henhold til mange forskere ikke skal kunne drives oppdrett i. Likevel er altså lokalitetene i Skjerstadfjorden nærmest unike i oppdrettssammenheng, ved at den gir svært gode oppvekstvilkår for laksen. Fiskehelsen er meget god, og nylig ble det etter omfattende undersøkelser gjort av konsulentselskapet Salt i Lofoten fastslått at miljøet i fjorden er det aller beste. Driften ved anleggene har vært god helt siden oppstarten i 1982, noe som skyldes den store vannutskiftingen i fjorden. I tillegg er ferskvannsinnholdet høyt, noe som medfører dårlige forhold for lakselusa. Luseplagen ved anleggene er grunnet dette ikke-eksisterende, noe som mange oppdrettere i Norge kan misunne dem. I tillegg har ingen av disse selskapene noen gang hatt rømminger. Det sier mye om kompetansen og ansvarsfølelsen blant de som har ansvaret ved lokalitetene. Til Skjerstadfjorden drenerer bla Saltdalselva, en av Norges aller beste sjøørretelver. Undersøkelser både i fjorden og i elva tyder på en livskraftig stamme av stor sjøørret. Edelfarm AS har to matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks, og er lokalisert med Salten Stamfisk Salten Havbruk Dagl. l. Børge Andreassen Arnøyfrakt Salten Aqua AS Dagl. l. Geir Wenberg Fiskekroken Dagl. l. J E Andreassen landbase 5 km fra Rognan i Saltdal kommune. Bedriften har 11 fast ansatte og omsetter årlig for ca 80 mill.kr. Wenberg Fiskeoppdrett as er lokalisert i Fauske kommune. Selskapet har 9 ansatte og omsetter også for rundt 80 millioner kroner pr år. Wenberg og Salten Stamfisk AS driver i samdrift med Edelfarm, totalt 6 konsesjoner. Edelfarm og Wenberg har gjennom sitt eierskap i Salten Aqua AS, en helintegrert næringskjede fra stamfisk til eksport og salg av matfisk. Salten Aqua AS omfatter 7 forskjellige bedrifter i 5 forskjellige Saltenkommuner med i overkant av 100 ansatte (se ilustrasjon) Roger Øksheim styreleder i Edelfarm og Salten Aqua AS, Ørjan Wenberg daglig leder Wenberg Fiskeoppdrett AS og Geir Wenberg daglig leder Salten Aqua. 51 % 76,62 % 100 % 51 % 34 % Norsal Polar Quality Dagl. l. Trond Sjøholt GIFAS Dagl. l.roy Eilertsen Dagl. l.ronald Jørgensen 18,2 % 45,5 % 100 % 50 % Gigant Offshore NORSK SJØMAT

18 18 NORSK SJØMAT

19 TEKST: FORSKERNE GØRIL VOLDNES, FINN-ARNE EGENESS & INGELINN ESKILDSEN PLEYM, NOFIMA Fersk torsk til Spania Spania er Europas største sjømatmarked. Europeisk handelsstatistikk viser at Spania importerer stadig mer fersk torsk. Fersk hel torsk er det største produktet og importen av dettet produktet har økt de siste årene. Økt etterspørsel etter fersk torsk, antyder at det spanske markedet kan være et potensielt vekstmarked for norsk torsk. De siste årene har det vært en betydelig økning i den nordøstatlantiske torskekvoten. Norsk foredlingsindustri har ikke funnet det lønnsomt å tilpasse foredlingskapasiteten i perioder med ekstreme torskekvoter. Det har medført økt eksport av både fersk og fryst sløyd og hodekappet torsk. De store økningene i torskekvotene og eksporten av fersk torsk, kombinert med store landinger i et begrenset tidsvindu, har gitt lavere priser. Utvikling av nye og eksisterende markeder for hel fersk torsk er dermed avgjørende for å øke prisen på norsk torsk. Fersk torsk I denne artikkelen ser vi nærmere på det spanske markedet for fersk torsk. Det spanske markedet er relevant fordi det har preferanser for hel fersk torsk med hode og fordi importen av fersk torsk til Spania øker, slik det er vist i Figur 1. Parallelt har det vært en betydelig vekst i norsk eksport av fersk torsk til EU. Prisanalyser og markedsobservasjoner antyder at en stor andel av norsk torsk som eksporteres til Spania går direkte til konsum og oppnår dermed bedre priser enn i mange andre marked i EU, hvor en stor andel av torsken går til foredlingsindustrien. Tall fra Statistisk Sentralbyrå antyder en prispremie på NOK 2 per kilo for den ferske torsken til Spania sammenlignet med gjennomsnittlig eksportpris på fersk torsk til andre marked. En av forklaringene på det spanske markedets preferanse for hel fersk torsk med hode er at forbrukerne bruker både gjeller og øyne som kvalitetsindikatorer. Når en skjærer filet av råstoffet nært fangststedet, vil eksponering av overflaten til omgivelsene påskynde bakterieveksten og gi redusert holdbarhet hvis den geografiske avstanden til konsumstedet er betydelig. Kvalitetsmessig er det derfor en fordel at den ferske torsken er hel lengst mulig, før den fileteres. Eksport av fersk hel torsk med hode krever imidlertid planlegging og dialog med flåteleddet fordi det aller meste av den ferske torsken som landes av kystflåten er sløyd og hodekappet. Forsker Gøril Voldnes, Nofima Metode Denne artikkelen er basert på et variert datagrunnlag. Vi har deltatt på sjømatmesser og gjort markedsobservasjoner i de viktigste salgskanalene for fersk torsk i Madrid, Barcelona og Valencia-regionen. Det er likeledes gjennomført 14 dybdeintervjuer med norske eksportører og produsenter, i tillegg til en rekke samtaler med spanske innkjøpere og selgere på fiskemarkedene i Barcelona og Madrid og fiskedisker i utvalgte supermarkeder og fiskebutikker. En fokusgruppeundersøkelse som ble gjennomført på oppdrag av FHF i fire spanske byer i 2008, gir oss et innblikk i forbrukers holdninger til torsk generelt og fersk torsk spesielt. Når vi kombinerer ulike metoder i studien av samme fenomen gir det mer reliable og detaljrike data. Det spanske markedet Spania er Europas største sjømatmarked. Landet har rundt 47 millioner innbyggere, som i gjennomsnitt spiser 43 kilo sjømat i året. Det gir et marked for sjømat på totalt 2 millioner tonn. I EU er det kun portugiserne som spiser mer sjømat per person enn spanjolene. For å dekke den enorme etterspørselen etter sjømat, er Spania avhengig av å importere nærmere 70 prosent av sjømatkonsumet, tilsvarende 1,4 millioner tonn. Hvitfisk er den største kategorien fisk Forsker Finn-Arne Egeness, Nofima Forsker Ingelinn Eskildsen Pleym, Nofima i Spania. Det finnes en rekke hvitfiskarter i både supermarkedene og andre relevante salgskanaler. Hake, torsk, breiflabb og pangasius er de dominerende hvitfiskartene. Torsk Torsk er den neste største hvitfiskarten i Spania etter hake. I 2013 importerte Spania nesten tonn torsk målt i produktvekt, herunder både ferske, fryste og konvensjonelle produkter. Importen av torsk hadde en totalverdi på NOK 1,96 milliarder. Foreløpige tall for 2014 antyder en vekst i importen av torsk på 10 prosent målt i mengde og en nedgang på en prosent målt i verdi. Spanjolene kan velge mellom både ferske, fryste, saltede og røkte torskeprodukter i detaljistleddet. Markedsundersøkelser som ble gjennomførte på oppdrag av FHF i 2008, i tillegg til informasjon fra norske eksportører, viser at spanske forbrukere oppfatter fersk torsk som et rimelig alternativ til saltet torsk. Undersøkelsene fra 2008 viste likeledes at den ble oppfattet som enklere og raskere å tilberede. Pris er en viktig faktor som påvirker forbrukernes valg av mat. I følge tidligere studier i Spania er pris er en viktigere produktegenskap i dette markedet enn i andre europeiske markeder som Belgia, Frankrike, Italia, Norge og Polen. NORSK SJØMAT

20 Det kan være en av forklaringene på hvorfor salgskampanjer er svært effektive i Spania. Supermarkedskjedene kan selge store mengder fersk torsk i forbindelse med slike kampanjer. Siden 2008 har eksportprisen på fersk torsk falt. Lavere pris er dermed en naturlig forklaring på økningen i etterspørselen etter fersk torsk i det spanske markedet, slik det er vist i figur 1. Forbrukerundersøkelsene fra 2008 viste at mange forbrukere kjøper inn fersk torsk når den er på tilbud og fryser den inn hjemme for konsum på et senere tidspunkt. De store sesongvariasjonene i landingene av fersk torsk skaper utfordringer for norske bedrifter både i produksjonen og i markedet. Forutsigbarhet er ett av de viktigste kjøpskriteriene på industrielt nivå. Spanske forbrukere antyder likeledes at det er negativt at en ikke alltid finner fersk torsk i butikken. Siden torsken er en av flere hvitfiskarter som konsumeres i Spania har tilstedeværelsen av nære substitutter en viktig funksjon. Nære substitutter kan bidra til å redusere sannsynligheten for at forbrukere går over til andre produktkategorier, som rød fisk eller kjøtt, i perioder med mangel på fersk torsk. Tilstedeværelsen av nære substitutter øker dermed sannsynligheten for at konsumentene velger fersk torsk igjen, når den er tilbake i fiskedisken eller i butikkhyllene Tonn Fersk torsk Strategiske tilpasninger Globaliseringen av råvaremarkedene for både fersk og fryst fisk har medført at spanske konsumenter stadig finner flere hvitfiskarter i fiskediskene og dermed har de fått enda større valgfrihet. Til tross for at tilstedeværelsen av nære substitutter har sine fordeler, medfører det også økt konkurranse for leverandørene. Det finnes ulike strategier for å overleve og vokse i markeder med stor konkurranse. Stadig flere Pris per kilo NOK Spansk import av fersk hel torsk i mengde (tonn) og pris per kilo (NOK) i perioden aktører innser at relasjonsmarkedsføring eller det å skape, bygge og vedlikeholde langsiktige relasjoner er viktig for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i slike omgivelser. I markedsføringsfaget blir relasjonsmarkedsføring ofte fremstilt som en motpol til transaksjonsmarkedsføring. Transaksjonsmarkedsføring vektlegger ikke tidligere eller framtidige bytteforhold. En transaksjon defineres som et enkelt bytteforhold over en begrenset periode med en klar begynnelse og slutt. Relasjonelle bytteforhold utvikler seg derimot over tid og transaksjonene sees i lys av både tidligere og framtidige bytteforhold. Etablering av nære og langsiktige relasjoner kan bidra til å redusere transaksjonskostnader og grad av opportunisme i omgivelser med stor konkurranse. Transaksjonskostnader er alle kostnader ved å gjøre en handel og inkluderer kostnader forbundet med å lete etter kjøper/selger, overvåking, kontraktinngåelse og håndheving. Opportunisme kan beskrives som en bevisst handling for å sikre egen nytte framfor en felles fordel. Inngåelse av nære, langsiktige relasjoner gir imidlertid ikke utelukkende fordeler. De faktiske eller forventede kostnadene med relasjonsmarkedsføring kan være større enn fordelene. Det krever betydelige ressurser å vedlikeholde en eksisterende relasjon. Partnere med ulike eller avviken- 20 NORSK SJØMAT

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Hva spiser vi om 20 år?

Hva spiser vi om 20 år? Hva spiser vi om 20 år? Hva ønsker vi å spise om 20 år? Hvordan kan vi bidra? Manifestasjon, Bergen 14. april 2015, Kari H. Bachke Andresen, MARIN-ka.no Min bakgrunn Biolog, allsidig bakgrunn Boka Velkommen

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014 Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Invitasjon til. Oi! for en dag. torsdag 29. mars 2012 Rica Hell Hotel

Invitasjon til. Oi! for en dag. torsdag 29. mars 2012 Rica Hell Hotel Invitasjon til Oi! for en dag torsdag 29. mars 2012 Rica Hell Hotel Velkommen til mat, fag og nettverk! Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS er et ideellt selskap som skal bidra til å utvikle matsektoren i Trøndelag.

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest.

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Vedlegg 1. Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Undertegnede fikk som representant for Åkrehamn Vekst anledningen

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA Fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert havbruksnæring! Bjørnar Johansen rektor ved Frøya videregående skole Frøya Frøya vgs 1 Havbruksnæringa endres

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Ragnhild Wahl, Post.doc, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Dreyer, Post.doc, SINTEF Teknologiledelse Jostein Storøy, forskningssjef, SINTEF

Detaljer

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL (KAPITTEL 6) Christian Bue Nordahl, Fiskeriutsending Portugal/Brasil, Torskefisk konferansen, 22. oktober 2015 BRASIL Økonomi - og markedsutviklingen Christian

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer