Forskningsprosjekter - Nasjonale funksjoner - Nasjonale og regionale kompetansesentre

Transkript

1 Forskningsprosjekter - Nasjonale funksjoner - Nasjonale og regionale kompetansesentre Faglig rapportering 2007 HELSE VEST

2 1 Forord Helse Vest har i 5 år benyttet elektronisk rapporteringssystem for faglig årsrapportering. Dette gir oss en god mulighet til å aggregere innsamlede data og følge utviklingen over år. Faglig rapportering 2007 viser en rekordhøy rapportering av avlagte doktorgrader i 2007 siden den elektroniske rapporteringen startet i Dette sammenfaller godt med at Universitetet i Bergen har meldt om det største antall avlagte doktorgrader noensinne, og er et tegn på det gode samarbeidet mellom våre institusjoner. Faglig rapport har i år et spesielt fokus på finansiering av forskningsprosjekter. I rapporten presenteres oversikter som viser hvilke finansieringskilder som har bidratt til de oppnådde forskningsresultatene, herunder også Helse Vests andel av den totale prosjektfinansieringen i Rapporten er som tidligere år basert på elektronisk innsamlet informasjon fra landsfunksjoner, flerregionale funksjoner, nasjonale og regionale kompetansesentre, samt fra forskningsprosjekter som har fått midler fra Helse Vest i Del 1: Hovedinntrykkene fra årets rapportering Del 2: Presentasjon av landsfunksjoner, flerregionale funksjoner, nasjonale og regionale kompetansesentre Del 3: Presentasjon av forskningsprosjekter Del 4: Lister De innrapporterte opplysningene fra forskningsprosjektene er også tilgjengelige i et søkbart forskningsregister, som nå inneholder data fra og med Registeret er offentlig tilgjengelig på følgende nettadresse: Nytt av året er at rapportene fra de høyspesialiserte tjenestene har fått en egen nettside: Fra årsrapporteringen 2007 har Helse Nord tatt i bruk vårt elektroniske rapporteringssystem, og resultatet fra deres årsrapportering er tilgjengelig på de samme nettsidene. Samtaler er også på gang med Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om bruk av systemet. Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning v/forskningsrådgiver Sølvi Lerfald og ISrådgiver Reidar Thorstensen har det redaksjonelle ansvaret for Faglig rapportering Helse Vest RHF 6. februar 2008 Odd Søreide Fagdirektør Leder for Det regionale samarbeidsorganet Det regionale samarbeidsorganets nettside:

3 2 Forord... 1 Del 1 Hovedinntrykk fra årsrapportering 2007 Hovedinntrykk forskningsprosjekter og høyspesialiserte tjenester...11 Årets topplister Høyspesialiserte tjenester...15 Forskning Undervisning, informasjons- og veiledningsvirksomhet Kvalitetsverktøy Årets topplister for nasjonale og regionale funksjoner Helse Vests forskningsmidler Prosjekttyper og vitenskapelig produksjon Klassifisering av prosjektene Forskningskategori Klassifisering ut fra strategiområder i Nasjonal helseplan Klassifisering etter ISI fagfelt Fokusområde: kvinnehelse Finansiering av forskningsprosjektene Administrasjon av prosjektene Lover og forskrifter Helseregistre Forskningsbiobank Forsøksdyr Belønningsmidler for forskningsproduksjon...29 Del 2 Høyspesialiserte tjenester Landsfunksjoner Avansert brannskadebehandling Behandling med keratoprotese Strålekniv...35 Landsfunksjon hyperbarmedisin Flerregionale funksjoner Cochlea implantat behandling av voksne Episkleral brachyterapi Intersex...40 Behandling av barn med leppe-kjeve-ganespalte Kateterbasert ablasjonsbehandling av hjertearytmier Standard allogen benmargstransplantasjon... 48

4 3 Nasjonale kompetansesentre Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) Nasjonalt kompetansesenter i hjemmerespiratorbehandling Nasjonalt kompetansesenter og landsfunksjon i hyperbarmedisinsk behandling Nasjonalt kompetansesenter i vestibulære sykdommer Nasjonalt kompetansesenter for Multippel Sklerose Nasjonalt kompetansesenter for nefropatologi Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) Nasjonalt kompetansesenter i tropesykdommer og importerte infeksjonssykdommer Nasjonalt kompetansesenter i gastroenterologisk ultrasonografi Nasjonalt kompetansesenter for leddproteser Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning (fmri) Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer Regionale kompetansesentre Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri Kompetansesenter i lindrende behandling Kompetansesenter for arvelig kreft Kompetansesenter i sykehushygiene Kompetansesenter for klinisk forskning Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Regionalt kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige 137 Andre Senter for genterapi Norsk senter for maritim medisin Del 3 Forskningsprosjekter 2007 Forskerutdanning - doktorgradsstipend Apelseth Torunn Oveland Arnestad Helga Myrseth Beyer Mona K Bivol Liliana Monica Bratland Eirik Brügger-Andersen Trygve Carlsson Anniken Hamang Chrisanthar Ranjan Dahl Julie Danielsen Yngvild Sørebø Dybvik Eva Ebbing Cathrine Eggebø Trobjørn Moe Ehrt Uwe

5 4 Engelsen Ingeborg Bø Erichsen Martina Moter Giske Tove Gjerde Jennifer Gravdal Karsten Grydeland Thomas Blix Guribye Eugene Gøransson Lasse Hagen Ellen Merete Haldorsen Ingfrid Salvesen Harboe Torkel Haug Thomas Haugen Oddbjørn Helland Christian Andre Hirth Asle Hoff Dag Arne L Hove Oddbjørn Ho-Yen Signe Dørheim Hultstrøm Michael Hurmuzlu Meysan Hysing Liv Bolstad Immervoll Heike Juliusson, Petur B Konstantinova Svetlana Leh Sabine Leversen Katrine Tyborg Lillestøl Kristine Lunde Linn-Heidi Lybæk Helle Lærum Birger N Målen, Hiwa Manhenke Cord Molnes Janne Maat Robert Norekvål Tone Merete O`Donnell Máire Olsnes Astrid M Owe Jone Furlund Pathak Sharad Pönitz Volker Reme Silje Endresen Rongve Arvid Semaeva Elvira Sigurdsson Helgi Kjartan Stavrum Ruth Steinbakk Anita Svendsen Øyvind Sverre Søiland Håvard Totland Cecilie Ulvik Atle Vesterhus Mette Voll-Aanerud, Marianne Wesnes Stian Langeland Aarhus Mads Aarsetøy Hildegunn Aase Margrethe

6 5 Forskerutdanning - korttidsstipend Aurlien Harald Brydøy Marianne Gjerstad Michaela Dreetz Larsen Annette Moi Asgjerd Litleré Roth Kjetil Røst Therese Halvorsen Sivertsen Åse Waje-Andreassen Ulrike Forskerutdanning - postdoktor Arnesen Thomas Berentsen Sigbjørn Eagan Tomas Mikal Lind Fernø Johan Helle Frank Huszthy Peter Høl Paul Johan Johnsen Synnøve Lian Karlsen Tine Veronica Luckman Steven Paul McCormack Emmet Norman Elisabeth Sandal Tone Stefansson Ingunn Storstein Anette Staal Eva Marianne Vågnes Øyvind Brune Ødegaard Ketil Joachim Flerårige forskningsprosjekter Akslen Lars A Andreassen Andreas Bachmann Ingeborg M Bakke Marit Bakke Per Berg Ansgar Berstad Arnold Bjerkvig Rolf Bolstad Anne Isine Bramham Clive Bø Lars Dahl Olav Dickstein Kenneth Døskeland Stein Ove Engesæter Lars Birger Fanneløp Tord Olav Fladmark Kari Espolin Gjertsen Bjørn Tore Grewal Harleen Gullberg Donald

7 6 Hartveit Espen Hausken Trygve Hugdahl Kenneth Hunskår Steinar Husby Paul Husebye Eystein S Iversen Bjarne Jonsson Roland Jørgensen Hugo Arild Kalland Karl-Henning Knappskog Per Larsen Jan Petter Larsen Alf Inge Lien Ernst Asbjørn Lorens James Lærum Ole Didrik Lønning Per Eystein Martinez Aurora Mellgren Anne Elisabeth Christensen Moster Dag Mustafa Kamal Nilsen Dennis W.T Njølstad Pål Rasmus Odberg Morten Duus Rygh Lars Jørgen Ryningen Anita Rødahl Eyvind Rørvik Jarle Salvesen Helga B Saraste Jaakko Steen Vidar M Svanes Cecilie Taxt Torfinn Thorsen Frits Ulvik Rune J Varhaug Jan Erik Vedeler Christian A Viste Asgaut Vaage Aina Basilier Ødegaard Svein Øyen Nina Årsland Dag Korttidsprosjekt Bogen Bård Baak Johannes Jørgensen Hugo A Marcusson Jan A Vikse Bjørn Egil Utenlandsstipend Berge Rolf Kristian Lie Rolv T

8 7 Straume Oddbjørn Årsland Dag Strategiske forskningsprosjekter Beisland Christian Bjorvatn Afsaneh Dahl Olav og Øystein Bruserud Dickstein Kenneth Duric Nezla Flaatten Hans Guldbrandsøy Kari Gulsvik Amund Halstensen Alfred Havik Odd og Einar Heiervang Hugdahl Kenneth Husebye Eystein Johannessen Jan Olav Kessler Ute Larsen Tor Ketil Lorens James Lund Anders Njølstad Pål rasmus Nygård Ottar Sundic Tatjana Søndenaa Karl Søreide Eldar Vedeler Christian Våge Villy Wiig Tore Årsland Dag Del 4 Lister og registre Tematisk oversikt over forskningsprosjektene Medisinske kvalitetsregistre Forskningsbiobanker Avlagte doktorgrader Manglende rapportering Figurer Figur 1: Vitenskapelige artikler og andre forskningspublikasjoner Figur 2: Antall forskningsprosjekter klassifisert etter forskningskategori Figur 3: Forskningsprosjekter tilknyttet nasjonale strategiområder - fordeling på områdene Figur 4: Fagområder og forskningskategori Figur 5: Finansieringskilder for alle forskningsprosjekter Figur 6: Finansieringskilder for flerårige forskningsprosjekter Figur 7: Bruk av personopplysninger etter prosjektleders hovedtilknytning... 28

9 8 Tabeller Tabell 1: Antall forskjellige vitenskapelige artikler og doktorgrader Tabell 2: Vitenskapelige artikler og doktorgrader Tabell 3: Topplister innen forfatterskap 2007 basert på innrapporterte artikler Tabell 4: Høyspesialiserte tjenester - fordelt på kategori og tilhørighet Tabell 5: Høyspesialiserte tjenester antall vitenskapelige artikler Tabell 6: Målgrupper for aktiviteter innen veiledning, formidling og informasjon (N=321) Tabell 7: Kvalitetsverktøy etter etableringsår Tabell 8: Forskningsprosjektene etter prosjekttype Tabell 9: Antall forskjellige vitenskapelige artikler og doktorgrader , prosjekter Tabell 10: Prosjekter pr forskningskategori for årene 2006 og 2007 antall og prosentvis andel Tabell 11: Tildelte midler pr forskningskategori og Tabell 12: De fem største fagområdene Tabell 13: Antall prosjekter i forhold til finansieringskategori Lister Liste 1: Oversikt over publikasjoner pr. tidsskrift Liste 2: Forskningsprosjekter pr. ISI fagfelt, antall og tildelt beløp pr. fagområde Liste 3: Regnskapsinstitusjoner som håndterer Helse Vests forskningsmidler Bilder Bilde 1: Spørsmål om prosjektfinansiering... 25

10 9 Lerfald S, Thorstensen RC Faglig rapportering 2007, Forskningsprosjekter, Nasjonale funksjoner, Nasjonale og regionale kompetansesentre Forskningsrapport , ISBN Trykk: Hustrykkeriet, Helse Bergen HF 1. opplag: 550 eksemplarer Elektronisk versjon, Det regionale samarbeidsorganet. Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning Sekretariatet for Det regionale samarbeidsorganet Armauer Hansens hus Haukeland Universitetssjukehus N-5021 Bergen, Norway Telefon Telefax forskning@helse-vest.no ISSN ISBN

11 10 Del 1: Hovedinntrykk fra årsrapportering 2007

12 11 Hovedinntrykk forskningsprosjekter og høyspesialiserte tjenester Data fra årsrapportene 2007 for forskningsprosjekter og høyspesialiserte tjenester i Helse Vest (lands- og flerregionale funksjoner, nasjonale og regionale kompetansesentre) presenteres innledningsvis i rapporten. Prosjekter og høyspesialiserte tjenester (funksjoner) blir senere presentert hver for seg, både i form av hovedinntrykk fra hver av de to områdene og som rapporter fra hvert enkelt prosjekt og funksjon (del 2 og 3). I hovedsak fokuseres det på vitenskapelig produksjon, som bl.a. måles i antall vitenskapelig artikler, dvs. artikler registrert som vitenskapelige artikler i PubMed, og avlagte doktorgrader. Hovedkonklusjon for rapporteringen i 2007 er at forskningsproduksjonen har økt både for avlagte doktorgrader og for PubMed-registrerte vitenskapelige artikler. Tabell 1: Antall forskjellige vitenskapelige artikler og doktorgrader Vitenskapelige artikler Doktorgrader Tabell 2: Vitenskapelige artikler og doktorgrader 2007 Vitenskapelige artikler Doktorgrader Rapportert Forskjellige 1 Rapportert Forskjellige¹ Funksjoner Prosjekter Totalt Det er økning på knapt 10 % i antall unike vitenskapelige artikler i forhold til fjorårets rapportering, og denne økningen finner vi både for de høyspesialiserte tjenestene og for Helse Vest-finansierte forskningsprosjekter. Økningen i innrapporterte doktorgrader er på 25 %. Bak i rapporten finnes en oversikt over de innrapporterte doktorgradene, med tilleggsinformasjon om doktorandens faglige bakgrunn og hovedveileders navn. Figur 1 viser utviklingen i antall rapporterte unike vitenskapelige artikler og andre forskningspublikasjoner 2 de siste 4 årene, og støtter hovedkonklusjonen om en økning i antall vitenskapelige artikler i Andelen andre publikasjoner har en nedgang, og denne 1 Tallene i kolonnene merket Forskjellige kan ikke summeres, fordi flere artikler og doktorgrader er innmeldt fra både prosjekter og funksjoner, noe som for øvrig er en indikasjon på forskningssamarbeid. 2 Publikasjoner som ikke finnes i PubMed.

13 12 skyldes trolig at det i år ikke spesifikt ble spurt etter presentasjoner av forskningsresultater på konferanser (abstracts). Figur 1: Vitenskapelige artikler og andre forskningspublikasjoner Antall publikasjoner Vitenskapelige artikler Andre forskningspublikasjoner År De 441 vitenskapelige artiklene fordeler seg på 270 ulike tidsskrift. I 2006 var fordelingen 321 forskjellige artikler fordelt på 196 forskjellige tidsskrift. Nedenfor gis en oversikt over tidsskriftene med 3 eller flere artikler: Liste 1: Oversikt over publikasjoner pr. tidsskrift Tidsskrift Totalt Tidsskrift Totalt Tidsskr Nor Laegeforen 23 Mult Scler 4 Respir Med 10 Neurogastroenterol Motil 4 J Neurol Neurosurg Psychiatry 8 Proc Natl Acad Sci U S A 4 Acta Obstet Gynecol Scand 6 Acta Neurol Scand 3 Eur J Neurol 6 Acta Neurol Scand Suppl 3 Acta Oncol 5 Acta Orthop 3 Int J Cancer 5 Am J Respir Crit Care Med 3 J Allergy Clin Immunol 5 Ann Oncol 3 Neurology 5 Diabetes Care 3 Scand J Immunol 5 Eur J Cardiovasc Nurs 3 Acta Paediatr 4 J Clin Endocrinol Metab 3 Am J Clin Nutr 4 J Genet Couns 3 Int J Geriatr Psychiatry 4 J Magn Reson Imaging 3 J Biol Chem 4 J Steroid Biochem Mol Biol 3 J Neurol 4 Lancet 3 Mov Disord 4 Neuroimage 3

14 13 Årets topplister Det er rundt 360 forskjellige førsteforfattere blant de innrapporterte artiklene, og i tillegg til de som er kommet med på årets toppliste (fra og med tre publikasjoner som førsteforfatter), er det ytterligere vel 50 som har 2 publikasjoner som førsteforfatter. Av de sistnevnte er 20 % doktorgradsstipendiater finansiert av Helse Vest. På topplisten over førsteforfattere nedenfor er doktorgradsstipendiater markert med blå skrift. Det er vel 40 % flere sisteforfattere på topplisten i 2007 enn ved fjorårets rapportering, selv om grensen er satt samme sted (minimum 4 artikler som sisteforfatter). I tillegg til de som har kommet med på topplisten, er det ytterligere 16 forfattere som har 3 artikler der de er sisteforfattere. Sisteforfatterplassen er innen medisinsk tradisjon for forfatterskap forbeholdt veiledere når det er doktorgradsstipendiater som har hovedansvaret for publikasjonen (førsteforfatter). Økningen i denne topplisten støtter opp om hovedkonklusjonen ved årets rapportering om en klar økning innen forskningsproduksjon, og ikke minst innen antall avlagte doktorgrader i Tabell 3: Topplister innen forfatterskap 2007 basert på innrapporterte artikler 3 Førsteforfatter Antall Sisteforfatter Antall Uansett plassering Antall Lønning PE 5 Bruserud Ø 8 Wentzel-Larsen T 21 Ulvik A 4 Irgens LM 7 Vollset SE 20 Aarsland D 4 Lønning PE 7 Aarsland D 19 Ersvaer E 4 Vedeler CA 7 Gulsvik A 17 Norekvål TM 4 Aarsland D 7 Bruserud Ø 16 Naess H 3 Dahl O 6 Gjertsen BT 15 Gilja OH 3 Gilhus NE 6 Dahl O 14 Haugen O 3 Hugdahl K 6 Lønning PE 13 Helland CA 3 Gjertsen BT 5 Myhr KM 13 Berentsen S 3 Gulsvik A 5 Eide GE 12 Krohn J 3 Husebye ES 5 Svanes C 12 Langeland N 5 Ueland PM 12 Lie RT 5 Hugdahl K 11 Wester K 5 Bjorvatn B 10 Bindoff LA 4 Irgens LM 10 Flaatten H 4 Tell GS 10 Hunskaar S 4 Vedeler CA 10 Husby P 4 Iversen BM 4 Martinez A 4 Myhr KM 4 Nilsen DW 4 Njølstad PR 4 3 Det tas et lite forbehold om navnelikhet. ÆØÅ i navnet kan også være en potensiell feilkilde, da noen tidsskrift bruker æøå, mens andre transkriberer disse. Begge deler er forsøkt kontrollert så langt som mulig.

15 14 Øverst på listen over publikasjoner uansett plassering på forfatterlisten er biostatistiker Tore Wenzel-Larsen, en stadfestelse av hans utrettelige innsats innen forskning og forskerstøtte. Øystein Bruserud topper sisteforfatterlisten. Per Eystein Lønning og Dag Årsland er inne på alle tre listene. Lønning er et lite hestehode foran dersom vi ser samlet på topplistene for førsteforfatter og sisteforfatter, mens Årsland totalt sett har vært med på flest publikasjoner. Vi gratulerer!

16 15 Høyspesialiserte tjenester To nye regionale kompetansesentre er opprettet siden forrige rapportering: Regionalt kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering. I tillegg rapporterer Senter for maritim medisin og Forskningssenter for genterapi gjennom samme system. Det betyr at i alt 33 funksjoner og sentre har rapportert sin aktivitet i Tabell 4: Høyspesialiserte tjenester - fordelt på kategori og tilhørighet Kategori Helse Bergen Helse Stavanger Antall Landsfunksjoner Flerregionale funksjoner Nasjonale kompetansesentre Regionale kompetansesentre Andre Sum Sosial- og helsedirektoratet, som på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet skal gjennomgå og behandle årsrapportene fra landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentre, er i ferd med å utarbeide nytt rapporteringsskjema for de høyspesialiserte tjenestene. erapports skjema for høyspesialiserte tjenester er derfor omarbeidet ved årets rapportering i samråd med direktoratet. Årets rapporter gir blant annet mer spesifikk informasjon om veilednings- og undervisningsaktivitet, samtidig som det er åpnet for en mer nøyaktig tilbakemelding på pasientaktivitet for de funksjoner som har dette. I tillegg er det lagt vekt på administrativ og faglig forankring. En kopi av årsrapporten sendes automatisk til oppgitt administrativ leder når rapporten innleveres. Samtidig går det kopi til referansegruppens medlemmer (faglig forankring) for de funksjoner som har oppgitt dette (20 av 32 funksjoner). En av referansegruppens medlemmer har fått ansvaret for å gi tilbakemelding fra referansegruppens behandling av årsrapporten og denne vil følgende årsrapporten videre. På trykketidspunktet for Faglig rapportering 2007 var det kun et fåtall referansegrupper som hadde gitt tilbakemelding. Følg derfor med på nettstedet der tilbakemeldingene vil kunne leses etter hvert som de sendes inn. Gjennom rundskriv I-19/ pålegges landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentre å opprette referansegrupper med representasjon fra alle de regionale helseforetakene, og det 4 Innen hyperbarmedisin har Helse Vest både landsfunksjon og nasjonalt kompetansesenter. Det sendes felles rapport fra disse to funksjonene. 5 Andre er Senter for maritim medisin og Forskningssenter for genterapi. 6 Rundsskriv I-19/2003: Se under Helse- og omsorgsdepartementet

17 16 enkelte regionale helseforetak har et ansvar for å sørge for at dette gjennomføres for egne funksjoner og sentre 7. Nedenfor presenteres noen hovedtrekk ved årets rapportering fra de høyspesialiserte tjenestene. For nærmere presentasjon av hver enkelte funksjon, se rapportens del 2 eller gå inn på nettsiden for høyspesialiserte tjenester, (se over). Forskning De høyspesialiserte tjenestene rapporterer 216 vitenskapelige artikler, hvorav 209 forskjellige artikler i Tilsvarende tall i 2006 var 160 (155 forskjellige). Bortsett fra Senter for genterapi, som har høy vitenskapelige produksjon og som ikke rapporterte i fjor, har ingen av de øvrige nye sentrene rapportert vitenskapelige artikler i Økningen i antall vitenskapelige artikler er reell for alle grupper, og relativt størst er den for lands- og flerregionale funksjoner. Tabell 5: Høyspesialiserte tjenester antall vitenskapelige artikler Kategori Økning Landsfunksjoner % Flerregionale funksjoner % Nasjonale kompetansesentre % Regionale kompetansesentre % Andre 0 18 Sum % Ni av de høyspesialiserte tjenestene rapporterer om utførte doktorgrader i De høyspesialiserte tjenestene rapporterer om 243 pågående forskningsprosjekter, hvorav 83 prosjekter hadde oppstart i løpet av Gjennomsnittlig prosjektvarighet er 4,2 år. Hele 73 % av prosjektene er forankret ved et nasjonalt kompetansesenter. 34 av de 201 forskningsprosjektene som har fått midler fra Helse Vest (se senere i oppsummeringen, samt rapportens del 3), har rapportert at de er tilknyttet en landsfunksjon, flerregional funksjon eller et nasjonalt kompetansesenter i regionen. Totalt fikk disse 34 prosjektene kr. 17,1 mill. 8 fra Helse Vest, og dette utgjorde 67 % av deres totale finansiering i Undervisning, informasjons- og veiledningsvirksomhet 27 av 32 høyspesialiserte tjenester har oppgitt at de bidrar inn til grunn-, videre- og/eller etterutdanning av helsepersonell. Til sammen brukes vel 2 årsverk til undervisning (i overkant 7 Se bl.a. årets oppdragsdokument fra HOD på under Sykehus 8 Tildelte midler i 2007, samt overført fra forrige år.

18 17 av 80 ukesverk), og forholdsmessig er det høyest undervisningsaktivitet hos kompetansesentrene (nasjonale og regionale). 25 % av undervisningsaktiviteten er knyttet til grunnutdanning, resten til etter- og videreutdanning av helsepersonell. Enda flere har rapportert om aktiviteter innen formidling, veiledning og informasjonsspredning i form av konferanser, kurs, seminarer, veiledningsmateriell, intervjuer og nettmøter. For hver aktivitet er valgt primær målgruppe, som velges mellom på forhånd innlagte alternativer. I tabellen nedenfor gis en oversikt over type målgruppe ut fra hvilke som er nevnt hyppigst. Tabell 6: Målgrupper for aktiviteter innen veiledning, formidling og informasjon (N=321) Målgruppe Andel av aktivitet Helsepersonell 38 % Spesialisthelsetjenesten 31 % Pasienter og pårørende 18 % Kommunehelsetjenesten 7 % Media 3 % Politikere 1 % Kurs, konferanser og seminarer utgjør over 70 % av aktivitetene innen formidling, veiledning og informasjonsspredning, og det er de nasjonale og regionale kompetansesentrene som i hovedsak driver denne typen aktivitet: i gjennomsnitt 14 aktiviteter i 2007 mot i gjennomsnitt 1 aktivitet for lands- og flerregionale funksjoner. Kvalitetsverktøy De høyspesialiserte tjenestene har rapportert inn 59 ulike kvalitetsverktøy fordelt på kvalitetsregistre (14), biobanker (8) og faglige retningslinjer (37), og 16 av disse er opprettet i 2007, jf. tabell nedenfor Tabell 7: Kvalitetsverktøy etter etableringsår Etableringsår Biobank Faglig retningslinje Medisinsk kvalitetsregister Totalt Totalt

19 18 Årets topplister for nasjonale og regionale funksjoner 5 på topp - vitenskapelige artikler 1. Kompetansesenter for klinisk forskning Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning (fmri) Nasjonalt kompetansesenter for Multippel Sklerose Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser Senter for genterapi 18 Antall 5 på topp - andre forskningspublikasjoner 1. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer Nasjonalt kompetansesenter for Multippel Sklerose Nasjonalt kompetansesenter for leddproteser Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning (fmri) Kompetansesenter for klinisk forskning 21 5 på topp pågående forskningsprosjekter 1. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning (fmri) Nasjonalt kompetansesenter for Multippel Sklerose Kompetansesenter i lindrende behandling Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) 12 Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer er inne på topp under både Andre forskningspublikasjoner og Pågående forskningsprosjekter. Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning (fmri) og Nasjonalt kompetansesenter for Multippel Sklerose er inne på alle de tre listene, og i år er det MS-senteret som går av med en knepen seier. Vi gratulerer! For øvrig er det gledelig at Regionalt kompetansesenter i lindrende behandling har kommet inn på Fem på topp -listen over hvem som har flest tilknyttede forskningsprosjekter.

20 19 Helse Vests forskningsmidler 2007 Helse Vests forskningsmidler fordeles av Det regionale samarbeidsorganet mellom helseforetakene og universitetene i regionen. Det er innsendt rapporter fra i overkant av 200 prosjekter. Noen få prosjekter har ikke sendt inn rapport innen fristen, se liste bak i rapporten. Antall prosjektrapporterer er omtrent på nivå med 2006-rapporteringen (201 prosjekter i 2007 mot 209 prosjekter i 2006). Forskningsprosjektene har rapportert forskningsproduksjon i form av vitenskapelige artikler (PubMed-registrerte), avlagte doktorgrader og andre forskningspublikasjoner. Det er også gitt informasjon om prosjektenes bruk av personopplysninger og dyreforsøk. Nytt av året er at prosjektansvarlig er bedt om å oppgi prosjektets finansieringskilde i rapporteringsåret, (2007). Prosjektlederne har selv klassifisert eget prosjekt i forhold til fagområde, høyspesialiserte tjenester 9, satsinger i Nasjonal helseplan, forskningskategori (klinisk forskning, translasjonsforskning m.v.) og om prosjektet benytter kjønnsspesifikke variabler. Som tidligere år har prosjektlederne gitt et sammendrag av prosjektet og oppnådde forskningsresultater i et populærvitenskapelig innlegg. Se for øvrig del 3 for nærmere informasjon om hvert enkelt prosjekt. Prosjekttyper og vitenskapelig produksjon Forskningsmidlene tildeles ulike prosjekttyper. Prosjektene som har hatt midler fra Helse Vest i 2007 fordeler seg slik på prosjekttype: Tabell 8: Forskningsprosjektene etter prosjekttype Prosjekttype Antall prosjekter Forskerutdanning - dr.grad 70 Forskningsprosjekt (flerårig) 66 Strategimidler (alle typer) 29 Forskerutdanning - postdoc 18 Korttidsstipend 9 Korttidsprosjekt 5 Utenlandsstipend 4 I del 3 av rapporten, der hvert enkelt prosjekt presenteres, er prosjekttype benyttet som inndeling, med forskerutdanning først (doktorgrad, korttidsstipend, postdoktor), deretter forskningsprosjekter, korttidsprosjekter, utenlandsstipend, og til slutt strategiske prosjekter. Det er rapportert inn 522 vitenskapelige artikler fra prosjektene hvorav 335 er forskjellige. I tillegg er det rapportert 41 doktorgrader, hvorav 29 forskjellige prosjekter har meldt at de har tilknytning til en regional eller nasjonal funksjonen, se gjennomgang av dette under sammenfatningen av Nasjonale og regionale funksjoner.

21 20 Tabell 9: Antall forskjellige vitenskapelige artikler og doktorgrader , prosjekter Vitenskapelige artikler Doktorgrader Klassifisering av prosjektene Som nevnt innledningsvis har prosjektlederne selv klassifisert prosjektene i ulike kategorier. I rapporteringen for 2007 er fem ulike klassifiseringsspørsmål benyttet. Fire av disse gjennomgås nærmere nedenfor, henholdsvis forskningskategori, tilknytning til nasjonale strategier, ISI-fagfelt og årets fokusområde, som er knyttet til spørsmålet om prosjektet benytter kjønnsspesifikke variabler. Forskningskategori Prosjektene som har rapportert fordeler seg slik på forskningskategori, og som i 2006 er klinisk forskning og translasjonsforskning er de to store kategoriene: Figur 2: Antall forskningsprosjekter klassifisert etter forskningskategori Klinisk forskning Translasjonsforskning Epidemiologisk forskning Grunnforskning Helsetjenesteforskning Tabellen nedenfor viser forskningsprosjekter innen hver forskningskategori for årene 2006 og 2007, både antall og prosentvis andel av totalt antall prosjekter for hvert av årene. Selv om det er små endringer i kategorienes andel av totalt antall prosjekter som har fått midler, er