KRANTEKNIKK. Arbeidstilsynet - besøk i Trondheim. KTFs opplæringsfond. Løfteoperasjoner offshore. MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRANTEKNIKK. Arbeidstilsynet - besøk i Trondheim. KTFs opplæringsfond. Løfteoperasjoner offshore. MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 1 2006"

Transkript

1 KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr Arbeidstilsynet - besøk i Trondheim KTFs opplæringsfond Løfteoperasjoner offshore

2 Kjære leser Et nytt år er godt i gang, og la oss håpe til beste for opplæring, kompetanse og sikkerhet. Direktoratet for Arbeidstilsynet er etablert i Trondheim, og hele Arbeidstilsynet er i ferd med å omorganiseres. Samtidig skal det være tilnærmet business as usual, noe som setter store krav til organisasjonen. KTF har forventninger til Det nye Arbeidstilsynet, spesielt mht. sakkyndige- og sertifiseringsordningen. Fortsatt foreligger det ingen rapport fra evalueringen av sertifiseringsorganene, som ble gjennomført i fjor høst. REDAKTØRENS HJØRNE Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Lay-out og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Ellers er det gledelig at Standard Norge nå har tatt initiativ til å få i gang arbeidet med en Standard for Sikker bruk av Løfteutstyr- Landbasert. Nå er det viktig at bransjen kjenner sin besøkelsestid og stiller opp til en felles dugnad for å få denne på plass. En ting er at kran- og løftebransjen stiller opp, men her må ikke minst de store bygge- og entreprenørfirmaene på banen. Viktigheten av en slik standard; vises tydelig gjennom at det tilsvarende dokumentet off-shore; NORSOK 003 N, av Ptil brukes som et normativt dokument. Til slutt, Kranteknikk skal være et blad for medlemmene og bransjen, og vi er åpne for innlegg og meninger og ikke minst meningsutvekslinger. Likeledes tar vi inn stoff /pressemeldinger fra medlemmene, som ønsker å fortelle om interessante ting fra egen bedrift. Vi har også tenkt at vi kunne dele store og små hendelser med hverandre, og ikke minst hvilke tiltak og anbefalinger man har iverksatt for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Kort sagt; lære av hverandre. Ta kontakt, enten pr telefon eller mail, så tar vi en prat om det. Arne Broberg Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: Forsidefoto: Helli Grafisk as

3 Innhold Innhold Redaktør leder 04 Leders side 05 Sikre løft på land 06 Samordningsrådet er nedlagt. Hva nå? 08 Sikker bruk av løfteutstyr 09 Kjettingbrudd på hånddrevne taljer 10 Historikk Bransjeutvalget for Kraner (BUK) 12 Forslag til ny matrise for kurs og opplæring 14 Gammel etat med ny organisasjon 17 Minneord - Rolf M Løvgren 18 Pressemelding: Nytt spoleapparat for wire 19 KTF-stipendiat er kåret 20 Standard-pakker 20 KOSAR: Nye og reviderte fagplaner 21 Maskinsikkerhet på norsk 22 Kurs: Løfteoperasjoner offshore 24 I kort utsatt 26 Medlemsmøte i Kr.sand 26 Kursprogram Aberdeenprogram KTF 01/06 3

4 Leder Vi er bekymret over at Samordningsrådet nå er nedlagt. Vi sendte derfor den 18 januar et brev til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, der vi foreslo at det etableres et nytt Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr. Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner ble opprettet av partene i arbeidslivet i 1999, etter mandat fra DAT. De skulle utarbeide opplæringsplaner for førere av arbeidsutstyr, tilleggskriterier, og krav for både sertifiseringsorganer og sertifiserte virksomheter, for å redusere ulykkene. På et møte 20. desember 2005, valgte Samordningsrådet overraskende å avvikle seg selv. Da Samordningsrådet ble etablert i 1999, ble oppgavene med å utarbeide fagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæring overført fra BUK, som da på samme tidspunkt ble nedlagt. Øvrige oppgaver fra BUK ble videreført av Norsk Kompetanseregister AS, og Kompetansesenteret for arbeidsutstyr AS (KOSAR). Disse har de siste årene vært pådrivere for å etablere og godkjenne nye opplæringsplaner innenfor petroleumsvirksomheten, og er i dag anerkjent, og benyttes av de fleste operatører på norsk sokkel Vi er bekymret over at Samordningsrådet nå er nedlagt. Vi sendte derfor den 18 januar et brev til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, der vi foreslo at det etableres et nytt Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr, og at departementet oppnevner representanter fra partene i arbeidslivet og aktuelle bransjeorganisasjoner, samt med arbeidstilsynet og petroleumstilsynet som observatører. Vi håper Statsråden vil bidra til at det snarest opprettes et slikt utvalg, som kan starte arbeidet med revisjon av fagplaner, samt å evaluere den eksisterende sertifiseringsordningen. Dette angår sikkerheten til en rekke arbeidstakere i Norge. Standard Norge har nå startet arbeidet med å gjøre KTF standarden, Sikker bruk av løfteutstyr, om til en Norsk Standard. KTF har sammen med representanter fra Løfteteknisk forening og Noorsi hatt møte med Standard Norge, der alle stilte seg positive til at det blir utgitt en Norsk standard Sikker bruk av løfteutstyr. Jeg ser dette som særlig viktig å få denne standarden ut i bransjen, da dette på sikt vil gi gevinst i en sikrere hverdag for den som betjener, kontrollerer, og vedlikeholder løfteutstyr. Fredag 10 februar presenterte vi Kranteknisk Forening for det nye Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) i Trondheim. Fra DAT møtte Stig Magnar Løvaas og Solfrid E. Røyset. DAT så veldig positivt på det arbeidet KTF i flere tiår har utført for bransjen. Stig Magnar Løvaas vil også delta på vårt årsmøte i april. Vi ser at det er stor respons for å delta på vårt årsmøte som skal avholdes 3-5 april Årsmøtet skal som kjent gjennomføres ombord på hurtigruta Nordlys som går fra Bodø til Kirkenes. Foreløpig er det påmeldt 113 personer inkl. noen ledsagere. Dette er flere enn vi hadde trodd, og vi ser det som veldig positivt at kranbransjen samles på denne måten. KTF har nå også gjennomført medlemsmøte i Kristiansand med bra oppslutning. Medlemsmøte i Mo i Rana måtte avlyses pga tekniske problemer hos SAS. Men vi planlegger et nytt møte på et senere tidspunkt. En av kranbransjens nestorer, Knut Førland, fyller 60 år den 29 mars. På vegne av foreningen vil jeg gratulere han med dagen. Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 01/06

5 Sikre løft på land Sikre løft på land - samarbeidet er startet I regi av Standard Norge, har det første innledende møte om en felles landbasert standard for sikker bruk av løfteutstyr vært avholdt. VED SAMME BORD Det ble en positiv og nyttig dialog sier Jan Gustaf Eriksson i Standard Norge. Han kan fortelle at arbeidet med en mulig felles standard for sikker bruk av løfteutstyr har passert en viktig milepæl. I begynnelsen av februar var representanter fra Kranteknisk Forening, NOORSI og Løfteteknisk Forening samlet hos Standard Norge. Hensikten med møtet var å gjennomgå status for arbeidet, og drøfte deltakelsen videre. Alle som var tilstede har sagt klart og tydelig at de vil være med på å bidra, og det er vi naturligvis glade for sier Eriksson. Han legger til at Standard Norge er svært opptatt av at alle standardiseringsprosessene skal være kjennetegnet av åpenhet og bred deltakelse. Standard Norges visjon er å være en anerkjent arena som bidrar til verdiskaping og samfunnsnytte. Jan Gustaf Eriksson FORTSATT BEHOV FOR SIKKERHETSARBEID Ferske statistikker viser dessverre at det fortsatt er et betydelig behov for sikkerhetsarbeid, ikke minst i byggenæringen. Det er nok en hovedårsak til at Direktoratet for arbeidstilsynet samler sentrale bransjerepresentanter til møter i sitt Forum for HMS - bygg og anlegg. Forslaget om å lage en felles standard for sikker bruk av løfteutstyr ble presentert i forumets siste møte. I presentasjonen ble det lagt vekt på å vise at en slik standard vil kunne dekke temaer og områder som ikke er med i det som for eksempel Samordningsrådet arbeidet med. Det ble også understreket at deltakelse i et slikt arbeid gir mulighet til påvirkning. Industrien kan selv fastsette ambisjonsnivå og formulere krav de mener skal gjelde. De kan dele beste praksis med hverandre og oppnå effektiviseringsgevinster. Med felles krav kan det oppnås likebehandling og forutsigbarhet. Like krav som alle må forholde seg til. Mer ensartet praksis og like konkurransevilkår uavhengig av hvem som er oppdragsgiver. SIKKERHET BARE HVIS DET ER GRATIS? Vi registrerer at noen fortsatt er usikre på om det er riktig å lage en ny standard for sikker bruk av løfteutstyr. Noen sier at de store selskapene har gode nok rutiner allerede, og at de Arbeidet med en mulig felles standard for sikker bruk av løfteutstyr har passert en viktig milepæl. små ikke har råd til å kjøpe eller lære seg standardene. Det blir for mye papir. Myndighetene må stille kravene og utgi forskrifter. Kommentarene er mange forteller Eriksson, men han har likevel sterk tro på at dette er et viktig og nyttig prosjekt. Han peker spesielt på de erfaringene som er gjort innenfor petroleumsindustrien. Petroleumstilsynet fastsetter sikkerhetskrav og funksjonskrav, mens operatørselskapene, leverandørindustrien og arbeidstakerne samarbeider om å etablere mer detaljerte løsningsalternativer, dokumentert som for eksempel i standarder. NORSOK standarden R-003N er et slikt eksempel. DE SERIØSE MÅ VISE VEI Store og seriøse virksomheter vet at de må sette seg ambisiøse sikkerhetsmål. Oppdragsgivere, arbeidstakere og myndigheter forventer at de har slike mål. Vi må tro på at de mener det de sier og skriver, fortsetter Eriksson. Det er veldig viktig at de blir med på arbeidet med å lage et felles dokument som kan hjelpe alle i bransjen. Aktiv deltakelse vil være en tydelig bekreftelse på at de tar disse utfordringene på alvor. Det vil samtidig være et signal til myndighetene om at industrien stiller opp og tar ansvar. Vi har registrert flere positive signaler og skal stå på videre avslutter Eriksson, som skynder seg å legge til at litt tålmodighet og utholdenhet kan være godt å ha. KTF 01/06 5

6 Samordningsrådet nedlagt Samordningsrådet er nedlagt - Hva nå? Samordningsrådet som ble etablert av bransjen i 1999 bestemte overraskende før jul i fjor å avvikle seg selv. I følge DAT, var det nå nedlagte Samordningsrådet å betrakte som et prosjekt da det ble etablert, og som sådan var det naturlig å avslutte prosjektet når mandatet fra DAT var oppfylt Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner (SR) ble opprettet av partene i arbeidslivet i 1999, etter mandat fra Direktoratet for Arbeidstilsynet. Som et ledd i å redusere ulykker, skulle rådet utarbeide opplæringsplaner for førere av arbeidsutstyr, tilleggskriterier, og krav til sertifiseringsorganer og sertifisert virksomhet. På et møte 20. desember, valgte SR overraskende å avvikle seg selv. Hjemmesidene er nå overtatt avog administreres av DAT. KRANTEKNISK FORENING REAGERER Styret i Kranteknisk Forening reagerer på at rådet bare nedlegges uten en form for erstatning, og støttes av Magne Brekstad, representant for arbeidstakersiden. I et brev til Arbeidsog inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen, påpeker KTF at DAT`s egen statistikk viser at 11.5 % av alle dødsulykker i arbeidslivet, kan relateres til løfteutstyr, og utrykker bekymring for utviklingen og at samordningsrådet nedlegges, og ikke erstattes av noe annet. I sitt brev til ministeren foreslår KTF at det etableres et Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr, og at departementet oppnevner representanter fra partene i arbeidslivet, aktuelle bransjeorganisasjoner, med arbeidstilsynet og petroleumstilsynet som observatører. De har også valgt å påpeke den historiske forløper for Samordningsutvalget, som var Bransjeutvalget for Kranopplæring (BUK), som ble opprettet Statistikk viser at 11.5 % av alle dødsulykker i arbeidslivet, kan relateres til løfteutstyr. KTF utrykker bekymring for utviklingen og at samordningsrådet nedlegges, og ikke erstattes av noe annet. Det muntre hjørnet Ei værslitt kjerring fra Hitra kom inn på en bar i Trondheim og ropte: -Æ ligg med den første som gjætte alderen min. Et individ fra Værnes, som hang i baren, tok seg en liten drikkepause, så opp fra ølglasset sitt og sa : -Æ tipp du e 98 år! Da smilte Hitrakjerringa tannløst til ham og utbrøt: - Kom, gut! Det va nært nok! av Kommunal- og Arbeidsdepartementet i Denne organisasjonen overførte oppgavene med å utarbeide fagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæring til SR, men de øvrige oppgaver ble videreført i Norsk Kompetanseregister AS og i Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr (KOSAR). KOSAR har de siste årene vært pådriver for å etablere og godkjenne nye opplæringsplaner innenfor petroleumsvirksomheten, og er i dag anerkjent, og benyttet av de fleste operatørene på norsk sokkel. KTF foreslår da også at KOSAR kanskje kan omorganiseres til et slikt bransjeutvalg, som foreslått. Faksimile av brevet til statsråden er gjengitt på motsatt side. For å få full oversikt over historikken bak BUK, var det vedlagt en historisk oversikt til brevet som er fremmet statsråden. Da denne også kan være av interesse for våre lesere, er den gjengitt et annet sted i bladet. Dagens historie er innsendt av: Kjell Nilsen Aker Kværner Sakkyndig Virksomhet. Sender stafettpinnen videre til: Knut Steen hos Erling Haug AS 6 KTF 01/06

7 Samordningsrådet nedlagt Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Lysaker 18 januar 2006 Dødsulykker relatert til løfteutstyr i arbeidslivet skaper behov for et eget bransjeutvalg for arbeidsutstyr Direktoratet for arbeidstilsynets (DAT) statistikk over dødsulykker i arbeidslivet sorterer på næring (jordbruk, skogbruk osv.), og kategorier (støt, velt osv.). En enkel analyse av de dødsulykkene som er offentliggjort fra år 2000 og fram til i dag, viser at 11,5% av dødsulykkene var relatert til løfteutstyr. Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner (SR) ble opprettet av partene i arbeidslivet i 1999, etter mandat fra DAT. De skulle utarbeide opplæringsplaner for førere av arbeidsutstyr, tilleggskriterier, og krav for både sertifiseringsorganer og sertifiserte virksomheter, for å redusere ulykkene. På et møte 20. desember 2005 valgte SR overraskende å avvikle seg selv. I 1988 etablerte Kommunal- og arbeidsdepartementet Bransjeutvalget for kranopplæring (BUK) med det hovedmål å redusere ulykkene i bransjen. BUK overførte oppgavene med å utarbeide fagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæring til SR. Øvrige oppgaver ble videreført av Norsk kompetanseregister AS, og Kompetansesenteret for arbeidsutstyr AS (KOSAR). Disse har de siste årene vært pådrivere for å etablere og godkjenne nye opplæringsplaner innenfor petroleumsvirksomheten, og er i dag anerkjent, og benyttes, av de fleste operatører på norsk sokkel. Kranteknisk Forening (KTF) som representerer 230 medlemsbedrifter og 100 personlige medlemmer, er bekymret over utviklingen som er omtalt ovenfor. Vi foreslår derfor at det etableres et Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr, og at departementet oppnevner representanter fra partene i arbeidslivet, aktuelle bransjeorganisasjoner, med arbeidstilsynet og petroleumstilsynet som observatører. KOSAR kan omorganiseres til et slikt utvalg. Hvis dagens organisasjonsmodell av KOSAR, som aksjeselskap, skulle oppfattes som et problem, er eierne som representerer 700 medlemsbedrifter, villige til å endre organisasjonsform. Vi håper Statsråden vil bidra til at det snarest opprettes et slikt utvalg som kan starte arbeidet med revisjon av fagplaner, samt å evaluere den eksisterende sertifiseringsordningen. Dette angår sikkerheten til en rekke arbeidstakere i Norge. Dersom det er ønskelig kan vi møte Statsråden for å utdype vårt forslag. Endre J. Fuglset Leder Kranteknisk Forening Magne Brekstad Formann tidligere BUK Repr. fra arbeidstakersiden Sekretariat: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Kontoradresse: Fornebuveien 37 Postadresse: Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: KTF 01/06 7

8 Sikker bruk av løfteutstyr Sikker bruk av løfteutstyr Som et apropos til utgivelsen av KTFs bransjestandard, og det første møte om en landbasert standard i Standard Norge`s regi, gjengis her, innholdet i et brev som Ptil sendte bransjen etter at standard R-003N rev. 2.juli 2004 forelå. Sikker bruk av løfteutstyr - HMS-regelverket og bruk av revidert NOR- SOK-standard R-003N. I forbindelse med de årlige endringene av HMS regelverket, har vi foreslått at vi fra 1. januar 2005, i veiledningstekst til aktivitetsforskriften 83 om løfteoperasjoner, samt til andre relevante paragrafer som kompetanse og vedlikeholdsprogram, skal vise til NORSOKstandard R-003N rev. 2 som norm for å oppfylle forskriftens krav til sikker bruk av løfteutstyr. Formelt sett er det slik at man kan velge andre standarder for å oppfylle forskriften, men da skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller regelverkets krav. Standarden Sikker bruk av løfteutstyr er utarbeidet av næringen, godkjent av Standard Norge og gjort tilgjengelig under Petroleumsstandardisering på nettstedet deres. Etter vårt syn er det gjort et omfattende, strukturert og grundig arbeid i revisjonen av R-003N. Vi mener videre at bruk av standarden vil bidra til en nødvendig heving av kompetansen og forbedring av arbeidsprosesser ved bruk av løfteutstyr i logistikkjeden, slik at hendelser og skader kan unngås i større grad enn tidligere. Standarden har i vesentlig grad klarlagt og forbedret operative normer for bruk av løfteutstyr på flere områder, ikke minst når det gjelder kompetanse, og standarden beskriver et nivå for forsvarlig virksomhet som næringen vil bli målt mot når standarden nå er utgitt og senere også vist til i vårt regelverk. Det synes klart at tilrettelegging for og implementering av nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten ved bruk av løfteutstyr vil kreve betydelig innsats av næringen. Ettersom uønskede hendelser og skader er en gjennomgående problemstilling når det gjelder løfteoperasjoner, er det viktig at næringen setter i verk tiltak så raskt som mulig. For å oppnå best mulig resultat, mener vi videre at det er nødvendig for selskapene å utarbeide en detaljert og Bruk av standarden vil bidra til en nødvendig heving av kompetansen og forbedring av arbeidsprosesser ved bruk av løfteutstyr i logistikkjeden, slik at hendelser og skader kan unngås i større grad enn tidligere. grundig plan for iverksetting av nødvendige forbedringstiltak. Selskapene bør også informere og inkludere sine relevante kontraktører i dette arbeidet, ikke minst leverandørene av forsyningsfartøytjenester. Når det gjelder standardens normer for opplæring, Vedlegg B (normativt), innser Ptil at en slik nivåhevning vil ta tid å gjennomføre. Vi mener at det som et ledd i denne prosessen bør foretas en detaljert kartlegging av opplæringsgap for alt relevant personell, og at det etableres en detaljert plan for å lukke disse gapene så snart som mulig. Olaf Thuestad direktør rammesetting Sigurd Førsund sjefingeniør KOMMENTARER Som man vil se av brevet, påpeker Ptil at det er næringens ansvar nå å følge opp de regler og bestemmelser som er nedfelt i standarden, og at Ptil vil bruke standarden som et normativt dokument i tiden som kommer. Det andre som Ptil påpeker, er bransjens ansvar for opplæring; ikke bare for firmaenes egne folk, men i like stor grad for kontraktører og leverandører av forsyningsfartøytjenester. For å kunne lage en adekvat opplæringsplan, anmodes bransjen om å kartlegge det opplæringsgapet som Ptil mener foreligger. Denne oppfordringen har de enkelte store operatørene tatt tak i, (ref. reportasje om Statoils opplæringsprogram i Kranteknikk 4/2005), og har nå i iverksatt opplæring for å lukke opplæringsgapet. Men naturlig nok, så vil dette ta tid. Hvis man nå kunne få til en lignende bransjestandard for landbasert virksomhet, og som en samlet bransje kunne stille seg bak, så ville man ha kommet et langt steg fremover i å bedre HMS-situasjonen i bransjen. Se for øvrig en omtale fra det første møtet i Standard Norge om en landbasert standard side 5. 8 KTF 01/06

9 Kjettingbrudd på hånddrevne taljer Kjettingbrudd på hånddrevne taljer - hvorfor? Har du opplevd kjettingbrudd på hånddreven klokketalje eller jekketalje? Enkelte tilfeller av kjettingbrudd har oppstått på en mye lavere last enn bruddlast, og typisk for disse bruddene er at kjettingen heller ikke har forlenget seg eller er synlig deformert. Knut Dorsey W.Giertsen Services AS Hånddrevne taljer er beskrevet i Standard EN 13157:2000. Krav til taljekjetting skal være i samsvar med Standard EN Finkalibrert kjettingslings for taljer klasse T. I sistnevnte Standard EN finnes imidlertid også to andre typer kjetting: Type DAT og type DT. Felles for alle tre kjettingtypene; T, DAT og DT er at de ser helt like ut, men har forsjellige egenskaper. I følge standard EN 818-7, Tabell 5 : WLL (arbeidslastgrense) vil for eksempel en 10mm kjetting type T ha en WLL på 3,2t. En 10mm kjettingtype DAT vil ha en WLL på 2,5t og kjettingtype DT ha en WLL helt ned i 1,6t. Det er også stor variasjon på nedre temperaturgrense for disse tre kjettingtypene: Type T har en nedre temperatur grense på -40 gr.c,type DAT -20 gr. C og Type DT kun - 10gr. C. Dersom en skifter kjetting på en hånddreven kjettingtalje, kan en derfor risikere å få redusert WLL(arbeidslastgrensen) fra 2,5t til 1,6t hvis en velger feil type kjetting. Årsaken til at det finnes flere typer kalibrert kjetting av samme dimensjon, er at Type DAT og DT er beregnet brukt til elektrotaljer, hvor det er krav til større overflatehardhet i kjettingoverflaten enn for type T-kjetting. Type T-kjetting er gjennomherdet og tåler derfor en høyere belastning. Håndtaljer er som kjent et løfteverktøy som opereres manuelt og slitasjen på lastekjetting blir derfor begrenset. Kjettingbrudd på håndtaljer, og eventuelt elektrotaljer, vil derfor opptre forskjellig, forutsatt at det er montert korrekt kjetting. Merking av T-kjetting. På håndtaljene (type T-kjetting) vil en få kjettingforlengelse og kjettingdeformasjon før brudd som følge av overbelastning. Sikkerhetsfaktoren er 4:1 På elektrotaljer som overbelastes til brudd - om mulig- vil (type DAT/ DT)-kjettingen derfor ikke deformere i samme grad før brudd som for håndtaljer. KTF 01/06 9

10 Kort historikk - BUK Bransjeutvalget for Arbeidsmaskiner (BUK) I et brev som Kranteknisk Forening har sendt til Arbeids- og inkluderingsministeren, ber de om at det opprettes et Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr til erstatning for det nylig nedlagte Samordningsrådet. De mener at KOSAR kanskje kan omorganiseres til et slikt bransjeråd, og har i den forbindelse vedlagt historikken til BUK, som KOSAR har sprunget ut fra. Da mange av våre lesere kanskje ikke er fortrolige med denne historien, gjengis den her. I forbindelse med revisjon av forskrift om løfteutstyr i 1972 ble det tatt inn en ny 52 om opplæring av førere av kraner. Dette på bakgrunn av de mange ulykkene i kranbransjen som kunne dokumenteres med mangelfull opplæring av fører, og mangelfull teknisk kontroll av utstyr. Etter mange henvendelser til Direktoratet for arbeidstilsynet og departementet om bedring av opplæring og teknisk kontroll, tok Kommunalog Arbeidsdepartementet sommeren 1984 et initiativ og innkalte partene i arbeidslivet og bransjeorganisasjonene til et stort møte hvor disse problemene ble drøftet. Det ble her vedtatt å nedsette et utvalg som skulle se på ulike måter å organisere bransjene på, samt å utarbeide opplæringsplaner for de ulike krantyper, som skulle godkjennes av Kirke- og Utdanningsdepartementet. Entreprenørenes Landssammenslutning, som BNL het den gang, fikk, i oppdrag av departementet å oppnevne medlemmene i utvalget. Utvalget besto i tillegg til Entreprenørenes Landssammenslutning, av representanter fra Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Kranteknisk Forening, Forsvaret og AMO-senteret på Lierskogen, samt Direktoratet for arbeidstilsynet. Trygg Willy Buer fra EL var leder, Magne Brekstad fra Bygningsarbeiderforbundet nestleder og Lars Juterud fra EL sekretær for utvalget. Utvalget leverte sin innstilling til departementet høsten 1987, som konkluderte med at departementet måtte oppnevne et bransjeutvalg for kranopplæring. Bransjeutvalget for kranopplæring (BUK) ble opprettet i 1988 av Kommunal- og arbeidsdepartementet og fikk følgende mandat: - Arbeide for å redusere de mange ulykkene i bransjen - Beskrive minimumsopplæring for opplæring i bruk og vedlikehold av løfteinnretninger og løfteredskap. - Utarbeide fagplaner som beskriver innholdet i denne opplæringen. Dette omfattet førere, kontrollører og instruktører for føreropplæring. - Strukturere den mangelfulle opplæring av utøverne i kranbransjen. BUK,s medlemmer bestod av organisasjoner/etater fra: - Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. - Kraneiere og kranutleiere. - Myndighetene (representert ved Direktoratet for arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Arbeidsdirektoratet). - Forsvaret Bransjeutvalget utarbeidet mellom fagplaner for føreropplæring, instruktøropplæring og kontrolløropplæring. Fagplanene ble sendt ut til høring i bransjen og deretter godkjent av KUF (Kirkeudannings og forskningsdepartementet). Disse fagplanene ble senere grunnlaget for Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiners modulerte opplæringsplaner og opplæringsplaner til bruk offshore for riggeropplæring på oljeplattformene i Nordsjøen. I tillegg til dette var BUK direkte involvert i arbeidet med å fastsette innholdet i det nye Kranfaget, hvor de som tar fagbrev får tittelen Kranfag arbeider. Denne opplæringen gjennomføres nå ved Rogaland Kranskole. Det er viktig å peke på at da sokkelforskriften ble vedtatt, hadde Oljedirektoratet tatt inn i forskriften at opplæringen skulle følge retningslinjene som var utarbeidet av BUK Utarbeidelsen av fagplanene ble bekostet av bransjen selv med en viss støtte fra KUF. BUK var også representert ved utarbeidelser av sikkerhetsstandarder i Europeisk standardisering i TC 147, WG 5 Safety use of Cranes. Utgifter i forbindelse med dette arbeidet ble bekostet av BUK. 10 KTF 01/06

11 Kort historikk - BUK BUK hadde alltid som sin målsetting å kvalitetssikre opplæringen. Dette ble gjort ved at de instruktører som ønsket å få kranførerbevis utstedt fra BUK, måtte akseptere (underskrive et dokument) hvor man forpliktet seg til å gjennomføre opplæringen i hht. Bransjeutvalgets retningslinjer for kranføreropplæring. Dette omfattet bl.a. at man måtte gjennomføre opplæringen med det timeantallet som aktuell fagplan foreskrev, og at nødvendig øvingsmateriell i hht. Fagplan var tilstede i undervisningen. Da BUK ble oppløst, hadde 289 instruktører godtatt BUK s retningslinjer for opplæring. BUK s kranførerregister hadde konsesjon og var godkjent av Datatilsynet. Grunnlaget for BUK s kranførerregister var Arbeidstilsynets distriktsvise oversikter over kranførerbevis som var utstedt av arbeidstilsynet. Direktoratet for arbeidstilsynet overførte dette registeret til BUK med den forutsetning at dersom BUK ble oppløst, skulle registeret overføres/videreføres til et annet uavhengig organ/register godkjent av bransjen. BUK s register er nå videreført av Norsk Kompetanseregister A/S som har samme uavhengighet og kvalitetssikring som det tidligere BUK. Som en ser, hadde både de offshoreog landbaserte bransjene stor tillit til det arbeid som ble nedlagt av BUK og det Bransjeutvalget sto for. Grunnen til dette var nettopp at så mange organisasjoner og myndighetene var delaktig i - og sto bak dette arbeidet. Retningslinjer for sikker bruk av arbeidsutstyr gjennom opplæring og kontroll er gitt i forskrift om Bruk av arbeidsutstyr (best. nr. 555), som kom 26. juni Forskriften krever at virksomheter som skal drive føreropplæring og sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som angitt i forskriften skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Dette medførte at BUK ikke kunne drives etter de samme retningslinjene som tidligere. Dersom dette skulle være mulig, måtte organisasjonen splittes opp i tre atskilte selskaper. - Et selskap for utvikling av opplæringsplaner, eksamensoppgaver og verifisering av opplæringsvirksomheter innen bruk av kraner, masseforflyttingsmaskiner og trucker. - Et selskap for videreføring av kompetanseregisteret - Et selskap for sertifisering av opplæringsvirksomheter og sakkyndig virksomheter. Dette hadde BUK verken økonomi eller resurser til å klare, samt at Samordningsrådet for Kran Truck og Masseforflytningsmaskiner, da var etablert som er eget felles bransjeutvalg. Det ble derfor blant medlemmene bestemt at BUK skulle oppløses og midlene overføres til Kranteknisk Forening, som i mellomtiden sammen med Norsk Forening for Vedlikehold hadde BUK hadde alltid som sin målsetting å kvalitetssikre opplæringen. Da BUK ble oppløst, hadde 289 instruktører godtatt BUK s retningslinjer for opplæring. opprettet Tekniske Foreningers Servicekontor AS (TFS). Forutsetningen for overføringen var at det skulle opprettes to nye selskaper; Norsk Kompetanseregister AS (NKR) og Kompetansesenteret for arbeidsutstyr AS (KOSAR) med en aksjekapital i selskapene tilsvarende de overførte midler. En medvirkende årsak til dette var at TFS allerede hadde opprettet et eget sertifiseringsorgan, Norsk Sertifisering A/S som var et datterselskap av TFS, og de to nye selskaper ble etablert som heleide døtre. Tekniske Foreningers Servicekontor AS er eid av Kranteknisk Forening (50%) Norsk Forening for Vedlikehold (25%) og Norges Bygg og Eiendomsforening (25%) og representerer ca 700 bedrifter som er medlemmer av de respektive foreninger. Foreningenes øverste organ er årsmøtene hvor medlemmene velger styre som igjen velger styret i TFS. Selskapenes fremste oppgave har vært og er å videreføre og videreutvikle det arbeidet som BUK sto for og bibeholde den goodwill som alltid har vært til stede. Den nye forskriften Best nr 555 er en funksjonsforskrift hvor eiere og brukere selv fikk ansvar gjennom sine internkontrollsystemer for å ivareta sikkerheten. Dette medførte at Samordningsrådet for kran, maskin og truck ble opprettet og fikk ansvaret for bl.a å sørge for at det ble utviklet nye / reviderte opplæringsplaner for sertifisert sikkerhetsopplæring. Mandatet til å utarbeide de nye modulerte opplæringsplanene ble gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet som også virker som klageinstans i denne sammenheng. KTF 01/06 11

12 Forslag til ny matrise Forslag til ny matrise for kurs og opplæring KOSAR har utarbeidet et forslag til en ny matrise, som gir en bedre oversikt over de forskjellige kurs og opplæringsprogrammer, og hvilken kompetanse de fører frem til. Bakgrunnen for at man tok tak i dette arbeidet, var at Statoil i et møte med Knut Førland og KOSAR, tok opp spørsmålet om det ikke gikk an å få til en oversikt over kurs- og opplæringsprogrammene som ville gjøre det lettere å forstå betegnelser, oppbyggingen og sammensetningen. Det som også trigget saken, var alle spørsmålene man mottok utenfra fra brukerne, som utfra vedlegg B i NOR- SOK 003 N, var usikre på hvilke kurs man måtte gjennomføre for å oppnå en bestemt kompetanse. STATUS Pr. i dag eksisterer det i realiteten 4 systemer for å angi et bestemt kurs/ modul: * Gamle utd.planer fra KUD: F-firesifret tall; eks.vis: F-2702 * Gamle opplæringsplaner fra Samordningsrådet: Kun tall; eks.vis: * NORSOK 003N/Ptil`s opplæringsplaner offshore; O pluss tall; eks.vis: O-2.3 * KTF`s forslag til Landbasert standard for kontrollører og instruktører Eksempel på dagens betegnelser i Vedlegg B til NORSOK 003N Med så mange betegnelser på de samme kursene/modulene, kan man lett gå seg vill i systemet, og det blir komplisert å se sammenhengen. NYTT FORSLAG Det nye forslaget har til hensikt å få til en enhetlig og sammenhengende nummerering/betegnelse på kurs og moduler; fordelt på 3 kategorier brukere : * Førere (F) * Instruktører (I) * Kontrollører (K) Krantypen nummereres etter gammelt kjent system, og modul nummereres fortløpende. Modulene vil også få sitt navn. Eksempelvis vil betegnelsen F- G04-1 bety: - F føreropplæring - G04 Bro-og traverskran - 1 for Grunnleggende del Motstående side viser den komplette kursmatrise for føreropplæring for alle kategorier kraner og løfteinnretninger, og hvilken kompetanse kursene fører frem til. Man legger også merke til at det er mulig å gå flere alternative veier for å nå målet. Hvis man ønsker å gå for et slikt system, må det også settes opp et konverteringsskjema, hvor man kan se hvilke tidligere kurs som ny betegnelse omfatter. Dette for å unngå at man må gjennomføre kurs på nytt, som man allerede har. 12 KTF 01/06

13 Forslag til ny matrise Modul F-G timer G1 Mobilkran Teori med prøve Modul F-G timer G1 Mobilkran Grunnleggende praksis Modul F-G01-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G1 160 t 80 t G1F G8F Modul F-G timer G2 Tårnkran Teori med prøve Modul F-G timer G2 - Tårnkran Grunnleggende praksis Modul F-G02-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G2 120 t 60 t G2F G3F G4F Modul F-G timer G3 Portal- og svingkran Teori med prøve Modul F-G timer G3 Portal- og svingkran Grunnleggende praksis Modul F-G03-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G3 100 t 50 t G3F Modul F-G timer G4 Bro- og traverskran Teori med prøve Modul F-G timer G4 Bro- og traverskran Grunnleggende praksis Modul F-G04-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G4 32 t 16 t G4F Modul F-G timer Modul F-G timer G5 Offshorekran Teori med prøve Modul F-VHF-1 16 timer VHF-sertifikat Teori, praksis og prøve Modul F-G05-2 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G5F 160 t 80 t G5F G11 Anhuker Teori, praksis og prøve Modul F-G timer G7 Vinsjer (arbeidsvinsj) Teori med prøve Modul F-G timer G7 Personal vinsjer Teori, praksis og prøve G7F Modul F-G timer G8 Lastebilkran Teori med prøve Modul F-G timer G8 Lastebilkran Grunnleggende praksis Modul F-G08-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G8 40 t 24 t G8F G20F Modul F-RX-1 16 timer RX Enkle løfteinnretninger Fallsikring, Teori med prøve Modul F-RX-2 32 timer RX -Rigger Teori, praksis og prøve + F-VHF-1 = Dekksoperatør Godkjent: Ridebelte Signalgiver Modul F-G timer G20 Fastmontert hydraulisk kran + F-VHF-1 = Matros Modul F-G20-2 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet G20 32 t 16 t G20F Modul F-LS-1 24 timer Pakking, sikring og transport av last Lastsikrer Personløftere (dokumentert opplæring) Modul F-M-1 24 timer Modul F-M-2 8 timer Modul F-M-3 G1 Modul F-MT-1 8 timer Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenser Felles teori Masseforflytnings- Maskiner. Teori med prøve Modul F-T-1 14 timer Truck Teori med prøve Masseforflytnings- Maskiner. Praktisk bruk Modul F-T-2 8 timer Truck Praktisk bruk Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet Modul F-T-3 Bedriftsopplæring Oppl.virksomhet 32 t 32 t G1 20 t 14 t M 1 T 2 M 1 gir maskinførerbevis (M1 - M6)etter praksis på klassen T 2 gir truckførerbevis (T2, T3, T4, T5) etter praksis på klassen T8 3 gir truckførerbevis (T8.1, T8.2, T8.4) etter praksis på klassen. (Over 10 tonn løftekapasitet) T5 T4 Modul F-T år 1 år med praksis Modul F-T år med praksis 1 år Over 10 tonn T6 T7 T8 3 KTF 01/06 13

14 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet - gammel etat med ny organisasjon 1. januar 2006, overtok det nye Direktoratet for Arbeidstilsynet i Trondheim ansvaret for Arbeidstilsynets virksomhet. Kranteknikk har besøkt Direktoratet, og har hatt en samtale med to sentrale medarbeidere som Kranteknisk Forening, KOSAR og Norsk Sertifisering vil få mye kontakt med. NÆRMERE OM ARBEIDSTILSYNETS ORGANISERING Arbeidstilsynet er en statlig etat underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og ledes av direktør Ingrid Finboe Svendsen. Arbeidstilsynet består av en overordnet enhet, Direktoratet for arbeidstilsynet, og 7 regionkontor med underliggende tilsynskontor spredd over hele landet. Arbeidstilsynet ledes av en ledergruppe bestående av direktøren og de 7 regionsdirektørene. Direktoratet i Trondheim skal primært arbeide med saker av overordnet og strategisk karakter, inkl. hovedansvar for samarbeid med andre etater, forskningsmiljø og internasjonalt arbeid. Operativ virksomhet som lokal veiledning, informasjon og tilsyn med den enkelte virksomhet foretas av regions- og tilsynskontorene Arbeidstilsynet har ca 500 ansatte som skal bidra til å føre tilsyn med at ca virksomheter følger kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende regelverk. DIREKTORATET Direktoratet har fem enheter: * Styring og samordning * Lov og regelverk * Organisasjon * Dokumentasjon og analyse * Kommunikasjon Lov og regelverk Arbeidstilsynet har et særlig myndighetsansvar for arbeidsmiljøloven med forskrifter. Avdeling for lov og regelverk i det nye direktoratet i Trondheim er tillagt det overordnede ansvaret for regelverket og skal lede og samordne etatens nasjonale og internasjonale regelverksarbeid. Organisasjonskart DAT INTERVJU DIREKTORATET FOR ARBEIDSTILSYNET 2005/2006 Dokumentasjon og analyse Avdelingen har ansvar for å innhente og analysere kunnskap om arbeidsmiljøspørsmål og overvåke utviklingen av arbeidsmiljøet i Norge og internasjonalt. Enheten skal ivareta etatens rolle som faglig premissleverandør innen dette området og vil dessuten ha en viktig rolle i fht interne kompetansenettverk. Avdelingen vil ha sterk fokus på de viktigste årsakene til utstøting fra arbeidslivet. Det vil være en sterkere dreining mot organisatoriske forhold som bakenforliggende årsaker til avvik og psykososiale forhold, herunder mobbing og trakassering. De to sentrale personer som Kran-teknikk har hatt en samtale med, er begge tilknyttet avdelingen Dokumentasjon og analyse, henholdsvis som Avdelingsdirektør og seniorrådgiver. Direktør Kommunikasjon Avdelingen har ansvar for å utvikle og gjennomføre etatens strategier for kommunikasjon, informasjon og kunnskapsformidling. Avdelingen skal også ha ansvar for å profilere og synliggjøre etaten og koordinere større informasjonstiltak. I tillegg skal den understøtte ledelsens informasjons- og påvirkningsarbeid og delta i intern kunnskapsformidling. Arbeidstilsynets svartjeneste er en egen enhet i Kommunikasjonsavdelingen. Svartjenesten svarer på spørsmål om arbeidsmiljø, helse, miljø, sikkerhet og kontraktsvern. Organisasjon Avdeling har ansvar for organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling, kompetansenettverk, målrettet personalforvaltning og administrative støttefunksjoner. Avdelingen skal bistå regionskontorene ved planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av utviklingstiltak. I forbindelse med implementering av ny strategi skal avdelingen ha ansvar for kultur- og organisasjonsutvikling for hele etaten. Avdelingen skal også administrere forholdet til tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalget m.m. samt ha den overordnede ledelsen av etatens servicesenter som skal gi tjenester innen lønn, arkiv og regnskap. Styring og samordning Avdeling har ansvar for samordningen mellom etaten og departementet, og har et overordnet ansvar for plan, styring og resultatoppfølging i etaten. Videre har avdelingen et overordnet ansvar for etatens prosjekter og samordne etatens tilsynsvirksomhet, samt et særlig ansvar for å sikre at etatens koordineringsansvar blir ivaretatt. NAVN: STIG MAGNAR LØVÅS Utdannelse: Dr.ing fra NTH (nå NTNU). Fag: Bygningsingeniør/Kystteknikk Tidligere jobb: 18 år i SINTEF- Offshore rettet forskning, Marin byggteknikk. Siste 3 1/2 år som avd.sj. Fiskeri og havbruk. Nåværende jobb: Avd. direktør 14 KTF 01/06

15 Arbeidstilsynet NAVN: SOLFRID E. RØYSET Utdannelse: Siv.ing fra NTH (nå NTNU). Fag: Elektroteknikk Tidligere jobb: 3 år hos rådgivende ing, 10 år i SINTEF: Teknologi og samfunn- Sikkerhet og pålitelighet Nåværende jobb: Seniorrådgiver Kran og løft vil sortere under Avdelingen Dokumentasjon og analyse, og Solfrid Røyset som seniorrådgiver, vil ha hovedansvar Maskiner. Vi spør først litt rundt dette med å bytte jobb. - Etter flere år i SINTEF hadde lysten til å prøve noe annet meldt seg. Hvis jeg først skulle bytte, passet det også aldersmessig nå. Stillingsannonsen som beskrev jobben var spennende lesning, der jeg følte at selv om det er et betydelig karriereskifte, kunne jeg bruke mye av den erfaringen jeg hadde fra tidligere yrkesliv. Arbeidstilsynets formål om å bidra til skape et bedre arbeidsliv er også noe som ga meg ekstra motivasjon for å søke på stillingen, forteller Løvås. - Da stillingene i Dokumentsjon og analyse ble lyst ut, var jeg på utkikk etter lønnsarbeid etter å ha vært hjemmearbeidende noen år. Annonsen passet veldig godt til bakgrunnen min, og jeg og familien var klar for en ny livsfase, forteller Røyset. Jeg ser at det fortsatt er stor plass og mange ledige arbeidsstasjoner her i 6. etasje i Statens Hus. Hvordan har starten vært? august 2005 var vi offisielt i gang her, men ansvaret som Direktorat, overtok vi først formelt fra 1. januar. Og som du ser, det vil fortsatt ta sin tid før alt er i gjenge og vi kan si at vi er fullt operative. Mye av tiden fra 15.august og til i dag, er gått med til planlegging av virksomheten, ansettelse av medarbeidere og til løpende Stig Magnar Løvås og Solfrid Røyset virksomhet som tross alt må holdes i gang. Det har vært, og er, en krevende tid, der vi både skal bygge opp et nytt direktorat med en stor andel nye medarbeider, endre oppgavefordelingen mellom direktoratet og regionene, samtidig som vi i størst mulig grad skal opprettholde normal drift. - Den nye filosofien er at den faglige spesialekspertisen i stor grad skal tillegges de enkelte regionskontorene, og på en slik måte at det kan bli kompetanse-/fagmiljøer ved kontorene og ikke kun enkeltindivider. Da direktør Ingrid Finboe Svendsen ble intervjuet i Kranteknikk nr 1/2005, uttalte hun at Arbeidstilsynet skulle beholde sine 530 ansatte, men at regionskontorene skulle styrkes på bekostning av Direktoratet i Trondheim. Har det skjedd? -Den nye filosofien er at den faglige spesialekspertisen i stor grad skal tillegges de enkelte regionskontorene, og på en slik måte at det kan bli kompetanse-/fagmiljøer ved kontorene og ikke kun enkeltindivider. Ekspertise man har bruk for i den daglige virksomhet, bør eksistere ved alle regionskontorer. Denne filosofien ligger til grunn for at avdelingen vår her i Trondheim, Dokumentasjon og analyse, nå vil ha en bemanning på 14 personer, mot tidligere i Oslo. De øvrige 4 avdelingene vi har her ved direktoratet er: Lov og regelverk, Kommunikasjon, Organisasjon og Styring og samordning. Til sammen skal vi være 60 i disse avdelingene, pluss et servicesenter på 20 personer knyttet til driftsfunksjoner som arkiv, regnskap og IT. Her griper Solfrid Røyset ordet: - Et annet eksempel på omorganiseringen er at Arbeidstilsynets Svartjeneste, som tidligere var underlagt distriktskontoret i Bodø, nå er underlagt avd. Kommunikasjon i direktoratet. Dette er gjort for å styrke Svartjenestens rolle som kundesenteret i Arbeidstilsynet. I spørsmål som de ikke kan besvare KTF 01/06 15

16 Arbeidstilsynet direkte vil de trekke på kompetansen i resten av etaten. Svartjenesten har også organisert en e-posttjeneste der målet er at man skal kunne få svar i løpet av 48 timer. Her blir vel veien til mens man går, men kan det sies noe om hvordan man har kommet i gang med å tillegge regionene spesialoppgaver? - Vi har fordelt såkalte smale områder og regionene er ferd med å overta ansvaret for disse. Smale områder omfatter fagområder som enten krever spesialkompetanse som ikke alle kan besitte, eller der omfanget er slik at ikke alle trenger bruke like mye ressurser. Av disse er Dykking tillagt Arbeidstilsynet Vestlandet og Bergdrift tillagt Arbeidstilsynet Nord-Norge. Dessuten har vi området Markedskontroll, der Teknisk er tillagt Arbeidstilsynet Midt- Norge, Personlig verneutstyr er tillagt Arbeidstilsynet Indre Østland, og Kjemisk er tillagt Arbeidstilsynet Oslo. Eksempel på landbasert oljevirksomhet; Melkøya i Finnmark - Når det gjelder kran/løfteutstyr, regnes ikke dette som noe smalt område (i hvert fall ikke foreløpig). Men med det omfang som bl.a. byggekraner har, så bør alle regioner besitte kompetanse på feltet. Hvorvidt det er behov for å bygge opp en egen spesialkompetanse på området, eller vi skal kunne trekke på den ekspertise som finnes i markedet, vil vi se nærmere på. Et klart mål er at regionene skal ivareta og løse sine daglige oppgaver med egen ekspertise, mens direktoratet skal ivareta de sentrale sakene som trenger å koordineres på vegne av mange. Kunnskap og kompetanse i avdelingene og regionene er alfa og omega, og denne kompetansen og viten må distribueres og deles i etaten. Et mål er at vi skal være proaktive i forhold til det vi vet/får vite. Det er viktig nå at fagmiljøene bygges opp, og at det blir en sammenheng mellom regelverk/direktiver som skal ivaretas/forvaltes og ny organisasjon. Når det gjelder den landbaserte delen av oljevirksomheten, er jo dette et ansvar som Petroleumstilsynet er tillagt. Er dette en utfordring? - Vi ser vel at vi ikke bestandig har de samme syn på ting, herunder prioritering, men eller så fungerer vel systemet greitt og det er vilje til samarbeid fra begge etater. Vi har jo i Norge en stor utfordring ved at ansvaret er oppsplittet på tre departementer når vi opererer i strandsonen, der også Sjøfartsdirektoratet er en viktig samarbeidspartner. Det er tillyst et møte med Ptil i uke 8, hvor blant annet dette med ansvarsforhold og grensedragninger vil være et tema. Det sies at Ptil jobber hardt med direktivet for landbasert oljevirksomhet, og at de ønsker å fjerne referansene til sakkyndig virksomhet fra Maskindirektivet Best.555. Når det gjelder virksomheten på sokkelen har de allerede sløyfet kapitlene i best.555 om sakkyndig virksomhet. Hvordan ser DAT på dette. Dette involverer jo også Sjøfartsdirektoratet når det gjelder forsyninger/logistikk. - Dette er en sak som vi vil måtte drøfte med Ptil. For DAT er dette med sakkyndig virksomhet en viktig sak når det gjelder sikkerhet, og vårt fokus i 2006 vil nettopp være sakkyndig virksomhet. En annen sak vi vil ta opp, er arbeidet rundt Standard 003- Løfteoperasjoner landbasert, sier Løvås. Her trykker Ptil på for å få til en slik standard, og har tunge aktører med ressurser i ryggen. For DAT er situasjonen en helt annen, med mange aktører, til dels meget små, og hvor det er en større utfordring å få med seg aktørene på en dugnad for å få utarbeidet standarden. Men denne standarden er viktig å få på plass mht.hms-arbeidet. Vi har hatt en evaluering av sertifiseringsorganene i fjor høst, og det kan vel ikke stikkes under en stol at det innen dette området har operert både seriøse og mindre seriøse aktører. Firmaene er blitt tilskrevet etter evalueringen, og man har returnert svar. Hvordan står saken nå.? - Vi har nå fått svar fra samtlige sertifiseringsorgan, og er i ferd med å avslutte saken. Det er Jens Brynestad som nå er seniorrådgiver i min avdeling, men lokalisert i Oslo, som skal skrive rapporten. Avhengig av innhold og anbefalinger i denne, så vil vi følge opp denne. Kunne det være en idè, at DAT stilte krav til alle sertifiseringsorganene at de skulle være akkreditert? - Akkreditering er en frivillig ordning, men vi ser positivt på at stadig flere går mot å akkreditere seg, og at det etter hvert kanskje blir nødvendig for å være konkurransedyktige. Samordningsrådet har jo nedlagt seg selv, og DAT har overtatt hjemmesidene til rådet og administrerer dem. Har DAT noen tanker rundt dette med å etablere et nytt samordningsråd? - Da det nå nedlagte Samordningsrådet ble etablert, var det å betrakte som et prosjekt og som sådan er det naturlig å avslutte et prosjekt når mandatet 16 KTF 01/06

17 Arbeidstilsynet fra DAT var oppfylt. Både KTF og NO- ORSI har overfor direktoratet foreslått at man skal etablere et nytt Samordningsråd/sakkyndig råd, men da kanskje med et mer varig mandat enn det forrige. Når vi får sett nærmere på dette, og drøftet dette med representanter for bransjen, vil jeg eventuelt fremme en slik sak for Arbeidstilsynets ledergruppe. Samordningsrådet utarbeidet i sin tid tilleggskriterier til Best. 555 når det gjelder sakkyndig virksomhet. I disse tilleggskriteriene står det noe som kan tolkes dit hen at man kan utøve sakkyndig virksomhet uten sertifisering, forutsatt at man har en avtale med en annen sertifisert virksomhet. Dette må være en mistolkning. Hva med anvarsforhold og forsikring hvis noe skulle skje? - Dette er en sak som DAT er blitt gjort oppmerksom på, og vi har drøftet dette med Samarbeidsgruppen for Sertifiseringsorganer. Sett med våre øyne må det være et krav at ansvarskjeden er klar. I EU og EØS-sammenheng foregår det mye arbeid på regelverk- og standardiseringsarbeid. Fra Norges side er det store variasjoner på vektleggingen av dette arbeidet. Kranteknikk har registrert at det er en viss misnøye blant aktørene over den påvirkning Norge utøver i arbeidet med revidering av maskindirektivene Vil DAT gjøre noe for å få større trøkk i dette arbeidet? - Når det gjelder arbeid i EU/EØSfora, er det en selvfølge at Norge skal være med, men som en liten etat må vi velge nøye hvilke oppgaver vi skal prioritere, både ut fra hvor vi vil- og mener at vi kan påvirke, og hvilke ressurser vi har. DAT vil utarbeide en internasjonal strategi; der det blir nedfelt hva vi skal satse på, og forhåpentligvis også hvilke personer som skal ha ansvaret for de enkelte oppgavene. AVSLUTNING Kranteknikk takker for at vi fikk lov til å komme, og at den nye avdelingsdirektøren og seniorrådgiveren ville stille opp, for å dele noen av sine tanker med oss og leserne De har begge et stort arbeid foran seg, ikke minst i å være med å bygge opp det nye DAT i Trondheim, samtidig som det skal være business as usual i hele organisasjonen som sådan. Kranteknisk Forening og Kranteknikk ønsker dem lykke til i deres videre arbeid. Deltakerne på KTF`s årsmøte 3-5 april, vil få anledning til å stifte nærmere bekjentskap med direktør Stig Magnar Løvås der, da han vil være en av foredragsholderne på den faglige delen. Minneord Rolf Løvgren Den kjente kranmann Rolf Løvgren, gikk bort i desember Rolf Løvgre jobbet i hele sitt voksne liv med kranproblematikk. I Norge fikk vi først kjennskap til Rolf på midten av 70 tallet; en meget entusiastisk finlandssvenske som det finske konsernet Kone hadde sendt til Norge for å bygge opp en egen serviceavdeling. På kort tid ble serviceavdelingen en ubetinget suksess, både i volum og resultat. Rolf s resultater i Norge ble registrert i Finland, og nye utfordringer til den ambisiøse medarbeideren ble skissert. Rolf fikk jobben med å introdusere og bygge opp Kone s serviceavdeling i USA. Med lærdommen fra Norge ble USA tatt med storm, og Kone ble på meget kort tid en betydelig aktør på det amerikanske kontinentet. Suksessen Kone fikk ved sitt nye serviceapparat, førte til betydelige og store kranog komponentleveranser. Under tiden som leder for Kone s servicevirksomhet i USA utviklet Rolf også datasystemer, med det formål å sette inn ressurser på riktig plan i bedriftene. Dette for å redusere firmaets kostnader, samtidig som at sikkerheten økte. De siste årene etablerte Rolf et eget kranfirma; Crane Partner i Detroit. Ved siden av jobben i firmaet, var Rolf også en viktig bidragsyter i standardiseringsarbeidet i ISO, som formann i flere av ISO s arbeidsgrupper. Fra de seneste årene er Rolf Løvgren best kjent i Norge for de mange internasjonale konferansene han arrangerte, relatert til kranproblematikk, sikkerhet og standardiseringsarbeid. Mange nordmenn, herunder representanter fra KTF, deltok på flere av disse konferansene. Alle, som på en eller annen måte fikk gleden av å jobbe sammen med Rolf, vil aldri glemme hans visjonære stil og entusiasme som preget han i all hans virke. Jeg er glad for å ha fått muligheten til å jobbe sammen med Rolf. Likeledes er jeg sikker på at Rolf gikk opp veien, direkte eller indirekte, for mange i Rolf Løvgren Norge som i dag har suksess på kranfronten. Rolf var på mange måter vår stifinner. Jeg lyser fred over Rolf Løvgrens minne. Drammen 28. febr Bård Hopen KTF 01/06 17

18 Pressemelding Nytt spoleapparat for grov slepewire Som et ledd i W. GIERTSEN Services AS satsing på grov slepewire, har W.GIERTSEN Services AS investert i et 150 tonns moderne spoleapparat som er det største spoleapparatet noen gang produsert av Venrooy Cable Equipment i Holland SPOLEAPPARATET * 120 tonn wire kapasitet * Et av de største i sitt slag i Europa * 8 tonns back-tension v/max trommel diameter * Meget lett tilgengelig ved egen dypvannskai i Bergen * Flyttbart * Full kontroll med back-tension for perfekt påspoling * Fjernstyring v/på-avspoling * Innebygget dieselhydraulisk drift eller elektrisk drift LOKALISERING MOBILT I utgangspunktet er et spoleapparat av denne dimensjon så stort at det ikke lar seg transportere på vei. Spoleapparatet er konstruert slik at det er relativt enkelt å demontere apparatet for veitransport dersom dette skulle være nødvendig for å tilfredsstille våre kunders behov UTFYLLENDE TJENESTER For våre kunder vil W. GIERTSEN Services AS meget erfarne riggere stå til disposisjon, ikke bare for av/på spoling av grovt ståltau. Vi kan låse ståltau opp til 86mm samt påstøping av sockets (ingen begrensinger i dimensjon). Vi operere med kort leveringstid. Alle nødvendige sertifikater og annen påkrevd dokumentasjon følger selvsagt våre produkter og vårt arbeid. INFORMASJON OG SPØRSMÅL Dette er kun en kort omtale av vår spole og våre relaterte tjenester. Vi kan tilby på eller avspoling for inntil 120 tonn ståltau på én gang, med eller uten tension. For ytterligere informasjon og spørsmål kan du kontakte oss på telefon eller på e-post Selv om Småen veier 17 tonn, så er den fullt transportabel Kai og lokaler i Nygårdsviken i Bergen Spoleapparatet er lokalisert like ved W. GIERTSEN Services AS store lager av grov wire, på vår egen dypvannskai i Nygårdsviken, like ved Bergen sentrum. Kaien er ideelt plassert, og med 72m kaifront og ca. 8,5m vanndybde kan vi ta mot de fleste fartøyer for av/ på spoling av wire eller for utføring av andre tjenester. Justerbar aksellengde og spoler på inntil 4 meter i diameter 18 KTF 01/06

19 KTFs opplæringsfond KTFs opplæringsfond I to nummer av Kranteknikk har vi annonsert etter kandidater som ønsket økonomisk støtte for å spesialutdanne seg innenfor deler av KTF`s fagområder. Nå er han på plass. Stipendiaten heter Kåre Tommy Talberg, og er student ved NTNU/Institutt for Produksjons-og Kvalitetsteknikk Kåre Tommy Talberg Han har søkt stipendet i forbindelse med at han i høst skal skrive en prosjektoppgave, der han under veiledning fra fagmiljøet ved NTNU skal fordype seg i en teoretisk del, som skal legge grunnlaget for videre arbeider med masteroppgaven våren Masteroppgaven tenkes å omhandle introduksjonen av en elektrisk frekvensstyrt vinsjeteknologi på offshore-kraner. Kranteknikk traff stipendiaten i Trondheim, og spurte ham litt rundt hans bakgrunn og om oppgaven og arbeidet som sådan: Kåre Tommy er snart 31 år, og har gått gradene innen bransjen, inntil han nå er student ved NTNU og snart klar for mastergraden. Han startet med grunnkurs mekaniske fag i -91 og har både VK 1 Industri rørlegger og VK 1 Industrimekaniker, der han også har fagbrev, og ble fast ansatt i 1995 i AS Stålprodukter, Molde. Tok kompletterende utdannelse i Maskinmekanikk og Kjemi i perioden , samtidig som han hadde sommer og feriejobber i National Oilwell. Begynte på NTNU i Du er jo forholdsvis gammel, sammenlignet med dine medstudenter, hvordan er miljøet? - Føler ikke det som noe problem, men det er ikke bestandig at vi har de samme interessene mht. fritidssysler. Ellers så er miljøet meget bra. Hvordan fikk du kjennskap til stipendordningen og hvordan kom idèen til oppgaven? - Jeg hadde Per Schølberg i noen fag i fjor, og der fikk jeg vite om dette stipendet. I fjor sommer hadde jeg sommerjobb i Veritas, og der traff jeg Terje Kindt-Lien, og da ble det en kopling der, og vi drøftet mulighetene for en masteroppgave. Lien og Svein Anders Eriksson, (Ptil) kan være faglige rådgivere. Kanskje kan dette være den spede begynnelsen til en standard, avslutter Kåre Tommy Talberg. Kranteknikk ønsker lykke til med arbeidet. OPPGAVEN Oppgaven er utarbeidet av Terje Kindt-Lien i Veritas, og har følgende ordlyd: Med basis i EØS-regler / Maskindirektivet og tilhørende EN-standarder, å utrede sikkerhets parametere for elektriske frekvensstyrte vinsjer benyttet på offshore kraner (EN ). State of the art er i dag hydraulisk drevne vinsjer hvor der over tid har utviklet seg en state of the art og hvor sikkerhetsnivået er bestemt av EN-standarder under Maskindirektivet. Oppgaven: Med basis i EØS-regler / Maskindirektivet og tilhørende EN-standarder, å utrede sikkerhets parametere for elektriske frekvensstyrte vinsjer benyttet på offshore kraner. Har du fått tenkt igjennom hvordan du skal arbeide med oppgaven? - Sommerjobb hos Veritas og Ptil til sommeren vil være starten på det hele, med innhenting av grunnlag. Deretter vil jeg bruke høsten på prosjektoppgaven som skal innleveres til jul. Masteroppgaven påbegynnes etter nyttår, og skal være ferdig i slutten av mai. Så det blir hektisk, sier Talberg. Per Schølberg vil være veileder og sensor, mens jeg håper at både Terje Kindt- Foreta en studie av eksisterende løsninger oppsatt i en risikomatrise. Ingen enkeltfeil har lov til å resultere i tap av løfteevne / fall av last eller kran. Etablere et sikkerhetsnivå / kriterie som kan danne grunnlag for en sammenligning av nødvendige krav til en elektrisk frekvensstyrt vinsj. Vinsjen skal også være godkjent for løft av personell. Relevante standarder som angir krav til styringer og klassifisering av disse er gitt i referanselisten i EN KTF 01/06 19

20 Standard-pakker Mulighet for anskaffelse av Standard-pakker Alle KTF`s medlemmer bruker standarder i sin næringsvirksomhet, og det er en realitet at disse er dyre i innkjøp. KTF har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på om det er mulig å lage Standard-pakker innen de enkelte bruksområdene, som etter avtale med Standard Norge kan anskaffes mye billigere enn i dag. Eksempel på (ISO) Standard-pakke (Cranes) Dette er etter en modell fra utlandet (ISO) som har hatt slike ordninger i flere år; ISO Standard Handbook. Et eksempel er vist nedenunder, hvor sentrale kranstandarder er samlet i to bøker, Cranes som kan kjøpes for 220 dollar. Skulle man anskaffet alle standardene separat, ville det kostet ca 30 ganger mer. Det er slike standard-pakker arbeidsgruppen vil se nærmere på, og de skal fremlegge et forslag for KTF`s styre. Deretter vil man gå inn i forhandlinger om pris med Standard Norge. OGSÅ ELEKTRONISK Arbeidsgruppen skal også se på muligheten for medlemmene til å tegne årsabonnement på elektroniske utgaver. KTF vil etter hvert oppta fortegnelse over medlemmer som kunne være interessert i en slik ordning, og på den bakgrunn starte forhandlinger med Standard Norge. Prisen vil naturlig nok avhenge av interessen. Etter at man er verifisert som medlem av KTF, vil så avtalen tegnes direkte mellom medlemmet og Standard Norge. KOSAR Nye oppdaterte opplæringsprogrammer KOSAR er godt i gang med et revisjons-og oppdateringsarbeid på programmer og eksamensoppgaver. De siste programmene som nå foreligger ferdig oppdatert er: * Best. Nr. 001: Kontroll av arbeidsutstyr * Best. Nr. 100: KTF veiledning- Personløft med kran * Best. Nr. 101: KTF veiledning- Personløft med truck eller hjullaster Ove Weisæth med de sist oppdaterte programmene. 20 KTF 01/06

Dokument. terte praksis G1K G2K G3K G4K G5K G7K G8K G20K G20K G10K G11K

Dokument. terte praksis G1K G2K G3K G4K G5K G7K G8K G20K G20K G10K G11K Opplæringsplaner KONTROLLØR forslag NORSOK R005N Modul K-G01-1 Modul K-G02-1 Modul K-G01-2 48 timer Modul K-G02-2 48 timer K G2K Modul K-G03-1 G3 Portal-/svingkran Modul K-G03-2 48 timer G3K Modul K-G00

Detaljer

Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker

Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker DERES DATO 30.11.2006 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Solfrid Engene Røyset tlf 97 08 34 11 1 av 5 Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Att. Prosjektleder Petroleumsstandardisering Bjørn G. Jyhne

Detaljer

KTFs Årsberetning 2005 2006

KTFs Årsberetning 2005 2006 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 MEDLEMSMØTER... 3 5 STANDARDISERINGSARBEID... 3 6 KURSVIRKSOMHET... 4 7 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 4 7.1 Forskriftsutvalg Veiledning

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-1.

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-1. OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-1.1 Løfteredskap (Tilsvarer Modul 2.3 land / tidligere F-2702 Sertifisert

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-2.2 Fallsikringsutstyr Enkle løfteinnretninger (Travers- og søylesvingkraner

Detaljer

NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder

NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder Modul 4. Kran, Truck, Masseforflytningsmaskiner Gjennomført ved Bedriftsopplæring

Detaljer

KTFs Årsberetning 2006 2007

KTFs Årsberetning 2006 2007 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 3 4 MEDLEMSMØTER... 3 5 STANDARDISERINGSARBEID... 4 6 KURSVIRKSOMHET... 9 7 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 10 7.1 Redaksjonskomite... 10 7.2

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenser Felles for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran 16 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G4 - Bro- og Traverskran 16 timer teoretisk

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 3.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 3. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran 8 timer grunnleggende praktisk opplæring Utarbeidet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-1.1 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-1.1 Generell felles del 16 timers teorikurs

Detaljer

KTFs Årsberetning

KTFs Årsberetning 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 MEDLEMSMØTER... 3 5 STANDARDISERINGSARBEID... 3 6 KURSVIRKSOMHET... 4 7 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 4 7.1 Forskriftsutvalg Veiledning

Detaljer

1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 STANDARDISERINGSARBEID... 2 5 KURSVIRKSOMHET... 3 6 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG...

1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 STANDARDISERINGSARBEID... 2 5 KURSVIRKSOMHET... 3 6 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 STANDARDISERINGSARBEID... 2 5 KURSVIRKSOMHET... 3 6 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 4 6.1 Forskriftsutvalg Veiledning til forskrift om bruk

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.4 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.4 Mobilkran 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni Modul 4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni Modul 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner Praktisk kjøreopplæring 32 timer ved Sertifisert

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.7 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.7 Bro- og Traverskran 13 timers teorikurs

Detaljer

HMS kultur / Sikkert arbeid NORSOK R003. Kompetanse som virkemiddel. Per Ove Økland, SAFE. Status: Draft

HMS kultur / Sikkert arbeid NORSOK R003. Kompetanse som virkemiddel. Per Ove Økland, SAFE. Status: Draft HMS kultur / Sikkert arbeid NORSOK R003 Kompetanse som virkemiddel Status: Draft Per Ove Økland, SAFE 1 Trender! Nye teknologiske løsningerl " Eks; Snubbing, coil tubing,, ombygging av plattformer o.s.v

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran Praktisk kjøreopplæring 16 timer ved Sertifisert

Detaljer

Program. Hermod Pettersen

Program. Hermod Pettersen Program 1100-1130 Lett servering 1130-1150 Velkommen Orientering om og nytt fra Kranteknisk Forening v/styreleder 1150-1245 Nytt fra Petroleumstilsynet v/ Jan Ketil Moberg, PTIL 1245-1345 Presentasjon

Detaljer

ÅRSBERETNING 21. mars 2010 29. mars 2011

ÅRSBERETNING 21. mars 2010 29. mars 2011 KRANTEKNISK FORENING (KTF) ÅRSBERETNING 21. mars 2010 29. mars 2011 Møteinnkalling Årsberetning Regnskap Budsjett Valgkomiteens innstilling Til Medlemmene Lysaker, 11. mars 2011 i Kranteknisk Forening

Detaljer

Dette kan vi i Konecranes hjelpe deg med ved å gi riktig opplæring til operatørene som arbeider i dette maskineriet.

Dette kan vi i Konecranes hjelpe deg med ved å gi riktig opplæring til operatørene som arbeider i dette maskineriet. I din bedrift utføres det mange utfordrende oppgaver, for å sikre høy produktivitet kreves det dyktige medarbeidere. Blant disse oppgavene er løfteopperasjoner med dine kraner. Bedriftens produksjonsområde

Detaljer

Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr

Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr Arbeidsgruppe Minikran Rapport som beskriver gruppens arbeid: 1. Arbeidsgruppens representanter og leder 2. Gjennomførte møter og deltakelse 3. Mandat fra Arbeidstilsynet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis (erstatter tidligere fagplan F-3089) 16 timers kurs Godkjent av Kranteknisk Forening

Detaljer

SamarbeidsGruppen av Sertifiseringsorganer. KTFs årsmøte på Kiel fergen 23. april 2009

SamarbeidsGruppen av Sertifiseringsorganer. KTFs årsmøte på Kiel fergen 23. april 2009 SamarbeidsGruppen av Sertifiseringsorganer KTFs årsmøte på Kiel fergen 23. april 2009 Foreleser: Gunnar Flø Guttulsrød Daglig leder Norsk Sertifisering AS Begynnelsen Forskrift 555 av 26.06.1998 22 / 30

Detaljer

Åpent møte i Kranteknisk Forening desember 2011. Arbeidstilsynet Midt-Norge v/jurist Yngvild Svarva Nielsen

Åpent møte i Kranteknisk Forening desember 2011. Arbeidstilsynet Midt-Norge v/jurist Yngvild Svarva Nielsen Åpent møte i Kranteknisk Forening desember 2011 Midt-Norge v/jurist Yngvild Svarva Nielsen Disposisjon Nasjonalt teknisk området i Midt-Norge Presentasjon av gruppa Mandat s fagforum for arbeidsutstyr

Detaljer

HMS-kultur og ledelse i løfteoperasjoner

HMS-kultur og ledelse i løfteoperasjoner HMS-kultur og ledelse i løfteoperasjoner Endre J. Fuglset Daglig leder Norsk Maskinkontroll as. Tidligere ansvar for sakkyndig virksomhet i Hydro PP 28 års erfaring med kraner og løfteutstyr Tidlige styreleder

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 8 Administrative ordninger, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område. Bestilling 706 Fastsatt

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenser

Detaljer

kranteknikk KTF 1979 2009 Nr 1 medlemsinformasjon kranteknisk forening FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOILHYDRO

kranteknikk KTF 1979 2009 Nr 1 medlemsinformasjon kranteknisk forening FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOILHYDRO kranteknikk FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOILHYDRO medlemsinformasjon kranteknisk forening KTF 1979 2009 Nr 1 2009 Redaktørens hjørne Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G4 - Bro- og Traverskran 8 timer grunnleggende

Detaljer

Fagdager med Norsk Sertifisering AS

Fagdager med Norsk Sertifisering AS Fagdager med Norsk Sertifisering AS Olavsgaard 11. juni 2013 Tore Jeppe Sørhaug, Tilsynsleder Midt-Norge 2 s time Organisering av nasjonalt ansvar teknisk område, bl.a.; - Roller og oppgaver - Presentasjon

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.1 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.1 Masseforflytningsmaskiner 16 timers

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR KONTROLLØR GENERELL DEL G00

OPPLÆRINGSPLAN FOR KONTROLLØR GENERELL DEL G00 OPPLÆRINGSPLAN FOR KONTROLLØR GENERELL DEL G00 Mai 2014-1 - OPPLÆRINGSPLAN FOR KONTROLLØR G00 - Generell del modul O-G00 Arbeidsutstyr for hengende last (Løfteinnretning) - teori (erstatter tidligere fagplan

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr Fastsatt 26. juni Modul 3.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr Fastsatt 26. juni Modul 3. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555. Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 8 timer grunnleggende praktisk opplæring Utarbeidet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.8 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.8 Lastebilkran 10 timers teorikurs Fagdel

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk

Detaljer

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring. Modul O-7.3 Faddere. 8 Timer

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring. Modul O-7.3 Faddere. 8 Timer Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring Modul O-7.3 Faddere 8 Timer Versjon: 7 Dato 26.06.2014 1 Innhold 1 Forord... 3 2 Målgruppe... 3 3 Opplæringens varighet... 3 4 Opptaksvilkår/Forhåndskrav...

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G8 - Lastebilkran Praktisk kjøreopplæring 24 timer ved Sertifisert Opplæringsvirksomhet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflytningsmaskiner Praktisk kjøreopplæring

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Strategisamling Hammerfest Næringshage

Strategisamling Hammerfest Næringshage Strategisamling Hammerfest Næringshage Behovet for et lokalt kurs og kompetansesenter Hammerfest har som sikkert mange ser et stort behov for et lokalt kurs og kompetansesenter. Fordeler med lokalt kurssenter

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni Modul 3.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni Modul 3. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G3 - Portalkran 12 timer grunnleggende praktisk opplæring Utarbeidet av

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr Modul 3.4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr Modul 3.4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 G1 - Mobilkran 16 timer grunnleggende praktisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet for kran,

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-3.3 Personalvinsjer 8 timers teori-/praksiskurs 20/80 Utgave 1-2002 1

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G1 - Mobilkran 32 timer teoretisk opplæring

Detaljer

Opplæringsplan for sertifisert sikkerhetsopplæring. Modul O-5.4. Dekksoperatør Simulator trening

Opplæringsplan for sertifisert sikkerhetsopplæring. Modul O-5.4. Dekksoperatør Simulator trening Opplæringsplan for sertifisert sikkerhetsopplæring Modul O-5.4 Dekksoperatør Simulator trening 24 timer Versjon: 2 Dato: 26.06.2014 1 Innhold 1 Forord... 3 2 Målgruppe... 3 3 Opplæringens varighet... 3

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G3 - Portalkran 20 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

KTFs Årsberetning 2001 2002

KTFs Årsberetning 2001 2002 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 NORSK SERTIFISERING AS... 3 5 STANDARDISERINGSARBEID... 4 6 KURSVIRKSOMHET... 5 7 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 8 7.1 Forskriftsutvalg

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Oddvar Øvestad. Oddvar Øvestad. Henrik H Meling og Roar Andersen 25.10.2010

Begrenset Fortrolig. Oddvar Øvestad. Oddvar Øvestad. Henrik H Meling og Roar Andersen 25.10.2010 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Hammerfest LNG - Logistikk, materialhåndtering, kran og løfteoperasjoner. Aktivitetsnummer 001901011 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN. Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo

Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN. Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo Redaksjonsutvalget Kjartan Iversen, Forsvaret Bård Lohne, Vestkran Arnfinn Mathisen, Kynningsrud

Detaljer

1 MEDLEMMER STYRET STYRETS VIRKSOMHET STANDARDISERINGSARBEID KURSVIRKSOMHET FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG...

1 MEDLEMMER STYRET STYRETS VIRKSOMHET STANDARDISERINGSARBEID KURSVIRKSOMHET FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 STANDARDISERINGSARBEID... 2 5 KURSVIRKSOMHET... 3 6 FORENINGENS KOMITEER OG FAGUTVALG... 4 6.1 Forskriftsutvalg Veiledning til forskrift om bruk

Detaljer

Classification: Internal. Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning

Classification: Internal. Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning Classification: Internal Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning 2 Hvordan oppfattes virkeligheten? Hvorfor utarbeidelse av

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.4 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.4 Mobilkran 18 timers teorikurs Fagdel

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G3 - Portalkran 20 timer teoretisk opplæring

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.7 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.7 Bro- og Traverskran 8 timers teorikurs

Detaljer

ÅRSBERETNING mars mars Møteinnkalling Årsberetning Regnskap Budsjett Valgkomiteens innstilling

ÅRSBERETNING mars mars Møteinnkalling Årsberetning Regnskap Budsjett Valgkomiteens innstilling ÅRSBERETNING 29. - mars 2011-15. mars 2012 Møteinnkalling Årsberetning Regnskap Budsjett Valgkomiteens innstilling 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 3 4 MEDLEMSMØTER..6 5 STANDARDISERING...

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.6 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.6 Portalkran 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

OPPLÆRINGSPLANER FOR INSTRUKTØRER

OPPLÆRINGSPLANER FOR INSTRUKTØRER Best. nr. 020I OPPLÆRINGSPLANER FOR INSTRUKTØRER November 2006-1 - Innledning Kranteknisk forening nedsatte høsten 2005 en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å revidere opplæringsplanene utarbeidet av Bransjeutvalget

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Arbeidsutstyr Regelverk, ulykker og Sikkerhetskompetanse

Arbeidsutstyr Regelverk, ulykker og Sikkerhetskompetanse Arbeidsutstyr Regelverk, ulykker og Sikkerhetskompetanse Side 1 Hans Chr. Elmholdt 25 år ved VGS / statlig opplæringssenter for kran/transport leder i forlaget Lifting & Safety International fagdommer

Detaljer

Tilsynsrapport + Rapport

Tilsynsrapport + Rapport Tilsynsrapport + Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med logistikk på Petrojarl Knarr FPSO 411003009 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.3 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.3 Løfteredskap 10 timers teorikurs Fagdel

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G2 - Tårnkran 16 timer grunnleggende

Detaljer

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet KTF 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Midt-Norge KTF møte 23. januar 2013 Satsingsområde 2013 Revisjoner mm Fagbrev kompetansebevis Arbeidsmiljøforskriftene Utkast til nye retningslinjer for dispensasjon for

Detaljer

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G8 - Lastebilkran 20 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Løfte- og stablevogner for gods Truck Praktisk kjøreopplæring 14 timer

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2. OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-2.1 Offshorekran (krandelen av tidligere Fagplan F-2689) 40 timers teorikurs

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2. OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-2.3 Vinsjer 16 timers teori-/praksiskurs 50/50 Utgave 1-2002 1 Opplæringsplaner

Detaljer

Rogaland Kranskole Presentasjon. Velkommen til Rogaland Kranskole

Rogaland Kranskole Presentasjon. Velkommen til Rogaland Kranskole Presentasjon Velkommen til Rogaland Kranskole Historie 1980: Kranføreropplæringen i Rogaland startet som Amo-kurs ved Gand Videregående Skole i Sandnes. 1990: Kranførerlinja ble nedlagt og Gjesdal Kommune

Detaljer

KTFs Årsmøte 2012 Stavanger

KTFs Årsmøte 2012 Stavanger 1 KTFs Årsmøte 2012 Stavanger 15-16. MARS Bjørn Lerstad Midt-Norge 2 Før 2006 - Teknisk avdeling i Direktoratet for Omorganisering 2006 - Direktoratet flyttet til Trondheim - 7 regioner - Fagansvar lagt

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G3 - Portalkran 12 timer grunnleggende

Detaljer

OPPLÆRINGSPLANER FOR KONTROLLØRER

OPPLÆRINGSPLANER FOR KONTROLLØRER Best. nr. 010K OPPLÆRINGSPLANER FOR KONTROLLØRER November 2006-1 - Innledning Kranteknisk forening nedsatte høsten 2005 en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å revidere opplæringsplanene utarbeidet av Bransjeutvalget

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G8 - Lastebilkran 20 timer teoretisk

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring Modul O-7.4 Sensorer 8 timer Versjon: 02 Dato: 26.06.2014 1 1 Forord... 3 2 Målgruppe... 3 3 Opplæringens varighet... 3 4 Opptaksvilkår/Forhåndskrav... 3 5

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Revisjonsrapport etter tilsyn Fjerning av B11 003000023 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.2 Truck 16 timers teorikurs Øvelse i

Detaljer

Evaluering av sertifiseringsordningen hjemlet i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forslag til videreutvikling.

Evaluering av sertifiseringsordningen hjemlet i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forslag til videreutvikling. Evaluering av sertifiseringsordningen hjemlet i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forslag til videreutvikling. Endelig utgave 27.10.2006 Sammendrag Departementet som Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Kranteknisk forening. 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Arbeidstilsynet Midt-Norge

Kranteknisk forening. 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Arbeidstilsynet Midt-Norge Kranteknisk forening 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Midt-Norge Disposisjon s struktur Organisering av nasjonalt teknisk område Hva består området av Region Midt-Norges struktur Prioriterte tilsynsområder

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G1 - Mobilkran 16 timer grunnleggende

Detaljer

IMPLEMENTERING AV NORSOK STANDARD R003 I STATOIL

IMPLEMENTERING AV NORSOK STANDARD R003 I STATOIL IMPLEMENTERING AV NORSOK STANDARD R003 I STATOIL OTF-konferanse 2005 Kjell Jarle Johnsen T&P ANT PE D&V 2 IMPLEMENTERING AV NORSOK R003 I STATOIL!Plan for arbeidet ble fremlagt for ledergruppen for alle

Detaljer

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Seminar «Vekst i Europa ved bruk av standarder» Oslo 28.9.2016 Svein Anders Eriksson Koordinator for sikring og standardisering, Ptil svein.eriksson@ptil.no

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1.1 Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenser Felles for kran, truck

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G2 - Tårnkran 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Norsk Eltavleforening - Årsberetning 2006 2007

Norsk Eltavleforening - Årsberetning 2006 2007 1 MEDLEMMER... 2 2 STYRET... 2 3 STYRETS VIRKSOMHET... 2 4 INFORMASJON... 3 5 ADMINISTRASJON... 4 6 PROSJEKTER/PROSJEKTGRUPPER... 4 7 KURS... 4 8 TAVLESKOLEN... 4 9 ELIADEN... 5 10 ØKONOMI... 5 11 FREMTIDEN...5

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflyttingsmaskiner 8 timer grunnleggende

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-3.

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-3. OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-3.2 Rigging 32 timers teori-/praksiskurs 10 / 90 Utgave 1-2002 1 Denne

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.3 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.3 Løfteredskap 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

Velkommen. til. Rogaland Kranskole

Velkommen. til. Rogaland Kranskole Velkommen til Rogaland Kranskole Lærling Kran og løfteoperasjonsfaget Uke 1 14 Modell for kranfagarbeider offshore og onshore gjennomført ved Rogaland Kranskole Uke 1 14 Kurs uke Uke 1. Uke 2. Uke 3. Uke

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.5 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.5 Tårnkran 14 timers teorikurs Fagdel

Detaljer