Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, Overlege ph.d. Dag Aurlien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien"

Transkript

1 Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, Overlege ph.d. Dag Aurlien

2 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

3 Litt om hjerneanatomi og fysiologi Milliarder av hjerneceller Kommuniserer med hverandre med elektriske og kjemiske signaler Normal funksjon forutsetter nøyaktig regulering av hemming og stimulering av hjernecellene

4 Litt om hjerneanatomi og fysiologi

5 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

6 Hva er epilepsi? Et epileptisk anfall er definert som en forbigående forekomst av tegn og/eller symptomer som skyldes abnorm eksessiv eller synkron nevronal aktivitet i hjernen. (Fisher et al., 2005/ILAE & IBE) Epilepsi er en hjernesykdom Minst to uprovoserte anfall med > 24 timers mellomrom eller 1 uprovosert anfall og en risiko for flere anfall som er like stor som personer som har hatt to uprovoserte anfall (> 60 %) eller Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE )

7 Hva er epilepsi? Et vidt spekter av tilstander med ulike årsaker, anfallstyper, anfallshyppighet, alvorlighetsgrad, konsekvenser, behandling og prognose.

8 Tilstander som kan forveksles med epilepsi Fremprovosert epileptisk anfall - Abstinensanfall, lavt blodsukker hos person med diabetes, forstyrrelser av saltene i blodet, forgiftninger, anfall i den akutte fase av hjerneslag, betennelse i hjernen eller akutt hodeskade. Med andre ord mulig å ha et epileptisk anfall uten å ha epilepsi. Ikke-epileptisk anfall? - Besvimelse som skyldes lavt blodtrykk, psykiske anfall, hjernedrypp, søvnforstyrrelser, hyperventilasjonsanfall.

9 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

10 Når i livet debuterer epilepsi? (Olafsson et al. 2005)

11 Hvor vanlig er epilepsi? Blant de vanligste kroniske nevrologiske sykdommer Epilepsidebut: Ca personer/ /år. Ca. 0,7% av befolkningen har aktiv epilepsi (Epileptiske anfall siste 3-5 år og/eller må bruke epilepsimedisiner for å være anfallsfrie). I Norge har ca epilepsi og ca nye får diagnosen hvert år.

12 Anfallshyppighet Hvor mange anfall er det vanlig å ha? Av alle med aktiv epilepsi har siste året: Ca. 40% vært anfallsfrie Ca. 35% hatt noen få anfall / år Ca. 15% hatt noen få anfall / mnd. Ca. 10% hatt flere anfall / uke

13 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

14 Anfallstyper - hovedinndeling (1) Partielle eller fokale: Anfallene starter lokalt i hjernen. (2) Generaliserte: Starter i hele hjernen samtidig og uten lokal start. Anfallene klassifiseres på bakgrunn av anfallsbeskrivelse og EEG-funn.

15 Anfallstyper (1) Fokale anfall med bevart bevissthet (enkle partielle anfall - EPA) (a) Med motoriske tegn - for eksempel rykninger i en arm (b) Med symptomer fra sanseapparatet - lukt, smak, prikninger/strømninger, synsfenomener, hørselsfenomener, svimmelhet (c) Med kvalme, endret hudfarge, hjertebank (d) Med psykiske symptomer - deja vu, angst, uro (e) Blandingsformer

16 Fokale anfall med inntakt bevissthet

17 Anfallstyper (2) Fokale anfall med svekket bevissthet (komplekse partielle anfall - KPA) Kan starte med inntakt bevissthet ( som a-e ) og så gå over i en fase med svekket bevissthet eller starte med svekket bevissthet. Typisk med stivt stirrende blikk Svarer ikke på tiltale Husker ikke anfallet etterpå

18 Fokale anfall med svekket bevissthet

19 Generaliserte tonisk-kloniske anfall (3) Sekundært generaliserte anfall (GTK - generaliserte tonisk ( anfall kloniske Kan starte som EPA eller KPA Generelle kramper, bevissthetstap og eventuelt tungebitt og urinavgang. Anfallene varer vanligvis ca. 1-3 min.

20 Anfallstyper (4) Generaliserte anfall (a) Absencer. Typiske absencer er anfall som starter i barneårene. Stopper plutselig opp, blir fjern og stirrende noen sekunder, kan gjerne ta opp tråden igjen like etterpå. Eventuelt rask øyeblunking Opp til flere anfall om dagen. Karakteristiske forandringer i EEG som øker under hyperventilasjon. (b) Myokloniske anfall - korte enkeltstående rykk i muskulaturen. (c) Kloniske anfall - vedvarende rykninger.

21 Anfallstyper (d) Toniske anfall - vedvarende muskelsammentrekning (e) Tonisk - kloniske anfall - GTK (5) Uklassifiserbare anfall (6) Status epileptikus Vedvarende anfallssituasjon eller gjentatte anfall der pasienten ikke gjenvinner bevisstheten mellom anfallene. Alle anfallstyper kan opptre i serier eller som status. GTK-status kan være livstruende. Buccolam munnvann (evt. Stesolid klyster i endetarmen) ved anfallsvarighet over 4-5 min. Ved fortsatt kramper øyeblikkelig sykehusinnleggelse. KPA - status mindre dramatisk, men kan gi varig redusert hukommelse dersom langvarig.

22 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

23 Anfallsprovoserende faktorer Søvnmangel Alkoholinntak Glemt å ta medisinen Høy andel av personer med epilepsi (62 91 % i publiserte studier) har identifisert anfallsutløsende faktorer. Norsk studie med 794 personer med epilepsi: 55 % identifiserte anfallsutløsende faktorer. (Nakken KO et al., 2005, Tidsskr. Nor Lægeforen.)

24 Anfallsprovoserende faktorer 55 % - minst en faktor 28 % - minst to faktorer Emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet hyppigst rapportert Ved generalisert epilepsi hyppigere rapportert søvnmangel, tretthet og flimrende lys Ved fokal epilepsi oftere rapportert økt anfallstendens ved menstruasjon (Nakken KO et al., 2005, Tidsskr. Nor Lægeforen.)

25 Leveregler ved epilepsi Forsøke å unngå anfallsutløsende faktorer Bading/svømming Farlige maskiner Fysisk aktivitet vanligvis gunstig! Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbare anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile.

26 Leveregler ved epilepsi Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall, særlig hos personer i dårlig fysisk form og ved symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptiform aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.

27 Leveregler ved epilepsi Personer med epilepsi bør generelt stimuleres til å leve et aktivt liv og delta i idrett og mosjonsaktiviteter. Kan delta i konkurranseidrett dersom velkontrollert epilepsi.

28 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

29 Årsaker Alle sykdommer, skader eller misdannelser som involverer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi. Genetisk disposisjon virker sammen med faktorer før, under og etter fødselen. Ved bare noen sjeldne epilepsiformer er gendefekten kartlagt. Bare hos 30-50% finnes en sannsynlig årsak. Vanligste årsaker: Karsykdommer (Blodpropp, blødning, misdannelser av blodkar). Utgjør ca. 40% hos pasienter > 60 år.

30 Årsaker Medfødte hjerneskader Infeksjoner Traumer / hodeskader Svulster Degenerative hjernesykdommer (Alzheimers demens, Huntingtons (. m.fl sykdom Mental retardasjon: Finnes hos ca. 20% av alle med epilepsi D.v.s. at det store flertallet er normalt fungerende personer.

31 Årsaker: Arv, miljø eller begge deler (Heron et al. 2007)

32 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

33 Epilepsier og epilepsisyndromer Fokale/lokalisasjonsrelaterte eller generaliserte Inndeles etter årsak i symptomatiske (kjent årsak), idiopatiske (genetiske) eller kryptogene (ukjent årsak) Barn: Generaliserte og fokale epilepsier like vanlig. Voksne: 2/3 har fokal epilepsi.

34 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)

35 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)

36 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)

37 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

38 Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorie (? skade - Nevrologisk undersøkelse (tegn til hjernesykdom eller Computertomografi (CT) av hjernen med intravenøs kontrast eller Magnettomografi (MR). Alltid MR ved vanskelig kontrollerbare partielle anfall eller ved sterk ( hjernesykdom mistanke om symptomatisk epilepsi (underliggende Blodprøver EKG, eventuelt hjerteutredning ved tvil om diagnosen.

39 Hvordan stilles diagnosen? EEG Registrerer hjernens elektriske aktivitet Normale hjernebølger har en frekvens på 8-12 / sek. (Liggende med lukkede øyne, avslappet). Ved døsighet og søvn forekommer normalt langsommere hjernebølger etter et bestemt mønster. Ved aktiv tenkning blir hjernebølgene mer uregelmessige. Ved epileptiske utbrudd i hjernen ses spisse takker (spikes), eventuelt etterfulgt av langsommere bølger (spike-wave). Er utbruddene tilstrekkelig hyppige, langvarige og utbredte inntreffer et anfall. Utenom anfall kan EEG være uten epileptisk aktivitet.

40 Hvordan stilles diagnosen? Normalt EEG kan også skyldes at utbruddene sitter så dypt i hjernen at det ikke oppfanges av skalpeelektrodene. Sjansen for å fange opp epileptisk aktivitet øker etter søvnmangel og ved gjentatte EEG-undersøkelser. Noen ganger nødvendig med langtidsregistrering over flere dager med samtidig EEG og videofilming. Epileptiske utbrudd i EEG forekommer også hos personer uten epilepsi, men dette er sjelden. EEG brukes både til å avklare om en person har epilepsi og hvilken type.

41 Normalt EEG

42 Fokal epileptiform aktivitet - ikke anfall

43 Fokal epileptiform aktivitet - anfall

44 Generalisert epileptiform aktivitet

45

46 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

47 Tilstander assosiert med epilepsi I den samlede epilepsipopulasjonen er det en økt forekomst av andre sykdommer - både somatiske og psykiske. Underliggende hjernesykdommer (svulst, hjerneslag, gjennomgått infeksjon o.s.v.). Noen ganger en følge av epilepsien eller behandlingen av denne. Stor forskjell fra person til person hvilken risiko en har for andre tilleggssykdommer avhenger av bl.a. epilepsisyndrom, årsak til epilepsien, arv, miljøfaktorer

48 Tilstander assosiert med epilepsi Studie fra britisk allmennpraksis, personer, hvorav 5384 med epilepsi: Psykiske lidelser Angst og depresjon Psykoser Somatiske lidelser Hjerte- og karsykdommer Hjernesvulster Lungebetennelse Diabetes mellitus Astma (Gaitatzis et al., Epilepsia 2004)

49 Epilepsi og psykisk helse Epilepsi kan være mye mer enn anfall! Depresjon er den vanligste tilleggssykdommen ved epilepsi. Hos de som ikke er anfallsfrie påvirkes livskvaliteten mer av depressive symptomer enn av anfallsfrekvensen. Forekomst av depresjon angitt fra 11 % - 62 %. Fyller ofte ikke diagnosekriteriene som legene bruker for depresjon (ICD10/DSM-IV-TR) og blir derfor ofte oversett. (Henning & Nakken, Tidsskr. Nor Lægeforen., 2005)

50 Epilepsi og psykisk helse Hovedsymptomer ved epilepsrelatert dystymi (nedstemthet): Nedstemthet/gledesløshet Angst Irritabilitet Følelse av håpløshet Gråtetokter Lav selvfølelse Søvnforstyrrelser Tretthet Spiseforstyrrelser

51 Epilepsi og psykisk helse Epilepsi øker risikoen for depresjon og omvendt. Frykt for anfall som kan oppleves som et psykisk traume, diskriminering, stigmatisering. Barn kan bli overbeskyttet, kan bidra til lav sosial kompetanse og liten selvfølelse. Depresjon kan også ha direkte fysisk sammen heng med anfallsaktivitet: Peri-iktale depresjoner: Prodromalfasen før anfall. 1 3 døgn med irritabilitet og nedstemthet.

52 Epilepsi og psykisk helse Iktale depresjoner: 15 % av personer med aura, vanligvis utgående fra tinninglappen/amygdala. Intens angst vanligst, men også uttalt nedstemthet i forbindelse med anfall kan forekomme. Post-iktale depressive symptomer: Ses hos % ved alvorlige fokale epilepsier. Kan starte opp til en uke etter anfallet. Varer ofte 1-2 døgn. Depresjoner reduserer sjansen for å bli anfallsfri. Viktig at depresjoner blir erkjent og behandlet!

53 Epilepsi og psykisk helse Beregnet forekomst av psykoser i epilepsipopulasjonen er 2 3 %, mot 0,4% i den generelle befolkning. Iktale psykoser (under anfall): Illusjoner, hallusinasjoner, vrangforestillinger, paranoia oppstår som følge av pågående epileptisk aktivitet i deler av hjernen, spesielt i limbiske strukturer (som ved iktale depresjoner). Post iktale psykoser (etter anfall): Vanligste epilepsirelaterte psykose. Rapportert hos 2 % ved et epilepsisenter. Typisk 1 3 døgn etter fokale eller sekundært generaliserte anfall. Varer vanligvis ikke lenger enn 2-7 døgn.

54 Epilepsi og psykisk helse Inter iktale psykoser: Sjeldnere enn de inter iktale og iktale, men er mer langvarige. Opptrer uavhengig av anfall Noen med epilepsi utvikler psykose helt uavhengig av epilepsien.

55 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

56 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) En lang rekke faktorer er med på å avgjøre hvordan den enkelte har det med sin epilepsi, ikke bare type anfall og anfallsfrekvens som varierer fra kun noen få anfall i en kort periode til en invalidiserende anfallssituasjon gjennom hele livet.

57 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) Tap av førerkort Begrensninger i yrkesvalg (yrker med krav til førerkort, arbeid offshore m.m.) Noen må oppgi fritidsaktiviteter Likevel ofte svært mange flere muligheter enn begrensninger! Viktig målsetting: Aktivt liv med minst mulig restriksjoner i levesettet.

58 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) Kognitive problemer vanlig i den generelle epilepsipopulasjon (hukommelse, konsentrasjon). Forekommer i svært variabel grad Kan skyldes underliggende hjernesykdom, anfall, subklinisk epileptiform aktivitet eller medisiner.

59 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

60 Medikamentell behandling MEDIKAMENTELL BEHANDLING GENERELLE PRINSIPPER: Behandlingen er symptomatisk - gjør ikke noe med årsaken til epilepsien. Tablettene tas fra 1-3 ganger daglig for å forebygge anfall. Medikamentvalget må individualiseres og ta utgangspunkt i -Anfalls- og epilepsitype -Alder, kjønn, livssituasjon -Annen sykdom / medikamentbruk -Legens kliniske erfaring

61 Medikamentell behandling Doseringen er individuell - alltid så lite som mulig, men så mye som nødvendig for å hindre anfall. Behandlingen innledes med et egnet førstehåndsmiddel i lav startdose. Dosen økes gjerne til passende vedlikeholdsdose i løpet av få uker. Videre dosering avhenger av effekt og bivirkninger. Ved anfall økes (vanligvis) dosen til anfallsfrihet eller til serumkonsentrasjonen kommer opp i øvre referanseområde. Ved bivirkninger vurderes reduksjon av dosen eller eller skifte av medikament. Måling av medikamentkonsentrasjon i blodet er mulig for de fleste preparater. Nedre referansegrense representerer konsentrasjonen en gjerne må opp i for å få effekt, mens den øvre representerer den vanligvis høyeste tolererte konsentrasjon. KUN VEILEDENDE!

62 Medikamentell behandling BEHANDLINGSMÅLET ER ANFALLSFRIHET MED LITE ELLER INGEN BIVIRKNINGER - LIVSKVALITET! Bivirkningene merkes ofte daglig, mens anfallene oftest er langt sjeldnere. Rapporter bivirkningene! Plagsomme bivirkninger bør vanligvis ikke godtas! Behandlingsresultatet avhengig av et godt samarbeid mellom pasient og lege. Regelmessig medikamentinntak viktig. Etter at tablettene er absorbert fra tarmen vil konsentrasjonen i blodet falle gradvis. Om det går for lang tid mellom tablettene risikerer en at konsentrasjonen i blodet kommer under en kritisk grense slik at det kommer et anfall. Medisindosett og eventuelt alarmklokke anbefales!

63 Medikamentell behandling Aldri bråslutte med medisiner! Virker anfallsprovoserende - kan gi status epileptikus! Dersom utilfredsstillende effekt av første medikament legges medikament nr. 2 til. Deretter ofte aktuelt å prøve nr.2 alene. Minst en gang årlig bør det tas blodprøver for å kontrollere lever-, nyre- og benmargsfunksjonen (blodprosent, hvite blodlegemer og blodplater). HVORFOR SVIKTER AV OG TIL BEHANDLINGEN? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende.

64 Medikamentell behandling Manglende etterlevelse Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner. VARIGHET AV BEHANDLINGEN Vurdere nedtrapping etter 3-5 års anfallsfrihet.

65 Medikamentell behandling Noen epilepsisyndromer krever livslang behandling Epileptisk aktivitet eller lokalisert sykdom eller skade i hjernen som har gitt opphav til epilepsien taler imot nedtrapping. ( førerkort Konsekvensene av et eventuelt anfall må tas med i vurderingen (arbeid, Aldri mulig å gi noen garanti om fortsatt anfallsfrihet. Nedtrapping alltid over flere måneder. Beslutningen tas av lege og pasient i fellesskap etter grundig overveielse.

66 Bivirkninger BIVIRKNINGER GENERELT Det ideelle preparat som aldri gir bivirkninger er ennå ikke fremstilt. Store individuelle variasjoner på hvor godt et preparat tåles og hvilke bivirkninger som oppleves. De fleste bivirkninger er doseavhengige - for eksempel tretthet, svimmelhet, kvalme, hodepine. Ofte mest uttalt i starten etter doseøkning for deretter å avta over noen uker. Ikke doseavhengige bivirkninger - allergiske reaksjoner. I prinsippet alle typer epilepsimedisiner. Vanligst de første ukene av behandlingen. Tegretol/Trimonil. Lamictal.

67 Bivirkninger BIVIRKNINGER - DE MEST BRUKTE PREPARATENE ( Tegretol/Trimonil ) (1) KARBAMAZEPIN 1. Valg ved partielle epilepsier. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, balanseforstyrrelser, uklart syn. ( kroppen Vektøkning, ødemer (Væskeansamling i Feber, hudutslett, leverfunksjonsforstyrrelser, leddsmerter, eventuelt affeksjon av andre organer - sjelden. Hjerterymeforstyrrelse - spesielt hos eldre med forstyrrelser i hjertets ledningssystem. Alvorlig påvirkning på lever og benmarg ses sjelden. Svangerskap - fosterskade.

68 Bivirkninger KARBAMAZEPIN forts. Kan gi økt eller redusert virkning av en rekke andre medikamenter. Redusert virkning av p-piller Bør ikke kombineres med erythromycin(antibiotikum) eller Aporex(sterk smertestillende medisin). ( ORFIRIL ) (2) VALPROAT 1.valg ved generaliserte epilepsier Doseavhengige: Tretthet, skjelving på hendene. Vektøkning, diare, kvalme, håravfall. Leverskade - uvanlig Blodplatemangel - forlenget blødningstid

69 Bivirkninger VALPROAT, forts. Allergiske reaksjoner uvanlige Polycystisk ovarialsyndrom(poly = mange, Cyste = væskefyllte hulrom, ovarie = eggstokk) hos kvinner. Cyster på eggstokkene, uregelmessig menstruasjon, overvekt, økning av mannlig kjønnshormon, redusert fruktbarhet. Funnet hos ca %. Sterkt omdiskutert! Svangerskap - fosterskade (3)FENYTOIN/Epinat Både partielle og GTK-anfall Små endringer av dosen kan gi stor endring av serumkonsentrasjonen.

70 Bivirkninger FENYTOIN, forts. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, ustøhet. Hypertrofisk(hovent) tannkjøtt. Akne/kviser Økt kroppsbehåring Grovere ansiktstrekk hos kvinner etter mange års behandling? Allergiske hudreaksjoner med utslett(2-5%), sjelden alvorlig(steven Johnson ( syndrom Svangerskap - fosterskader Innvirkning på vitamin D som fører til lavt kalsiuminnhold i blodet og benskjørhet - sjelden. Svangerskap - fosterskade

71 Bivirkninger (4)LAMOTRIGIN/Lamictal Bredspektret - effekt både ved generaliserte og partielle anfallstyper. Både alene og som tilleggspreparat. Doseavhengige: Tretthet(noen blir mer våkne), svimmelhet, kvalme, dobbeltsyn, hodepine. Hudutslett. Steven-Johnson syndrom - dødsfall rapportert. Tendensen til hudutslett motvirkes ved langsom opptrapping. (5)VIGABATRIN/Sabrilex Lenge ansett som et lovende preparat ved partielle anfall.

72 Bivirkninger VIGABATRIN, forts. 1997/98 rapportert en rekke tilfeller av synsfeltinnskrenkninger - opp til 30% av pasientene. Ikke reversible. I dag sjelden et aktuelt preparat hos voksne epilepsipasienter. (6)TOPIRAMAT/Topimax Brukes som tilleggspreparat ved partielle epilepsier. Også effekt ved generaliserte anfallsformer. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, hodepine, dobbeltsyn. Psykiske: Irritabilitet, angst, uro, depresjon, redusert konsentrasjonsevne, endret personlighet.

73 Bivirkninger Språklige forstyrrelser - leter etter enkelte ord. Nyresten Akutt trangvinkel glaukom (grønn stær). Smerter i øyet og uklart syn. Sjelden. Vekttap. Leversvikt - sjelden, men flere enkelttilfeller er rapportert. Undersøkelser har vist at preparatet tåles bedre ved langsom opptrapping. Mindre bivirkninger når preparatet brukes alene enn sammen med andre preparater. Spørsmål om alle som skal vurderes for epilepsikirurgi først bør ha forsøkt Topimax.

74 Bivirkninger (7) FENOBARBITAL/Fenemal. Effekt ved partielle anfall og GTK-anfall. Eldste antiepileptikum som fortsatt er i bruk. Brukes sjelden hos voksne i dag. Fordel: Kan gis en gang daglig. Doseavhengige: Tretthet vanlig. Nedsatt konsentrasjonsevne, overaktivitet, humørsvingninger(mest hos barn), koordinasjonsvansker. Sjelden påvirkning på benmargsfunksjonen. (8)GABAPENTIN/Neurontin Tilleggsbehandling ved partielle anfall. Utskilles uforandret gjennom nyrene. Lett å kombinere med (alle) andre medikamenter. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, uklart syn (fokuseringsvansker).

75 Bivirkninger (9)KLONAZEPAM/Rivotril Effekt på alle anfallsformer. Doseavhengige: Tretthet, irritabilitet, adferdsforstyrrelser, økt spyttproduksjon. Toleranseutvikling forekommer - kan miste effekt etter en tid. Vanedannende - kan være vanskelig å trappe ned - må gjøres svært langsomt. (10)LEVETIRACETAM/Keppra Nytt preparat mot partielle epilepsier. Nedsatt appetitt, diare, sure oppstøt, kvalme. Tretthet, økt søvnbehov, ustøhet, svimmelhet, dobbeltsyn, skjelving på hendene, muskelkramper.

76 Bivirkninger LEVETIRACETAM, forts. Hudutslett. Psykiske: Depresjon, emosjonell labilitet, fientlighet Fosterskadelig i dyreforsøk. Doseres to ganger daglig. Tilleggsbehandling. (11)OKSKARBAZEPIN/Trileptal Nytt preparat mot partielle epilepsier (alene eller som tilleggsmedisin). Likner svært på karbamazepin både med hensyn til effekt og bivirkninger, men bivirkningene er gjerne mindre uttalte.

77 Bivirkninger OKSKARBAZEPIN, forts. Unntak: Større tendens til lav konsentrasjon i blodet av natriumsalt, spesielt etter oppstart av behandlingen. Hodepine, svimmelhet, anfall. Kan være farlig dersom raskt fall til svært lave konsentrasjoner. Ca. 25% risiko for allergisk utslett dersom en tidligere har fått dette av karbamazepin.

78 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

79 Svangerskap Risikoen for misdannelser 2% i normalbefolkningen. Hos kvinner som bruker epilepsimedisin 4-6%, d.v.s. 2-3 ganger økt risiko. Risikoen øker med dose og antall preparater.

80 Svangerskap Alvorlige misdannelser som ryggmargsbrokk(1-2% ved valproat, 0,5-1% ved karbamazepin), leppe-ganespalte, hjertefeil Unormalt utseende( Skjeve øyne, kort nese, stor øyeavstand), underutviklede fingertupper, veksthemming, forsinket psykomotorisk utvikling. De fleste misdannelser oppstår i løpet av svangerskapets første 8-10 uker. Hvorfor da bruke medisiner under svangerskapet? Kun GTK-anfall dokumentert fosterskadelige. Under GTK-anfall øker blodets surhetsgrad. Dette påvirker fosteret. Det er registrert svak og langsom fosterlyd under morens anfall.

81 Svangerskap Langvarig GTK-status er en alvorlig trussel mot fostertets liv(opp til 50% dødelighet). 3-5% får anfall under fødselen, 1-2% får GTK-anfall. Ender ofte i akutt keisersnitt. HOVEDREGEL: Velg det medikamentet som gir den beste anfallskontrollen! Svangerskap bør være planlagt: Tilstrebe bruk av kun ett medikament og i lavest mulig dose for å unngå GTK-anfall. Folinsyretilskudd 0,4 mg daglig ved graviditetsrisiko. Ved karbamazepin- og valproatbehandling 4 mg daglig fra før unnfangelsen og ut 3. måned av svangerskapet.

82 Svangerskap En spiseskje tran daglig som vitamin D tilskudd. Tilbud om ultralydundersøkelse(17. uke) med tanke på misdannelser til alle - spesielt ved behandling med karbamazepin, valproat og nyere antiepileptika. Eventuelt fostervannsprøve(14. uke).

83 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose

84 Førerkort Forskriftens krav: Klasse A, B, S og T: Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser(herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen og usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder. Gjelder også moped. Klasse C1, C:.siste 10 år. Ingen epilepsimedisiner siste 10 år. Klasse D1, D og kjøreseddel(drosje): Som for klasse C og må ikke ha forekommet etter fyllte 18 år.

85 Førerkort Forskriften inneholder ikke krav til EEG, men ved dispensasjonssøknader kan EEG-funn være av betydning i bedømmelsen. PROSEDYRER FOR FØRERKORTSAKER VED EPILEPSI (1) NÅR HELSEKRAVENE IKKE ER OPPFYLLT. -Skriftlig melding til pasienten -Skriftlig melding til fylkeslegen

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85 Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Om epilepsi. for helsepersonell

Om epilepsi. for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml felbamat Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd

Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi? W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen

Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen Lågt stoffskifte hypotyreose Normund Svoen ved SMS http://www.legegruppa-sms.no/ Anatomi og fysiologi Definisjon Tyreoidea = skjoldbruskkjertelen Tyreoideahormoner

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer