Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, Overlege ph.d. Dag Aurlien
|
|
- Randi Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, Overlege ph.d. Dag Aurlien
2 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
3 Litt om hjerneanatomi og fysiologi Milliarder av hjerneceller Kommuniserer med hverandre med elektriske og kjemiske signaler Normal funksjon forutsetter nøyaktig regulering av hemming og stimulering av hjernecellene
4 Litt om hjerneanatomi og fysiologi
5 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
6 Hva er epilepsi? Et epileptisk anfall er definert som en forbigående forekomst av tegn og/eller symptomer som skyldes abnorm eksessiv eller synkron nevronal aktivitet i hjernen. (Fisher et al., 2005/ILAE & IBE) Epilepsi er en hjernesykdom Minst to uprovoserte anfall med > 24 timers mellomrom eller 1 uprovosert anfall og en risiko for flere anfall som er like stor som personer som har hatt to uprovoserte anfall (> 60 %) eller Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE )
7 Hva er epilepsi? Et vidt spekter av tilstander med ulike årsaker, anfallstyper, anfallshyppighet, alvorlighetsgrad, konsekvenser, behandling og prognose.
8 Tilstander som kan forveksles med epilepsi Fremprovosert epileptisk anfall - Abstinensanfall, lavt blodsukker hos person med diabetes, forstyrrelser av saltene i blodet, forgiftninger, anfall i den akutte fase av hjerneslag, betennelse i hjernen eller akutt hodeskade. Med andre ord mulig å ha et epileptisk anfall uten å ha epilepsi. Ikke-epileptisk anfall? - Besvimelse som skyldes lavt blodtrykk, psykiske anfall, hjernedrypp, søvnforstyrrelser, hyperventilasjonsanfall.
9 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
10 Når i livet debuterer epilepsi? (Olafsson et al. 2005)
11 Hvor vanlig er epilepsi? Blant de vanligste kroniske nevrologiske sykdommer Epilepsidebut: Ca personer/ /år. Ca. 0,7% av befolkningen har aktiv epilepsi (Epileptiske anfall siste 3-5 år og/eller må bruke epilepsimedisiner for å være anfallsfrie). I Norge har ca epilepsi og ca nye får diagnosen hvert år.
12 Anfallshyppighet Hvor mange anfall er det vanlig å ha? Av alle med aktiv epilepsi har siste året: Ca. 40% vært anfallsfrie Ca. 35% hatt noen få anfall / år Ca. 15% hatt noen få anfall / mnd. Ca. 10% hatt flere anfall / uke
13 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
14 Anfallstyper - hovedinndeling (1) Partielle eller fokale: Anfallene starter lokalt i hjernen. (2) Generaliserte: Starter i hele hjernen samtidig og uten lokal start. Anfallene klassifiseres på bakgrunn av anfallsbeskrivelse og EEG-funn.
15 Anfallstyper (1) Fokale anfall med bevart bevissthet (enkle partielle anfall - EPA) (a) Med motoriske tegn - for eksempel rykninger i en arm (b) Med symptomer fra sanseapparatet - lukt, smak, prikninger/strømninger, synsfenomener, hørselsfenomener, svimmelhet (c) Med kvalme, endret hudfarge, hjertebank (d) Med psykiske symptomer - deja vu, angst, uro (e) Blandingsformer
16 Fokale anfall med inntakt bevissthet
17 Anfallstyper (2) Fokale anfall med svekket bevissthet (komplekse partielle anfall - KPA) Kan starte med inntakt bevissthet ( som a-e ) og så gå over i en fase med svekket bevissthet eller starte med svekket bevissthet. Typisk med stivt stirrende blikk Svarer ikke på tiltale Husker ikke anfallet etterpå
18 Fokale anfall med svekket bevissthet
19 Generaliserte tonisk-kloniske anfall (3) Sekundært generaliserte anfall (GTK - generaliserte tonisk ( anfall kloniske Kan starte som EPA eller KPA Generelle kramper, bevissthetstap og eventuelt tungebitt og urinavgang. Anfallene varer vanligvis ca. 1-3 min.
20 Anfallstyper (4) Generaliserte anfall (a) Absencer. Typiske absencer er anfall som starter i barneårene. Stopper plutselig opp, blir fjern og stirrende noen sekunder, kan gjerne ta opp tråden igjen like etterpå. Eventuelt rask øyeblunking Opp til flere anfall om dagen. Karakteristiske forandringer i EEG som øker under hyperventilasjon. (b) Myokloniske anfall - korte enkeltstående rykk i muskulaturen. (c) Kloniske anfall - vedvarende rykninger.
21 Anfallstyper (d) Toniske anfall - vedvarende muskelsammentrekning (e) Tonisk - kloniske anfall - GTK (5) Uklassifiserbare anfall (6) Status epileptikus Vedvarende anfallssituasjon eller gjentatte anfall der pasienten ikke gjenvinner bevisstheten mellom anfallene. Alle anfallstyper kan opptre i serier eller som status. GTK-status kan være livstruende. Buccolam munnvann (evt. Stesolid klyster i endetarmen) ved anfallsvarighet over 4-5 min. Ved fortsatt kramper øyeblikkelig sykehusinnleggelse. KPA - status mindre dramatisk, men kan gi varig redusert hukommelse dersom langvarig.
22 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
23 Anfallsprovoserende faktorer Søvnmangel Alkoholinntak Glemt å ta medisinen Høy andel av personer med epilepsi (62 91 % i publiserte studier) har identifisert anfallsutløsende faktorer. Norsk studie med 794 personer med epilepsi: 55 % identifiserte anfallsutløsende faktorer. (Nakken KO et al., 2005, Tidsskr. Nor Lægeforen.)
24 Anfallsprovoserende faktorer 55 % - minst en faktor 28 % - minst to faktorer Emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet hyppigst rapportert Ved generalisert epilepsi hyppigere rapportert søvnmangel, tretthet og flimrende lys Ved fokal epilepsi oftere rapportert økt anfallstendens ved menstruasjon (Nakken KO et al., 2005, Tidsskr. Nor Lægeforen.)
25 Leveregler ved epilepsi Forsøke å unngå anfallsutløsende faktorer Bading/svømming Farlige maskiner Fysisk aktivitet vanligvis gunstig! Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbare anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile.
26 Leveregler ved epilepsi Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall, særlig hos personer i dårlig fysisk form og ved symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptiform aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.
27 Leveregler ved epilepsi Personer med epilepsi bør generelt stimuleres til å leve et aktivt liv og delta i idrett og mosjonsaktiviteter. Kan delta i konkurranseidrett dersom velkontrollert epilepsi.
28 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
29 Årsaker Alle sykdommer, skader eller misdannelser som involverer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi. Genetisk disposisjon virker sammen med faktorer før, under og etter fødselen. Ved bare noen sjeldne epilepsiformer er gendefekten kartlagt. Bare hos 30-50% finnes en sannsynlig årsak. Vanligste årsaker: Karsykdommer (Blodpropp, blødning, misdannelser av blodkar). Utgjør ca. 40% hos pasienter > 60 år.
30 Årsaker Medfødte hjerneskader Infeksjoner Traumer / hodeskader Svulster Degenerative hjernesykdommer (Alzheimers demens, Huntingtons (. m.fl sykdom Mental retardasjon: Finnes hos ca. 20% av alle med epilepsi D.v.s. at det store flertallet er normalt fungerende personer.
31 Årsaker: Arv, miljø eller begge deler (Heron et al. 2007)
32 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
33 Epilepsier og epilepsisyndromer Fokale/lokalisasjonsrelaterte eller generaliserte Inndeles etter årsak i symptomatiske (kjent årsak), idiopatiske (genetiske) eller kryptogene (ukjent årsak) Barn: Generaliserte og fokale epilepsier like vanlig. Voksne: 2/3 har fokal epilepsi.
34 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)
35 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)
36 Epilepsier og epilepsisyndromer I definisjonen av epilepsi inngår: Et kjent epilepsisyndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) I tilfeller der en finner evidens for et epilepsisyndrom, vil en anta det foreligger en epilepsi, selv om risikoen for et (nytt) anfall vurderes som liten, for eksempel ved - Benign (godartet) barneepilepsi/ Rolandisk epilepsi/bects - Landau Kleffner syndrom (Fisher et al., 2014/ILAE ) (Berg et al., 2010)
37 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
38 Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorie (? skade - Nevrologisk undersøkelse (tegn til hjernesykdom eller Computertomografi (CT) av hjernen med intravenøs kontrast eller Magnettomografi (MR). Alltid MR ved vanskelig kontrollerbare partielle anfall eller ved sterk ( hjernesykdom mistanke om symptomatisk epilepsi (underliggende Blodprøver EKG, eventuelt hjerteutredning ved tvil om diagnosen.
39 Hvordan stilles diagnosen? EEG Registrerer hjernens elektriske aktivitet Normale hjernebølger har en frekvens på 8-12 / sek. (Liggende med lukkede øyne, avslappet). Ved døsighet og søvn forekommer normalt langsommere hjernebølger etter et bestemt mønster. Ved aktiv tenkning blir hjernebølgene mer uregelmessige. Ved epileptiske utbrudd i hjernen ses spisse takker (spikes), eventuelt etterfulgt av langsommere bølger (spike-wave). Er utbruddene tilstrekkelig hyppige, langvarige og utbredte inntreffer et anfall. Utenom anfall kan EEG være uten epileptisk aktivitet.
40 Hvordan stilles diagnosen? Normalt EEG kan også skyldes at utbruddene sitter så dypt i hjernen at det ikke oppfanges av skalpeelektrodene. Sjansen for å fange opp epileptisk aktivitet øker etter søvnmangel og ved gjentatte EEG-undersøkelser. Noen ganger nødvendig med langtidsregistrering over flere dager med samtidig EEG og videofilming. Epileptiske utbrudd i EEG forekommer også hos personer uten epilepsi, men dette er sjelden. EEG brukes både til å avklare om en person har epilepsi og hvilken type.
41 Normalt EEG
42 Fokal epileptiform aktivitet - ikke anfall
43 Fokal epileptiform aktivitet - anfall
44 Generalisert epileptiform aktivitet
45
46 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
47 Tilstander assosiert med epilepsi I den samlede epilepsipopulasjonen er det en økt forekomst av andre sykdommer - både somatiske og psykiske. Underliggende hjernesykdommer (svulst, hjerneslag, gjennomgått infeksjon o.s.v.). Noen ganger en følge av epilepsien eller behandlingen av denne. Stor forskjell fra person til person hvilken risiko en har for andre tilleggssykdommer avhenger av bl.a. epilepsisyndrom, årsak til epilepsien, arv, miljøfaktorer
48 Tilstander assosiert med epilepsi Studie fra britisk allmennpraksis, personer, hvorav 5384 med epilepsi: Psykiske lidelser Angst og depresjon Psykoser Somatiske lidelser Hjerte- og karsykdommer Hjernesvulster Lungebetennelse Diabetes mellitus Astma (Gaitatzis et al., Epilepsia 2004)
49 Epilepsi og psykisk helse Epilepsi kan være mye mer enn anfall! Depresjon er den vanligste tilleggssykdommen ved epilepsi. Hos de som ikke er anfallsfrie påvirkes livskvaliteten mer av depressive symptomer enn av anfallsfrekvensen. Forekomst av depresjon angitt fra 11 % - 62 %. Fyller ofte ikke diagnosekriteriene som legene bruker for depresjon (ICD10/DSM-IV-TR) og blir derfor ofte oversett. (Henning & Nakken, Tidsskr. Nor Lægeforen., 2005)
50 Epilepsi og psykisk helse Hovedsymptomer ved epilepsrelatert dystymi (nedstemthet): Nedstemthet/gledesløshet Angst Irritabilitet Følelse av håpløshet Gråtetokter Lav selvfølelse Søvnforstyrrelser Tretthet Spiseforstyrrelser
51 Epilepsi og psykisk helse Epilepsi øker risikoen for depresjon og omvendt. Frykt for anfall som kan oppleves som et psykisk traume, diskriminering, stigmatisering. Barn kan bli overbeskyttet, kan bidra til lav sosial kompetanse og liten selvfølelse. Depresjon kan også ha direkte fysisk sammen heng med anfallsaktivitet: Peri-iktale depresjoner: Prodromalfasen før anfall. 1 3 døgn med irritabilitet og nedstemthet.
52 Epilepsi og psykisk helse Iktale depresjoner: 15 % av personer med aura, vanligvis utgående fra tinninglappen/amygdala. Intens angst vanligst, men også uttalt nedstemthet i forbindelse med anfall kan forekomme. Post-iktale depressive symptomer: Ses hos % ved alvorlige fokale epilepsier. Kan starte opp til en uke etter anfallet. Varer ofte 1-2 døgn. Depresjoner reduserer sjansen for å bli anfallsfri. Viktig at depresjoner blir erkjent og behandlet!
53 Epilepsi og psykisk helse Beregnet forekomst av psykoser i epilepsipopulasjonen er 2 3 %, mot 0,4% i den generelle befolkning. Iktale psykoser (under anfall): Illusjoner, hallusinasjoner, vrangforestillinger, paranoia oppstår som følge av pågående epileptisk aktivitet i deler av hjernen, spesielt i limbiske strukturer (som ved iktale depresjoner). Post iktale psykoser (etter anfall): Vanligste epilepsirelaterte psykose. Rapportert hos 2 % ved et epilepsisenter. Typisk 1 3 døgn etter fokale eller sekundært generaliserte anfall. Varer vanligvis ikke lenger enn 2-7 døgn.
54 Epilepsi og psykisk helse Inter iktale psykoser: Sjeldnere enn de inter iktale og iktale, men er mer langvarige. Opptrer uavhengig av anfall Noen med epilepsi utvikler psykose helt uavhengig av epilepsien.
55 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
56 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) En lang rekke faktorer er med på å avgjøre hvordan den enkelte har det med sin epilepsi, ikke bare type anfall og anfallsfrekvens som varierer fra kun noen få anfall i en kort periode til en invalidiserende anfallssituasjon gjennom hele livet.
57 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) Tap av førerkort Begrensninger i yrkesvalg (yrker med krav til førerkort, arbeid offshore m.m.) Noen må oppgi fritidsaktiviteter Likevel ofte svært mange flere muligheter enn begrensninger! Viktig målsetting: Aktivt liv med minst mulig restriksjoner i levesettet.
58 Å leve med epilepsi (Nakken KO et al. 2007, Tidsskr. Nor Lægeforen.) Kognitive problemer vanlig i den generelle epilepsipopulasjon (hukommelse, konsentrasjon). Forekommer i svært variabel grad Kan skyldes underliggende hjernesykdom, anfall, subklinisk epileptiform aktivitet eller medisiner.
59 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
60 Medikamentell behandling MEDIKAMENTELL BEHANDLING GENERELLE PRINSIPPER: Behandlingen er symptomatisk - gjør ikke noe med årsaken til epilepsien. Tablettene tas fra 1-3 ganger daglig for å forebygge anfall. Medikamentvalget må individualiseres og ta utgangspunkt i -Anfalls- og epilepsitype -Alder, kjønn, livssituasjon -Annen sykdom / medikamentbruk -Legens kliniske erfaring
61 Medikamentell behandling Doseringen er individuell - alltid så lite som mulig, men så mye som nødvendig for å hindre anfall. Behandlingen innledes med et egnet førstehåndsmiddel i lav startdose. Dosen økes gjerne til passende vedlikeholdsdose i løpet av få uker. Videre dosering avhenger av effekt og bivirkninger. Ved anfall økes (vanligvis) dosen til anfallsfrihet eller til serumkonsentrasjonen kommer opp i øvre referanseområde. Ved bivirkninger vurderes reduksjon av dosen eller eller skifte av medikament. Måling av medikamentkonsentrasjon i blodet er mulig for de fleste preparater. Nedre referansegrense representerer konsentrasjonen en gjerne må opp i for å få effekt, mens den øvre representerer den vanligvis høyeste tolererte konsentrasjon. KUN VEILEDENDE!
62 Medikamentell behandling BEHANDLINGSMÅLET ER ANFALLSFRIHET MED LITE ELLER INGEN BIVIRKNINGER - LIVSKVALITET! Bivirkningene merkes ofte daglig, mens anfallene oftest er langt sjeldnere. Rapporter bivirkningene! Plagsomme bivirkninger bør vanligvis ikke godtas! Behandlingsresultatet avhengig av et godt samarbeid mellom pasient og lege. Regelmessig medikamentinntak viktig. Etter at tablettene er absorbert fra tarmen vil konsentrasjonen i blodet falle gradvis. Om det går for lang tid mellom tablettene risikerer en at konsentrasjonen i blodet kommer under en kritisk grense slik at det kommer et anfall. Medisindosett og eventuelt alarmklokke anbefales!
63 Medikamentell behandling Aldri bråslutte med medisiner! Virker anfallsprovoserende - kan gi status epileptikus! Dersom utilfredsstillende effekt av første medikament legges medikament nr. 2 til. Deretter ofte aktuelt å prøve nr.2 alene. Minst en gang årlig bør det tas blodprøver for å kontrollere lever-, nyre- og benmargsfunksjonen (blodprosent, hvite blodlegemer og blodplater). HVORFOR SVIKTER AV OG TIL BEHANDLINGEN? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende.
64 Medikamentell behandling Manglende etterlevelse Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner. VARIGHET AV BEHANDLINGEN Vurdere nedtrapping etter 3-5 års anfallsfrihet.
65 Medikamentell behandling Noen epilepsisyndromer krever livslang behandling Epileptisk aktivitet eller lokalisert sykdom eller skade i hjernen som har gitt opphav til epilepsien taler imot nedtrapping. ( førerkort Konsekvensene av et eventuelt anfall må tas med i vurderingen (arbeid, Aldri mulig å gi noen garanti om fortsatt anfallsfrihet. Nedtrapping alltid over flere måneder. Beslutningen tas av lege og pasient i fellesskap etter grundig overveielse.
66 Bivirkninger BIVIRKNINGER GENERELT Det ideelle preparat som aldri gir bivirkninger er ennå ikke fremstilt. Store individuelle variasjoner på hvor godt et preparat tåles og hvilke bivirkninger som oppleves. De fleste bivirkninger er doseavhengige - for eksempel tretthet, svimmelhet, kvalme, hodepine. Ofte mest uttalt i starten etter doseøkning for deretter å avta over noen uker. Ikke doseavhengige bivirkninger - allergiske reaksjoner. I prinsippet alle typer epilepsimedisiner. Vanligst de første ukene av behandlingen. Tegretol/Trimonil. Lamictal.
67 Bivirkninger BIVIRKNINGER - DE MEST BRUKTE PREPARATENE ( Tegretol/Trimonil ) (1) KARBAMAZEPIN 1. Valg ved partielle epilepsier. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, balanseforstyrrelser, uklart syn. ( kroppen Vektøkning, ødemer (Væskeansamling i Feber, hudutslett, leverfunksjonsforstyrrelser, leddsmerter, eventuelt affeksjon av andre organer - sjelden. Hjerterymeforstyrrelse - spesielt hos eldre med forstyrrelser i hjertets ledningssystem. Alvorlig påvirkning på lever og benmarg ses sjelden. Svangerskap - fosterskade.
68 Bivirkninger KARBAMAZEPIN forts. Kan gi økt eller redusert virkning av en rekke andre medikamenter. Redusert virkning av p-piller Bør ikke kombineres med erythromycin(antibiotikum) eller Aporex(sterk smertestillende medisin). ( ORFIRIL ) (2) VALPROAT 1.valg ved generaliserte epilepsier Doseavhengige: Tretthet, skjelving på hendene. Vektøkning, diare, kvalme, håravfall. Leverskade - uvanlig Blodplatemangel - forlenget blødningstid
69 Bivirkninger VALPROAT, forts. Allergiske reaksjoner uvanlige Polycystisk ovarialsyndrom(poly = mange, Cyste = væskefyllte hulrom, ovarie = eggstokk) hos kvinner. Cyster på eggstokkene, uregelmessig menstruasjon, overvekt, økning av mannlig kjønnshormon, redusert fruktbarhet. Funnet hos ca %. Sterkt omdiskutert! Svangerskap - fosterskade (3)FENYTOIN/Epinat Både partielle og GTK-anfall Små endringer av dosen kan gi stor endring av serumkonsentrasjonen.
70 Bivirkninger FENYTOIN, forts. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, ustøhet. Hypertrofisk(hovent) tannkjøtt. Akne/kviser Økt kroppsbehåring Grovere ansiktstrekk hos kvinner etter mange års behandling? Allergiske hudreaksjoner med utslett(2-5%), sjelden alvorlig(steven Johnson ( syndrom Svangerskap - fosterskader Innvirkning på vitamin D som fører til lavt kalsiuminnhold i blodet og benskjørhet - sjelden. Svangerskap - fosterskade
71 Bivirkninger (4)LAMOTRIGIN/Lamictal Bredspektret - effekt både ved generaliserte og partielle anfallstyper. Både alene og som tilleggspreparat. Doseavhengige: Tretthet(noen blir mer våkne), svimmelhet, kvalme, dobbeltsyn, hodepine. Hudutslett. Steven-Johnson syndrom - dødsfall rapportert. Tendensen til hudutslett motvirkes ved langsom opptrapping. (5)VIGABATRIN/Sabrilex Lenge ansett som et lovende preparat ved partielle anfall.
72 Bivirkninger VIGABATRIN, forts. 1997/98 rapportert en rekke tilfeller av synsfeltinnskrenkninger - opp til 30% av pasientene. Ikke reversible. I dag sjelden et aktuelt preparat hos voksne epilepsipasienter. (6)TOPIRAMAT/Topimax Brukes som tilleggspreparat ved partielle epilepsier. Også effekt ved generaliserte anfallsformer. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, hodepine, dobbeltsyn. Psykiske: Irritabilitet, angst, uro, depresjon, redusert konsentrasjonsevne, endret personlighet.
73 Bivirkninger Språklige forstyrrelser - leter etter enkelte ord. Nyresten Akutt trangvinkel glaukom (grønn stær). Smerter i øyet og uklart syn. Sjelden. Vekttap. Leversvikt - sjelden, men flere enkelttilfeller er rapportert. Undersøkelser har vist at preparatet tåles bedre ved langsom opptrapping. Mindre bivirkninger når preparatet brukes alene enn sammen med andre preparater. Spørsmål om alle som skal vurderes for epilepsikirurgi først bør ha forsøkt Topimax.
74 Bivirkninger (7) FENOBARBITAL/Fenemal. Effekt ved partielle anfall og GTK-anfall. Eldste antiepileptikum som fortsatt er i bruk. Brukes sjelden hos voksne i dag. Fordel: Kan gis en gang daglig. Doseavhengige: Tretthet vanlig. Nedsatt konsentrasjonsevne, overaktivitet, humørsvingninger(mest hos barn), koordinasjonsvansker. Sjelden påvirkning på benmargsfunksjonen. (8)GABAPENTIN/Neurontin Tilleggsbehandling ved partielle anfall. Utskilles uforandret gjennom nyrene. Lett å kombinere med (alle) andre medikamenter. Doseavhengige: Tretthet, svimmelhet, uklart syn (fokuseringsvansker).
75 Bivirkninger (9)KLONAZEPAM/Rivotril Effekt på alle anfallsformer. Doseavhengige: Tretthet, irritabilitet, adferdsforstyrrelser, økt spyttproduksjon. Toleranseutvikling forekommer - kan miste effekt etter en tid. Vanedannende - kan være vanskelig å trappe ned - må gjøres svært langsomt. (10)LEVETIRACETAM/Keppra Nytt preparat mot partielle epilepsier. Nedsatt appetitt, diare, sure oppstøt, kvalme. Tretthet, økt søvnbehov, ustøhet, svimmelhet, dobbeltsyn, skjelving på hendene, muskelkramper.
76 Bivirkninger LEVETIRACETAM, forts. Hudutslett. Psykiske: Depresjon, emosjonell labilitet, fientlighet Fosterskadelig i dyreforsøk. Doseres to ganger daglig. Tilleggsbehandling. (11)OKSKARBAZEPIN/Trileptal Nytt preparat mot partielle epilepsier (alene eller som tilleggsmedisin). Likner svært på karbamazepin både med hensyn til effekt og bivirkninger, men bivirkningene er gjerne mindre uttalte.
77 Bivirkninger OKSKARBAZEPIN, forts. Unntak: Større tendens til lav konsentrasjon i blodet av natriumsalt, spesielt etter oppstart av behandlingen. Hodepine, svimmelhet, anfall. Kan være farlig dersom raskt fall til svært lave konsentrasjoner. Ca. 25% risiko for allergisk utslett dersom en tidligere har fått dette av karbamazepin.
78 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
79 Svangerskap Risikoen for misdannelser 2% i normalbefolkningen. Hos kvinner som bruker epilepsimedisin 4-6%, d.v.s. 2-3 ganger økt risiko. Risikoen øker med dose og antall preparater.
80 Svangerskap Alvorlige misdannelser som ryggmargsbrokk(1-2% ved valproat, 0,5-1% ved karbamazepin), leppe-ganespalte, hjertefeil Unormalt utseende( Skjeve øyne, kort nese, stor øyeavstand), underutviklede fingertupper, veksthemming, forsinket psykomotorisk utvikling. De fleste misdannelser oppstår i løpet av svangerskapets første 8-10 uker. Hvorfor da bruke medisiner under svangerskapet? Kun GTK-anfall dokumentert fosterskadelige. Under GTK-anfall øker blodets surhetsgrad. Dette påvirker fosteret. Det er registrert svak og langsom fosterlyd under morens anfall.
81 Svangerskap Langvarig GTK-status er en alvorlig trussel mot fostertets liv(opp til 50% dødelighet). 3-5% får anfall under fødselen, 1-2% får GTK-anfall. Ender ofte i akutt keisersnitt. HOVEDREGEL: Velg det medikamentet som gir den beste anfallskontrollen! Svangerskap bør være planlagt: Tilstrebe bruk av kun ett medikament og i lavest mulig dose for å unngå GTK-anfall. Folinsyretilskudd 0,4 mg daglig ved graviditetsrisiko. Ved karbamazepin- og valproatbehandling 4 mg daglig fra før unnfangelsen og ut 3. måned av svangerskapet.
82 Svangerskap En spiseskje tran daglig som vitamin D tilskudd. Tilbud om ultralydundersøkelse(17. uke) med tanke på misdannelser til alle - spesielt ved behandling med karbamazepin, valproat og nyere antiepileptika. Eventuelt fostervannsprøve(14. uke).
83 Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer og levergeler Årsaker Epilepsier og epilepsisyndromer Hvordan stilles diagnosen? Tilstander assosiert med epilepsi Epilepsi er mer enn anfall! Medikamentell behandling Epilepsi og svangerskap Epilepsi og førerkort Epilepsikirurgi Prognose
84 Førerkort Forskriftens krav: Klasse A, B, S og T: Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser(herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen og usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder. Gjelder også moped. Klasse C1, C:.siste 10 år. Ingen epilepsimedisiner siste 10 år. Klasse D1, D og kjøreseddel(drosje): Som for klasse C og må ikke ha forekommet etter fyllte 18 år.
85 Førerkort Forskriften inneholder ikke krav til EEG, men ved dispensasjonssøknader kan EEG-funn være av betydning i bedømmelsen. PROSEDYRER FOR FØRERKORTSAKER VED EPILEPSI (1) NÅR HELSEKRAVENE IKKE ER OPPFYLLT. -Skriftlig melding til pasienten -Skriftlig melding til fylkeslegen
Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien
Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
DetaljerEpilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
DetaljerEpilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi
DetaljerEpilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no
Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerEpilepsi og graviditet
L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerAnfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE
Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerNektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970
Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerKirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE
Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerSPECT («single photon emission computerized tomography») 85
Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?
DetaljerKan SUDEP forebygges? Informasjon til pasient og pårørende. Dag Aurlien
Kan SUDEP forebygges? Informasjon til pasient og pårørende. Dag Aurlien Disposisjon 1. Enkelttilfeller vs. studier 2. Anfallskontroll - Etterlevelse/compliance - Korrekt klassifikasjon av epilepsisyndrom
DetaljerHvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerEpilepsi hos barn Utredning og behandling
Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av epilepsiene
Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerEpilepsi og førerkort
J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT
DetaljerKirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE
Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet
DetaljerEpilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G Epilepsi og fysisk aktivitet - Vær aktiv på ditt vis HVA ER EPILEPSI FORORD: Norsk Epilepsiforbund ønsker at alle med epilepsi kan leve et så normalt liv som mulig, ut i fra sine forutsetninger. Dette
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I Epilepsi og utviklingshemming - En ikke uvanlig kombinasjon ANFALL FORORD: Ved utviklingshemning er epilepsi den vanligste tilleggsdiagnosen. Blant voksne mennesker med utviklingshemning har omtrent
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker
T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll
DetaljerEpilepsi og medisiner
Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerMedisiner. - Gjør mange anfallsfrie
O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din
T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerEpileptiske anfall og epilepsisyndromer
C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
DetaljerEpilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerEpilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om
J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerFoto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell
Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerCAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)
CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerPsykososiale utfordringer hos unge med epilepsi
Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerEpilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder
DetaljerP Epilepsi hos kvinner
P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerHypothyreose Lavt stoffskifte
Hypothyreose Lavt stoffskifte Hypothyreose Lavt stoffskifte skyldes svikt i skjoldbruskkjertelen. Manglende produksjon av thyroxin (T4) og triiodothyronin (T3). T4 og T3 regulerer energi produksjon og
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerViktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)
Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerBehandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015
Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt
DetaljerPakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml felbamat Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd
Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerTil deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom
Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner
Detaljer